Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Oct. 2, 1903)
(ZaiariasNielsen·) Der er i Nat hoendet mig nogel hpjst martellgL Vi havde spist Nytaarsaftens Nod-— ver og estet gammel Husslil sungel »Guds Ord, det er dort Arvegods«, hvorester di havde spillet Kort om de sidste Pebernsdder ska Julen. Da di saa henad Kl. 11 havde spist Atmos nadvet, og jeg havde gjorl en Runde i Ganrden og sorvisset mig om, at Heslene Var sodrede rigtig as og Por lene lulkede, satte min Kone og jeg os i Sosaen for at summe os lidt paa Tagen, inden vi gik til Ro. Vi havde slnltet Lampen, sont næsten dar nd brcendl, on rullet Gardinerne op og sad nu i Halvlyset udesra og smaai snaklede sammen om det hejtidelige ved Aorssiiflet. »Hoor del dog er under-lind nt vi nu er san mer ved Enden as dctle Hundredaar«, siqer Karen Lene. »Ja, dct scr underligt Ter er slet innnge Zornndringer i Verden i del Hundredaar.« Hnn spurgte, hvem der lerede her i Glutden sor hundrcdc Aar siden »Tel,1jorde min leefarer og Ol de: nodee, gaknle Motten Jorgensen Og Sikse Jenzdatteu del ded du for Ne: stcn gedi, deres Naone staar jo lnd graveke i Eggbjcrlten oder Hnagehlw doren.« ,. ;lh dar del dem?« »Den Gang dar den estre Lcenze Stne ange« : »Einem Zittelcrnge«, smer hun og" ler. »Um lan jo næsten holde oder» den« J »Ja, nu er den ogsaa sunket saa meL get sammeln tnen den saar staa i neg le Aar endnn« . Saa sad di lidl og snsattede om de le Gamle cg om Forboldene part de » reiz— Tid; del dil da sinc, der dar mest «nix1, der førfe Ordel J ,,.lt ja dag, sillen en Tid!« maak le jeg udillaarlig falle. »D-a knnde Herre: nænt ene pine deres Fæstere meJ Ooveri cg ’LEgter, ncrften liqes aa gas: » de oilre Godfet ber, hvor vi nu hats snarcxn en slinl Vettern-July del vors den Gang-i Heenderne daa en for-— s benvckrende jydsl Sind-sprangen Ene-. edle Flnnosetn der laanle Kronen enl .3el Mmrgde Penge og bleo Instit-Im rund. Han stal have været -:n rigtig Volle, der var suld fm Morgenstuni den of cg lloede los km sme Heil-bon der for et godl Ord« »An — nn, del dar imm, der flog Jllorlen med Ridepislen.« »Ju, del var hinn.« »Hdordan var del . . . var del her paa Lodden?« ,,Nej, del var nde i Engene; Ben kerne her sra Byen var ude at staa. Marien gil foran. Sau komtner Jn fiitsmaden rioende og holder Orts mel Motten, fordi han itle gil rast nol paa.«' — »Jeg gar mit Arbejde saa godt jeg kan, Or. Justitsraad«, sagte Motten stilfcetdig. —- ,,Hold Kcest!« kaaber Justilsraaden og sendet ham et Pa: Link. —— Sau resser Motten Jorgen sit Hoved og vil sige nogelz men i det samle lcrgger Herremanden ham en Rimpe over Nallen med sin Ridepisl. —- ,,Det slal blive Juslits raaden et dyrt Svip, det,« siger Mor ten Jørgenz for Motten dar en lod llog Mand, der kendte Forordningen as 1791, book del heb, at Jorddrolten itle maatte jlaa sine Guardfæstere og deres .Hustrner, »du saadant strider mod den ngtelfe,dem, soxn selv Dus scedre og Husmpdrr. tiltommer.« »He-ad blev det saa til?« spprger Karen Lene. »Ja, hvad blev det til? Motten spgte Rettergang, men kom naturlig vis ingen Vej med Herremanden Min Fa’emodet lunde hasse, gamle Folk sortalle, at han eergrede sig ligesreni til Dpdr. Bande han og min (Olde moder dsde läge i Slulnlngen as 1799.« »Bei maa have veeret drøjt at vees re Bande den Gang«, siger Karen Lene. »Ja, det var drsstr men der var io ogsaa gode Herremænd —- sont Betastotss og Revenllowerne og man ge andre.« - Saa sad di tavse i nogle Minutter. »Hvad mon de to gamle vilde sige, om de stod op sra Dsdenö Rige og saa Ganrden nu?« siger saa Karen Lene. Jeg «drejede Hovedet btat om imod hendr. »Det er dog mærleligl, at du lommer til at loente paa det; leg-hat llge trenlt paa del samme. Dei var str, da jeg var ude i bestestaldern Jeg Kavde slaaet den sperste Der op og stod se DE erne. Sax faar jeg We paa en ftor gul Stjeme, der lyste saa ualmintc ligt ftcettt. Jseg stod lcenge og faa paa den og tænlte paa, hvokdan der vel lunve se nd oppe paa saavan en gul Klobr. Qm vi maaste tom op paa den, naae vi dødr. Oxn Luften er gul deroppe?« »Bei er den vel not.« »Jeg ftod og fik saa mange under lige Tantek. Saa kam jeg til at se inv paa de hvibe Kors paa Kirlegaar den, og saa var vet, jea lom til at tcenle paa det, du siger: Hvad om de gamle, sont hat ligget verinde i 1()( Aar, itod ov af bete-J Grabe og tog sig en Omaang til veres Hjeni!« e lstivek not, hvor de ek«, siger I Rasen Lene »Ja, knen vi vev bog itte, om dereg Aander itte af og til gaar og puss ler ctnlting i Gaarvene og Hufene.« ,,ttf, oet er saa nnderligt at sidde HHek henimod Midnat og snatle oni de bede« »Hvad gør Det. Jeg vilde atdrig vaIre en Smule anaeft for at made med niine gamle Olveforceldre; de var saadan nagte gabe, gudfrygtige Meu nelter, efter hvad tnin Fa’rmor for talte.« »Ja, ja, saa lad Dem lsaregaa igen. Ved du, hvad jeg nu gør3« spurate hun staslmsl oa reiste fig. Jea loveve, at jeg snart stulde lam me vaaefter, jeg vilde bare sidde og ryge min Pibe ud. Lin efter høtte jeg hende klappeDni nen til om sig inve i vaetammeret. Piben blev snatt udrøaet, Øjnene blev hiesige; men jeg vev ille, hvorvan det var, jeg saa faa ratt i Svfahjve net, dejlig varmt var der i Sturm jeg gav ncesten itte reife mia; for Resten var jeg oygtig trat eka et anfttasngt Daggatbejve mev Tarstning og Op maaling af Scro. Gndelig linker jea Kiefern-et flaa 12. Jeg spiler Ojnene ov og rejfer mig; wen ——- » du milde Weiden, hvad er bet? Hele Gaum-km Hinitetn Tra erne staat i Det vejliaste anle funkle lys --s ligesom i Ltsoentytene Jlde brann? tænter jeg. Nei, det var et Lnssftastz jeg aldrig for havbe set Ma ae til. Jeg aaar hen til Vinouet . du entge, hvad fer jea! To hvide Sitt ketser staat Haand iHaand uve i Gaarden og stinkt op paa Ton-Mol pen ever Hakusan-sparen Jca vil itle feagaa, at jeg i fvtite Tieblit biev lin llav istnaseenr. En ejendonunelia, bvidlia Lngalans stov om tereei Daneben det gule Lns fra even sit at og til en rovlig Tone og aav deres lange hvide Klader et aan veagtigt Star. Drommer jeg itle? —- Nej, jeg er jo lysvaagen — Jamen det er jo umuligt . . . alvrig hat man bog hott am, at døde Mennefter et tomne tilbage. —— Men saa var det for mig, soin der var en Rost inden i mig, der sagt-U »Ste: der da itte i vore Dage saa meget vidunderligt,sotn man aldrig hat høtt om spr? Jndiste Falken som hat vætet dode og be gravne i lange Tiber, graves op og bli ver levende igen. Og hvem tot fige, at Spiritismen er bate Løan og Be deag7 Hat jeg ille selv set Fotogra fier af svcevenve Aander i lange Ewi de Klæder!« Alt dette foer med Ly nets Fart gennem Hovedet paa mig. Det var dem; der var ingen Tvivi. Paa en Gang falder der Ro over mig. Det var, sont Vorherte indgav «mig en silter Følelse af, at jeg ilte Jhavde noget at frygte af visse to gam "le Mennefter eller gatnle Aander, hvad man nu vil talde dem. Saa sagte fom muligt listede jea mig ud i Gange-n vg linnede Daten. De to scelfomtne Stitlelfer stod og saa scg otn og svntes at vceee i Uvished om de stulde gaa igen eller blive. »Nei, lad as gaa, det lan ilte vcete her«, sigee Konetn »Der er alt fot sint . . . diese Entsteng tftore Langm« »Bist er det her«, svaret Manden. »Du tan jo ser se vore Nasvne og Aaestallet der over Stuedsrem »M. J. S. —- S. J. D. —- Anno 1777«. — lige saa bestemt, som Ole Hinl mand han gtavede det ind, da vi Eng gede Langew« »Der staat en henne i Daten«, bot stee Konen og gribet oni Mandens Arm. « Jeg mcetlede nu, at jeg var opdaget. Feejdig, men dog med hurtigt bauten ve Hinte, git ieg ud til dem. «Med Fotlov at sporge, hvem ex du?« fagde den gamle Mand. »Jeg hedder Jakob Jorgenfen.« ,,Hvad heb bin Fa’r?« »Von heb Rasmuz Jsrgensen.« « »Da hansFa’1:?-« »Har: hed Jeran Mortensen.« ,,Jh, men bog, saa er du jo vort sBarnedarns B-arn!« falder Konen ind. Begges Øjne lyfte af Glcede. Us egen mild Kraft strømmede fra dem hegge ind over mit Sind og gjorde mig saa forunderlig trhg dg glad; men mit Hierte bantede hele Tiden med voldsomme Stag. »Ha: du Det godt«? sagde’Manden. »Jeg hat det rigtig godt, saadan«, fvarer jeg. ,,Jeg har saadan en got tast Kone, vi lever saa lytkelig sam men.« Motten saa til sin gamle Huftru: »Vi to levede ogsaa aodt samtnen.« »Da saa har vi en lille dejlig Dren«a, sont vi er saa alade for«, ded blev jeg. »Men det tniher lidt me: Rentepenge og Statter.« Manden ntttede, forn han vilde si ge: »Jeg lender det.« Konen stod og saa op og ned ad mig: »Det er nnderligt, saadan som du gaar tlaedt.« »Ja, saadan gaar Band-me tlaedi nu am Stunder, i alt Fald her part EgnenJ det er manae Aar siden, Kuck butserne og Drejelgdeften og alt des anket ait af Brug.« »Lversta-g?« indftød Motten. »Ja, det er der faa cnange Banden der hat nn.« De forundrede sta. »Vil J ilke se indenfor? . . . vers god!« heb jeg og flog ud med Quan den. »Hvor er Ajtøddingen?« spurgte Motten da saa hen over Gaardss pladsen »Den har vi ude bagved, ud aI Lodden til.« ,,Lodden ?« »Ja, jea har en dejlig Lod paa 71 Tdr. Land i en ftor Tretant ud fra Gaarden.« »GaardensLodder er ja spredte pa.1 f;7 forstelliae Sterer." »Ja, det var inden Udftiftningen; nu har vi alle samtnen dar Jord Paa et eller to Steder.« Han stod lidt og nitlede ded sia selv: »Tet er bedre, det er hehre« Saa ret tede han sig op: »Hdor manae Hon daae har du til Gaarden?« »Der er innen Hovdaae her til Gaarden.« »Im mener Herreaaarden.« »Naah. Det er forhi med Hoveriet for manae Aar fiden. Jea er Seldejer Da er liae saa fri og selvstcendig en TUcand fom Herretnanden.« Hans Øjne aahnede sia højt oa glo dere op. »Er det sandt?« »Det er alle Banderne her i Spanet nu.« Han stirrede paa mig med en egen dhb Glæde. Nonen, der ftadia saa sig farundret am, spnrgte, hvdr Vxøndtarmen oa Vippen var blevne af. Jeg oplyste hende om, at den garnle ftenfatte Brønd var forsvnnden for 40 Aar siden; nu havde di en mutet Brand med Pumpe —- det var den lille Jernpoft derhenne. Hun saa op paa Stuehusets Tan. »Jea synes, det er Tavlesten, du hat tættet med.« »Det er det ogfaa.« ,,Aldrig har jeg dog tenbt Mage!« »Du har glemt at scette Regnebrced ter under Vinduerne«, bemærtedeIJtor ten. »Nej, vi har Zintrender under Tag slaeaget, de er meget bedre.« J Gangen forbavfedes de ved at fse den rede Anmel, der hana ned fra Lasten men rent galt blev det, da jeg luttede Stuedøren op, og hnn fit se det hele gultoplyste Rutn med Gar diner og Mahler i et Syn. »Nei, nej«, hvistede hun og lnuaede sia ind til Monden, ,,det er vift rent galt ilel; du tan tro, det er not Herre mandens, vi er tomne ind hos.« «Nej, det er rigtig not,« forsilrede jeg hende. »Saadan set de fleste Bpnderstuer ud nu om Stunder.« »Hm-d er det for en Jndretning?« »Det er et Marm- en Spilletasse.« Jeg flog et Par Toner an med Bege sinaeren og sit begge de to gamle til at slaa Ratten tilbage. »Hm alle Baader saadan en?« spurgte hun. «Nej, det hat de itte7 der er itte lsaa fvcert mange Bønderkoner endnu, der tan spille." »»Og hvad er det for en?« spurate hun oa pegede paa Hengelampen «Det er en Lampe. Den lyfer liae saa godt som ti af den Slags smaa Tranlamper, J havde i gamle Dage; jeg tunde godt taende den, men der er vist ttte mere Petroleum paa den . . . naa, jea har not heller tugen Tænd stiller has, mig.« »Petrolenm? Tendstitker?« munt tede hun og saa til Mannen. Vegge rystede paa Heerden Konen saa sig ont: »Hu er jo ingen Eenge.« »Nei, dein har Vi her-inde« Jeg gik lzen til den aabenstaaende Sovetant stierdør og pegede ind. Karen Lene, der altid sover sorn en Sten først nat Ratten, hørtc eller saa itte det mindste til os. »Det er min Kone, og det er niin Dreng, ham derhenne i Den lille Jena« De to gamle stod ved Deren og tig aene -ind. Hvad var det for noget tlart, ver blintede i deree Øjne? »Es-Irren vcere nted detn!« saaDe den aatnle Mand. Jeg slog Dynen paa rnin eaen Sena tilbage og lod Haanden nippe paa Fiebermadrassem »He-r er rart blieb-U ,,Doa, doasp tom bei sra Zonen ,« Bi havde store Himmelsenge ineD Halm i Blinden« ("Zluttes). En Tvclamp. Tenne Historie soreaaar ude paa Lanoet Hans Pet er var en stor Bilobagse Hirn ti Aar Hatt var itte bange for znoaet sent helft og kam dersor ogsaa tit i tilainnieri meo Dir-enge Der Var et Isoved større end hatn seid. Men Hang Peter toa sine Strya meb An stand oa fladrede ilte, sordi han fit et Tnnt i klimmen eller en Strebolo i thatlen. Alle Drenae holdt af hatn. Men Hans Peterg txedste Ven heo Tre:snst, en med Trofast sloaes Hatt-: Petek tnn en eneste Gang. Lin dette Llnaszmaal stal her sortælleg. Trosast slentrede en darin Sommer raa ointrina paa Lytte og Fromme. Den havde sovet oven paa Hunde-: Entset, til den var qnnste ør i Hoveoe:. Ten havde faaet tiatten jaaet ind i Hensetniset Da havne verret oppe at staacs med Nabeens Pudel. Nu havde den intet sotn helst at bestille oa die-J reife-r som faat onttrina oa snnseoe alte Matte, hvor den ingen Tina havde at ame. Den tom ontsioer til Etarnspanden, sotn Pigen havde sat irr-en for Kettenbøren Denk Øine beanndte at lyse, oa Haken stat liae til Weer Hvad saa den? Der las et start Steaeben over paa Stam betttem Den fil Benet ragt-et neb, snnsede til rct en undersøgte det onihnaaeliat. s Jo— o! Det var et bejliatstegebecd Nn toin Hans Peter ind i tstanrdetn Han havde næret i Stole. Der første, han opdaaede, Var naturliavisg Benetx thi var Trosast slem ester Ben, var Hang Peter endnu værte Hatt sam lede nem lia Ben i en aammel Satt sont lan baa Slibestenen, oa solate dem tilsilndetrernnneren for eanePnndet. Sont sagt. Hans Peter saa nie blittsclig Venet, ea Øjnene beanndte at straale i lLwnedet paa ham. Som et Lyn styrtcde han mod Hunden. »Vi( Du vat . . . Hund · . . Trosast . Benet . . . hib ined Benet. Hid med Betret! siger jeg.« Men Trosast var saa sandt itte til Sinds at aslevere sit dejlige Ben ttven videre Den steleve ester Hans Peter, tog Benet i sm store Mund og satte i vildeste Galop nd gennetn Worten. , Drengen stod stille af Forbavselsez inien saa blev han ildrød. Tavlen lagde han ned paa Jorvetn Bogerne ved Sitten as, Træstoene iaen ved Si den as, oa i nceste Øjeblit sorsvandt han nd gennem Porten, alt hvad Rent mer og Tøj tnnde holde. Trofast laa i Heftattcn bag Laden og gnavede Benet. Hans Peter styr: tede srein nted tnyttiede Heender. Hatt slceldte og smeldte. Men hvad gjordc Trosasi. Den tog uden videre Benet i sin store Mund, lod Halen hænge og satte i et Spring om HushjørneL Hans Peter streg ester den« saa det sved i hans Hals, hanö Ben git sont Trominestitler. Han naaede da at komme tidsnot til at se Vovvov for-s svinde ind i Haven gennem et Hut i Hatten. Hans Peter sprang lige lutt over. Saa var han lige ved at salde as Forstreettelse over sig seit-, fordi han havde vovet at springe. Han ltunde vcere falden og breettet Atntene L— og revet Hut i sine Butser oa stodt sit Knæ og lnæktet sin Moders Rosen bust. Sveden haglede ham ned ad Ryggen, men stadig for han afsted, som gjaldt det Livet. Paa Plænen laa Trosast og stif tede not saa velbehagelig Stegebenet. Da gav det et Ryt i Hans Peter, og han stod stille. »Kom saa, Trosas,« begyndte han t t E l t ) Tfaa et Ben at anave "de stulde sntaae. og llappede paa sit eget Ben«, »Zum saa.« , Trosast rørte sig itle. »Man du itte høre — lomme saa —- din Tyvetnægttl —- Vil du komme, siger jeg!« Trosast rejste sig. »Lille, rare Trosas ,« hvistede Hans Peter saa tærligt, som han lande, men han var lige ved at grade i Hid sigheden. Trofast tog godt sat i Stegebenet og sorsvandt ud gennem Havegaarden. Da tnyttede Hans Peter Heenderne. Afsted git han atter sotn en Hvirvel vind. Han straemmede Trosast op as Hostattem hvor den naturligdis han«-te tagt sig til at gnade, og nu git den vilde Zagt omLaden· Hans Peter Var saa forpustet, at han itte længere tunde stælde ud. Øjnene stod stive i Hooedet paa hom. Men han løb. Han saa tun en land ren, sort Run, der krummere oa stratte sig lige foran band Men han leb. J lxsele Verden tæntte han tun paa Benet, Hunden trøb ind under en Vorm Hans Peter bag efter. Hunden satte op paa Roehusetd Tag, Hans Peter baaefter. Men her tabte Hun den BeneL Da dar Hans Peter ved at stnrte. Med sin sidite straft dilde han snappe Benet —-- men da stete noaet sorfaerde liat. Trosast ajdrde et Spring« imod ham, udstudte et Hyl og diste bam alle sine Tauben Drengen ait bagover as Forstrcetlelse da bled siddende med aaben Mund. Han og Hunden gabede am Kap. Aldria nar det saldet Hans Peter ind, at Trosast vilde bide hatn. Da han atter tom til sia selv, Var Hunden borte. Hans Peter rejste sig gansle lang sdmt, rystede sia ag stal beaae Heender i Butselommerne. Nu var han vred for Alvor. Mens han ganste lanas somt slentrere om Laden for at kom me ind i (i.3s.·—.arden, lodere han Højt ca dort, sit rette stulde Trofast komme til at frrtrnde liae saa mange Gange, sont der dar Haar paa haus lumste Krop. Nu oilde han for det sorste ikke lobe mere ester ren; thi han vilde oder hovedet aldria se den Ves, Trosast var, om den saa rendte mellern Benene paa Dann Den tunde saa Lov til at støtte sig selo baade i Dag og i Morgen og for Resten ogsaa i Odermorgen og maaste endnu i manae Dage. Hast stulde se sit Snir til at tdmine hen osg tude den i Bret, naar den en Gan-n laa i sin sødeste Sonn. Hvis han lunde saa fat i Ratten, stulde han ter den liae i Hovedet paa denne soc-— tsistrede TndeiTrosasL Aldrig i Peri denss Lande on Riaer stutde Trosast Dette Stegeben stulde blirse det sidste, den nogen Sin: Den stulde saa Loo til at luate til alle muliae ssteaeben. meu itte saa meget som faa Lod til zat stille et eneste . . . Lænaer tom Hans Peter itte. Just som han drejede orn Huxshjørneh sit han Øie paa Trofast, der laa ved Slibestenen og gnavede, saa man tunde høre det tnase langt vcel. Hans Peter sprang lige i Vejret. llden at han selv oidste det, udstødte ban et frygteligt Krigsskrig, men næppe havde han gjort et Stridt, sør Trosast med et Par vreldiae Spring dar sorsdunden gennem den aabent lstaaende Ladedør. »Ho, ho!« taentte Hans Peter. Nu vidste han, hdorledeLs Madposen slulde states-. Det ttuttede i hans Brust, mens han listede over Gaarden. Han havde Tungen mellem Tcenderne ca balancerede i Strømpesotlerne paa Brostenene, saa han bled helt slæd -benet. »Ho, ho!'« sagde Hans Peter, og saa luttede han Ladedøren, og satte Kro gen paa. Han vidste, at ingen andre Døre var aabne. Nu var der mørtt i Laden, og Bovvov var indeluktet. Hans Peter stat igen beage Hemden ne i Butselommerne oa blev staaende foran Deren med strceoende Ben. Da tom en sort Snude, der hørtes en cengstelig Piben . . . saa vendte Hans Peter sig ganste rolig orn og slentrede hen ester sine Bogen horpaa han git ind at spise. ,,Vov, vov!« Hans Peter tunde stadig gennem Vinduet se en stort Snude og to sorte Poter stille under Ladedøren. ,,Vov—vov!« Han lunde tydelig here, at Trosast bad saa nntelig om at saa Lov til at komme ud. ,,Vov-—vov!« Hvorfor mon Hunden gøer saa dan?« sagde Hans Peters Moder. Drengen svarede intet, men Maden Noget ovcralt, men vet blivcr mindre mcd hver Dag. Nykerne mabck om Hin-Ip. Der er itfe et Organ i hele Lege-net, som er saa fim tonsmteret. Jkte et jaa vigngt for Odem-ehst Nyretue siltrer Blobeh Raar de ikke got det, bliver Blodet umtt og forgistet. Tet kau itte vasre nogen Sttndhed, hvor der er iorgiitet Mod. Rngsmenek ck et as de første Tegn paa Noreuordem Trt er JLmemcs Raub om ijrlxu Tyd det. Ioan’s.nid11c1) Pius er dec, der manglcr. Te er neuns, hoad ovcmlbcjdcde Anker magern Te snntcr og strttcr Inn Lin i Ny usrne; hiaslpei dem at got-c ist Arbeitse. Te vil amdhelbredc ethveu leiaslde as Myrr Sugdonnnr. MI. T. N bar-new Po. TU Tktroit Irrt-eh Vognsolmtant,Ji1ckmtc,sjs»tch.,nget: Min :kang nun-tem- oiu den nunbne »Hm s11«asngksltk, og»l)vks jeg nt Fotfglelny vor plmuedr den ng til Nyrernex L«ttk»:s»cnucn tnnde jeg itte nnde en beim-m .Lw11cn:llmg, og om Moment-n var Im tust ogttmilcloQ ist fomruige Tiber bruguH zog delky der »nur mig anvcfulet, samt legte Arg via-Un men 1 gl)levtkkel)cd1e. Ia Ieg sua :»o n’s money Pius sa! up ask-set anbcmlkt m »ou mthjennne, mdneA 1cg,A at dqt nmane vasre et niere- end almmdmgt MtddeL ma ieg namer nug en Aer c Wele"5 Alpotck og brugxc dist. Met- nogle san Naugwtwnmi lclde M jcg Bindung og blev derer-erhel 1)1"rdrt.« « « » tm fri Preise as denne vor-Wange Anre Mevicitk derbeälncbrve Mr. Dassme vtl Wo Douai-active blioc ycndk pr. Post tvtl alke Ich as -:c symenedc Braten ökuo til Äsonisrsjlctllntrxx lso., Nimmt-, Nzxp Royzalg i alle Apocemu Pucs J» Muts pr. ANH. Handel Hn HIIJF bcgyndte at blide tør i Munden paa hanI. ,,Vov—vov!« Hans Peter kunde ikke spife en B,id. Han blev varm oder hele Krop pen, og lidt eftser rejfte han sig og git nd. Hnn dar meget ozkgerlig, thi Trofast skulde jo have haft en gruelig og dældig Straf. Naur han nu lut kede den ud, stjal den vel hetefter alle Ben, der dar i Gaarden Han dar saa ored, at han stampede i Jof ren, men han knnde nU alligevel ikke taale Hundeng Klagen — Sao lut kede han Døren op. Han dar egentliq itte sikker paa. bdordan Trcfast vilde opførse sig, naer ban slap nd. Maaske dilde den for spge at bide hom. —- Hvad ftete nu! Hunden for nd med et Hyl af Glckde J femme Nu hadde den Venene paa jhcmsz Sfuldre, puffere hom, femm nede ham og flitkede ham i Ansigtet. Hans Peter bleo saa forbløffet, at han muntre scette sig neb, men den dled ded. Den var aldeles ustyrlig as lerde ed vistc ham sin Godhed pag enhver Munde, som var den mutig. Hang Pejer sad saa stid fom en Pind, Hinen lzan begnndte at blive underlig Vorm i BrusteL Tilfidft fik han en »Fornemmelse i Haler, som om han Hkulde kdceles, og da tog han Trofast Imed begge Hcender om Halsen og gad fig til at græde. ; ,..Knm ber, Trofast,« sngde han. »Don gik hen bagSlibestenen, tog Sees ;ten, hvori hans Ben laa, og nu dan drede de begge af Sted til Mulde krætnmeren. Der dar feks Bund. IDet blev seks Ore. For dem føbte Hans Peter tre Toøres Voller. Him me i Høftakken lagde de sig og deste broderlig, imens de ftadig kælede for hinanden. Nu dar de mætte og glade. Sommersolen skinnede varmt, og Fluetne summede. De var trcette og søvnige. De lagde fig tilbage og faldt snart i Sødn med hinanden i Ar mene. Drengens hvidhaarede Hoved var boret ind i Hundens sorte Pels. — Ciden den Dag singe-J Trofast al drig mete. « Ämsonuc ZIIIIm onch NIIW Inmt nnIe Ämnnsdrlikp hebt-L VIII munan Ined Watkins« slnInIaIIsIl lktsnIeIlies sm- allc IsIn-IIIIIIII-I-II-r. Vin- onlunkn Ins VIII-III Inman TIIn Imbe Akt-usuin ImIsJIIIM k1«I"II· VIII IIIIII .-"II«·W I:I HunIkc Anlass InltIstIIIL III VIUIIIC I1’II:l UII I «.I Isssx IMII «IIII«III lIII III! III 1sstIIn I II! Isi. sm III-Un LI .Ti JncfouI I·’ -III III nV WIIIlInsS . HInIIr Tot-lot and sinnt Boot-« I I««-I«IIIIn-:«I»s IDI Inn lsk. · TUi II IIII «III Thej R. Watkins Medical co» 67 Libcrty Streeb Nimm-« Mitm