Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Sept. 11, 1901)
«aldemar Seien V. S. J ngemann. Andern Tel. CZUUFIU De unge Damer lo og Karl feer, bluzfendse af For Iitkelse og ttænket Stolthed, ud i Slotshaven Her git han heftig frern og tilbage i Lindeaanaen cg fgv sen Harme Luft iom fædrsanlia i entelie Udbrud. Hans gamle Hierteiut: »ilde er det for Ratte at lege mct sjsrnehvalpe!« undslap barn nu atter; Da berxe ban trippende Gang bag Ved fig. »Rise Karl, lille Rise Karls« s- tvaetlede Klavs Klumpes heeie Stemme s vil du has-i se Zig, min DrengZ iaa di lidt og taa mis( ined!« »Hu-ad vil du-? garnle Gesti« — iknrkne Karl fes-: tmdseliq — ,,gat bin Vejl jeg bar innen Lust til at sen-den« »Jes3, Min Tro, heller iktes« s-- ivarebe Tcecrgcn rg grad, id:t ban for at spotte f:-; ieED tozr en Stett op ira Jotden kg tsrrede ssne Tine nte ed. --- «·«.’u er det itte tcknaer Tid at fvaie i Danmark. Te: er fxritraskteliqt, min unae Ven! des er himmelsirijziznee - de: tan net bringe Linerie til at einve paa en ansicrnel Partien fcxn bar set Landtt blomftrr. Jede-ist oaz Läretskxsrkijnx tritt-, Ficngen iej e til Lanng og til Lgnxi -.r De Jede Irrnle Etirte hatt-ei iAgt est Ære — nti skxi Oi se tin-c r det vil ana!« »N’i, hvad lIZrite e: der da it—:1;’« —— spumzk Karl »I,o, riet vil bliric en ne: site-: erina her efter Ta.35!« -—— tlnntede T Irr-z: « « ,·i:.gen Narreftreger, inne-. lPlurnPbcden its-sen Ihrs-c- iisberzerf ket Vil blive et bittre-helfe cReairnente bmxwee Zen! at, Tansnartii lnttelige Tasse ere farbi. Wi. De prifer jea Taaknarg Tib! hun ra: san ssn fon: neigen Engel i Hin-sten. men sit bog aidrig ondt i Waren fcrki jeg flcg en Hintdøtte eller kennte Malle taa en H- stil- Drac« Hm F orte inaen Hund For træd. En ærlia Tiere tnrzde iisze brav bin bilde, naar tun tun lod Gub ej Longsrn i F- ID. II , T«Js,«-»1::ari lkvite Haand bar mzrigen srjxitsg !Z;"-ept gnin innksige Pultelk« —- vedblev han ca bulrexe »Meine ital jeg, om Gud vil, staa vaa Here-see irr Lende i tZirnrtteria. Lilien ita Beengich tat-er alle Narre. Dei tmtteri ital hnn for trnbel Paö tun vaak linn its-! Tertrnde bet, san iJnrir je; hedder Klar-»E- Klurnvek Ten Tib ital tcnnne da bun rnaa anste, Lsndet var fnldt ai slige Narre, iom viloe raabe vivat fcr hende og irca raa Hoveoet for bende Statuen Fzroei, stammeratI jeg hat vaeret ncrkvig o; ital patte mig.« »Arme Tjævell ikal Du bcrt?« — frnrate Karl del tagende — »in-or ril du da ben? du Var bog en lustig Krabat, iom txt-an rel endnu en Gang imeilern txmre trænce til, naar man met ika Verden for nær og glernm-:r, a: alt Under Solen er Forfænge li glich. « ,,Jeg vil lobe LI« De: Hinz-»U« — sparede den licle Vanftabning cg iordrejesde Aniiaret med vilde, hat-nack rige Lader —- »jeg vil innige Viiet for de imaa, iaa Dei itrl tinge for de starr-:- lange Tren. Jeg tan ogiaa vxre Stjald, naar det tniber: «Ve da verdse henbe Eisenach ,,Hvab fynez Dig ern det Onktvæti7 ne j, det duer itte'« — »Starn faa hun, Beengjerd! Heere Gud være med Kongen!" »Se, det stal vcere LGtvædset traa alle mine ViferS Lg nu farvel, lille Riie Karl! itnlde bin hejbaarne Hinterte tær gpre sig fornem oa tnivit. som stclt Beenajerk, sca hæng dig itte or-, for du faar niig med! fig: Uod Ne: Allertcereste n.in, hil- dme gesamte n: in Lnjeete!« Dermed and Den cis-me Hofe-at Karl ei Nun-est Bli stedåsmæt mev Briren og lob im Bei »Ak, Narzetraft bander tun lidt3« — in Leb-e Fiarl - God Nat, Allertcereste min! Gab Nat, Lin rsa Lnxte Gott Nat, Himmel oa Pest-Wis- — der er et trink-: Leb at sitze, naar man hat mer a: tave i Werden, end en Narre du« Sem Karl stod i diåsie tungsindige Tanter, san hcn en tvindeiig Stiltelse gaa frent eg tilbage uden for Sie-ts vinduserne, ired alle Tegn paa Den heftigfte Fortvivlelse; det var en statelig irrtyklet Jomfru med Iølvxop og Star lagens Kappe. Kaxl glemte for et Liebxkt fin egen Harme og Sorg og naermede sig celtaaende Den stynne ujyltelsgs Karl, at, Ka: l! er det bis-« ——- lob han: en tcekkig Steinme i Mode, Og hat-Es cost et stiritine figj i ljani Arme og helrede sit forgxædtz Ansigr til bang Brnst ,,Kirstine, Leere Kirftine! —- hvad fatteå dig?« — spurgte han betymret, cg dreg den stælvende Bis-ge hastig ind med sig i LindegangeXL «Jeg tan itie Uhr-we det lernaerl« — jamrebe hin —- bring mig bort her fra, tcere Bruders langt, langt bor: —- iii et sitt-sieh bot-r inået Mennefie mer tun se mig! Gud forlade harn deti —- den Stani og Spot er biteere, end Dsden!« »Hvem hat gjart dig Stam og Spot? tcere Spiterk ftg frem! vg, ved den tevende Gudl jeg stal her-ne dig1 Grev Otto — itte sandt? Grev Otto er den Nidding? Saa sandt jeg leverl han ital betale det mod sit Vierte klebt« »Ak, nejl at, nejl leere Broderl jeg hat ham pag leer, Um min Sjæi. han maa have været beruseti Han stir rede faa vildt og frygteligt og vidste bog vift itte selv Ivad hart fagde« — »Da, hvad sagde han? SIstetL for hvert Ord stal san ftaa til Regnftab!« MAX hvad ved jeg alt, hvad han sagt-et det var mig w fes stulde syntei Juden as Stank og Fprfætdelsr. Its iad mtg haanlis tnfte sig til Lytkez for nu var hart M M lenkt-, W trer psa de hauste Ptgetz BEI Issdz has W tratst-et ßg M et holst Svibelsebaru IW-fcgdengls—fpt istemet at IIan «««t""MWPi-eziuges nimmer-—- set-den lieu M W, herbe ist bit-edit heb at note en sting - , ; j, , , ji Kongrs felv steil tro det —-heleeesdet stal ttp Ulde onde Bagoerstere sige who-gleich feg er Morgens Frisc. Ill. Broder, Broderi den Skam lau jeg ille noboldef ..Fc-rosmt!« —- raabte Karl og stampede —- »weil hvoroed bar du gioet Anlednirig til den Saat? szletl hvao hor ou da tilstaaet Dronningen?« ..At jeg elsiede Otto, maatte jeg tilstoo heut-ex hun tunde se del paa mig —- hun bad og nthe mig vertil; men at jeg aldrig tasntte paa at blire haus. sagde jeg ogsaa, a: Kotigen — Gud beoare mig! —- ham hat jeg aldkig drsmt om.« »Ssiter, arme Sssier!« — lultede Karl —- »l;ogt stulde du. hvad stulde jeg blandt de store-? Vor Inder-k onde Stehn-. forfslger os. —- Nu fest-staat jeg den Ulylte Den fromme Dagmar maa have misforstaaei dig og troet. det vor Kotigen, du mente. Alle sige, hun vaa sit oberste har bedset ham ægie Tig. Hemf den bete Stadt-eh Bg Grev Otto — ja liarn tot-staat jeg ogsasm ja, min szterc hart hin elftet dig — men hatt fortjener Ildrig at se Dig Inkr. Han er vild, heftig og stinsog — men —- —'« »Die-den Brot-ers« -— her oofor Atti-irre nev den Hef:igsåe Gäcede af sin Sonderlnuielle —- »taler du Sand: heb? —- er der mutith « Geld i Himlenl —- ja det er entstiegt-OR sagte mig jo bons Ler for lerngst——det sagkse Inig jo Tone-i i hatte Etemme — det sagt-se mig selv harr Haszn og Saugt r: txt-n reiste — og riu hims vilde Hef tiighed og learilende Orts — ji«-, nu ved jeg det —- ban hor Iliket mig — hart elster mig ers-only hvor dybt hart enri mislendier og foragter mig. Gab velsigrie pig. Bruder-, for det Led! nu flal jeg bis-ne min Ulrstle — ritt stal jeg itle Jortriole, om soa hele Bisan forogter cg fordsmmer hig; flink hart mass ilte soragte mig! Sig kam det, leere Bro Fderk sig ham Sandheden, jeg her betroet rig! sig hom, de! irae hasti, jeg lonlig elikede — del vor for bang Stnld, je; ,;ed Sprt rg Stam! Sig hcm tillixre, at jeg aldrig mer slcm se hom, men tilgirrr heim of mit indersie Hierte og ital elste lnm tro til irin Tod! Sig darn, at jeg bcholder hang» Seglringi —- jeg ital lage den nsed mig i min Grav; meJH den trolovser jeg mig mcd ham for Evighederr. Sig hom; det altlammeri, og at der-. arme Kirstiige rsar usiyldig; sigY Zum dei, om itte for, faa Haar feig er bod. —- Og nu den« öcrt her fra-! i dcnrie Nat. i kenne Time: for mig til Bis Fterrig Kloster« Karl! til vor gez-se fromme Falter og til, Exin liken Kirftines Grad, its-m dpve for Prins Burisl DcrI vil jexiE oglact sinde Heile og Fredz der vii ie-; glemme Vet: ( dens Spot og Slam og grcede stille over mit forspilbtel Liv, til mit arme Hierte heissen men fortrivle vil jeg itte; gej. min Broderl riej, fortviole Vil jeg itte — han eitler mig jo dog.« « »Ari» Kirstinet jeg forftaar dig!« — futtede Karl —— »det llærer mig i Hiertet for dis, og Du er med al diti Jammer bog lylteligere, end jeg. Var jeg elitet af hetidcc som forogtek mig. tunde jeg mal-sie ogsao forsage Verdeaz bog nei, vet tunde jeg itle. —- Kom, miu iiatlels Sol-les gpr dig rede! du stal lomme til Bestervig. Heftene stal inart være sovlede. Om en halb Time venter jeg oig ved Zlotåpokten.« »Fal, du gode, tro Karl!« — sparede Kirstine cg tsrtede fine Zer med de gule. nedfaldrie Fletninger — »du bar givet mig Livet tilbage met-s ei Ord. Du matt heller ille forioioleZ —— Tto mig, Karls Jomfru Rigmor holder mer of dig, end du tænte:.« »Ak nei, Seit-Ir! det oed jeg bei-rel« — futtede Kasl — »den Drsm er forbi.« Med inderlig Aærlighed emfovnede de ulyllelige St ltende bittenden og git ad en Sidevej tilbage til Slottet. En halo Time efter rede de tadie og stille gennem Ribe By rd Vejeu til Bestervig. - Trcvic Del. Förste Kapitel. Fec- Fiong Vaioenmrs cg Tronninn Berenksniaå Ding synteg en merktelig Fotnnbnng at Vcere scre ca- vel med Rennen few rg med hele Hoflivet pack H som me) SmsstyeeLfen cisg Ktigijvæsenet. Dei Jst fom chaeng mitte, ungdommelige Heleeaafxxn nu orft havrie medic- --·Jet riet «!cre, icnchlige Uan oq den sinnt-THE urotts Eine F-J«:b c seen var dank ftore Inder J:- n, nett srm bce --!·.n:11kr,:ne2 a! these ud :i!iet siJ meb ntsnu LeiTxizczxe Trak. tfn sen ntcrgtia -«erf!erc:;J- d If Itækzede fxsg i Vsng hele Versen, c: selv erv All-m og Vermeiden warteten Nara fette sizJ stagne of den ever-; ean Sepvrillid cg straft, ter funke- m geste enyvee as« sang Bessutninget neidveizdige og uimcsdsiqelig. » Bed Hosiet herskeke der en lJnFi større ngt end ilfcen vg en alw:lige:e, strengere Tone« soin tun lidet Jehagede de unge, muntre Riddekr. Dette spanste Besen, ern man taldte Det, lggdeg den Unge, ftolte Tronning t«l kst ug uneig- ils kcelkige Hengidiähid UI her-di befrag eines af mange fom en stot Ulytte for Landet. Hun sad the hele Time i Lentameee hos Kongenx wen han følte fcg fti og lykfalig Ved heudes Side, og tun de, fom itte kendte Kongens mægkige Ejendommelighed. der fsest i Dette Fothold kunde udbryde Ined fm hele Verwe, troede, Jet var hendes Not-d og Anstag, han fulgte, hver Gana har. sedstente et Magtbuv, sont hans gamle, finstgtige Rand 3ive.e misbilligede. Fee ered Kraft at kunne udspre sine store, trigeeste FoeetagendeL havde han ikte taget i Betæntning at ind spre Told og paalcegge Geistligheden en betydelig Stat. De laIete Folteilassek, fom i Dagmars Tid vare blevne befrieve for mange Tyngdek, maatte nu ogsaa bideage be tydeligt til at udtede det stedse wissende Ktigsstyr. Mis fvtnsjellen here-ver blev fnatt almindeiig; men Foltet el-· sieve dog Kotigen for hsjt til at vadle ham verspr, ozk Dronningen maatte bete Slylden for ethveet nyt Psa ch og enhvet Brude, fom teyllede Foltet. Bitte Nidvisek vm heut-e gis fta Mund til Mund, pg naae hun lod sig se blandt Falsch has-de huu ofte kecutende Bevifer paa des hab seen hnn ved sin vriftige Formgelfesaanv syntes at« have opvalt tmov sitz. Pan en Vettedag til Semi- hsvde immer Kon geastestt eftee sit Beyllup ladet Das-nar- unge Semdeu Lille kalt-entse, hylde, sen site tiäommeude Niemand-. Bettes owdiei sollen tat-Masse Suste, fein aldeig E lnnde gleinme den fromme Dogmen-, og sont ikte var to ligt, fttend det var fes-wisset om at le hendes Ssn en Gang pas Treuen, hviltet maner tunde blive lvivllomt. hvis Dkonning Bekengaria fpdte Valdemat Sinnen Næppe dar denne vigtige Handling fvtetaget, ferend Kongen maatte tænle paa Landets Fotsvat mod Kejfet Otto og de nctdtysie Finster. Uagtet del state Nederlag, den dandlnste steifer havde lädt i Franltig ved Bovine3, book Dtcnning Betengakias Brodet den tcelle Gtev Fet cinand var dleden sangen, havde Kejseten dog ille opgidet Fne Planet tncd Dnnmarl, og den dandäyfte Bisp Walde iar havde ved de mægtigfte Ovettalelfesmidlet vidft at fjestyxte hanss ForiæL Medens Kejset Fredetit blev tto ·et i Rachen on linldet of bete det indlige Tvilland, hat-te ! tejset Ltto attek samlet en mægtig Hast i Notdtyitland og l gtede nu i det tnindfte at gendinde sin Indus, Hentit l Tor-Z Besiddeliet, sont for stptste Delen date undetlagte ten dansle Krone. Qni steifer Ottos Plan ndsttalte sig :ikere. rat udiitx men hang- fortkkline Nandgiver, Bis-o ; kdri entity inntess ilte at have et mindre Mnal fot Lie, Dis-d at stntte stn tennegiqe Ferner og heftige, den dunst Trnne dtn det inn for det forfte sittlde vcete sont Kejfskt Its-: L bnssxrx nnd og tilinncladendk Vss al as denne han "e1« TM lgc Bckk Oft-»O Bifp Baldernnr bar-de allerede pjori det festste fjendti i: Ztridt on used en Heer as Stadinger sdelant Zlotm Eis-den sonsten bar-de del-im Einbe, men optici-tret Be lejringen og mutet fxg tildage til Dannevirle, for med Oele iin Zimle at moditna den store. forenede Magi. hvdti kned sixjiet Ltto dg tun-— Binden Pfalznedz Henril, ned Lti artgrctsen af Brand-Indern an Bild Waldes nett d: oge ;:::-d Hamdcth Festend Nonnen limde tonsme Hainbcrn til chelxy Ort-e de iidet danfliindcte Hamborgeke allckede ode.givet Enden til Fjendem on Bitt) Llnldemat ndøvede nn enden Hang ssi strenge Oerredmntne i denne Eind. unxtet den snk hier-en beæsrct med Jladn of en tejfeslig sei Riseftad Ten trigcrik e q iiv bar de fotenet ftg tned den tnsie Heer« ozn .lle:e:e k-: r knttet over Glis-en og havde ovexfrpnnnet .-:«i Dei cf Tiåcrdzildingiem Pan in itor Elette ftod den lejietlige Leit, cg Ke: ·«:-ten hold-i Rand i sit Telt med Marien-even of Branden Sc:g, Ins-. man her itnlde opnedie Lenden eller kylle dir-ers kein. Ten bli:;ie, nanfckikte steifer git nxolig fee-m czq til szsze i ret Dræqtine Zlntlktgenstelt, niedens den spare, gredstnlkirede Markte-se itod trilig stetiet til sit Even-d og randere til nt rtxlle frem. Nu ttnndte et Lende-Jud ind E Teilst og n:eld:e, It stongtn nf Tanmnel mtlede imod Dem i Etsirien for en ftor..c,)ct:: dan var ledinnet of en Jræxgtän Spinde, som tumlede m limi. lycid Gauner on« eilst Beitrineiien itte fein nd iom noget rietelikn Ziliennesle: Jene-ei- Brnitbntnist glinsede sorn en Zol, hed d:t, og hen :es kodi- Fisrrbnil sont Liter, on Hirten, iokn inkgie den«-, tax over l; DIE-« Mnnd ftceti. Den ene Evejder lont eittt den Linden cg lsetrcsftede denne Beeetning; enhver as dem psiide endnn have set et ftørre Anteil Fjender, og alle com-. tglte de ined wnziitelia Uro det usædvznlige Inn as den biege, dtiitine Eljoldmo red Kotigen-H Side, sont de hold-i Tor e: fsrlixn cn coemoturligt Versen. on sotn de pna Flei feseni Beislinq tmatte deslrive pna det wie-minnt »So-Ir- tcsn det være med denne Adinde?« - fagde Leiter-en net-tin da ban attek dar ene med Miklgkeven -s- ,,bsj --- blcn - stete, funtlende Ljne ——- en flastt Zen Jan Kjortelen Te tanbelige Menneftetz Bestrivelse hat Trentsaidt et Billsde for min Sich sont jeg itle dilde se ned legeinlige Link, lunde jeg san dekmed vinde en l es den.« »Im foritactk edet ille, Hei-te KeiserI« — sagde den winke Motlgeeve — ,,ktin Kvinde er disselig ingen an Ien, end Tronning Betengatim Jeg lendet heade, den «tclte Svætmerindel Det hat altid vertet hendee hsjefte Znste sanledees en Gang nt lunne finde stetn i Spidsen for en Heer, og helft hvok Fett-en og Æren var siedelt. Dei Znsie tan hnn nu faa opfyldt: hun og hendeg stolte Ge ·nal tan nu erfate, lwad det betnder for en lille Heere sont Kotigen as Daninatl, at irr-die en Reises cig hele Nord tyfllands forenede Magt!« »Ladet os ille prale for Tiden, He. Mattgteve!' — ivarede Keileren —- »det et ikte føklte Gang, Kong Val Iesxmr hat inpdt en tnst Reiter pnct sine Gransen Jes naatte sielv here de dansles Sejersinng over Kejier Phi "ip'e Flugl. Leider os tun mage det fau, at de dnnste ille Tal fnnge den Vise anden Gang!« »Nein Hentit Leveg tejserlige Spn tvivle Pan Ub faldct cis dette Teg?« nnd-e Marktwert »t:i beiw :ede itle Haivdelen as denne Heer for at indtage Stan Iinavien.« »Krigslnllen et dcg lunefnld on nkicdig« — sporedk Keileren netsinaet — »det hat jees seld nylig etfatet det Bovines. Er vor Slytshelgen es ilte gnnsiig, hjclpee al vor Styrle es tun lidet. Leder os tun ilke fotagte Men )en! den stimme Kong Noldemae hat jo vist eer selts, He, Motigrevel at Jotdbunden er slibtig paa denne Side ; Ell-en og itte god at staa fast kam« »Den Lætdom vil jeg nu betale heiml« — brum ? nede Mattgteven hatnisnld. —- ,,D-e et var vist ellers bedee l Heere Keisetl om ri nu etindtede os vore Seiervindingek, nd kokn dote Ulyklet og Rednng i Hu. Begynde di selc stst at springe, lan den spazefte Fjende let blive vor Ovetnmnd.« Nu ttaadte en hsj, anfelig herre med Viel-n og Pan ·er ind i Teltet. Hans hvide Vaabenliottel lignede en fotwktet Meslesiiotle, og paa det rsde haenisl var et lort Guldtors anbragt paa Rttggen, ligesom en Messe äage; i sit tretantede Sljold bar han en teedobbelt Guld !tone, ndlttalt af en haand gennem en lynende Tenden sty, og under den laa en tneellet Krumftatz der var halr Iowandlet til et Sees-ten »Mein-en standsee og staat Leie« — sagt-e han —- ,,tnaaste Manier han sig paa et sending, naat han let vor Mer meu jeg reader edee, dem Keiletl modtag lagen Iredsvtltaakl Seitenz hette Tiger edee ved mig: udllet din Fjende as Joedenl jeg hat t Das givet ham l dtn bannt-X »Hi! J veete Preisen Bist-w Baldentaek —- fvaeede Reisen-c —- «laa gtv mig et Sein paa, et Seiten et mts lsm W st Baum-e has nagt es non-de m n IIettt man holder for en het- ellee en Wutndez det et idem-ins Watte-, teoe ht. Martin-cui seen ttgc L meget hvp hnn et, det er mig intet godt Tenn. Cl IIMW itte hat mete Ftngt for of, end at en sltsdeltg Kunde« ved Valdemat Seins Side tse tide oe sonledes i Msdr. « , »Jeg totftaot edek. Heere Heiterk« — MEka Vkspf Valdetnak —- »F et felv fvt Oplvst M M Mkke MS FA dotn. Dtonning Betengakia sial habt UVSM Lisde WV edets afdode nnge Gentnlindex hun tlasder ftg omtkent MS» sammt Mut-de sont Asejserinde Beatrix: du« It vglle bsl cg noget dleg — not for Almuen til at note dende til k! Genie-ed. Nu del, Hoden et lettkoende on lagst M MHVU tilfceldig, usædranltg Omstasndighed for et ondt Verset Det gældet detfok tun otn at give dem et Kunstng FU varfel, som ton otxrvtnde hin overtroifte Fmgk ka M odetmodig Kvlnde — - sen et Ecjtm VI Vis- Hvk U READ Heere Kejsetl hat J ilte de to tæmvefnrrte Tustttddete endnu, sont inan Tjevel ton rette i Endlan lnd dem geke dekes Kunfter for denne HI« OF« Ukckssk « Var as Fjendens Krigsmeendl i samnxe TMle DE VII straff Ve tes Modftander i Sand-en lade di alle Laterne dlceie rg ftnrte fketn til Slag. cg jeg giver erser trrät HEFT Pkftkt Ilejsets om vi itte ftol træde bete ten kirrskc Vier undgk deder sont en Flot (Sjtckshrp;sctk" »Du Rand et ikte galt!« saure Mir-Tiran »s: Jan J med et Pnt traftäge Bibelfprcsq am- --?«Et’· lüs? PS ttte got-e ondt verm, fna tkot jeg, det tunc zarte kn Fing-E lift, der maafte vilte spare os- megst VIII-« »Hnn2-toutftspil!« — drnnnnede den frrktle Mart xqteve — »Jeg trcede, di date dranne ode; sitt-setz sonnt holde et otdentligt Feltstag og vinde en ::.1:-:r!k,: Ee1e:, snen itte for ot se et tandeligt GoalcspiL l—:«i:- tlszäd des uden er uvift, on fom lige san let tnn dlide cis ti: Ztatn og tllntle, sotn til Nntte.« »Det fctstanr J edek ille rett, Or. El.l;-.:xtjtepe!«« — fagde Kessel-en ferneren-et --- »Ah-ladet er ist-: :s-:-t. Mist , det tun tan udfotes godt: jeg tender de to szstrtddekepÅ de ete iom as Jern on StcuL on dil Bisps THE-ernst holde en Ptckdilen for dem, tun bald san nnd, for-. den« hnn holdt for min, da han sit nein til dette Ins-, l;-: er jeg vis paa, det vil lntles —- og faaledes ftal dct nn dick-rek« »Ist et altfon edetg Befnlinqk Hem- stetset!« — ·pt:tgte Bifp Walde-nah sont tendte Leiteran Udestentti lied ——— ,.tan J stole pan edets Tystridderce Mist- On Bund-. Jvet for Sag-n sial jeg tnart bibringe dem, III-s findt jeg dar Tanne i Munrenk Jeg ladet nn alt arm-e ektee denne Blatt. Enknu fest Sol sank neb, tan lldafkniixzsken fle, og i Morgen ved Splens Ldgnnn Tvctarnd on Et.:,1« s »Lg Sein-, vil St. Magdalena on den belline Mi chael!" ---- sogde KejssIren en tyssfede snttende en Relitvie« han bat om sin Holz. T »Im mig; He. MattnreoeI uden et fozdon lntteligt Tegn er al vor Mant cq Stmte for Icevezs mod denne Vzldetnar Sein; lmn hat et ulntteligt lkavn for sen-: Fjendet.« Marlgreven tad, da ban san, det ille btald at gste Ilere Jndvcndinner. og Bild Valdemat gil, for at udfote sin og Keilerens Plan. J den donste Lejt ven- der ttot Lnftiabed Tiet Held, ltvotmed Voldernak pag sammt Sted hndde bringet Keji set Philip. og den Ktigslytte, des altid hovde ledfaget den fejetsckle Kruge-, gav de danfte Reinen en send-In Tilltd til hans Anspksel, at de lnn lidet lsetnmrede sig otn Men deng Stnttr. Den armselige Reiter Otto haodse mange danfte set i Räde, og de ngtede lmm fast itte mete, end et Barnx hakt-Z slette Ktiqzlntkc on sidsie Flugt fto Fran trig bavde desnden gjokt bam til Spot for alle Ridde:s) og Svende. Martgreven as Vtandenborgg bkede Rog tendte mcn onsnm ked det; den bandlnfte Bisp syntes dem del en fokdoven Karl; men det var en almindelig Tro, at doerten hon eler Stejset Otto nagen Sinde lunde have Lytte og Velsignesse med sig, san lange Kirteng Jordan oclfe hvilede paa dem. Det var alletede hen imod Akten. Vcldemat sod hos Dronning Betengatia i sit Tell, hvot han udtoftede An ttebgplanen til nckste Dog og glckdede sig over den gode Ztetnning i Heeren. Listen genlod af Rampevtfee og antige Kriggsssangex nu lsd der Trompettlang uden for Teltet, og en tejfeelig Heteld lcd sig melde. Ledsaget of to fttunte Trompeten, trandte den anselige hetold ind og beugte den befnndetlige Udfordring. To leisetltge Riddere, sagde han, vilde ---- med Kei ferens, dekes Heeres, Tilladelse —- give de dansle en Ptsve paa, hvad de tnnne vente sig at at ville stampe Inod Brand ten og nmole sig med deteg Odermcend; de ndcesiede det kor to af Rong Baldecnoks Stridsmcknd til at ptsve streitet Jst-ed dem i degge Herres Paaft)n. »Hle edel-S Heere og Reiter« — sparede Vsldkmgk — »at jeg itte er lommen her for at se pna Leg eller Dyftridt, men for i Morgen, med Guds hjæld, at slaa ham med samt hele hans Heer tilbage fta mine Enennkv ter. Jeg wivler ttte pack hans Riddeteg Manddom; men fkygter han maalte for, han itte selv flal faa Tid til at se sine Ridderes Tappethed, soa stal jeg gerne fsje ham deti "g lade et Var at mine Mænd prove Styrte med hanz jtæmper fst Statut-« Med denne Bested maotte den teiserlige Hei-old vend « ettbage, hvokpaa Valdemat stkats sammenlaldte sine pig tigste Hsvdinget og thdete, for at lade dem vide, at der næste Dag siulde levetes Fjenden et Hovedflag, sqqsqut den antagne Tvelamp vor endt, uden Denkt-n til hoad Uds fald den sil. Men un lotn Spiegsmaalet om hvttte to Riddeke man stulde detto Afgsrelien as denne National Æteslag, sont en saadan Tvetamp timeltgvts vtlde an seö for. Gtev Albert, Geed Otto, Junker Strenge og Abqu lon Bælg fremtraadte strati og udbade sig denne Æer. Katlnf Rtle ttaadte ogsaa etc-entere, men var for befle den ttl at ttlbyde sig lydelig. hanö Bitt til erv Otto esbede essen-, at han ved Tanten om Tvelamp og Ækkis lag hemmle Begeeltghed eftek at afgtre en enden pet- L Was Skkkdi KIZAUVM vg Nonsens Tienette fordsd hats at tcle em. ? ; . GVUIMJ