Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (June 26, 1901)
Valdemar Seien B. S. Jngemann. sFortjat . Ottendc Kapitel Jinidlertid badde de nnae Riddere ifsrt fig dercs Lappen Handsier og Harnister oa date med Esbern Ina tes Sonner og disse-; Sonate uddragne til Lystridtet da de daglige Binden-selten medenii nogle af de ældre Ridder. pg Hofmcend forlnltede fin ved Brætspillet og Tavlebordet Thorgejt Danaftjald var gaaet bort ined den lætde Jslaendeh for at lade sig undervise af hatn i de nne, tun ftige Sangformer: thi han cerede bojlig den aldre Stjalds Fortjenester og ønssede ivrig at tileane fig, Bdad ban at den fremmedeszs Kunst og Snildbed lnnde leere, uden Op ofrelse af tin ejendommelige Natur oa lnzad lian selv anfas jor tet hejeite og viatigfte i det cedle Etjaldftad. LLirtebiid Andreas ag Breder tkjunnser badde stratis ppsnat den nns antontne Bisp Weder, on i et denliat Brd derlag oderdejede de nu tilsainxnen Reingean O-; Landetg digtinite Anligaender. III en i den dnbe lUcnrhulsne red et Wind-UT med smaa jlnintf attede Gltsruden sa: Hasnneiter Hermand og Ær ledeqn Arnfced i 5.ettetg ftesre Oefeleitsfal ved et Tavl bord ca talede betnnieliat iarnmen km det ftcerte Jndtrnl den stønne, behiniite Prinseszieg Billet-: snnteg at hadk gjort paa Kotigen »Du hadre jeg del dentet!« s-— faade Heer-meinten selvtilfrcds — »eder5 stridbare Kenae er betendt sont det. artiaste RiDder i Kriltenbeden ca en darin Betendree at de ikønne, maafte al: for vari, iam noale ville inene Prinsegfe Margareiha er dirlclia itle alene den stonneite, men. jeg tsr paaitaa det, den mei: dndsirede ag elstelig. Dame, jeg lenken Steti- Kenxe er hende vel tun betendl elf Rygtetx men sein Helt da Iliidder bar ban allerede en bøj Stierne bei-:- hende. En Forbindxlse rned bende vilde itle alene nære lnttelia for Tansnart men maalle easi for de fremmede Lande, sont kenne erebrelnfme Fee-nie is:« teuer med Jld Da cherd Jea tender « Stenltexens Man rder Hierterne, on Margatctha eifter kereden endnn links-re end hun aeter Sejervinderen og Helien.« »Jeg forstaar, jeg forstaar!« fmiftede Arnired listig — »det er ikke alene paa Liflandz og den tnste ereng Vegtte, J dil under-handle ber: J dar oasaa en hemmelin Fuldinagt san- et ørnt ldindeliat Hier teg lijeirndt« ,,Deri feile-: J ftorlig fromme Herre!« afbrpri Hermand Balte hain med Zelvfølelfe »a: benntte Tiis faeldet og de mennesteliae Lidenitnber til store, delaørende Ojerned, anfer jeg it:e for txvckrdiat seld for en Stor mester af nein herliae Ledenx knien jen fornedree mia itke til et blindt Middel for andres Nillie fordi der isaldt e. Mit-del i nein Haand, sont niaafte tunde forene nsin Villii med andres. En Furtteg eller en Print-erstes personlige Lylfalighed tornmer det her itte an paa. Hvad htnt Bil lede iøvrigt anganr, faa bar je: itte sagt et eneste uianrt Ord derom, og den flonne Margaretlta drørnmcr itte rin, It hun saaledes i Afbildning heiler ved den unae Konkje If Danmarks Hiertr. Hin Talisznun var et Fro. Himlm lod falde i min Hund« -—- dedbied han mstd nndæqtia Mine — ,,jeg udtaitede det tun i en delejlij Stund, lwor jeg vidste, det vilde finde en god da rilli,1 Grund. Ov votfer det maafle til en Palme irr Tanne-nd forlanger jeg ingen LEre derfor: met-. min da tiere9, aglaa ederg Vet ynder den Fangne Bisp Valdemaxs Tkardel lan ntaaste der red foreneH med edeer Hat-, iotn bar tienaernes Hierter i sin Haand, nat viit itte gjnrt eder, crrvætdige Herre! til nein Ven og sorttrslige for intet. Eom Konnt-ne Strifte seiden-, har J Lejlighed til at lade et er falde i rett-: Tid — og —'· »Jeg forftaar, jeg forftaar!« —- bdistede Arnfred — .,den freelflede ste slipper Bette-t, mener J, og den tyftc Orden faar ene Æren og den billige Æreglold for at am dende Lifland med Svcerdet. —- Ederg Ven, Bisp Valdes mar, staat sig gadt ved det bøhmiste Hof; hlev han daa Hm fromme YJt-1rga1etl)as Farben sti, aav han Wisse Kotigen andet at tænte paa, end edel-I Hedninger, da ist« —- ja, j«q znaattc nøjeg need -—'« »Den freste Bisdesiol i det antvendte Lifland, san sandt den tyfte Orden kormaar non-n bog Hang HelligheLJ —" faldt Hartmesteten med Eftertryt ind. Derpaa rane Herretne hinanden Haanden over Tavlbordet da reisie si-« tat-se med et fortroligt Blit, da just nagen ncekmede sig. Smilende under Hætten, git den krumme Ærtedegn til bage til Kapitellzuset Hermand Balte gkl til sin Banden jvend ved Dpken Spenden kalter-e den hvide Katz-app rret sitt hei- Herrez Skuldke, xalte ham Hundsterne eg Hatten med den hvide Fierbust, hvorpaa han fulgte ham i crbsdig Frastand til Slotsgaarden Der stod en hsx hängst sadlet for Riddeeen og en adstadig Happe for hatte Spend; og i faa Lieblilte hat-de den tyste Ordens har mestrr, sont det syntes, med aldeles ufokrettet Sag forladt Ribehusz men han trrede at have lastet en Brand i Kon gens Vierte, sont vilde give Helten andet at ternte paa, end faterobre Lifland ag gsre noget Jndgteb i Svætdbrpdrenes Ig den tysie Otdens Foretagender. Tystlands indbyrdeg Itridighedek vg Krugens Jst-bund med Kejfet Otto gjvrde Jan: det desuden nsdvendigt at henvende sin Opmerelsom , s Bad paa et gansie andet Punkt, end han hat-de ladet stg : Mk- tned for· den snilde herrmestw . « Uferdvanlig adspredt hat-de Valdemat dsrt Geer Al-v W Wiss pen det kägeltge Krigsudltyz der rat bkagt -Irje, rg girrt hats Yefaliug til nickt-set at bryde o IF for at ydmyge Krug Ladtilaui og fette f M de irr-We Its-Reh Droeaf en Del rate Aal « , r; me- han Mist-, se ptnsede Tun pac. kk at Wirt ßg fta det dawste Dreihun M Grmtaawatftsdetit « ’ cker Ubert bete-steter tor N- ——J tongen tilbage paa Ribehtts, naat san vigtigt et Tog vat ot Haanden. Da saldt Tanten ont Fku Helene og alt, »ioad msn sagde oni dende og Kotigen, Gteven pludselig nd, og hatt rpdittede selv ded den Taute, der tnod hauf Jillie paattættgte sig bctnt. »Jetzt hat btogt Esbern Snares tække Sonnet nied.' — sagde httn s- »Da detes muntre Stistttoder hat gjott etn Selslab bettil, formodentlig sor cit ntote sitt het- ved )osset; men blioet min Konge sin Plan tro, vil Ribehuå tæppe blioe ritt dein Fotlnstelser for det søtste." »Der stal J itte sige!«-— soatede Kongen —- ,,Toget il Pomtnetn toetttet jeg itte«stal stcto satt lcenoe paa. oz taar alt estet mit Leiste, tetn her moaste sntttt blive tet nstigt og levende dein Slottet. Hvad siget J, min taki-. Zostersøm om jseg tiu sot Vlloot tcentte pag at sottntkte nig. ’« »Dertil itdfotdtes sorst en tonaelitt ellet tejsetlisg Brud!" - bemættede Albert; ozt da Kongen itte itdlod siz detotn, toa Gteren Assted oa begao sitt endntt stimme Bea, scktdelez ntott on fors: emt tned ttteittzte Riddete ozz Evetide til Hirten, lediitget etf start og sit vorige Folge. Nieste Morgen red Rote-geti, sont sckdoattlin til Otte angen i Dotntitteti. It liati vilde træde ind ad den iroegtikte Ftittedot kned Ringen i det fotqttldte Ratten-Joch ca dein den stetitte Fett Helen-: og hendez Dotie, sont ileve findende ded Jndiitrxten sot til bilse tmi hettn. Med in drægtiige rede Sitte-« talie med Lietttnlinzlitæmmet oi Jen liøje Eil telnt tktex Ett ttdsfiet tildrog den stonne Ente ig alle-:- Lomættsotiikied. Manne Melenn ster stittilede til Xitten, og det somitinztede et lidet Ldttisl , niedens Fet et oext til Side ozt ktjotde Plads for lRennen on hat-IS Folge. ,,S-:! det et Lonteiiis Ftille den titte tstite sta See ttgaiith -—- s ad e ett tnt Rilie Botkiet til itn Ledsaqet — »se ltdor ltnn iidtttnå et on troet sttik tiende satt di ntt « nnasle endoq til rottnino i Siedet sot Stej seteng Sest: t s tots« s.otbittet dokte Rinier-· den ttsotstatttsp ede Tale: til-Ia if Harme, dendte dein tszt o:it on sag ct sotncktittelizit Sinil mnnkte Llnstgteti t:ien dro- dee nidde sazit liine Ttd vidfte ian itie. Hin lietrttnkt fin Heftiktded oti kttt tolizt didetex nen Frit Heleiiee o-; Miit-es Bette-:- Hil lieti betonte-de litn ned et toldt on fretnxiied B:tt, itoen nt se til-e dem. Den Sonne Ente lod lustig Eleeet stilde set sit Ylnsiat for It tjitle den plttdseli,te Fotretilintt littn solte i sttie Kinder: iitn gteb sitt Dattet unt-et Armen. for itte nt o.ttle, oJ ’ ftnndte sitt til en litttet DiirteitoL hoot liitn ttteo liede, bitte Todter sank pao Jnæ on innteg ttt bede. Kotigen hadde ziletnt sitt Rosentteiktg c; seiidte stn -ijettedtena eftet den. lleolig og adstttedt, tttntlede hatt :ttd i Sirt testolen eg solt e ett tiskkddtinlizz Jung til m tive stt Hierte L tft sot sin Sttistestdet ,Jeet hat en stet Ennd Pan tnin SI:tivit:izttied!« -- sit-i de hatt nenne-n Zitterel til den otsttoettsottinie tlfrledetin — »in-d ttfor Tgtixt on forsænkielig Inst oet letsinrstzt Lpfptsel lett je-( steigt en sorttetn, uns-; Ente i Vetnrnezte ott titig ielv i ondi Jmtale blandt Festen Ved boiltett Bod txttt sen iidsotie Jen Brode? lioerttek tatt iekt gøte Ende paa den ttcrntettot Folkesntt?« «C·det5 Fotseelse "t!:i stetige sontede Sttisteilt « ietett -- »dem vel itke sitt-nett teiltet til »dem-net tnotteilio«" tllet Dedssttndeth iiien ocn den onsatt tunde benteignei set-til, oilde en tin-ge Jel of den liellizte Kitteg Fottjeneitet irre tilsåtasktelikt til txt ttdsone den, ozt detvaa gioet eins-is Jønlige Hengiventieks for Ilittett on den toxnetite Sie-i etset -t billigt Fitetn Vit J; ketitcest itndatta Brodenti nittit Jsige Følaet for Verdean Litte oa Fotsntckdelsen i est-et -«iFte: Bestniltelse, satt tot det ste ved en ttiitcli: ozi !.—.i Jetlig kxottncelintt nie-c e: :«--.:·-.tde ttf edeess Stand gis-i tue ildtiet ostete at se ten i!:.;,te, fttsptetiske Ente« Kengens Kinder li.ii,i·.·-e. »Fo: to nge sidets.'· ivcttede han ,,vilde oenne Vod ocetet min sttenq on sitt-. "telig not i Teic- tnttez den miq titn altsot let —« m .ttt anbenbettede hatt Sttittesitdeten det lpnltge Asaudeti Inn stden i Gath Ellkiodnos blinde vertet tienfttlden til, oo ktvorledeg han i St edet sor eit lcese sit Ave Maria tttn tot-de beteaqtet en nett-glitt Kvindee Billede, sont tietobe Jaoet Platzes ved hatt-Z Lisette tteo Siden af hatt-:- Bedin fader Hering Rnndii blcditie Haatlot »Det hster endnit tit «t)ec(atci venitilin« ellet de til tivelige Stindet, tienditte Hettek« — livistede Atttsted gen :ein Gittetet ,,lw-t«d onsia den nitistisle Ptcest i Steine-se nett have sagt edet otn det indvotteis Lyk. otn Nedsætttselsett i Gut-H Versen Ved Jndadstiten oq Sansenntntene lldttilis oelse, satt oiset denne ever-E Forttlselse i et oetdglint Bil iede notsont, at txt er edet-.- sit«de Natur intod at heldei til Mnstitetne uncittttlice Lætr. Tet et liedte at gii·e stet, end tit lide Btnnde, sigek Apostelen cg jeq ved init , Jedte Rand at give edet, Edle Herre!« lI »chtd? Btynde?« » gentog Voldetnett heftig s»ticet1ti iklse sauledes den teneste Fslelse, jeg hat tetidt i mit Lin; ieg betendek dig den itte sotn neigen Sond; men meinst-I er det et Svtetmeti. et Slags Vandid, sont dog ingen Tingi spret til, og jeg hattnet mig fun over, 4 Grilles Styld gletntnet saavel at handle, sotn at bede; tltil det er itte alene mit Ave Marie, jeg sorssmtnet —- det tundeI jeg vel indhente igen — det et itte blot min Rosettlrans," jeg glemttter; men initt Hit staat ntt tnet til en Minde, seg aldrig hat set, end til Ledingssætd soc Landets og Erd-: netts Æce. Var jeg Kvittde eller Priest, vilde jeg maasteg tro, der var Ttolddom ved hittt Billede, sont jeg modtog as Ijettdehaandx tnen stille mig ved det vilde jeg dog ille soti all-e din Kitteö Helgenben og Mattytteettdek tilsgmmen,« i »Bei Osser sotlattger itte heller den heilige Kiste asi edet!« — hvittede Atnsred —- ,,sor Trotddom frygter jeg« likte her, stritt matt del sst hat hstt noget lignettde5 meet W der got saa heftig en Bitttttttg paa edets tottgeligej Sind tilsttivee jeg nieset ttter ett venlig Jndsiydelse af· edets Stytdhelgen og qufadey dett denedidede hertugI M. Folg triftig. hdtid slig heilig Jndstydelse tilstget ,edet, es ist«-s see Rigetd og Monats Bevmlse ved en For-i Mitg, Tom lau dringe Damit-til, sin eder, Lytke dgl EIN-« »Sei er des ttett Dttgmttet og Stint altfattmtew —- Mrede Mk — .,pg pp staat takg tiede soe, at det Wuøsttivkckwt most-. iet- Motive-, I« i ifeg vil tcnte pna det Gud befalet, Psalm Detnied sit Kongen ud cii Stiifteitoleii, vg, da Ottesangen var fotbi. eed han tantefiild ri bage til Slottei Næppe trandie Fru Helene og hendeg Dstre nd as Riesen, lediaget ni Peder Strangespn og Anders Graf-ti, feiernd der lisrteis en alinindelig Munilen inelleni den nys getrige, tilstimlende Alniiieellynge, soin gjokde dein et hofft ubeliageligt Foliieitiib til Slottet. Fotbitrede over denne Paatrængenlied cis naniteendige Fotfplgelie droge begge d unge Riddere dere- Zvcerde og det var ncer lonirnet till blodiat Optim, hcdde itte nogle Riddere of Sionaens Folge « von Valdeiiinrszs Beinlinn redet tilbcine on ndidlittet den urdlizie Alniue, der eieb i Fingrene og iidiciabte plumpe og fornckrnielige er niod »den sinulte, pyiitede Hels", sorn de taldte bende: »dem forlottek Kotigen — - hiin vil dekre! Tantnnrtg Troiinini!« raubte de « ,,tildcige til Stier rizi ined liende. linn link tnæltet Hallen pna fin Mund — Eli-»in staat i Print ined den Lnde.« Frii Lirlene irrem-, at liiin ftnlde iiinte i Jorden cif Etznn lieiidests Time nrird on lliiniiede jin crngftelig tät esse-J fordiirede Fæitemænd Llsinasatiii da btezi sont et Liz baresz den forinln te stuiiiie op tini Suloitet Lieiided ::ifioniier en Tot ieneg fkæiteinænd inire tiderit opbragte er deniie ieriickriiielikie Beliiindliiig. Nonnen befalede i iiLeD ftialied Einen imii iei itreiiaeite isnderfeixii. For h.le nets Ljiie -:itlciie:e tinn Firu Lielene fei- den cerliireite In iiliiiteligite Titederirne dzi ivor ded iiii tonneline eErk Jg Meist ni lieitiitte iiende iiiod enliver Fdriicernielse Den, der irden Ver-ji lseftiiidte iieiide for nein-en Vreidr. ertlærcde tiiii for den sti: ziiiieliziskte Ltcreiiiender soin stiilde stiasseg Eis-or 4ftei Lsieii -:- lkeäe Errennlied Teritied deinliiisdek iickieiiliinde Frii Lielenesz Frckndci -i,i Vermei, en de dritter-e iiii tnn inninnrt ioiii innligt ci! Dringe li-:iide ldri fr: Masern-z livittet eihii liongen fand: neddeiidigt. Meii da Zielen ilcn Tjneiie ori i en efter fin As: nagt Hirn-de linii san iil ist ca idrtiiivlet oiii fia da t-ile;ie dertii i U for rdiiret, ne iiinn fciittcettirt maaite liente Meiste Hat pi:tri1-nq, ioiii findt liendeö Tilstnnd beteisntelin di erkla re d,e at linn dir inlden i eii bidiiii Da snrlin Feder. Lini. redet-e i siii Vi. tselie en lic-.iiitiibelin fast rasende stcerliii iisd til Finnqenx txiin nasiiiiede o te tiaiiszs bliivii iiied Tinqu txt Zi U dred fine Hirn-den -- ,,«.l.-!tin gniiile« - s— iiittede liim s »ti, linn iiiiiei ti; - Iet itcd i Eiierneine tin innde j. den Seite U ie-; er uitnjdizi -- tidnd dilde tinn Linie sei den Trniiise i Breite-if on er inin itte Uns-in nii do; Ti- .,iii ieiii i:!;n Lizecieiiztiisr fersi r tte t«i·iiisdeii? in tii' de li »i1i jcs tcsniiise iii ed dätrnneii i d: liriine Lokter l;c «».-r det dn itte iii inz! rii lo heiii san fiel: i Etw- ietf dei Zettel« Besser-Ei- kkslie bin fort, ssi Terneriie tcirsek .i nzi finde-, liziii :1:I:.- csiix sin Use-sit iiied den Ende. Lille Manier-r leis ioiitrasttet dgrri im Zeiiiieii, cxi d ·iriiiie:i·e innige iikirrsete liddrdiii Teilen dar, leid liiin all ilioi i it Tei! — ils-ne Der den iiliittcliaeö Leie. ,Lido er sen Jan-, J reitet ein« irdle Friie Exiirnie tinii r: -il i »e! det en Je Crit-i ists-Find - ederix ztriftsxfnder d: Este efei iier iiiasiit e ’« »Min Ein-leierner.« - qentdn kerii Helene on lo — .,inin Ejerleieiiierf ja d2l· ist en Tuscier-Je iiieii linii ha. jtte forkiei gxsdt sur niiii nriiie, iiindiie Ein-l - i Linie kiiir linn drniit entzi, i den Tini-»I, idrte .i,i:ile, hisnr der blickten iUntier Eol eller Manne - — « »Hm-d iiixi Z r-.); i Hirtenk« idiiiziie Prinieskieii ernei Kelter on sonnen »He-nd der its-er i Etieriierne sein jexi — Heringen-. jkonn nei, Sinne-Ins den itenneste en niasntikiite Zion cis- onfiio dii Rai-in sein jen« -- - tiei stirrede linii Priri sei-sen itiii i gjiiene - ,.oiii«.n dii er indt til en lirone - mit Navii" iuttede linii - ..at, iiiii Liliidii ina jen it!e. Be, VII det diir dist iliiiii nf Ztnni on Stieiidiel.« Her holdt hiin bexizie Lunte-r for riet nenne, blng Lliiiigt on need bitterlig. Men deiiiie Ziiiiiefordirrlie diirede itte nenne-; ined en overordentliki Eiæieiiiirte fnnies nun iit kieie Veto pac sig felv og tdiiixie sit lieftine Eind. Med liendes Besindiki iied toiii, til Mein-r Hordeitrcengg store Foriiiidring, liende-.v iuldtoiiine Siiiidlied iilbuge Jnden Listen lo on sponede hun entsog seld iiied tillnnelkiriende erizilied over, sit Rive Gadedienge lindde tnldt lpende en Lieth en nt hiin havde taget fig den Sorg sen iicer. Tsn linn tiørte iiied lidilteii Heitiglied Siongen liciisde iuqet iig nf lieiideg Zitterlied ozi Mee, havede liiiii H;Ued csii Brut cski fiiiirqte soriiiidrei hdotfor lieiideg Tone en derei— Fazit-knieend iniie rejietleedte »Ha: jezci innnite i niiii ndeifiribelikie Spanne-d sagt, Zeg vilde reites« - - iixiirnte hizn »er jeii itt-: forvist fcn det gester danite Hei. soin jeki iicnnlia tiin txo. san for drei- niin Tit-Eie, nt jeq iietop nu lilider lier; Hertiig Gui toriiis Dotter tcin dog ittiz springe-Z im tliideliiiszi nf en Flut Gadepeblinger?« «lle tav forlegne ,7·u Heime reif-e sich it« -lt og sc stemt, rg forliingte nt tale nied Kannen «ch stnl ielv forebringe miii Vioder eders Ønilr. Edle Fruel" siiarede Prinfesse Renitze hastig og soeiod hende. Valdeinar sad iiisolig og tnntefiild i sit Løntnninier, da hans olvorlige Seiten iiivd Sckdvnne dg neinrneldet, traadte ind til hnin. »Undstyld inig, min Brodeiz hing jezi foritnkrek digl« sagt-e huii og næriiiede sig hain fortrolig — «en vigtig Sag bringet niig til digz det gælder diii og voit Heiles Ærr. Den ulnttelige Fru Helene snster at teile med dig.« ,,Jeg tan ttte se hende!« —- svarede Kongeii befteint —- »ineri saasnnrt Lageii tillader det, niaa hun reise!'« ,,Det er vistnot nsdvenvigt« — fass Peiniessen -— ,,iiien her er meget at overveje: en Hertugs Dritter, en Gast ved voit Hof, en Ridderfrue at san ftpr og mcgtieii et has, en Dame, hvts Ære du felv ossentlig nied heftig hed hat fotfveiret —- lan hun, bestaniinet og fotngtet, fort-i fei frei dort Hof, soin en fotikiidt og paiitteengeiide Bo lasset« »Wind vtl du da, jeg steil strei« —- spuegte Walde inuc heftig— »det dotierende Rygte oin os sendet du. Nil du jeg steil tret-se det? uil du« ieg stql optejse bendes Dre, ved at oppfre uiiii equi, rette heut-e haanv pg Krone og udsctte mig fee Europas pp iiitt Jolti Foragtt Jeg ex Mc udeii Beide bei ttlftaex leg pig; jeg fandt hiiii var det- ttmutte ex elstvctdsette spinde- ice lim- tet- Da les I« viite hende en Opmærtlomhed, sont herr berettigel henbe til de nrimeligste Formodninger. Men at hceve en Rids Iersmands Ente paa Dantnaris Trone, den Galliab tunde Jidrig falde mig ind. Min Letsindighed og Uforsigtighed Var haft sorgelige Folger. Den staune Enles gove Navn og tingte er fotspildt, og min Ære har itle vundet derveix Zeg vil gpre alt for at gsre tnin Forleelle god igen, tun intet, sont vancerer Riget og Kronen!« »Sig mig oprigtig, min Broder!" —- spurgte Prin essen og betragteve ham mev et alvorligt, gennerntrcengen oe Bitt —- »elfter du hendex eller hat du rinnen Sinde elftet hende? hos jer Mcend er det jo tvende Sporggmaah hvad hos os tun er et. Haand paa Hinten Brodetk for bin ciioligheds Styld fpsrger jeg dig derom.« »Du gaar mig vel neer paa Samvittinhedem Seiter2« s- svareve Valdemat —- »nu vel da! jeg hat virtelig inv "1ildt mig en Gang, at jeg elsiede l)ende; nien nu ved jeg det dist: det var en Vilvfarelfe.« Her falbt hang- Ljne noli aarlig pan den forgyldte, tillnlte Lade, sont last Pan Vot .-:t med Prinlesse Margarethag Villers-er »Er-thun et Sporgsmaal tun, min Brot-er! for den tlnllelige Helenes Stvid« hvici Ein-bitt jeg ni Hiettet be lager: hnr dn nogen Sinne sagt hende nie-d tene tndelige Drd hvad du troede,at spie for hende Z« »Ou! jeg endogsnn detior tnn lritsrnde tnig.« - -- spare )e Kotigen W »Na ian jeg bog iile iritende nein for Blii n Miner, sont tale tydeiigrre on niere ovetbevifenve, end tlle Ord, og i den Henseende er on bliver ten itrsrfstnldig. Den Bod, sotn verfor er tnig pnalaqt, vil du frnile nd, og Ten tnaa tilstna vig det, hnvde jen selv vortei min Slriftes faber, jeg lunde itle have itrnsset niig mildere: jen formt-Mr nig med en Priniesih ieg oldtisJ hat let. -- Fru Helene er jeg aldrig mete. Men jeg oil fltive derive til: jeq uil ,ioe hende et indeligt Bevig pna inin ngtelsu iaa icknixe Inn vil være bin Gelt, ifinl hun behnndles her iom Fnrkts nde, som Hering Guttorms Betten men ten fort-aber Ri vehus i Morgen on vender ilte tilde-ge san lænzre hun er «1er. Lin LEreg og Siilerhebsvngt ital, baade tue-Deus hnn r her og nanr hun rejier. Veilntte hende mcd enhvet Fo.«: .(rrmelfe. Heut-DE yngfte Sen hnr jeg lovet et Hering sonu det Lied itni jen holde, til Trodz for nl Verdan Zunlk rien mer inn on tsil jeg ilke gore.« Derved blev bet. Lungen ist-Its et Vrev til den ftonne 7nte, on Print-gessen overratte liendc vet med en venlig Hil len frei Kotigen. Da Ftn Hxleue lcrite Brevet, biet-triebe hun; nten hun tttede sig haltikkrejite ftg tciig on heiterm on erllasreve, «.«. un endnu i denne Tilgt vilde beqive jin Pakt Reisen til Ein-me. »Nun Null-In brxnger jea mig et Slotk« -—-— sagde tun isnlig til Printegsien »derfra vil jen betragte Hirn cnss Lob csg lade Jorken nan ftn itcrve lijnng. Hils Kon en frn mig. on sig inni: ien er nu Stitllemnndenz Tron innk -—- san veb han not lumd ten m-:ner.« Prinsegien betrantede denke iorundret on foritod hende lie, nien frhntebe for, at bevor-J Forstnnd var forvildet· tu lnldte Ftu Heime sine Totrccs Fckiteincrnv for sig og ournte dem oin dereg Lerrliztbev til henvesz Dptre var iqe fast unrm i Dag, sont i ist-anr. Tit forsilreoe det og otundredeep over bei brinnberlige prrgsmaai. »Fort ere de om in Time ever-s lIngte Hititruet ell:r ildtin!« -- sagde lnm besinnt »jeg tan itle besiytte Um langete her i Danmarl, en folge de ntig over Eundct, tal de aldrig vende tilbage!« Peder Strangeson rn Anker-J Grossn hn krlad for tndrede til dereg forlorede, sont stove reisetlcrdte on betet-je il ni folge deres lunefulde Moder. Pigerne stehe rove og )len,e meo Innter i de stonne Eine, oft de unsre Nivvere Jetcrnlte sitt itle lange. »Hm en Time er j; Istrejs reinrer-tätige Sviqersstt, rvle Feue! ----- ivareve Pedet Strnnqeisn ,og i Morgrn "orer jeg min itonne Huftrn til stallnnvborg!« »Viel mig Haut-idem erdle Ecrcilia!«« lggdse Anders nrvfon --- »tii Slotgtnpellet hat vi tun san Stridt; lav nig i Morgen fore min iære Huitru til Treslosegnard!« De iorbovfede Piner gjorde ingen Jndvendinger. Alle ornnvreve sig over det vludielige og uforberedte dobbelt Gyllenh lom ssrst hnvde været bestentt til Fort-meet Prin «eslen tyitedse pnn Hovedet og lob sin besonderlige Gelt made her, fotn hun var hierinne. Der blev strats sent-It öud efter Junker Strenge og Esbern Snares tre Stanke Den muntre Junker Strenge lylpnstede stn Son, idei hatt o eet hiertelig og inndt Fru Helenes cvetraiiende Jud Tald sources-sengt Niels Meile holtede forlegen og hviflebe il fm Broder Johan: »vor sinulte Fru Moder hat bog ntet Bettes-b oni hvav der sommer fig: stn egen Ære hat lutn iorivildt. og nu gpr hun iine Døtre til Latier mei iigt hovedtuldg Brvllup, iom her var Ugler i Molen, og oet ved Hove --- det er forltrælteligt!« »Bei er soamænv del fornuftigste Jndfald, vor unge Fru Moder hat haft i lang Tit-E« svarede Johau Narllali --—- »nu lpirrer hun jo to Bryllupggilder paa en Gang!" Foeundret harte FUngen næfte LUkomen of fm Senkt-, hvorlelsseg i at Hast og Stilbed de to nnge Niddere vor-e dlevne viede i Lapellet og allekede for Tag vnke reiste bost med bete-g Huftruer, og hvoeledes Fru Helene spt Midnst bnvde forladt Nibehu5, alene ledsoget af Johan Makstalt, bvis spntsommeiige ForslazL at reife i simpel borgerlig Joktlckdning, hnn for nt unme al Opmærksomhed havde Inn-geh ligesom hun next-m huvde feabedet sig den til budne Ækegs og Sitterhedg Vogt. Den befyndetlige hil sen, Ist-u Helene hats-de bedet Prinsegsen bringe Kongem doldt den fotsigtige Gottes det for tlogest itte at tale om, Da hun formt-bebe, den tun indeholdt en bitter beansp ning paa hvad dkt nu bog var bebst aldeles at forglemmr. hun ansaa det ogsaa for Ungest, itte at tale om den Zindsforvirrelse, hun ttoede at have bewertet hoö den Manne ulyttelige; den heftige Rærlighed til sangen, bun äavde tsbet i fm fstste febetagtige Vildelse, vogtede Pein fessen sig endnu omhyggeligere for at omtale. Hun spgte neget mere at bekolige sin tongelige Brodet bed at beundke den stolte Enkes Fatning ved Afeejsen og den lunefulde Nuntetbed, bvormed hun selv bavde spsget over sit adftadtge Udseende i den borgetlige Matkonedragt. (Ivrticttcs). If