Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Aug. 14, 1901)
Valdemqk Seien B.S. Zuge-sum I Anden Del. ; tin-risse- I l — · Karl af Rile iaa fotbavsti den sinke Fore, Mir-Dei Otto havde ftyrtet sig i. Der hypdk pkkxet god «ejli:-:.:k Tot Karl til at lomme bott, Ideu at ice-ves; ban .1: o - sglaa en uviltaarlig Bevcegelfe til Flug;; mer, bxccret If Stam, sprang han nu tckt til Ottos Zka- Ii dætteksc sum RVSAM iaa SOVL han lude, med Rednersvcrrds »Der er to! der er flereS s— ned me i- « de Hunde. Stritten orn Hallen pac: dunk- — kaetixs n opbraqte slmue og begyndte at koste Stern on Zins eiter dem. Wen hin lille, buttede Baadsmand mep st-- !«-.1.:ndf.1fte «- sammerater tkængte sig til for at feist-site « C DI. IMM«l denne Sttid lød der pludselig five Larm I- Etrjqcsn fui Alle Gader og Strwder. »De danfle itsrx ? FjendcnI er for Stabe-Postk« lød det, og i et Lin-bist (r rsen stets-; l Jolietcb adspredt. Kreemmetfvenden sog B...i-:!7!.!nden, som allerede havde faact hinsinken i Hamme, Jst-: listi tevne med den uroline Foltxskkre os. der var ex: inndnni Tummel og Forvirriitn i Bann It inJen mer gav Agl paa Okto on Karl, icsn t: s7 Her-ne derei- Eli-ern under« äcappeme on nit zip zum st. ;i.-rr:::efte .-. .nfe Ter iac de1 Heeren mit-e frern isch Einem men det loe itte til, mani icntte Jan Eierstock Lille den«-te laa der borttxiitede Was-i ben, cg fiore Ihrer If pkilsgtninner Droiqe mec) Larm og Steig nennesn »I.:Ie:ne. Lindelisg ingtnedei den fortwir rede Tummel, on im Ttijadhniei Die-n en Vnntelig Ztare of forttlasdte Herrer nennern Moderne: te: var Borgtneiter on Rand, fern eite: den«-H Turmes Unddiqelse Date blevne enige om c: ooerjice Zur-en iil Den Dunste Renne, book-» for de nn diene Dis i Liede fee nt overrætle bam Eta dens Nie-Alex Dig. nebst-Ese- sktig bgne losigelige Gunst og Be ftytielse Rieder Ltw en Karl lilgnbeke 71 nxecletn Felle-ihren Tom fulgte deite Lenz-« Men da de mer-te Kotigen ta-: ved den aabne thdkpoet, bcagte de hain its-gen Rudern ..,i han vidfte allerede alt, oq fil nu nf den hambornste Lvrig hed sitler Betrceftelse paa, at Kejier Philip diktelig vir mnrdet i Bamberg af Pialzgreve Ltto uf Wirelebacki. og at derben, som ved et Lnnflag, hele den leiseklizxe Heer var splittet ari. eg« alle de ils-sie Fenster bavde benivet fix hjem til deres equ Lande. Lm Bifp Bald-einer sagt-e tun Rygtet, at han var pas Vejen til Rom, for at unt-ernste sig Paven og rede om Rande oq Befeielfe fra Banden Lungen lod nu tun en Bescetning drane ind i Hain borg med streng Befalinq til at behandle Binden som et. frevelig By. DAan aistedigede ban den kamt-ernste L tighed med Mildhed og dtog tilbage til Lejren. Her hold han ftrats et nenns- eligt Ra ad med Greks Albert on Delikte bispenx thi vigtige Budftaber date lonine its Rom ok: ei Gefandtstab fra sEVerrig. Ziore Planet opsiildte Kon gens Sjæi. ,,Lyklen er dog ikte veien f: o mig!« ——— sagde bnn -- « »den syneg aldrig at linke været iniq gunitigete Tet -1 sont en mcegti3, usynlig Ha.:nd ljar slaget tniire Fjender og gjott deres Anslag iil inter: hvor jezi rntler frem, a.:l-ne Poetene sig for 1niq, og mine Fjender str» førenv jeg tcn nna dem med Svcerdet. Jeg hat nu ins knckgtiq en Her samt-et, fom der heb-weg til at excl-re et Konaeriir. Min forste Tanle vor Srekriqr der h r Hin nLlFre litt et Tab: der hat fprite Gang Butten ven: : mi1 Tlingaem Dg Der ji get mangen brav rauft og bøbmiP .li«::— Der uturI et i Jan det ved Lene. Men fer, ædle .f;-:.-re:! lu« :» Zion« Eriti sttiver mig til! Follei bar lsizsri til tim: ie, eq bin-! hgabm jeg vil agte Fol ;::- Rä- t oa EUmneiJhek Vertil. Hzni bedet mig, hojmooig glemn rct sidste u Itlelice Eli »F hpotaf de dansik Mode liqe in ftor ILEre Um Tab Hin? silbydet mig Weis og Beni: w cg ldegærer min sttek R: sitze til Dronningf ! »Bil eders cedle Seiter modtage dette bæderliqe Til J bgdf — sagde erv Albert « ,,masa jeg anle riet for den ßsrfte Lytle for Dann-met og for ever. J lan da met Tryghed, min longelige Frwndel vende edekg Bank-en Hothen J dil, uden at have en nicegtig Fjende i Nyggen.« »Ist menneitelige Ler staat de: itte answer-es ti: at indse, Heere Konge!« —-— sagde Ærlebifpen « »Er der Guds Villie lauledes at grunde Freden i Norden, lan Mistendommen vente sig store Ting af edeek fromme Sind pg eders fejettige Vanben.« »Af min llege Systet frygter jeg ingen Jndvending« —- sagde Valdemar — ,,l)un er over den Alber, lwoti Li « deustab lan bestemme bendes Balg: hun hat desuden aldrig Agnel mig i dette Stytle. Kong Exil er en tappet oq v'qtss·ttdig Here. Jeg elstet ham ilte; inen det var til-il Hhom jeg vilde nægte, hvad hast des-vierte hat nsdt ok ;iki at belende Min sztetg Kerlighev til Danmuet og ts- mig vil overalt have enhver Betænlelighed.« » Kotigen satte sig til sit Teltbord og gteb Pen og Ver ’W. hatt beugte ingen Slrivet til sme fortroliqe g hemmelige Beet-stoben Han var selv uscdvanlig lim UI i alle bglige Kunster og havde endogsaa udfundet en Isphewmmete Munde at sttive Runet paa ved hjælp af M. san strev nogle faa vigtige Ord til sin Seiten Ut- den spenfte Konges Bejletbrev ved Siden og lod W Junker Strenge lalde. Dom blev det werden " IF W dette vigtige Andeagmde til Ribe og verfec M at bringe Spur til Svetrig og paa behtrig « est W dette betydelige Anliggeude i Orden. ; M set mi« — sedblev Kotigen, da Junlet Strange . j— —.,fe,t Im. J gebe heim-! hvad den hellige Fa-; W mis til! det overgcm langt min Indem-i Hitz- tci fernem-tells talle ever derive, min tro, , Mp Induatl den kloge og leaftfulde IV ci at Rast anders-Ue using Ferment-er TMM sg Kiste-U hu selber mig fis ju· W M til alle tein Festste " «- M äus- M Wstrsf fees-wer « W axt fischt-see ! i l W——J erv Albert fvtbavsei — »J fptsiaat den store Kunst at! Lampe nied himmelste sont need jordiske Bank-ein« ,,Kit!en hat valgt ever til sin Riddet og Banden dtaget, Heere Konge!« —- sagde Ækkebispen —- »og den; almcegtiges Haand er pjensynlig med even Et saa sinkt,l faa vigtigt Lieblik kommst sjcelden mer end en Gang. Lav intet vetvsligt Henfyn til ftstke Magt vg Æke nn fcrvilde edekL Opgiv de siolte Kampeplanet med Bri tanien! Knud den store, hsjlovlig Jhukommelse, den mitg tige Kund, Heere Kongel hvis ArvingJ tenker paa It blive, satte jo sin Krone paa Gnds hellige JAlteiz da denne Verdens Smiger og Fotfasngeliglzed vilde frisie ham til at scette sin Ære over den almcegtiges.·' »Et Kotstog alifaa fsksi og et Kotsjog sidst — dei et nu, fom for, eders Rand og Mening, ækvcerdige Herre!·' —- sage-e Valdemar med dampet Stemme og snntes at beimnpe en fjor fristende Tanke — »Ein at jeg siulde lade Haken dkage Mem og selv sooe ind paa Nibehi15,anfek J næppe for den JO, Dette store, vigtige Lieblii fordrer — »Velan vak« -- oedblev han bestemt efier nogle Liebiities Tavshed — »i Morgen dkage ni med Herren mod Preus fenx jeg sial vife mine tkiitne Reimen ai jeg er vnagen oc; tot glemme dem over Hedningetnr. Jeg vil nu iiie se Rihehns found Sorgefnngen over Singet Ved Lena Lan overdsveg as nne Sejersjansgr. Thotgejr Danasijnld og den bjærve Islænbet sta! folge os. Den Fotfængelighkd man J holde rnig til Gove, min fromme Ziælesprgeri ai medens jeg istger for Leidens Sejet og Koksets Æke blank-i de vantto jeg tilliae vil have sprqu for min ridH verlige og kongelige Æte og mit Neian Jhuiommeife ho en vaniro Efietslægt « ; Den fromme Ætiebisp ital vaa Sknldrene og tun Men Gtev Alberi havede ftoii sit iungsindige Aasyn og betragtede den kreise, creinfine Konge med Velbebag. »Ved Zi. Michael!" — fagde ban begejittet -— »et lovligt rgl vtifeligt Eftetmæie et den eneste Lntke paa soeben, som itle dpr og henfater og som bei et vætd for en Etlig Ribdek at strebt eftek. Var Efiekmcelet ogsaa Tant ogf Fotfckngelighed, vilbe jeg iiie dtage Staaxhandfien pac 7or at vinde ej Konstrng ( »Ja vel boje Herret!« —-s fagde nn Ærlebispen — .,hoor Evangeliet vev eders Rinderiveetd en Gang pro-di ieS i Frev. der vil man sige til eders Jbuiommelse hvad J gjotdr. Den tetfcekdigeäs Navn sinl iike ndslette2, hans Jhniommelie bkivet i Veisignelse; men Gut-s og den tot-Is iæstedes er Æren.« Med diese Leb breitede ban et todt Silieiots pain Zions-Jens- og Gtev Alberts Sinldrr. Dei nn, vigtige Kot-sing var fasledei befiemt. Ta gen eftet bat bete Hirten slige Kot-s og dwg mer- vajende Fanet og klingende Spil mod de fjekne, bedenfte Lande. (I)tt.snde Kapitel. Medens Ficngen og Geev Albeei seid-etc lnikelinl i Bkeueien kg chen oq nie tde ftoke Erobrinsier fto Weich selen lancis med Hclvei til Scmland nasrmede Tit-en ssg Ia Tronninq Tag-I- at flulde vcere Moden Hnn glcededeF Fig cer iiidetlig. saf! barnliq beteil, n.en undertiden bledi Hun be«xngstet og utolig til Mode. Tierfor spare huns icevnlig Bevckgelie i sri Lust. Ledsaget as Kristine nfj Eine gis hun djgiiki i Zwist-even osg iad der ofte holdes Tage paa sit Yndlingissted well-ein Lillebnfiene ded Ilsen, ismoe bun innre ladet Te: fide, inmiqe Joediimon odheie m en iiden Leodniie inkret te ved den finupnne Andre Ter las aktid en lille,kr:seli:-B1ad med Busoni-siedet m ioigyldxe Aa:er, sont FI: scn kais-de ladet biinge til fis-ro Lostfarler niezs Trmsn »J:: um Auen Naar Taamar one Eilene med Jomfrtk ..i:««i e mn dette sit Yndlinagfted fandt hun ofte en luenli;« Milde i ni ferne ssg i den fast bundne ngd cg vnqge sixx i den mellem de hvje Siv en Eli-k, medenz Jotnfru Seristine inantte fange Visekne for hende oen Reis-met vamsnd on Eline of Villenflov, om Elveth og Elversigerne og de manne vidunderlige Sonn, hvoepaa de gamle, danile Foltefngn etc faa eige. Nenn Deonningen hatte disie Sange, snnieg hun at væie konk. znen til et forttnllet Land, hvot den hele Nat ligefoni var lebende on beijælet, og hvor Englene fm hendeizi itsnne Batndomgdeptnme under de simvle tsrende Toner gnu tiede fig med de: Vokgne Born i den anldne Bange l cn Affen ved Ssolens Redaana fad Dronningen feu ledes wagende cg demnmende i Banden. Jdmfeu Kieftine Fad lige svekfot hende paa Rotbanlen og sang: i »Bonden nd as Villensiov ) De Tkolde gennem Vindvei san: ) Hjælp mig nu, Jesus Maria Sen! Disse Trolde de agte mig paa. l Han flog Kot-s i hver en Vth Og mest udi hans Stuez Fokfærdedes nogle Teolde detved — De sisj ad vildene Stude. Somme flsj Oster, sont-ne strj Befiel-, Nogle fltj Nord paa; Nogle stsj ned i dybene Date: Jeg trot, de ere der endnu —- —«·). »Hm-d sattei eder? miei cedle Dronning!« —- afbrsd Meßine pludfelig Sangen. — »J blider saa bleg, og hvad fiieter J san bespndeeiig paus »Ae! feg detmte saa fide og senkte pas min Feder vg miii Moder og mine Batndomilegf — sagde Dag mat —- »meu saa sang du om de inde Teolde, og mig syntei, de seak Dovedetne ftem af slle Passe es teuede mig.« »He-ei bevaee os!« —- fagde Kitstine og san stg halv megstelig m —- «meu J im dpg alt-eig, edle DeonningL at der et sagdemt Teoldpat met til i Beide-is des vae jo M k gamle gen-le Dass-, indes her var sie-see og Betst-e es rigttg keiften Its i Landes« »Du fang je fes-, at senden sog M heilige Hm Yeswidetkssssisww »MMMM saa lige alt, hvad det staat i slige Viset. men det et dog visselig lige saa oel onde sont gode Aandet til; detpaa lan ingen Kristensjæl toivle; og ingen Sjetl et saa god og nstnldig, at vi io hoet Asten maa bebe den tckte Hette Gud besti os sta det ande. Sig mig, tagte Kitstine2 set du itle ogsaa ligesom et blegt, tvindeliat Ansigt hist Mel-i letn SideneZ -—- nn synteg mig endoasaa, det beoctget sig — og set du de oaade Lotlet med Sioltansen?« «At ja. adle Dtonningl jeg set noaet lianendr. --· Vesalet J itte at Vende tilbage til Slottetk det begyndct’ alle-rede at stninte s-— og Aftenlnsten —- —« »Sitz tun tent nd, du et bange« lille Ritstine!" — sagde Taginat — «nn et jeg det ille langen oi staa ja alle i Guds Haano Den blege Kvinde synes ilte heller at ville os noaet ondt: hun set saa lidenbe oa sotgmodia paa mig; inaaste et det en nlnllelia Pige. som hat stinkt sig oetnde sot at bellaae sin Nod sot mig i Londo;n. Maasse tan iea hjctlpe hende. Ec, nu tommet hun net-« mete.« »Al, det maa Vist octte et staltelg vanrittiat Men neite!« ——s sagt-e ttitstine meb en Blandina as Ftvat .«g Jliedlidenheo -- »se hoot besondetliat hun sotdtejet An sizmt og Peaet mod Hiinlens on hor. bot! lntn snnget« — Med oænuset Untat og nngaettia Opnmetlsombed hptte Tronninaiz n oa Jomstn Kitstine nn tybelia en tlat basveride Ziman sont sang asbtudt oa sotamodia melletn Eine-m niederm den beininelialzedsfulbe Sanaetinde al deleszs stjulte sia fot dem. Forbaoset hottc Tronningen sol gende Oto: »Taamat! Taatnatk du Ttonnina from Tin Etalme snutate jeg Stjetnetne otn. Gn Sen du toben sag lvsts oa bells: Hang Moder oat vatni; hanc— Fahrt tat Sold. En Jan du siedet ined anldne Haatk En stattet Lntte jeg tun ham soaat. Hatt legt ital med Nui bit onen tod Tit Fital ineo Etaaitlo voll-et han- - Tot-. Men hoisxs iea Eltiften sot oven nam, Tit unssc Lio Du ladet for lmtn - - Langt lsotte fta Fahrt ca Moder« »,’;tlt botet on Flitstine!« - s satte-de den stotnnxz Taq nat oq atckb dittetiia »Ist et min Tod« sum spaac mia — G: w: Villie ste! men her et doa saa stont i Va oen at leve!« — »Hm- Nndg -lnld! loni, min ckdle Dtonninq! oa lob og im! det et en ono slabssultx vannittig sit-inve, sont nil sttannne Lioet as edet meo sine Zpaadommr. For Gub i Himleng Slnld, lad og komme hersta!« Vtonninaen reiste sia oallende sot at stiae as Baa Dens men da san-; attet den londomgsnloe Stemnte verno dio og hjettelia: »J tot itte akade, atetd i te sotbi Himmetigeg Tot staat aaben iot via » Den Havftne oanset paa Tilliek J Himmetia ital Du bnage oa bo, Det sanaet du fotst baade Hvile oa Ro; Men Havstnen danset paa Tillie!««) « Mev Most tom Dtonninaen a« Baa den oa sanl blea Ja asmctgtig oni i den sotfcetoeoe Jomstu Kitstineg Arme-. »Jesu5! Maria!« taabte den beengstede Pige og notte nu en statt Plasten, soin as Aaeeslag ellet as noge:-., det svsmmetx men denne Lob blev soagete og svagete on ialsie sig snatt ganste det, hoot Aaen lot-et stotte og bteoete ub imod Haoet. ,,Vat det en Troni?« —— saade Tronningen, idet hnri sloa Øjne on oa tejite sig langsontt s« »ellet hat ri oittelig hott cig set en Hauskne, sont spaaede mit Batri iloe og niig selv Den bitte Der-V »Al, tant itle met paa den besyndetliae Handels-, got-e, stomme Tagmat!« —-- bad Kitstine »det hat sit-: tetlig tun vætet den gale Malene, sont maa vcete lot-in nd as Ribe Daatetistr. Jeg hat en Gang set hende ot hott hende snngr. Hun gaat ogsaa getne ined Kronse i Haatet og synget ligesaadan underlig og sotvildet Snal »Da Stutnpet as gamle Viset otn Hetse og Ttolvr. Jeq »ital aldtig met snnge saadanne Viset sot edet; hat-de v: Hitle hast Hooedet suldt as stige Æventnt, stulde vi not set ovem det vat og itle ladet os saaledes sotsttcttte.« Dei lykteoee titsidsi ogsoa den omhyggelige Kitstine fett betolige Dtonningen og saa hende til at antage heudeö natutlige Fortlating as den gaadesnlde Handele sont Kitstine bog selv hemmelig angstede sig over. Dagtnat lod sot vet sstste Kitstines betoligende Formovning gelbe, tntst bad hende dog imidlettid itte tale til nogen om, hoad det vat spendet; ser vilde hun i al Stilhev lade det nætmete anders-ge · I Reste Dag betont-i Dtonningen sig vel og syntes Hinunter fom scdvanligz tnen hun vovede sig bog aldttg Einer nogen Asten ned til Auen, og naot heut hovde ver-et ene i sit Leute-nimm syntes Jotnstu Kttstine oste med Betymting at see-ne se paa hendes Osm, at hutl havde gtcdt Sonn den betænMiie Isoselziitne nu nctmede sig. lcngtes Monningen osie indetlig estet Baldemat. ht. Jb Utne akaatte hvet Das ins og sotteelle hende alt, hoov man beste otn Kongen og ist«-e Stett-. De sidste visse Eintreten-mer« man havde fta hinn- vate otn den poer vertug Miste-ins Undettvingelse, og hvotledes denne integ tige Forste hat-de maattet svctge Konten Tepslabietx Den Gtev Ubert og Moder Otto sputgtei strengen via-ev Daav og eitle, sont yudede den leite Iibdet Otto og hat-de stos tet set solange es han« Mullelse um Beweguer alte-de its tm vev at hete, at hei- spm gerieth hevde not-et den www des see des-ne soc Stett ved et W var biet-en html MW as Missisbeth ideZ Is- pes ts- IIW MWMD W befka ti Fristen Priester af Fangenstabet hos de vantro. Jnaen glædede stsg mer ved denne Efterretning, end Kirstine af Rifez man tnm fordulgte det omhyggelig og lod fom om hendes state Gliede oa Benndrinn tun gjaldt Kongens Lytte og Seien Om Karl as Rise hed det, at han havde reddet tin Vaabenntester Grev Alberts Lin ved et uvetttet BagholL pact de polste Grcenser. »Den raste, gode Drena!« —- ndbrod Riamor nut barnlig Aabenbjertighed og tlappede i .t·,ptrnderne, da breit bot-te det. Hun httstede itte andet, end at deine vare Born endnu. nten Rigmor var nassten en ltaltmolgsen Pige, og havde Karl as Rise hort, hatt havde taldt intnt Treu-L vilde han have fortrndt storlia derpaax tlti han var tm liae saa hpj sont Ridder Ltto og lanat stattere, og hast drotnte itte ont mindre, end otn at dinde Gnldsdoren paa dette Felttog. Des git dog leitete kned Tronttinaenss Neue-mit, end httn bavde dentet. og der blev stor Gliede paa Ridetnts di: over hele Landet, da den Tidende hortes, at den fronOtne Tronning Dagmar havde ftcentet Kotigen en Eon da Its-str arvina. llagtet nentlig Kronen itte var arvelikt tnen Fel tet havde Valaret, var den sorstefodte liottaeson d:g fou osteft den. det danste Folt helft oa tloaeliast Mate. J de samtne Daae bat-de oasaa den stille, sprzttnodiae Gren TUVE JVA fth en Ssn til Verden, oa den littteline Gret Filattg, sotn var bleven tilbaae met Eltilseltrtg, ilede lelo ttttd diese alade Efterretninger til stottaen Dronnina Dagtnar grad its Oltasde oa ittdetlia Hier tenslnst, da hun vuggede den lille, lnsojede Prins paa sine Arme: men det var hende et stort Staat i hendes Moderglcrde, at Valdetnar itte var til Etede oa tnttde dele bendes Lotte, og at itte hendeiI Fadrr oa Moder tunde se, hvor lyttelig hun var. Httn tttgsede Bat-m del tnstnde Gange og tattede Gud for den vidundertiae litave Da for den usiqelige Frnd, sotn hnn aldria for havde dronxt vers-, tunde være saa stor og odervcettes. Hnn saa Vatnet i de stille, blan Eine, og det var sont tnm saa sia lelv ittd i Sirt-len. De sine gute Siltettaar date oasaa hendecix nten bun saa doa i Barnet tun den ieirriae Valdentars Zøn stet bad tun otn, at Drenaen ntaatte vorde aod da from oz hlive Nonnen og Foltet til Glasde oa Velsignelsr. Titatttars Gliede over bendess lille Valdetttar, sont linn allerede ncevttede batn« var san stor, at den ttdtontte hendeszs straften Folgerne af Etrcetten hin Alten ved Llaen oa de iorgmodiae Dodcstanten bitt nlntteliac Spaz dotn bovde efterladt i bendez stille Sind, holdt lyende endntt paa Engelejet, da hun modtoa Kongene Brett tmori hatt boslsjg alter-Te Fa til at se hende, sont en lvttelig Moder, og um«-spie tin forltesodte as bendes Arme. lllriniesle Reaitze, sont bavde ntodtaaet Kollet Eritå A,Pates«taoetitdtir, lerne i lamme Stand nted jaon Titfredsi bed et Brett fta ftn Bruder, hdori lntn tneldte, hvad hatt ogfaa naode tilstrevet Dronntnaen, at den sstste Dag i natite Maaned, sont ved Brevets Modtaaelse nu var naet for Haandem agtede han at holde en itor Seiergfest pag Niveau-» lwotved han tilliae vilde lade stn Sen dsbe U holde sitt terre Sesters Bryllup med stor Hader og Glanz. Deront dar der oglaa afsendt Bud og Beet-statt til Kong Erit as Soerrixp Tagen forend den ftore Festdna dar beitetnt, lzgtldt Rang Valdetnar tned vetjende Faner og tlinaende Spil stt Jndtog paa Nibehus under Foltetg lartnende Frvderaab. Det glade, nysgerrige Zoll lirpmtnede i ltore Starer nd oa ind gennent Nibe Poete, sor at se og hilse deres leier riae Konae og for tillige at betraqte den frentmede strenges Jndtoaz ttn der var sendt Kena lsrit en taltig Ridderstare i Mode, oa han tttnde ventess txt-nett Lieltlit. Valvetnar fvang sig as stn Stridghingft i Stetsgaem den oa ilede, stsvet cg jerntlasdt, sont han var, on paa Zlottet, hdor han haabede at se den unge. blotnszrende Moder totntne ham ifeeleglad i Mode nted hans fotftefodte· Men bang Glcede fortnindstedes svctrlig, da hatt nu horte af sin Saltet Regitze, at Dronningen endnu itte var fab tonttnen tarft og itte ntaatte forlade sit Eovetatnnter. Han traadte da ind til hende i det dunkle Gekttat oa fett-. sia strats besynderlig nedslagen tttidt i sin trastiae Lin alasde og bettentt as den indespærrede Luft, der totn tiatt i Mode: det sparsotitrne Lns viste hatn itte en fund, blow strende Moder, tnen en stille, bleg Lvinde nted et sint, spadt Barn i de beevsende Arme. Dagtnar laa paa en szbænt nted «Purpttrteevpet; hun sslte stg svag og angreben; nten Glceden gab hende streitet-. Hatt reiste sig og lostede Bat-net mod Valdernar med hsj, stille Glcede, znen tillige tned inderlig Vemod5 thi hun fau, hviltet smerteligt Jndttyt Snnet af hendes Svaghed gjorde paa Kotigen. Der glitntede en voldsotn tilbagetrængt Taake i hans stolte Die; han udbredte hef tig Armene mod Mer ag Born ined en overvasldenve Fslelse af Gliede og Semeles men Dagmar beedede frygti iotnt tilbage for hans Nustning, og Barnet stieg. Valdes mar lod hurtig sine jetnpansrede Arme synte og ratte Dag mat sin Haanln , , - - »I. »Tilgiv min Ubeteentsonthed!« — sagde han —- Jeg dentede itte at Sense dig sattledes; jeg troede, du var tarst og glad, og havde ssdt mig en start og teet Sen-« Med disfe Ord taftede han Pantetet hastig fra stg og satte sig nu roligeee ved Siden af Dkonningen paa Lai beenten. Men Dagmae bsjede sit Doved over Barnet og grad. »Er-d itte, dte samme, velsignede Dagtnar« — sagt-· ntt Valdemar mild da venllg — «greed itte, fordi jeg tun-· me faaledes ind til Dis, sont en Storntlsbetl —- Tat, indeetig Tat tot Gaum du hat beagt mig og Daimqu hat den tun ltte toltet dig selt· Sundhed og Sturms-ps »Mrte, siterte Ball-email« «- sparede Dagtnae see tlappede W ventig paa Haanden s- »du findet mlg lom et stoet Darm dekr- frygter pg get-der for den mindste Sama ttng. Jeg er Ite Vierteny men savnee tun Matten og Klange-e as dit Wulst par not til at stetem-ne mtg og bringe mls i Gretch- Men naae jeg nu sent se dlg hvec Dag. faa ital dit se hope tatst og glad ieg Ist bltvel« »Ob« Immele hat bog tagen Del t dtu SUCH-pe -- spat-te kalt-ema- -- »M- ajaldt Falls og suspe- spi« M ettlst III-let- sud se Ist-s Its hat holde unt Des-. derse- osv Meer-« Ins bound-· se du ne m