Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (April 12, 1906)
Johannes Falk. je RomanitoDele.—AfH.F.Ewall-. P A n d e n D e l. (Sluttet.) d ,,«-jtej!« udbrod Olivia, idet hun reo sig les og reiste Is, «nu vtl jeg ikke here et eneste Ord mere; men De,«' sedbleo hun, idet hun med korslagte Arme stillede säg somit Jngeborg Falk og saa hende ind i Ojnene, »De ital dog nu engang faa Sandheden at hsre De er ilte los-knien her af Godhed for mig; De btyder Dem ikke trete om mig, end om de andre, som De nylig skildrede faa stammelig uketfærdigt og toldt, De ——« »Ac: tænt bog itke,« afbrød Jngeborg hende, ,,at jeg i sogen Henfeende scetter Dem i Klasse med de trete enfoldige Mennesler derinde!« »Kan? Slemtne Hytlersle, fom De er! Men De gleknraer een Ting, vg det er, at da jeg var ulyltelig og fothxdt da nægtede Deres Mandat aabne sin Der for mig, og mon han gjorde dette eller nogen sont helft Ting tden Deres Zamtyktes Detes Haardhjertethed og Feig Hed er altsaa Llarsagen til, at jeg nu er her, hos dem, De rather enfoldige Mennefter, det vil sige, Deres Monds Mira Svigerføn og hans egen Sester!«« ,,Nej, hvor De dog bedømmer mig eensidigt og bor Iete:1« udbwd Jngebor·q, idet hun løftede Handerne m have-X Blinke. De er ene og alene kommen her,« vedblev Olivia med Harme, ,,for at vise Herren til Kjeldsborg en Tie Iefte og for felv at holte Nytte og Behagelighed deraf i Zkexntidenx men vide stal De, at jeg nu hat valgt. Jeg Futter mig uigentaldeligt og for bestandigt til disfe en foldktze Mennesker, som De ringeagter, uagtet De burde tlße dem.« pgzsendes Stemme stælvede, og hendes Øjne fnldteå sted Taarer. ,Sværmeri og Uforstand!« udbtød Jngeborg, idet san :ejste sig, med en Stemme, der dirrede af Harme. ,Og saa venter De vel engang at fl:)ve lige ind i Para dies Jg beste den Retfærdiges Lon, uagtet De bar gjort en brav Mund ulykkelig?« Det vilde vaete tungt, om han blev ulyktelia,« sparkde Olivia førgmodigt; »men det, haaber jeg, vi1 ilkc ite; ksan hat blot lige efter Hjemlomsten til sit Fædrenes land. da han var i en beveeget Stemning, gjort et over ilet Stridtx han vil not sinde sig en bedre Hustru, end Iig og saa tatte mig for mit cerlige Nei. Jeg vil itte pre flere Mænd ulytteligel o, gid Vorher-re itte havde give: mig det glatte Ansigt, jeg har! Jeg vil ofte bede for Hin kære, trofasre Ven Adolf Eichftedt og for bani Instgtids Lytke.« »Mein min Mand og jeg vil nceppe blive indesluttede Z Dexes Bønner!« lagde Jngeborg med et spvdigt SmiL »Hm-eint ikke?« spurgte Olivia med Alvor. »He-m Iyldxr jeg dog en stor Velgerning vg De — ja De has et Formen som intet Lan berøve Dem. De hat btagt en Istand til Verden, hvis Lip»har været til Velsignelse for mtg og mange andre —- De er Johannes Falt Moder-» Ter tagde si: Liqefom en Jsftorpe over Jngeåsorqc AAflfspt dun sendxe Olivia et hadefuldt Blik oq gis ov tji Hut-IX uden at fis-te et enefte er mete. — Te drog bott, bort fra de enfoldige med Hin-d IT HCTUE i Dekss Hinter, bort til denne Verdens Wird-Je dens- Znigveje, den-E Stuffelser oq forfængeliqe Tombedt de Ustede deres Hierter fkr dem oig for det, sont meke og Tiere blev ers. Rettefnor for de cnfoldige, der-IS Läcs Osmia Styrke c; Glcede. Je enfoldi;e stunk-de si-; fammen. Nej here Helga!« udksreid Olrvia, da de nm Uf: jener var nie-te csg un bavde trnttex et Varnxt Krssz nun sin Benindess Lieben ,,je»q tunde itke anden Gang forlade Dig. Jeg baaber deg, at du oq de andre vilde sannst Fig en Inn-le, om jeg havde qjort det.« » »Fo: vor Stvld vor du ikte biive heck« ssarcdz Hequ, Fom med et kcrligt, taareblcendet Bsit faa OKivia an E de merke, ftraalende Zim: kun mindedes, bvad hun engem-g, den Somnterdag, da de qik samtnen i Has itlaljeery havde tcentt om disfe to Stjetner; —- det var alt gaaet i Opfyldelse endnu fuldstændigere og sorge-ki Hetr. end hun den Gang frygtede; men hvor lanth fra Liedes Tanker havde det ikke betret, at Olivia engangt Ivlde vende til-Sage til hende! Hun vidste næsten its-DE Im bun turde glæde sig der-wen I »Ist-r eders Styld — at nej for min egenk J vil bog net have mig?« · ,,Det er lidt vansteligt for mig at svare dig vaa stü« sagde Helga Udmendr. l »Au, du Lenker paa de tossede Penge! Hat nu,i itkk Helgm hvad jeg siger dig. At jeg hat befluttet at! indes-o- Eukc, det er m Sag for sig sen-; heim-net tit! jig og dine hat intet med det at gsm men hvad det! Insect. at jeg Instee at blive hos Edet, da maa jeJJ sog spstge dig, om jeg ikke vilde handle som en Danke, M jeg fotlod Edees Hvot stulde jeg dog kunde have It bedrek J kender mig, fee-staat mig, elfter mig; vi III-: es Met ems; men jeg ee alene og tteengee detfoe "—II M ew, end J til mig.« - »Im k!ipia, du hat jo Kenner not, som det hat Z. M H; ihn in du dog sitze, at du trengee til us« » »Ist-me- ta, setz-, hom- Veimekt Nej ho- Edck , Ist, its tflsteee ester —- Sanddtuhed, Gudsfeygt, » zehne W Mc hvad Udkvmmet angaar, treengee J s Zeig. M Mond et Helden strebt-Im og dygtig, du « W es foestaudtgx jeg er saa vts paa, at J I M W udm mig, som paa det, at jeg fid 1 III-M ex det mit Saft-, at J siulde Wfrm es steckt leve bebe-seligen end J « sae- Jpee med miu Pengez og det , Leg its-at mtg san-neu med edee, WMIL cyde spdt as die Munde """ .« »« sein Ist-sue vix My " M M soll Runde ih- w M samtnen? Jeg hat fortalt ham om min Plan; nu stal Ieg indvie ogsaa dig i den og hjælp mig san med at over vinde alle hang- Betænkelighedet; og lad os ifær ganfte flaa en Streg over et Henshn, som Plager din Mand — nvad Zolt vil sige! De, som mener oH det godt, stal not faa Ljnene op for, at jeg hat handlel kigtigt og fornuftigt — de andre, socn ilte brhder sig oin os, dem giver jeg en god Dag!« — Hendes Plan var god og forstandig, og den wen fuldstændigt eg med stort Held udføkl, endnu inden Aaret var til Ende. Cletus Botup tobte, foksynet med en Feud magt fta hendes Laugværge, Kammetraad Frei, en smut Ejendom, fom lna dmtrent en Mil fra Getftrup, og hope til der hpkte en lille Stdn Der flyttede de naeste Foraar alle heu, og Claus blev hendes Fotpagtet; dog levede hun sammen med Familien og fette ingen egen Husholds ning. De fil her en rummelig og venlig Bolig og en stoe smuk Hade, som de hvert Aar forflønnede mete. Alt trivedes under den lhtlelige Claus Votups deiftige Hern det; han havde unt-ragt fm Velgsterindes Penge godt, men da Jordensji Beerdi i Aarenes Lob steg, viste del jig fluttelig, at hendes Fortune omtrent var bleven fordoblet Faster Øllegnnkd var natutligvis hos dem i det nyc Hieni, sont hun taldte fm sidste Station. Hun delte dereJ Glcedek og Sorgen thi var end detes Hjem et lille jur disl Paradis, hvot Strid og Had itke tendtes, faa lede lnev Sorgekne dog iite, men de Gudfrygtiges Kceriighed og Hand bestod fin Prøve midt i Semelen kun, hvem de styldte faa meget, blev elslet og ceret as dem; men hun vandt dgsaa mange Hjerter blandt !l2aboerne, gjorde vel og bragte Trost og Fred med sin, livor lmn toni hen. Uagtet hun nu vidfte, at Johannes Fall-:- Venner i Gierstrup Sogn i deres nye Ptæst havde en trosast Sjælesørger og i hans Hnsiru en kærlig Ven inde ·: Reden, tabte hun dog heller ille dem af Sym. — Saaledes forløb otte Aar; sels Born tumlede sig nu omkring Helga, Ganrd og Have genlsd as de store Borns muntre Lege, de smaa var med deres Latter og Graad Genitand for de gamles Omsorg: i den opvolsende Slcegt foryngedes detes Hinten Da blev der tnft paa Guardem ihi Faster Øllegaard laa ing, og det vatede ikke længe, inden hun havde nd siridt, eg de lnklede hendes Ljnr. J disse Zorgens Das-Te viite Olivia en Zweitan fom Iobede hvokledes de sZeedelerm Johannes Folk havde nedlagt i hendes Sjcel, ved Guds Bistand havde flanet Rod og nu bar Fragt. hundrede Fold Te halvt udflettede Minder, lhfe og merke, blev levende for bende,.da man bar den affjcklede, trofasle gamle i hendes blomftersmhllede Kiste ud as Guardem men der var en i Folget, som gil Kisten næst, og hvis ’s(ærvarelfe km en mindre velgøtende Maade mindede lsende cim Zortiden —- Jnftitsraadenx dog havde hlm neniet bam nden at Vredes; hun nnkede ham snaeere, tbi ban var ikle mere den gamle. Hans myndige Væsen hat-de fanet et Knækz hans rvnlede Pande og famlende Tale tøbede, at han bar paa Sorgen han ille tet turde give Luft, Dz; at han suklede under det Aag, han selv bnvde lagt von fm Natte. Ter blev tomt paa Gaatden, da den gode, læke Finder var borte. og hnn itte mere fhslede tkavlt omleinq i Fett-gene: nn n!cetlede de sprfi ret, hvot megel Liv oJ Lvs hendes nlnde Sind havde fvredt omkring sig. Men en Tin, da Olivicx vg, Helna fad alene i Hadern og de fmaa lenede ved deres Fedder, san Olivii lærligt paa dem csg fande, at bun nckvpe vilde opleve cst se dem store eg voksnr. Helga meet-lede, at bun fra nu as jasrnligt icenlte paa Døden Svg var hnn denganq älte, men Elendes Kræftee tog af, og hendes Ord som hen des Versen Vidnede om en ftedfe volsende indte theihed, sieelelig fom legeniiin. Nu betalte Helga og Claus deteH Gceld til hende! Den ømmefle Karlighed og den nickt einfaer Ombu ferfødede bendes sidfle Dage; o, hvor ofte on varmt talkede hun dem itle derfoel — Hun var ung endnu, men dssg gammel, meet ils Livet, da dendes Ljne to Aar senere luktedes. Hun siu sm Befrielfes Time i Møde med Langsel oa et ukokkelint -ali«1beds sjaabr men hun kalte pacx det sidfte ofte on. !ham, der havde elflet hende on hvis Pande hun havce zlvssfet i Boden. ,Foktæl Edets Born om hom!' fagde hun en Dac; til Claus og Helga, da de sade ved hendes Seng; «lad hans Minde leve lige faa lange, fom Edees Sleegt er her paa Jorden!« Hun blev jordfæstet i dei Gent-sied, Johannes Fall en Gang efter hendes Begceting havde sent-klet, ved hendeg Forældres Side. Der slmnter nu· Albert Freis Datten fom blev sin Fader vereng men han var den sidfte af f· n Slægt, thi hended Faebroder ag hans Hufiru var dsde uden at esierkade ßg Bien. Helga og hendes Mund blev du hendes Akvinger; de var nu rfge pac- jdtdisi Gadd, men han gletnte aldrign at han var kommen as Fattigdom og Rings-ed og ingen as dem glemtez hvent de ncst Gud fkhldte dered eigelisse Udlomme· l De var kyktekige, nein de fslte stg dog ofte eilen-: vel dem at de gjprde det! Detes Tmäek gik ad Aandens usynlige Bro til Himmelens Land, hvot de elsiede, ben ferne Sjæle me dvælede7 de vidste, et de stundede mod det Lamme Maak og haudede paa et Geistsyn. Men i Clem- soeupt Sjæl vae dee langte-net mod nei einget, der lange havde ligget der sont en Spler. san kom til Sandhedi Erkendelse og blev k Orden fulde Bethdning en fremde Krkstrih Nu first var han i Stand til tet at fe, hvad Johannes Falk hat-de verei, og hnn opfyldte det Paul-g, han« dtende Belgstetinde havde glvet kam, at foetclle sine Vien oin han« — Ser var han nn ei godt Sinkt- paa Livees MAY og haust Vase begin-die se genaue. Gan var fide og øpvokset i den zgmle Sid; meet hatt Iepede nn midt i den nyse Tids fee-sie Anstelfey is han havde selv faaee dem nblidfnsk at file, M dan- eer Meinst var i Op W TMM til Ei W hum misssnkelkg i Rads eenei site, es das Wie offne i nieset anwenden send-Ade- Wissen af« dein see en use-e Deo niedersenkt ingen despotist Inang over dem. Kun vifte ham den-. hvilken Fakek den nulevende Slckgts ubundne Liv føter med sig og lagde dem alvorligt paa Vierte, at hviö De itke havde Lovlighedens og Lydighedens Aand inde, da DUM Mtwm Mm UN. Dog var dette ham itke det vigtigstex thi han er kendn, at der er noget høkrh fra hvllkU, naak d« er til Siede, den rette Aand i alle menneskelige Fothold nd gaar. Dekom falte han ofte og helft, sinnt pna den jævne og enfoldige Mande, der var hatn egen. Jntei hjalp da hans Tunge saa godt paa Gled som Erindrinsp gen om Johannes Falk. Det var i tvivlfomme Tilfælde et SpørgsmaaL der ofte rejsie sig hos ham —- hvad vilde Johannes gjott? » Hans Sonner lyttede opmærksomt til deres FaderT Fottællinger om den henfovede og da især den æld11e, der bar hans Navn og dunkelt erindrede hom. Han følte Lyst til at slcegte sin Navnefader paa og sputgte en Dag sm Judex-, hvokledes Johannes Falk egentlig var bleven til den han var? »Es-ans Kraft,« svakede Claus. ,,kom af hans ukokH kelige Tro; den holdt Stand, nagiet han jo tun var et strebeligt JJTennesie, der var haakde Anfcegtelfer under kastet og maatte lide meget; men, som Præsten sagde san smult og sandt ved hans Grav: »Derved sit hans Ger ning Fremgang og blev Gud behaqelig, at han fuldte Apostelen Peter-Z Formaning, som loder: —- thi saaledes er dei Guds Villie, at J ved at gøte det gode stulle bringe de daarlige Mennesiets Bankundighed til at tie, son1 de, der ere frie, dog itke sonI de, der have Isrihed tU Ondstabs IljnL men som Guds Tjenere.« Ende ,,J ere mine Vidner.« (Es. 43, 1().) Lsrser eneite Kristem enten han er af fornem eller singe Stand, er givet den Opgave at prædike Kristi Evangelium. Horn ihn, at der sindes man-ge Maader, lzvorpna man kan vrwdile Evangeliet nden at vælge Tetst og Tale til en Foriamling. Wilberforce og Lord Ehafthburn prædilede Guds Sandhed i det engelsie Pai latnent, og Tr· Waylnnd, Moris Hopling og same-Z McCoilJ prwdiiede fra sine Professor-fiele wiuiani Cac vosso forte Hundreder of Sjæle til Herren, og den nd ncyqe John Pound3, Siomageren, som med en liden Fiaae ekler lteartoffel lollede fattine Gadedrenge ind i sit lille Bærlsted, blev Grundlceggeren til en Stole. Jalcls A. Riig er Zslumdiiteilternes Tals-mund, og Sismunden Franl T. Busten udraaber sit Bilds-ais fra Slibet »Da lyisttrtonC og da han ved Engdoni blev taget affide5, saa forvandledeiz hans S gefeng til en Prcedilestol »Du er den lsedi:e, jeg nagen Sinde hat optraadt i«, iagde han. ,.ie·.1 ex bleven nedlngt her, fcst at jeg flal ophøie min Herke oig El.!ieiter.« let fast iit Hierte ftjldt tned Kriiti Rærlighed er den allerbedite erination. «Gaa du hcn og forlnnd Guds Rige.« ,,Ten, sont betet-, siae: Kom.« Saaledeg lyder den guddonnneliae Opgave til entwer, som hat erfaret Firifti ziaekliabed i sit Hierin Ten, sont hat leert at lende vaangeliet, er deeved forpliatet til at gote andre belend:e dermed Dersom jea felv bar dtultet as Frei icng Milde-, san er dei tnin Vlint at raalse til andre »J, sein weiten lomnier hid til Vandene!« lEs. 51,1). Sünd kmr en Isicktiqde forflelliqe Prædilestole, fra l,vilte hani Tjenere ital prædile Evangeliet. Din Prac dilestVL min Ven, lan vckre en Zondagsslolelærers Plads i Bernelamnteret eller en Modus Lænestol; ellek den lan være en Arbejders Beenl ellet et Handelsmntor. Du ftan prasdile gennem en Bibel, nennetn en Traktat, gen l neni et Stnlle Brod Pan den fattines Bord, gennem en »bietteli«q Zanitale med en uonivendt eller aennem hvad jin-n nelst, der flasser dig Jndflndelse over en Snnders «.L-jerte. iaa du kan fette ham til Jesus. Naar Bibelens Religion getes tiltalende for andre, iaa et det et kraftigt Middel til Sjæles Ftelie. Det er meget faa Menneilet, sont hat en velialende Junge; men enhver Kriften lan blive veltalende i at prcedile qennem et kraftiat Da helligt Liv. Om du ille lan ptædile fta din Pult ellet din Atbejdsbcenl, saa lan du alligevel leve Sand-betten Det et den allerbedste Predilen Jn qen Gudsforncegter lan indvende noget mod den. Dei indeholder et saa tydeligt Spenden at ei Born ian for itaa det. En Feitænler tilbragte en Dag eller to hos Fendom og da han reiste, fagde han: »Den jeg stnlde standse her leugne, iaa maatte jeg blive en Kristem endslsnt jeg ille Vil blive det.« Stanlen erlendtn ni da han afrefste fka London nl Afrika for at ssge Livingstone, var han lige saa for domsfuld imin Troen Paa Kristus sotn nogen Gut-Dive nægtetx men nogle Ugers Sammet med den cerveerdige, heltemsdig, gamle Missionær gav ham saa leaftige Jud tryk, at han fande: T »Im blev omvendt ved hom, endslsnt han aldeigl kagde an deevaa.« « Slsnne Handlinget og en keistelig Rai-alter er koste meke verrate-we end Ord. Eis state-in syg Pige fo-i iEksetnpel tilbeingee sine Dage i et Sygevcerelse. hun bietet Sorgen over sin haaede Lob san ydmygtx hun ta lee om sin Pksvelse med en faadan Undetgivenhedx hun lcggee for Dagen en saadan Tiltro til hom, hvis siærke Arm opholdee heudez hun vifee san megen Gudftygtig heb i Sygevceeellei, at hendes vetdslige Fadet og heade tnvdeelsiende Ssstre beveeges dybt dems. heudez Eis empel er et Naademtddel for hele Familien. En bedre Leerediten faae de aldetg at here fra nogen Prædtstot Hendes dybe, stille Gloede over Feelsen i Jesus et en Risi, sont stadig eaabee til dem: »Kom, kam til denne Richti« - John Angel Jamei i Birmingham var paa sin Tid den neeii populceee Prcdtkant og Sieiftudlcgger i hele England J en as stne Ptcditener sagde han: « »Hm jeg hat Rei iil at anie mlg sotn en Leisten, og pm leg i nosen Grad hat vceet til Rytte for Guts Wh, san tilseivee ies beste en Kammer-n som spv iprtrellefmwssfmnlndhiedeww iYs k« i Bon, inden han git til Hvile. Denne Scene vakte min stumrende Samvittigkxed og fendte Pile ind i mit Neste-; ji«-i, cmendstsnt jeg bavde saaet en ftikkelig Opdragelse. soa Havde jeg dog fotspknt Bannen og kostet al Ends frygt over Bord. Jeg blev stracs cmvendt og begyndte us bete-de mig for Prædikegerningen.« Sondagens Vanhelligelse tiltagcr i en sorgelig Grad, og mange Kircemedlemmers daaklige Etsempel hak bi dmget meget dertil. Dei traftigste osg kedste Middel til Lvetholdelse af det tredie Bad liqger i deres højere Liv U triffelige Ren-after, spm kommer Sabbnken ihn og bosder den hellig. Jeg kommer ofte Gladstones Otd til mig ibu: »Under Ttyklet as alle Embedsforretninger takker jeg Gud for Sondagen med dens Hvile for baade Legeme og Sjcel«. , Den cedtues klare Hin-ne og fulde Lommebog er den lscdste Afholdsptccsdiken. Handlingen taler bedke end Ord. Om du ønsier at bevcege andre, faa bevæg dig selb. Om de troendes indeklige Forening med sit guddomme läge Lvekhoved betyder noget, faa betyder den det, at Jesus meddeler sig til Vetden gennem sine Repræfentan tets Læbek og Liv. »J ete mine Vidner« (Ef. 43, 10). »Du er iike mig, som lever«, udraabte den store Aposte!; »men Kristus lever i mig". —- Cuyier. W Kirkens Vceksi i 1905. Dr. H. K. Carkoll, sont foreftod den tirtelige Dxl af Cenfus-Atbejdet i 1890, hat for nylig udgivet tin scedvanlige teligiøfe Aarsstatistit for 1905. Den san-. ’lede Tttvcetst til alle Kirtesamfnnd t De Forenede Sta tek i Aarets Lieb var meget mindre end i 1904. An tallet af Kittemedtemmer Mommunicantst btev for-get med 519,155 mod RIS,857 i 19()4. Forønelsen var itte engang saa ftor sont i 1902, i hviltet Aar den var mindre end den havde væeet i noget af de fern Aar. Antallet af Ritter blev i 1903 for-get med 1,t3!36, Ihviltet er mindre end i noget nndet Aar i dette Aaehuns drede med Undtagclte af 1902 da For-gelten tun var J,217. J 1904 var der ZEIT-; nye Kirten For-gelten c Antallet af Prcesier var 1,815 tnod 3,1536 i 1904. Som scedvantizq havde den rnmerskstcgtolste Kirte ket stekste Antal Medtemmer at indbetette, en Kendss gerning, som Dr. tsatrotl fortlatek jaalede5: ,,statotä tcene fotetager itte nogen virtelig Opteelting i Linbed smety hvad der ved taadanne Antedninger sinder Sted I Lde flefte proteftantisse stirtesamfnnd De apgivne Tal thrnnder sig pna et Ovekftag over den santaldte »Wenn flntion«, sont otnfattek alte debte Personen nnge og gam ;te. LI- Procent af denne »Popnlation« medtages over Rittnllet af Kittentedlemmer (Conmntnicant5). : Itcest efter den rometst:tatolsie Kitte, tcm itzt-betet tter 10,7-«’5,496 Medlernmer, tonmpee den metodististe Epistoxsaltirte med 2,910,779 votgne Medlennner. Den »Den tatolfte Tilvætft i Aarets Lob var 191,122, den Jknejodittisie 62,847. Det tatolste Samfund bar 11,500 Tritten medens det metodistifte hat over dobbelt san mange, nemlig 27,800. I De tre regulckre Baptisksamfnnd sit ca. 65,000 nne lnotsne Medtemmer i 1905; alle Bnptittsamfnnd sit til lsamtnen 72,667; alle Metodistfamfund henved 102,000. ;,,Nortt)ern Presbntertan Charch« sit 18,.Q()2 nne votgne sMedlennnerx alle presbyteeianfte Satnfund 26,174. Den protestantitte Evistopattirte indbeeetter en Tilvætst of 19,2(18. Lutheranerne føjede 51,580 til det i 1P04 ind lserettede AntaL »Disciples of Christ« havde en tneget lilte Tilvaeth ,,Chtittian Science« bavde en Tilvcekft of ti Ritter og 7,441 Medlemmer i 1905. Platten for Sammenslntning nf Presbntetinnertee ten tNJ og Cumbeetand Peesbytetinnettirten er anpas beket; inen den egenttige Sammnstntning af de to Sam fund hat endnu itte fundet Sted Der-sont alle Gambu tandsnmfnndets Ptæster og Ritter paar ind i Fotenins gen, vil det blive et Samfund med 9,098 Bretter-, 10, 708 Ritter og 1,273,759 votsne Kittemedlemnsser i Te Fokenede Stute-z Missionceketne i Udlandet itte medeegs net. Luthetaneene, tom siden 1890 er tyttet op fka femte til fjerde Plads i Ratten af de ttote Kirtesantfnnd, hat sent Generatsamfund og sytten nafhængige Synodek. Generalsynoden gaat langsomt, men sittett fremad i Medlemöantat De ældfte Synodee i Landet, Pennsyl vania Ministerium, organiseret i 1786, tithsker General IcounciL som er et meget ftprre Satnfund end General tnnoden, og vottee hurtigere. Snnodetonferencen, den stetste af Gneeatsamfun dene, blev organiseeet i 1872 og hat sets Samtund, its bville Missoutisynoden et det fornemste. Dette Sam Jtund begyndte t 1847 og hat nu wetten 463.000 votsne »Medteenmet. ’ Der ee et engetsi Samfund — »English Snnod of Missouri« —- med ea. 10,000 Medlemmee. » Den tvensie Augustanasynode, tom tilhster Generac ConneiL tndbeeettee ea. 143,000 votsne Medlemmer. Den Formede notstslnthersie Attte havde 151,502 ivollste Medteminer. Den norste Sonate Hat-ges Sy node, Elltngeaneene og Fettitten opfstes med til samtnen 158,000 votsne Mediemmee. (,,Stand.«) — Kongedømmet. Hvor stsnt prydet Hytde-Navnet en Flonget Hatt taldes ogsaa Hallen Hersterstaven stal være i hans bound-, og alle sial bøje sig for ham i ÆrefrygL Sock det sta! være i hans spannt-; derfra stal det true alle nd vottes og indvortes Fjenderx men i den rHnnefte Bandw hed staat Kotigen fom en Hyrde blandt sit Fott. . . . Fyrsten er ikke fremmed, itte lejet, hat ikke trænat sic: ind, men af Guds Naadc bandtes Fyrsten til Foltet, tom Hyrde til sin Hjotd, at hans Øje stal vogte, bang Haand stal bestærme, hans Kætlighed stat cmstutte dem, der er betroedc til hans Forsorg. Hyrden er intet, naat hau ftte bar en Hjord at vogte, og Hirn-den adspredes oq forvildes, naat den Mc hat Hyrde. . . Naat Gud vtl velsigne et Joch da giver han det ,,hyrder efter sit Hinte«. J. P. Mynster.