Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (July 10, 1901)
lkVatdenmx Sejek. B. S. Jngemann. C eFol«i«ål-o Den vendisfe Fyestees teende Bksdre og aditilliqe schmerinste Hsvdingek bifatdt med vildt og larmende Rand kenne fortvivlede Bestiman Men den unge Geev Adelle ai Holsten, en hpj Og stolt Yngling med et atvorliat, noget txxngtindigt Ansigt, bad Gred Heneit betænte, at han paa renne Munde, for at trodse Ovetmagten, vilde opofre alt, seid Haabet om nogen Sinde at tunne bædde sin Ret, on It det verfok var bedre at sende Kotigen negle Underhand lese i Mode; en Erlig Undethandlinq oin Baadenstilstand nnd den ovetmcegtige Voldsmand snntes bam for Lieblittst dereinst ,,Jeg et den af os alle, der bar mest Grund ti! at have Kong Valdemat!« —- titfejede tin . - - »mig has ban stilt ved min Fædrenearv: min Fadek boldt hatt i Fænnlel. til han todte sig Lin da Frihed for sin Herrn-: trotiex jeg hader ham til Toben-. doa Obenan Time er; endnxi itte kommen —- jeg under til Underhandling egz Forlin.« s preisen as Dannebera dar at iamme Menina »Nei! ingen Undettastelse innen its-endigt Ydinnget l se!« — raubte Grev Hentik -- for fortrivlet For-spat ei Kam-g pJa Liv dg Dødl" ,,Vil J- høre mit Rand. tætte Greis Hentit!« tea nu Bispen as Hildegdeim eret, ined et rolizit Sinil i det listige Ansigt —— »faa stal J strikten beqnnee Osts et fortvivtet og unnttizit Fotfvae, sem tun vil have Echwe ting Ldelceggetse og edeeg visse Untergang til Feine: J sta! heller itte underdaiidle med ederi tmatnnnane Undene-etc som med en overlegen Essenin ioin sagdan tnnde lun sotesttide edet drad Fredcsdiltaan bcn nnd-: Men J str: aabne Schlveting Bette-, l.:de Eletgbroen nedrulte da lade alt iert Mantstgb asnsecnik s·:n i ten txt-Neste ca dndeste Fied. Med Sang Da Eer »Ja iredelia Lnsxialied itat Je set-s en Mild on venlia Lin-in Iziedt-.1,:e edrri Lehxislterxe konneliae Gast, Da ji«-a steuer ekee mit Biicsekønme i Pint paa, at bdor need han Dei-ZU er paa jer ist sm trete Jehta Gart;·5 Einld, da med dver ijeiidtligt Einzel-Ia lian enf kommen Vil ban drage mild on noli-it hersta, noar J tut-. lover bam at opdnnge Gnade iaen oa faklikriik jee mer« Gaasen. Hrorvidt J sit-en findet jee soeestizitct Vertil, tax-« J altid betænte set paa. Men det Ved jea tun, indem ee de: itte den rerte Tid Da Ztund at drnde anbenbait nied sa: mæatig en Heere. Kammer Tid. tommee Rand! endnu hei: san daade steifer og Pave til Venner. « cga nie-get tende: ieg til den stotte Korea Valdentak, at ban vil dlneg ded at behandle sin Urvlintte Lenbsinand sorn Ficke-Oh naar han sinder alle Tote axbne ozi Engen Mond i Banden: ban til snart glemme Wieder-« naar Vinen blintee i Baaeret cis eders staune, muntre Its-indes sidde ved dank Eide. J er hans tro og trete Lehnsmand, som tilsorn, Da ital bei holdes en Mandsret mellent ede: ca Riddet Gans» aiver jed« eder mit Ord paa, den stal endes med Danå ca ZPiL sontT det lnstigste Gilde. Kun gede Miner maa der holdes, Da « tender feg eder ret, Grev Heut-it. er J Mond for at var-ej lige saa snild, som J er tappen Den fatfte llndseelse tan tun et Øjeblik forblinde edees Eine-. Hast paa den tavre vg Edle Kong Davids han bluedes itte red at talde Saul sin Konge og Herre, ftpnt Prcfeten i Lendom havde salvet bang Hoved: han biede from pag Herrensz Time Da aav Tir. Gst J liaesaa8 og lad ederg stenne Kvindet gste det! jeg vil se den Bism, iom de itte stulde time til ei Lam·«' »J er i Dag den tleqette af De alle, fromme Herre!« —- svarede Grev Henrit. »Nam- mit Blod er i Kost-, staat min Forstand stille. J hat Ret! her er Fred og ingen Fore, ingen Fejde er mig fortnndt, og jen tan mcd al Ære holde en Fredsfeft paa min aabne Borg blandt mine Bennet. Op da med PoeteneZ Vindebtoen ned! Fugen bevcebnet Mand maa seg paa Slottet! Ulcadsvendeiie stal bease op, Mundstcenten ital i Arbede Ginger oft Hat-per stal her klinge! vil Rang Baldemae vceee min Gest, ital han, stsndt ubuden, have det liaefaa lystigt fom vi andre· Denne Gang vil jeg betale Gildet; en and-n Gang lan maaste Raben tomme til ham2«« Da Grev Heiieit sagde bette, bemerkt-h- Lito et If styeligt Smil i hans tnørte Anfigt, en nn san hatt ssrst hvorledes smaalig List da Ilnderfundighed udtindrede af dans stelenle Øje, niedenkj deg det lette, mandiae Aufl-P tsbede en deistig og bessemt Sie-L som ingen Faee styedr. Pan Grevens Bint hadde niesten alle Steigshsvdinaeene forladt Vaabenfalen, soe at ivæetsætte der-IS Herteg for-1 andeede Beslntning. Endnu gjorde den gamle Vendeefyritel og hans Brsdre nogie Jndvendingser mod den feedlige Muste, som itte huede den gamle Vitingghøvding, med mindre man ved denne List tunde gøke et stott Bytte og maasie bemægtige sig Kongen og hans vigtigste Mand. »Hvad tæntee J p:a·?« —- mumlede erv Heneit — «han hat jo en Ktigshcer i Helene. Taalmodighed, Staalmodizhed, vakee BotwinL vor Tid tommee not ogsaa in Gang! Kong Valdeinak hat selv leert es hvoeledeå man stal tinge med Fyritee om Land og Nige. Saaleenge Grev Advlph kan bie, tan vi met-. —- Men hvo et den frem inede Soend der ved Dtten?« »En Spion, en Former han maa hangeö!« » hvistede Borwin eg hans Betdee temmelig heit. »Er-m hid, dumdtistige!« —- taabte Grev Hentit ok. visit ham det hvide as sit Øje med et frygteligt Blit — «hvo er du, hvad vil du het2« Weg et en danft Bewert« — spatede Otto saa tret, sein det var hain muligt, pg ncemede fig. »Sei dankt! —. hng han ned paa Stedetl han tot xaedet sti« — man-lebe de viidtz vendiste Ost-dingte og W alle dem M. s »Ja speisen as Numarki Lehnimand beim jeg yet se- pg ans Since-eve- — to- Oteo hastig Ome ) -(«-.- »so-s Leider-tat vil tue-e mit Ltp as edeti Damit-; W in et hast pag mit Hohes, M Wufvtsfelig MA- see-w pas Sees se am- seotte Give sc. « « Heide- ns- ists-. sie seist m ji- inc meer VII-g III Mc W, M m W Bette as « « - ists-Mk .«k - « Eis-meins M si sie West- - . HI. q, »F eg ssgte Bestnttelse og Retsceedigbed het, og ingen sotbpd mig Jndgangen. Jeg totn hvetten soe at belueel ellek sottoade eder, og bvod jeg hat hort, hat jeg ingen Bidnet vao imcd edet sot inin Konge!« « »Ræt mig din Ddit og dit Svcetd, ulytteiige!« » sagde Grev Henrit ——— ,,for din llngdomg Styld vit jeg Tanne dtt Livk ,,Men edets Fonge stol sen maaste vckre min Livsti«d. iot atdrig at rsde hvok ærlig J on disie gode Heteer nener det med min Konse? Nei, He. Greer min Irihed Lodek stg nno iUe san kt oshandk. J tror maasie,en simpel Vcedner itte sao iet dil sovnes5, czi innen vit spstzte Ister den unqe Dei-isten sont her ftulde bringe Kong Valdeis nat et ubetndeligt Budstobx -- men i san Fatd sorregnek JT edet: mit Budstab er itte ubetndetigt, og mit Navn it!e Zeller —- jeg er Kong Baldemoeg Stifters-in Grev Otto If Lünebotg « »Greo Lttos Konziens Sosteksen!« sogde der: kne sekundret n! den enden, og inan bnragtede den tatk »I)ngling med Lvmærtsoinhed Lian tttrev Dem-it studsedc tmn tendte stkots den inqelstedet men han denrntte sig et Lieb«t. ,,Ja sank« s fande hnn dekdna tisiig, sont bon holdt det sok en iiindbed »Kom: Noldemakg Lotteisen Grev Otto if jiwbtrq. rider a«saa ILeiden rundt i Afrindek sot sin onaettoe Utoebtcder, sont ni snnpel Ljædner, uden an Indus eller Var He.tskevnitnonsie sit Folge udensot os sit t::.s: coetraste mit i denne iigesna ndmnge, sont smnxx Ilde »F Anwenan »tfders Llcntro er itte natnklia, Hör. CHteve!« dande Liw cg neununssunw dnilsstigelsnv Hxnritz tinslog. — - »J, inndt maaste dedst ederg Reqning ved at ade mig galt-: for twod jeg snnees on koste mio i Fængis sen-. ei: Bsdtagun Tet usundsnnlige i, ot sen pna denn Nasid-e toxninee bid for at dringe min Kanne et Vudstabv Jndoziispu ior bgn er tomnsen her sein tan et Væddemat’ Da mitnFin Ero; iorUareeden Atjesp nennt kg nnd Jcere ukendt, dog few tmr nævnet Inig for eder pao si: tbelenia en Ted. dit dckte edek fortlgrligt, nnar jeg sink: :dkr, at no oed der nehnetioe Kriggtnote dar udsat ist tot-se fette blend: det utolige FOU, end hoc- eder, som je nqen Hendthtueder harte tunne vente bog. Jeg hadde Je-uden en sttsae ot sorebringe eder:jeq er dkven sp: Iærrnet red ederg Fdos on beredet inin Cdanoer as cr wrdcrinst :itntter.« Es, se!« - - dedblev Grev Hentit nied samme sor Ttiite LUtithro --- »Tigtetunst·3n triveg nu i Donmork ncrrtet jea on seto sollst-ne Vcebnere mongle itte en Faliet Js eaen bnsrii TptindeUe naat de dernsed tunne snatte si: Im Sti;ten tit HundetiulleL Tor jcg spbkoe He. Gtedzsk is Lüneboto, bot-d det et for et vigtiot Budstab, som tnr Han beten-ei- sao viqti; en fornem en unq Herre, bvem ni«.i o alletede nzkogtig not, berøtnmer som den onden Egbern Znon’« »Mit Bursbe et itte til eder, men til eders Leim-« serre og min Benge« -- svnrede Ltto ,,tun til hun: dar jeg Lzeiaiing at ovexdringe den« »Din Kann-es Hemntelighedet date nmoste iige si-» Iodt soroarede Eos inig, sont tnine ete det bog digz doo «eo hot dort not for at se ril thtU tsæsntanunee hu Joa Elottet du listee.« Med disse er end Grev Henrit Drobantetne ved III-ten et Vint, ro speend Ltto tunde drane sit Zwerg-» )or bon as ne Karte Korn bog sta oveksiriden on as Jahren »T; det noedre Tonm!«' bod Geeo Hentit »J svaeee siig scr harn tried jert Lis! hvad Dunst-zisch J sinder hoc-— hont, brinqer J tniq sitnt5!« Drobanterne istte nilerede Zangen bis-n mod Toten. Otto tav og bed siq dont-Eud- i Lceberne, men qjorde ingen lltine til Modstnnd Its-. da ban paa Vejen til Toten toni tcet sorbi Kontinen, ted han pludselig sm hsjre Arm sei, ireb et Bkeoftod ud as sm Bann og tastede det i Kamm ·lammen, bdot det psebtittelig var sottætet of Wen. »Mit Budftcb til ncin Ronge tunde nappe veete as Vigtighed so met; men two-I der er enin bettoet, man jeg bevorez det ·taat nu stkeoet et andet Steh, hvot ingen Lue tan soktæte Iet!« --- med diise Erd vendte den tastte Yngling siq med edel Teodg til den sokijsede Gtev Henrit »Meine-einige Dkeng!« - svatede Greven sokbiteet :ied et giubende BLik - »jeg bar en Tong, sont meinst Joq tan ville det uforbtcendeiige Budstab ad, hooe du TEjuler det.« Otto bleanede, men sattede sig hastig, og ined :t beden Ie Blit gennem Vinduet op ti! den klare, btao Himmel uiqte han taos cg stille sne Bevogtete ud as Banden ! alen . ,,De stotte Batdemarers Blod stitlee deg i Aussen Tom Ein og ipnelemmet hon er!« sngde Grev Advlph Ia Otto var ude· -—— »Man jeg end hade den bete stoite ZlægL det stete inao ieg dog agte og beundte. o: isnin Bøns Styld, strenge Geeo Denkit, lud intet onot Hedeefarez den Latre, ubesindige Ynglingt tad ham svaege tder Tavshed og giv ham sei! At,han tto san bevaee Hemmelighedet, hat ban bevist os, og edeks egen Sittethet eaadet eder her til Staansel.« »Men naor han nu itte vil svtekge, kan jeg da lade sam lobe og soreaade es alle soe sin ovetmeegtige Mor btoder2« »Seit- maa hon blive ederz hemmetige Junge indtil oideke, det soc-staat fig! —- svatede Grev Adolph —- »mei. J mao give mig edets tiddeelige Ord paa, at hon itte faat Iet veeeee i edets Taum, end jeg havde det, do jeg var Yidsel bot Kons- Valdemae for nein Iadee!« »F et cdelmodigete, end jeg tunde viere i eders Stein edle Siedet« —- svatede bestrit. — »Mit Jungen mente ses bet heller itke san ligez jeg vilde ktm prtve den singe Zettei Statithtshed pg fette have en ltlle Stett i Bist-et for han- Dnmvttfttgded. Jeg givee edee mit Ord m, at hau stal behandlei sont en htsmig Statssanse Ren J san jo alle vtdue set mig, cvte Vetter-, at jeg Mc hat fmflet Geer Ott- css Limberg, men Um en Ist-Why Mit-stetig Person, sont uden Atmellghed vtide W stg ist bit-IS' s »Du er et its-It M MWIWW Wie-! « —s-III MktsjssskssttUMD cis-IMME ssm www sei-W impe -.«-« » hedek bekoligede, dg. paa Grev Adelle net-, lovede de alle, naor det behsdede5, at bevidne Gtev Heut-its Uvidenhed om den unge Fangeo sande Navn og Bytd. »Im loder edet intet salsl Vidnesbytd, Grev Hentit!" s sagde den unge, aldotlige Gtev Adolpls —- »tnen be knndlet J Fanden sont J hat lovet« tan jeg tie, hvot jeg itte tan vidne til edeks Fordel.« J ttorste Hast dleve nu alle Anstalter isiede til at modtane den tongelige Gast med al mulig Ptagt og Fest Eiglied Der dlev aivet Besaling til Bot-gerne at oplyse Ztaden dass det dræqtigste med Futter den istste Aftett, Kongen dpttoldt stg pao Slottet. Nu totn det den betoli Jende Tidende, at den dansle Heer havde giort holdt i en temmeliu stot Afstand fra Studen, og sttats estet meldte Kotigen sig høslig, sont Gast hos Greverne. ved sin Mattt, Der tigtinnot var ledsaaet as en starrt Bedætning, men sont oraqte en egenlzasndig Sttivelse im Kotigen, ddoti han ltadi Etkeverne nndslnlde, at lian unnmeldt giotde sit Tilbagetcsg iennetu det Zchtoetinste, da han havde Sei-get as Vigtighed ted Gtedetne at njgorc Eiter denne stedelige Anmeldelse ted Grev Henkit med sin Brodee selv stoitqen i Mode, og samme Asten gjorde Kotigen ined et taltint Folge sit Jndtog gennem Stadett, Jofiig ledsuget at Gteo Hentil on hang- Broder, under et ounqent ltllasdegraab as de schtnetinsle Bot-gere, sont op oste Besen tot lmm tued Falter en Bluts-. Pan Vesen tolte Valdetnar tun lidkt, og der laa czi Etn oder liaan stolte ’ltande, sotn tkttede med en heftig Ltredesltonn Ved iordodlet Opntcrrlsomded og Høslighed dgte den snildcx cjrev Henkit ut fortnilde sin longelige «-Ia«st, on hin desod i des Grad den Hatte med tilsnnei odende Trchiertigtted dg renliue Ltd at lunne asvæbnt in ditsestszs Fiende, naar nein derred lunde opnaa en vigtig «Jensigt. J det sotste Uddtud ni sitt Vtede vor Baldetnar ice dolksoutx det Didstes Grev Hentil ei lstsaringx men un vidste cost-o, at naar det tun ltttledes at tilbagclioldc llet otlede Nonne-is føkste bestine Vtedestidbtud, vce det iden ilte uxitistixligt at stimme tman muntre-, unztdogttmelige Zind til Efterziidentted on gddnmdiu Elakinscl Jene lxilledeiz dgsnn den listige ltjtkve san cildcle5, .1t er vcd Hierin-Ini- dtckzqtickc on Eresulde TIJiddtaqelie var Eleuth litmr dcki Glied Adolplig Tlicrrdærelse snntia foi .ei:ite inni, innen Leitiqtied dled uivet lmnt til ut give den Darm-.- L::it, Heiligded wann dont-, sont Gest, til I« »Ein-ge- tht tin-ge Grec- Addlpb dar en Herre, sont hat-te t tnaxitizst Herrerso:i:tue oder tin ielvx nuntet hatt-J bitte kjendstctts til tlkngsu dndde hatt dog billin Hesiantelse fni sang stote cki siasldne tfqenstuden dzi r-:t sotstemmen. XndtrnL luus Ritttscktelse qiorde tsaii LI«-.ldeiititt, rsidits Un tned riddetlipI Finded on Beleocnlsed ct udslette, i:.E san snntes at have gletut alle iorluzinunne Etridiaheder ckx jilsede sinnigen tned Ætdodigtied on tilinneludkttde Ve! :illie. De vendisle Fnrsteri plumpe, stnisitende Hoslialudet Tore Del itte flittede til at indgnde Hionnstt Tillid oa Fortto Eghedx uten den listige Bild Konrad cg list-even as Dann-: serg lntledeszs det dedte at give detev Lsnldest et naturliut -z1 -«.«sigtigt lldseendx ro da rsu den mild-« Eltevind Zludacici, sont Vckttinde, modtcg sitt toneteline Gastztned 1slrpmtet Lteitlintied en deundrende Hostuitelsse, udslettedeg Je mokte Furct utellezn stongeng Liue aldeleci, on hanJ 4æft.svattlige LUluntscrlzed oft godtnodine Tilstedslyed diste stg Jenlig i Tale ou Blit. Den muntre on livlige Vioder Guunetz sdtu tned As elsispett, tolv kltiddere on Gted Kind-S ledsirgede Kongen. na del sont de toeude Elialde, der var tned i Folget, bkagte -«natt en txt-Jungen og unterholdende Samtventgtone i Hang. Joltan Ganz out bleven tilbage hdg Greo Albekl Jed Hirten, uten hat«-de Befaling til nasste Ding at tnsde pac ElotteL erv Henril glemte itte at ltttenste Konnen tned den .mlig vundne Sein over Hettug Ladiglaug og soksitrede, Jt stent hatt hat-de staaet i denstnbelig Fotbindelse med den Iotnmerste Finste, sandt hatt dog denne bang Revselse ol oeles billig, og ptiste den ædeltnodige Sejethekte, sotn lod Den ovekvundne deholde Land og Nige og nsiedes nted Listen as at viere bang Lvetntand og Lehnshettr. Hdot lidet end disse salste Sinigretier sotblindede Nonnen, gjorde de dog intet udetntgeligt Jndttyl poa den «tolte. Ergettige Erobier, og Kongen vtededeg itte paa den otstgtige Srnigtet, sont tog sig noie i Vate sok at sige tnere . denne Attlednino, end lian ttcede nodveudigt. Jdet Tat-n tragteg voa Lehnshpjliedem blev imidlettid Kotigens An igt alvokligt, cg hatt vilde maasle sttatg have nttet stg o«r.4 Den ubehagelige Anledning til d tte Vesøgx uten Gtev Heu-; ,it, sont mætlede det. lod hastig Flojdstene aadne til den Jtægttg oplnste Spisesal, hvoc Spldtandetne blintede kg Einen glinsede i de store Polaler. »Vi ville opscktte oet alootlige til i Morgen!« »s— sagt-e tu Kotigen og lcd s:g at sin stsnne Vattinde spie ind i den glimkende Sal. Hei ovektastedeg hatt pludlelig ved Sym is en lvindelig Stint-ed sont ovetgit han«- diistigste lVrsmtne otn den sndlige Hitntnelegns Feet og Sirenen ! Det var denne stolte, glinttende Prinsegse Betengario« sont ; stn ptcegtig«:, fytstelige Dtagt ttaadte ind i Salen fia den nodsatte Side, ledsaget as Grevinde Jda og sine Daniel dun gengcldte Kongens Hilseu med Ynde og Vettdighedz :g da hun af Grevinde Audacia var bleoen forestillet Vat Iemar. sont Gteo Ferdinaud as Flandetns Ssster og Kong Sanclius as Portugals Dattet, udsotdtede hendes Rang tg tongelige Byktz at Valdemar tilbsd hende stn hsjte Arm Jg sit-te hende til hædetsptadsen ved Bin-det- Paa Kon iens venstte Side tog Gtevtnde Audaeia lelv Plcids, og nelletn digse tvende holst sotstellige Stsnhedek blev den mge Konge snatl saa one-um at hvo der ved han« Ind :teedelse paa Slottet hat-de set hanz strenge, alvoklige But, uppe vtlde have gentendt dette Anhhhvoei nu Glatzen og den ltvltgste Student-leise lptllede. san benvendte sig mest med sin Tale til Atti-nein Hypit Munterhed« Ynde og ntvttngne hiestelighed seen-jede lzeunz men naat han vendte sig til den steaatende Beten ;atta, git hanc Tale undetttden i Staa, medens han- Øjne blendedej at heut-es Stint-ed, og han« See form-liebes sont sf den deiltqste Mußt, ved hveet ttangtuldt Ord, hatt Isollede heudes schen htm havdt Esvttrltghed ped at ndttytte sig t de gemeinste Tunsentail og blendet-e otti portugtstse es los-se Oxd t tin Tales Des fetv kenne nas- hms M Wie-tin nasses-de to- satt-me » « , Heemed vate alle de seetnmede Den-ers Samvittigil l « Jg gav hendes Tale et Udtttil as Barnlighed, der formt ; oede det stolte og sitt-se i hendes Besen. Denne Stivhed Forsvandt iinidlertid ganste, naar hun nndertiden totn til it glemme Prinsessen over Portugiserinden og Udtrytlet over hvad hnn tcenlte og fette, og saaledes herte Valdeinak en Tid lang paahende med den ltprste Gliede og Deltagelse, Ia dun var kommen til at tale ont sit ltsnne, derlige Fide and og tned den ovetordenligste Liolighed stildtede hatn det stt ModersmaaL ,,Mig se, Majesta sorstaa tnixi!« - -- sngde hun glitt-, In hun demcertede Kongeng Teltanrlse. «Jtte Ordene, men Minerne og den benrioende Mit sil, der ledsager dem,'· svarede stonqen - »og jeg lunde neien siennere Bestrivelse over edetcs heilige Feedreland Inste mig. Men jeg vil leere ederg Etwa staune Prin «egse! og J maa leere Init! oi dille bettete vinde detded.« To itnidlettid Ficngen tnasrtede· at nat-is levende Dei ictgelse for Prinseslen valte Optncertsontlied vendte hnn ig snart igen til Greoinde Audarin og beittirltte sig for at tise hende endnu stptre Belvillie on Telttttsitt DOA Ude At Eorssnttne at give Prinsessen Leiliqtted til nt deltage i Samtalen, og han oidfte sitaledecs at del-: sitt mellent dem tegge, at enhver as dein troede itt underttolde tntnt bedst; nen enhoek anden, som logde Marte til tntns er og Mi ter, troede, at dett muntre Grevinde dozt dedst underholdt in tongelige Gast. Gtev Klaus leid tneget lnttelin vrd den stille Grevinde Zdas Side og sogde hende alle de snttttte Tittn, hatt dta Felttoget og paa Reisen hat-de beredet sitt paa, oq sotn han tu oste part en tetntnelig toungen Mgnde setzte at anbrinize. Oel moatte han sna godt sont spie Tal-en nlenex men da tan gerne horte sig selv tate, fandt nun iiit tiltotntneitdeH Brud, uagtet hendee Tnosned, scerdeleg ttnderlioldendc. Dun bot-te tun lidet of tivad hitn sonde, on ltzvde innen Be varligded tned at tedligeholdr Gret«t stlttisei Zetrnndets )oldning. hoottil tun et entelt ja eller ltootledee intended-ZU nen hun hitvde ije tned at tildazteltsslde ettusert stnettelth Zut, sont Foreltillitmen oni liettdes tiltotntnetire Strebne tttvung ltsnde Det par imidlirtid lite- lsitmt im, at detke oturoliqeke hendes Beiter eller feritnrrece hatt-:- Untfntip )ed, itt lian nteget tnere tned en neinnteliq Mit-de tilregnede in tslilvætdighed de torttientli,ic LænziErlstuL hatt teoede, en blufasrdige Brud forztirveii ltralste at neddastnrr. For nt give Nonnen et Veoigs una sitt uioritndtede Hen sioenlsed for det ditrtsle Lonitetutsz oit betone tmtn enhv.k irundet Triol otn hong Letmsntitndcs Troftalx reiste Gret FJenrit iig nu on uddtitgte itte nlene en mitndikt Vettotnti: final for ftn lonzteliae Gast, nten ektlasrede nted det stimme sit og sit ktretteliae Huseg Itavm at lntn on hang- Brod-e infiatt cset for en elf-re at desvozires nted det ckdle dantte tengettitis, cii at de dersor tnodtoge oxi billiktede den heis nrstelizte Greo Klaus-es Fornteelinnetilbttd til dereg SIster, dreoinoe Jdtt of Schwein-« under de Viltacir og Y.ltedgifts )estentttielser, som de haadede itt dlioe enige oni tned dereg krede, tongelige Gesteh Kotigen titttede paa Greo tttauiseg Vektne on foreslog ttttnter de sorlooedes Staat uden ttt tcente den« itt Klongen ti de talrige Begere dar en sorgelia Lititlottetlang sor en tille. opoirende Sjeels iotdiste Lntsalighed Rappe for maaede Grevinde Ida at rejse sig fett Stolen og tned en taog Bojning at modtage de alntindelige Lntøttslninger-« Jleg og afmeeglig sant hun tilbnge og inmitte, tnere t end leoenke, soteg til sit Eoixetamtner as sine Terner. En aintindelig Forstetntlied fttlgte paa dette Opttin. stred Klaus gjotde i sin godtnodige Fotoirrelse Mine til tt ville lediage den soge; dcg lian beiindede sig og tsntte roligt sit Bægek, da Grev Henrit trostede hatn og alle sine Nester nied, at det var en ubetydelig Upagselighed, som oog hang Esster var scedoanlig ved enhoer niedelig Oder Taftelte der angteb oendes lidt del solsotnnte Hierte sor ooldsontt. Eiter Botdet aaltnedes den store Der til Riddersolett, Jvor Kotigen tnodtogesz nted Gigerg og Trompetero Klang, jg hvot de pyntelige unge Niddere stode betedte til Dans Ilandt de sornentste og stpnneste, unge Schweeinekinder. Kongen hilsede Selstabet venligt, og paa Gteo Hen Jitg Optordring indbitd hon Printesse Beeengaria til en dunst, ridderlig Dono, sont udsordtede ntegen Anstand og Beerdighed, og sont den unge stottge tned alle ridderlige Zerrdigdeder sorstod til Fuldtotnntenhed Prinfessen hsrte ned Gliede den hende vel betendte, stolte MustL hvortit jun allerede som Born, ved sin Faders Hof havde beveeget ig med Kætlted og Selvsplelsr. Hun tatte sitt tongeliqe Donser Hnanden, og alle vege ærbsdig til Sire for det tolte Fnrstepar. . Dansen begnndte hojtidelig: det var itte Nunterhed og Gliede, den udtrytte, det var som en Triumfs tang sor Seierherten, som en Dronninge Heitidsgang til tllteret pcta hendes Kroningsdag. Alle fordctvsedes ved de :-ansendes stenne og majettætifte Beoægetser, tfvoti detes edle, heje Stittelset viste stg for hinanden i den sts.tste »Man-«- og Beerdighed. Tanfen stetnte ftongen alooeliH isetst ventodig, og naae hatt betragtede sin stonne Band t i l inde, var det hant ligesorn bang Lids hsieste Lytte soeedede ; en hidtil aldrig set Stittelse soc hatn og snart ncerntede Leg heim stnilende, snakt veg vetnodig tilbage, som for evig tt ferlvinde. »Al« hvi er hun itte Margaretha af Bshs inen!« sagde hans Blit, og han bebtejdede sig selv i samtne Øjeblit sit Vierteil Ustadighed, og at hnn saaledes lod ftg dentioe at ethvett stpnt, lttindeligt Billede, han betragtede. Den ftolte Prinsesse synteö tned sine sorte, tindeende Dine tt gennetnstue Kongens Sjixl i hano urolige, halo ventodige yalv hentqlte Blitz hun syntes ogsaa et Øjedlit at dele hano sto; men da Donsen var ude, git hun med samme stotte, rolige Smil tilbage til sit Siede, som da hun var ttoadt frem. Botdentar harmede sig over stg felv og sine TontetZ lian geeb eaft et stort Bei-get med Bin og udtstnte det. Derpaa opfoedrede han Selstabet til en ret lystig Rund dnns og bad den muntre Geeoinde Audacta at bringe bunt td at den heitidelige Dtdningedanstatt og ttlge hatn i de ysttge Retter. Den muntre Dans begyndte, og tagen dan sede nu heftigen og bildete end den unge Konse. Geeh- . Veneit saa nied et steevt og mistcenleligt Olit med hvilten ILtvltghed og Gliede han« unge, stsnne Freie lpd sig Muse ts den trotttge heit, og han ssgte ttte at holde Kotigen Mir-»F Das-, vq gen-mai nut- efeek dei- 1ysnge Doti- eeteette ice ioelade Betst-then og begive its til Ro. s ; . » . Cassius