Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Nov. 20, 1903)
essen smqu En historisk Roman. As H. F. End-M H Fstste Del. HEL (Fortsat.) Da den tongelige Bonn rullede .:enne:n den tectte Stute of Til l,I"erre flin alle Haue af. tsski ilke nlene dar i hin Tid »Geh-IT iqkeden for et lronct Hei-en « or, wen til lige havde den Trn frnet Jnknang lies- FolteL at nn rat Den svensle Flonqe lileven Kong Frcderilz got-e Ven. Alle bleve stanende ined blotxek e OI eher, ntedens Nonnen fte a nd af Kiroiiem Ida LIfiked cq qil i B iden, no illeI ils-: Dazekse lænae, fordi h n I 15.e: e mer at Zjlic e sit oder Zusi Tet, inden Mesrlz " faldt Ist Ved Stib brcen strd Bien; )lut:ri1et:r ca de lcn qeque Emledzsmcknd og bilfteF langen skked D1-be B ..xk Irr var Lenz manden pIa Krondem Strih sser Bille, den overstdefalende paa Fæstningen, Oberst Wall Benfeldt rsg den næstliefalendh Lberitløjtnnnt Carl Brnnow, tre Pia-nd, til hdilte man denganq danke qod Tro, og af lwil le de to sidfte vare lendte som modige tq dngtige Ktigere, men sein inden Anret var online-, slnlde ovnaa en ganske sprgelig Navnlund ialkd ca prinfle ssitte den dem viste Tillid. Tek var qukies er og Raid den dnnfle Llai Wirte-J «Eognepmit, ga rnle .I«)r. Tnvi d Olsriftensen, ten tn sle Mai-irr ziirtei PrdeIL »Ihr Ete:iann, Etolens R: ltor Hans Fnre rg Sie-sit e tor jllazirftcr Heil-it thn en af Tidens «l!:e:er, ihn-. senere ferssnfsede ng et Jladn rsed at jotfatte en af II rnnnqe Jndslrifter paa Fer: Dort-J Per te.8) Te: Ur :: freinmed e quenter ell-: r :-kefi: ente i Helsingsn ca d':nt: dem InnnJlede felofolselir ille den frenske Residenn Uns avuz TUIMIL Ioin stgdig pfjeede at fotsilre, at lssgn var lendt If sin FiotIIe fl: a: lIet ræfte cal formere tet gani le Venslab Inellem bezw Riger, en Tde tungethed, for boillet hang- Klang-: en Herre nun due-Je Skylden, som fkk faa mitget ander as den Arl Millel Hansen fluttede fig fom Tcldlcemmererer til sen udvalgte Stare; men den fremrneste Plads havde Borgmesteren, den vellcerde Or. Lars Rhod, og Raadmæn: oene Rasmus Ren-elfen, « David Melwin og Lukas Wil: vers-; thi den brnspe Hr Larg Ituld e biinne Kong Karl Stadens Underdanige HilIen, rg han hnvde den foregcni vende Nat i sit Ilnsigts Soed udarbejdet «;n slpn Tale, Iil hoillen han ra: naaet med ftorre Mod, siden de: ded III at Nordens Kenner nu thde sluttet en fast og darin Venslabspagt. Han kom imidlertid ijt ilfe til Orde; Kong Karl affcerdigede Deputationerne med et naadigt Nil ng en Haandbevæaelse og gik stutz- ned i Banden. Saaleer slnp han for at here Ord, der maatte have lydt sont Spot i hans Øren Lisbeth havde faaet en god Plads i Nærhieden nf den kongelige Vogn cg trcengte sig frem for at faa Kongen at se. Det Gliedes-; men den lille, tylte Heere med der t-dblnssende, vejrslagne Ansigt svarede saa lidt til hens des santnstiske Forestilling om en Heli, at hun blen staa ende heilig stufset, og i sin Undren blev hun itle vaer, sat hnn var kommen for langt frem og let lunde dlive nden ornluld. En Hests Trampen sit hende til at sare sammen vg vende sig one. Dur-. saa en lulsort Ganger, det bar en Etat-its Rytter· Han var ifstt en simpel, brun DragQ wen wer Btystet sad et bredt, guldsbremmet Kaardehæng, og paa Vol-edel havde han en sjersmyltet Hat. besten les-. M Tsjlen og det lette Ttyl as Rytterens hal; den vegk itil Side, og da dens Heere med en svet Ryttets Sitte heb M denne Bewegele tiog han hatten as og hilste, Maske fnt at gsre Ast-Im sotdi han havde stræmrnet den Klinke unge Jomstu, maasle ogsaa, for-di hun var saa situ. Heu-des blufsende Kinder og straalende Øjne date vel denn-e Hiler verd. Lisbetls set-stehe sit Blil paa hans Aasyn, og sisnt dekte tun varede saa Selunder, prægsede dette sig dog und ilettelig sor hende. Den sint bsjede Rese, det smalle Ovetstæg over den veldannede Mund, den noget samstag ende sag-e as en fast og sluttet Form, disse Tritt vare som ,Mte sog bar Præg as Mandighed vg Fasthed5 men as de EIN-a Oer lyste dog i dette Øjeblil godmvdigt Lune, og «dttcklanke, lysebrune Haar saldt blsdt i bslgende Loller sxonshani Hals. ’Mdst:·tg havde Lisbeth set noget saa ridderligt eller mandigl W som den-ne Rytter7 Inen Beundring er dog ·ikte det rette Nsavn paa den Følelse, der san pludselig gen nembævede hende. Hun slog Øjnene net-, sorn om de vare Mkvne blendede, og da hun alter saa op, var han dorte; wen det funcklende Blik sra hansØjne ver paa en usorllar Flig Maade trængt hende gennem Sjælesn I havde rystet Gered-I inderste Besen, saa at en Gysen gennemsoer hende. If de omstaaendes Ytrinszer sil hun at ride, at den Mand, Divis Msynekomst havde bragt hende nd as Falning, was-den« samme, hviz Navn i disse Dage var paa alles » ZW, der nonnedes sdm den leiseste blau-di de tolle, Essen ogsaia sont den, der havde tilfpjet hendeö Fsdeland s« ksjftst Stadt —- Etii Buhl-berg. J- vDo- de date knmne til-sage til hjemmaeh indsansdt ’ W Unstgaatd sig snati. hcm smed sen Hat harrnsuldt ’ « Pan List-knien eg- udbtsd: « · »Da va- et rede seide, den« ! ,.Ej hvad!« spat-de Mittel Hausen, »du hat met J M at vtse Lang Karl Osten. Dei bestes knig sor, han ; l W ewig ener- sin Fod pasa dansl Grund, mednnndre M Isid- vcte som Wie-IX «" «- »Ssa du ttor den Tale om Kongsernes Muskel-V Putz-le Mgaqtd med et tvivlende Blit. »Jeg fester ille : «MM dell« stiede hatt til med Eftertrylx »det er Neulin - !, Miit-U Men om san spat, trsster du digs da san «.· den-we messen-de Frevl« Ytillel tvm i sit garnle drilledorne Lune og spa - I s. Hauptwqu den-»Seit MM WW Missan-u- »Hu-M i s.;. I. l » fotha andeu. »Ist et Me Jst-et Sag BEIDE Dunst imellene et det Sttabedag. Hasen-, det hat pttvet Krigem ded des uden, hvad Faden duer til Gid da Ktigen aldtig maal blusse op tiere, holder Svensten end fast paa Staane til Dommedag!« - »Fy, Mittel, saa du talet!« sagdie Rostgaard hat-ni fuld. »Ve! et det, at tun jeg hetek de Ord; thi jeg ded, at du et bedte Man-d, end din Tale lydet. Stamme maa du dig dobbelt, al den Stand du slet itte hat faaet Kri gens Svie at fole.« »Saamænd! Hidindtil fette jeg tun Krig med sinn gelasgtiae Stippete Da Toldsvigere.« ,,Saa finde-:- rer dem, der lenke Sagen lebte og doa tæscnnete paa fiel and-en Vi5«, sagte Rostgaatd aivorlig, ,,og blandt dem best den vætdige Ht. Hentit i Birietød ncevnes. Gud bjaslpr den arme Mandi« »Er det da Ennren«, sputate Mart-n iom nn toni til med Ligbeth, ,,at Evens-ferne hat huseret saa streng-i iBir tetod Præstegaatd?« »Ja, det tan du lide paa!« soatede Rosiaaard »Im bar felv oceret der og set Odelckggelfmä Djkdkkfsygggxighkz« Zeiss Gang-e plyndtede de Hunde Picestegaatden ud, det ene Held eftet det andet, oa lwad de ikte toa nied, flog te senken Men itte not med det; Madam Dototbeas lille Bam, som blev født i denn-e Vintet, otntsom nntelig ded et Fald i al denne Tutnmel.« ,,Jh Gud naade os!« udbtød Mai-en lned Taaket i Ojnene »He-treu se til os i al denne Elende! Hvot hat Hi. Hentit da Madam Totothea det nu?« ,,Hun er has o"-:« paa Kta acer11;,- dnlst ne kttnlt ca for stimmt, dng treftet hun sig Ved sine to snraa Betre, Mat: Ehe og Marie, hnem Gud hat tat-et dem lselyolde min i Waren; han et dtaaen til Kobenbavn at fes-Je Zuccnts i iin Neb. Jeg talte med harn forinden og fanrt baxn sag :nl:dia, Tom en sinnen cg migbandlei Mann tan dates Lbi re trattereke ham med Lsilg for at drei-Te mete ud as bam, og da der ilte sandte s mete, end ljoad Lan band-. ?aat, krng te Ptceite th len af txam ca la7tede Lod ons Den·« ,,De fordemte Bandittet!« udbred litt ttel. sont hadde knistet al Dtillelnst, ,,brotdan toa lian sia i det?« »Som en Mars-d og vcerdig Gads Tit-neu ban et « sandelig en Dannemand og en aod Kriiten Da jeg ynte te dam, hvad ttor J, han fvarede? — »En sjælden, en stor Æte er timedes mig; thi staat der itte strevet, at da Bot Hette og Ftelser vat torsfæstet, toa Stridzmændene hans Makel-, delte dem og tastede Lod om bang KjortelP faa hat Herren da undt mia at smaae en kinae Del af hans egen Pinsel; thi jeg tæntte, a: min sit-fee Stand oat »Den Mund bot vi holde let i 9(51e«, udbrpd Lis beth med blussende Kinder og et suntlende Blit. ,,Ret saa, Lisdeth!« saade Rostaaatd mildt, «men det et tillige det sjceldne ved dam, at ban desuagtet itte tabek Hain-tel. Da han maettede min Sorg, fagde han « muntett: »den Gang beholdt jeg dog min Gylden!« da detmed sigtede han til den gatnle Lov, at hvet gejstlig Mand ved sin Ded stal eftetlade Hojstolen i Kobenhavn en Rosendbel til Atv og Eie.« »Gid den maa blive sent betalt!« udbtpd Mittel » djcervt, og de andre iftemte as Hieriet dette Ønstr. — Men Lisbeth dar den Aften hel alsootligs og tante« fuld, da shun git op paa sit Kammer for at gaa til Hvile, og denne Dag msaatte del give hende noget at tænte paa. . For ftrste Gang i sit Liv havde hun set en Mand, hvis , Ydre til fulde var ptæget af den heitesjceL der boede i » dam; men hun havde ogsaa faaet en tlat Forestilling om de Lidelset, denne Mand hadde btagt over hendes ulytte lige Landsmaend Blandt dein svat ogsaa en Helteftittelse bleven stille-i hende for Ofe, en Fredenö Mand, det havde baatet tin Mattyttrone med tkistelig hsjsinsd —og Taalmod. Man den riddetlige soenste Krisen der haode hilft hende saa mildt, itte var bedte end de andre? Bilde han viere i Stand til slige Stendselsgetninget, sont man til lagde hans Landsmænd, og som vare blevne ivede i Bit tersd Ptcestegaatdt hun vilde saa nsdig tto det! Og faa viste det sisnne Syn sig da oste senete for heade, baade naat hun dar bangen og i Dtsmme —- den ungdomtnelige heltestittelse paa den tavnsotte hest med Fjevhatten i haandem dtjende sit hoved, medens det faul lende og dog wilde Blit tyvilede paa hende, og dette Snw totn ftadig igen, saa at hun til stdst raeddedeö derved sg ftlte sig til Mode som en Landsfottædetsle5 men nazt Fadrelandstcetligheden saaledes reiste fig mod det i hen des Hjette, paataldte hun Herrenö hjælp i en brendende Bsn og dad ham fri hende sta Djmlen og al hans Gek mng. Femte Kapitel· Kris. Foraaret kom, Sceden blev tagt, Skoven grønnede3, og Sommeten git sin Gang, men uden at bringe Fredens fulde Velsignelse; thi kun lsangsvmi og uvilligt git Fjenden ud af Sjælland vg paa Fyn og i Jylland laa den ssvensie Den fremdeles og ttuede, medens den danste Regeting blev plaget asf Underhandlingetnes bitte Effekslceh Der vifte sig Tegn not paa. at Kong Karl iike var til Sinds at hol de den Ftedx heller itte manglede det pasa Advarsler, men alt fotgeeves. Bande Konge og Folk var nedsunkne i fuldtomsmen Tryghed; Ptæstetne tallede eftek hpjeke Or dre med sorgfuldt Mod betten for Fredens Velgerning, og ingen tvivlede orn dens Varighed. Saaledes optandt August - Svlen sog bragte varrnt og godt Hpskvejr. Dei velsignede Korn ftod heftet paa Matten og for en stot Del fætdigt til at rotes ind. Hvor tyndt end Hodene stod, og hvor megen Hejre eller Klinke der end var irnellem Warnen var der dog noget til at fsre Landets Bern. Fra Sjcellands Grund var for lcenge siden den sidste svenste Mars-der vandret dort, der var Fted i Skvve og Bangen Mer, Ungnsd og Faar gras Tede trygt paa de grønne Overdrev. Høstfolkene fcerdedeg trasvlt paa Matten, og Fisterne syslede ved Stranden med Band og Net. Den 9de August dalede Solen paa en siyfri Himmel, spredte Glanz over de megtige Storc, der omgnv Helsmgi er fom et bredi, grsnt Seite og kastede Dngend Afsiedsj ins til Skaanes Kyflsee vg- Isresunds Belger. Hveens Klinlet siinnede som Guld, og Slibenes ihvidse Seil tonede flatpt paa Sundets blaa Felt. Paa en fiejl Balle ved Stranden, mellem Snekler ilen og Egebcels Bang, en god halv Mil fyd for Helsingøk sad henad Afien en ung Pige og en Dteng. Pigen habt-e slaael Solllckdet tildage og viste et Aasyn saa ungdomsp feist, at del intel Under dar, at Drengens Blil hvilede pa.1 det. Beage lslnssede re af den hurtige Gang, eiler hdillen De n11 sagte Heile, og man lunde af Jomftuens hurtige Jlandcdrast stille-J til at sinllez al te lxadde moret sig med et lille Vae:::led da lud-pedes ein« bricm der forfl limte naa Ballen-:- Tor Trenxen sixntes :- dra ilke trieitet derafx ntcn han ajsap II .:...ike , rrdrina Pan all-stets at lasdcis en Mand: tl«.i skskn lzaxi ierit ail i sit innan Aar, dar lian dea bei, tselknifm Da iidlig udvillet. Hans lnie Haar bang alat ned rer Nailcm Pantens .:.i: fri, ca lxans « lil rclscrz en lecl da frimodig Einle Han- Llnsigt riar small, Italiens ikknmelig cezlelmekviine, eia Tcn drune Farnk, So en have-e nie-ei hanc- fine Hita, llæcie hani godt. Han bar en lilaa Lierredglitlel med cnz gred Liederkem otn Lin-el, brune Hjsdtlestinds Benllnedcn Ja Sie-eilen der slnttede tekl til Leeaaen. Oele hans Udsei end-c tndede paa Simpler Flraft da Zinidigbed. Tezi nraei mediaane rede Kinde-J Hue uden Elygge robedsc Tren3:n, lwis Falleejne ille blinle for Solen Den km chr af nmnacn fu«-eve- Elrejfgiang gennein Elorsensd tastteile Krat, eg da han bavde vætei den unge JomfrnH choiiek pna Vandrinaen, rat del sandinnliat, at lnin ilte ssar diese-en fett ad te nemme sle Zif. »r; der liana da da a· Tanz-e Vetter ca Tcrne i bendesz Blatt. »Na ins-a di aaa rci ca fornilikia ad Staren til, Zorns-zu Lizbc:l)«, sagte lian, ,.eller5 faak jea Utal c.f « »i«7-i. ei! Hans Eten inlel'« soarede Likslietlx »s i Ia: der ikle dia. der lcl aalen med mia liae fra Firaiaerns a til renne Vejk Bis-—- Barn i By oga nat felo efler, sigcr rktan men sa a ajorde ille jeg.« ,,.Ii-:j J, Junfm Lizs beth J ail fxemneii og va: selr Zarn oxn J iile tae er mig del Ord forttndelig op Tet tnlles mig, at tsct var eder, der Iaabtez føtsie Mand paa Højenl da di ail dernede paa Grønningen « »Ha, hal« lo Lisbeth. »Habt: du vandrel alene oilde du lanile gaaet op paa Hei en, ligeioni Præsten gaac til Kitte? Dei er jo din Lyst at springe fom en Hjort.« «Vat jeg ans-et denne Vandking alene, vilde jeg nn lfare date-l til lHnie " »Sillett, H.n":! Du er en paalitelig llngersrenrs ca fcktjener nt blive Enspcendeth has Klingen Hand-e Lea en Fastemand al stille Bild lil ellset ei Klenodie at bringe i Silleehed, flulde du blive udlaatei detiil.« Udttyllet i Hans Sienvinlels lyse Øjne lydede oel Elle paa, at han feiie sia smigret ved den Rolle, Lisdeih iildelte hani; men kned den Snildhed og Tænlsombed, Tom nllerede sra Batnealderen havde udmceklet dann spa :edie han sindig og ist« »Der koste J min Fader Oluf vg ille mig; han leerte mig Trostab, fra jeg lunde stønne.« »Bei var bravt svatet, Hans, og ille ufandtl Æblel trillet aldeig saa langt, del smagek jo af Reden. hvotle Des hat den gamle del? Dei -:r nu længe siden, jeg faa bam.« »dem lommee itle ofle uden for Kronsbotgs Voldex ellets Tal! Alt staat Ved del gamle.« »Og hvad tagee han sig feel-« »Bei et hans bedste Tidsfordriv at sidde og stiete ud paa Sundet og Slibene. Han hat tun lidl at gste eg llagee over sin Uvirksoknhed, spsrgek ofte oin, hvad Aar-fa gen lan væte til, at de Udenveerler, Kvng Kristian mange Aar tilbage lod ham gste Kett til, ille blive byggede, steeldet ssaa paa Rigels Raad vg Landets Dorf-me, at de beghndte Krig og ille fuldendte Landets forneinste Fell ning; men iscer et han hat-n i hu over, at Kronboth Ka nonet ej fstle en anden Tale i denne Reig, end den lump ne Salut for Kvng Katl.« »Bei vat mange og gode Grunde til Misneje, Hansl« fagde Lisbetly smilende; »saa et den gamle vel ej gpd at komme mer?" »Men jeg hat famme Sind svm han«, sagde Hans med Esterlkyl, »og slete af Mandsiabet paa Keonborg lænlek som vi. Nailevagten siget, at det imellern Stun det llinger i Slcegge.« »Hvem er Slægge?« svurgte Lisbetlx Hans Stenvinlel brast i en hjetlelig Latier, det fores koni ham alt for motsomi, at nsogen lnnde Viere uvidende em, hvad Slægge vak, og da Lisbetlx litt stsdl over hans utæmmede Latierudbrud, bad oni Oplysning, svarede han ined en ovetlegen Mine: »Slcegge er den storste Kanvn i Danmaelx den lia ger paa Kronbokgs Ssvvld, og alle, som lomme til Freil ningen, endog hsje Hetstabm gaa hen for at se Slægge. Jeg lunde ille tro, at J nu lever paa fjekde Aar i«helsing at og intet ved om Skægge.« »Nu, da du siget del, com-mer jeg i Tanlee em, al jeg maasle dog hae hstl Slægge neevnez nieste Gang, jeg lommee paa Kwnboeg, maa du fsre mig denn-,- mln Plejefadee lagee saure sjclden os Kvindfolt need detud. Du but-de gjokt del str, vg ille bot du le mig nd for min Uvidenheds Slyld. Jeg lunde del ogsaa spsege dsg, han« oni del, du saa dntnst eftet.« »Im hvad Fæstningen anbelangek, Jamer Lisbethl« »Nei, del maa jeg tro! Du er et satt Minings darn, Hansl Dil Legein var Daggeet, Luniebssse og siuglen Du red rel dit første Ridl paa Slægges ältng »Na lemmek J eftee dei, Jomftu Lisbelh!« spatedel Hans og nillede »Jeg ynder at sidde der endnu.« »Seid ved jeg da, hvsot du et at finde, hansl spgee Zog dig engang, og du llke er andre Stedetl« ,,Kunde jeg saa sandl blive Kanoner ved Slægge og · Elle Lunien til den! Dei maa J- vide, Jamer Lisbetlh » ingen Kanon i hele Beiden styder fom den; hun wellee kielt nd over Staane . O) Onkel-, Ukider. Feedeeil den Teedie havde en Hoffen-et og tolv cis-spendete i fin Tjenestr. I f »Ei? MS RM og flog Denderne kennten »Og dun rammer saa akkurat, at hun engang stod Ker ocet sra en Pige, der sasd histcvre paa Helsingborg Mart og maliede.« »Hut! slydet da itte as sig selo, Hans-W ,,Saa sporger Kvindfoll.« »Qg hun rammer vel, som bliver rettet og sigtet med?« Hans nitlede, itte ganste paa det rene med, otn Liz beth talte Stieg eller Atoor. »Da vilde jeg for den Artillerists Styld, som gjorde det, speise oni itte den stalkelo Piae git med i Lobet, da Keen saldtZ Ei, Hans, tko ilte slige Eventyr, sont Zot daterne bitte oaa til Tidtort«. ,,..g d a It Te: s—.»1, s::s1 jcg skgen Tdt Var en Ar iitleiist,d:1 stsss til Var-:- ::.:d .'«k-»·-knx:..i;i:anten rni, at tin-i tiinre note det. Lisdeth maskierte, at »Es-Ini- i«-:.r fast i sin To Ha Ihrs-an on hnnsz Mino Var iaa atoort5q, at tinn itte vitce opirte ttain ved sin Trixi. chzr txinkeiig Takt lededt hxtn attek SanitaZIn hen paa bang Rasen Jnaenieren Olns StenvinleL og sit ham saaleceszi i acdt Lnne iaen. »Im hat attid hol dt as tin Fader,« saadc hun. »Du undrer tnig,« soateke Hans opriatig, »da l:a«1 gerne er mut mod Kvindsolt og itte ta! er til kein « »Tai-se "trnd indgyde Lilgtelse,« sagre Li-. dettix »r: 1 tatte han til niia e. n G ana, ji forte en del Znat nied mig. Det risir den Aften i Sommer-, di traf hnm i Lun delnven Hknd tror ku, tun saade til mig? At jeg min dcde tsitn om din salissg incder i bendez llnadonigtik.« .."«·j f:! Tet var sic: Its-er for Eber-, Jotnfru Lisz ,,7i·..«-:1751.«« Ämse-II LIZ J.."fi. »Wind-es du Lende-I« »Im ;.. .I.!:. : Lxe taki- i-.:: en sin, blen, stille Kvinke lDir-s:c.-.1«.s.i; tJItc iite iste, snttesv dest- ticre, smilte scarc jfjrizrrix l,ers.:ses:s Sundch var ait Tals-Inde.« »Ein Fadcr elstede denke ca les lkjerteliaete og tro s«ede Lenze, itte sandt? Jseg nnritede set raa lkanJ Jicft hin After« at tnxn max: have oaret ham l;-jert:n":t11.« ,,Det var hun; dog ts.11t-: ban hende cfte t;.1ardt :il. nnarcde det dam end stedse dageiter.« »Zaa var tun sagten-z for from og blid til hasti. »Don sorgedc overmaade over lzendeg Dod, saade næsten itte et Ord i mange Dage. Han dar sør itte saa mnt og ordtnap, som lxsan est-er den Tid blev og endnu er. Nu er der tun een, som tan muntre ham op, og det er gamle Ursu(a.« « Hans Stenvintel ncevnere der en Person, soin Lis beth godt tendte, neinlig Prodiantsorvaltekens Ente, Ur fula Krau·se, der haode tildragt største Parten as sit Lio paa Slottet og tendte hver Firog i tet kg l,i·-.-rt Mobel i detH Genatter. Ester sin Mandg Dsd var hun diesen i sin Stilling som Oidirne. »Gamle Ursula!« sagde Lisbeth med et SmiL »hvo: lider hun?" ’ »Rvil og munt:r stm a!tid, stent Hun saar sie-: Vg slere Ryntek i sit Ansigt. « «Og hun sorynge5, sont Rynterne sont-: res, nscns andre aldes. Jeg saar dog se at gceste hende en Tag; husl saa at oise mig Stcegge!« sojede Lisbeth smilende tit. — »Bei slal jegl« svatede Hans, og saa sad de begge nogle Djeblitte og saa tavse nd over det blaa Sunds og over til Hoeen og Staanes finst, der sarvede S sadig rsdere as den dalende Sols Straaler. . »Der var vattert paa Kraagerup i Dag,« sagde Hans omsider. »Weil-am Kirsten et not værd at geste.« »Ja!« svarede Lisbeth med et Blit paa de redneris sede Æbler i den lille Kunz som stod ved hendeö Side. »Lad os zur-re hendes Karvelerz en lille Forsristning kun te nu itte date itde.« Hun ratte Kurven hen til hang, og han tog sig et zÆdlr. Da de havde spist, sagde List-eth: »Hvor sindek man mere valter Husmodet end Kir sten og hvor en mere yndelig Staon end Kraagerup? Pa: ten Gaard gad jeg bo, Dunst« ,,Jeg vtt tun bo paa Kronborg,« svarede hang, »sp: intet tan tignes ved det; nien det er lnsteligt at stge nd til Kraagerup, gaa i haer og plutle Æbler og eide paa Rostgaards brune Blisx toitt lille Øg det! Jeg ynder ogsaa Manden godt; han holder god Orden paa sin Gaaro cig er en myndig Husbond.« «Vet myndig. Hans! Jeg beeren sandt at sige, lin Frygt sor hom. Han agtek nceppe en ung Jomsru som mig sor stort mete vErd end en Kylling eller en Stade unge« »Jeg bærer ogsaa stor Respekt for hatn,« soarede Hans -:stertckntsomt: «men jeg ftygter learn iite; jeg sing ter tun een Mand paa Jorden, cg det er Fader«. »Er han da saa haard ved dig? Fit du oste Liqu »Jtte saa, Jsomfru Lisbech Jeg tan snart tælle de Gange, han gav mig Him; han et en saatastende Mond cg bruger sjcelden onde Orc; men det er fast umuligt ej at lyde ham.« »Saa sagde du Frygt og mente Æresrygtt Nu Haust« tilssjede Lisbetsh med et ssrgmodigt Smil, »Fa der og Moder ere gode; end er Gud bedre!« Hans Stenointel soa op og studsede lidt; Lhan toin i Tanter om, at Liöbeth hverten havde Fader eller Moder, og at hun atdrig havde tendt sin Fader, saa at heudes Byrd tabte stg t Mate; dog var hun kommen i havn hos gode Mennester. Vel maatie hun da viere sin Fader i Himmeln-. tatnemmelig, og hendes Sternsmes dienende Klang vidnede am, at hun solte det dybt og inderligt. Det fromme Udtryt i hendes Øjnse, sont hun sad der og saa nd over Sand-et medens hendes Tanter gis langt heim, greb hendes unae Ledsager, og han bleo tsrt. Saa sad de der nogte Øjeblilte i Taoshrd og from Andagc. medens Astenens Stitihed og straalende Stsnhed scrntede sig i deres unge Hjettet. Da hsrte Hans en Dests Hat-stag, som i statt Fort tom ncermere. Han reiste sig for at se tilbage ad Strand oejen. der lob ved Faden as Ballen. men som han sra sit We Seede tunde overse liae til Studen. Stratö i:s’..r otste sig en Nytter med en Fjerhat, ledsaget as to Tjenere med en haandhest; de nærmede stg i rasende Fort sta Ege tatst-ang. « (Fortscettes.)