Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (June 2, 1903)
-. »Dann kcren,« tk baldugentliz Nyhedss og Oplyss ningsblad for det danske Folk i Amerika, utgivet af , DÄXISA LL’TH. PL«1kl-.HOUSE, Bleir, Nebr. -!-S ·Dausteren« udkommcr Soe- ;..-Ias og F.ed-g. Iris pr. Aargcmg i De Forenede Statek Il.50; til Udlandet 82.00. siedet betaleö iForskud. Bestilling, Be taling, Adressefokandring og alt ander angaaende Vladet adresieressz DÄXISHLUTH. Pl’Bl-. HOL"8E, Plain Nebr. »Danskeken« ledes indtil videre as Past· I. M. A nderfen iom Tirektionens Formcmd Alle Jndfendelser — Afhardlinger. kor tere Artitler og Korrespondancer sent-es til Past. A.M. Anderer, Rt. l, Jrene. South Dakota. Nyheder set-des direkte til ,,Tanskeren«, Vi. D.. Blair, Nebr. Enterecl St tt1e1«s)—«t(,)siiec at Blei-. Xeb.. ss second-leises muntr Advertising Rates made known upon Ipplicatiom »Dansteten« bliver sendt tii Etwskribenter, indti1 ud trykkelig Lpsjgelse mudtages as Udgiverne og al Geld er betalt, iOverensftemmelse med De Forcnede Staters Postlove. Naar Letserne henvender sig til Folk, der averterer i Bladet, enten for at ksbe hos dem eller for at saa Lplysninger om det werter-MS bedes de altid omtale, at de faa Avertissememet i dette Mad- Det vil vcere til gensidig None. Situationen. Til »Tagbla:-3:«I stri. er ,...«L1 « — the est mange vilde base anse: de: for sattkfynligt, a"t som Forbcndlins gerne km De kirkexsolitisz Loofcefloj — udfoldeke fta i Ri krzs sudsxm Da Prei at m m i ler vilke nac. frexu t:l c-: Von tin N: stilk at Paar disTe Linie! er CAN dei EITHER-L st« ar vi mitlerc I: everfor et Udbmtx c« ke førre iko hon:linger, som er betndningsfuldt nck til at gøre Krav pag end-ver dank Monds cg Fig-indes meckrtfombec. Etumlere cg UlykketprIFeter tun: e af den Omstændigbed at vor Volke-· kirkc nu kfter al Landsan igbed i de nckk mese Aar ktl fza Den -z-c-rfa:nin·a den faa længe «.:r ventet paa, føle fig fristebe til pessimisthe Betragtninqee Man kunde got-e gæsdende, at merms Kriften- og Kirkelivet under de div tidige Former for Kirkeftyrelfen csg Administraticnen hat haft al onst-k lig Frihed ti! at kunne boltre sig as Hjertens Lny gaar vi nu ind i ev Periode, hvcr Former cg Ramme! ig et maasie tungt arbeitende Masti neri vil virke hemmende og trm zende Paa alle frier- Bcvægefer. Og man tunde cndridere føqe at stemme sitt-: Medmennesker til Esset tanke overfois den Kendsgerning, It Jndførelsen af en lovfæftet kirkeliq Forfatning falder sammen i Tiden med en vis nedadgaaende Kraftudfol delse hos de Retni.nget indean vor Kiefe, som hidtil hat ført an, hvat dct sfrivillige Kirkearbejde angaae. Den, der Vilde fuldende Vet ves simistiffe Fremjidspetspektim kunde endelig lade nogle Ord falde om den opdukkendeNyrationalisme, hvis smaa Vindsisd allerede mækkes hen over den danske Kirkeagee. Rationalismen i dens- forsiellige Former hat io stedfe haft den Ejendommeligsbed ved sig, at den fastlwlter de ydre Rammer, men samtidigt virker som den døde Haand paa det aandelige Liv, der stulde lig ge i.ndenfor. Denne dode Haar-d kam ler sig altsaa nu frem samtidigt med ,,Kitke7vrfainingen.« Mem vil ikke kunne lade væte med at anfälle sine met ellet mindre lyse Betragtningee over det Sammenltb af Linierue i det sittelige og politifke Liv, der Lamm deine estertænstelfek heil-ice Mit-Nation ved det tyvende scrhsusdtedtz Begyndekse. En Del Bis-Ists wndt om iLansdet hat sand iyukigdit sgfaa Lenkt derei stille Tan Ier tm det sie-eke, til Tiber mkstrn div Hgt Raub out en kktkelig Fprfqtning, Twi des sauer-e Ast bar lydt fta for M M XMM M de hat TM M M St Ess- sssss Bisses — Mkie Mut-, set indenfvr renne vil tunne vcere tjent. Thi endnu staat vi itte i Eiter denningens, men i Efteraarssonp ftringseni Tib. Den tirtelige cg tri stelige Sans- er san bangen og addit let for Lieblittet, at biet paa Forbaand tnn antages at man — band-e i Kitte udvalgei, og bvad en ftor Del nf Ring-L dngens Mcend nngnar — vil lcegge alle sine Krcefter ind Paa at frem bringe den bebst mulige Leveiorm for den ftore Organisme, fom hebt-er den danfte Foltetirtess Opgaven bliver it te let, on bvad det endelige Resultat bkiver, tnn innen ssge: thi« det tirteline Udvalg, som nu sial nedfcettes for at udarbejde Fntflag til en Kirtefotfat ninn ni. m., og hvis Jndstillinger n tvivlsomt itte vil blive enstemmige, faar jo itte Den afnørende Ztemtney men tnn tun afnive sine Betæntninner on udtnle sine III-isten Rigsdnnen si ner ielo det sidfte Ord. Vnnftelinbe: den vil fornernliq tonmie til at besten deri. at der ital :ilt:ejebrinnes en For-— fatninn, der itte bkot taner alle de foltetitteline Henfnn, der inna on siIt onretanes, men tilline bliver nf san nnndelin en elnftist Art, nt Alle frieke Rotelfer itte basmntes on kanntde :e:, alt sont Kirtzlivet ind; nat i ntte Falter i Fremtiken Hvorom altinn er, man Vi imitlex l tid viere tilfredgfe med, at det tirtc volitifte Forfntningsfpørnsmnnl nii fnnes at ncerme tin en Les-nimm Jl Lænnden er tet itte belDiIL at Ein ; Dene stsfe tiættez alt for Ins-get neJ’ Den Stint-« Problem-ers tk i det er en Kend:gerninn, bert æfnt ..f tidtipere Tibers Erf-:rinn, nt rette itte frem mer ielre Kirtelivet fort-i Tanterne onFD rbk lDet til t- nt er nf undero ::ne: Vsetntninn. Tesnken unler tirtenkliti fte Fgrbtindlinnn tritt en tieIDel Bit tertsed i de tirteline Leite; Kletterne knellem dem blivek let anere on Nod icrknfnnerne Thetis-ZU Nu Vil derf t..l He sksip yspepe : D :- er Ji.i ikene ntt mens man Venter vie-, bva b- dct tit telinse KOCH-L fokn ttckke r samtnen i Bennndelfen nf næite Aar, »in-It nd retret i sin trenarige Eesssck Vi es i kwert Falk nu nae ese ig) vix-t, nt tsek maa komme en Afflutninn part kenne gnmle Sag, Der bar ftnaet Dir-n Dnnsordenen siken 1K4FI Tor er i ten Atmindeiabed Anletx ninzq til at fretnbeeve tre Etokitenter ned den nnvcerenke Situation Fee Vet forite er Det nnnet af er Zeit-, n: Tnfket sm, at Kisten-S Stem me siulde bezug-, naar en Kirteforiats ning ftal ovbngge5, er btsrvet respektsi rek. Tet boldt beeint, inen det tr· » tedes tiliidit. Dette Resultat e: Triff Viit tun naaet Ved et .Kom:sro-niz. Mk nisteren faat sineMeninHiktstaad; spri de er tun cii interimiftift Akt. N de Yes vceLtntltne Funktion bis-Je be «1t Leere de Lea-steh nenne-n knis kse midtekksnre Valn nf Lseespastdsm « nentet til Kirteudnaknet forme- « Tette Komvrkmis et bedke end et risttk nenntin Resultat af Rigsrnnsfpri Handlinnerne vilbe Vers-et Setv on Ninisteren ,,tan hete« Meninsbedsroni Jene met« Hensyn til Betasttelsen as Priesteemkederne, et detes Maat m Fuhftndelfesfcete bog stættt begrænfef foni rent mid«ertidige Institutionen der førft sen-er-: iaar Lovens Grund under fig. Heller itte med Hen fnn til deres Jndflydelier paa Prieste nalget er der ved kenne mivlertidige Ordning faftflaaet noget Præeedens. Men Hebel-sagen er den, at der er blevet ertendt, at en Kitteforfatning maa opbygges paa en Gang med alle sine organisie Led, dersoni der stal ver re nogen Mening i den. Og paa den metcendighed, txt der itte paa For haand er flaast fast, at Menighedss raad stal være de fundamentale Orga ner, paa hvilte det hele stal hvi?e, tan man bygge Forhaabninget ein, at oi siipper for en i daurlig Zustand de motratift tittelig Forfatninz Dette et tun glædeligt7 thi det er paa bette mitt, at Marigsfprstellighedeme hat veret starbst Dei man hanc-es at man i det tirtelige Udvalg vil tutme finde en »Hu-but vtvendi« med Hensyn til Menigheditaadenet hel- Stilling og Mtydninz sont bkivet nogenlunde tikfredistillende for alle. Menjghedis ins-d hier met- t es- Mtbfvrfatntngx m dem Band-Zug bät-er en andeu, um di ft- Why at fes sont Mietststupele,ngdetetpdagts Men- cis-knie- i Mit-Kom mtse W. Eint var-en Lytte at tat-Mis- LMW thin- Sommer M -It Mist sg Matt Spuk i WM m Acht-steifen es cis Mit Ru hu des IW stk at W tu es W Styx-v var — --. nogenlunde enigit Deres LLnste bev ikle et Slag i Lasten, og Profetiernc mn, at de tom for sent med det, et itle gaaede i Opfyldelse. Man hat bøjet sig for dette nødvendige Kran. Tiernæft naar vi Ved Jndferelsen af en kirtelig Fotfatning et Stridt frem ad mod den Kirlens Selbstcendiggø relse, som vi alle maa ønstr. Natur ligvis bliver der stadia ved at vcere ,,blantede Sager«, og ethvert Forhold til Ztaten ovberer itle med Jnde relse af den nv Tingenes Orden. Der blider mannioldige Onnaader, hvor Stat oa Kiste oafaa i Fremtiden man viele fammen, og hvor Staten sank starre Jndflnkelfe end Kirlen. Men vi vinder dette store, at Kirten paa sfme egne indre Enemærker lomrner til felv at afaøre ssne Sagen Der hat ofte vasret noaet varodift i at sie litte liae Epocaksmaal behandlede paa Thinae af Lillasnd der sattedes alle Forudsætningek for at tnnne del-Im me dein nd im tirleliae Kriterien Da seine Vette, at Kirlen var vo.daiven en bekendelseslesz Risikdakm bar aldkia dceret eanet til at hejne den i dens Ulnrskanderes Eine Medens hidtil entier «ycr»indrina cller eilirert Frem ffrixt, der itke kund-: Ordnes admini strtxirt ftnlke stetn for den bemer läae Ldvaidnine Smaat on finde sia i at besanan bl. a. of littefjendtliae Erei-1'demotrater eller erllærede Fri unter-z dil di fokkkaasentliq gaa Ti der i Mede, da Kirlen kan lovgive onI -.«ne eane instit-c Anliaaender. Dens Lid i Fremtirixn dil da ille btive regu leret af enlslte im den dorgerlige Lcrkiivninassmaat efterhaanden ema ncrende Lode, man Være underlaak kenss JJen Eelvfeftemknelfe paa alle de Punkten ltoor det Dreier sig mn den-:- femernfte vitale Imeresåfen A: man i des titleliige Und-an vi! tilstxckbe denne LedniniJ, sper as fia selv. OJ Det vil tun være i Lnerensftemmelse met-GranDickenåsxlliscnimL naarKitlen iaar kenne Rek. Tlsi den er nu en Gan-. n: est fra Skalen og det botger liqe Zwist forftelliat, osJ det er Dexfcr oafax i sin acdeerizn at del lte k:m:.-er til et fuldt on llart Udirnl. Erde-Lin maa det betone5, at det er Jklketirlen itte nagst entelt Pakti eller noxen Intelt Retning indenfor kenne, lom ftal bevares og oveetboldes i fin beitaaende Stättelfe som danft evansselisslntherfl Kirtcfamfund. Der bar oft-: i d-: senere Aar vertet Tale Im Udtrcedelfe oa Sprænaning. Lg mange nedfasttende og udesindigeDsom me et der fældet om vor gamle Kit te, lkxn til liden Ære for dem, der Etat vcetet faa raste til at tritk.s—:re, wen faa sene til at bnde paa neaet Jnket og denke. Men naat nu Lie Hiltet er inte, da der tan avtes noaet 7er Qirlenå Bedarelse, just fom Fol letir k-: irr de fremt idine »- M(egt-:r, baj di! vi heade, at dens Heere i Himlen ril lede te mennestelige Bestrcebelsek fil dst bedfte. Thi det vigtigste i dort Kirleliv er itte Partier og Struct ninger, men Kirlen selv, som vi all-: ftcl time, hvis Velsignelfe sial naa faa manae i Foltet som muligt, kg bvis aandelige Versen stal vcere da i Virteligheden ogsaa er saa rummeli.gt, at der er Plads for alle gode Krceften Dersom det med Sandhed tan siges, at vor Folletitle lonfolidetes ved en Kirteforfatning —- og dette vil itle lunne nægtes — da vil der vcere Grund for alle dens Venner til at glcede sig over, at vi nu endelig faar den. Kun at Konsolideringen sler i Retn ng af aandelig Dygtiggørelse og Arbejdsltaft,og hvad der banger sam men dermed, i Jndflydelse paa lyzle Follets aandelige og sadelige Liv, saa Follet leerer at elste den og i fri Til flutning at give den sit Hierte.- Men faa lidt ovetflsdigt Mastineri og faa faa Omsvsb som muligt i de ny For mer! . Alldzevell Former got det illel Man stal ilke af felve Foksatningen vente sig stete, hurtige eller isjenfaldende Resultaten Her som vveralt tomsmec det an paa Petfonlighedetne og den aarcdelige Kraft, der evner at beuge de givne Formen Men detsom Firlefan fatningen bliver saa ged, at den paa een Gang daade vil kunne bete og leeres as det aqndelige Liv, .dex et Krisis Mem Meu, da et det godt, gedenke-innen Jdenmseedenmaa man Elle dlot lempe sig frem, saa gddt og vist man tan, for at naa det bedst mutig-. W man man nenne ftg til, at felve det bei-str, strtste pg siteer -·« og dette er jo stillenan —- pas Juden mssa ist-es en Mdtagt, der besser til jordiste For-hold Detved lider Stich-dem naat den da duer Unget, ingen Ovetlaft. Frikkeden staat ickte i Modsætning til Former og Or den, og det sit-inne og ftore klærker det godt crt unbekordne sig det heles Vet. Om det kirtelige 1ldvalgsSammen stetning er der talt i en anden Artikel her i Bladei. Men da den foreliggen de kirkelige Situation gribser over "mete end Kirkefotfatningsspørgsmaa -·!et —- hviltet bog et det vigtigste —be-s bandles nagte af de øvrige Spørgs Tinaal i næste Artikel. «.-——-——— Et Stykke praktifk Kriftendom. Izil alle Priester i Den fotenede dansi, s evangelifk, lutbetsie Kitte. Grids Frist-! i l Jeg maa i Tag sidde her i. en lille Vn laldet Hattlev, Iowa oa vente paa, at thtnbanen lnn blive fat i Stand-, faa jseg lan komme bjemad iaen. Tet rennen-, san alting staat unt-»Dann on litt oft bsetfra et en hel Mil af Bank-n unDet Vanly Da et stvrt Styl et fttsllet bat Det regnet i Tag Paa! tri- Taa, saa Vandet hat naaet en txswdvsaniia laute Hnjke Da Tnkde. ch bat Vitret obre bog Pastor Zis lsoikn i den trugeer Vn Royal, on ftnnt Vnen et en lill«.- Heim i en stst Eo, faa hat sen haft et Var stonnt Taae der vore. Pastot A. M. An Derfen bat cgfaa vattt det, men jeg« zbaabet, at ban set paa det tøtre: thi han tejste i Lottttas. han sittlde bjen1, Da jeq blev san Contanen vvet, men tun til liken Baade: tbi vi tunde ittc tente Folt til Kitten fra Land-It. Det renne-de, Da Veiene rat uftemtotnmes «iae, cg vi Lenker ja not Bt1follene, de Junker itte nrenet Bartb, on faalekesz Inn-De vi tun faa til Mode, nien vi innre tctnte paa Ntah i Arten. Tet var altfaa« Brødrs:, Pensions csn Entetaåsens Beitntelfe, som var Dankt bog Vor Kost-steh Paftot Sie htlni, oa nu bat di »f-ejet ca rebt Zena«. Alt er i berste Orden mer« Penssesazterne, fix-a Der er innen, for-: seltener at frnate for den Eide. Jen bat tun een Irr-txt oa det et, at J. fein staat ukcnior endnn, ftal blive ftcsaende og bindte vor gode Sag, ra faa en støn Tag than-z at J njordc Utet endog mod Eber felv Da Familie Tag nu ret lillecrd fra mig til andr lig Ovetrejelse. Vi er nu over m i Foreninaen on hat fatnlet en Zum af over 84l)00, og det et i Aar vott Ste Aar. Renta ne af denne Zum og note Bidtaa lan nu give 81000 om Aar-et — vg vm di havde Eber mer-, saa vilde det gircs meaet mete, og vort Fond tunte snatt blive i Stand til at bære Matt Se til Jndre-Mi4:ssionæterne bietnrrt«:, bvnd te tan ais-re med detes Fond, o-: vi et pna sammt Skala. Gan med os nu, Brette. Tet blev besluttet ved sidfte Mcde endnu en Gang at acbne Dsøten paa vin Gab og give Lov til, at entwer, sorn vilte gaa med, kunde faa Lov til at beta«e tilbage til sin Qtdinationsdaa, og re celdte, at betale tta til Kassens Stsftelse og faa vcere Medlem regnet fra den Tit-. Nu hat Du al-tfaa, Brodet, en sidstse Lejlighev, og se nu Sagen lige i Øjnene og overvind det, som saa mange af Dine Btpdte Hat even-un deu, det egoististe — og hast, det et vot Alderdoms og Svagheds Tib, vi gaar i Mode — »de Dage, om hvif te vi sige: De behaget os ittse«. Nu Inst-es vi, vil Gud, i Eli Horn til Aarsmsdet, og saa torn og vcet mev es vg get som en Brodet blandt Btsdtri ! — Nulidt til alleMedlemrner. BEIDE-, betten hat vcetet god imod os, vg siaanet vor Kasse for state Uvgifter, faa vor Beteevne et stegen gebt, og som vi ved hans Rand-: maa staanes nogle Aar endnu, saa tradet vi over »det dsde Punkt«, som der jo et i enhvet Bevægelfe, og vi tan jo sætlig i Aar sigc, at det et gaaet gode, ogfaa med at faa Pengene ind; thi den Sum, spm endnu itte et inde, vtl jo not nu til Aatgmidet blive tut-be talt til vor Kassetet. Naat vi saa tommet til Acri-neben saa haabet vi at faa en timelig Tid ttl at samles,s og at J saa mjder allesmnmen og faat den fuldie Forstctaelse as Arbeit-L pg vt hat et Pat Forstag i Aar at bringe frem, sont vi fasset-, alle Med lennnet stal være med at behandlr. Nu am vt hvet for sig se at vitte paa vor-e Butte, at faa dem med; de et to site saa mange, fom staat u deu for, saa vi- san ja not wette-le dem, staat vt blivet 2 ellet 3 otn hver. Og endekig maa vi sog-e omlring i note Mienigheder at vækle Kcerligheden til vor Sag: thi der er silkert rundt Ini lring bog nogle godgørende Mennesler, som vil baade deres gamle Prceiter og Ente-e godt —- og der er da ogfaa dem, der Aar efter Aar send-er nngle Gar-er til vor Kasse, men vi maa se at faa deres Tal for-get; thi. vi nack mer as irnod de Dage, da den Ute gelmæssiahed, som korn ind ved Kas fens Stiftelse, lan blive et Tryl! En Flot af vore Prcester bliver inart gamle, og er de ude af Stand til at arbeite, faa er de vel ogfaa ude af Stand til at leve et nogenlunde sorg frit Liv gennem be faa eller nrange Aar, som Herren endnu vil lcegge til· Jeg er sitler paa, at der i Sterbe leshed i vnre gamle Menigheder sinbes en Del celdre vg— velstaaende s olt, som naar re tasnker tilbage Paa de trange Tit-er, og re Pia-ster, sorn torn i. disfe Tiber ng braate dem Ordet oa Sakra mentern-:, saa har de en Keerkighed til bis-se aamle Mænd og deres Familier, Da naar saa Beistand og Rigdom ace stede dem, niens deres Prasst vedblev at Ver-re liae fattia, saa vil de nu mer-. vraltifte i deres Kriitendom, naar D: faar at viDe, hvad Pensions- o-; l7i1telagien eil, esa sent-e en Gabe nat lia eller een Gang for alle til var Kaki-erer, Paitor Søholm, Royal, Iowa-. J ganile Priester, J er io nu fnart saadan still«:t, at J tan faa Hjcelp af Rai-sen —- oa jeg er glad deroed for fiskrks Zlnld, fom jo absolut vil kom me til at trcenae vertil, naar de andre Kilder ftovvesk Men J rnaa ille alemme, at Ver under den store Takel er en Seetnina: «Naar en Ente ex 60 Aar, faar lnm Mandens fulde Pension.« Tet Tiger-: Huld ud eg be tal saa lcenae som muliatl Rassen trienaer jo til, at J ventet, ca seders eane faar jo Gavn keraf ——— ca faa maa J brugiz den MagL erexi manaeaariae liternina oa de araa Haar bar, ca ret baade overior Brand-» »in-n ftaar ca lnder rnOD Tvivlencs Tale«, iaaref sont ever for de unae nnlornmsche Da De tillomrnenke Pra ster: ibi. vi tan ille bvile og faar del aldria gebt, ierend Vi er — alle! La faa naar J tommer un i Men?.g: Lerci-ne saa tal offentlia og privat Kassens Sag til Gavn ior de koni mende; tlki det aaar not for jer! Saa anler jeg dia, min aamle, udflidte Ven, at du maa faa Les-v til at være til Velsianelfe baade i Hjem og Kirke enanu i msange Aar. oa at du fast, naar du itte længere lan icerdes i Gerningen, men som et sammelt Loto motiv lobe-Ei ud paa Strenge-ten i bin Tlleerdorn maa blive uden Belyrnring for ket daglipe Brod, oa som paa en stille Lliten efter en lang Llrbejdsdaa faaKraft not til at lare ind i Revis-sen — inD i den lange Nat, sorn bog mau fle tun bliver tort for as. Thi »ver» Midnat lød Anflriget: SX Brudgorn men kommer.« J burke, J unge, gaa med allesam men, og selv -om J tlaaer over at faa Rand, saa hat J da vift bedre Raad’ til at gaa rned end til at lade viere! « Vil J nu ftudere vvr Tabel, og lan J ille rigtig komme ind i vore Sa-» ger, saa tom til Aarsmødet, og lad os« drsfte Sagen, —- vi tommer og er villig til at drøfte og besvare ethvertz SvprgsrnaaL « J vinder jo ved at betale op saa tidligt som muligt, og det vilde itke stride mod eders Embedspligt imodl Btsdre, om J var med, og ej heller; mod den leistne Karlighed, som Her ten hat vift sinc. —- Men de gamle Presten som lagde Grundvold baade for de entelte Menigheder vg Sam fun«det, »fom saaede, og J torn ub tot at haste«, lad os nu viere med og hiel ves ad, som en ejendomslsö Stand, at have en icelles Ejenvom —- en Pen sions- og Entelakih sont vi laa tolde vor! ! Jeg haabet faa ved Austrit det at se mange af jee slutte sig til vor Gerning, og beeren velsigne eder alle og alle ever-L Saa maa jeg flutte med en Tal til Pastor Andersen for Sammret vg en Tal til de Benner ved Royal, som jeg sit Lov at irr-des med, og her maa jeg itte glearme at sige Tal for denl rige Gabe, spm J faa, der tom, lagde paa bestens Alter til vor Pensions og Envetaisp Jea vil gerne Lamme ad ca Rathe for ever tgen; thl jegi et an en Gang af de Priester, samt laksder det praktist Stifterin-Im at famles am Gndz Ord pg Sakramen ter as saa sat lægge voee Gavee hen paa Verputz Alter til hjclp for sat tlge vg Enter og full-die Endelig Um hiekmig Tat til Pasiok Schelm med Familie for alt godt og for disse Dage. Ebers Brod-er A. Kittegaard. .k—— Kampen mod Tuberkeln-few (Efter »Kr. Dbl.«) Andelsudvalget hat tilsiillet samtn ge Andelsforeninger et Cirtulcere mev Plan til Oprettelse af Sanatotiee for Andekshavere, der som Regel itke er velhavenbe not til at betale 6—8 Kr. om Dagen paa Beile Fjotds Sausto rium, og itte heller som ubemidlede vil tunne ovtages Paa «N.1tionalfok eningen«s Sanatorier. Fstst gives nogle statististe Leims ningek vaa Grundlag as Tribut-Hose tommisfionens BetæntninkL booraf det fremgaak, at der her i. Land-et anr lig der ca. 5,000 Mennsester of Tu berkulose; hvert syvende Todsfatd fiktive-Z Tuberkulose, men i Den votsne Alter« Alteren fea 15 til 43 Aar, siyldes endog hvett tredie Tovsfald Tuberkulosesaarltgt opftaar der 8,000 nt)e Tilfcelde af Lungetutserluloie, oc; der findes til enhver Tid mere end 20,s)00 Mennester i Landet angrebszt of denne Sygdom. Statiiiitten vifek tillige, at for den, der er umsehen af Lungetubertulofe, er den erse:memsnit lige Levealder tun 3 Aar fra Stig dommens Begyndeksr. naar der ille tages alvorlige Forheldsregler mod Sygsdommen. Plan-en til »Andelgfanatotis::ne«s Optettelfe set saaledes ud: 1. Mit-lerne tilvejebringeså ded, at enhver beltagende Andelgforening for pligter sig til aarltg at sksetale G pCt. Rente af den Sum i Krone-r, der er lig med Andelshavetnes Anteil mut tipliceket med s. lEtsemreh E: Mei eri med 150 Andelshalcere betaler aut lia 3 Ganae 150 Ganges O: tut-rede dele, hviltet er 27 Kr.) 2. Pan Grundlag her-as vptages et Laun, saaledes at der af e-: gutm terede 6 th. kan anoendess 2 PGL. til Launets Amortisation, himer An delåfoteningens Forpligtelse Vil op bsre efter 28 Aal-s Forli-b, medens de red Forpligtelsens Jndgacelie er hvervede Rettighedier itke formbes. B. Andelshavetne i de Delkagenke Fokeningek etholdet Abgang til Op tagelse af btystsyge Patienter i den Orden, Begceringer om L ptagelse icdgaar, eftee neermere fastsat te Reg !er. Kur og Pleje ydes for 133 a 2 Kr. pr. Dag. 4. Den netwete Ordnirig af Ad ministtationen overdkages in" til vite re Andelsudvalget, derfor de» .e Sags Otsdring fuvvlerer sig med et Med lem valgt af Nationalforeningen. » 5. Andelsudvalget lcm indlalde valgte Amtsrepmsentantet for de del iagende Foreninger og fotelægige dis fe Udtait til Vedtcegtet som fekvftyrem de Institution. Tette stal fle, naar minde 100 Foteningek forianger det. Ei prægtigt Raup. Den keienbte Biftop Gokat of Je rusalem var sprft Missioncer i Ales sinien. Und-er et Ophold i Europa beede han en langer-: Tiv i Straß barg J et Aftenmøde fortalte han en Gang en hel Del om de Lidekser og Glieder, sorn han havde oplevet un der sit Arbejdr. En Professor, der var blandt Tilhsretne, spurgte hakn pludselig: »Hvad gjotde De, naar Die var i Trængsel og Nod, med tun-Je Pyr dek hvilende vaa bemä« »Jeg flygtede til et ensomt Sied«, sparede Gebot, »ofte ind i- en Hule, og lod alle de Person«-, som jesg tend te, gaa sorbi min Tante, fvrestillede mig deres Trang og Bedesvelse vg- bad for dem, og for jeg var fækdig der med, havde Bestæftigelfen med andres Nød hjulvet mig over min egen.« Professoren tasv i dyb Eftertanlr. Han var netov inde i dybt Tungfind, og ingen Lege havde tunnet hjcklve hom. Nu begyndte han at gsre, som Gebot, vg- hans Vierte blev atter glas. Han bavde en Betendt, der som uhels bredeltg tungfmdig opholdt sig i en Anstalt fdt netvetidensde. lEscm sitev til ham og fortalte, hvad han hsvde erfaret. Ogsan den syge hjalp Rau det saa godt, at han bag efter kunde væte andre ltdende til Dir-Ip. (»F- Fsss N-«) ----.-0-.---—