Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Nov. 15, 1900)
,,Danskeren« it ugentlig Nyhedsiog Oplysningsi blad for det danske Folk i Amerika. lldqsseni DANISIl LUTll. PUBL. KOCH-Z l Blatt, Nebr .Duasteten« udkommek Hoet tatst-ag. Iris It. Ist-gingt de Jokenede Steuer 81.50; M Udlsndet 82.U(). Mdet bot-les i FAMI. Besiilling, Bem 1ing, Ivkeviefokandkmg og alt ander angenende Bladet adkesiekest DAlekL LUTH. PUBL· HOUSIOL Blau-, Nebr. Behalt-U Ooiatd Jeniecr. Unter-ed at the Post Ostsee at Blei-. Nel-k., II secondklaess marter Advenisinc lett-es made sum-a upon sowie-Hoch ,,Danfkercn« vaer senkt nl Substtibentet mdtil udtkyf selig Opsigelse moomges af Udgiveme og al Geld et hetalt iOvetenssimmelse med Te Kote-todt Staters Posilore. Naat Læ erue Heut-endet fig til Folk der Ivetteret i qudeL einen for at kpbe has dem ellet for at faa colosmnget am vet even rede, bedes de altid dumm« at de jaa Ipektissementet i beste Blut-. Tet vil vctre M gensidig Nytte AlmaIIak. sur eert Kkifti Isdiel 1900· Iar eerr Bett-end Stabelfs 5900. Aar eftek ReformaIIoIIen 383. November --- 30 Dag Ivstaaue den N. Kl. 2k;·3 Im. sit-In spann II 29. III ovI Em-. Das EOT. III-III III-Inn »Hng ISS »so-. III-I. jU III-III.I«I,I. ,tsIerI.I-.,II«II 19Mj I . 20 T ; «Thi von Botgenkab er I Himlen, 21 O« hvokfm III og foIvenIe Fiel-treu 22 To i den Horte Jesus new-. « 23 F. 24L ! « ZEIS- .-w1- C I I,I II Mark-I III-. 25 Z s EIN-. INT.: 230t.5.I-I«. Ich XII-VII 26M I 27 TH Terfor aflade vI og Ikte fm den I Taa vi yere et III beoe for Eber 28 O sog bcgæte at J maa solt-es med 2929 hims VIIIer IIIkendelie I al Bis vom og mmdelig Ernsan « Teccmben —- 31 Dage. f alvmsons d II M 5 IrI Form Ivste munter d. U. M. 5 s-- Gun. schmau- e v. LI. II 1.IIIEIIIII. fskItI its-Inn- v. As Rl 9 EIIIL IL I II GI. R I:;.IIII,MIIIJ IIIII ZS Isr. ZRT III-Lux- LIL I, IIHHI IM. 4 Ti« «Natten et Itemkvkket, og Degen HO· et kommen um« Der-for ladet o 6 To» qslqgge Mstkets Gerniuget og Ispke III rerIi Bach-III 7 F sh »Og Jeius satte sig lIge osetfot Tempms Kiste og III-, hvotlides pfolket lagve Penge I Mitkn, og mange kIge « lagve III-get detudi. Og en Ithig Ente kam og lagdeio Sterne odi. iom et en hold. Og har. kolee sine Tisciple Iil sig og iagde III dem- Sondelig sigek Ieg ever, II denne IIIIIIge Ente hat lqu mete detI eIId alle de, iom lagst I Kiste-; IhI de lagst alle IIf der-s Dunst-III, nun dems Iogde af sin FqIIIgdom alt det, hun hovdt, heut-es got-sie Eiern-ou « (Makk. IS, 41—«). Den nyc og den gamle Beiden Prcsidentvalgets Jndflydelie i Europa. Jkke san snnkl hapde Alvetdens Tele kostbare-take nkienkt Mekdilexserne om Ptcsident M c K i n l e ys Genvnlg, fst slle ledende Blade i den gamle Berden sik anbtogt dekes ledende Redaktjr i lenkammerlig Ro — for han ssulde nu til at give sin nsje Bemnkning over Bal gets Jndsiydelie pag Europa i Alt-tin delighed es hans Fædteland iSctrdei leshed. Det nmekikonste Pmsioenlvolg et neknltg nu aniet for en Honedfaltok i Betdenindoillingen5 ingen fokstandig Reisstroh langc mindre en god Diplos Inst lnidet mete sine Øjne til eller for tkeeltek Monden til et Hat-usw« nosk der et Tale oen dem Vorg. Illermindst hat man gjoet det i Aar. Dei Melkenleyste Styx-e i de fotlsbne site Aar her all for steckt gkebet ind i set of Alder messen adeliqe Europas Po litik es Handelcvæfem Dei indessen-eh at de F oke ne d e St It e c del-erster Pengnnattedet end os i to iaa stote Smek fsm Tyici lind II Instanz es man san teilst Me andre fls net, st, do dem L Pkasidentvalg just stad paa dl. a et »For« eller «Jined« Selaspergsmaalet, ttod det eurapeeiste Pengeniaiked besieint i »Flaiihedens« Tegn lige soran Balg dagen. Tet sorsikres sra tpsk Side, at Fis nandverdenens Mænd sad ined Nynker i Banden —- og den tyste Regering, der i diese Aar sorseger en Dandelsudvidelse as den kastliareste Art, par just lignende siiueret Thi, hvis Brhan var ble ven valgt, vilde dei- ikke kunne knyiied videre Foihaabninger til amerikaiiski Laaneoikksomhed. : i Under delte Synspunkt niaa inan der-« for se paa den neesien betagende Gliede, hvortned de fleste o s sicie lle Blade i Storniagisstaterne hilser Meßinleys Genvalg. Man kunde antage, at denne Gliede ikke var videie pprigtig; ihi Mennefker holder jo i Regelen itke ineget as at siaa isihiengighedgsoihold til nagen —- og zhritcstaierne iEiiropa niaa deiragieg sakn Mennester. Men der kan ogsaa drages en anden "Sli1tning — og den fortkommek as ri inelig —- neinlig, at Siaimagtasiateine »viikelig eie saa timnielig paa Krite Herne —- finanfielt set. Ja endog saa »wegen at de er nadi iil at hide i det lsure Ædle, klappe »Oiikel Sam« paa Kind-n og fige: Paa Ære, jeg er glad »spi- dis, i hvett Feld sar dine Benge. ’ Kan man undte sig over, at disse Alagia-, der nii i Aartier hat staaet viehnede til Tandekne, og dog haer Gang Nahan saar en nh Sabel, et nhi Gener, sar ikke at tale ain en nh Ka nan, hat vieret «tviiiigne til at gaa sti aillig nied« i Vadiiingsäitankiikenceii, inaa Idlive sattig« Naar man undtager F r a n Ir ig, der ejer en mæikelig Cane til Unholds ais let at tunne denke stor- Byider, er Starinagterne i en permanent Benge irang. Deit gcelder nii ogsaa England· socn niere ag mere kameneetil Erken delse as, at dens stare Kaloiiiheriedenu .ine et eii megei omdispuiabel ist-sinkst naar der til dens Lpieihaldelse maa is res saadanne Krige sain den rned Boeine. Beiegnende i saa Henseende er det, at det engelske Parlament oiii nogle Tage vil saa sorelagi det iihhggrlige Siniga maal, hnorledes man stal have dcekket de k5(20,(00,000, soin den sodafrikaiisse Krig hidindtil har kostet — og saa stal der endda holdes en sie-it »Ga;nisang hier« deraede i Aareiiis. Under saadanne Omsteendigheder Ian man satstaa, at Starmagiastateknes Haneder gleeder fig aner, at det ameki kanske Priesidentoalg gao Tiyghed iil Verdenspengeneackedet. Men ellers — stulde man seines — er der risselig ikke siegen Grund sar Ehre-Ia til just at glcde stg over Pensi dentsalget. Og inan kan nappe srigsie sig sae den Tanke, sain agsaa hist og her kein-net til Udvikling iden eocopciske Presses ,Ledete« over Priesideniiialgeig «Nesultat, at De Forenede Stater inaa stedse mere kegnes ined sain en Hei-ed saktak i den politiske Magiiidioldelse i de nærinest sslgenve Aar — ja! inaaske i en uanetsliielig Ratte as Aar Naar man er saa nickt as Dage, saa sat as Aar i Magt soin den entopitisle K an e ert er det, salder det vel aliid soeert at iro paa en uisg Medhejlera Magi, endnii ssærere at anerkende den i Tibe, saa inan kan hiioe suldt soiirolig ined den. Saaledes hat den evenpieiste Kantert as ligesaa den ossentlige Mening staaet anei- sok Amerika lige til den spanis anierikanste Mist Atsliitninp » Det hat sideii da ikke kneliel nied ,Ineeteiidelse«, ineii deriinod hat det siedse volde Escapa Baaskeligheder at! kein-ne udenain en ois singt sor Ameri ka, dette Land, sein kan have de seereste diplomaiiste Jdeet as alle, viere seert desindig-iiroktelig selii under saa sor-. diessende Jeenis ag Tilliage-, Op- ag: Ned Sieingninget sont i den standendei Zins-Krise. Zehgten sor Amerika paa dette Punkt( hat stn nieset naturlige Iaesag i, at, mens Stoiiiiagterne er vatite til at regne ined Laneerteni ssserelsey staat Anre l i l eika soin en selvstcndig Asgsteiq dei kan ag gerne in aa stutte slg til Kan eeeten, inen sein dag aldtig tek anses soc paa Faehaand villig til at islge Kaneetts Asgerelsem Det er nieste-i altid vansteligi faeI siderdaininen ined Glsde at se Ung doinnien dline dens Medhejler —- es dette Iorhald er so dog sanfte natur insssistz deesoe hitcde en paa Beiden ersaeins saa tls Dante sein det Iainle Strapa, snart siade sts til Kett-ten nilldeee Resisnatlensselelse oveesae Muts «Whed«. Mit sttlc F« I de det garnle Europa httoe staanet soc Nisigaottonens ophojede No, siden den et at Atderdorns Dyd. Det kunde so naturligoid hande, at det, der er Genitanden sor Europas Soogelteirngt. en Das dtev Bitte tighed, nenrttg, nt den potitrske Lysrstoge hteo flyttet over pas dmne Side Utss lauten. ! Menge ledende eoropaifle Blode are-« rek andendnrt zrygt hersor tden Grad, at de unser McKinlrys Genoqlg sotn det desiemte Udtryk sor, ot det nrnerikanste zolk nu —- erter en Vatgkampagne, i horlten «Jrnperinlisrne« og «Erodrings politrk dannede Jslcettet r Agitations talernes Veto, — med klar Bevidsthed hat tncesat die-se tvende Jdeer sonr sit Fremtidsprogran — og snaledes tkke kuldknftet, men udvidet Wonne-Doktri nens »Ammkcr sor Amerrtanerne« til et "»den oide Verden ssr Amerrkunerne«. Hertit man naturttgoie tndvendes, ot, var end Mcfkrnteng Udenrigsootttrk nappe vrl dtioe ganste behagetrg for Magternes egne C:odringstnnker« hat det amerikanste Fell gennerrr sit Majoritetdonlg dog tun knresnt det reoudttknnske Inrtrprogrnny som itke i oq for sig er erobringsootitist, stsnt det ttllader en soadan Politik under ordie Ornstrendtgheder. her er just Knndeounttet, hvors orn den www-Ue Soogelsetrygt i Trde durde sowie sig: det er de oed de evros oæiste Magters Erodrtngdlnst stobte Omsteendtgtskder i Politrk, Vandel og »Jnduftrt, der ott kunne sretntoinge en erodrtngsootitist Fortotkntng ns det re pudlrkonfke Parttprogranr, de Fodenede Staterts as Folteflertnllet Inn-satte Frem trdsprogrum. Magterce deheoer dlot at nedtægge den r For-seien san tunge og part Folkene tnngende Soldaterrnundeking. soc dltoer Amerrto aldrig i enden Forstand ver denserodrende end, at drt orl oide nt qudne sit Mart-d sor Landete Nrgdonrrne overalt, hvor der er Andere Btl Magterne derrrnod ielv «erobre«, Isoa totnger de Anreuta rnd von Nod "vrergereneng Erobrmgsrdeer —- rt Nod osrge, fom Amerika med Lethcd sit 1tunne ode » Men hoc-d var san rime!i9ere end, ot H»den gssnte Vers-erst en Stund lenkte Irg orn, regnede ester tsit Fotketal og com trt den nrertrggende Schrian soa nterlrggende, at man er scerdrg at snndte derooer: »Za, men, Amerrkcnerne er so stod as mit Red og Ben nf mrne Bur, de er so mrner Landgsaderltgheden Ist-te, til Frrheden udvandrede Born. Voor de gaar srern, der er jig selo rgenttrg med.« Se! denne Argumentation dar den stille Sommernstens rnitde Rrstgnnttonss stcr ooer frg —- rnen den hor trllrge Morgenrodenå stotte, desejrende, uooers orndelrse Strnalegtnns orer sig. Scotedes tun Europa sejre, selo nnor Enernngten strder det ud of Handerne. For der er, trods alt, noget or Poesienj sagt Zenit over dene gamle Europa, der allerede her en gronoootsen Ssn i Nordamerika —- og Bot-Mr r Sydnsrctn, Spanierer Australren vg Konnt-m Der er jo vgqu srn ha n s Side, sont trder Foåkrslngenes Stab-Im dont-e Mentng og Maul r den Trug. Sagcu set fta en anven Sitten Ved C ht. Fau· To del i «Tansteten« hat nettes holst frem, hooeledes man hjemme i Don menk ier paa, at icmamcssioneekeeae hat foqudt betet Stuttonee, hoe jeg must, at det Lande vme gaonligt iok Sage-, om beuge ogiaa bleo iet im en enden Side, hvoefoe jeg hedfekteee istgeude Stykke, indfendl til »Es-ang. luth. Kickeeidendw of en noest lutheksi Kinn mässig-tm Har Musi- Miösionætek til Hohe ivigm detes Kalb ved at tmlle sig tilhage pas Grund ai Optikers It de hat feig-et betet Kalb, hat see-T ket paastqaet baade i amecikanste Aveieks og i Europa qunlig hqe den betend-R hauste Pkssi B e ck gjoet et not iqa sinkst Aasreb i fqa Munde paa de dsnste Mission-ket Det er klett, at om Inhalt-et tmde meet sum under Keisieabomsfoefslgebs ferne i gumle Dage, du det var Kuma dommea fee-I fee-date, der var Ansion stenen, san man forfulgte de Annae ioc des-es Tros Skyld og derive heller Ikke sioede Fotstel pas Natuonaltteten, da vilde dee vtst ask iosu Regel meet Ptigt for Midstpneeeeme eu blioe hoc deees Menisheder, hvor isadanne var ban aede, for ved deees Optmmuing og de L tes Cksenipel ei fintke dem i Tkofkad indtil Enden. Da vilde mm med Rette lunne siemple dem fom Leiefoende, om, de for ai tedde detei egei Skind leb de- « tes Vef« nant Futen nuede lige faa me gei Fee-rette fom Hytdeenr. Men fqadan et ikke Stillingen nu i Knie-. Dei et ille Krisiendotninen fom finden, man oil iil Lins, men dei et lldleendingetne, man vil fordrioe, og Miesivneetekne et ilke were Genfmnd for Kinefetnes Uoillie end de evtige ftemmcde; in, et det nogen Fotstel i zieminedhndei, faa et det visi nok mesi intens over fok dem. fom ikle et Mis fioncetet, holllei da dgqu et ganste net-; ziutligi. Af Missionæterne etfateti .nemlig Kinefetne foen Regel lun engen zngnig, opoftende Kettlighed, vg deiies ;et ilke flillei til ai vckke Did, ialiI izuld ikle fet Kcifiendonimen hat itcengif fis-i vpde mv i Fottm Besivnhktx at! Eden nuet Hedenfkadeie Bestaaen, Wil-l lei endnu Ilke et Tilfeeldet i Ums-. Nei, itieiki Hunde-neuem menPolnillen bietet «Slylden for den verwirrendellgteie im »na. Jlke Miesionettetne, menMogtetnes Fotdisngefuldhed over for Kinn hat foto aaifagei den fiote Opslnnd. Dei vnt Tystlants noget henfynslefe Munde ai» islegne sig kinesifi Teitiiotiuni one-, tneds andre Did: deie Opetgted i Siettttdiingi Provinz fotn denne Gang dingte Bee getei til at flgde over, fee de enete nd pteegede paitioiifle Elementee pas de Daniel-, hdilke itle lendie Udlandels Oderlegetshed, fanilede sig i fotivivlei Befluining oai qi feeiie en Stoppet fet TUdinndeis Ovetgted ned at iilinieigete Gnade Udleendingetne og detes Hiælpete Sorte Genstund fot Kinefetnee Bad fina- nlifnnifetsie Rette de Udlctns dinge, fotn lommet lil Kinn for ei gete sig til gode med Kineietnes Land ogf fauledes detige sig pag Klaus Befahl-l nmg. l J anden Netlle kommet Mission-H net-ie, fom ifelge Paitioietnes Menmg, f uogiei nli del gede, de get, dog luu et; de andte lldletndingts Fotledete og Bei-; nebtydetez detfot bet vgfaa de udtydded.f J itedie Rolle kotnmet faq de Ind-( set-» nimm-, fom tagei Udlckudmgeneef Puttt og fauledeg undeifienet og ftemtneef dettne Landepluge; felgelig bet ogfua del; fdele Stiel-ne nied kem, ille pna GiunH Hei den Tit-, de hyldet, menfotdidef shzalpe Udlekndingme at iilegne sig det Inug Land ; sogledes et zotholdeL Pan Uta slighedetnts Anteiiedet detfor, hvot istendflndet alt lange hat-de ulmei, in-· den del die-d ad, og hope Uetndngene .og detee Find hoc-de vittei nieget pas Tale blandi Fellei, funledeg fom i Sdandung og Chili, det vilde gqnfle naiutligi de Ktiftne komme til ei flille fig ad fto de evtige ved eti icge Udlsm dingenei, dei vil fige: Mission-terms, Pakt-. De vilde fqaledee iilitalte fig Utpfisiietnes fatlige Oemmlfonihed og poadtnge sig detee Uoillie. Undet diefe Omfteendighedet kunde dei da ogfas dltpe Piigi for Missioneetetne ni deie Slsdne med de omdendie, da diese nei op iot Miesivncetetnee Skyld hqsde dloifizllet stg fot Hinten. Tit Æte fot Missionseetetne steil dei ogfqn siges, ei nange dled fienende ttods Advatflet og gilt Deden fainmen med de indiedie. Andetledes fotholdet imidletiid Sa gen sitz pas dei Sied, hoc-r di hat at bcjdet. Tet ver sag-n optetfle Ele meniet ai opdoge, da dei not langi fjets nei fia den Ptodini, book Bluts-gen til Optetei fveeioldi. Fptholdei fuaoel mellmt Miesionietetne og de indfedie fom ttnlletn de Ktiftne og Jllcktisine of Befollningen nat dei qlletdediir. Skulde feqledes pas del Sled neigen Utolighed komme iSiend, maniie dei indfetes.fta andre Siedet ned Oeviklete ellet helft ded hinder, fein tut-de dtyde ind. Men i dei Tilfalde nnfnq dnqde ei dg de indfedie Sillltngen iiyggesl let note Ktistne, om ei fietnede os, ferend erjtel koni. Den inddtydeiide Fiende pilde naiatligvis feist pg ftemtnesl fege Udleendingene, og »nur diefe date fet foundne, nilde hqn neppe give sig Tid eil qi »udlugie« de iaq og adfetedle Kriftne, det kunde viere. Dei nat denne Betraginingsinqade, fom ved Siden of note Konfulets de fiemte Opioidtsnget gqv oe Sei-neug hed til ni feilade Siedet, endog fet end Futen dar overheengendr. Vi fet lod note Stationet i »Tro«, ikke iot at undfly Futen for oe felo, men fot ilke et fege den, hvor Herren ikle fette de i den, og iilltge fok ai fotmindfke den fos pote Ktifine. Paulus ital flg iillmge daqde fta Filiepi og Efefus, nim- han fandi dei ttyggefi fpt Difciplene faq at gete. Jeg hat dei hat-d iil Gad, ni est dein hat-de pift mig, ni dei net min Pligi en dlioe, tilde den ogfaa givei migs Stykke til et staa uden at selte. Det iotelom mig flet ikte at veeee lettest at goa. Men Gut-s Billie bsk viere os det dsiefte, selo om det gelber at give Slip pua Maktykglokien og paadkage sig en Flygtningd Stam. Matt vi lau blioe betet-rede l Ydmyghed pg inbetlig Amen eftek at gsre Guds Villie, v ssal hatt spart pas no sehne Beim for sit Riges As beide blandt Rings stoke Fett Lob mig endnu tun faa Loo at til fsie, at faovidt mtg bete-Oh hat tagen af note Landgmcnd ktandket vor Hand lemaqde i at forlade vokt Arbeit-Held men tocettimod uhen Undtagelfe ytket sitt Glæde over, at vi vate undslupae Inten. Jeg vil ikte let kunne glemme den hiektelige Beloillte, hoc-mel- bot-de jeg og mtne medreifeade blev mtdt i Ame ktkq qunel as lege som lett-de, og med book stor Interesse man ogfaa verfolgte vor Gekntng. Man det vstre mig til ladt at items-te mtn hjekteligfte Tal til de mange, fom jeg lom i Beriking med« og hvis gamle Venflab endnu itke vor keinetz ltgefaa en hiertelig Hilfe-I til de mange Vennek og Bekendte, fom set dlev mig lonmdt denne Gang at del-ge. Man Den-en velsigne edet alle og bevate edek og mig t Tkoflob invttl Enden, san oi lan samles i det himmesske Blend Edets i Kristus fotbundne N A t n et v e d. New Vort, 2.3. Oktober lt)00. —- —-.--—-—. tisokkespondaiiee sta Tyskland lli »Danslereii«. (Slutiei). Endnii oil iefl blot nett-ne et Billede, neinlig «l1dvandrernes Usskedi nied den hienilige GanrdCi Saa naturtrp ag ligeiieni tegner Kunst-: neren Personerne, Siillinqeine, Onigii velserne — alt, ai man næiien rsies til Tanne- Her oniiavner en Moder sinl Ssn og tiytter end-in et Kyg paa lziinsi Lieber, ist han — nie-alle sor stedse --: iorlader hende sor sieint ira Hjiintnet at ivge en nsiller Volke-. Hist tianr en ganiinel Rot-ide. Hun er reisellttdt dg( dieser en »Bist i Paandem pnn hur vendt sig oni, isr hun gaar nd geiinentt Barte-i sor eiidnu en Gang at indprienie tig Bslledet at det Sied, i hoig Dinge oelsri hendes bediie Riasi loandt doit, dei Sied, hun ille inere sial gense og dog aldeig tan gleniine. Man yntes aver den gamle, dssede Skllkelse. Hvad beoeegec hende dog iil at reise? Len, soin hat tigget ind i mange Hieni, soni hat leert mange Fomilieloihold at sende, tun del soiialle oin Grunde til, at en saadan sorloder det enette Sied, hnn hat levei sig samtnen nied, uden nagen Stnde at tiinne peenne sig til andet. Tit hsjre lee enan Hennem den halvt aadne Dir iiid i KolleneL Der, stilt sra de dort dragende ag stinlt sor den gainle Kein dei Blit, staat en Feinde og isrree Caareine boit ined FarlledeL Er den neige Mond der ude hendes Bei-der? den gamle Kane hendes Model? De resset —- hiin bliver lildagr. — Pia den anden Side as Poeten kommer en Familie netap nd as Hufei· Han er i ilsbejdsllndeq hiin bitter ei fimpelt Ilion-L Ved dere·s Side leber et Poe singt-se smaei. De kender endnii ille Liveig Ali-oc; de aner ikke Tiloierelseng haaide Viilelighed ag faiier itte de Lampe og Opervindelser, del her kostet, ssr Beslntningen sattedes om at svrlade de hsemlige ane sor hist osee at ssge en bildete Skædne. Gennem Poiten see inan den lange Dosten-gn, der oni ei Sieht-l steil isre dein dort lea dei gamle hsein —- hen mod nkendte Foehald — mod ulendt Lykke —- elIer nlendt Stuf ielse, Lidelse og Sake-. Man de sei-des mer« hope lille er ikke de Udvandrereö Tal, sdm igen faak Batndaaishjeniaiei at se. J Anppelsalen hcnger 12 orepede Tapeiee, ai heilte Napljael dar leverei Tegningerne iil de C. Originalerne pieoedec til Udsiiiykning as dei slrtinsle capel i Baiicanet, at heilte 7 endnu opi dedares i England. Diise er paei et senere Tidtpantt pievede i England ag kom derira til Paiis, hooesra de i 1728 stries til Dresden. Dei liniikkeste stem tiiller den opitandne wettet-, sigende til Peter: »Ja itiine Lam«, et andei seeinsl stiller Paulus, prcdilende sor Ithenerne. Ei Par Minder sra Nesorniationens stormsiilde Tider der jeg mone. Ei sammelt Napel idet kongelige Stei, i heilkei Luther holdt nagte as slne leiste eeiarniatoeiste Predikeneiz og saa dei inteieisante Moriiz - Manienienh Dei liemstiller teuesyrst Matt-z, tdet han overgiver Knisosrdet til stn Oradee sein Tegn paa Regeringens Oseedeaselle til dam, set hatt sytkede nd sot at deltage i den sch nalkaldtste Kris. Motitt dsde qs et Sant- l 155:t, og Monumentet tejstes as band Brodek og Esterfscgtki Der et daade en engelst ag ametikansk dlslvppelig Knie i Byen — et Bevts paa, at talrige stenmede opholdee slg dek. Begge et optskt i ttdltg sonst Stil og nieset imukke. Kotet i den ansetltanske Knke et operotdentltgt smttkt tnd(ettet. Ved Stden as —- nten soe dunden med Kistend Sakristt —- ltggek Penstedoligem der er apsstt i samme Stil sont Knien. Det hele omgtned as en ltlle — nun yndtg pape, suld as Tretet og Blomsiek, meng listige Slyng plantek deekkek daade Athend og Prene dollgend Vceggr. Det hele er en del —- saa penltgt inddydende, saa ttltnlende, sont den ltgs get dek. Man selet en uvilkaacltg Glnde ved Tanken am, at det Land, man elslet, og sont man hat nalgt ttl slt Hiern, et saa stsnt representeteti denne Vctdensstad Der et intet stotslaaet ved den. Kisten et so kun en Udktydes ltghed, samtnenltgnet med saa mange as de andre. Det ek Stenheddsand der hat gjdkt vokt Ktkkehsem saa tlltnlende, sont det et, og svm hat gsatt, at alle ded, hvar den amettknnsle Knie et. — Hdillen Modscktntng dannek den tkke til d: fl-ste dansle Ritter t Imeucaz tht ened enkelte Undtagelsek stal man lede lange estek anget, hats Omgtoelsze er mece dlattede sok Hygge, Orden og Renltghed end vote Kakus Om Puse og hie-n satted Stakit. J Davetne planted og vandes. Alt dank Peteg as Komsort og Pelor-m — Men Hut-kne. Dem tcenkek lngen paa. De ltggee den sont i en Osten. Jngen tctnket paa, at den sum-ne Denke dllde bltve ntange Gange meke ttltalende og elstclig sor dem, sont derer dient-net den, og at den soc den fremntede otlde faa noget nnkeligt inddydende ned stg, at denn dee dg Dmgsoetsee sont ttl at ftaa sont Udttyl tor, at der tnde man Von vekke godt at komme, hold dek ont itntehjtmmet dleu siedet sont om et nn det Hieni. Munge danske Kjrker iAmenka lunde san ltge san ttltalende Omgtvelser sont den antettknnske Rufe i Ins-den, naak dlot sotstandtge og kecltge Hander hyg gebe ont den. Tresdeng Omegn er hentioende, hoad enten man spatseter paa Hosdedragene, der dmgtdet Vyen, og hvotska der ek den hetltgste Udsigt over den, eller man sejlet pan Elden tned denn villatntykkede Bkeddek. Tag er tntet sna stent sont en Tut i det suchsjsie Schweitz. Der er Patttet san vildtskomanttsle sont de dil dette t Nocky Mduntatntt, dog meget smulkeke, paa Grund as den tige Plan tevnlst, sont der hddedsagelig destaat as Anat-treten Lyng, Brennu, Messer tig Gine. Jugen, sont des-get Dres den, stulde undlade at tildktnge tdet mindste en Dag der ade. Usakgletnmeltg et Udslgten sra Basleis Klippen, sont hnoee sig 000 zod nasten lodnt over Etdem der sont et Sslodaand slyngn stg den mellecn Finlde, gennent seugtdate Las-nagen satdi Brutmasse-ve og Landsdyee soc hist at sorsdinde dag. de optaaknede Klippe-nassen Paa den at Binden let ktusede Ovesfltde glidek Das-were llsontt sendi. Paa den a.tden Sude set tnan den ntcgtcge Klippen-es matten, der gaak under Napn as ,,A ö ntgstetn«. Den er et as de stecken de sastede Stedec i Sthyskland. Ltdt til Siden ltggek det snntkte Bsnegsaktl «Ltttenstetn«. Det et- deseke as met-e tmponetende end Königttetth men stal destaa at en lsseee Stenatt. Bed Dsclp as Bede- ee Bastet sdkdunden nted andre anldtappe, saa at man sank senden ene til den nnden den ddet dnde Us stunde. J Ly dag state Staate-er lisger et ltlle hdtel naa dem stsnne Steh Det, sam odekalt t Tyskland, er der Restautev ttdner. Det tysie Zdlks Restaurattvnss ltdet en as de klug, der und-er den stenunede, —- sncltgt dem, sdm et dante ttl antektkansle Joche-W her gnat alle, rtge og satttge, unge es gamle, Bein og vol-ne, Mnnd og Kvtnder as dutlek sit Gtae Ol. Det er natuklsgt nat,. nant saa ntange Tyscete t Amektla dltder »Salodndcetet«. thte taugt ska Bnsiei er «Schw.-den löch t«, en helft eiendpmtnelig til-st. Sustt hat-et den sig tundt amtiing i fl.ke dundkede zodd Heide, sqq qk mag Rus- De reife- iued »Um-soc iom quaak im New York den l. Deren-bek, lau sont-net De hun- i geb III for at Ipise Inte siicen og Jung-Inn samtnen mev Teu gamle Beten-dre, Intention Orts-, at De quid lau spbe Deus JulesEkstutfwushilla billigt hos A. Mariens-a ö- Co., 126 E. Lin zie Ort-, Tyicagm