Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Feb. 26, 1904)
s-, ; s s . -«·-,, IS T « Es l, , « !.0— us WITH-S ! ( U ’ ’ ic ’ ’ « U s- ch JOJ IF u 1«t1, . s «.s ; CANISH Ll !’- »J- HOL"le."L l I Bxuxx Jcekux i i Mit-reif udkommek hoc-. ist-das hg » Fcedas. « Its It. Ists-us i De sprengt-e Stam- J cl.50; til lldlaudet Is.00. ; M lett-les iIotM. demütig-, Be ) Utah Ihrssfeforaudriuq es alt ander sum-we Bladet chauen-: IMSELUTE PUBL. ROTHE slair, Ieh. Reden-n A. M. A n d e k f e n Alle Jndsendelfer adreöiekes· Lamm-cu. Blatt, Nebr. Ists-sc It Oel-Mosis- st til-in TI( b. - second-Ih- Ists-. ÅCW III Isco how-II Spuk Miso-Uc »Daufkeren« III-s W Aschssnbcnteh indtil Its W Welle thrages af Udgivekne . Um I sittli, 1 Loerensstemmelie II O- stia-de Gram-g Postxove. Ist Un- senvender sig til Folc, der —CML. enten for It Isbe hos — steif-at faa Optygninger om det W jedes de altid omtale, at de faa Wer i dette Blad Det vil verr ( W Rotte. Zaamandcm di. Janion. — Hvesn stal orl ina, boent flol oel san? Alle. m alle, de Etore og Entna. Kob nnd oaq Tist og Bonde bog Plov, Braun s tn s nget i Mart og Stoy, Moder, sont lueser sin Pugling sod, Seiten sont nd man for at tjene sitVrod, Ftllee oq Eint-Fell og Kofte gran. all« Wl set-, all- slal san! Hvad stal m san, itde stal vi saus alt, istn tan leere og boske at nan, et oenligt er o,; en munter Sang. en Kcekltghrsgetning ai Hjcertetg Trang, Hat-me nsod alt, som er stygt og knot, Joer for alt, som er ædelt og gab-, alt, som lon bringe oiZ sternad at gan, det stal ot san, oet stal oi san! hvor steil vi saa, bvos flol vt sank der, hoor dn evner et Hjærte nt nan, ud over hele den vide Jord, ho-) Fest og Seiten bog Ven oero"1-, paa Gabe, i Mele- i Arbejd og L-g, hos Feinden eos og bss Feinden bleg, ja, hvok der er Muld, ont b ot til et Stran, der stal oi sau, der stal oi san! Nat-r stal vi san, smae scal vi sank-« saa længe sont Foik end i Msrle gan, san lcenge der endnu beinges os Bad one Sjcele, sont ikte hat- sundet sin Gad, san længe det Beudte ikke er helt. san lænqe Kodet ej er besjcelt, til Armen i Toten stivne maa - tto stalvi sou,teo stal oi san! Gamle Mo’cr Kannen Et Pae Tage ssr Jul· J Lagens Ventevcekelse. De to Retter Rokstole i det lan ge, smnlle Runt er optagne as tue-almo digt ventende Patienten En svcer Dante i Plyds, en lille, gammel Festen need et vist llosteeligt Tilsnit, en ung Vige med en gron Fugl i Hatten, et Poe Bonderloner, et ungt Menneste i Arbeit-stos, en vellltedt Heere, der syneå at høre hjetntne i Kon totsaget samt endelig en Dreng med et Bind om Armen og en lille Pige med kietelsoage Øsnr. Tetetnoget sortrcedeligt,noget tiltnap pet, utilnterneligt over de sleste as de ventende. De to Binderkoner stiller en Gang imellem Hooederne samtnen og hoister indbyedes, de andre ser lige nd eller ned for sig, de neermest Vinduet betengter Sneslolkene, der lystigt hviro let ned ude vaa Gaben. Jngen sigee et Ord. Det et, sont de alle derindc, sen den soeeee Dame til den lille Pige med de sonldne Øjne, hat - gest fis lud i Miste-sen- og Bekqu ringeenes di. VI Lust-u ee tuns og teysttendr. Jst-s is ) m stets ee dee las teilt og uhmeligtl ’ ""»« sosl Les-us Bentemrelse pp intod peo- ßseu ist«- smesr. ostw ; ists-, W, mde og ieritcbtr. M Ists sei-wischte Und, der YOWW et W stslsg » WW en sta Behold. Er- saa ltdet deltagende for htnanden. Hoer dar nok t sit eget: Hvad vtl Bergen jtgeTJ Vil dan bringe Hjæln og Trost, ellek vtl Sag dotnmens onde Aander lnkke Jttleglæs den da Julefnlelien ndeT-« ---- Toren ttl Lag-Ins Modtaqeliesværelie bliver aabttet, da en Mond tret-der nd All-S Ojne rette iig ntod den aalme Tor En af Vøttderkonerne reiser sig eg stunder itg »Id. Det er dendes »Tttr«. To Manden gaar, lnder dan Toren til Trapnegangsn ftaa aaben efter fig. En nn Patten er i Anntarech En gam mel Kone beoæger sig langsontt op nd Trapven. Da hun» er ved det overfte Trin, faar hnn et Attiald as Svimnttl bed, oa tnaa et Qjeblik ftntte ftg ti. Væggen, for hun kan gaa videre. Hatt ltgger førft ind i Venteoæ re se og nikter, mett inne-e at betænke sig paa at træde ind. End-lig vender hnn sig om og trnlker paa den hvide Knap ved Deren. En rodtntteiket «Tige kommer nd og lutker op, og den gant’e tot-mer« om Doktoren er hjemnte. »Ja. thDe gaa ittd iVenteveerelfet· »Du varer kanste en Tid, for dan er til at faa i Tales-« »Ja, derer flere der et lommen for Dem«. Pigen satiler og pe zer vaa de opsaqne Statutean »Ja, e’n maa jo vente. til Tut-en kommer«, siger den gatnle· »Jeg bar kvret hos Doktoren for. Det er jo den Svingelhed, det er galt med; nu vil keg gierne ha« noget, som kan hjælpe«.« »Den faar De ogfaa nol«. Pigens Snttl bliver starr-, og Smilet for-plan ;er fig til de forttctdelige Olniigter inde t Venteværelset. Alle de derinde vil ogsast gerne have :toget. der kan diælpe, ftont de ttke for langer det saa direkte og resolut. Den qitntle kalter ind i Reuter-Ere fet. Hnn taqer Plan-Z paa den ledige Stol, hvorfra Bondetnnen nnlig dar cejft fig, og kommer til at itdde averinrl Kontormanden. l Hun er en vaen qantmel Flotte iførti Licengefjal og Knie, tarveliet, met-. ten i ligt stirbt. og nted et Var milde and hjærtede Link, der ier ud til at betrog te Tilværelien ira dens lysefte Ein-. Da httn er lomnien rigtia til Sei-de, nikker dun eidnn en Gans venligt Om kking sta. Dervaa adek bnn Eialet glide ned paa Stolen ag diver Brtllet og Stktkkeftrptnpe sretn a« jin Kjolelont-· Mc. »Ja, nu er det inart Jul«, liger hun, xdet hnn scettek Ptndes e t Beoa ge ie. De bar knaaske oasaa intenan ltll. Mo’r«·-'· ivøcaer Kontorntndeit znsd « lunt Blut i Jst-L »Ja, tet dar ten tsa rtqti«nol, lau Herren tro. Jeq ska da· setz Par Strsmper fcerdtge tnden Jul, da Ieg jtaar endtnt til Illejt tned det ene Var. Sau jeg bar faantænd llle Stunde-r ttl at lasgge Hee. derne i Sk- det'«. »Lediggang har nn heller aldrtg huet mig«-, tilføjer hnn lidt eftek, ligesont for fig fett-. De iaar ttte ett Gang Ttd t:l en lille Kaffepasftar t dtsie Sud-« itzt-knoti wrmanden wogende " »Nei, del faak ieq kiqtignok ilkr. Men jeg hat dellet itle oæret ihn til at tende andre paa Date-te, og der kont mek itigen ttl mtg andre end sont min Nah-sont —- vi b: r Der om Tor am nteiBagstrcede og bar hoer en lille Stue til Ganrde t«, føjer hatt fortlarett de til. Stritkepindene rasler travlt, og de gamle Øtne er i ftadig Bevægelfe mel letn Arbejdet og de tilftedevxrendr. Det er tut alligevel ikle sandt, jeg it gek«, kommer det eftek et Øiebliks Tavshed »Forgangen Dag havdejeg Bei-g, og det var rigtig ttventenees Fremmede —- ——ja. De kan vel tkke gætte hvetn?« Nei, det var der da itgen der tnnde. »Jo, ligelont jeg stdder ved min Steikkeftrsmpe, saa banker det paa D ren, og jegiiger Vær5’go. Og san er det faadan en fin vg fernem Herre, der kammerind. Og han gaar hen og gi’r mig Haanden ag hilfer not san petit Jeg tænkte je, hatt gis feil os sigec det til hat-, Hier en’ er ille vant til faa stumm Les-I. naar matt bot i en sagst-e nistet Strcdet — « «Oj«mda sei-set Dank-« spie-sie IMM, og das-erne, bat-de des Mem-. Klosters-steue- cg den nn Aar. Og saa inne han da ogsnn. hvad jeg heb. Jeg h dder Katcine, ftger jeg »Maa jeg faa lalde Dem Lateine-W spurgte han. Qg det nantte han da gerne. Sau vtlse banvich twok gatntnel irgend Je. ten var da mldi de tce ogfird ved Sankt Hansdagsttder —« »Nei, er de vtrkellg sqa gammelW ukdrod Kontoktnanden ove-msiet. »Im anth Dem tnn for nt Unsre i Bekundu sen at Halvfjerserne«. »Den fremtnede Heere vllde nctsten heller ikle tro det,« fokjtlrede d n gamle med Klang nf Stolthed i Stentntett. ,,Men del hat txn sin Re·ltgded ·ln;evel! Nas, vi snnklede jo en Tut igen. og saa fpurgte han, om jeg tonti Ritte, og hvad jeg svntes om den ny Priest. Ja ham lunde jeg da itle synes andet end godt ocn fagde jeg. Suec-an en dejs lig Mond han er til at messe! Sau to hin — —- og tm De tænke Tem, ot det var Pkæsten few, jeg san og lnalkede med!« »Men lunde De da isle lendc ham sen KirlenTM spurgte den plydsllædte Dame. »Ll Gud nej,spde Fute! Hast havde jo bvetken Kjole eller Krone, iotn nank ban staat pan Stolen, nissn lgnede et rigngt Mennest-!« Damerne fmilte, oa Kontorntanden dkog ogfaa paa Smilebaandet, »Nun, hvotdan gis det san videee?« lque han. »Jo« vl snakleke vælotn andre Ting, og jeg strittede fom nu. Satt sigek PM sten: »He-r Lateine, bvem slnl ba« de Stromver, D- er san flit ig med?« »Du flal jeg faatnænd iige Pulte-um figet jeg. Det er mine Dattekbørm og de stal ha« setz Pan Julegaoe«. »Det var en tigttg pcen Jnlegave«, fagde Prcesten. Om minDatter boede her i BUenP »Nei. ltnn blickt stobenbavth Ists-Ba ftor. Lg lnm has tanet innan et godt Giftermaal, figet teg s-- for dn Prceften var san ligefretn, saa in klede leg ic- tne ttl hont. Sein vitde hon da vide ncertnere Be fl-»d. Lt jeg Eoktalte, at min Dotter vat gtst mer« en Fuldmcegtt i. Lg bnn dol det Ptqe oq hat det laa ltnttotn en Versteheitue — og det et to meget me- j re end jandan et fattigt Vorn lunde vente —« . »Hvorledes blev hnn lendt med Enlos « meegtigett«.-" spukt-te Kontokmondeth Tamerne, der opsaetltsomt hande» un t nl den gatnles Fortcklltng« »jau«; n ere mteteeierede ud. » Tet var, sont der med den namle tunc var gledet en Eolfttaale inI i Etuen, en Zolftraale, der danke fejet alt det leiste, dpde, egentærli ge dort os; vatt Liv og Bevcegelse i Etedet --—- -—. ,,Teres Dotter tjente maafle hog Fuldmægtigen?« vedblev Kontor wenden ,,Nej, del gjorde hun factmcend älte. De blev tendt paa en hel meet lelig Munde — det var fnadan hvad man lan lalde et Fejltrin.« Jst Fejltrin?« gentog Kontor manden ftndsendr. Den fvære Dame, der tnnde se ud til at vcete Foemand for den stedlige Scedelighedsfotening, rynlede Bros nene, og den lille Kloslekfrølen gem te forlegent sine Øjne. Men den gamle syntes slet ille at lægge Meerle dettiL »Jo, set De«, fagde hun. ,,Min Dotter vilde en Sondag del-ge no gen Familie, og saa lørte hun met Spokvogn. Men da hun stal af, ven Her hun ikle, til Vognen holder. Lisg )an falder hun og lotntner galt af c sied Dei er der en fin Herre, der ser. Og da hun ille lan stelle paa Bene lne, sprget han for at hun bliver ybaarel ind til sitt Taute, som bot Itæt herbei-. Dagen efter lom han for at sper ge til hende og saadan blev han ved hele Ugen nd Ja, han var Iaa otnhyggellg, som om han kunde veete hendes Brod Sag begynlvle mln Ssster at synes met unvetllg otn det. Og hun Mendte pas Tisem for at hun stnlbe vlfe ham af. Dem dar fjanlet pg W, sg hvad msln W kunde si gr. For hnn tun-de je not laute, at sandten en fln herre Mit-e W Mc Insel, fein satt Hat. Wen Wen lob Heu-de fasse-, vg. WILL all-endlosan FOR-INSE- Vs W stiet M de Hist-. " Dxt fortalte jeg altfcumnen til Præsten, og han syntes, det var san lønt. Og Da Præsten gil, sagde han: »Im-yet Ratheine«, og saa lagde han» en Totkone i min Haand. Men jeg nejede ogfaa ogs . »For vel oq Tal. He. Pastet, og kom fnort igen!« for en red jo da nol, hvad der pag-set sig.« Den gamle nitler benfor sig mcd et tiae setvbevidst Smi1. »Se, den Toirone ssal væte til Reisepenge, og saa gaslder det blot om, at jeg blivet af need »Svingel heben« cg lan faa Strømperne fer dige. Saa flal jeg love for, min Dotter knm blivet glad. For de Ko behofet Duer nu faa livt at slide paa!« Og Striklepindene kasler med en Jvrigheh fom et den gamle angst for, at Tit-en, trolds al hendeå Flid, doq alligevel itke flal flaa til. En efter en et Patienlerne gledet inb og nd of Lcegens Modtagelsess værelse. Men de, fom gear, nikter forsl venlig til gamle Mo’t Kalt-ine, der nilket igen med et eneste stort Smil over sit milde, gode Ansigt. Der er slet ingen fleke form-eheli ge Miner. Der er Jul i Luften, og lidt af Julens Gaver over Livet, ttods Sygdommens Bytde og Oder dagens mange Belymringee. — Vi vil snsir. at Doktoren vil give qumle Mo’r Lateine ,,noget, fom kcm hjælpe«, fac-. hlm lan faa en lnktelig Juletejsel Anders J. Eriksholm ——-—-.0—.-———— i Et udmcetkct Hoved. Brudsxykteaka.Palud-an Müllers ,,Adam Homo.« tse nebenstanenoe Boganmeldelse). Guo vccre lovet! Er uoniærtet Hoveo Er jeg og bli«er jeg, Hono ogsaa man fi«ek mig. Jeg prckgtigt tun leere, Ovar- Tset satt skal rwre, Hoer Nem, man ncig miter, Pan Time-n jeg tncktter, Web Letheo jeg raader Te svckkeste Gnaden J lwett et Tentomen Jeg Prove hat staaet, Til hvet en Eksamen. Mit Laub hat jeg faaet, ch er, Gue- ocere lovet, Er udmckrlet Hored. Ihm et jeg forftaar ej: Jeg komme formaar ej. Horn det tun stifte, Begriber jeg iste. Tet Siesan Dei Gove, Zug oel fom oet Sande, Gaar over mit Ho·oe Eoin over min Bande, Og T-ommen, jeg foeldey Tit Wandgbeck tun eitel-den Som her, for Eises-weh Hvad Dom og bond Stempel Skal denne Bog hhve, Hvori jeg nu lceset Fordærvet min Maer Kun lutter Fadaiser J Bogen jo findes, Den tytteå miq vannne1; Men naar jeg saa mindes Den forste Del af den, Der nu er saa gassimel: Hvordan jeg opgao den Lg sah-te den usseL Men siden med Blusfel Foronvreo’ min Mening, Da Falk i Foremng, Som ere bekomte, Den gnnstigt bedømte: Sag bli’er jeg forsigtig Og vied itte rigtig. Om her jeg nu domain-, Som tet det sig sommer. Og versor: O, tedder Mig arme Peer Sktæderi Og stger mig Dommen, Som er mig velkommen; Thi hat jeg førit benne, Skal snart jeg etkenbe De Fortrin og Mangler, Hvoreftet jeg anglet; Skal snarlig jeg spore Om Bogen Inn more; Skal snari jeg fta Grunden Udvllie, fremsætte Dei Sande, bei Rette, Sara llggee pas But-dem Og vise som Speileh spat- der »e: for-feilen Ja. ej blot ved Vggeu Mig ser holde«vaagen MIU W swtgsnt vaefve den man eite, « deutet den Duca wies, evi- ej ice km W · Yf Wie man gket mig« At Bogen skal stosesz Thi bvad man saa si’er mig, Saa er jeg, saa bli’et jea Deg, Gud ver-re lovet, Et udmærlet DOM. « l Boganmcldclsc: I Fr. Palnvqu Müller-: Poetiftr Etrth tct i lldvalg. ? i » Diateren Frederit Paludan Mit-I Iler, seht i Lerteminde 1805, bee 1s77, er uden Tvivl den as Don-s msarts Digtete, Der hat sunget hpjeJt og dubest, renest og finest i bedste aandeliae Forstand. Kun saa Vec-i sdensmestre som Jtalienernes Dante-H Englandernes Baron og NordmænP denes Henril Jbssen tan der vcere Tale orn at satnmenltgne med Palus dan Müller, og dog stal det not viie lia, at Paluoan Müllers Aand er den dnbeste, reneste, nobleste og varmeste blandt disse. Dante er for meget bildet i Mid oelalderens Mystik, Bnron gaar til den modsatte Yderlighed og fortaster alt Oversandseligt, og Henrit Jbsen med al sin betagende Genialitet min der cis bog oste noget for meaet om Fen ubarmhjærtige Nøddetnakkker ig Kirurgens starspslebne Kniv. Naar Dante et Mystiter, er Paludan Mül ler Den tlare, subtile og fine Jenseit Naar Byan er negativ og Miso-t trop, er Paludan Müller paa den mest velaørende Msaade positiv Ig Filantrop. Naar Henrit Jsbsen enten hunan Livsaaaderne itu som gordiste Kundet eller kaster dem ulsste i Grams nd over Samsundene, er Pa ludan Müllers Probleme-: altid sint og aandsuldt laste. De af »Dansleren"å Lasere, som muligvis ncermest tun as Navn ten der ovennoevnte Forsatteee, tilraader jea meaet at lasse Dantes »Den and domineliae Koniedie«, Henrit Jbten »Pe’r Gynt« oa -— for saa vidt Oe bar tilstraektelig lritisl Sans til ille at lade sia deiner-re, men ogsat tun for saa vidt -— Bluan »Don Juan'«. Men iblath vor-. Lands-mer« her i Amerika bnrde der stttert intet vollent Menneste sindeg, sont itte hat læst Palndan Müller »Dir-am Homv«. Danish Luth. Publ. Hause, Blatt. Nebr» hat nylia sorevilt mig en scerdeles fmult udstytet Uhaave i otte elegant indbundne Bind as Pa ludan Müllers ,,Poetiste Eli-ist« i lldvala«, ialt 2857 Sider, til en Brig as 814.80 Netto. Tette Vasrt er det mia seerdeles lasrt at lceaae mit bebste Okd ind sor. De, sosn hat Raad Vertil, burde siltert lobe det. As Jndholdet sial jeg scerlig stem hceve: »Am-am Homo«, »Dansetini den«. «Ftcerlighed vedHosset«, »Amt« oa Psyche,'« »Benus«, »Kalanus«, ·»Benedict sra Nursia«, »Vestalin den«, ,,A·bels Ded« »Paradiset«, «Ahasverus« og »Mindre Poesier«. Det turde itle være for meget sagt, at Paludan Müller er det nittende Aathundredes betydeligste Dtgter baade i Henseende til Jsdesyltde, Be bandlinaens Dybde og Formen-; Slønhed. Den dybeste saedelige Al vor oa den sineste, mest gennemsigtige Formtlarhed larattetiserer alt, bvad der er udgaaet sra hans Pen. Last batn at tende. —t. Fu nf de stille i Landet As III-. E ch »O u g e a : i). Fort-asterisk ght strwiker Bester ikwei sagte nmmcsnde sin brede Arm Ins-d sinstens Ten, der set yet saa ledeg for forer (85011i«:, vil wivle om cetg mæmige Vaslkc detg IMMEN men, Vers uhclbsvsmgtr. brusende Larms Fisteren ved Bestrd — ken drr dets Jvixx men Rigdommen, der gemmeL i dets Faun, locker oq dra ger, og MS stille Klutten mcd Bren dens hvide Sandtevler lyder Jom Fristerens Hvisiem »Kom! Tag! Grib!« Og hcm tommer, den safti ge FisketZ Mange kommerS Der et imange fattige Fistere ved Vesierlps vets Knster. Baadene siydes nd paa den blanke Flut-e —- henved et halvt hundrede — med Proviant til en Dag. Motten er tue om Morge nen. Gennem Sommernqtteng Dis see-Mk Øjet langt i Synzzkredsew Pludsellg faret en let Leise sittende hen over hast Silletceppr. Dei IIftet sig i sinc, blsbe Ktutninger. aabnet sine Arme —- Soleas fsrsie Straalet scrnter fig fpillende og les jende i der-J unkgcundelige Dvbdeg den lette Taage flyater -- kg udefs ter siryzier den lille Fifterflotille for aninstig VittLL To til trc Mit nd cfter Hinunter tejnerne. rer gern-net Lættcrbideene for de ritte, ntscn einsaa Brødct til den ner hienime i Bnen tara Klitten — eil Hxistru csg Bism, der fort-em niiraisinlde imødkser »Far’5'« .szet;.» tomsn J Tag er Haret stille-, Zin dcn qle J Tun lommer »Fa!" fnart tillmgse nied niange Humntee Listeberne bat ulletde tanet Sta de ved Eteaciden Pludselig iaret en ildtdarizlende Eulen lten over Klitttætterne on truser Vandfl—.1den. Binden hat drejet sin. Binnens Stner inørtner Svnstredicn Ten lette Vkise afløfes af en tmu Beam sejlgliiling. « Kulinaen tagt-r ti: — inere oq mete, fiivere og ftivere. Hure tigst innligt soger Baadene Land En eftek en totnmer de stolt messen de. Med Seilene opve fler de inix En Haandevending -—-— og Seitene er nede, Banden brasek ind paa Zan det, Fisseene speinger i Vandet, va, — en, to, tte » er Baaden here-et i Land, Jüngsten wint, vurdeqet, folgt. Nu set man sia oin! Er de alle lomne ind? ch! Tre til site Baad er endnu nde! Stormen taget til. Bølgeene taarner sig hojere og befe re —— dog — langt ude i Synstted .sen øjnes et Poe smaa, satte Streger j— de bliver større on stetem det er de lsidste Baade, der med kinende Far Enazkmer sig Kosten. Spændingen voller. antruer og lBett-n, der var ilede til Stranden, ltlatrer nu op paa de hefeste Klitter lfor at holde Udtiq. De, der lendet sHadets Omsliftelighed er Englielige For dereg Fort-eignes Sterling seng )ter den Fau, der teuer Mændene der »Iide, men --- Gud ste Lov og Tat — lrast fmrer de Incsd Itnften —- endnu Htlareg Recken-: -- - re tre frpaikiåge ?Fjender, der lnrer vna deres Unber lnann. Te er stellte! Da borek acnnem Etormenen Steinine raste. »Nein Beide? Er lmn tned hieni?« Peter Beine er Fisterdyeng kräftig ste, inest fewovne Jemand-. Jjcknn fee sig um, man sogen Nei, den er endnu detnde nied sine to Mond i Banden, on denne er itte til at eine. Futen stiger med brect Minut. Beckndingens Latm overftiger en lmer ander. Lytt. Bøtgcrne stnrtet sig frandende cver de tre Zandreos ter, og endnn er ljmizss Band itte i Eigtr. Hang Huftrn ca Bei-n hat stiller sig pna den bøjefte »Mit. ine Veng Stormen hviner ca Hader U fer. Angtten got dem sales-lese for Binden, der næsten flider Tøiet ai dem, og for Santei. der pilter dem i Ansigtet og flsrer Synet; det mind ste halvaarsgamle Born man Mode ren trytte fast ind til sig, for at Stormen itte flal rive det fka heit de. Pan den beedefke Heidekyg i de namneste Filittrcrtter troner et Sig nalapoarai. der tillige et SømcekkeT Der heises nu de satte Kurve See Peter Von de Kinde, saa ved han. at der et vverhcengende Fare ved at lege Land, og han ved tillige, at nu faar Redningsbandens Besætning Ordre til at gen Banden tlar. Ti Minntier efter jager den tun ae Baademmm forspaensdt med fire .L«seste, ned qennem Klittens dybe Sand. J et Nu er den feaspeendh de tretten Mand ——- Baadens Vefas ning — i Olietsjet med Redningss beeltee om Livet, og Baaden i Van det. Som en stor Søfugl, der med sine Vingek streifer Bandspejlet, stu der den tunae Baad, roet af sit-eng the traftige Arme, hen over Rev lekne og seaek nd paa Dybet, afvem tende det Dieblit, da Peter Baye, hvis Baad nu blivet fynlig i det fjcerne som et lille fort Punkt, tan trydse op til den. Man see hasm nee me sig den« men det varee henved en Time, luden han naak txp til den. Nil han tagt tin-ed hielt-ein lade Baasd ag Fangft i Stillen, ellet vtl han ttate Stiere-te alenet J fort-ent ningsfuld Sahst-ed tagttages dank Fced as alle de paa Stunden vie rende Fell . Ttl detei Forfeekdellle Haar haa- to Kamme-reitet t Red ntagdbaadem can selv stiller sig ved isit W Tit -«- ved ttne tue-e Gift-Ie- — settet Seil ttl og — ttyi eee mob sent-. Mex- ttt Katkl Saat det gebt. saat at sing Wt « Hans QW Hirt-be Mkbct nd Ok;