Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920, November 29, 1900, Page 6, Image 6
Oliver Twist. Samfundskomau —as—. That-Yes Dicken5. lzottfcit « «Aa Gab velsiqne de lobe llziger!« ivstede Madanten, «de hat dct taa good ssm de tän. Det vil siae, nicd Unbtagelie af de to, der Tode flrzcngen Uge, og iua ltlle D ck.« »Er det ilke bedre ared hsni endnu?« tpurgte Vumlile kranker »Tet er doq vgl-m cn nenerdmgtigt ontitabg fuld tomnienal Trenzxk Oboe et hinl« Da blev on stock funken, og efter at lian havde tastct under Posten cg var bxeotn taki nied Madam Mann-Z For t:akde. blev han siedet to: Vnn ligesz strenge Aufritt Lan var bleg üg lidlcuel, Ali-deute uigsu due. Tini-le ist-sie csg klare. »Wind er der i stjsn nnd dia, du lommeii.i’.e Tut-" spurgte Bumble its-ed ismn eng Zustanng »Jn;:.enttng. then-es- iiuzsoe Diengm sagte. »Im vilde blot g rne luve —-« .Hvadbeli isten-« falttsllladanien ind, .Vil du vonstatt, at du itte faar, liuaI du txccnvet til? Einidaitt et neder diag:igt, iniamt.. . . I« »St1lle, Madam Mann, stille!« sagde Buntble rg lsftede mvndizit Hiermit- »Hvav ver li.t, ou gerne vilae have, Dre::g't« »Jeg vilde gerne hast-B fortlarede Barnet, .at En, sont fo.ftaar at stritt-, flulDe iætte noget ol) for niii paa et Stvkke Papie, der lunde tlive fendt til Llivir Tiuitt, ikaar jeg et dad. D.«r stulde staa, at jezt tidt hat gradt oeli at tænte paa, at ban tandem inaitte flatte om i de nittte Retter uden at have noaet Tilhollx cg faa vilve jeg ogsaa gerne fortalle dam, at jeg et glud ded, at jeg stal ds, » mens jeg er lille: tot livss jeg havde lkvct, til j g var htevct stot, iaa vilce mcasse mln illa Softee oppe i Htmlen flt Mc have tunnet Lende inig ig-.-n, naak linn sia mig.« Or· Bumble nisnfttede i nliestkivjig Forbavtelie den J lille Dick fra ToptilTaa. og v nIte sig iaa oni til Mad in I Mann: »Der hat vi Historien izen!« sjgde han, .det er denne ncdetdmatike Lliaeiz der hat Idengt alle Birne-net Tet maa meldes til DiiettionenL . . .Tag bani th,« til fsjede han og Pexzede paa lille Dick, »ieg tan ist-. holde un at se paa html Tick blev Ijeblitkclig fort nd og lpxrtel itide i Kul kældeken. Lidt etter vanaeve Pr. Bumbxe iiibage t.l Faltiahufet. Men næfte Murg-n Kl. li tog Dr. Bnmb e en rund Hat i Stedet for den tr.thiteoe, indivlletic sin ltckiast i in blaa Kavat med Slag, og anbeagte iig paa Tutgencens Y erpladfetfnmmen nie-) de to fo«b yderiste pkattxgleinmer. . J der-S Selstili ankam lia- rigtigt til London, uom ct have lilit andre Ubehageiialedet u::deivejs, end at de im hæktiede Fattiglemmei urpdragent fah oq iyftede og Noli-de over, at betrag. Hart si lte iia nii hietigt at niko szse ildssiadede Pettcneiz htte fta til Bot-cis i Gckftliivetstedeh og indtog en beste-en Midktag, bestaoende at Ster, Bitter og Polter. Dsrefter flittew h n fis-i Geneve tortsti h-n vaa Kaminaesimsem rytt de iin Sol bekl)·n, scmbts si4 i volle moralsie Beli- -gt irr-ei over, hsiorfot faa masqe - Mennesker dog alttIi finde give ondt at sit og txt-e n is fornajede, og g.1v fig enve’ia, finoiat nq v«-ll)e'.;a;ieligt, til at se i Anter Men det cllek tprte, liasis Blit fal«t paa. var følgende Bitendtgsxeltw 100 Kr. tut-UT Da en lille Drean o d Nxvn clioe Iwiit i Tor-Evas Astca ! et gaaet ellet loktet dort fsa sit Hjem i Pein-m- lle ag ittk staut hat vatet til at opsvakgr. udloves o ennæqnte Zu n til den inn eivct feudmme cplysnintzeiz at nckvnse livet Iniitt Isin l) ioe funt-et, ellet at man etholvek nacineie -! erketi om hans noli-etc Liv Deteftet folgte en na;agtig Bcstriisekfe at clivrts Udteende, Paatleedninz oa Fotfvind.n, samt He. Brutu liws full-e Ravn og A —resfe. Bumble spenede Djnene op, liest- tee G inge Betendts gttelsen langiomt oa kpmarltonit igennem og rar tnvv ; fein Minuter eftek vaa Vsj uv til Pent.)nvtlle. J sin » Ophidfelie hovde han en og gansie alemt Genever-Tod spen. »Er ht. Btewillw hjeinine?« spurgte ban Pigeih iom lattede op. Pigen gav det itce utceovonliae, nagst undaiqewe Saat- .Jea ved itte. —- bvem st l jeg mslrets M n mppe havde Bamble til Forli-mag at sit Æcinde neevnt « cui-ers Raum fsr Madam Be win. der havoe staaet eg kamt sieh Dagligsuedtren paa Klem, tom faiende udt Sang-m .Maagoo, tee sauget-» figve hun oq gkeei as Stadsbevegeltr. »Im viotte ja not, at vi maatte bete ft- sta like Stakkell Ast Gud velsigne haml oet er ja«det, jeg Oele Tipeii bar tagtl« M koiii tilliage vg v ste De· Bumble ind i det lille Student-amtie, bvor ot.Brciv1low og bang Ven Grim kig fad, used Karl-ff l vg Gast totan sig paa Bitt-ed Dr Økumptg mstrede starrt den Nyantomne, og achtst- hu «Iu Optynsmand, en lommunal Opspntmandl eller til nde mit satt Dom-« »Gut fasset liain nu Mel« bad Dr. Btowalom Muse-d og satt Destil« pr- Mble tatte sig, nsget betnttet over di-. Grim JW Mist-L Dr. Bkcwnlaw flottepe Lampen v List Insekt-kannte flii Gelt, og spiitgte eii Sonate " · »Ist-, De tamaier alttaa i Anledntng at UW is- h- lud-siegt sgpge te Waal Optviiimad lkte landw W Mai-W is- simk ji« PM- Gestaltlos-, F— »Jtt-: tret? Fett hsad ved De da? Tat, tat, bedsie Mand, hvig De her noget et fortcellet hvod ved De?« »T- des masste jngenting?« spurgte Dr. Grimmig snydigt, ester ett han nsje bnvde granstet Opsvnsmnndeng Anstat. dr. Bumtsle tmttede majesteetist Winde, lagde hatten frs fig, tnoppede sjn Kavaj op, bej de Vovedet dytsstnoigt og Iscgvndte endetig at fort-elle. Mtddett med bang egne Ord vitde Historien falde nogst langttuttem for h:n beugte en Snes 9.thtt1tter til et berette den« Men det vasenlige Jndhutd var: at cliver var et hittebnrm ssdt af usle og lastefutde For-ewig at ban lige fra Feld-Stett havde været lumsi og umtnemltg og Motten-JOHN at hatt bavde stuttet stn torte Titvcerelse pas Fidettedet Ins-d et tumpent og blods tprsttgt Anfntd paa en ustytdig Kammerot, og at ban ders paa ved Rattettd vnr tsbet bsrt sn sitt Mestetn Tit Bevis for, at Bttmbte selv ver den Person, sont l) n udgav sig sor, stemlogde hnn sine Papirer, og esventede nu, med Armene overto s otet Brustet, Dr. Br tvfxlctvs Sv1r. « »Ju,«« sngde den gsmte Derte bedrsvet, da hin hat-de « set Papsterne tgennenk »det er oel desnætre tun attsot T tigtith« Hatt betatte Bttmbte den ndtcvsde Belentttng. " »Ist er itte meget for Teres tllejtighed,« saqde han; .jeg vttce gerne tnve gtdet det tredvbbel:e sor gladeligere Optyss ntnger ont cttner.« Tet er ttte ganste nntuligt, at dersom Dr. Butnbte huvde vidst det lsdt tidlige«e, s..—a bnvbe den snt en bett nnnen Kutrr vJa sin H notie. Men nn var dct jo des rasrre for tentk At ssa tystede hcn bettngettde pas Dotte dkt, st t de tW Kr. i Lommen, ca morsch-setze af. Hr. Versaan sit in Stand ed og ned ad Gulden Hast var sjensynlig saa sortnvttet over cpsvntmundens Vetetntnq, ot sslv Dr. chntoig itte nannede at vlage Unm. Ptudscttg ait tmn san ten og trat heftiqt i Motte strengen. Huzbesmrettnden tom tut-. »Warum Verwun- sagde han, ,Trengen — Oliver —- vcr en Stumm-· »Men bvor t« n Te sige, Dr» htor tcn Te bog sige?!« indvtndte ltxin energisc. »De lmrer jo, at jeg stger, its-n var det!« svarede dr Vrcnmtow start-L »An tnr saaet en Betetninq om hatn nge sra Lan-J Fedsek bnn hat varet en ttgttg ltlle Stubbert alle stne Dage !- . .Det such Te«mig atdrig til,ar tro, On« svotede Mndam Beenkn —- ,,Jeg ded, hvckxiaxt Bsrn er, og det tat jeg vtdst t over su«rety)e Aar. M-n Fo"t, sont ttte tan stge det samme, stutde belltr lade tcere et snntte med, det er intn MsningP Tette sttttde være et Hätt til Dr. Grinwiq, der vor Pebetsvmn Da det tmidterttv tun stt dr. Grimmig til at satte et titte bacnst Smtt ep, tsirtede Mgdctm Bettnin men hovedet og glattede ittert part stt Jorttcede og v.loe tit at fate ynerligere lis» ·. Men saa ofstot Dr. Drumer h nde crdet. »Man jeg ls.’e!« segne hen og lod, spm otn han blev vted. »Jeg st st:r aldrig ntek at here den Trengö Norm nat-net, det tsar det, Zeig ringede sor ct stge Tem. Her Te forttaaet mig: aldrtg, itte under nogen sent betft Pacskud!. . . .Jet sua tan Te gerne goa tgen. Madam Bedwtn!« Ten Nat tat der Bedrsvelte t dr. Bertvntewz Dutz. Ltivtr blev txt-g orn isjertet, sna oste som hon tcentte rein stne trinke-, tate Vent er: mctt ist-de kan amt, hvod de nu havde fnaet et dive, saa vtlde bang Hierte vate brtstet. Is. strahlende Ungan To Rævetcmipen og unqe lkhatley its-sit Tag-«- Mid Daq var gutet Uh, tog Fugin quizhedeu i Ugt til at holde it langt Fort-cum for Olivet vtn den grægielige Sond, icm tell-E lltilnemliclch hatt lagde stattt tsftertxyl paa den metanb gle), at bvis ilte han, Fagim i iin Tiv huvoe hjulpt,iu1 nuatte clivek timeligvis vare sultet Ihzelz og hon ioth e en meget bevagelig histotie vni en Treng, lwetn lmn liaeledts mennesletcetligt hat-de fte st, n en sont i a bcvke stigtet hons Tillid rg rsdet vat til at t.mme i Lag web Po:it1et, vg fom degvcetre tilsith en flsn Tag vn blevet hinkt Les-in logde itke Sljulpaa, at hart ielv hat-De bidmget noget ti! dknne Afflutnittg; men h n trettakiede mer« Zaum i Bittens-, at Dtengeng flctte Hof-riet lutme sitt til, at hatt moctte ialce sont cfier for et Vstn gndscgn der, lcslo oin dit nu ilte var helt land tmdigt, bog its-the Das-et undgaaelig nobvcnoigt for at sit e heim !Fa»,in) csg txogle cf hing forttoligs Bett-ten Enteliq ca s lau Figin cn temmelig atstmtlende Stilbting «i U ampetne ved at blive bangt oq meet-, latbeles ven ilabeligt eg belktient, et ind tligt Hand Um, at hatt uldrig mautte blive nsot tlt at ovnantvorde clivet Twifttil Venne uhyggeliqe Operation. » Blodet stivnede 1 Llivets Aar-et, medens ban s-..d og ; list til. dem vidfte jo nu of Crfatina, at Ovelghedcn T t n gods komme til at fotvelile uflvloige med styldige, hois l de tilfoetdtgvis er i Kompagni· Og nagt han mindedes Dr. Silez Beflysdninger mod Fastn, fotetom vst hatn heller itle ulacsdsvnlizit, at den gancle Jst-e mer end en Gang havde bjulpet til at tvdde altfcr meddeliomme eller altfnk megetsvidenre Personer of Bei-m den bl ev bleq og lom til at tyste og ina angstelig op pag Jeden, der utravendt hovde ingttaqet hom. Sau imilte Jeden »id ssctbstukdt oq tlappedesbam paa hobedet og iagde, at nam hon b ot holdt sig i Stindet vg lagde sig eftet Geschxitem bjev de not tigtigt gode Venner. Detmed tog hatt sin Dat, bvllede siz tnv i en gammel lappct Rat-ad og git sin Vej og lesafede as efter fig. R ften as den Dag og Sttkstedelen as mqnge folgende - Dage th Olivet muttets ene, ovetladt til sine egne Santer De itgte itadig tilbaqe til han« tgre Vennet og til hvod Mening, de del nu mqatte have faqet om hom, — vg de var meget triftr. Da ver var gaaet en Ugestlv, bvldt Jst-en op at lasse Dir-n af. Olivet tunde oltid gaa ttlt otntting t Daten Overalt trat der lnavietz men Betelleme oven pas hat-de the Pan-let og lzeede Dire og detoretede Loltey lau Vulet havde vißnot t gamle Dage tth fine soll og vemt syst og fern-sengt Nu hat-de cddettopperne lpundet betet I Mt hver en »He-Cz es tlt, nur Oliver trmdte tnd t en L J — Stue, piite Mitsene sotslmllet h n oEet Guloet, ind i detez hallet. De vct det eneste leoen·de, han saa ellet hatte. Oste staat Mit-let saldt paa og han vat tratt as at aaa sta det ene Bettetse til det andet,—sad han og lth samtnen ude i Zangen ved Gadedsten, h.ot sot at vcete nat ved Nenne stet: og det sad han saa og thttede og talte Timetne, ind til Jsden ellet de to unge Kavalletet lotn hieni. J httskt oat det Stoddet sot alle Vindnetne, lilot tned llndtagelse as et Kdisioindue nd til Gaatden. Ved det lnrtde han sidde Tintet i Titel on stitte sotlnht nd ovet et Vitvat as Tagthgge og sodede Stotstsnr. 6n sjctldm Gang hivde han tiatigncl satet cje daa et Vaved med pjttslet gtaat Haar. sont ligaede stetn over en Muclant tanzt langt hatte. Men hoet Gang tut det hurtigt blevet ttitllet tilltagr. En Dag slulde Retvetampcn oq ishatlen ud til Asten. Saa fil den sttstnttvnte nnze Ktvallet den Jde, at han vilde dog donte lidt paa sin Person sman man lade ltatn, at han havde ellets ingcn Evaghed detsots), og han nedlod .iiq til at heotdte clivet til at hjalve hant nted ToiietteL clivet litev glad over at han innre aIte sig nhttig; han dilde ogsaa gerne sIae at stetnnte stite Ontctivelset ltdt ven link-, ttant det da blot litnde sie, uden at han gjotde noget i:etnt. Altsaa dat han strals tiilliq og listtlte ned paa ltiiilVeL Lg estet at Rede-tanzten tsotn stid pna VotdeU litt-de nnhtagt sitt Fod daa han; Eisd, qav han sit i Lag nnd den Pttc s, sont Rettetantttsn latdte at «-l-tlete Fods -Fttttetaletne,« men sont tun alntindelizl Dunst lttldes at berste Stadien Slvldtes det nn den Folelse ai Ftihzd og Uishttngigs lied, sont et Tht nteo zotnnst antagetsasiz ntta sole, nant det siddet mageliat vaa et Bord, tnzet sitt Pthe. dinglet itsdeglsst med dt ene Bett og saat sine Steolet bststet« nden at det hat hist det sthgtelige Beim-r at skulle ttetlle dtnt as sotinden tllet hat den tadselsfttlde Udsigt, at det dageitet stal ttalle dcnt pas igenk Clltt sikmtk Maasse ten take Tobak tltavetatnpen blid, ellet sotcniltsede mutigt del aode cl ltang Stel? Bist et det, at det et Liedlil lotn pvet hant et Dtag as Notnantil oJ Fslsotnhed, sont elletk tut hant seen-nied. Linn sad lsdt og saa tantesnld ned paa thdet, lestede san Havedet, sit"tede sagte, og saade, halvt lzen sot si,i Da halvt til nitqe Ot. lsliiitlem «Det et dog singt-itzt, at h.n ilte et en L smntehedsov t!· «Tja!« bemerkt-de nnge Ot. litutleh, «han lendet :ile sitt egen Forde.! « Itiætetatnp n stillede igen, oz baute han og libatley itl Pthtn tMunden. Tttoie std de nogle Selundet og dampede. »T« ved v:l illeettzcttg, htud en Lontnttbedtsvet et?« idntgte Nasvetx.tttnett sozqtttodigt »Jo, jeg ttoet not!« soatede Liivet og saa hurtig od. »T» et en — Todt. · . .s;tadan en, sont dit et, itte sandtisp nioitde han nti,titeiigt. »Jo, sagde Rahetctnven »Lg jeg vilde sintnnte mitt. detsont jeg var ttoaet sont heltt aitdet.« Hatt dttssede qlttbsl tm Hat btig nd on s«a om ttttn nn.e Ett. lshatlen sont sot at a:.lt,de, c.t han dilde væte htin svtbttnden, hdiås han ttinde modsi,;e hom. »Im et det,« sottsatte hin sau, »rg tshatlev et det, og Fagin et det, oa Seles et det, og Nanch et det, on tht et- Let. vi et det alle sant nen, lige ned til ! Bulbicesx oa han et ettha den dtevneste ai os3 allesattintett!« ,,L,t din tet alletmindit anlngt daa at sltidte as Stole!« tilspjede Miit-eh. « «Nej, den oilcse ttte saa ntegkt sont give et Victs sta sig ien VidnesBaas, ai Anist sot at den flitlde sattaade nogetI« sagde Nævetantp.n, »Tet et et llrgt Thtl Glat den itte gludsl paa htet en Ftenttned icnt let ellet svngets - og hadet den ilte hokt eneste Dust-, det itle et as samme Rate sont din, —- hvatbehtaetP »Jo, den et en ltistett Ziel« helt igenttsnt!« etlltrtede 6 hatten. Tet slnlde blot vitte en Anetlendelse as Thretg f Forst.tnd; nun Otdene pigsede dalag i en ancsen Bethdning. Thi mangsoldige Matnd rg Kvittder. sont gst Fotdring paa at date helt iget nein Krissne,. litt ditlelig i adslillige Denseendet en paasaldende Lighed tned ht. Eileö Hund. »Nun men, « sagde Radetatnpsm og med den Interesse sot Gegchctstem sont ledede alle han«-« Sttidt, vtndte han tilbage til Udgangspunltett «dette het lonttn.t nu illthfns scollinzen ved!« »Nei, det got det ille,« saqde Marien »hvotsot givet du ille in) under F.tgin, Olive-«.-« « »Da got din Lhtle t en Ruft· tilssiede Navetampen . stinendr. ; »Saa du lan ttalle dia ttlbage via dit Gads og give » Gut-en, saadan sent jeg hat i Stnde at gstesen 4.tde s TttSdag estet Trinitatis, lige saa snatt di at hast Stndaat site Gange i Ital,« sagde Eh ttleh. »Jeg shneg ille otn det.« soatede clioet angsteligt. «Jeg vilde Insle, tnan vitde lade ntig gan. .Jeg — vilde helft gaa.« »Ja aten Fagin vil helsi ille!« sagde Chatleh. Det vidste Olidet lun altiot del. Og saasom han lenkte, det lunde date satligt at aabne sit Diette endnn mete, sullede han blot, og hatsteke oidete paa Sttoletnr. ,,Gaa?!« utlmd siedet-nimm »Er det da ingen Skam i digU Bilde du da gaa oz salde din Betendte til Bhtde, hvadW ,st! ssj sot en Ulhllel« sagde 6h1tleh og ital et Pat Stitelcntmetstlkcedet od as Lomtnen og tastede dem hen i Matsttbm »Det darjo liaestem lavt!« »Im tunde aldtig gste det!« etlictxtde Rcevetatnden med ovetlegen Mith .Men,« sagde Olivet og sntilte saa smaat, »du lan not lnde dine Bennet l Stillen og lade dein blive sttasset sot, hoad du hat gjottl« ,Ja det,« svatede Rat etampen og sloq ud nted Bibe spidsen, »det var lttn sot Fagins Statt-! Politletne ded, at han ogvi athejdet samtnen, saa han lunde let vcete kommen i Fedtesadet, hvis vi ttte var stultet as. Detsot tm det, vi sotdustede, — et det ilte tigtigt, Chatleh?« ht. Chatleh nillede og vilde til at tale. Men i det samme tog Erindtinaen am Olivetd Flngt l,den Grad Namen ovet hont, at han sit Tobak-tosen i den gale paid oq tnaatte hoste oa ttatnpe del en iem Minuttets Sid. .Se engang hat« saade Rattetatnpen oq toq en daandsuld Salt-nenne op as Lommen, .het et Bjaldeel sen det saa llle me llge lrastigt, hvpt de lotmnet staf i l l L H T « I Tag Perl! derer stre, book te lom fra» · Herab fvt Makk vil du ille? Du er doq oslaa en C le-F«UIN1«Y« -DI-n ee Kell, head, clivee«l« udths NMWZ »Es-M du, hatt gase fkl tot at bllve lvækletfs »Im det itle lidad du menet" spsmdk CUVZV , »Det llsl jeq sige dis, Katncnetat.« La NMW holdt den ene Sulp il sit halstttlltde op i Luften, lod Dodedet dejle ned den modlatte Slnkdee og gav en Elags Vdalen set sitz. Bed denne tonmjelige Mit-We STIM ftllltng antddede ben, at det blwe lvntlet vor del sammt sont at blide bangt. «Vil du date se, Jack, sont ban glot!« splW VW km til. »Nej aldrtg bot ieg ddg lrusset faa fjov en Kumme tat! ban blioer min Did, ask han« OWka Mark-IV lloagetlm og lau endeth tned Team i Øjttenc stl nn Ptbe l Monden igen. »Du bar haft en lnovs Opdragelfe!« erllanede Rad-mindern medens han ttlfredgsttllet ntonstrede Etw letne, tokn Olivet nu hovde lisistet feerdlge. »M;n Fagin lade not tillidst noget nd at dig, ekle-s blev da dn den speste, hnn ille havde fat Stil p.1a. Du stulde heller lage fat strebt-, for inden dn ved et ctd as det, er du nlligevel inke i Fa;et, og laa bar du tun gaaet og spildt Tiden. lsn Ting beder jeg rlg bete busle Net, on det er, at lan llle LU lnuplsek Toelialletne og Pndlellukene. . . . « »Tct lun jo ille nvtte, dn lnallee," allned nng lkhakley dann ,,Ylolln lclivm sorstaar jo ille et Mal« »Hu-z tlle du lnnppre Urene on Sillelomtnetoelleeder Ue,« lagde Rævctamden, tdet ban leetntdede tin Tale efter Llivets Futteevne, »iaa er der andre, der got det. Pan den Matde gaar det ud baade oder dig og onn- dem, der mjstet dem, og ingen hat for en sur Sild Fotnajclse at det, nden de Tamve dee banger Moder Lg du hat allurat ligesaa godt Net til det lotn dek« «"ifuldsteen’sig tiqtjgt, snldsteendig rigtigtk « udbrsd Jsdsn der ub.tnckklet af Dllrer dar lonnnen ind. »Det er lolellart, mln Treng, lolellaktl Tin. . . ·ha-, ha, ha! tag du date elter Radetamdenl foe han last jin Katellcsme paa Fett-gemel« Og den Gamle gned sig t Heendetne dg llllstk Cf Hentvllelte over tli.edetantpeng Dygtixxhed Dermed tts.1n!)sede lokelkbiz Fothandlrngeme. Thi Jsdxn htdde lnft Folge-sind hjetn of zel. Bstfv oq of en Kannen tcm clivee llle daode let spe, men sont Redetams den lalte Iwane-Text han htvde ltaaet et Ljeblll adm fot og gjort Kur til den unge Dame, men lotn nn ind. FregnesIom dar asldee end Ravetanwen, han hat-de tilbagelagt 18 Vintrex tnsn i lnns Dndting overlor flatt navnte tsnge dem var der allizevel en Slagg Web-dienten lom ldntetz at a1:ty’se, at hm distv lelv, hon ftdd nndet dont i Stint-ed og sogenaka Uddannelte. hin atvde el Var tmaa, glipdende Bin-, var statlt lopanet, msdte l laads den Otte, Jalle at tult tnstlt B)tnttldlsj, sedtede Oder gatng Butter snnt Fo!lleede. Deagten tnt nnæatelig lidt taroeljg; men den unissldldte den overfoe Selslabet med, at lmn first for en Tt ne fis-n »dann litdet fln Ttd of,« eg laalont han de fidfte setg Uget havde haaret »Vinet; Tit, « haode ban ille fnaet strenlet ime egne Klædszr ttlbetlig On meetlsomhed. Van tilfsjede, under utdlvlfontme Teqn poo Unlfccdskltd at den nd Manu- nted at damp: Tejet var ltzlettent lorfatttittgssteidiz; for der bleo breendt Dullek i det, og faa lunne man alligevel itle leave E tt ttnlng of det List-allge· Tet lamme gjaldt, eftee hanz Formensng, den Slck at llivde stoll gansle llaldede derinde, det dar et tent og statt Lovbrud. Iwane-Tom slnttede nied at eellekte, ot l) In i 42 deudends lange otlnarde Arbeidsdage hadde tlle smagt lau tneget lom en Dkaabe, og non vilde Inne, den Onde maatte partere dam, dettom han llle dar iaa ruften i halfen lo:n en Slmsten. »Don ttoe du, den un te Mindlotnmee fra, Olldett« sputgte Jsden gtlnende, ntxdens de to andre Dtenge lalte en Ilasle Brandevin og Glas dna Vordel. »Du —- dtt ved jeg llle, De.,« toaeede Dllver. Mond et d t lor en't« spu-gte Fugen-Tom og mon steede Dltoer overleqenL »En ltlle Ven at mig,« totllnede Jedem »Stllet Deld for haml« fagde Iwane-Tone og lau betydninggfulot von Semin- ,,Ja det lon nu dceee llge nteget, min Gut, lnoe jen lommer feat du findet nol tnqct Vej derben, det tst ieg h)lde en Krone pao.« Det Jndfald lo de to andre Dtenge mezet of, og de lom med fotllellige Vittiqliedee over lamme Æ nne. Sau hoisiede de noget med Fagin, og dkev of, og lidl eflee gil oglaa Iwane-Tom og Fet· Beth Fea den Dag dar Olidee tun ljcldent ens, men næfyn olttd lammen need Rad-lamer og Ehnley, lotn legede den gamle Leg med Jtden —- otn til detes egen eller ttl cltvets Uddonnelle maatte del Fagtn dide. Tll andre Tidee lottalte den Gomle dem om Tyoeeiey lom don l sine vngte Dage hat-de begaaet, og lnm leydeede lin Fremltlli ltng nnd-lau monqe Punerltaheder. at telv Olidee ilte lunde date sig for at le. Kott sogl, den lnu Fsde havde sine Garn lede. Eilet th ved Enfomäeden oa Mittel havde soeberedl Oliveis Sind til at sotelrcelle et holllel iokn helft Selskab lot den blplle Onuang med egne leiste Tonler pqu et lau fugeligl Sied, dxnpvede ban tu l han« Sjæl en fort thi, losn han haabede ikulde lmlle in) i den og for bestandig foundre oenz Forde. 19. lsn vigth Plan. En toll-, klum, blcelende Allen lnappede deen fln Kavaj tat om fig, flog Ktaven ap, lau den fljulte l).«le hanc Undetansigl, og dullede ltem of sin Dulr. dan blev staaende udcnfok, lil Gadedsren var bleven laalel og banget eflek ham og lil Deengenes Fodlrin dexinde llle langer lunde botes. Sau weidede hin forsigligl omltlng, stkaoede over paa den anden Side, og luslede assted, san hullsgt hm lande. Stmbkoen var stjull al Mut-den en lot Tat-ge bang over Gadcrnez Rennen ilsvede ned uasbkudl, alt var vaadl loldt. Dei var rigllg en Allen for Jeden til at tm sig i. Saadan lom ban listede ufiled det langs dusmllewe, liqnede han et hastige Amt-, der var ankel l Muddeeel og iom nu ved Aftetssllde travlede feem lot al le at opfnuie siq cl Maallid velitnnqende Affald. (Fokllælles.)