Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920, November 22, 1900, Page 7, Image 7
· f « »So-an gtk æ te! Fortsættelse ns »Men, Piet- nn WolleQ itn »Sqttttnncl« i dct ivsle Spkog tVesthimntetlnttti »si !«t. thrislittttsen Mtels kontntee ttl Knohsj ng ten-net Ente-I i Minedettt Rielsz Enden-, Satt-til Spren: Godnto, Nielo, nn Ionlkonunen te! Von, Isl n si dte her i Den-? De ton Stan, do tote het- eti sorntese, for dn mn Mittel Sptllek nn Thomas Tond her, so do tn tro, oi fett tvog en ordeltg Slatv Ktvot nn nce gue Dtnmtnetz de wo lig nnll de Thomas kund kettekiek see stel, di hnn stuld te on hient, hn, ha, ha; —- de et et en hol tim, sin hnn sit. — Snn do hant ett — Hort Vts te do lomtnenP Ntelö: Nes, n san hont et, n kommt-r stæ Knnlstkup. Spren: Free Kantsteupl Doem hna do hesojt der? Nietg2 A tnm te no tolleo ntne Pier skte Bettelle, hnn Iuld hen on des-g hnns Brot Wolle, on san nu der hdecten Itst eller Ro, n stuld ntte hont tndensoe. Sonn: Hnn do toot tnd oe Woll- ? dn tvn do et sue Ilosl —- Men do vtst nul et, han æ hlktoen heuet Rieln Ztto, de otst n no helles godtl A otld heller et ins wot dttttth men san links Pier n;te san stcett sok on solle mei, te n tot et godt, a tund stj ntj. Sonn: Do tont do vts ttle not! Do bltsto da vie otdeltg lost Ind no Wollel Hwn san onn te tm's Rom Hnn inn nsnnne Ttng. Sonn: Hnn fantomt dæ da lnnnt nier t Helvedek Mord hnn et? Miete-: J to hnn nt.t noj hnntd. Sonn: Jn, de Inn n not tt«ttl; Intn de Inn do jo to des let, sor do ee da en ttjelttle Mond; hnn hanc da et not In kttt d ltk kck hor. De tott et sann joe ntce, sen Gnang n sont t Lctv ntee lnnt, lot hon ottd tatd ntee en Tronter, — In Inm, ntunt-·1o et nt«gt, n scttt Ttd sont tonl stuet tn kennt, — ntett de kund hnn dn et nnd ltk t Riesen nies. Nieldz Nit, den Ttng tutto oi nol oæe entg ont. Stun: Ja hon, de ce io nasse Sltt ntte dte her Dritten, de ved o not, men hinn, en stnl da sonncto see n-j. tten est te ltto.n. nter en te do, ion kn en so et. — Hok, væ sc gtte no tont tndenfotl To vit nnl et dient tjen i Tuns Ntettn J: to. de ton dn ntt BestemnteleL —- Mt Mund wo helle-, ont o tund’ ttw en tttot re dre; n hnnr hst do fluld’ ho sann en gue ittvi an otld’ teell. Stren: Unh, de we en stentt do kontntee tig en Deto posillez n sold hend’ i Guer. Mele: De war n ti nn; snn the a et nøs soe tut genug heehen. Sonn: Jn, de te so ttsotn not, nten gnn no ind, sen II di dtt snn two not nn ed an dtet, — an sna en Sptl stot. tDe gnn ittd.) Stren: Var san gtte nn teet der nier. —— A Inn et Ied, lttte nti Knen et! — Ratetnl httee te do? —- tont tnd, der a tontnten stemtnedl — —- No kommer hun, kan n htt. — —- — htte htttote do nat ett sitt gnn her no koo sttee dec. Intent: sue n bltnter nn! — to o tont ttd an gt Geisen, den skn dn nnote posses. Stren: Itn do itkt woo nte Bett te pna Backe-, on tog Ics en Nod Te, snn Ntelg sknl hn noj nn ed on drei, hnn Inn gnnen lonndt; hnn sejee not, hnn hna toot ind oe Wolle iknolfttttth wen dee hnne hnn wol soit et sont nos, for tun htlle Iolt te gjan snn stecke; dt gie tonl snjt et Ist hea. Meis: Jene-« c stet bandce des no Kasse, son n ee helles et san iulten. Siren: Giot- dot n ten-wer snnnk et, di hqo gin dee Isi, sen di tentee et ee pnn ret rosj nndt end In ptet tot Zett. Metttine hoc snt Brod ittd ona Vorm-) Stren: Jn, dn oæ no san gtte an stnng wo Tit-. — — Ran, hon sna Wolle tna te der? Nteltn Jn, hon snn hon? —— Don sno io, te n hanc et des eigttg Tro. Spren: Jn, de tent n not; di helle snntket onltid otn djce Im —- A tollen helles, do er.snn ttsllz hnn han do wol et htel lonfteceitet dce den« , Miets: Net, dc otl n just et sei, hnn hanr, nten n seek so lidt on tent po ve de, hnn ino te mee. Spren: Anh, ee do et tlogek end nn tent te po de? Si do tettet nn lnn de slnon den« de sost do tan, helles gnn do hen no blttoet htlle nnesr. Sonn gtt te ntte den Ptg’, pt hnnd tust Ank, httn wo niej nce Gast-g te di her zip-the Itsdet, sont dt tna stttt nn ntet t dt stdst Ank, nn snn hnn da tvnt nuek nn dt htlte Ptneet an mee hend, no httn tote et tloget end on gnn nn tent ee pna de, dt satt te hend, an son end de do nnøse ntej, te hun httto helle. — —- Dt helle her nol, te a Tawt sesek t ee Btændotnd, nten n tttnn ot Ilttet soc te Brandotnd nllczwnh tot neer dt helle hnn wot i Lotv mce entt, san pltset n gsnn on tn enæ en cigttg gue Deut-t, san ptejer n gjnn nn tuttd san dt Getller gsend vtetz » de stutd do nasse Its-, Ntels, soe do tn tto, de et et Stttetnt » set tent tnn knsj onn dt Ttng. s Atem Nes, de otl n no allow-l et, sor de Dritketi te s so en Jul, de stnl der dn et niei Fanstnnd te on si. -— U totnstec not owee dt Tonku, de te no de soft, de gnn tonl Iwet iien, soc helle, de ott n no et one. Stun- Der san do not te siost, de kund n sodt li nn Ist-; de sit-Wer rtgttgnot nasse ont on ote sonst oettetnt te pnn de. De to so vier, de et te rtgtig nn tn ioe stuet en s Drum, nten etngee c da na hin-o htlle, soc san hanc en dn t nnlle me Innttewets miet, nn snn stnl en dn oter Not-, nær s es tomtnee sntntnet tote nnnee Fou. s Nat-: Jn, do oed dn nasse, n Inttid hnnk wot ent Isetteie Mennest, hon stutd n san blont helle ioez nten net n ! Int sei nti Mentns, snn kund do hesee ttæng date. s Stren: Don ietee do? --« te do satt —- otld do, n I Huld dtttto hell-I Nes, do tn tro nei! —- Men de te wnl » heller et nndt end dt Geog. — stiem Don tote te do inntnld otn ite qu’, er httn III-es helles I Ssrem Nes, et hend di haar i Aar-, hend ne das Lin L i ntier end te sen Tant; hun er et res sor an band en orden f ! ) i tig Knatt, ont de stnl var, nien de war hend ot hnnd sidst Aar, hun blew helle. Nie. St War httn san en ststttele Pig , sar hun blnto helle? Søten Ja de ta do tro, hun war hun w- rigtig en enar stil an stsettele Pigx Niels: De tvn sær not, de san ssald ttces ma- head Sttrem Jn, de te, sotn n seser, httn tam te an anwe lier paa de, dt san te hend, na san sitneso Mast »wer T hend tesidst. Ntelex Bloso httn san ring’er te header Bestillina Sørem Jn, t Fast-ringen, da war de en hiel Jammer an si te po hend; da gtt httn an grad, san de war en Ynt, wen sna war te sen Gaang, httn wn santtnel tntr dem, da kam httn sungentf hsent na san, te no war httn kommen te Troenz — de Snak kund a no et sanstan, sor httn bletv diel snastrner i Huedet, tnen stn den Tt tan a et ses, de dlstv ring"er ma hende Besttlltng, na de bltto mal endete nasse descr, nter n stal sej Sandhied; men, si do, a kund et li an gna an hsr paa heade« Sonnen-Samen aa san oild httn so nasse prest sor Inte, na deesor still a tnæ an tnæ dend, sor de tan en gsan san not an, ncer sen en Gaang imell tonnne te Ase-it, de vtl a et da i ntt Gotd te hver ; Inn-s Burg —- Men no te de et nur an snat ntier ont de. « —- Htty tatee esnæ mter Bro Ntete: Nks Tat, no er a godt saasynetk i ! Spren: Kntrw — Huer dlywer do no an isenk Kam s an gi Niele en Kop Te! —- th do da en ytet Rot-. . Ritte: Ja Tat, do ocd so not, n dritter et hat· Kot-per Te. Sorent Ja, nten en ta da sorspøt· sce. —- Da haa toal et tnitter, n sank en hat Stop, sor a risner et Te, nær en ta tt san en Trunk deu. ttnnin, tonuner do snanr mæ de T« Katrinz Ja, no korntner a Sotetn Hitesor tina do no helt tni Krp san sttldz hwomanne Gaattg stata sts de, te a vtl et da en saa satt-» Ud ntce der. aa hetd nas an ett. Itatttnx Do itat no nasse aalttd scd aa wl i de Bittttotnd; tan do da et naese sen Ganng dlnttt ttogetk Somi: Gan no, sont a seser! Katrtm Ja, do dtl so tsn’et, san der ne mal et andt an sit-r. Stren: Nes, en stttld da tro, en tun Mand i si esen Due! —- San· no paaser te let-sen — Jen Dratn dect c da » et sonnt-t. —- De æ sanle, sont dt Koindsott vil regter no ont Staand. th di Auen et nasse sontttd regter ower da? Nat-: Tec holder n no ins Kam-t. Du tttttd lte de Dttttett verr. Stren: Lce coos no et snnk mter ont de. - — Ka ttin, ta de Brit an Btteret an ftnd nun Kwottem Lce was san san en Sptl Ihn-»t, de ka ot beser dttsw entg ont. Mele: A ttor no helles, n slat te an hseth a tøttes innen Last n dank te an sptt tituot i Dato. Enten: Aa, de sower toal et san stoerl; do ka da gsan dltw en Tstneg It, an san ettdda kont ysent te Am en. Mete: De lan a so not, nttn no tror a nur-val, dc sln var mer Atootten t Dato. Spren: Aa, sitte enatz no sln do ingen Tit-g brsd das ant. — ttotn do no met ttwatten, Lamm Rtetkc Nes, no er a nlttztoal destentt paa, de stn verr. Spren: Hwa gaa det« te tat San gsatt sont do haa dild sptl it todt tat-. De te, sont a seser, do stan et aa gaan tnd te Wolle. Han dank otst aallere sat Grtller i Huedet an dre. Niele: En ka da gsan sej nes te en Spil Away sor de en et soekttttere pan an httw helle. No er a dtt its-n de stetnt paa, a et vtt spil N ttUt t Don-, no vtl a te na dient. » Essen: De æ sotek, san bestetnt sont do er i di T Versen i Ton-. Niettn Ja, a holder et ca di Falk, der æ ve syw « Sind twer en Dame-. « Sake-« A tattes. de te san tnss tar; do hna dlot saat en Bis tnr Bre. En Resedrant tan en et dts dar, aa en « Sptt itwot tan en et taa ntte dtr. —- Men hwa, do san so an raa dce sset, san a do wal desst. Atem Ja, de dltwer et ande’ledes i Don-; no sta do da Eint wal. Spren: Facwatt Lcr tnte no si, do et spekuliere sattmet pna de, W« lle san te der-. Nah-: Do stal et uæ res, der te ingen Faae sor de, do ved so nol, a et ee sann an dres de. Stuld a dltstv helle, san stnld da- ste et Muntet. Stren: A tan et saasto, hnesor do vild ind te Wolle, da do a san bestemt i di Besen. Nieln: De lan n heller et tigss ssel saasto, men Pier vild endele ha tnce ntes indensor, an san tot a so, a ttanr tsend Wolle sna godt sræ sorrige Dant, an da holdt a møs an dani; han tonr sann en knar, slsettelc Knab Spren: Tte skuld do aa tout litt san bestemt. som do te swer sor mee, san naad do tttot sri sor di Grillen Mel-: Do snatter hiele Tiden ont di Griller. To a hna mal ingen Stna taan. —- No sta do tta Fanwati Spren: Faawal, Niels, an lvttelig Dienstes«-! tNiets sont-net- hsent og trasser Maren — saaledes hedder hans Rotte — l Dngltssttutt). Nietg: Ran, bette Maren, sna haar do tnæ isen. Waren: De tund snaar an bistoen Atoten sor dæ. Mein: Ja, de te so en lanng Ves. Matem hodan gtt de san; seek do næ Ktvi ksotvts Niels: Nes, a tarn ltg en an saasille, den ton sold. Waren: De wa da stem, san tæt do et nøs sor di Gnang. —- Dodan dank Spreu de? Niels: De er htel solle; de Drittert hanr htel Ilaa darn. Waren: End hnns Atten? Niem Ja, hoa httn daar te so nasse solle; de tva da sammerlig an dar paa, sotn de tetnld htnnan. Waren: Ja, de vil a tro. De te da godt, vi et er sann. Viel-. Ja, de er enddn todt; de er elendig tntr sann Fett. Waren: paa do innen ander Steser todt tndt Evens-neu For Ungdommen »Wenn cdek iclv itte llogc!« Utconn 12,-10.t Forfatteten til «Skjold og Ptl,« en Bog, som rnber et dhbt Jndbltk saavel i Nandens Hemmeljghed sont t Menne stehiektet, og hvoeafStykker er over satte ogsaa pao Dansk, fortæller t en enden, nylig udtommen Bog splgendm En Gang tøtte jeg pao en Regu vejksdog samtnen med to Sntoodrenge ttl Banegantden t en med anfetter tungt betcesiet Troste tttaalmodighed er et Hovedttæk i næsten alle smaa Borns Versen, men ttte dlot t smaa Besens. Der gives Roll, som, uden at Støolehætene regnetzI med, moale deres to og halvfjerdsindts tnoe Tommer og alltgevel i ndpreeget Grad biete dette Korattetmeette. J ncetværende Ttlfcelde er Talen dog tnn til -I’øcn, nemltg de to Drenge, som iad hos mtg i den lnltede Dkoste — iøottgt to pkckgtige Smaagntter. Nu er de bsgge to staggede Heu-er og vceedige Fædre, der sage at tndpode Visdonct dereö egne «Drettge. Den gamle, ftivnenede Drostehest lusttede afned i sit enofokmige Tempo. Bistnol mindst tnne Gange blev jeg ad jputgt om, huad Motten var ,,nræcis,« ma at j«-g tttsidft maatte sidde med llret i Haonden for tlke at sinlle nxsiadtsltg tkætte det on as Lommen Le unge Rejtende ptnles nentttg ctf sengt for, at vi stulde tomme for sent ttt Banegaarden, en Fkygt, sont i Be gyndelten tun ytrede fig ganstefvagt, mm eiterhaqnden blev hefttgere og qeittgekr. Rassen lnrer taa langlomt; vi kom me vtft ttte ttdönoh Bote hon dog dil oe tote ltdt hurtigerel «Voker det lange at faa Billet? Mon itte Toget bltner soa fnldt, at vi tngen Plods kan foa? Jeg vilde gerne vceee der, naar Toget tommer, tot at here naa Lotomottvet flojter!« «Aah, date vt dog inact var der! Hvor mange Minntter varer det vel t’t1dtlll?« Saaledeo gik det i Et verk. Da holdt pludselig Dcosten stille, vt tom ilte af Plettem Aabenlhö Fortvivlelse mutede sig paa Bøkneneo Ansigter. »He-ad er dog det for noget,« streg Karl; »Motive toter vt dog ttte videre ? —- Den dumme Kast! Don ved jo dog, at vt vtl til Banegoakden.« »Jeg vtt ftoa ud,« udbtpd Voldemar, ,,og sige hom, at hon Diebltlteltg skql tote vtdeke.« Jeg maatte med Magt holde den lttle ttlbage paa hans Plado: hon vtlde vttteltg med Fynd og Mem sige det toaheltge Mennette dekoppe poa Butten jin ufokgkibeltge Mening. »Detek jo stmkteligt,« jamrede den beggr. ,,Uh ha, sattan en dnm Kusttl — Se en Gang, han toter ttke endnnt« »Dertom jeg bavde haft ved Tom-» men,« udbtsd Karl, »faa havde vi: næket der for lcenge fidem Men natur-T ltgvto, naak hon holder her en halv Time, saa tommek vt der aldrig.« Jeg lod Drengene tromme detes Vtedpm nd og give dekes Veede fcit Lob og fagde Jntet. Nu begyndte vi at fcette os i Be vægklte --— og Grunden til, at vi hande» botdt stille, blev strar aobenbats. Den’ ene Ortlvdel at Stenbeoen vor brættet pp« sen-di man vor i Ftkkd mkd M Ied lcegge Vandledntngsrsr; poa den til bageværende ttnalle Stkimmel fette en nasldig Frogtvogn oo tin-de, sont det vtlde have naret os umuligt at komme fotbi, dersom vi hovde fortsat Kartelem Vesscentmede toa de unge, entwunde de Godtlobgttitileke poa hinandenl Jeg lo, men haaber dog, at ogtaa jeg dar leert noget at den Onlevelse Mangkn en Gang, naar det i mit Lin itte ganr fauledes, fom ing gerne vtlde, naak ieg maa holde stille paa en Tid. bvor jeg gerne vilde, at der kigtig stnlde væke Fort paa, saa tænlee ieq nao dette Ord: «Dersom jeg havde haft ved Tnmmem taa havde vi vcetet der for lcenge siden.« Ja, derfom jeg hovde hast ved Tom mssn, derfom Livsrejten var aaaet efter mine Dufteky som jeg io ndtalte fra et Standpunkt, bvorfra man intet Oder dltt hat over den tokan liggende Bank-. saa vilne ieg not tot lange siden viere kommen nd i et soadant Ufsre, hvor »Amt« notwendig mua items til. Stnlde oi dog itte bellere opatoe al kaute otn felv at »Im-e ved TImmen«, og l dets Sted ttygt lade den hntlei — Scede og hat den vide Udsigtl -—————-.0-.-—-—-——— ,,Tabt og fiindkn.« wic. ir-,2i,) J de Tiber, da der endnn ikle var anlagt Jerndaner i Aiiierita, boede der i.en as de vettlige States en stnrrc Landeiendomävesidder, soni lnn litnde san sit Korn afnirndei, nqar haii nie; egen Befordriiig lørte det til Cyicago, stiont Aistaiiden sra denne By var stire Hundrede engclske Mil. J Reglen sulgte han selv nied Vognene sor at aslevere siiie Vater; da han iniidleitid itte blot dar Landmaiid, nieii tillsge soin Lægprædilaiit arbejdede ivrigt for Gilde Riges Udbredelse, tunde det itiindoin beende, at en Aiiden inaatte aflevere Kornet i hanei Sted Saaledes davde hin eii Gang, da shan itke selv knnde sage nied, ladet sin Ssn tejse til Chiea "qo. Oet trat iniidlertid længe nd nied Sonne-ne .’yieintonist; den Ganile deme oe og ventene, men sagend-. Omsideo kuiide hin ilke holde det nd længem han siidlede sin Heft og red til Chiciigo Der sit yan ai oide, at yaiis Sen havde soæret der og modtaget Pengene soc ikornet. Nii irygtede han sor, at hane J Sen var bleoen ninrdet og udplyndret sog heiivendte sig derior til Politiet JVed en dygtig Opdagelsegbetjente HHjaslptaiii haii snart til Viehed oni, Jnt haiis Sen mode været i et Spille due-, hvor hnn haode spillet alle Pengeni dort, ja Heite og Vogn ined — kortiagt: Hhaii var, ligeioni hin Mund paa Vejeii til Jeiikix salden iblandt Røoere oq dienen ,,tlædt al« lige til Stindet hoad der san videre var stet, tundc Faden-n tante sig til: Sonnen haode iiaiurligoie mein, at nii tunde det itk mere gaa an at trcede Faderen under Hine, da denne del sagtens das- lrygte lig vred — og faa var hatt flygtet endnu tangere dort. Men hoad gjorde nn Faderenf Stgde lian maaske: »Und saa Kncegten lobe da?« Nei, han gik sag ester han« eile fine Forietninger overlod chan andre at passe og begav ftg iid paa Reife sor at lede efter sin Son. Og nu slalkede han længe in sra Sted tii Sied, ska By til By. Operali, hvoi dankt-m den, holdt han Gæsteprædikes ner, oq ester hoer Praditen sortalte han sin sorgelige Historie oni den dyn iiare Sen, der var bleoen dorte, og gao derpaa en Bestrivelse afSttlinens Ud seende vg sliittede gerne ined at sigexF »Der-sont J nogensinde stutde se dani eller dpre nisget oin hain, faa beder jegz eder at skeive tit- mig.« Langt viiii længe sit non at vide, at Ssnnen var rejst til Kalisornien, Tusiiider af Mile lbort. Man nn zaderen sogde: «Aa, tad hani iaa stotte tig selv«t« Nei; han gsr sig straft teke og degiver sig paa den lange, defocerlige Reise til det stille Hans cytt ior at søge efter sin Son. Endelig toninier han da til Sein Fron cioco dg tader strox belendtgsre i Bladene, at han den og den Dag pradiler paa det og det Sted. Eiter Piædilenen fortieller haii igen siii Distorie i Haad oni, at hane Søn maaske dog dar lcest Betindtgørelsen og derester er gaaet nied til Foriainlingen Eiter Gudötjenesteiis Slutning bliver en nng Mund staaende i en Krog, ind til alle Tilstcdeværendc erc gaacdc nd Da kominer han langsonit den imod Telerstolem Faderen feer heim — deti er hans Stin. Han iler hani iniøde og salder hain oin Halsen. Sønnen be gynder at aslirgge Tilstaaelie, nieii zaderen dil Jntet here, hans Koz toæler Syndshetendelsens Ord iS-n nens Mund — Alt er sorladt, sør det endnu er belendt. Fadrrcn hat- sundct iin tabte San, og begge drazcr nu hjein nieo Glæde. Kære Leser! Denne Historie er tun et soagt Billede as den himmetsle Fadeis Karlighed O, maaste vanter du sont et sortabt Barn oin paa Syndend msrle Leie, lorblindet as Djævelen, sont til ined hur dildt dig ind, at Gnd ilte mere otl have dig hieni. Dg dog vilde der lyde dig et di tteligt Vettoinineniniøde, selo oni dn toin i dette Ojevlik. Meget længcre, end hin Fader i Amerika sagte ester sin Sen, har Jesus gaaet »bag ester dig soc at siege Gud Faders soriabte Born. dvordnn end din For tid har været, hvot sen-end dit Lin ieer iid —- han vil dog annaniine dig Staa dersor op og gaa til din Faderd Hast bunt Haaiid, soin sidder paa det høje l So note offer-, staat De »der D m Zule-Ekskmiionovillet, at den et via I. Morteisien C Eos EtsttasTog fca Chieago samt mev Junge-« Zitte:0kotttksion, iom akan in Honidkoatorey 126 E. Kinzi- st» den 29. November Äf daarligt mel bliver ikke godt br(«)d; heller ikke at daarligt garn gode strömper, vantcr eller skjærf For lang at faa Fleisli— ers. En nyttig bog om strikning viI hljve sendt for ne mmrker taget kn lwcsr hchxkl af Flejshers uldgam Haut kem cents for portcx Adresse Hei-Juck- Worstcd U’()rks, FULL-»ja . . . Det bedste . . . Haarmiddel L i Vordem Ha blot et Drd,«et der man lobe fom en fmuk Tale: meu ikle bestimmte et fandfckkdig — iaa fand, out at Solen itinner og Rennen fnlder til Norden. . es hat ritt-ragt mit le mrd Fotssg vac at ovda e ts bercde denc une, modrkne Haarmiddel oq jeg an and ; ærvig sige. at dets heldsqe Udfsrclse er tout-net til m« ! om etRciultatvaaxssaageAarHihærdigtAkb deJI ; sage full-F af Art-five og Winter ful c af tudtkc - Dei-for er leg nu i Stand til at siqe, at L ! ieg kan staffe Dem et H Hoved bcdækket med Haar-. fet hat intet at Rat-, om Di- hor twnsk sksdldct i D sur cui-I mou- Tette nsodcme Haarmivhri er ulberedt as rette Uner. Dct er rent iom punleno Innredkaas ek Ttst er NaturchMctjllkibdeL Tet er dcrftm mit II lsudi Zank-ich us bringe ant Noqlk vil iiae: »Um War pksvet alle MWZU tin-n intct lau lusklpe miq. Im bar beugt alt for Jnmmr -1«en«us nl inne-I Nam FÄndns tun-tm one-J Mtdler nan- vc beme, Weis-n De »mi nur«-« Mm var noaen for san sitt-T, at han vildc , lade Dis-II tagt- ct kostbar-l Mtodsl ? TM bei paa miu »G.1kanti, og isksv om riet ikk er gobt Scstldc det We minnt-, saar Te alle den-C Ist-me rühme-. iaa Te kais vkøvc et actbct Midvci. Drttc ck rt Ttlvah iom lagen for bar ajun Dem — ingen ander. turdr gute det w qkn atmen vilde qore det. Dei-sont Dr er itufscst foksl andre Mibusr rttc man-, sca pkso dem pac stiu Inst-. Jeslimberlngensskøver. Kessean ess-Dnnn'.-« kllek kristlsnroosis cui-must- iul Achciess eller hvilkeu jomth us Bisan Band-. Ea Jst ske- vtl beviie at,1cg ved mit Haarwiddel hol : der alt, twad jeq ums-. H is pr. Funke M, p- og sm. heult muri-ev urtl r ellcr tsxpns Inn-let — dalL bvis del mislnlles fqak Te Bengene tillmgr. Skkivtil SU. W. scIUEIHlL E l-D0ch. IOUUL 850 sie-I Rat-se for 323.75 Bedfte Bageovn i Ver-« den. Gaum-net for 5 Aar· Seno L-.()0 og vi sea «.·-..—s--- der rinng- fom Prove. Vj lpax den stokste JctnvakesForkets sung : Verden cum-muss 25 Edicaao Singe- toe st-: m III-O Hamen-u for zu HI) Totmnma tot- Ils (137 Idcctch for Hm Ho Heu-lege lot Nu Amt faam von Pssve i 30 kam-, rlxck zu Com bi11ig·su-, um Nu botan-S inni- Hms Maskiuc er - inl sit-usw« an unten-t. Skru- nl Jl’l)8( As A. TULMAN (-’U.. du Lukr- dl.« (.lll(-A(VU. II.L »sp: · . « sc FIE- F 4,»..— -- — Dunste Stckcossppxi Vme asgtr impomsrede originale Steno sfoobxucder, tm form-m « Egue as ionmam n- de tun-Heite, son nagen Hunde hat vix-les »1jlmlgs hu- i Amenkcm Linn til-ZU pr. Spuk-. IMev et u Inn-riet Was -.2.0u. Poxtokut tiliendt Agemek onfkcs overalt, hvor der er Dunst-. Sktiv eftek Foitegnclfe og Betingelier. humvoli Paul-hing Heu-e, 1449 Not-U- llsttnl)»l(tt« suec-N (Jlll(-·A(I(). ll-l«. llcdcr uilt Monstre. So u- pa Naalrpude Mist , it k Cum-eh soc-I qui-ter fkuldc have vor Buq medduo ) dumm«-, indcslsoldenve de . -’« Innxktssth undijklmfte, Ile , »F« assmmsoe og Ilældne Mita - im-. im qamsekskciihln M St eitle M Punk- Visllstkkz unlmtndelige tm small-Jud befaucnde Im ckac sm Jses. Scades portv M tot 10 Cenm Lsoins Ams. co.. n s.. It tout-. »so Damcvcste. g is s send IUO oq De vil etholde yottvirit nlieadt t Iamevm efter Dem Maul af Ineste oq set-I- MI » seh Indien«-one as C Smnek erholte- Dt isst Its-Its ists W- Dreht-ne Ruf-as Msvarcs oi Carus-ermun HUJC cevak spe» « Witwpr