Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (July 17, 1903)
Im- siskso my ,,Danskersn« ndkommer hver Tiksdag og Fredag UUJKEXEU« thcdags-T1dgavc. »Danskeren« kostet kun 81.50 per Uctrgang. Nr. .)I3. Blatt, Revi» kxxkdaq d. 17.3uli 19«:3. Race-Spørgsmaalet. Siden den afstyelige Negeebmnoing iDelware tilligemev flere Forsog paa Lynching og da fæeiig Oprørei i Evansville, Ind» er Raceispsrgv— nmnlet attei- itillet paci Dagsotdenen, ja, del ee blevet et brænrende Sporne maal Menge tloge Hoveder er tagt i Blod for Problemets Lssning. Flere dngtige Jncitrg kr! giltst jbsaade nf holde og forte. Vi inen:r, at det er et Spørgsmaal, hois kigtige Besvatelfe vi alle nma ocm interesfetede i, og oi stal her meboele flere af de vigtigste til-miet s:r, der er lomniet os for Ore. Den beteixdte Stoleinano blank-i Regeene i»Nenrenes Messe-IT »Steine nek Washington«) Booler T. WI fhinzaton its-mer« oet er hans Races" egen Elyle at Den er forhndt, or han sonnt-net sine Racebrødre til at: gaa fiegn i Moral cg aøre sig sein mer-ice til deres JJtek beraeres Ai » Hse Mr- Sinn-les A. lklnrbine r, en freen rang-nie New York Lamnm t g for nnlia itartt til Orde i en kyvxsnm » linq nf ,,—3:ate Bat ?ls3sock«.irion« fotj Lsgninq nf Nener Weibleins i Ded- ists J cenci olmindelige Tannclie tun retT federalc ists-gerinqu l etoitninxi. Te: ! er tun en lsjenoplircl se af den neunte BlnirgPlnn Te Hunden-er JJiillio nee, det Vilre koste, innes nii en billi Priks for at aftende en overhsænqendez Reis-sel. Ijteiinefter nie-d varnie Fis tisiset ca lnst Hei-so gkeli Gewinst-D Ianlc fcir sit kedoe Foreitillinnen onJ i!::i:«-:ri.:lt Bkikderst.ili. Person« medl ixslksere Betraqttiiiin, on fom sna fix-, lseie i Problemen niente, at Damiet te liin Vilise frcmilnnee en stated-list til Titeqtrncs KIND-UND Hin steil Di meocele et tangere illFfl dran of et Brev im Dr. Daniel E. Butter, Pia-it ved Si. same-; aft·3 M. ts- Kitte, efter Minnenpotiz Tri bnnr. »Dygtine Stribenter bar givet o deree liebste Tanier, Fabrene hat gi vet og beres Eriating, Logitete hnr givet og teees Slntninger, Forfattete hat givet es deces tetoriste Glimt og sintspunbne Teokiee, men de gæider allesammen san meget som intet. De ees Bidtag til Losning af Regen-ro blemet fotsiaae absolut intet.« Negeken. iaa linken-, dannet og raf sineeet som han man viere, delvis eller som et Hele, hat ilie spillet nogen Rolle i Fortiden, og han vil heller iite spille nogen Rolle i Fremtiden med Henfyn til Nationens Lovgio ning.« . »Dein er den hvide Monds Land,i og Negken man enten spie sig under! ncktvcetende vidtspeedte, civiliieesendH Jndflydelse iLynch Lov, Mob- Diver falv og Faltel), eller goa, hoiltet af« de to er den hoide Monds Balg, og; Negeeen er nøvt til at tage imod det ene eller det anbet, der er inlet Alter-i natio. Bootes Washington hat gjottj og got et siott Aktiejdr. Men hvadj under Himlen hat »induftriel educa-: tion« at gne med dsesne saataldte ringeke Stabniiw denne forpestede Felle, denne lseeygteve, fremstydendc NegersNapiitt o. f. v. Om der var Tusinder Booler Washingtoner i dette Land, og hvee af dem haode Tusinde Ptæditestole, del vilde itle foeandre Tilstanden en Jota. « »De. N. D. Ceum, Statteoplkceveo i Charlston Havm sagde i en Tale forledem ,,Lynching er itte et Rece problem Dersin Loven handlede hurtigete og bettemteee, saa vilde der kciwc streitet Tiiifiktlde Hifs stynching. Nemediei derive er at udtydde de af styelige Uslinger. fom for-ver For fbtydelsetae —- itte ved at drcebe dem, nien ved at leere dem bedec.« »Kat: Dr. Ceum ille se, at Lein ching er itte lcngeee indsltæutet til sde Regen, lom paaftaas at viere steil dige i Voll-tagt nien er hans Lod, i l · l l i l I fis-m forfvcirek sin Ret i hvilten sozn helft Lilie-stilltan o. f. v.« »Von-let Washington-J Ord: »Ne geren gennemgaar for Tiden en megct Ialddrltg og pkøvende Periode i hanss Lildvillingc er san sande sont Jakobs lGnd, inen den er saa alvorlig og Itzt-wende at naar han tonimer igen inem den, vil der itte blive not til lbagie af ham til at fynget »Harl from the Teman Hang Opfordring til Negtene til at øve sig i Taalmodighed, Oderbcerenhed og Selvbeherslelse, midt i denne Jldprøde, vil gaa upaas agtet, vil intet formacn Du fpørger om Grunde-L Jeg stal sige dig den. Du nmatte lige san gerne forfoge at opdcemme Dødens Flod eller tvæle den med Mut-Weh som at opfedc den sorte Trenxi og den hvide Dieng tun faiikme Dannelsesspre og saa for lange, at den ene sial nnjes med min dre end den andeu.« Viderc striver Dr· Butter-: »Der som Amerika-I nife Meend itt: vil op føreI for Joedencs Nationerg Rett« romstoL anllaget for Mord paa en Nation, faa nun de forlierede et fast still Onimade for Nennen at do inm, entcsn et Territnrium i Besten eller i Enden« Tet stjneszs data-V som Dr. Butler Incner, at naak Negrene faar fanmie Dannclse ioni de bvide, saa vil de attmn Giftermaal med d-: l)ditc, og san er dct strittz ude med Regel-ein« ,.Tril:nne« sont-er sna lidt til But ter-«- lerguinenten Den fixiei bl. a.: »T:tle er End-eng hdidezs immle Tcori, sein Weiden hat haanet i Jst Unr. Fig-r striqen plcjeke de at fporktsss »Willst TI, at Irre-Z Dotter stat gis-e fis sticss cis Minder-" og di searcta I-:11i, at del txtkde intek at note meo et tirikc meiinesielinc Vtisfenek i Zladeri. Zidien Itrigen dar de spurgt: Venter Te, at di ftgl finde o-; i at oliforbes sciJ i en universal Mulai-!Jtace? og csi fdntede, at det havde tntet at gpre med bdrgerliq og politisl Lineret for Reimen under Loveng Besinttelsr. «.Hvad ftal vi nu sige, naak dan nede Reptæsentanter for Negektacen begnnder at foktcelleloT at del hat alt at aøre med det? at Negetne itle vil have borgetlig og politisl Ligeret uden socicil Ligeret, og at social Läge ret for ham mener en hvid Hutten, naae han hat gjott fig felv til hendes Lige i Donnele Manerer og Optisc fel?« o. s. v. Jntet et muligt uden at lade være at tro del og ophobe Bevifer til Mod sigelfe. Hvor mange af Booler Wa shington-El Difciple eller Graduentec fka Sydeus Reiter-Stola hat fanden Vej til Stritten eller Baalet ad denne blodige Sti? Kan Dr. Butter pege paa een? Er de dannede Negre, som er kommen til Norden for at nydk politifl faavel fom borgetlig Ligeret og industriel Frihed, farlige mod hvide Kvinder7 · Er det ilte hellsere den de graderde Martertejder, der er streifet nord, fsr Booter Washington vsat i Stand til at faa fat paa hain, og sinder, at vor Foreftilling om univer sal Brodetslole ille friet ham fra »Ihr stole«, naar han haanet den dybere Fslelse af Raceselvforfvat, sont vi delek med Sydeu? Det vil blive Tid at dehandle det frygtelige Alter natio, som Dr. Butter pmfenterer, nacir sogen hat bevist dets Sandhed Detsoin han havde Ret, saa var Pro blemet haablsft.« I O I Den Betragtning, at Lynching o. l. aden didere er Udtryt for Racehad, er siltert fotlekt. Det maa lansle indrsmmes, at en Neger snareke vil blive overfalden af en Mob for den sammt Fokbrydelse end en hvid.«Men Ipaa samme Tid maa del tudrtmmes, Iat en stittelig Neger faae Lov daade tat leve t Fted og at nyde sine Med )menneslers Aglelsse. Oglaa vt ind vandeede Dunste tunde vel nied famme jGrund som Negtene paaftaa, at vi ingen Rolle spiller i Lanoets Lon givning. Der ee dog vist intet bedee Mid del til Racespørgsmsoaths Bøåninq end den lristelige Oplysning og Op: dragelse. Ja, rer er en Faktor, som ingen synes rigtig at have agtet paa — Kristendommen. Negtscnes Feelse sra Syndens Herredom er Hovedsä gen, og det synes det os at scerlig en Mond sont De. Butler burde have set. Ligesoa geelder det jo orn, at D: hvioe Hunde være saaledes under kri stelig Jndflydelse, at de lunde herske over deres Lidenstaber og lare Ret ten have sin Gang. Prisen paa Syd-?lfrika. Da den gainle Krüger erllærede, at« klirisen see den sprcsriiansle Kein viloe forbaose Verren, da smilte Eng-» lanv migtroisi. Men da Det nysigf sottalteg bei engelsle Parlament, ni Den engelsle stiegeriiigs Ubgistek paa Grund Eis Boerlrigen var 8"l,059,585, WO, da sorteat Smilet hurtigt Den engelsle Nation tnfteDes5. Hoilten ens okm Pris! Qg naar det tommer til Jllasjsseng Kunostab, lsvad re maaite vetale sor Vet nnc Territoränin, derei Land lsnr ounbet i den morle Verdenks del, san vil der blioe qureen Natnrligois ttoeee ins-In veJ Bcgyns delsen, at Onklosmingen ired at under rvinge ke to smna Republiler i EtsdxAsriln oiide Vaa lang-J nasr blire tin den sorlmksenre Stirn, dette Ar bejoe vielelig kecker-»e- Da ker bei-il qeceg en »emergeney« Zum non Nennung-W red zieinens Bezwtdelse i Ufteraaret 1-s:f)s), Da Var Tit den ol ninkelige LIJleninkz nt Der iite Diltkg dehnt-es menet mere sur at drin-It lkeobrinoen i SonAsrika til Ende» De Nimm som sidit i Oktober Nil-Ja forudsagde, at De oilke spise Viere-; Julemiodag i de to smaa RepubliL lekg Hovedstad, niente, at bete-Z Spaz dom vax siller. Oq soa mente Flet: tallet as der-es Landsmceno Det tog to og et halvt Aars længere Konto for at ende Reigen, og den antagne Pris soedobledes mange Gange. Men Pengeudgiften er ikle alt, hvad Kkigen i Syd-Afrila kostete Tabet as Mennesteliv lob op i de Titusinder, foknemmelig ved Sygdom, som sulqte msed Reigen. Heller ilte er Udbyttset sra det nye Teeeitotium san lonnenke, som de haabede, det vilde blive. Hvad der udvindes as Minerne, er tun om teing halvt saa meget, som da Kei gen begyndte for 4 Aar siom Der lendes en Forsgelse i Produktionen for hver Maaned, men det gaar meget langsommere, end man ventede. Ind vansdringen til det nne Teecitociuni er illse saa stor, sont England forudsagoe. Genoptettelsen for-egaar3 masasle san rast, som man buede have ventet, mcn der er megkl at goee, for Tilstande lig de gamle lan g-enoprettes. Sillert —- England Malen Viert sor sine Gullnninerl s It I Og saa Chamberlaino Be -r flytlelsegidek At det dar Chamberlain, der var Sjcelen i Eng lands Erobrinsgskrig i End-Afrle og at del var Jsmperialisme, der lna til Grund for den, det er klakt nol. Og san syntes det, som han paa fin Tut til Syd-Afrika for at se paa Englands dyrl vundne Bvtte, undfan: gsede den Jde at gøre endnu et lind for at gøre Stordsritlanien til et ftøkke Vrittanien. Dei var jo en stor Tarni-, nt knytte alle Englands Bilande nam mere til Modetlandet ved at give dem Jndføtselsfortrin» Men den Gang fortegnede den høje Heere sta. Der stulde altfiaa lægges Jndsprselstold paa andre Landes Jndsprselsartiller. Stsotbritaniens Befoikning er 4l, 000,000 og Koloniernes 12,()00,()i"10. De kan ikle naek forfyne Moderlandet med, hvad det heb-ver. Englands Handel med andre Lande er tre Gange : fna stor sont nted denLi egne zioldnier. Veftnttelfegtold for Kolonierne Vilde nltsan blive Beslatning for den store Ding-se af Fdllei. Og del er et ftdrt Elternemaah oin Ziolonierne ille vilre kalte merk text-ed, end de Dilde Vinde. Te dilde sillert tabe paa Marleder, idtn linger dein nærmere end Eng land. Dei tan se nd til, at denke Zixtrnp ian blire fdcerere for Chantlterlain at nennernfctre end Kriaen i End-Afrika. Ja, der sales enden mit, at Cl;a:ttli:r hing F-,ild er nakr for Haandctt. J anrsiningen dank-l hnn Preknier Ve span- Etaite, nten elleris hat selbe t:aliinetzniedlenmierne ltitierl bean tset ()«l)»1ntl«-rlaitth Plan· Engl-nd l ksift oniaa snart lcenae Itst lobt «":. deckte Deo Kerlen af denne Herre. --—-——·Ot-— Rcddct fta Afgrunden. letfcmitk Ballen Cal» lö. Juli. — Mre.-21.E.Jolnts, en rig Tame fm New Wart itsm hat vpltoldt sin nogle Dqu her i Dalen, fprlod i Mandagg tdlacier Poitit Hotel for at begive sig til ,,-«Ci—:—snres«, sont ligger to Mil ita Hm tells-t. Mrsz Lein sk-, Hotellctg Veinper-: inde, adnarede hende tnod at ga: for l-ngt nden Vejviser rg mod a· unsre ehe-, efter atdst tiar begyndt nt nimmt-, dader tat alt-Ding Fare for, at lnln lnnde komme ;«aa thdfdm Da Mig- Jolinsz ilke kein til-singe M nimq Alten« anede Mri Lenkt-J, nt der das tistndt hende nutzen Tidlig i tynak Mitgetz l)’ev der sendt Fell nd fo- nt foge eitle denkt-; og paa en t anq Blatt-, ivnt miser ttdirn en if Sterne t Een i: el stinkt-Lin der paa si: n· Etcder um« et: Tttdde ctf ils-re Tn finde Jud, blev Mus. Jst-nis« tsckfsen tiulvfc L geme inndet as Mr. Betten en - Hitilclett Hun dar for jung til at ti - le, tnen dar i Stank- til ded Tegn at la- l de P..tter forstaa, at httn cndnn var il Live. Eiter sorgteer Ftckspg p«a at arbei d-» sig ned til hende lange Biergsiden var Potter nøde til at vende tild ge til Hotellet efter Hin-Ip- Forlynet nted T v og Sygedaare gis otte Mcend til Ulys lesstedet, og Redningsarhejdet begyndtr. Man fandt Mes. Johits’ Stillingi højefte Grad lritisk. At hnii huvde ind ganet Dødem var næiten et Mikak l. Hnn var falden ZW Fad, men txovde under Faldet grebet sa: i Enebærbxsste rg Smaatræek, faa Smdet, da hun naa: ede.Affatfen, blev mindre voldsonti, end det ellers vilde vceke bleven. Potter finde sig i et Tod ned til Af satfen for at udfinde, html-des den for ulylkede paa bcdste Maade kunde dem ges op. Pan en :- Fods A fals, nied Eil-Jeder ne revet itu og tlde ttlredt i Ansigtet, Hovedet og paa Hænder og Fanden lsa Nits. Johns udntattet og elendig· Med wegen Vansieliglted blev Tovet anbragt owkcing hendes Liv, og man forsogte at helfe hende op. Decke vilte fig inne-let tid tmtuligt paa Grund af bended soære Vth og de ntilstrcekk lige Redstaber, man havde iil Hjceltx Men ved at læne sig udover opdagede Potter en starre Af ats tW Fod lcengete nede. Han gav dem, fom var vvensor, Ok dte til at site, og inart yang Mein Johnö Legente ud fra den lille Bilanz-, paa yvilken hun lzavde tilbragt 15 Ti nter. Ved at svingc Tovet freni og tit bage lytledsxs det omsider Potiek at an bringe Mes. Johns pna den ftøkrc As satd og fikede sig bereitet selv ned. En af de vorige Redningsmcend sont inatt efter, og de to Mænd begyndte nn teil livöfarlige Arbejde at biete MteL Johns over gabende Revner. indtil de endelig « fuldstændig udmattede atter naaede rp til Lippen Mts Johns lider naturligvis meget paa Gtund af ten Netveryst:·tfe. dnn hat Mitaan men intet Ben er braskteh og hnn vil inart komme sitz. M as sum-end Athlet-; tan itte stode felv den vageste Konstitutiotu ilaak aldrig stilin Donittiekiyge has unge og gelitte. Dr. Fowtcr’d tfxttact of Wild Strande-tin » » i »———. Stærk Hede — Mange Dødsfald. Ticnde Juli var den hedcste 10. Juli, sont lendcs i New York Vejrburcan. New York, 11. Juli. 20 Dødsfald og 68 Afmagtstilfælde (prostrations) i og omiring New York og Brooklyn fortceller om GaaisdsdagenSHede Dei rar den hedeste 10. Juli i det lotale Vejrbnreaus Historie. Den hnjeste iitligerse Rekcrd var 91 Gr. i 1880. J Gaar var dei 94 Gr. Lcnisvi e, Ky» 11. Juli· Der var akstillige Afmaqisiilfcelde i Guar. Temperaturen var 97. Terre Laute, Jnti» Jl. Juli. Der var et Dødsfald og 20 Afmagtstil feelbe i Gaar Kvilsølvei registrere de 97 Gr. St. Joseph, Mo» 11.. Juli. 100 Grater var 8Jliccrket,som ntanleces her i Guar. Der var flere Tlfmagtsiils fælDet, n:en intei kødeligL Lonig,11 Juli Den bejezte TeiITTerainr i Gaar la Mi. Jiegn orn iifiesnDsWi ans- nozien LindrinkL Pkil THE-s i1,11. Juli. Hofe-XI Trunk-Uhr i Gnnr Var M. Der be rettete: D n f! re Totssald eg ei stoxi An. al skf Les-If ..nt51ilfælce Deircit, "J.?ci:«fy., U. J:-.li. Ten enae He k: rsedblireic X lånar va Masriei ki« Jntet IIID END jamme :e:e?-.—:·. Vlenminxii JLl 11.Jnii. Cen tral - Illinois fit « IVlfteii en Lindring fea Den ftrenne Here, da rer falci en fix-ers Regn J Gaar Vandi Tempera turen bei liejeiie Ilicerie i Unen, HIR. ilikansge Mittags-Hirsch nien inisct TVDZfAYZL « inrlinziicm Ja» 11. Juli. Ter "non:etrei Diste 1W Ge. i Gan-. Jobn O Farrell rede i Matten of the J Aste-H beugte Regn noqu Lindrina —.« Ame-B man sone for fin Brödc. St. Paul, Minn» 10. Juli. Højcs sierct trugen i Daz( sin Nin-reife i Fred Amesf Sag. Han Var tidligere Superiniendent over Politiet i Min neapolis og var der kendi slyldig i Antlagen for at have modiagei Pen ge frsa Prostituerede og Spillere for at beflytte dem. Men Armes appellerede sin Sag til Højesteret, Vg denne Tribunal indl-e veiede i Dug en Ordre og tilbagevisie Sagen, ivet den støttebe Underrettens Kensdelsr. Ames saties sieaks under Arrest og togses af Sheriffens til Stillwater, lwor hsan i Dag vil begynde en Ter min paa 6 Aars Fængsel paa haatdt Arbejde. Fred Arn-es er en Bruder til Dr. og May-It Ames, som ogsaa for nogen Tid er dømt for Einbedsfvig. — Lig fundct i Mut-den Elidmore, Mo» Itz. Juli. Jobn Grooms, 230 Aar gammeL en velkendt Mund i hcle det nordvesllige Missouri, blev i Aftes fundet dsd i Nærheden as Kansas City, St. Joseph og Council Vluffz Jernbancspor. Ligel fandteS onttrent m« Fod nord for Slidmore Station og var onurent hell begravel i Band og Muddck. Form-n af et nord ganende Tog Iaa føtst Liget. Grooms havde gaben bakt været død nogle Timer. Der var aoflillige Lcesioner paa haus Horn-ZU og bog meued det ists-, at lmn er stunden Gkooms vor en af de meft ansete Mænd i Skidn1.sre. Han par ugift men estetladerjig m hel Del Familie-. Son Fraueisto, llz Juli. »The Pacific Commercäal Coble Company« vil lægqe et Kabcl fra Manila til Shangyai og Forarbejderne vil fnart blive paabeayndle. Mr. R. Lucai3, den Jngenior, fom ledcde lldlæggelfen af Kabiel fra Honolulu til Manila, cr an kommen herrit UPI ab det— Opsigtsvsckkcndc Arrcftation. ! Wien, M. Juli. Fkiherre Francis Jos ph von Lerchenfssld blw i Tag ar resteret for Bedraperi. Sagen hat vokt den pinligsie Opssgt i de højere Kredie, la von Lerchenfeld er den øslrigsle KejscrHGndssm og denne tit hat betalt hans Gæltn Han er ogsaa knnttet til et ander Fnrfiebus og var en glimrende Hus ·rofficer. Antctikanfkc Knustncrc hædresk Berlin, lu. Juli. Den tyfle Kejssr bar gingt den um«-Fauste Kusintnaler John S. Sorgent d n store Gu·dtn - daillss for Kunsticasrler udflilleds paa den berlinske Knristndstill ng. Den lille Gn'dn1edaille kommst ogfcm til Amerika idet d·n ble» ii'kcndt denamerikanfle Runstner Edmin A. Abbey. Rykkck urcrzncrc mod Dödcu. Rom, l-l. Jn«i, sil. H Aften. Fel gsnde Balle-tin, nndsrskskvit of Lapponi og MaHanL er intop ndsied«: »Pakaill1mzqtc en nogisnlundp rolix Tag, nsen havde irr-c Pisriodpr Ined Sujkkiclien Pulse-( M, jung. Mande dick-list Tig. Tsmriekuursssn IMP- Tes iinZ. Den crwæsdiqe Patients Slytle furmin fle- lnn fpmt, men nafbrndt.« dkl U l.') DIgLJ MngM udstedtcss so gnste Willens-, niicrfltevet af de jomnus Umgin »Es-Dr Mr ils Unsre-i rogcnffomm drin-g i Walten-J bitcrsililige Zl«lljiig, m ists l« i Beste-. Tniscn i-’3, Wag «’;n·f-«.I rxttet .",«. Tisxspsmlursn 1503.;’) Essig-I « » Ti» var sorbundet nird de slnrlle le ncssn1iqe og onndisligcs Anftrwngclf T for »Pav·n at komme i en sind-»kafl Srllsm itMorcch Han vildeobsolut nd of E nam. Men var tun oppe nong JLjelJlikkin J Eflermiddag var han limidlerttd san mequ bebt-H m han mod tog fire Kardinaler. Efter hans Ønsle mndlog han nf Kardinal Vives Tuto FrancisconersVilsignelsem og deseftek saa han Kardinal Rompollck Hans Aandsevner var da Hart-, men flere Gange i Dagens Lob fantas rede han. Han mumlede da usammenhængenke i Ord, og han saa aller Slygger. i Det siges, at ban, naat hans For Tftand var klar, vel inlsaa fin Stilling. iTil sin Kammerljener sagde han i For j bindelie med, at han om«alte Lægcrnes IForføg paa at flink-, hvor farlig hans jForfatning er: »Im ved itnidlerlid l bedre. Før det er for sent, vil jeg se "Rampolla.« Staat cndnn paa Dörtærfkclen. Rom, Its. Juli, Kl. I()Form. Eiter en rolig Dag i Guar, under hvilkn in gen Forandriisg ind!raadte, faldt Pa ssen ved Midnatszlid i en dyb Søvn, der dog var for lnna til at vcere naturlig. Denne Søvn vIrede til Kl. omtrent ti, da han vaagnete, sienImlii wagen. Lagekne indser, at Situnionen er yderft farlig, ntru udtaler, at han mnligvis kan leve nogle Dage endnu. Angaaende den egentlige Sygdom, Lungebetændels sen, erklasrer Lægerne, at den i Visleligs heden er hævet. Hovedlaken ligger i den derved foraars gede Udmattelse qf den LI··3-aorige Oldissg. Morgcntclcgram fra Rom. Rsni, 17. Juli, Kl. 7,40Form. Pqu Leo hat tilbragt en fsrholdtzvis rolig Nat, og bang Almenbksindende denne Morxen er vers ntlig usotandrrL From me Tilhængere bs«gynder at tro, at hqn vil komme fig; men i saa Heuseende er de were under Jndflydelse as rollng Overtro end af Videnstab. Der et i Virkeligbeden ille siernefte Grund til at nære en soadan Oplin1i6m". Rande dmttet bliver fladig beivær’igere« Ewi Herne svagere, og en ikedie Operation sbliver for hver Time merk notwendig.