Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920, June 23, 1903, Page 3, Image 3
Dns stotstte Kantine jun Tiefe Livsstitdring fra Resormationötiden kU H. F. Ema-v. — J Første Bog. ask-. tzortsatJ l Den uansetige Landgbytirte, sont tiager tun en ade halv Fjerdinarej fra Gaarden, var allerede dengana gasnfl met, men er doa endnu versentlia den samme. Den lia: get nu, som tengang, paa sin ftejle Hof, hvor den nied sin Klottemund tan satntale med Biautn Ftirte, der histcsez Eg» en spcjler sit slante Taarn i Belaernr. Doa maa Vinae Kirte nu cned YJtiSnndelse se oder til sin lykteljgepz S ster, der endnu har sin Prndetse, Taarnet, need-ens- den setv i Titernes Lob -:r bteden lullct. Hin Peter-: oa Povlsdaa, da den glimrende Brurszstare nasrmeke sta, tnessede dene Taarn endnu , Da sra dens Glnghntter led Ztlottetlanacn vidt cnttrii!a. Pan Ftirtebattens Straaninaser og paa den litt-. jevne Plads soran Kirteaaardenthidganagdort stod tætte Alt-n ger as LUtand on tininden Dct var itte alene Vinae Bnn der tned Hitstriier ra Barth tnen oasaa en Dcl as Italm , brernesJ Hätt-Dem der dilde se paa den adetiae Beinefcrrcii Praat. Den lsele Stare asaav et broaet Zitte; ttti ten danste Vdnde tmdede dennankh saavelsdxn Akelen, lva on livliae Farren ca ntan saa da rede-, grnnnspy brune da bla.1 Kostek og Kjortter imettem l):erandre. Stdsth Var simpett on stattt Vadmet, men doa sandtes oasaa enlelte sinere Koster as Klar-e, prydet nred Søtrtnapper. De fleste til stedevcerensde vare distrer tiristosser struses da Or. Mc gens’5 Landbcere eller Gaardscrstere cg Itazdaasmcend desuden en Stare Hugntcend, Jn:s.«rster, nogle Hanndvcer tere on, Petsersdende etler Landhøtere; men der var casaa entelte jordeane Bønder eller Selveiere, hvis stadseliae Dragter cg søtvsbestagne Livbcelter vidnede om itte ringe Velstand. Man saa vet hist og her nogle Psaltede Stcds dere ca Tiqaertcrrlinaen nien de sleste vare deltlcedte. Mcendrnes tastte Hotdning og de djcerve Lied-, der nu og da satdt, tydede paa starre Frimcdialsed end den danste Bonde i den paasnlgende Tidsalder tunde rose sia af. Resormationens Aantepust havde rørt entelte Sjæte og indgiret dem et sorsarnaetigt Haab om Lighed og Frihedx iscer sit Ryxkterne om Borger- oa Vondevennen, Kristjern den Andens mutige Geni.ndseettelse paa Tronen en oa ans den Bcndes Ratte til at tncjse trodsiaerr. Don rar, selv uden disk-se sorbiaaaenke Tidsomstandigheder da det ved dem srenitaldte aandetige Reste, Vondens Hotdnina liqe oversor Ltkelentanden lanat midre unterdania, end drn senere blen. Tonen ntettem Herre ca Tjener tJaddk ester god nimm-et danst Sand endnn en Jasdnhed da Liptesreksi bed, scm badede noget paa den Utiae Fordcting as RE.«1« denn ca LlJtaaL Baker«-tm strd di inaenlunde atle ired Hat i Haar-d Ia tapfe, da Brudrtpaet trog sordi op til Kirtenx tvasrtiknccs gav de tmrlizi not deres Bisatd etlcr Mir-bat til Kente, venliak Tilrrmä ailoskee nu og da as iniebiltiaente TIJtums ten, te ridenkses tldfeenre ca Hrsldnina drniteg, Heitene vttrderirte5, on, under-täten lcd der Etat-tit, sont fit de nmrtnestskaaende til ak le. Ifcg Var kct en stor Lsenlyst for Bonderne at itxse dereiJ Odermasndizs PraaL Ettntternes Hatte med t: rufend-, broaeke, med «.)(s-:elstenå« Vlzirasser fasttwlkte Fjer, de torte, spanste Fiaprzr as sor: Ist-it Sitte Trnjerne ca Hafer ai tyse da ftinnente Farren Eltene med Gnltspasnterne ca «tt?delstencne, sont simthe sra Zværdscrsterne oa fra de gytdne Fingerrinae, der blede baarne over de sittestutne Handster — Rnttersternes perlseftutne FtajS-.ttors-etter da Størter, de anldne Kerker-, sotn hang ned paa de fine Brnst duge sra de kreisede Halstravssr, ds: need Ædelstene prasaede Arm- og Fingerrinaey Hovedsmntterne, Binditerne eller Kransene as Baand Da Verler, som Jomftuernx bar, etter de endnu kostbarere Bei-lehnen som prrkdede stotterne, oa over shvilte de bar en lille spidsputdet Hat nied vajende Fjer, Kaaberne endelia as Sitte eller Ftoji. tantede med sint Petsvaert i riae Fotder orser Kointernes Stuidre — at denne Glans niaatte vel blende Almuen oa undlod heller itte at vætte Misnndelse i nogle as Titstuernes Hinten Tillige stinneke ovseratt de adelige Vaabenbrncerter dem i Møde sra Hestenes Dættener eller Svendenes Kian ter, udsyede med Guld eller Solv, Sitte eller Uid, nagte as ldem dog lidet tunstssærdigt bald-merk Der saa man Ken serneg røke Hur paa Sstvgrnnd, Lovenbalternes blaa Los ve paa Guldgrund, de Munters tsde Roser rg grønne Bin rantek, Lunotvernes sorte Bjaetter i Splvselt, Podebuster nes staarende tronede Om, Rosenttantzsernes stattavlede Straabjætte, de Frisch tøde Egertn de Ruder-Z Solvrude i btaa Fett, soruden stete and-re Stjotdmcetter, der scr lange siden ere tagte i Graven has de fidste Ætlinger as dengang endnu btotnstrende Stægter og nu tun tilhøre heratdittens Htstorir. Brudgomtnen havde passet Tiden ret og indtras sprst til Kirten med sin Forli-ver Heidenteich og sit Fntge as Brudetarte. Lavrids Lunow prunteke i en rød Sitte trsje og hoser as samme Stos og Farve, hans Kappe var as sort Flott, soret med hvid Sitte, og i sin Hat bar han — en gut Fjer, saa de unge Bandetpiger suttede ved at se saa stadselig en Brudgom. En og and-n as dem saa vel tun paa Ktæderne og tæntte sig sin egen Hierienstær saa sttnt udstafseret. Blandt Brudesvendene red« Folmer Rud og Knud Mogensen jekvnsides, Fbthek tostbatt not tteedt, men ttte asstittende, i sort Fthl, spttdset med hvid Sitte og en blaa Fjer t stn Hat, hvorimvd Kund gltmtesde i serstensarvet Sitte og bar en rsd Fjer pua sin sotto Flale Baret. Kost Ttd estee indttas det stote Brudetog sra Vin gegaard. Pae ester Par, en Mond og en Kvtnde samtnen, red de pp sor Kittegaardsdigets Port, tedsagede hver as sine Spinde, som tog motv «hestene, saa snart Herstabecne vare steane as. Alle vate ttt Hest undtagen gamte thsel Wust, der med Anna Seesetd ved stn Sitze toen agende t en plump Karm, over bot-s site ndstaatne Troste-tret bat MU et Stytte staat Klebe, lautet mesd gute Fran iser, efter de Tit-ers C icning et saare stadseligt Køretøj og Vinaeaaards Stolthed. » »Der har vi Gidsel, « sagde en Bondetone, da Kat rnen ramlede sorksi. »Guds hellige Moder-, hvor det gamle Stroa endnu tan bære sig stiv og strunt og tnejse i Gyl denstytle og Fløji!« Oldemcter, saavel sotn te fleste Kvinder i Folget havdesin siønneste kned kostbare Stene smyttede Rosen: trans ved Bæltet. Da hun tørte sorbi Jamfrn Marias Billede, som stod i et lille Stnr der, hvor Kirtevejen bejer as sra Alfarveien, slog hun andcegtig Kors for fig. De ileste ajvrde sont hun, men itke alle, ca Bandes-ne laade nøie Meerte til, bvem der viste Gnds Moders Billede si? LErefrngt, oa hvem der undlod det. Or. Magens toa sig hel stadselig ud, da han, kladt i blaat Flojl nted Ridderlceden paa Brystet og de goldne Zporer paa Hælene, baaren as sin sveere, sorte Hinaft, Naonsoenste kaldet, red ftetn r-.Td Karen Rosenkranth Eide. Som eneste tilstcdevcerende R«idder, hvilten Var diahzd alene aav en Lazamand Net til Prceditatet Herre, tsar han, Uden Hensyn til at han ilke havde Sade i Riaenzs Raad, den serneinste Mand i Ee l.stabet Dersor var oafaa den sornetnile Ftoinde bleven liam til Del, netnlia tin eneste tilstedeværeitd«: Riagraadsfrne. Aaren Rosen-J krantz ajorde Falk-est paa Astespladsen itte alene ved sit; sagte Aasnn aa ædle Holdi.na, tnen oasaa ved sin riaeI Traatx hnn bar en PerletsorteL helt overkaldytet i tin-ei JJionstre med kostbare Perler as alle Starr-elfen En slia thrrtel reanedeö for den hie-feste Praat, liaxsoni den ka iaa var den tostbareste as all-: da tendte Ftlasdningsn Or. Wegean Ernste-de sia ca bilste til alle Sider i d:n Tro, at Banderne satt til dereö Lenz-wand nied dnb Visite srnatx inen naatet Hatten-e oa Hiterne kam slintt not af, undait Lensstnanden liae saa lidt soin de andre Epiderm aanaen ntellern Alrnnetnandenes starpe Trinaer »Ist tneb at saa det Les-S as Seid-elen, zetipe « saade en Bande til sin Nahm da Hr. Magens sra sit høje Satt-: paa Ravnsvenstes Rna pnstende havde naaet Farren »Hu Karens Hoppe burdse have hast en Pakt as Byrdenx hun daniede, soin laa der tun en Fjer paa Esadelen.« »Nu, Peter, « svirc de Jespr »med saa svar en Vaat as PerlIr oa eure Stene, som Fiaren Eritisdatter er lass-s set med, veser selo en smastttr Kvinde til; hun fører en utasnlelia Pragt. Magens Munt ndsuger itte for intet sine Band-ers der hat vi haml Naar Fanden ncevneg, ssr han gern-e ncermest.« Magens Mnnt red srem ded Virgitte Kruse, Mel-J Munls Huftrus Eide ca saa sia barst om, thi innen Bande rørte sin Hue, oa der hortes endoasaa dcempede Vredess Udbrnd. Mcgenö blev -:n Lende blen, oa hans graa Zins stød Lnn under te bnstede Bryn, men han tnestrede doa l;er, paa sremined Grund, sin Harme. Ta Kriitosfer Kreise toin nted Bruden, trcenate Fai testaten sia tcet op til Portenx tbi alle vilde se Braten ncerved, ca venliae Tilraab oa Velsianelier lød hende i Mer. Eom heitres Bruder var elstet ior fin Mildlseag Zlnltx fraledesz band: caiaa Anna red sin Hjcrtenkgodtkeo staat sia Venner i Oder Hatt-: paa Godset. Hendeg Kinder blepe blcae as Zindsirerelse ca txendzs Lin-: syldtes tned Taarer, da hnn mærledsz diisse Bidnesjbnrd oin Litinnenis Teltaaelse. Fakter not Var hnn at se til i sin lwide, per teitutne Siltetjortel Da iit anldne Brudedizxern Paa det snesrte Haar: men lpcndeTJ stiintte Person var est-erlassen kned «-’nmtter, eane oa learn-: estet Landen-:- utlcedeliae -tit, der tileo drctet til srn saadan YLerliglJed at Bruden stund-tin var net ved at seane under Vasaten Blandt «·8rnd«ii:eme saa nian Jde Niel :datter, isert den perleit ilne Fl est-: stsorteL di a lvitken ten Risi, Finnd 7a.:: asort, nat itle ntere Var innlia. Dei htside -i.lte torset strittere strantt oni lxsrndez stildiae Bann og fmcekrse ’Utirie, oa t n lille blaa Fliele Hat nted den hoide Fiek iad taki ts: a hendes tin-, sned Pserler oa Baand sninttedk Fletninaer. Hendeg Aasnn lnste as nnadommelizi Livg alter-e, oa den aisveileke sia bist og her i en Alinnesniansdj eller en fattia Fivindes Trakt, naar hun hilste dem med Zmil oa Nit. Dca lwem tnnde maale sia med Margaret Magens datter, soin rcd ssem ved Ides Side vaa Graaiiiunt? Kun Tsaa saa her paa liendes nrægtiae Kleeder, paa den marke gronne Fløsls Kjortel, den sorte Flele Hat tned den hvidc Fier eller paa bendes Smntter, sont viste hendes Zion sonihed oa Smaaz de alemte Prydelserne over den dejlige Stabnina, den cedle Holding, de sine Traet og det stolte« straalende Blit. » ,,Vidste seg ilte bedre,« sagd—: en Kvinde blandt Al miten, da Margaret red stern sor Poeten, ,,vi.lde jeg tænte, hnn var en Kongedatter.« »Talen gaar jo ogsaa,« sagde en Sammel, ryntet Meerlille i en araa Kande, »at Kongeblod slyder i Mar garet Mogsensdatters Aarer; men det er tommet as et plniknret Bald-M Giertrndt og det er itte bleviet renere vaa det sidste. Knesser den Jotnsru end stolt i Flojl og Sitte, er hun dog maaste et usrit Msbatn som en as vore, ja ringere. Det stal tendes paa hende til sin Tib, siger jea dia, Giertrudt Sen drager i Faderens Sto, Dotter i Mcsderens Stett. Huad tænler du om Moderen?" ,,NU,« svarede Giertrud, »la-d saa verre, at hun er et Slegsredbatnz Or. Magens og Fanden maa vide det! Bande Fader og Mater ere as redet Rod. Det gaa, sont. det vil, ingen Sinde saar en as os Held til at sobe as Fad med Maraatet Mogensdatter. Du masa ogsaa vide, Sid sel, at Moder, sont Datter, under os Fatttgsolt Kleider og Fade. Godt savnes forst, naar det ek dorte. Aldtig glemmer sea den stotste Minde, sordi hun tlckdte mtne smaa, tkle heller hiendes Datter, sordt hun tyssede dem. « »Bei er beds, « sagde Sidseh »at glernme det, man ttte tan saat hidttl fanget-e mtn Pose tun tstre Storper paa Tjele., Dog, den Snat kan vare Staren tgennem, sont man sigm seg maa hjem til min Mie, syge Mand.« »Dein-es Mund maa viere glatt-, naak hun vil svsve,« saade Giertrud ved stg selv. »Saa saar den Hvile og us des itte til at udsende saa onde Ord.« Binde-me mente, at nsu maatde alle viere konnte; men pludseltg htttes der Hovslag sra Besen. og de saa Gott VI Feige et Sagn stutve Lepeuhclkeme nehstamme Mitei stossser IU neit- Otn Crit. »—. Eritsen komme farende i- fuldt Firspring. Gert havde ital-set sia op, det biedste han evnede, men lignede dog met-e en Nat end en Adlssrnand Den gule Fliele Trøje og Hoserne havde for lceisxge siden miftet deres stære Farve da fine Glans, den sorte Kappe var røvlig og slidt i Sømmene, og Hatten med den brceklede, blaa Fjer svarede tun alt for godt til Resten. Stosset var dog det, en fri Mand havde Privilegium paa at harre, det lange, graa, gule Stcea ng Haar var lærnrnet, og om Livet havde han et auldindviriet Verlie, i hviltet der stat et godt Sværd med sølvslaget Fæste. Da Han sor op til Ki-rtegaards portcn med sin Sverd i Hælene paa fig, raabte en af de nnge Knøse efter hain: ,,Bedre silde end aldria, Gert!« »Silde?« sagde Gert, idet han sprang af sin Stirka4 masr Da sen-ed Tøjlen til Svendsen. »Nu, for sich maatte ret licere at raalie: Kat! naar Flæstet er cedt. Men iea er kommen tidgnet til at faa min Part af Staaten lies, fcm af Sulet hist.« De unge lo, inen de aamle rysteke Paa Hur-Ide2: de forftod, at Gert med Stanken mente Duften af den hil liae Reaclse, som Binde bar hid fra Kirken »an uandelixgi Bandstrop, den Erst Eritsen,« faade en aammel Bande, ,,ret ·en ara Kætter." »De-Jnden en llirvet Hund« tilsøjxde en anden, »in-n snner itle blnnsdt node EUicrnd.« Men aale Gert var alt inde i Fiirken Da hnrte iile det ZtndsmaaL han fil. i Det var ncevpe not, at den lille Kirle tunde rnminel Dei store Vrndefølae ca den Stute Tilskuere, iom trcenate iia ind efter det. Don hian det, at man den Gang itte liavriz Stole i stirterne, faa naeften fiele Rummet ftvd til Sitaadialied For Gijdsel Podebnst og noale as de celdste, ivrnemsie Mcend ca Ftvinder var der et Par Berufe at sidde paaLmen Resten maatie vvervakte Vielsen staaend3, PladsenJar sncrver nol, saa at Kvinderne vare ineaset optaane af Oiiilsn for deres kostbare Draater, der kom i ftor Fare i Trconaslen Lusten var tryitende ved den store Mennestemængdes Sammenstuvning, ved den Varinseh der ndftraalede fra de talriae Lvs paa Hovedalteret oa Giids Moders Alter i det lille Sidselapel og af den tvalme Riegeliednft Euer-en perlede vaa Kapellanen, Or. Niel’s Pande, inens han stod for Alteret og udsørte Vielsen. Han viste iia iøvrigt i fuld papiftist Glans, med det snehvide Messe tlcrde over Hsovedet, i Messeferten, den rede Flole Messe liaael oa med Bceltet· Oasaa havde han sørt Kordrenge med fig fra Vibora, faa at selv de tilstedevcrrende luthersk sindece maatte nde den fkønne Sang Ros. Papisterne var-e io langt deres Overmcend i at give Gudstjeneslen ndre Glans eg fmigre Sanserne, hvorfor de oasaa laldte den intlierste Gndstieneste ,,slallet og arm«. Dog blev den sinnne Zana tun en Harmoni, der tildrede Tret; thi int: faa af de tilitcdeværende foritod tilfulde de latinfte Led, oa der var des-»den vaalaat Tavshed llaa:-:t Ordetiz chrtnndelse til alle Tider har ipillei en mere eller mindre nnmordnet Rolle i den taiolite sitnkgiiensste, lsavde Det lutiierfte Reste doa vatt nagst Lin Daixa mellem de slnoe pavisliste Preester oq iscer givet dem Lveife i at drive Polemik fra Prædilestolen eq terdne mrid de Lutherle He. Nielss lod da heller ilte en san loftelia Lcjlialicd til at give sit Lisette Luft aaa ininttct fra sin· Paa den meaen Latin eftser Note-r fnlats nrale Mundfnlde nor-t, bredt Tanit eller Judit, der blene de fleile til Opldnaaelfe, inen nogle til stor Foraraclse. Lie. Nieisz talte fnndiat om Tit-Ins nandeliae Vantro ezi priste alle detlielt saliae, sani i diEIse Trazngiselijstider blcvk risn l1elliaeltirle tro; lian priste Brut-en for hendeg irrende Iindelaa ca formanede Brndaoimnen til ved hende at lade sia føre tilliaae til den nioderliqe Kirlexs Stem, sra l3villet ban, som Niels udtrntte sin, havde verret ncrr ved at losrive siax lian formanesde alle, der vatlede, til Sta Jiahed ca sluttelia fremstillede lian aamle Gidsel Pude i"ssnst, Bruder-J mederliae Beilerind-.·, sum et Mienfter for alle Dannetvinder paa Gudssryat og udmalede hendes Inder faa syndiat, at dei, han fande, ineget lignede en forearelien Li.-.1.tale, on paasørte den ganile et heftigt Ani fald af Graad Det var en Lnkke for Niels Frandsen oa Kirkefredems at Tbøaer Løvenbalk med Villie førft indfanvi sia opad Deinen Havde han vceret til Siede ved Brudevielfen oa hørt .er. Nielg’5 Tale mod Kceiteri. turde det let aaaet disse to, som det ait Malmøs berømte Reformator, Klavs Mortenfen Tendebinder. En Gang i Vespertimen gav han fia til ai prædile mod Muntene, og Kriftosser Mad sen ftea derpaa op paa Prcediteitolen efter ham og prcedis te:e mod Klav:s, oa faa atter Klavs, og saaledes vetslede de tre Gange on skeeldte hinanden nd. Kirkerne var-: i hin Gcerinnsrstid itke Frevens Pauluner, men Valpladsen, vaa l)t-«ilte der ilke alene toempedes med aandelige Baa l«-:n, inen hvor Mundhuggeriet end-ogsaa tunde udarte til Slaasskiinaal Sligie Udsieielser maa ingenlunde alene stri ves paa den teliaiøfe Fanatismes Regning, men maa easaa og mest falde Tidsalderens alminsdelige Raahed stil Last. Anna Enevvldsdatiers Brudeieerd stulde nu i.tke van lielligies red flsig listed, om end noale af de tilftedevaerende iiirev sig Niels Frandsens hvasie Ord bag Øret og fort satte sia at give has-n Svar ved Øltanden ) Da Brudgsom og Brud efter endthdstjeneste traadte iud af Kitten, brød en fand Orkan af hvinende Toner lsiz fra Sspillemcendenes Instrumenten Disse Øredøvere havde opstillet sig lige ved Kirtedøren, og Kirtegaarden var helt onfyldt af Von-derwe, som ikte alene vilde se Brudeioget endnu en Gang, men som vilde høre gairnle Jens Perse, en ask de Vinge Bønden der agtede at tale til Mdgom vg. Brud. s Jens Porse var en Mund af anseelig Sckitlelse og smed et klogt Blit; i den blaa States-koste med Spinnmei spernkde hvide Hafer og Stocne med Sslvlpeender tog -han sig helt pyntelig ud. Da han frejdig traasdte frem og Imed Verdigihen sei-ne mng btottede sit Diones-, iudgsd shan sine Overmænd Agtelsr. Han stilte sig vel ved stn isalg som var en Lylsnstning til Brudeparret og en ITatsigelse til Kristosser Keule, fordi han altisd havde veret Bindune en god og mild Dem da heller itte ved denne Lejlighod havde nndlasdt at vise Menigmand sin Deltagelse ved rundeliae Gaver til de fattige og rigeligt Matter til alle Han tiltalte efter god gammel, danst Sæd Kitt stoffer med Du og naevnede hain ved Fornavn, thi For-hast tet mellem Herre og Tjener var i. hin Tid endnu nM aanste det samme, fom det lige til de nnere Tit-er hat været mellem en Bonde og hans Karl. Kristoffer Ktufe J tattede ca indbød Bønderne til at komme ned til Guardeu — og se paa Danfen, naar de havde gjott sig lustige ved - Gildebordet Derpaa brød de alle op, gamle Gidsel ktjk i sin Karm, og de andre stieg til Heft; inen nu ordnet-e Toget sia faaledes, at Brudgom og B.rud red i Spidfm ved hinandens Side, og Brudesvendene ug Brudepigetne red parvis. Paa Hjemvejen vifte det fig, at Jens Parer Tale zhavde sat ondt Blod eet Sied; thi Magens Munl sagde spndia til Kristoffer Kritte: ,En hel rørt Tale var den, Kristoffer, liaefom ogsaa eDer S Spar! Man skulde motsen tytles ther det, at eders Gaaid inaatte vasre et Hinnneriae, J selv en Helgen og ille eders llaedaadztjenerse Ærkenale « » J red, «)J«toaens,« svarede Krisioffer nied sin vante tltclialxed ,,at det ikie er saa Vel; Inen mit Tantescet er ca var ret før min Faders, at vil man have Bondens Even ital man brede Vel paa ham og dække hain varin.« ,,!)in, Kriftoffer, bedre at viere tilde tloa end slet ikteI J ital med inia fande, hvis J lever og blioer ganimel. at tla mer tu Banden, saa napper han dia: men napper Di: l)am, saa tlapper ljan dig.« Magens thuin Vigdom holdt dog silke Stil sont en nasr Fremtid bist-e; tlJi da noale Maaneder efter under Grel nJ Weide Vondeoprøret brød las, areb hans Bandes-« ftralsJ til Baaben oa jra lmn ud af han5 Gaard Bolstrup, faa at han maatie flyate helt ned i Sønrerjnlland Brudeslaren red nu man tert nimmt-, og Tet viste fig, at de unge, hvis Hu ftod til binanden havde fundet hin anden Kund red hos Ide, og de gantedez muntert. Mere alvorlia faldt Ordens: mellem Folmer oa Margaret, som red naest efter dem Da Fol mer hjalp benoe paa Heftett oa følt e Tryttet af heut-es lille Fod paa sin Haand, havde han allerede laat Mcetle til, at hendes Bl it var tungsin digt oq niørtt Følte hun sia maaske tranket over at hatt itte havde ladet høre fra fig? Han tænkte sig det niuligt til Trcds for, at hun selv havde ønflet deres Forhold hemmeligholdt; thi. hvem tan udregne et Koindehjeries stiftenke Tilstande og modstridende Fsølelser? Nu red hun ved hans Side stusm, med blussende Kinder og banlende Hierte. »Va-r min til Danssn i Dag!« bad Folnter omsidet Da sagte Maraarets Blit. Han fansdt det, og dets strau lende Glans varmede hans Hinte, men han fik dog itke Soar straks. »Er J bleven told i Hu?« fpurgte han, ,,siden J ikke aater niia SVar vasrd?« ,,Je·a ønfler stunk-min Falkner Hansen«, svirede Mar aaret Da hænede Hader-et ,,at jea var kold.« ,,Nu«, saade Falkner, »du er J det itte, ca er J varm i ever-J Hiertsy saa Vasr nu alad i ederL Hu! Bin trcrde vi ten Dans samtnen i Dan. frndes ved hinanden og lade Den Trika i Morgen have fin ean Plage!« «Eaamasnd!« svarcde Margaret med et Zuk; »der tillsnder sia maaske itle bedre Raad. Doa ser jeg grant, at meD briert Trin, Vi nn ffnlde trcede nied liinanden i Tausen, rntle vi Enden nckrmere, blinkt den irti Lnlie eller Vanlytte.« »F taler tnnae Viisdanissssrd i Dag, J;lk.«s.r;a:·e!, mens alt nu om os prædilxr Lnsiialied Da Daarstals.« »O ja! ikte fo intet ait rnin Moders Vngae niellem Ziotlandsz araa Bier-al- Las-Je var Lende-:- Tie, siger hun, naar lmn er mod i .H!-." ,,(5der-J Moder, hvor lidcr lpnnk Jea iins-er hende ikte lslandt de andre.« »Zum fiddcr hiernmc i sit sta:1nner-?«, Folmed ked af Werken, en itaklels Astenot; hun rccddes Ver at lade sig se blansdt mange, og Fader er gladeft hende komd-»in Dog et han mig den kcereste paa Jorden oa vil altid irrte det, om der end fian hende del vcrrste paa.« »Im-san nu alle de mørke Tanker, M::-j1rei!« ,,;; kunde faa let, som det, liyde deS kn: r, Der nu staa i Ost, at viae bag·Vinae Møllebatt2. At, Fxlme ! text Sag giver mig Bitterlied i Sjælen og sicerper nein Stall bed, sinnt sden burdse aøre mig ydmyg. sen iriites ofie til· at sende eder Bud og bebe eder søae en Fastekna blandt de Piger, paa hvis Stjold der ille find-es neigen Blei, ligeles des en af de rette danste. Te ere spaae som Dzier « s ,,De spage Duers Kutten gar mig led, Margaret! Min Hilftru maa habe et bøjt o frit Sind, blev hun end mindre faaer end J. Hvor saare dejlig er J itke til enhvet Tid, doa ifær i Dag.« »Na vil J gere mig ipag«, sagde Margarei rødmendesz og smilte. »Jeg forstaart Til fomme Tider maa jeg lig- s ne en Falt, til andre Tider en D,ue alt soin min Bett-Z , Sind staar?« »Ret saa!« svarede Folmer med et varmt Bli.k;«»veks i Daa min Due!« , ,,Esders er jscg nu, hvad J andt ved,« sagde Margareksp og blev bieg, ,,og vil, Gud naadel altid blide det, ihvor det saa gaar.« , «Min Due! Sig flere Elstovsordl Mit Hieri- ? hunarer.« s »Det siulde da rære«, svarede Margaret med usikket , Rost, ,,at jeg engang bliver Herrens Brud. Dertil fes T ftet jeg nu og da min Tante.« - , s ,,De lebe Munte og falfke Nonner«, udbrjd Folmek - hakmfuld, ,,stulle iite faa Held til at fange eder i dete lGarm Aldrig sial J, Margaret, stcenges i et Klostej .og falme det, faa sandt hjcelpe mig Gud!« og XIV-et han sei de dette, gav han sin Heft af Sporerne, saa den foer frem »Rid itke min Broder Knud over Ende!« fagde Mitm garet med et lyft Smil og rodmende Kind. Hagebøsserne dundrede, og Spillemændenje sptllest las, da Brudeparret red ind paa Gaarden gennem , grønne Æresport, sotn Gaardfogeden og Sinn-dem » reift, og Pigerne smytlei. Thøget Ltveruball steh » Æresporten midt i en Flot Tyende og BIrn og M . depatret vellommen med nogle lystige og Acri-list Ork «« cwlq