Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920, January 02, 1901, Page 6, Image 6
Gliver Twist. i Sanssoudsroman —af — Charer Dissens Gottiat ) skDogteren siger, han gør det ilke en Uge endnu,« fort Bumblr. Og lige faa snatt han et ded, maa Pladsen tes igen. Aa, Madam Corney, — sitte Udsigtet, silie « der aabner sig!« Madamen hultedr. , »Sig faa date det ene lille Ord, sødefte Corney!« bad «- —-- inble og bøjede sig ind over hendr. Dei lille bitte Ord?!« «J-a-a!" henaandede Madam Corney· - »Og faa et enefte Ord til! Behekft Deres velsignede »wege: et Sekund, saa de kan sige mig, naar det stal tote ' hun fotspgte to Gange at tale, men Stemmen svig - . Endelig tog hun Mod til sig, slnngede Armene om sumbles Natte og sagde, at det kunde blive, saafnart han Held vilde, og at han var saa gruelig sod. ; Efiet at Tingene var blevet tlaret paa denne ven Inbelige Maade, bekrceftedeg sLoerenslomsten hojtideligt M not en Kop Pebermyntevand, yriillen Damens starke -Mdöbevægelse gjorde nundaaaciizit somit-dem Medeni ppen blev tømt. fortalte liun saa Hi. Bumble, at den mle Kone var ded. »Meget vel!« erilasrede han :a flubrede sit Pebermyn sitt-und i fig. ,,Naar jeg aaar lije!:i, tiaaer jea ind til So Octberry og figer lian Befled om at sende Kiste til hende iMorchL Men hoad var det, der haode gjort dig saa feststellen min Snut?« »Aah dei var itte noget videre, sødeste!« svatede Da tum undvigende. »Men hoorfot vil du nu itke sige din egen Basse »Jo. E- siden naar vi bliver gift, spdeste!« ,,Fprst naar di biioer gift ?! Jeg slulde da aldkisv , its, at ngcitzen af de mandlige Faltiglemmer haode vo k dc ———..« k »Nei, nej, du isdeste!« indslød Madammen hastigL »Fo: hvisks nogen —- han voere faa tommenal eller itle kommenal —- haode understaaet fig til at have sine Øjne til dit yndige Ansigt, saa soarer jeg for, at det vilde han F ikte gote en Gang til.'« Bumbles Bemærlning tunde nemt have lydt som en ikke overdreoen stor Kompliment til Madameng Til rekningsltafL Men faafom han ledfagede den nied ei: ;· Del krigeriste Fagter, opfattede Madamen den soin ei - tit Vinderbnrd om han; (El,ikov, og erliærede fiirigt, at n var ikte til at holde nd for Dejligkzed Dejliglxeden flog nu igen Karajtraven op om Treue, site den trelantedc Hat paa, favnede sin Tillornntendk f iqlge og pmt, og begad sig modig ud i de niandiiae Fattia - imetg Forfamlingostue og fkældte Lemmerne dyatiat urs, at odertnde sig om, hdoroidt han tunde regte Pladfen vm Jnspettør med form-den Barskhed Dei visit fixi, a: der var ikle det mindste i Vejen, cg han forlod Fattigaaar Qui let om Hiertet kg med straalende Fremtidöishaah Dis B Fothaabninaer sysselfatte behageligt hastig Tini-ex pag ejen hen til Liziliiwinglerenk Bod. sz He. og Madam Zowerberm var i Ilitenselilab« ok; saasom Noah lslanpole neidigt undertastede fix-. andre Lln , Oeengelser end dem, der lrævedes til at spife oa iil at drikt « iRo og Mag, Var Boden ilte lutlei endnu, stendt det bath langi over alinindeiig Lutietidx Buinble flog gemanl Gange paa Diiten med sin Stol, men der lotn innen. T hin faci, gennem den lille Rade i Toren ino til Daaliai4 stum, lunde se at der var Lns inde bog Butitien, tog lia- ! sig den Frihed at titte ind og underspge, hvod der soregit : « Det, som feregik, fotlsanseke ham umaadeligt. - Der var dceklei Llftesxsbord wed Singt-, Brod, Taller - kenenIlaT et Krug Prater og en Flaste Vin. Noah Clav- ’ pole fad for Enden af Verdet, siedeizløfi slængt hen i e: - Læneftol, med begge Ben diriglende ud over benz ene Arm han havde i den ene Haand en aaben Tcsllelniv og i der-; enden en mæqtig Humpel Smsrrebrød Rlods op ad han ! Hi Isd Charlotte og aabnede Osters, fom Noah nedlod si; til at siubre i fig med ftor Graadigded. En mer end ali» windelig stcerl Rødme i Oinegnen af hans Naseparti samt’ en underlig fiirrende Blinken af hans venstre Øje syntes is antyde, at han havde faaet lidt vel meget over Tsrften »Østers er en god Ting!« bemættede han, da han hav: be sat en dejlig fed en til Livs. »Det er fnaos, at man ittk san blive ved at spife! —- Kan du lide Osters, Charlotte!« »Au, ikke saadan oideke!« fagde Charlotte; »jeg lan nieset bedre lide at staa og se dig seise dem, spde Noale ;- ,,Hum, det var l-jeeligt!« forntrede Noalz tanlesuldt ·- ,,Saa! nu lan jeg ille mer! — Kom her, Charlotte, og d mi l sie di !« « h »Zw? for ngget?!« udbtød Hin Bamble og brasede ind isStueik »Pro- og ftg dei en Gang til,·du!" « Charlotte gav et Steig fta sig og skiulte Ansigtet i fn klædr. Noah stiftede tun for saa vidt Stillmg, son n ZU Zins-ri- gu nkd paa Gulvetz ellets blev han fid 7 Iende isg sticrede paa Opsynsmanden i drullen Forstwi le. its »Sig dei en Gang til, din uforstammede, gemene Flabk fagde Bumble. »Hvor tst du komme meo den Slags, hvad? Og hvot ist du vove at opmiintre ham, din Maine thte? —- Kysses?!« udbtød Bumbie dybt form ., .,« set »He-il hegt-e slet itle i Sinde at gøre det," klpiitedrf - Noah »Men hnn gaak aliid og kysser mig, enten Ieg vi r e .« , Ä »1Aa Noah!« sagdeCharlotte bebrejdendr. « »Stil1el« streg Bumble strengt. «Ned i Kollenet met Ug, Tis! Og saa lulter du Butitlen, Noah» og figee ille . ei AM, fotstaar du, for din Heere lommer h1em, faa sigei - du til baten at He. Vumble hat veeret heis, og at han i Mor : - est-r Fkotost sial sende en Ligkiste til en gammel Kar FTT fotstaat du, din Æsel? —- Hæz Essele mumlede « semble og-stralte Handetne mod himlen. ,,Ne1, det er T- erz«-delng som de laveke Klasser blwer fmefr o«g met , « og fotdcrvede i dette lommenale Distrtttl Og PUse-ei grublendå odg ktcnlet Aasyu stred han nd af Lis -W" terms o . · « « im, da hau er godi paa Bej hieni, tan vi se os ein« M « Mit-er Twift og fort-re, om han endnu ligget i Istij W Tobe- Bteeljern fotlod hem. 28. Hund ver hat-me Olivet Zwist Sikeö stat Tander af Raöseti. »Hm-de jeg hare haft es af Jet, saa siulde han komme til at hyle sig hæ5!« Hcm l de den saatede Dreng ind over Knæet, som han holdi « et, as vendte et Øjeblik homdet vg faa om cftet For .etne. Det var san Instit og taaget, at man næsten Nu kunde fe. Men hsje Raab dimde gennem Luf U vegm fta bitte man Gsen af Hunde, som var »so-A Irswi op. , .,·Staa, din seje Hund!« streg Siles ester Toby Brett 1ern, sont havde beugt sine lange Ben flintt og var et Sust te sorudr. »sion: her og hjælp tnia med Drengen!« « Tohy var itte ganste sitter paa, oin at var udensor Ftuvvtdve og han tunde here, at Sites var itte just var til at spøge med i Øjeblittei. Altsaa standsede han, og kont saa titlende et Par Stridt ncertnerr. »Ritb vig!« streg Sites igen, og han lagde Drengen nev i en tor Gtsst oa trat Pistolen op as Lvnti«ten. »Pro der ilte paa at spille Halle-i mev niig!« J det samme tom Latinen nærrnerr. Da Siteö atter saa sig ont, tunve han stelne, at Forsølgerne var i Færv tned at klatre over Ledet til den Mart, hvvrpaa han besanbt stg, samt at et Par Hunde var nogle Strivt forud for dein. »Der er ingen Ting at stille ov!" raabte Toby; »s1ip Hvalpen og stik as, Bill!« Og saasvm Toby hellere vilde udscette sig for muligvis at blive studt as sin Ven end for ufejlbarligt at blive nappet as Fjenderne, gjorde han tort omtring og tilte af, alt hvad han tunde. Sites bev Tanderne samtnen, saa ftg hurtigt otn blredte Slaget, som Oliver havde hast paa, uv over hanc ttlsyneladende livlsse Legetne, lob saa tsor at lebe Insel Jerne Paa Vildsvor) hen latth et Grube standsede et Lie oltt fvran et andet Garbe, der star bet ssrste i en ret Vin: tel, spingede Pistolen højt iätztftetn satte nied et Sprina ver wendet, cg forsvanvt. « , »Se! «-— se! se der!« raadte en stælvende Rest et thlte vorte. »Hettar! Elsas-sean totn herl« -Hii:idette, ver lob til at viere lige saa lidt opsatte vaa Entseiacnsen sein here-J Herre, lthtreve strat5. Lg tre .-tcenv, soin ixnildertib var tunmet et Etytte inD paa char eii, standseve for at lagge Raav op. ,,Jeg mener - Iller rettere sagt: jeg besaler,« sagde ven tytteste as tem, ,,at vi venver oin nu og gaar hieni.'· »Ja, naar He. Giles seger det beim-erlebe en ncaet ninvre, tnen bog ingenlnnve sincetter Person. Han var neiget bleg og untaadclig heftig, som Folt gerne bliesen mar De er angst. »Ist tiltvinnier itte mig at stge He. sites imod, —— jeg tenver helviavis Sitevattvnest!'« Hin l l l od i al Falv itte til at finde »Sitevationen'« tiltalenve; tl» Tcenverne tlapreve i Munden paa ham. » »Du er bange. Brittle5,« sagve Gites. »Im Spor,« svareve Brittle5. »Bist er du bange!« »Det er itle sandt, He Giles.« » ; Den trevie i Selstabet gjorde tneget silosoftst Ende taki iZtkiVUL «NU stal jeg sige Dem noget,« beinærtede han: i ,vi er bange alle tre. Tet er va jegl« « »Ja, jeg niedl« tiistisd Brit: eg. »Men der er knarrt Utenig i at tiae list det tzkvxn li»:e ev i Lin-J aabre Titel« Diöse s.i.:io«;-Ä:e Ist-Hu- .::!;eter sortnildcde Or. (Ut!es;i« «om sjebliltelia imsan as tun var oaiaa nozset an.:8t itvorefter Trekltoeret i ston Endrægtiahed gav sra til Si Jene hjentad. inbtil Giles tsvin var txtest ti·rt.1an:»«t, if otn Deguven var deines-set nteo en Hptyw andre-ji« pat, a. nan stulbe gsre et tort Holvt Enmtnen mev de :1 .t:.r-:-. iav han sig saa til at unvekiegez livvrfor man viuvsislit :--.: slevet mnge -s. Ten ene as Mandene var en otnrandrende seen-ZU er, svrit liavde liaaet Da sovet i et llb u-:-, va soxn »Im lud Je vættet, for at han stulde deltaae t Forseigetsen sa- -xi « rieb Ene to Intere. Or. tisiies tjente sont baadc Ziwiticx rsg Sushrvmefter hast« den ggmle Tasne, ver ejeoe Alls-u Ia Brittlesz tnDelia forrettete alt riet mere tittkierts::isI-IT; Ilreiejde i Hast-L Hatt var allereke sent Barn tosnxtet : seitens Tjeneste, bvie Llarsia tun envnu betraatekes sur n lcvenre Drena, stont han var noaet over De Ist-dive. Tixse tre optnuntreve nu lnserandre veks Jan-taten ten boldt sca tilstrcettetia tcrt saknnzen ca san iig ængstelis txt, hver Gang et Vitidvust fii (".«:cnene til at raste. At: ntevertz ,«t«ndte de sig lien til et Trie, baa tiviltet oe Haar-. It kereg Lunte sor at ille thset as den stkilve anztir ;nt-brirv«:-tnvene, i brav R:tt:ina de vtxrrse ftnre Te st. at i Lnnten Da benede Dervaa diagn-, i startit Tran. End tu en Stand ester at verci nierte Ztitteiier var alebet uz Zangen saa’5 Lyateinset bxinte oa Vanse i riet.sjertie, seit-· in vet tuttde have vierct en Utivunstnina cs Den tlanime g tytte Lust, bvvriaennem Vet lnutiat vlev Wam Det biev tolvere, altsvm act gtneke ad Teng- Zcim en æt Rogsty belgeve Taagen hen over szrdem Graiset va aaot, wangttier oa Omster var lxttter «.Utnd:er. En nsitnk tlæsts sugtige Aanve vrery hstlt, itennende ovest sorbi. - Iliver lna stadig bevistleizs og uden at røre sig, avoi- Sile: saode lagt yam Morgenen brød frent Luften lslev starvere, Genstctni » ene traadte tydligere or . rgere uv as Mertei. Det gar 3uste. — Oliver hist-te . .»;i og tncettede intet. Men endelig fors« , - "eS Stilheven af et sagte Sma .ens Steig, vg idet Oliver uvstødte det, vaagnede han. Hans venstre Arm, ver var blevet loseligt sorbunvet tnev ·-t Tsrtlcede, hang tung og ubevckgelig neb; Bindet var; tennemsivet as Blvd. Han var saa mat eg sorpint, at hans jnap lunde tejse ftg over Ende. Han saa modløs om estexi chelp, rystede over hele Kroppem gjorve en Arastanstræn-" telse sor at komme op. Men saa sank han atter asmcegtig » ilbage. « ! En underlig snigende Hierteangst advarede ham imidi ertib en Stand efter ont, ot hvis han blev liggende, saa Tode han. Med stort Besvær lvrn han ov, og ptsvede at iaa. Det lob rundt for dam, han dinglede, som han var mitten. Men han holdt sig alligevel oprejft, og med traf :eslssscenlet Hoveb trintlede han sremav, han anede itte itvorhetx Alt imens hvirvlede sorvirreve og Engstende sorestillinger gennem hans Hoden Snart syntes han, at nn git samtnen med Sites cg Toby, snaet,. at han var ene ned Bill. Han trvede at here hejrssteve Nackt-, Lys flim -ede og sorsvandt sor hans Øjne. Og min under vtsse zalvvaagne Deo-Ame havde hatt dog hele Tiden en dump, .-inefuld Smertefornemmelsr. - Fuldtotnment melanisk var han vallet srem gesnern Nartled vg Aabningcr i Gætder og var kommst ud paa en Zandevej. Der bragte Regnen ham til Bevtvsthev. Han .aa ftg ont: lidt borte laa et Has, sont han maaste tunde liebe sig hen til. Foltene detinve vilde maaste have Med idenhev med hom. Han opbød sme sivste Krcester og tog tm lange Stridt, sont han lande. Da han lom ncermeee, «ynteä han, at han maatte have set vet Hns str, der var coget ved det, sent soretom hant saa belendt. Den Havemur ter? var vet itte invensor den, han stvste Nat var salvet taa Knce og havde tigget Bill og Toby om Barmhxerttg zedsl —- Det var det selvsamme Orts, sorn de havde haft T: Sinve at plyndrel hatt blev i den Grad soefæedet, at han endpg et Hie zlik glemte Smeeten sra sit Saat og blot teentte paa at Ily te. Ja, slygtesl han lunve ncesten tkte holde sig op :ej , og hvor stulde hatt vesuden have slygtet heu? hatt ettdte mod Gitterporterv Den var ttte luttet, den gik op Dg hatt vatlede hett over Ganrdspladsem trsb besvcerltgt tp ad Treppen til den lille Portal, bankede sagte paa Di :en. Wen saa svi tede Krefteene hant, og hatt sanl net Jev den Weste P lle. Tilsteldigvit sad just i bet satnme Gilet, Brittlei og Leb-l steten nede i Mktenet og siyrtede sig odean Nat tent dslee og Strabadser med en Lop Te samt Sum eehesd. Gle- havde ellers ilte see Glis at otngaai del —' - M, unt-tagen need en Stag- velvtllig Wehla Wd, sont lnude etinvee out steh-im speise Stint-g Neu Possen-, strebean og ndlmtd get alle Meuneslet Use. Nitsc- sgd In he. Otte- sotan Ovnen mev vtvt ed Jtsshss pp neunsqu lanet m dort-et Mit hxsjre Haand illustrerede han omstcendigt en Beretning an gmende sndbruddeh sont hans Lilhsrere« iscer den titstede oterende ätottepige og Stuepige, paahprte i aandelpz Span dmg. « « ,,Klotten tunde vel Date han tre«'. sortlarede han, »da Icg vaagner og vender mig om i Sengen than vendte sig ein paa Stolen og trat Fligen af Dugen ind over sig, ligei sum den tunde have været et Sengetæppe). Og saa heter leg en Stof, — ligesotn noget sprengt —" »Det var mete, som nnar man straber med et Sein paa et Nivejern,« indstsd Brittles. »Saadan var det maaste da du hstte det,« sejede Gileås pakn af. »Da jeg hstte det, lsd det, sotn noget blev Iptcengt —- Jeg tastee saa Treppet til Side (han stog Du gen lidt til Side) scetter mig overende i Sengen og lytter.« Kottepigen og Stuepigen sagde i Munden paa hinan den »men!« og ryttede detes Stole ncerrnete sammen. »Der er nogen,« sortsatte Giles, »som btætter en D-: eller et Vindue op, tcentte jeg. Hvad stal du geres Vatte den stattels Brittles, elleks blies-er han myrdet i sin Seng. De stcerer manste Oalsen over paa ham fra det ene Ore til oet andet, inden hnn ved as det." Alles Blit scrstedes paa Brittles, der atter sckster sit Blit paa Giles og stirrede paa ham med anben Mund cg i den yderste Rosdsei. ,,Jeg taster Tæppet helt as Inig,« vedblev (Ztilaes, on tun ftp-d Dngen langt stn sig og saa vist pan Pigetne, ,lister nd af Gengen, trcktter i et Par -- ——-- --- « »Der er Dame-: til Stede, He. Giles!« niumlede Ke dslslgtteren » z »Tai-Her i et Par Sto« sortsntte Giles, med et irette Jsættende Bitt til Redelsiitteren og med stært Estertrnt Pac eret ,,3to«, — ,,tager den ladte Pistol, der altid lisgge. s Joenpaa Larven nied Solvtojet, liste: ind til Brittles, fani kurn rustet vaagen og siger til hamt .Bri:tles, siger jeg, http nu itte sorstrættet!"« »Ja,"indrømn1ede Brittles med stcelvende Rest, »de. jngde De!« « , » »Og blev han slet ilte sorstrcetlet?« spurgte Rotte i Irgen. T »Jtte Snot!« ertlærede Giles, »Don var fuldstcendis :olig, næsten lige saa rolig sont jeg selv Naa sac tager vi en Blændlygte, soin staat derinde paa Bokdet, dg. ·ainler os- ned ad Treppen i ravende Bælginsrte.'« Han reiste sig og git et Poe Strin skenmd med lut -ede Øjne, sor at udstyre sin Bestrivelse med den lieh-rig« :lttion. Men i det sannne stopper han, og ligesom det or .".ge Eelftad sent han baglcknds tilbage paa Stolen. Pi Ferne qcxv et Ztrig fra sig. »Der var nonen, der banlede!« sngde han endelig ok« «"s«",-ngte sig for at lade rolan »Don og lut ov, en crI Jser!« Jngen rørte scg. ,,Det er Underligt. at der tnn blive antet rna saa tid ligt om Morgenen," mnmlede han og saa om paa de andre, der var lige taa blege sotn han selv. »Mei! lntteg r. naa der jo. Ytank derer J itte?1" »Har- iaa mn B.«ittle3. Men des-me unge Esltand va silcnturen nie-get bestehen, san sormcsdenlizt tasntte l)cn, o: Nrdcne timde unntkigt ncklde lum. Terester«s«.:a Gifte pac. .edelflitteren. Wien denne Herre dar nlndtelia faiten i Zorn La orn Piaerne tnnde der jo itte vxre Tate. Des blev en lille «1,hvse. »Ja, bot-Z Brittlrg lsellere vi« ritte et- i Vsdnereci Itseivsrrclfe,« saade Uilez »saa et jekt ..-ilii.1 til atIJckre et as Vidnerns.!« »Te! er Leg met-J« ertlcerede Fiedels.itteren og vnag iede lige saa plndkelix sont lxnn Da: sxgvet ind Pna bis-se Bill-»in tncsitulerscise Vlittlexs. Og da nmx .:vde s.:.1ct Vintneksteddetne op Da iet, at dct Var bejlys Inn-, xrig lsavde fis-net itte saa lidit mere thod rsed den Op .1-.-.else, drcg man afited, med Hund-itte i Zoidsen og mer »Wenn- lder var bange for at viere encl som Bogtrnn Es r lsjileis RIJD thlte De Cllesgznincn heit, for at addnre .:nligt ildesjndede Pers-Inn ndcnsdr Toren unt, at de var tandistasrtr. Lq i Feine et af snnnne Dpsindsomsne Herr: :dpnn5tet, fortrinliat Rrigstspndi lneb man Handene i Ha cit, saa nt de gav sig til at ap. Derpan greb Giles sas wn Fiedelflittereng Arm tsor at han itte stiilde stitte af, crnekrtede Or. Gilez spøaefnldtj eg sind Ztomstmndo on v: aabne Gabe-deren Brittleci not-m Lg iket man saa-. Ins-Jede nd csver hinandens Ztnlder, var att hvad forfcerde Eint man sit Øje paa -- statlels lille Lliver Tmist, son leg og trastegløg paataldte deres Barmhjertighed met t maalløst Blit. »Det er en Dreng!« udbrød He. Gileå og stubbedc Jebjertet Fiedelflitteren as Vejen og sig selv frem. »Hvat "r der med dig? —- - hce! ...Nash! -—— Brittle5! se her: Brittles, sorn havde staaet gemt bag Deren, udstndte .t Gentendelseng Steig. Gitez greb Drengen ved det ene «-ten og den ene Arm theldigvis itte den saarede) og halede jam saa lang han var ind paa Flisegulvet. »Der er han!'· traalte han, umaadelig ophidset, op ad Trappen, »her er In as Tydene, Fruel en as Tyvene, Festenem han, der bled saaret, Frøtenl Det var mig, der sted ham, Festen! Britti les holdt Lyset!« l »J en Lygte!« tilspjede Brittles sortlarende. Hai: Eoldt den ene Haand op ved Siden as Munden, sor at han« Rost ttulde naa saa meget sikrere op vorne-na I Tjenestepigerne styrtede op ad Trappen sor at melde i «)eestat)et, at Giles havde fanget en at Tyvetnægtene; oe "-(edelstitteren segte at saa taldt Oliver til sig selv igen. ior at han itte stulde gaa hen at d-, inden han blev bangt .s.ltidt under al den Forvirring og Stpj hortes oppe sec Zrappeassatsen en blid Rvindestemme, der sieblittelig stas Jede No. »Giles!« taldte Stemmen. »Ja, Festen!« svarede Giles. »De stal itte Viere Sange, Festen, jeg tom itte noget videte til! Han gjordc tte saadan egenlig fortvivlet Modstand, --— han markedr Zo hurtigt, at jeg havde Krammet paa hatn." EVEN sage den unge Dame, »De sotstraetter in Tant( Tigesaa meget, sorn Tyvene gjotde! — Er Statlen slemi saaret?« »Ja, han et voldsomt saaret!« ertlcerede Giles met thesttiveligt Velbehag »Han set ud, snrn han stulde til at trepere, Frsten!'« ftraalte Brittles og holdt igen Haanden op ved Stden at Wunden »Vi! De itte tomme med vg se ham, Festen inden han maaste d-t?« »Hys! sttig dog itte saadan op!« asbrpd den ung Dame darn. »Vent nu toltgt et Øjeblit, saa stat Ieg spsrgi Tante!" Med Trin, der var saa lette og blsde sdm hendeå Stemme. siyndte hun sig bott, og tom ltdt ester tclbage met den Bested, at den aarede stulde forsigttgt bestes pp t GI les’ Verelsr. Brittles stulde tage Ponyen og ride over og heute Bettenten og Dottoren. » » »Mei! vil De itte se ham strst, Festen? spurgte Gi —le5, saa stott, omlogt tdgavethiftkntået have vætet en ssælden o ra tsuld ag, an v n . g p«3?tte for aldttg det!« svaeede den unge Dame. »Det stattels Mennestet Tag me forsigttgt paa hum, thes! Gtt det soc mtn Styldt Den gamle Time saa pp efter heade, da hnn gtt, med et saa vatint og beundrende Blitz om om hun tnnde have betet hanc eget Baru. Sau bete han sig ned over Ott vet, oq hjalp med en Minde- Omhn at bete ham op. 29. Husltelwernr. J et gammeldags hyggeligt Værelie sad to Danter tted et vel hesat Frotostbord, Eines-, i sort Kjole og tned hvidt otn Halsen, vartede op. Hart stod strtmt midtvejs t«tellem Frotostvordet og Anretterbordet, nted Hovedet bsjek en lille Stnttle bag over og til den ene Side, tned venstre Bett sat lidt frem, hsjre Haand stuktet ind paa Brystet, ven stre Haanv hængende nev og slnttende otn en Præsenten hatte. Oan saa ud som en Mand, der ttyder Bcvidstheden ont stn egen Fortjenstfnldhed og Betydning. Den ene Dame var noget til Aar-l, tnen den hsje Rhg paa Egetræsstolen, hvorpaa hun sad, var itke rankere end hun. Hnn var tlcedt vderst pertentligt, lidt gatntneldags og dog med smaa klckdelige Jndrsmtnelser til Ojeblittets Sterng. Hænderne holdt httn foldede soran stg paa Bor oet, hendes Øjne (paa hvis Glans Aarene tun havde taget nbetydetigtt var faestede opmcertsotnt paa den anden Dame, sont vel tnap havde syldt sit snttende Aar. Hun saa saa l tin og ertherist nd, denn-.- ttnge Pige, saa ren og saa stim totn ont hun slet itte var slabt til at gaa paa Jorden. Og «endes tnørledlaa Øjne og hendeg ædle Træt røbede en ; Zicelsuldhed, sottt heller itte syntes at tilhøre vor Werden « llett saa tydede igen det stiftende Udtrnt i hendeg Anstgt if Mildhed og TUlttttterhed og fretn for alt hendeg glade, kttkeliae Sntit just paa Mettncstenatttrens bedste Egenita .)er oa Stetnttingen Hatt saa op i det santine og medic den aatnle Dankes Lilit. Saa strog httn tned ett lwaefnld Mitte Oaaret op Era Pattdett og saa paa sitt asldre Veninde saa tærliahed5 .tll—t ca saa utunstlet elstoærdigt, at salige Aander tunde tcve finilt de·.·ved. - Den aaxnle Dante stnilte oasaa Men httn var be lernt ont Hinten og der kotn en Titare i hettdez Lie. — ,Har Brittleg verret en hel Tinte borte ntt«.?« spttrgte hurr tdt ester. »Ein Time og tolv Minntter!« erklckrede Giles og saa Jaa sit Zoloithh sotn han bar i et bredt sort Baand. ,,Ja,hatt er jo lanafottt af stg!« vemærkede Futen. »Hast ljar altid rsgeret en langsotn Tren«a, Frtte!« sor itrede Eile-L Og i Behaatning af, at Brittles nu havde nistet en lanasotkt Dketta i ooer tredive Aar, var der jo in gen starre Udsigt til, at han nogen Sinde vilde blive hur tgere. »Bei vilde virkrlig vcere hilfst ttkilgiveligt as hatn, hviö tart sitttede sta nndertejszs sor at lege tned andre Drenge!« setnastlrve den txttge Tatne ca itttilte. Giles overoejede aairetibart i sit stille Eind, hvor vidt set var pas-sende, at han selv tillod lig et lille respeltsstldt ZtniL Men i det iatntne rttlleor en Gia op for-an Trav ven, og en tnl Heere sprang nd as den, stormede ind ad De ren og tom farende saa hovedtttlvs ind i Stum, at han norr havde vceltet baade Giles og Frotosibordei. »Nei, nu hat jeg dog aldrig hsrt Magen l« eaabie den thkte Herre. »Aera Frn Maylie, — tnidt i Nattens Stil hed! -— aldrig i tnine Dage har jeg hart Magen!« Og yan trykteve tortgt de to Dritter t .t»x.t.:ttden, two en Stoi sent oa satte sta, tsg murate, titsordatt de deiandt lia. ,,De unde jo gerne rr :e Ist-d rent nd dod as JoritrasltelseP «Jttt·.ttte han. ,,«.l.I-’ett lnrscirior ititkede Te dog itte Bud? Nin Tjener sknide hat«-e dastet her eiedlillelia, Da jea selv ulet-, cig tni:«. «,!,«8s.:tl«jirlrser, toetxt vil itle gerne under Altdanne Forli-TM - sixa aådelesz nocntet -— og inin i tattenzs E:iil«ser!« Tritt ten lxtt til txiottlia at raste befindet over, at Jndg tritt-let ver tjtttntet tttteittsjt ist use- Lllattetirx iotn ont de Zerrer Jtslsbrrdstnre hin-e for Stil at wirst-e dereg For etninaer nett Ijtidrarsiid ezt at ltelsttde derei- thttotnst et klar nge i For-seien irr. Itddxoit Litern »Man ra Te, Its-ten klit:la.'« Stil-jede han og vendte la otn tnod csett ttttge Dante: »in ltaatser da, at -« »Jo, je-; hnr dei spannt-nd udzsnrrlet,« aivred Freien lirsa harrt. »Men der enetma liaaer en Statkel, sont Tante aerne vildr have-, Te itnlde se til.« »Ja, det er jo sandt, det er sandt! —— Det er Deres Basel, Ostia-, horer jens« Wink-, iottt i fedrilit Jnriahed hat-de sak Thekopper -ttn«at, rødxticde iactre strcrkt eg i.tade, at han havde haft Jen Ærh »He-ad behageTF -!tl5ti?! - « Naa --s aa, ja -—- satt: ttasnd. Det er tnaaste lige saa erreittldt at ratttttte en Thv i t Benagerci sotn stn Uliodstander paa tolo Stridis Afstand. liilv Dein ind, at han ikod i Luften, saa tan De stge, at De tar været otsve at duelle:e, tslile5!« Det foretotn Gileex at der i denne overlegne Maade it lage Sagen paa var et letfcerdigt Fett-sog paa at sor ringe hang Hebel-. Og hatt svarede ckrbpdigt, at det til iotn ilte Folt of hans Stand at dsmnte; nien han troede oog nol, at det havde ingett Zpas været sor Modparten. »Ih, men det er sandt!« faldt Doktoren ind. »er «)ar De hatn? Bis rnig op til hatnl Jeg kigger ind igett, Itaar jeg kotnttter ned, z ru Mahlir. «- Se, se! ad det lille Bindu lotn han ind! Om! kunde aldrig have tasnkt mig !«' Stadig snaktende fulgte han tned Giles op ad Trop )en. Og imeng underretter vi Laseren ont, at Distritkss .(egen Hr. Losberne havde sin Tykkelie snarere sra et godt »Zum-r end fra Vellevnet, satnt otn, at hatt var en saa gott vJjertet og brav, nien tillige saa ekcenteist gammel Beher foend, sont det andet Steh skal holde haardt at finde i et elv fein Gange stsrre Distrikt. Dr. Losberne blev nirget længere derappe, end baade Jan og Damerne havde icenkt sig· En lang, flad Kasse blev taget tted af Giggen, der blev tidt ringet deroppe sta, s Tjenestefoltene pistede op og ned ad Trappen. Der lod H Lil at være noget vigtigt paa Færdr. Langt om længe kon. Doktoren ned. Men i Siedet sor strats at spare paa Da nerneå ængftelige Spsrgsrnkah saa ltsn tue-is gaadesnld «d og lukkede omhyggeligt Deren. «-- ,,Tja,« sagde han en :.elig og blev staaende tned Rhggen tnod Daten, fotn for iderligere at svcerre Adaangem »det er jo en meget beina «)erlig Historie, Fru Maylie!« »Der er da vel itke Fare paa Færde7« spurgte den tamle Dame· »Bei skttlde itke have undret mig, ont der havde vie et!« svarede Doltoren; »tnen jeg tror sor Nesten ikke, der tr. -— Maa jeg spsrge Dem, Fett Maylie, hat De set m Inv, est-leer hat De faaet hatn bestrevet?« » e1.« »Um Forladelse,« indslsd Giles, ,,jeg vilde lige til at bestrive hant for Frnen, men saa kotn Doktoren i det sam mt« —- Sagen var, at Giles havde ikte kunnet hetvetnme sig til at tilftaa, at det var bare en Dkeng, han havde studi. Hans Tapperhed havve indhragt ham saadanne Lovtaler. at han itke, om del saa stulde have gældt hans Liv, tunde have dyet sig sor at udsctte Fortlaringen endnu no le Mi nutker, for at hatt i dem roligt kunde sveelge i sin erstu rnelse sont uforsterdet modig Mand «Rosa vilde ind at se til Mennestet,« sortlarede Fett mahlte; «tnen jeg sagde, hun Inaatte itte.« »Oui« mente Doktoren, »der er elleri ikke nogek riet ·-ttdjagende ved hant. Bilde De have noget itttod at e pas harrt, naar jeg er til Siedet« «Nej — hvis De anser det for ntdvendigtli . . .« (Forticettes). «