Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Nov. 6, 1903)
- ,,Danskeren,« s s dalvygentlig Nyhedzs og Oplys Ilnsgsblad for det danske Folk l Amerika, adgivet af IMSE LHTH PUBL. HOUSE, plain Nebr. Etat-ihres udkommer five-« Tät-Das og Fl·cp-«.so Iris pr. sargang i De Forenede Stater Il.50; til Udlandet 82.00. Ilsbet bete-les iFothud. Bestilling, Be Kling, Adresseforandring og alt andet angaacnde Bladet adresjcrep VARlSHLUTlL PUBL. II"0L’SE, Blair, Nebr. Redaktørx I. M. A n d e r s c n. Alle Jndfendelser adccsscrcs: Fausten-m Plain Nebr. suteked sit the Post Utfiec St Blei-. Ieb II second-blas matten Advektlslus Rates mode known upon sppltcstlorh »Danfkeren« sit-er lendt til Subfkribenteh indtil nd trykkeläg Opsigelse mottages as Udgiverne IIClGæld er betalt, icverenssiemmelfe Isd De Formel-e Steuers Postlovr. « Rat-r Leserne heut-endet siq til Falk, der Mkterer i Blut-eh entea for at ksbe hos dem eller for at faa Oplysninget om det Vetters-de, bedeö de altid omtale, at de faa Ivertissememet i dette Mad. Det vil være Sl sensidig Nytsr. Til voke VennkU Bladets Holdem Hvorfor ftulde itke mange andre in teresse-re sig lige saa meget for »Dan sieren«s Fremgang og Udbredelfe fcm vi, der særlig hat med dens Udgivelfe at gere! Jo, vi føler cs overbeoisie em, den hat mange Venner; knien der liggek ncermeke for Held-erste at glemi me at arbejde for Blaret, end Det gar for os. Vi hat derfor et Ord at sige til vors Venner, Bladets Held-m kenne Gang· Bote genfidige Forpligi telser. At Udgiretne hat Forpligi telfer overfot Bladets Holz-ne, del vil ingen nægte, mindst vil Vi det. Holderne hat retsmcessiat Krav paa at faa Bladet regelmæssigt og til rette Tid hele Aar-et raubt Men at vi sag ogsaa hat Rat til at faa Betalingen tegelmæssigt og i tethe Tib. ket er for modentlig lige saa uomtvistelisgt. Be tingelsen er Forskubsbetaling. Det beder vi Holderne at huske paa. Faar vi ikke Betalingen i Forstuo, sag maa vi imidleriid laane lige sa-: mange Tusinder, fom vi hat udestam ende. Thi vi hat ikle Udscettelfe meD Betaling af Arbejdsløm Papir, Port-s etc. Vi hat flere Tusinde Dcllars Til gode for »Danskeren«, og lige faa mange Tusind:t maa vi betale Ren ter af uden at faa Reuter af vott Til godehavende. R e g n i n s« -: r. Bi kunde jo quenke Regninsen Men hat J. Ven:1er, txnkt ccer Va: hvad tet kostet at quenke NegningeIZ Her et et simpelt Regneftykte: To Tu sinde Breve med to Cents paa hvect —- hvor meget er det? Det er jo ligx s40, og saa Arbejdet ved at afslrire disse chninger, Papir og Rom-Mut ter? Det blivet omkring lige saa mes get til. Altsaa 880 for at sende Reg ninger til 2000 Holbete. Aa, for staan os for denn-: end yderligere Ut gift, Venner! Adresselappen vifer tydelig Tiden, til hvillen enhver Holdet hat betalt Bladet. Jan. 3 be iydet,-at Bladet er betalt til 1. Jan. 1903,«altsaa der styldes for indem tende Aar. Jan. 2 — 1. Jan. 1902 faa der styldes for 2 Aar. Jun. Z, ct Bladet er betalt til 1. Juni 1905L Tallet bagefter Maaneden er altid Aatstallet, ilte Dato. Men der bru ges lun eet Tal — 0 for 1900, 1 for 1901, 2 for 1902, 3 for 1908 o. s. v Og naat saa nagen indfcndet Be taling for Bladet, saa loeq Mcerke til, am Kvittetingsmcertet bliver for qndret Figtigt Sket dette im, saa las psksßtaks vide bekom. Ui Hengst haardt til Weils-. Gewanden-deine ep i Westen slsje for« Iotretningem Ver verfo- s a wiss-, sum der styldcr os . W ten for ,,Dsi.« ellet for an M stehe heka tlln for Btger at .. huist«-de p- ur am yet-r- smmst muiigs H« Ist II Mist de mapge sama Sum -«-M M u strt Sau-. M flutter W Weise med de bedfte On M M IWI Lesen Ptæfiemanglen. Er del Tid at lade Sporgeiiinn·ki falde til Ruf For ei Aar euer l.:lD«-«ndec um ferteg her i Bladek en livliq en inscs ez fant Forbnndling oni Eis-ernste un lei: link vi liræiiennrmeh og lwc ils ces tnn den i san Feld ni«:iælpe—:-. llaqict r:t nf enteile Nester blscs Insecten der er innen Grund til as bäive Mikro-akute alt er, f«’!n del ftnl e«1·re,s«i c«.fm Te: nenntikec Stand nimlt i Essen ioin til ,løl1kdi:z1 like-ilcls·erie Dreienrlii sa: :««surei i de !:: les er sur Linnaei Tun Llr ej? . . n nouri link note-J flr ««t rein-De Bcd if UND Hiidlertio icritkirnnreke liele RI rei, nd en at ninn bar heil neget o:n, n! eren selv link æncret siq Te: lob ud i Enndet nltsaiumen. men der var viftnct rigzlig lidligi. — lllidertegiiedsc, der staDig nat lænps tezs efter at here godt nni oni lnseie lldiigter for et rast Sieb frexnad mors den Vantro og Vekdpliglxelu sont i san sinkt Maal trælbindek vort ranfle Folk betonte It hidtil bleven ganfte siussei. Dei flaar nemlig llnrt for mig, ei fkal vi fremad, sna man Vi notwen dig have flere Tropper pas Benene. Miend flal der til. Dei er Rat-: nepunltet i Zagen. Zelviølgclig ine ner iezi Pia-nd of den teile E ln J s. Jeq er gjnsk e overlievift ein« at bar Vi blci dein, Da lImnIes Reiten i Orden af sig felv, onst-a Zpørzisixsnnlet oin «".-nqe.nidi i« Maasse der her vil Irre-see n:ne Lf re: nien Oil ski da itie Dsief ---—- thd Vilde rel ellers Vor SI.Ili:-T« ienz -:kcelii her og kvriqe lriiieline Jver Vaste endet end VinD en All-mit? —-— For n: fast Fllarlied over Even-T rnnalet om, wer man-ge Arbeiter-. man just nu lunde ønike nl siiie i Virlionslsez bat jeg flieget iil Feier-: formcendene der velvilliq bar giesst inig re sei-nenne Oplngningek. Te: berked indoundne Materiale bar ien ligsgende for mig, men da Oplvsnin gerne e: givne privat, vil ien itle i Tetailler fremfælke dem ofixnilig, lud saa meget vil ien ans-re at eiter r ad Den Bei inkbentede Efietretninnesp Vilre Di i rette Dieblil tunne anrenp en. 20 Arbeitne, en 3 Sie-der ril et w Vræit belyexe F, der-Hm est-END Delinger elier erwm naer lum Vrinaeg i Ottern Fsexiil ir« .":-:r, « seq fanner Lvlnfninqer im n«:o i-« Nesrafla Flrevö h: Ir. izi råzi is Oed 2 eller k) Prænelald er III-nd In fka begge Iowa Kreis-Ine. En re iiq er her intet Her-im teqct iil im eanne Smaalredse fom f. ist-« Dr lille Kolrni i Alberin, E«.1na«a,sl:-r« kfoll saaranne Siedet jo da san-m ( JlJieksuefker en frr san viti nnl lsini zøre Kriw p::1 at blic: isgxe i Be kranining. Bi lunde aliiJa, om vi harte Mast Jene rq vilte yDe Mit-lerne scrtte Zs —22 Arbejdere i Virkiombed nu on Aaafle endta endnu 4——5 flere i en eversiueliä Fremiid. sHvorleces For Holdene er i de to Iowa-Krebse, ver ieg altsaa ille, muligi egfaa der er Sieben bis-or A:bejde liggser og ven tet sin Manv). Ovetfot denne Regnflabssire fiaar en andeu, ifslge hvillen vi hat 2 eller 3 Priester, som i Øjebliklet hat op fagt deres Virtfomhed uden at have optagei nogen ny entmu. Fra Stolen fotlyder, at 6 blivet farbige til For aatet, hvoraf dog 2 agiet at blioe Hedningemissioncered Men her er da alisaa 4 til. Alligevel set enhvek ai Desicit et stor, og Ballancen i Regnstabei megei daarlig. Saa vidt jeg forftaar, vil del der eftet vare Aar, inden de nieste lag udfendes fta Stolen, og Tilgangen i den forbetedende Afdeling er i Die Ibliklei ille faul-am at den kein hsjne IMvdei. Her lau man jo imidleriid Ihaasbe paa Fremtiden — blot man ille gleinmer, at S-psrgsmaalet Hm Mangelen et opgjoti for Nuliden, vg at Fremiiden mutig tunde bringe ei endmc sinke Behov for Arbejdere med sig Ovad Udveje et der das Man»,tunde foeeslaa at fremstynde Widetznelsen af de Elem, spm nu et m Ehe-» Dei »in-e ip hikspe i» W ILITIWIMIWMGUVS W i m M Dei var su iskIIIL M M U M i, et Muswwmismwm di aldrig man kvnune lud pag , Skraaplan at tludre med de nnges Uddannelfel Dei er en god Ting at gote alt, hvad man kan, for at staffe Prieste skolcn en for-get Tilgang af velsiik lede unge Mænd og helft ud af den Her i Landet fødte Ungdom. Dei vil hjælpe del-re end noget andet — men ferft pag en fjernere Fremtid. Hrszd das Theologer fra STIan-l rmlk Osn detie Spørgämoal hat jeg udtalt mig paa Sagen-J tidligese Etanxpunit og sial her ikle komme tilbage til det. Der kommer noeppe ncget nd beruf, da mange i vort Sam fund snnes at Være stinkt irnod en fand-»in Zank-: Er der saa f.ere MuligltzedeH Jo. der er den, man altid grilser til, naar Det begynder at knic-; nexniig »Reser :enH" og »Landslo:mens« Initiat Felse. Jeg mener, det er Tib, at der bliver laldet ejtettryklelig paa de ældre iblandt os. Der finde-s utvivlsomt Mand, lom runde bruges«i Herren-s ETjeneste i Prcestegetningen, sisnt de Her bleven ældre, hat Familie og ved nndre saadanne Forhold er hindrede i lot kunne studere en længere Anna-ils sDet er til faadanne, disfe Linier for nemmelig er henvendte. Tag Sagen lunder alvorlig Ovetvejelfe, og derfom ’J tænker at have Kalb fra Herren til under de ncervcerende for vor Kirkes Rfrierntid saa alvorlige For-hold at op lsage en Præsregerning da forespørg shos rette Verkommende, cim ikte Hart vil give ever en iil leders Forhold svarende IUddannelse og d«:refter ygøreBrugafedereArbejde. Der herfker rrtvivlfoml en Mis forftcmelse Pan rette Omrcade. Man ge synes at mene, at Vor Kirle ikle cil uddanne ekldre Mænd til Prieste Jerningem Teile er uivivlfomt en Fejltagelse, og ten bar været sichm fvanger not. thi, mig belendl, hat endnu aldrig ncgen meldt sig. Aar-· sagen lil dette Fort-old lcm nceppe st aes i, at der jagen saadanne Mond ilnlde sindes iblandt os, men langt snareke i dette, at saadanne Mcrnd Bat tcentt, at Døren var lukkset for Tem. Sandheden er: den hat hidnl ilcrig rekret lukket og vil nceppe nagen Sind-: blive det. Til Stutning vil jeg udiale set Anste, at Missionstærligheden i vort Samfund man aniage mere praltifle Former i Fremtiden, end den for mer værende har. Dei er undertegnedes Aufwele at er Saus-fund tun i ringe Maal sm «e: iil der Ønfle, sont dog indetlig særes of mange iblandt os, at det «ed Sandhed maa tunne siges: Den forenede Kitke er en alvorligt og kraf tigt missicnerende Kitte. H. QFrimodt Wollen l Et Var «Typct. Te! var paa en Jetnbanesmion Zaxnnten med en vnnre Ven tom jec til at gøre et nfrivilligt Lpholo rec. Tief er sjælrent, at jeg lægger videre ijckrte til Mehrejsende: men uden nt jeg tankte paa at gøre Opfern.1 ticneL tiltrak et Kvindeansigt sig min Hpknærtscmhelx — ligefaa min yng:e Vens. Og — merktelig not — der varede itte længe, spt en Mvdtype cgsaa henledte vor Opmærksomhed pcm sig« Tset var to ekldre Kvindet, forma kentlig i Halvtrebsernr. Begges An sigter redet-, at der laa en del Hi storie bog ved dem. Der et jo mange Mennefker, baade Mcend cg Kvinde. sorn hat levet lange uden at have op levei ret meget. Det var sitkert an ,detledes med disse to. Og hvad soe talte saa detes AnsigterZ Jeg sial for-soge, om jeg tan tyde Runetne· Den føtfte faa saa moderlig Jud. Hun var en Type pas en Moder og husttu, just saadan isom man kunde snsie sig en Moden Hun hav de en Ameritanerindes frie Versen og Blit, men det fripostige var der iniet af. hun var saa blid, faa biet-texts god, saa trofaft, saa tlog og saa pro "vet i Livets Stole. Hun saa ud til at ,,væte sig selv,« men ingenlunde at »von sig secv nvk«. Der var An stand over hendeö Opfstseh men in-( gen Foefcengelighed. Dnn gav Ind tryt af at here til Middelllatsem men tillige at hun tunde indes blaudt bsje on lave og speede Velsigi nelse pm sig, hvoe hnn kom. Om jeg sial kalde hende hjemmett edle Dronning ellee tet og slet Moder, Hasen-den det ved ieg ille. Dei et Eegknsn for mig väsentlis et og des samme. Men jeg fsxet mig over-be visi om, at det Hjem er lykkeligt, for-I forestaaes af en saadan Moder, og det Land er lykkeligt, fom ghat mange Kvinder as denne Typr. · Dei vil faa en Delopdragen Ungdom og kunne se en lykkelig Fremtid i Mode. Den anden Kvinde var lig den fer ste beri, at hun ligefcm hin bar Prckg af, at hun havde gennemlevet meget. Men for Reften var hun den fsrftes DREI-type· Hun var sikkeit ogsan Mo cek og Huftkn, men just en fnadnn, foin man sidft snster sig. Hun var san underiig »grætten«, sorn Nord rncknte exre sinkt. Mifmod og Bran HLenL ed ftors xrccqet i hench Tretet -Ma-.1fl e rat hun en Drankers eller en angenigts Husiru,,og Moder til en Flck Bern, san Omsokgen for Liveis Fornndenheder havde knæktet henvee Mod. Livets Ptørelsek havde sit kert været for Lunge for hende. Has bonde og Born kunde silkert ved Lei Yiglzed vente en god Del Gnaveri fra heute-· Ulykkeligt det Hjem,der spre ftaas af en Moder af denne Type, og det Land, der fostrer mange af den Stags Modrez det m itke vente bedre end at se en fort-Weh fotvildet og won- Ungdom og en muri Fremtid. Og hvis er san Fottjenesten eller Sie-Iden? Jeg kan ikke afgste det. Men disse Kvinder havde sikketk beg ge ptøoet meget. Den ene var modnet og dannet under Livets Provel«ser, den nnren var butket und-er for dem, henkes Mod var intellek. Men kwot manae findes der ikke iblandt os af disfe to Typer en mere en anden mindre udprwget Og te er vætdi for bande den ene og den an ken, baade for Mkan rg Kvinder It C lasgge Mætke til. Lad alle hjcelpe til » ct vi san fna mange nf den fmfie Zugs-. Gub vil give kate vertil. La lnd ifcet Mandene tcknte paa, nt re bog ikke stal være Styld i, at ri faar saa mang-: af den sidsie Type. A·Veftetgaatd. ———.--———— Protcstatt ik Kikkefotfatuittg. tEfter ,,Tz1d1.«) I. Hund ia t h o l it siirieigriamiug til siqe, e: ikie san vgnsieiigt at angs :e. Lille statlioliie:, dont te end tsc iinker sig isiaa Jene-eng Dir-: impe udgkir et nieste Samsund; alle tatboi fte Ulienizihedey til fixiltet Reit, til itvilket Lrnlx te end listed er Leb iii Den szne si)nlige, 11iejåva:e, diene faliis mretide icthclste Miit-. JJZeti Denn: Riese-:- jiedlernnrer Leser si; i to tut-je Ekskilte Gruvrert Gejitkigxberrn Ja Leezifrltet Den fix-sie Gruppe, Las-»i -r!a«n::ene, e: fuioitæncigt passive Jlkedkeimttet of stiriem incctngenke Denk Gorgnmen ndlndenre Den blinD:. Zotn beridit lyjndiente ielvbeien menre Sankfunv et ten tatbolite Kir te udeiutiende Geistlighedens Flieh-· U·dsty!et med quddomnielig Fuldmth izekfiet Kitlen over re ttcenteJ Sjæle cg tildeler Dem Naaden eller udelul let dem derfm efter tekeg Fortjene ite. Denne Magt hvilek i Viitoppers nes Hauen-, isplge den saalaldte upo ftclifke Succession, der i uafbrudt Rætkefvlge fsrer Bispevielfen tilbage til Aposteien Peter og gennem hatn til Kristus. Og igennem et nøje ordnet System af Mellemled, Erlebiftopper og Patriartek, bevores endeliig Ende-» Den mellem alle latholfke Bistopper; rieb Riesens fonlige Ovekhoved, Bei-i ven, Apostelen Peteks direkte Eiter fslger paa den romersie Bispestol Ved Vatikanlonciliet i 1870 et Paven innertendt fom ufejlbar i alt, hvad der tingaar Leere og Liv og fom Iverste jBistop over hele Hirten, idet han modtager Tiata en med de tte Kro "ner, sigeö det til hom: »Vid, at du er Fyrsters og Kvngets Judex-, Bett-eng Sitzt-er paa Indem vor Ftelfets Je iu Christ-i Stathoider.« — J Sand hed et System, der ilte et til at tage feil af. Med en tusinbaatig Tradition bag sig hat dette hieeaeiiste System natur ligvii en meegkig Kraft, der hat bau eet det ud over mange vanstelige Ti der. Men uden sige fvage Sider ers det heller iste. Dei-s Styrie eummet tillige dets Strihelighed Ist-« sin Ferse-ins paa Ufejlbathed kommer det i,en stavig Konflilt meb den feie Meinen-sann pg m nu Fpkdkiug tm absolut herab-innre over fine Tit-beengen, et hereevsmmh der itte alene gelber Trer og Siclens Feels segnete streitet sig til alle Sidee as Memstitivex fis-der del ideng sam-’ men mev de vekdslige Samfund og med Statsmagten. Saalænge See-I teknes Forsatnsinger i det« væsentlige« havde monattiste Former, der freut ble Analogier medRImerlirtensFo. satning, var en Forftaoelse melletn begge Parter lettere at epnaa. Fra Dei Øjeblik, det fri konstitixtionelle Forfatningsliv begynder at trænge frem i Staternes Styrelse, er Zions fliktcene nted den absolute Patron .;1-t eftekhnanden bleven sinnend-e kg bren: r leg trors alle Ftcntordater ever hxte ten tntlmlske Baden ! Et sanfte morsat Billcde stunk-Zwer· Jdct protestantiste Fttrtetinl lckskscr er ikte Title om ncsgen Stich-IT "« ....!::ki tks er Te: TIgZ sca !k:.:ng: Pro: l: IsiantiF e Kiefer, sokn der er prote ftartiste Lande, eller stere, for snx Vin der i famme Etat fsindes baade »en lutherst rg en refzstmsert Lands-l Hirt-e. Og alle bis-se Landslirter hat hver sin Fokfatning, udoitlet hvkr under sine sceklige historifte Fothold og med sine foltelige Ejendommekigs Iheder. For saa vidt tan der itte ta les om en protestantift Kirtefotfat ning i Almindelighed. Men bog erl der selvfplgelig et indre Slægtftabz mellem alle disfe protestantiste Kiste-] forfatnslnger,det fremtmder i vix-sent lige indbykdes Linde-dspuntter ogi vgfentsäge Uoverensstemmelser med! ten tathclsie Ritte. Her gørcs ittel Fort-sing paa negen guvdommelig? Optindclse eller negen gut kommeng Falk-wagt for Kirteftnrelsem tnen Dets anertendes, at renne -:k af mennefte-; liq Optindelse Ejlfellet got ten pro-»F teftsantiste Geistlighed Fett-bring pan nt h«rste over Leegfeiltet J Princip-: pet anertznkess th ntntikrdelige Pras stednmme, cznentslstasfsestnnken cpretsJ holde-I scm sakrlig beslittet Lxrestnna Den Entketn Der oknfatter alle trennt-, er itte en fynlig jordist Kitte, men en ufynlig Kiefe, de helliges Sam fund, der staat sont Idealet for den protes«antiste Beviosthety et Ideal, der Ette naas ge nne m de entelte etsisxe rende Kirteforfatninger. "Llftedens den tathclste Vetden bee rer Prceget af ket fcerdige, del affluts tede, Det mev sig selv tilfrekse, vil der» over det proteftantiste Kirteliv rinnt-l gaaeiizt veeke et cheg of det itte of-; fluttede, itte fcerdige. det med sig seloi stedse utilfredsr. Men ogsaa risse Jltangler, under hxsssjlte Pretesiantiss men paa mange Manter lidet, hat Deres Fottrin. Den Still-stauen den Mangel paa Udvitling, der ubeftride ligt taratteriferer Remerliklen er De proteftantiste Ritter fritngne for. H r hat d-: r tunnet foregaa Udvitlinger, rek ogsaa i Forfntningsliret hat tun net holte sitt-ten i neer Berkting med ket bokgeklige Samfunds Urvitlkng k Trotz-Z alleForskelli gkeder er ket be ftemte Typu-, der til de fcrsietlige Ti Der er de fremhekstende i de entelte peotestantiste Landes Kirteforfatntm get-. Narnlig vtser det sig i det ene vssceldige Monattis Tiber-, at ogsaa Landstirterne er unvergwne en til tvatende enevoeldthtytelse afLandH herren. Men fra det Tidspunlt, da riet enevældige Monakli begynsder at v«ige for de moderne tosnsstituttonelle Forsatningsptineippee, ttænger lis nenbe Anstuetset sig frem paa Kitte ttyrelsens Omtaade. Det, man nu til Dags fotstaar ved Kittefockfat ningsspstgsmaalet, Ønftet om Lag foltets Deltagette i Kitteftytelsen gennetn Menighedsraad og Synoder, vifek sigs eftethaanden i alle luthetfte Lande, itte for at fremtalde en Kon ftttt need Staten, men tvkertsimod for at bringe Kittens Styeelse i Oper ensstesnntelfe med Statens. Allerede fka Reformationstiden harte de te fotmeete Kirter havt en fanan synodat og presbyterial Styrelse spa tende til be kepublitanste Statsfor mer, under hvilke de fteste af de re formette Mensgxheder dannede sig. J vote Tage net-net den luthetfte Bett-en sig paa dette Omtaade mere og mete til den eefotmerte. — Af denne Udvitting og de Resultaten hvotttl den hat fstt stal der i det ftlgende blive fort-It at give hol-ed Mitte-Ie- E. F. L. Vor Tids Muhamed. Saal-des hebek en lille Bcg om Motivdkismem stok ,170 Sitze-. sosn icg uyugs tue-M as mi» Nah-) ki! Gennemslæsning. Sein-e Titelbladet mangler. Men den stal vare strevet af en Mk. Amanfen, som en Tid var Lege i Omaha. Af indvorteä Jndicier stsnner fra, den er siteven i 1876. Og af Stilen set man, at As alt, hvad jeg hidttl hat lcest om dette Enme, Lan intet maales med benne Bog. Og det af fleke Grunde. Forfatteren tejste selv med Husiku og Vatn til Utah Tom Mannen Dee er verfor ille Geetninger ellek Anden haands - Besteh, han meddeler. Adsiilligt af Bogens Jndhold Var mig gansie nyt Her at tcenke paa Citater er ikke ket. Thi Rigdommen er stor. Men lud mig blof nævne, at der medveles meget om Jos. Smiths yngre Dage, som stiller hans Fund af »Guldplnderne« i riet rette Lys, heil-· tci ogsaa galt-er den Sten, ved hvis Hjælp han femme-esse at lese sit »fre bedrctc Lsfmwtisk«, samt tilligc seioe deite Hiekcgh)ffprrg. J TilligI girJZ urfkrläzxe Icrifer for« "at Salomon Spaulding vixkeiig rat Forfatteien af den Tcl as Moran Bog, fcm ikke er flistet u: of Her rens egen Bog. Videre er der et Affnit om den bemmelige Mormonisme, hvot Forf. giver Oplysning om bete-« inferialfke, hemmekige vg. væmsnelige Cetemoniek. Denne Meddelelse icr ba seket paa en Bog ,,Moknwnism« ckf en Englandey ligeletes frafalden Mvrmon, ved Navn John Hyde, som selv havde taget de bestrevne Gra den Bundne af asstyelige Ener, si gek denne Fors» gysek de fleste fra falbne tilbage fm at offlore disse rcedsomme, modbydelige Ting. Men Ihan givek stockte logiske Grunde for sit anb pag ogFreagt fkr risse E::.". » »- Nu kan det jI incget crkt inm kkes, at »Bo: Tivxz Music-an er b dre kennt, end jeg antager. Gib det var saa vel! Men den fortiener nöt tinget at optrylles og bringek i Hast delen igen —- og da ji«-Im bvis txt lykkes Den fo:en. Kirke at fna en rigtig og vittfom Mission i Gang derude mellem Klinpedjetgenr. Beger om Motmonismen, ubtcmke i de fenete Aar, butde man i Grunden itke købe, med mindre de bringet nnt Stof, ellet sendet ntjt LUS Im entei te Pariser-, scrrlig de sidste Apenni ers Utvitling, af Motmpnernes tra giste Komedir. « AlbettJensen. Boganmcldclscr: Vogt minc Lam. Forickllinner for slcte on smaa Born af,l«. Denne lille Bcg paa 120 thnvisk der med 20 Foktællinger for fette xg fmaa Born er meget varmt anbefmet of Vilh. Beci tort for hnnk Tod, cspi iile med Uretie; thi man flzl like lau ne om at finde yndigere Hinoiier ban de for Born og Vokgne end faadanne som f. Eis-. »Prinse:·sen so m Vilee i Himlen«, — »Den puggelrnaacde« «PAP-gøjen«, ——— ,,Drullen:io: il«,—— ,,Hoad Juleengien fortalte«, o. s. o. «Vogi mine Lam« er en lær lille chg hver Dng i Aatet; men isckr bot den Jille savnes paa Julebotdet i nonet strifent Hiern. Er des ingen Born i iHjemtneL vil denne lille Bog sikleci bringe de Voksne noget af den Demg nede Juledufi,son1 aliid mæries der, xhvor Baknet i bedste Forfiand faar Loo iil at made i os. Faas i Danish Luth. Publ Houfe for 40 Cents. (x—-)) Steckt og fri, en Bog for unge Mænd, af Georg Even-ed- Ovetsai fta Engelst. J England et den folgt i over 32,00() Eisemplater. Af Forotdei folgende: »Den præditet den glade Rtiftendom i god Beiydning, itie den overfladisle og leisindige, men den« der hat Roo i levende Tto paa Krifius ...... « Gudsordets frigørende Sandhed be lyses i Bogen oed ialrige Elsempler fta det daglige Liv. Bogen er anbe falet of Lord Shaftesbuty, som figu »k’ckeg vover at tegne Bogen blandi de allerbedste«. Den indeholder: Sicekt og fri. —- hvad er Sandhed. — Den ledende Rost. — Kristus og de unge Mand. — Kendek du hom? — han fandt ham i Gewinns Land. — De iosUkes —- VMY of site Klap peoslanget.« — Pilen, der«««««fotfejlede sit Maul. -- Om at toWeCftetii i«" Eines-—- Dvad teenker du om min Reå ligioni —- ,,Unge Meend lan faa - Pladsf — Ei venligt Ønste. Prit stne indb. soc» seit tilsendt. Heime-riet modiaget Mil- Luch Publ. Zeus-, Blüt-. Nob