Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Sept. 4, 1901)
« »Danfkercn, « ei halvugentli.z Nyhedss o; Wpless ninzzsbLad for dct danssc Fels i Amerika, j- udgwet Of DAleH Ll"kkl-. PPBL HOPSIL WI. Reb ».Tansicken« ankam-an- tvit Ostedca p; Lord-ask Im pr Beratung i Te Forcnrde State 81 spu; ci: Urian-e 82.(20. siedet buntes i Fokfxno Brsuu.ng· Beta lmq, Adressescsrandmu og uu und-I att.;a.xe-1dt Blzket abwesend-. DAXISH Ll"1·H. HIBL HUlTSlL VII-U, Ntbc Reduktion Hatald Jenseit Ente-tut in the singt ( Mice at Mai-. Kett-« IS second-Thus msntcsk Adrcrtismg heile- maciis Immu- upon spplscatnm. ,,Danftcken« bis-er sendt M Substnvcntet, Indm »denn Ieug cpsigelse nichts-ges ar« «ng ekne og at Geld er beten. t Lkewnsstennnene med Te Indem-de Stute-e Vom-» ur. Rast Lesetnc henvrnkck fig til THE ker wettet-etIV.adet,c1m-n so( at todt des dem ellet for at me cpxyenxngei o » det anme tede, bedes de kund omtate, at de faa Aver tidiementct sdette Bind. Tet on date m gcnsidtg Nycte. Alverden er jo nu saa klcg og inlet om den frie Tause, vor trete gamle Leereng er mange en fotækdet Stranke, men vi, som fit den rigtig lockt, om end det ofte faldt lidt sperrt, vIl Te Ien som noget fert. hoc-vix Dort Hierte end san banke. Den blev If al vor Lxrdorng Zum for Livet doq det allerbedste, ja ret et lille Krnbberum, hvot Juledatnet vi kan geste, den leerte os til Livetå Vej det rette Ja, det rette Nej og hvcelrskn over Barnet Leg Gnds nges stjeknefmytte Fæsie Og om du bliver not san tng og net faa ftært i det at ville vor kære gamle Lætebog tan give not dig at bef«8«le, og hsret den end til dse smaa, den hat bog ftaaet sig fom faa og btagt til Slot og fattig Vrna en Dtit as Livets sunde Kildr. at siaa otn Baknets Sjæl en Stranke mod Vetdens falste Hetlighed og hvet forloten Ftiheds Tause, ja parte med at bygge Bto i Kctlighed og Haab og Tto for hom, som gsr et Hjette fto Gud give, den maa blive ved fotn anle under Baute-IS Ranke. i V. Gregetsen. Der blev en Gang rettet det Sporgsp maal til den store amerikanste Statt-! rnand Webster: »Tu- jeg spsrge, hoil ten Tante var den stokste af alle de» Tankeh fom Deres Sjæl nogen Sin de hat rumtnei?« Monden, en stor Polititer, Var for-! beredt paa at faa at here om en ellet anden betydningsfuld politist Jde. Men Webster vendte sig om mod Spsrgeren og soarede i stot Alvoe ogI Jnderlighed: »Den stsrste Tause, der nogen Sin de er kommen i min Sjcel, er Tan ten om mit personlige Ansvar over for Gad. Den hvilet centnertung paa mig, hver Gang jeg Lenker derpaa.« Da man en Gang i Daniel Web sierö Ncrvæeelfe talte om den stoc flaaede Poesi i det gamle Testamenee, sagde han med dyb Alt-on »Ja, mine Bennee, Poesien hos Majas Job og Habatut er ganste pist stsn og stotartet7 men naar De hat levet 69 Aar, vil De dog statte dar fjortende eller fyttende Kapitel has Evangelisten Johannes endnu bessere end de Inest poesifulde Steder i Bibelen.« W Du stal nu itie blot tro, at Gud hat tilgivet David og Sankt Peter vereg Synder, for det ask oqfaa chevelen! Ref, men det er Guds Villie, at enhver stal tro, hans Synder, netop hans Syndet ere ham forladtr. (Den hellige Betnhatd). . I I Biker Kornet ej i Mulde, ncat det aldrig, hvad det stulde! Eifer Grenen ej i Stummen, tsvres den og strumper samtnen! Mise- Hjektet ej i Gut-, Hut Bei av! « (Chr.Richardt). . I I Pan det gode findet jeg en fett Gle ijd ftp ps hande. Ottt den socialtftifkc Stat. As P. A. E. Widritsen i i »Kr. Tgb.« I. Hvad fokftast man vcd den frei-a . ltttiste Stut l Dette Epvrgsmnal vilde vcete ntit at betrate, dusotn rnatt tnncsk use-; paa et ellet andet Stett, book hen fort ( alistifke Etat var etablcrttx tltt satt var matt i Stand ti; at ingttttgc. htttt jede-z Den tog sig ub, ntrede sitt ott Dir-l Leb-es Men det kan man absolut ikle. J det ltøtefte tan matt pege paa en Tel Tillotx sont itle blev til noget, cg satt ttosgle enlelte Forsog, sotn for Oe fli-! ftes Vedtotnmende et opginne tgett, Ia de tkte havde Lenedngtighed. Den socialiftiske Stat er altfaa itte noget fattist eller vitteligt, der tttn hettnifez ttl, men et Fretntidz projett ! sont adfttllize bog metter en Ga» .tt l: n realisereg. Te vi altfan itte part den Mache tun sinde Evat pna Sttestktgmajch fass nie-a DE zag; en a: the« Vejx vi tntth tittdetføtte, ltciab dec linktet i ’;IZ.:Vtttt.l Llf Lrbenc ,,f-:-ctttlit·ttst Etat« fretn staat Det, at dct Tal unsre en Stat. fotn man tckttter fig tscsptgct pur- okt; led.t og ::exct eftet die sciia-it·tit«tr Print-Even ) Ersten html beste-U ZEIT-: b1.t:·; ,t.:-I.r lse t::«- Dem-! ! eret ,,Eot·i.! ttgttte« tottttther us per ltttin sie Ltd ..so-:tu-« , okt re: le I toben lmad Der anktattr ellet dient-ret ttl EttntftxtxkeL Jctkat :-:-t scmfz Id-; 1«·l :t:tk:«t·i:e, txksb tret ntthcr let e.t!-."«!e g nci Z.::tt:i), Z:.:::. t r-. sit-: nnttzttctt." L-: b:r::«: Jer Dr Pss : TI- :,,N ZFV berste Be rstslselfsr ftg: sen :.t:-: n; :"-).!t Frt ttIle Dak: ittrscn Tot dunke- es .1E«e ntn est trete i N tsfnkelke ttf, -.t: de tttwcktenkse Eint ft!!t!?:—ti!"«ts.tnss« er fOrtttTtUzsr. tritt DE tut- :::Dit:k«t ft; schief-ei Jt cn lille, Fttcksis ttf Espttrtstnsrsihorqcrne htr ttke ! get wert, en: k. i.tf,::os«t as Tit titnelthJ Linkforttcxsttittsrm tret-Its ctt sit-t chtrnzttc bar fct ltdt hoctfor man cil stxælse cftsx n: totntne bott fta Visite Tisftcmke ctt fequ nt finde Jst-Uner ltcctttnber Jll: t.:tt have n:!,t«:tm1t Her matt dkrtntck tnk er V-: ftrck tsels et ne for n: fit:» Its se qcttter n: ttsspt : fokftellizqe in itl Heli- o st: h it use-: satte ’Llnft;1:lser bog »»..tls.mut Talztntxnd gcnnent Det sidfte Bluthun dreht Socialksrtolratiet er nltha et Parsp ti, sont vil fantle Fettenes Messer for: ved bete-S Hjcklp at qtsnnetnføre etj Stctgfnftem fotn lan ftnffe alle til Etaten horente Verfoner not If Ars bejde og not of Livifornsbenhccer. Akiftttco Stint-txt. Nactr tttt ttoetkde Kristne of Jot:; holdenks Mast not-es til at tage Stil ling til renne Opgaoe, saa bltvct Zptrgstnaalet for dem jo bette, om de tan dele denne Ertendetse af, at det er noget i bsj Grad abnotmt ved de numtende Samfundstilftandr. og om de findet-, at der et noget uttistetigt i disse Bestrebelsetn Man tunve muligvis blive hjulpst til at klare vette Svsrgsmactl ved at. se hen til den israelltiste Statsokden (se fertig Z. og s. Mosebog) og lægge Markte til« hvav Gud der bestentmet« sont sitt Villie angamnde Fokholdet tmellent fattig og rig — en Villietil- » kendegivelse sont vtstnot ille man op fattes sotn tun otnhandlende Jsdetne ( men ogsaa alle Fell Der synes ved en saaoan Sammenligning at octe noget, der tydek paa, at Socialisntens Bestrebclser for at ophjælpe de safti ge ved at hævde dereö Ret itte i og for sig er i Upverensftetnmelse med Guds Mllir. Noget helt andet er det fact, at der meppe tan blive Tal-e om et Samar bejde nted det nuvætende Speien-ento krati paa dentte Opgaves Lszning. da de Grundfætntngek, hvvtfra der gaas nd er vin forstellige, hvotfor ogfac Beje og Mivler vil blive fotstellige. Socialdentokratiet menet, at Maalet vil naas ved Oplysntng — bog fortastet de den ttisteltge Oplysi ning —- ved Organisationen-I Magt, ved politist Jndflydelse o. s. v. Kristne ded, at alt dette alene hjælpet ille, men at Kristi Aand matt med i Arbeit-et, om det stal lytteö; thi det er bog tilsidst itte Statsfvtmekne, sent udgsr Rohen til Ondet, men derttnod Egoismen Dette vtl eller tun Soetaldemotwl tiet Mc paa nogen Maade indrstttme, da der-for et man gruntmeutge ont Mtvsetar. Wen bei sca- cj heller bequ naat Talen bltver otn Musik« thi vi tret Me, at det Tit-ga- M Ivtt tanne acad helt pg fuldt Bisse Akkormkietet i Somit-usw fotholdene er net-Its t sidsie Instan fsrcmscsedc at dct Dud- d. v. s. qucdtnädktgsüfufstai dtive at være sociat Nod og Etendig hev. Jst Joy 12 E Dette er nu tangt fra det sammt foin at —fige, txt san tan vi tige san godt opgive det dete; tdcrtimodI Jdet man ettender sin Lpgavez Begrenz ning. tan man tankit bedre toncentte te sine Beftrwbelsct derom og del-for have meke ttdsigt tit at naa noget teett; og derved nimmt man tillige dretten at ftiissc innre ellet sig seid· Fotdi man itte trot, at tiretfærdighe den nogen Sind-: vit fcsrsvinde as den-: ne Jord, setv om di sit exi sociatistist Regering, dctfor tcm man godt væke ined til at sage at indftrwnte og ind snædre de Omraader, saa mcget fom mutigt, paa hvilte den tan dtive sit Spit. Fersen paa at etabtcke den sociatiftifkc Sta-. Vi ital nu se tidt tun de Fokssg, sont der fra forstettig Side et gjort paa at rentifete digse Planet Som can for nennt hat der unstet lige saa manae Jdeer paa dette Einmal-»in sont der hat væket Begadetfet inden for Bevægetsen Man tan bog nogentun De ftetne imellem to Stiætter Ideen omendftent de ofte Leber over i hinan den, nemtig de tomniuniftifte og de iociatiftiste eller Forsogene tun at danne smaa, toxnmunististe Zainfund cig san Tillnoene til at fe- a odrettet en to.iati·-·tist Erst. Te ftrider Fig om « trent Jle fu Bcnnnle lfen of foung Lttitbundredr. ; stun et entelt Ferse-n frn tct 17. ogt ts. Titnthnndrede sie-E jin Winke« dnt det enenttiq er det weit vellnttete, omY end dette onst-a titfidst nit it:!, anks TI-! er im inenet nickrtctizierc sont det ver cprcttet under de ItzttTtifte For hctd DI» of te dxqti He » :t medænz tlrxoerfnzttxsne titbcttc ci: fis tkzi Ro dcc dar blcttet for »in-It Etræbcn ist Jtidivik:t:!i:»t. Tit er betegs Innre, at den nnd-Irre Historie ittc Zenker andre tot:::1:«:nif:iftc Etotet, Tom kit en Tizs Eri« Iksktscci nfsen den rxe enc; dem Frosc- :I:—: er et vaig paa, :t en 7..«.«..; i: Eitc rsit tmnic gen nernfere et t::.:ir-:-:et wit, sont bar tesixt tkt den indi id;.clle Reihen Nvorundet Egoismen Liedft keines. Tot var tsjzndt Jndicinerne i PJ kannst-, at ts- iulijnfte Jesuiten Ra t.:tdino o; Mater-s, i Antet 16310 Kund-Linde en tmnmnnistiss Stat, ism bisftod instit tTOH. Linde-L foiki cpdcactesxs -.1f Entwicke, its-d under den wankte Krone, men ved ten haar de Behandliiin, Stunictne nnd B: fottninnen, gjotde kenne List-r, on da var det, at digie to Jesuiter fit Luft iit at smnte txm cg Tilladetse dertit If den spanfte Itheriiig. Staren cje de at Jnkd on alle (Fjendete« og innen tunde btive Setvejer. Den anvifie en dvet Arbeit-en og den, der itte vitde udspke dette, btev sttasset. Pan den anden Side fit enhvet san anvift Fo de og Lvhold; der btev ginet Stole undetvisning tit Bntnene, samt spr get for Syge og Gamte, og det git attsamtnen gcdt, dets fotdi det btev dygtig tedet, og dels fokdi Jndvaa nerne itte bavde tendt andre Fotdotd Grunden tit, at det titsidft git i Stut tek, var da ogsaa en ydte, den nein tig, at Mizundete fortatie Legn oni Lederne til den spanste Regering, og da denne vitde blande sig i Forhotdene dekovee, fstte det til en steig, sont Friftaten todte, og detnied var det hete Idetagt twds de Fokspg, der btev gjort paa at fortfcettr. Fotuden denne ststre tomniunisti sie Stat (den tatte i sine Vetmagts dage ca. 150,000 Jndvaanete) hat der vier-et og et vistnot endnu smaa Sant fund rundt vintring, fertig i Auftra lien og Amerika, som hat bevift deres Levedygtighed. Ei af de nnettetigste et det saatatd te Shatecsamfund i Notdaineeito, svm tceller ca. 3000 Mennesiee, og fom ftiftedes i Aatet 1774 af en Kvinde, Anna Lee. Her hetsiee fuldstændig Ejendotnöfællessiab i de sman Sam fund paa 50-—100 Men-nesiee, hvori Titbængetne hat dett sig. Ligesom i Pataguan ee Samfundet her grun det pack Kristendommem og man lea qet Mærte tit, at de tommunististe Samfund, som hat haft Levedygtig bed, netop er baserede paa det, som dort nuveerende Sociuldemotmti in tet vit have at gste med, nemtig Kri ktendommen Og dog bevifet dei fsrfte kommuni ttisie Samfnnd fpm vi sendet i Kri stendommeng Tid Alt-. G. 2), at det bit-et txxere til for at holde et faadnnt Samfnnd oppe end leistetitt Lndighed, der heb-des pgsaa tttsietig Visdotn « Der i Europa hat der i sidtte Aue-. whicndtede saapidt nitg betendt, iste vcetet anstitlet Wi- i dont Retning undtagen t Frankrin Og det ers idett hole inqet beten-ende, at niedens der sur met mange, fein hat tcntt ove og ndspetulecet Syst-mer aus«-wende wissest-A tu er der tun entette, tm her fort-It at anttsere disse Saaten We tm der betet man xst IXW Lin-tu s » »w » — Tit de sidste hentegnes Monsieur-ti dcn Bat-ent, som i Aarene 1795—96 ssgtse at kalde et kommunistisi Sam fund til Live i Patiåz men da hans Bestrebelsek væsentlig var af poliiisi Natur. mislytiebes det fuldfteendigt Endvideke vil jeg nævne den fran sse Kaptajn Considetant, sont i Int terne ved en rig Englanders Hjætp Tk opretiet sieke tommunisiisie Sam fund tundt omkring i Franktig, hvot der var eiableret Fellesbolig og Ak bejdHanstaltet, og hvot 400 Familict udgjotde et Samfund. Dei mislvkkedes imidlettid baade "her og fenere i Teköas, hvortil han vak« sinnen og hvoe han gentog For-soge ne. Soin alletede antydei et det megei vansteligi at adssille Konimunisme og Bodens-ne Dog Esinkt-e vi gerne se at gsre os flatt. hvoti Forsiellen be stacn imelleni Bestrebelfetne for at opretie Tommunististe Samfund og en socialistist Stat. De er begge Birk ningek as den femme Aotsag og sigiet paa det stimme Mach men medens Lomniunixzinen soger at begynde Re iotinaiionen fta de mindre Sam fundgitedse, sao sigtet Socialismen paa at kefotmere fra oven i felve Statstnafkinetiet Under Kommunis mcn stutiet Borgerne sig ftävillig iil tinonden for at tefotmeke inden for dereg egen Krebs-, nien under Zocias lisnien stal eiterhaanden Siaien jage iiq af Zamfundets Omdannelfr. Dei tommunisiisie Samfund i Paragnay var Verfor ogsaa lige fcm fuldi et Ub mit for en socialifiist Stat. Dog :il dct of let her udvitlede fremgai 32 Dei er langi leitete ai etcblere et Los-. Anistisi Samfund end en soci :ki»«:i»k Itzt, on bei sidste er da heller Ikksrig tritt-des i ringen iiiiiivetet Lchlcxaltde kein-san psa i sann-ne Eng. Erst-Eh lunkk Oi eaenszix in ,:a.: l xcer til -:: stikdrey tsrorlekieg Den feel-J Pulte Etat er tlrnlt et«1i«-lerel, nsen II tsør imsl sann-He enann delö en Hinw, srm dar teenll fia en nolen« Ecken Ves, ad hohlen man tnnde naa :! en In re liaelia Fordeliit,1 af de tin-IT Je Liv-; rob-er ca deroed afhjcklrse lud J NO n ialrc d, U rch en Bena III-I eilst et -m«: e: n. sont ti ’s·.,:let ke: Liznme THE-Treu er lexnerilmeesn chm Geome- cia inne Taste am lfjendaxng retten til Jorden La antexnel et ,,Flao-.Ieralionen.« Hvad lileoegeg Last-: angdalz da naar den i ilore the-verweist nd paa folgende-: llrivat ejendommen til Joe d-n er Blatan til den saeiale lksl endig hers: lhi de faa sont eiee den, forlgn aer Rente af dem, sotn de udlejek den til, og detfor lan manae as digse »Zei erne) aldrig naa videre end til at be tale Asaiften og fote en lummerlia Tilværelfe. Detfor bar ingen eje Jorden, men enhver tindekiaat flal af Stolen have ovetdraget sit Stntte eller sen Del. Derimod hævdet Gent-ges » i Modsætning til Soeialigmen ——, at lProdultionsredstabekne sial væee den enteltes Privaleje, og hvad den entelle ieehvetvek sia ved Hjeelp at disse, stal »dem have Lov at beholde og diiponece ;over ogiaa ved sin D-d. Kun Jot iden gaae tilbage til Stolen Nase vi fammenlignee de Besteue Jmelsek, sont Gud traf i den gl. Pagts ITid am, at i Jubelaatet stulde al llkjendom gives lilbage, selv am den ’aptindelige Eier ilke havde noget at indlsse den for (2. og 5. Mos.), med Ivot Tids Feemgangsmaade, saa et »der vel ingen af disse to, der lianer Geotges Jdeek hell og fuldt, men det maa man indrsmme, at den Besteue Ltnelse, Gud traf, tommer disse nett Imesi, og at de Fotholtz vi nu hat, er znendeligt langt borle dekfra. « Man Gud vil kendes ved dem? Ja, JSvatet vil vel naemest afhaenge af, den man lan lenke sig, at Gud hat mindre Kettighed til fatlige Kristne, end han havde til fatlige Jsder. El lee mvn Kristne stulde veete meee ulydige imod Gud, end Jsderne var del? Det ist-ste, man maa naa til. for al Foeholdene tan bedee fig, er ja, at de besiddende ertender Misfotholdei. Oa saa et der endda en meget lang Bei fea at ertende en Fejl og til at rette den. Et megel fvagt Beviö paa, at der er lidt as denne Ettendelse vaagnet iblandt os, er Loven as 1899 om Til vejebeingelse af Jokdlodder for Land aebejderr. Dog vll denne Lang-Be ltemtnelsee neeppe komme tet mange Landatbejdere til Gode Sagen et, at Bei-kommende seid flal seelke en Ti endel at Verdien, fom er 4000 Ke» eilssaa 400 Kr» l Ejendommem Og bvsot mange Landaebejdere ejet mon 400 let-? Dgsaa et der en flot Van fteliahed deri, at ban·selv ital stasse sig Jord, i Stedetfoe at Staten eu vtpptietede den til dam. Saa sial halt fortente Kavitalen med 3 pCt. og eflee 5 Aaeakdtage en vi- Sam sanledes, at hanö Carlige Ydeller bli ver 126 Kr. Her er ailsaa san lange frei Tale vm, at der tilbagegives no get Csom hos Jsderne) eller asstaaes nogel, ei det er ei sitnpelt Geht-errei sesforhold Man lunde sige, at det var lempelige Viltacm Aa ja, som man nu vi!; men de er da ille mere lempelige, end at den Mand, soin be gynder herpaa. nceppe hat Haab om at blive Selvejm thi Selvejerreitkn indtræder forsl. ejter at der er for løbet over 100 Aar. Alligedel er del naturligvis bedre end flet intel. Endelig er der Kooperationen Or del er latinst cg betydet »Samvirlen", »Samarbkjde«. Tanten dermed er, at en større eller mindre Krebs slaar sig sammt-n for ved store Fallesindløb al faa billige Vater og dels ved at spare Udgiften til Mellembandlere lved DemilsalgeU at vinde et Udbytie, der san fordeles imellsem Dellageene som Udbylte af deres indsiudte Driftslapital Denne Maade laldeg Nabatformen og er den mest tendle her hjemme under Navnet Forbrugsfor eninget. En anden Form er Produktionsfor men, som sasrlig er fremtne i England lher hjemme i Andelsmejerierne), og bvorved rei- rindes endnu stsrre lld: butte. Der sindes locperotive Seme ber i England med ever 1 Mill. Med lemmer ng mange Mill. Rronerg aars lig Omsastning. CO Lidt merk am Bamkisolm zAf illa-tot tfx Last, Alpen-» E. Tab Med fkarsle Interetzse bar jea las-TI. lnud der i den Fadktc Tid blev flreoct i ,,T..:1:s!erkn« csm Bornsrslkleiazsetk xsz its-i tiElJPr uja at Mike ljJst kcrotn ais-ki, encstant jea Elle tilldrgr ern-ri La..if.:!:d for Tiden Jan Dilke los txiet det samme gerne siaa txt Ier clslcr dct isten c. l. Stizlxkunifnnis as Hinten ca aj sen Hrimd txzzsr meet-sag Tel i exists-.- Vel Ca Ve. Bartxektctsrn cllcr del rette-re LUicnSki besdislnlssn illkcrzdsanal Ewcoly er e: Unsinn-IIan fikr vor luthchth Miste lnk i Yltnerila ca jeg bar ti:rL unt-irrt mit Oder, at Te disnlk iutmiiki· Priester Ia LUcenialledet i Almindelia ned tissmicljdende its-spie saa indifo reirt onus-or dcxte biswle EVEN m:.al. Jea var dessor lneaet alad dek at lakie Pras· Malch Artikel over tsette Kinn-L Lasax dar jcq alad red at han drasti- det irem i den Tone ca nied de HannnctslaxL fotn l«,an ajorde, thi ellers riilde man nmafte ikle sckrlig have laat Maske dcttil, ozq ilte drsf tet det saalekesz, sont tnan nu saat Unlednina til. Tetsor bjeetelig Tal Or. Professor! At man vil beslnlde Pros. M» som om han itle regnede Barnestolen for noget, sotn den nu bedriveg i Menig bedean snnes jeg itle et ret. Not Lande man lage det ad as nogle en lelte Sætninger, men naak man sast ter fig ind i hans Tanlegang og tager de state og vigtlge Maal sor Øje, som han tilsigtet, saa set jeg ille noget sejl deri. Visselig anerkendet Pros. M. ogsaa det Atbejde, der blider gjort i denne Henseende og soeagtet itte det ringe. Hvad han wenn-, er dette: Dei er itke not! Og lad ogsaa mig saa Lov til at sige: Det er langt sea not!!! Jeg sastholdet med Pros. MIllet bestemt et »Enten —- eller« og degkiber itle Pastok Andetsens -,-Vvetten Meile-" Hvorfor er saa Menigheds- ellek Bienestolen sont den nu deines i Samsundet, itte nol? For det sstste, sotdi Bstnene itte leerer not danst for at opholde den luthetsle Riese i Frem tiden i detes ModeesrnaaL De Otd Pros. Th. M. Moan stal have sagt: »Jeg regnet ille sat, at var luthetste Kiste et grundsæstet (established)i dette Land ssk det er gjort i det en gelsle Specg«, san ilte jeg adoptete. Netop det modsatte vil væte Insel det, del set di tadelig noi i vore en gelste Menighedek. Det et neestent umulig at tage den dybe, alvorlige lutherske Aand med over i det engelste Spros. Tant engang, vi vilde over scette de deilige, tæke, dansle Salmet as Kingo ellet Brarson og andre i det eng-like Svkog, dvad bliver der til dage? Vil de itte derved tabe Kak nen? Tag s. Els. Luthersalmen »Bo: Gud han er saa sast en Borg«, den lydet ja keastig i del danste Sprag, men meget teastigete, syneö seg dag, lydet den paa tysk. Det mpdsatte ek sot mig ogsaa Tilsældet med Salntetl og Sange, avetsat sra dansi til Mi« Ligesaa et det, naak ntan aveksektter det til det engelste Sptog. Jeg vilde ilte date med til» at have date take, deslige Salmer, ja heledate Gut-s tjenester svrvanstet med dei engelstr. For det andet, saae Ost-neue itke nat "Neligionsundeediining. Deemed menee jeg naturligvis iste, at de saar itke not i den Tid Blenesiolen holder paa, men at det er heldiaere, om Bie ksme bar Mke Timek Retlaionzundev vlgning am qun bete Aacet sandt, ----- s« .. F Ät strikkc med daarliksjt N If garncratspililc z Ltick Denkm k nuftige bus moder brugcr Fleishers. »L « Ja g:;.·t:ig fis-g Um strikt Ixinfx vil Mit-c Jene-It for tr: Inchkrr las-yet km brei IIZUSJIJ Hf FLJHXIIH UUL 41 gxrm sinnt fspkn cis-Its for ; , Its-oft 1, Å«!kc.- DE IYILJFLILZTZ l qurstcd XVML::—, l'1113.uis.-1- 3 pha- « i « . .,«.«» —-«-—..-—. , - » , «L... cnts del er -.t lmosc Ost flcre Eimer cscn Digxm sti« cn leiter Tir Fcr zu irrt-L cr km ririsrihniks ,,(«·c—:!-t:«.nu Zins-IF iltc iEll-lieu for note Born- le lvrllnd derive lud stri; instit onst-re i.x:::!ne Trd Jf Lu :lc:«, sont Morrcspanrentcn fka Ilta link «.;««r»e, lwie ertilel var flieven »Der teilt .«·«·sjert:. Eint-Er siktken »Ob« den txtllizie Strifl itte senden der Unser jen i dank-lieb ist-gen cxt fix-its sit V.;1n ind. «.«l.t M man fordert ves, Tom iltsc nixn All-Jocle print Wild-H LrD.« Ult Etiitgstolen er tr!inioni-log, Vil cnhret nol indrønnne, oa det er san delikt Grund not til at holde v0:» Born dekfra og Danne Meninltedg steil-In Men san er der oqsna nonet i Statgflolen sont er menet mite, oa det er vantro Lakeie, af hvilte Bot nene uvillanrlig indaanrek Vantto eng Gift, inen den-J mdlomme Folgen Dog selv troenlc Leim er ittc heldig for Bot-new nan( de ilte er linderle Bilde ille en Baptist for Ets. prpve paa at fortcelle Botnene, at de maatte dpbes igen, idet man itte lunde regne Baknedaaben for nogetk ja endog henstille Baenedaaben soin noget lattetligt? som en Baptist en gang gjotde ligeoverfok mig og det i laadan en Tone, at jeg eigtig gss der ved. Endvidete indeholdet Teilw gerne i Statsstoletne ofte faadanne, som gaar den guddommelige Sand hed imod. Og nu spstget jeg: Er itte alt dette Grund not til at holde vore« Born botte fea Statsltolen og danne Menighedsstole12 Jo landeligen ek det! - Nu er det jo langtfta alle Menig hedee, sotn er i Stand til at holde en Stolelæret paa 6 ellet sieee Mamm det i Aaret, men saa et det Breiten-z Pligt at gsre i den henfeende, hvad han tan. Selvfslgelig er det innen Foensjelie at holde Stole 4 ellet 5 Dage oin llgen — lom glædeligvis dog mange Priester got —— og saa ved Siden af ptædile 2 ellet endog 3 Gange om SIndagen, men naar det er bleven til en Samvittighedssag for os, laa vil di ogsua paatage os dette Akbejde og gote det tned Gliede. At sinde Modstand fka Menighedens Si de, idet man menee Bornene maa ab solut gaa til Statsstolem isae for at leere grundig engelst, ellee fotdi man itte indsee Nsdvendigheden af en Me nighedsstole s— sont desvætee mange Prcefter jo heller itte got - A mqq man ilte undte sig over. Men stillde vi det fok lægge Handerne i Stsdet? ingen lundet Meget mere flulde vi fokspge at oveebevise dem otn den ncesten ade tingede Nsdvendighed af en eaen Me nighedsstolr. J dette Øjemed stnlde vi holde laalaldte Stollepeæditener, d. v. l. ud fka passende Tetst tale til Follene oni Stolefagen og den teilte llae Menighedsltolr. Saadanne Pes dllener vilde ogfaa txt-ne meget garn llge at holde paa Neids-deren Fagene i hvilte di under-tin l en saadan Menlgbedssiole man natur llgvis vcre de samtne lom l Statsstm len og paa engem Religion, Bibel hiftoeie o. s. v» natutllgvsti l Moden maalei. Begge Spkpg hm Dag· Sau vilde Birne-te baade viere hiern «