Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (April 10, 1901)
t Ast-e :t. p. znadsm Liae nde Ved Hat-et i Las as den nderste Klitratte laa et lille Bindingsværtshtts. Det var tlinet op as Ler og dadde Tag af store« finde Lyngtørv. Det var Oles Hiern. Der var ban todt, der vilde han estek al mennestelig Betegning ogsaa komme til engang at lntte sine Øjnr. Nogle Alen sra Huset stod en Klitbante op som en hsj, tant Kegle, der tnnde fes langvejs ita. lindertiden tunde man oppe paa Toppen as denne Kegle se en sort Prit· Det var Ole. Deroppe tunde ban stdde Time eftcr Tinte paa en Beut, sont havde staact der i lange Tiber. Seerlig tundc man viere bis paa at se Prittem naar det fnntcnde Baro meter og de optraettende Stner varslede uroligt Brit-. J sin Ungdom havde Ole været Samand cg sattet om paa næsten alle Verdens Habe. Da hatt var bteven træt as det ornsiattende Liv, vendte han hjem, tog sine Forasidteg Hus i Bcsiddeise og begyndte at drive Fisteri. Nu var han en gantntel Mand paa 72 Aar. Hart saa egentlig ckldre ud. Dei opsltdende Atbejde paa Seen bavde staaret dybe, brede Fttrer i det brune An sigt. De starpe, graa Ojne laa dnbt inde under de lange Hvide Bron, der stod sresn oder Ojcitlaagene sotn to store, brede Vuer. Der git det Ry af Lle, at han aldrig lmvde verret bange. Og der tunde tnaaite ver-re ncget otn det. J det mindste havde ingen nogen Sinde set ham angft for noget, og man havde dog hast Lejlighed til at iagttage ham under ntange sarlige Situationer, scrrlig i den Tid hatt stod ved Redninggbaaden. Tt Redninztsmedaljeh sotn ved festlige Lejligheder prangede paa hatt-:- Btntt, tnnde jo ogsaa tate med om Liee Tapperhed on tlforfakrdethed Desnden vidite man, at hatt sont Jemand slerc Gange habde været i alvorlig Libisfare. Saaledeg hadde tun en Gang eiter en Stibsrsbrand Z 8 Daae og Nætter maattrt dribe otn paa det aabne Hab i en lille Baad. En anden Gang blev Stibet, ban var med, i en Storm tastet ind paa en D i Sydhavet, hbor hatt nær var bleven aedt af de bilde. Dis-te Asdentyr sottalte han selv taa tit, man havdc Lyst at høre detpaa og tiere endnn. Og tont man da med den let forstaaelige Bentærtning: »Men var du nu alligevel slet itte banne, Ole — itte en eneste lille Smule?« —- da aled der altid et overleaent Smil hen over hans Anstat, idet han i en soragtelig Tone svarede: Wange —- he — nat, det slal mere til end det.« « Dei Ro, der ait as hom, og som han selv var med til at ncere, gav Anledning til, at den laade Ungdont et Par Gange bavde stillet bang Mod og Tatsperhed paa Prøvr. Saaledeg en Asten, da han git bjem fra Bnen, ntpdte han ude i Klitterne en hvidilcrdt Stittelsr. Mert Ole beitod denne Probe med Wans. Med stor No git han Spøgelset i Madh idet han sagde med Foragt: »Nei, bitte du «- du er gaaet sejl i Byen med den Klud.« En anden Gang habde man ttstsdt stg i sart og nge rede Djævei. Men det git itte bedre. Ole var hvetten bange sor bvidt eller sort, hverten for Døden eller Djævelen. »Jeg aad se det, sont tan gøre Ole Fisler bange!« nd brsd ban tit. Han sit det at se. En stønne Dag dutlede der noget op i Dies Tilvarelse, iom gjorde ham bange — saa bange« at han sor enhver Peis vilde undgaa at made det paa sin Vei. Lg dog saa det itte ud til at tnnne veere farligt, htm ten sor bang Helbred eller sor bans Liv. Det var nemlig tun en Prceit· Oben i Kobet en me get lille og meget spintel Preka » For tort Tid siden var der kommen m) Præst til Sog net. Paa hans Jndsasttelsesdag var Kirten selvfølgelig suld as Mennester. Saatnange, snm paa nogen Maade tunde tontme, stttlde den Dag i Kitte. Blandt dent dar ogsaa Ole. Og sra den Dag bar hatt bange sor Praesteni Denne havde dog hverten malet Døden eller DjævelenY paa Vaggem Hans Præditen havde tun vaeret et stille thnesbyrd om den torgscestede Jesus som alle Synderes Forsoner og Fort-sen Men alligevel, da Ole havde hort» den Præditen, var der pludselig tomtnen enAngst overs darn, sont han itte tunde fortlare. Det var, sotn havde han! en Felelse as, at den Præst tunde blive hant en meget far-« lig Fjende. 4 Süden havde han tillige hart as en Nabotone, der igent hat-de hart det af en anden Kone oppe i tönen, at Pecesten slulde være saa slem til at fare lige les paa Folt og tage Trer sra dem, og at hart stulde bade den grimme Vane at spsrge alle dem han talte med, hvorledes de hab-e det i det tndvendlget Det havde uviltaarllgt soraget Oleö Angst. Jtte sordi han var bange sot sin Tro. Nei, den stutde ingen tage sta ham. Den tunde del itte maale stg med Præstens, hvad Stsrrelsen angit. Men den var stor not til Oie. J hvert Fald var den cegte — lige nd as Kanns men, det vidste han. Og den havde holdt i tre Præsters e«1:td, saa tunde den vel holde i den sjerdes med. —- Qg hvad det indvendige angit, da bar Ole fuldstandig tilfredc.t.l Derttwe bar det, sorn der stulde viere. Det havde de ttdlt-. gete Priester da ttt ladet harn sorstaa. —- Men alligevel — trods alle Ralsonementee, s ad denne lsnlige Angst der tnde i bang Sjcel. hatt tnnde ttle nagte det. Dog, der var tugen, der stulde msrte det. Deelrnod stnlde man meet-te, at hatt var vted paa Prasten —- meget pred. En Dag, da han stod nede ved habet samtnen med en Dei Ittkere, spurgte en at dem, hvad hatt synteö otn den nye Priest. »Und ieg synes ont ham,« fvatede Ole, tdet hatt spar Iedet SMM —- Jeq heb Mc —- hpldet du macsie as at « blive taget Troen sta eller at man snuser i dine indvendigel Dele? — Naa ille, ja saa ved du min Mening. — Nei, jeg lan ille foedtage denne Renden oni og ransage Foll. Dei hat aldrig var-et Stil her sor. Hvad totnmer min Tw ham ded. Han lan jo bare prasdile og passe det, han stal. og saa lade Foll veere i Fted.« »Du slulde gaa op og sige del til ham,« svatede Fi sleten« idet han slelede til Ole med et ftffigt Grin. »Gar! op til ham —- jo—-o, jeg slulde ogsaa. Nei, jeg hat ille noaet med ham at staffe.'« »Du er da ille bange for ham, Ole?« Wange — he s-- nei, bitte Jst-gen, den Dag oplever du nol itte, at du set Ole Fisler bange. Nei, men han tan vente. til jeg moder harn en Gang, saa slal jeg læse harn Telsten, uden Forllejnelse og Persons Anseelse.« Eiter Oles Otd slulde man jo snart lunne vente et Sammenltød Men den ene Maaned gil efter den anden, uden at del kom. Ole mødte neinlig ille Prcesten. Dette var nn itle begrimdet i, athan ilte lu n d e have modl l)am. Tvcetlinwd. Te vate ille saa sjckldent lomne imod liinanden saalcdes, al naar man toa i Betragtnina. linor Ole slnlde ben, oa book Ptæsien slnlde ben, maaite de ester alle mennestelige Vereaninaer komme sotlsi ltinanden Naar dette alliasvel ille stete, saa var det ene oa alene be arnndei i, at Oles Beregninaer i detle Tilstelde ille stem: mede med alinindeliae mennesleliae Beregninger. Han v i l d e nemlig ille mode Praksten Oa for at nndaaa detle viste lian en Snildhed osl Vlandgnærvtrrelse, som var forbaosende. Dei stznles, soitk om ntroliae Sttiittbnller stode til hang- Raadighed, saa han i ei Lieblil lunde forsdinde. Opdagede han, al Ptcestem lom ham i Mode --— var han ille lcenae om at forsvinde. Der synteg altid at vcere en Den-, en Lem, et Dige ellerl sliat i NætlJedem sorn ban tunde tage sin Tilsluat til. I Toa en Daa loin de iinod hinanden Paa et saa nich digt Sted, at det Var umnliat soc Qle at slippe bott. Det» dar nemlig liae nd for Kirlegaardsmnren. Han lunde veJ Lied at fremsinnde fin Gang have naaet al sniutte gennesns Ilitleaaardglaaaetn Men efter en lnninar Odervejelse op « Jav han det iaen. Tet lnnde jo nemlia nagte-, at Prcesten netop slulde ind pan älitleaaardem og derinde vilde han for altina ilte date ene med ham. . Saa var der da ille andet at got-e end at se at redli sia saa aodt, han lunde. J den Hensiat gil ban rast til, oa da han omtrent havde naael Prakftem slog han en Bue helt no til Grøfte lanten, toa til Huen oq vilde smutte forbi. Dette lyltedes doa ilte. Thi inden han lom sorbi, f.andsede Præsten og sagde: ,,Goddaa, ——— er det ille gatnle Ole Sivertsen?" »Jo, det et meaet rigtigt,« svarede Ole, uden at se paa ham. »Ein mia Ole — - -- -« ,.Saa, nu lommer det,« tcenlle Die, »nu acelder det om at passe paa Team-« »Ein Itiia hdor gaar den ncrrmesie Vej ud til sitesi Vauslsen Z« »Jo, ja dct er meaet kialigi, del lan aldkia slaa fejl,« soarede 5Jle aldelesJ bessppet »Ja, jea spurate hv o r -—— hvillen Vej slal ieg gaa?« »Naa, naa-—-aa saaledes, hvilten Vej,« svarede Ole beroligel, »ja, lad knia se, « saa maa De tilbaae iaen oa faa dreje as til Ost ned Hasel derbenne vesten for Beim »Ja naar De saa aaar on iaenneni Byen, oniirent op til del oftersle Ons fanden for Vejen, saa gaar De til Nar.« »Na-it jea til Nat-L« »Ja, litt-n Laustsen bot langt Nat ude ad chlslrnp til.« »Naa, inod Nord, mener De. Tal flal De have. Saa lunne vi jo solaes ad et Stylle.« »Na-, He. Paitor, næ, del gaat ilte,« sparede Ole, its-l han ajorde et sortvivlet Fotsøa paa at smilc, — »mi:7.e aamle Ben lan ille vlnde med.« «Jo visi, saa aaa vi langsomt, Ole.« »Ja. men --- nee, lad inia nu tun huntpe baa efter, ellers lommer Preesten heller ille nd til Kren Lausisen i Dag ---— der er sorslrwllelia lanqt derud.« »Jo, oisl got jea det, Ole. ltlollcn er io tun eet. Lq saa lan vi to faa en lille Paessiar samtnen Dei hernch jo ille hder Daa.« »Nei, det fatstaar sta, det got del io ille,« svarede Lic, idet han spclnlerede paa en Maade at slippe bokt paa. »Sig mig » for Resten,« beanndte Prwstm isten »Se, saa, jin et jeg midt i det,« tænlte den ganile, id-«t han slelede til Pia-steti. ,,De er jo en gammel Redninasinand og hat var-et med til at redde mange Menneslek?« »Ja — saa temntelig —- men——e-—-,«' pludselig for en» lys Tanle gennent Oleg Hjetne og han sortsatie. »Bei er sandt, saa jeg Tosseljoved gaar og sit-vier, ieg hat jo rent glemt at sige til«H-leren, at H-— —- ja, saa man jeg not vende om og slynde mig tilbage. —- Det var da tedcligt — Hja saa —- Faroeh He. Pastor og Tal for —.« « »Naa, slal det saa alligevel dare, saa Fatvel, Olc, ja saa maa vi jo fortsætte en anden Gang. De stal fortcrlle mig noget otn Redningsvæsenet Det interesseker min. Jeg maa del not komme ud at des-ge Dem en Dag?« Wes-ge —- ja, men der er da ellerö itle noget ved at» des-ge mig, lan jeg tro. Og for Resten —- det er da ogsaa alt for langt soe Præsten at gaa.« s· »An, jeg hat gode Ben, Ole.« Prasten bessgte Ole —- en Gang og to Gange. Og de talte om Redningsvæsenet og om Oles Reises-. Men Troen hande« de itte der-et med et Ord. Og Ole var bleven hell beroliget. Det var jo noget Snat, der blev sagt om Prak sten. Han vilde jo llte tage Trer fra Falt. Han var vir lelig en uhyte flink Mand. Ole var endog en Sondag ligei ved at flulle have vieret i Kitte. Rogen Tid efter, da Præsten var en Tut ude i Kitt terne, lom han ttlsældigt forbi Oles has. Da han saa den gamle oppe paa Bauten, gtl hatt deeop og satte sig ved Si den as hanr. Og Ole fortalte om en engelsl Damper, der en Gang var sttandet der paa Kystem »Det var en haard Tur,« stuttede han« «de oare naer gaaede til Bunds alle samtnen. Og det var date en Da met Statt-. Gan vtlde ltte paa nogm Maade gaa i Red ninailtolenX i (Jottsættet). « Ltß on Fast Det fotrædetsle Blut-. For tort Tid siden fandtes i Neuhe den af den mæhriste By Brünn Liget af en Stovlsber. Han var bleven studt, og hans Posse, Siøvler, Kappe, Jngttasie o. s. v. manglede, hvokaf man tunde siønne, at der forelaa et Rovmokd. Polititommissæren vitle De en paa Getningsftedet funden Ge vcerpkop af Papir nd af hinnnden, for mnligvis as Papitet at kunne flutte sig til Morderens Bosted. Det viste sig nu, at Prvppen itke, som det syn te5, var af Avispapir, men at det var et ndrevet Blad af en Stolebog, som inbeholdt Slutningen af en Stil. Vladet forelagdes nu alle Foltestole lærere i Omegnen, og een af dem gen tendte det; det var hnns Elev Henrik Panliczeks Haandslrift. Drengens Feder aflngde Tilstaaelse om Mord-It on betegnede ogsaa det Sted i Sloven, lwr han havde nedgravet de fra den innrdede røvede Eing. Det forrwder fte Vlad, fom var Stvld i Mordercns Tisdaqelfe, vil blive indlemniet i Po litiinuseet. Bernhardinekhunden he: rer i Folge et ivejtsisl Blad til de vier Disnlde Hunderacer, som i Aarkiundre deine-E- Løb hat fotanbret fig betyde list. Bote moderne Kcemper, der er 80 :(5entimetet hsje og lmk en Vægt of W) Pund, hat med deres fine, del plejede Haar, deteg lnfende hvibe og rohe Farbe ille anden Linhed med St. Bernhath seneftærle Arbejdshunde end Hovedets Snit. J et Brev, som en Svejtser i 1867 strev til Pastot Machsnald i England, Der hat indført St. Vernhardg Hun den i Driget, faqde ban blank-i anbet: Wftet de hellige Fabres -OverleVe sing paa St. Bernhard flnl verek Llhce stumme frn en Krybsning as en da nst Hund med en pykenceist, en nie-get stor Slceferhunix Fra denne iiDste hat Eftertomtneren sin Klogslab. sin sine Lugtefans og Stedfans, frn sen dansle Hund Støkkelsen og Kraf ten. l Dr. kenne-« osRYGsMERTE KUR Dirnle Uzsns , BUer s-- usinllrp »Hu-Li ltmpwlissz l.««.l»--1 i Kyrsesk »j- Ic-—-s it »s. Ils«l-y.-t»m. Kli--n-smu--m-.Ist-m» w- sisl »- «- is. iei «s-f0s- «- eu ,. lisssxllusslts du« Pt-, Post H« lskm1»nm. d I Kun giv mig Auledi ning m atgtues plyg n hchlnmmnirc 1111 set« og Brtultn Stsu kam-, nq man Ikal mi d«-«(11inga-nhi.r bedu Vetinmliexallt«byhc. Lplyg ncmk Te shi ver lwud Te mum, Plan-u Nu LIFU Ein-I Maximum-, Mm « »mi- Vrnlc L com-uns M« K · .-««x«« Ihn M hi-- ki-« k. Un n. Vi fast-ver , . 40 Pnnd p? krmmlucrkt Z] « - culkcr for · J mu-inrissdtrhmjulmrct ’111!«1«-8«m«1-11-u Am - ’.r,;s-111:ls- cruc ni Ill th: unt-ists l-«.’-«F:snt.1s1?("W »O t-1U.«mli H fis sum-J fu« hu mu-, M ««-; « »Nun-r l.t-H«.c« It D-« !:! ::s«. Tanz L. sI ZEI; »I: Eh Hhr Im FIEH kn Ium tut vistuk LIM « Mithin-«Imsuuuhnwl tk ki« Its koste Inn n--U.k. May-m szn » -:I in resp- um« !t«1. Wurst « Nest-( ltxssstilp l U l- U. lnsssurtm—— A- J(-l-l»-r-.( list its-« lll use sizs vol-j fakk «saby’s clotlses Alls now sit sollte. «irl-«-«.1U.-««k Un-( lumunkui lths HI« Ilull lllswslulbly Frms kni- ku Umk- tml Post-· but-wi- »4’ »m- lsrmt Ost-l ü- lluu - Ist-« Timstslwi Its- 51.3 n ists a «,(-,(. W rIM tmlpsy smil M- wll « usl Ihr Umon- Ly Inn-I Ismlssusth v- kusss sont-l N ntl n-( Un mumzv Its W- uva wo I-« « nil zwi lhts IJsts Ell-» 1)--ll wlsish In Lksj tscss Ist-cl- snsl »Es-n Wust Inst-We- «-l»Ih-·I. Dol h«- has-un lutls-.—-«·I»sl-I-l« lit-uk.«»ltl«sn ihn-; kipsy (,·in—--lc-(. les-»al- l)"-s«s-. kjtl (’-J·««-«l »sich-. n owns Hund Ist-ou Pin. Ictitl Hltss«klI1-U.I’,lwslc Nim- « A« Wfl sum-l tun-»s. Tlny its-U t-« yuts me ki Issssslsisttsm us Um II k111.dj-;-15«t(-·i ihn-»I- hat« cui-! « N- ln Erblick mpmssrf sung ist«-r »Amt«-J cis-I hsvts »Im-It Mich-Nat IIHCIÅL ISMMIS ccq costs-opt- IOI tauml-oth CailtsMsnftre Josa- ou Noah-pun- Mon ·tn·. Entn n-, sum quillt-H kultu- kmvr nur Vi-« nnd sit-» umfan iutsclpuldsndc di« ins-mitt-, antun m-, Ins-j Isfmftmms n« sprunwllmn use-. fta ums-Ic- laq rnlsin ts 41iknn W unm- Misnsnex Jl« nur«-link · q Muth-· un Hain-»m- Nd from stitmssv uns-k- xiumixn sur l«sCt-J. l«.k«««. .-.« tu« St.1«»«is. Mu. i « « I « . Mel-to v medic-o Cn sinnt Htllltng lr mjslsgsnstcfag via-Ums uvksss for Denn com-L sfloss so flammen S- O Hat-non » stoben-, ou Te disk-rud htsm med os ou bltuet vor siabiIckucumicnkant Ein m- Stamm-v »Nimm-n nlrockakniks Mai-onst Katalo Ukt undniuslgcx culnhsn uq Mr Artus-del De Ha r It c nat-sus- cmd mr List-v euer chinekitrri im Immlog onfiltts.h«cstt«1tk«ios1 n» Ithe Tom ist Hut ett sinkt Primnkstu«-u.;asiknch Mo form-Rein um« Eknu til I. E. Un cclt ö- C o , M Dmsburd Str» Clpimiuy Jll Prima danst Ovidtøt Bist-l ou nforiullkcf, as lude Mele M Dunste Imm e b Risglpaa Extrast, et sasrdi les tsclsumqntvr on hold em . Astbesalet as Lasqcst for «1»vs-ivnqc, soc blodfoktdqc og npkiklt iok Als-me, sont ums T ir. et miser imm- oq smkrndc Malt-h com ikse et uFluten-ist« s s kv vo- raste baum- ’viotslo-Bk sriillsne rtts for Pxiistisir. Ahn-w-: P yo« Bello City Browlng 00., Ast-Ins, Wis Pianocr ou Okglckp Forunderlig Krafti Swaufon’s ««5 Mosis-: Heudes Bcu var rødt og fort af rheumatcst Værk og helt næk Blodsorgqtnmg. Hclbredet paa en Uge af Nu - - - s . i - A- · f- s ,’ ttdens Itørste Moment-Swamm! S « 5 Drops . J et Brev txt os as we Februar 1901 strivet Ok. Otto Rosenqnilt, 2 Grund Arn-, Luci Most-ei Iowa, blanvt ander: 's hist-su« FH tm kmk ng kschomL Im sendte eftex den for nun dank-« Hsut tm 1 nmnge Aar not of Ryeumstksw, kncn nujd nxrqtek Lkrkcziælo og Usemcmec For en Lw noen blev lum haarot angrevcl af rncunmnst V.et-k1detene Ben. Dct iunlnedc op og viev naads nun us soc-t, san jegtænktes sitkert der blev Bloosot·,3iftntn.;. Je; klebte cn stor Flasc- «5 III-usw« ai stumm-Teren Jeg tuang nun OuTtru at Lage mo af »Es hist-In« samt gmve der jvuur B n sned sum ne. Pan en Uqc var Evnlmngen vix Britcn vorte. Jssg var stoc« Forttonghco paa Evas-Z Medicm og ius tsmmek den m usw« iosn 191 kommt-r t Be rsrhg nied. E i eiler to Duiksr knrer r msq alnd for Hovcvptne og anor J Diebs-finden d r. Fornuocrng Kraft l wanspsks «.’- pro-DIE Swanfoth «5 0r0118«« kn rerer amo hurtig oq fikkekt Rhea-na- .- · ttsn1e, Hoftcpme, Lcndcvært, Nun- O- ; værf, La chppc, Nein-almo, sin- '« « .. tat-th,»An-hma, Mnlzmm Tngvcpnm Maine-minnt« Oscrtcfcsh chers og NUkchchk, Nervosika Ost-chine, etc» men se amd nsiagtig efter at De Wut-r Swa Isoiks «.'- heim-sc Un chts kan dn qan Eber can, da der findes nogle is.nnv(t:t—xliec--)loic Psximm sont jurwer at enkrlnme vor Medic-m vore Averngiemrntrh Ltkkniwretx ni· m. T st ex obern-Inn ut hgey at densg Forstwian ei »Einn- vtl träte-, thi Publikum vtl simrt ndlinoc at cssreg sanm dir Meinem er samt-Werg værdilpö o vnke samt-un Te: ander Ein istcdnsor m chelvr. Vi hat Tusindcr Cz Breve im tatncmmcline Patienten-, Imilkc nur vckonck om, at Swnuspikö « ist-usw« er Wunden-:- siorste un most tilforladeuge Medicin. Te. iom en Gang anveniiek Swmtsoth »f- Isnispc «, fommcsr nldkig til at atmre dri. stxtltntst bli vek fulde mm sent for den ndcndin Priscn pqq en fiok Filafte, «300 Doser«, er tun 8100 og feuves Eber pr. Exprco fragtfcii ved Moor-much as Primi. For at hiælpc alle cidcndc oq for at vise hviltmstok Förtrostning vi fcettet . , til Zunasond «5 litt-USE vil vi aldeles qratts hornfzasuke 100 000 Prove- Islafter «5 pro-we Mcn for at hindre en DelPecsoner. vor-I —«— luke as Ilsystiqumqued cilstrmrr os eiter ProveiFlasseh fordrcr Ut, at Te sein«-i o-.- 4c I ,h·tntærkcr mnn nakvnisr denne «.)1v-.s3, naar J tilsktioer os. V-— stac da strax sende- Eocsk en Flusse pr. Post med findtonnneks Btugsantisi num- Forfo1n» ei dctte liverate Zutun-, thi det couincer ei igjem Striv der-for wag Aaenkcr anmars, twor Faadanne ei fornv sindes. vaa de mcst fordels agtige V War, ou gamnterer vi dsm et godt og mdbringknde Arbeit-e hole ""«"W«M Aarct ansksn-»nt. Etriv Idnq eftcr Ajmkvnkank og fne Brod-sp- Hust paa, Busen una m stor Musik-, «:;00 Dunst-: ck tun VII-J, og tnienves Eber m. Expæis fragt frit Ved Vjcoomgenen us Pmekk Den burde finde-s i ethver Hieni. Adresse: Swanson Rheumatic cui-e co., lb0——164 E. Lake st., chicago, lll.. Syma kiner. Billigc Priscr. Godc Mafkiner. Vi set os i Stand til at bringe bore Lasere nogle spieielle Tilbud paa sptste Klagses Symastiner, i Folge en Kan tratt, vi her med Fabrikanten af en af de bedste Syn1asiinet, der fabriketes. »Tanfkcten« Nr. 1 er i alle Maa der en god, solid og billig Snmasline. Den syr hurtigt, Udcn Sie-L bar 5 situffer og er af nycstc Konstruktion. Der give-J I« Aars Garanti paa Ma skjncn. EnLner Reiher Vil blive fnldt tilfich med en saadan Zyxnaskine, og »Da-Merm« Nr.1. stulde den ikke vasre tjlfredsstillcnde, PkiHT 816-73- lan den tilbagefendes3. ,,Tnnskcrcn« Nr. 2 er absolut den bedste S1)maft"ine, der subtilen-T og kan maale sig med l)viltcn som helft Massine til langt hejere Pris. Den hat tillige den Fordel frem for ,Tans!eren« Nr. l, at den tun luttes neb « — r « s »i , « iIJ sc »J- s- ; :- ; s ----.x Eis » .- ., «:73W Y« W v-—W .-.·H Pia-. ,- 5«-» z z «»,- .;F««s.· » .e « - -— «- « j »- - .-,- - .- , --, zk .,.-- ,- . --ks»-·- --,· ;7.(x« M« . sysstwssqss »Ja-As- H Es- ,» » - . MM-«ij«d-Wk-U.ck« sw du«-? gis l "’» - H ,-----1.— ,..t.. . - . « p. , « ( MU. « - z. - - s. sa-« · Ist M ssis ,,Danftcren« Nr. 2. Pris: 818.75« Vi stal gerne besvare alle Spørgsmaal med Henfyn til diåfe Mastiner og give Oplysninger frit. Striv kun til vs og vi vil sende Citkulære, som nærs s mete bestrivcr vore Symastiner. Venligst, Danish Luth Publ House Ist-Aue Nin-K issisississ emva stunk-. »An-ts, f copy-sichs »so Des-äus. sen-I your business cllrovt w Wusmnikthig ew- -S Amt-, ( osts list-. Ist-tust- sen-Iro - Iy ofllcs etc-s to I. S. Ist-at cscm Imle tells-II k aky engste-Una- IIM. Auyss sci- nat das m- 11 sum ls Io- and PERSONAL AHSNUCN CIVEN -U Uss ACTUAL ZXPSIUZNCL soc-l« Io- to obs-Ill- POMU,'· scat- sto- Pstsatt tot-us »Ich s c Its-ak kocdvs spukt-I not cs, vie-dont obgqu to tax-Urw- Wptz »g. IIIM tatst-sc A. um«-ico. E s slsskn gis-« ST» »Ja-» zusammen-» o.c. Enhver Landmand burde købe Bogen Hønscopdræt og Hønschold —til — Fordcl og Foknøjclsr. i As I Mads Lotsen-, West Branch, Ja. Det et en praktsik lillc « vg, som alle, der interesieker sig for, bvokltsdeg man tun ins ftpkst Ukbytte af fis-e Hut-tö, vil han« Gav af at liefe. Ptis 25 Ets. Paul-h Luth. Publ. Zum Maik, Reh-.