Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Oct. 18, 1900)
Eil-» W I Anortisternes Planet. Ptæsidcnt faavel fom Diongr. Fro Rom er der indlsben en Mel-de lelse, fom kostet skarpk Lys over Autodi sternes Joeer. Den for Meodelngiighed i B re sc i S Nlord oan Rang Univer oricstetete Anorkist Ver ia la n i, hor neinlig af iogi en Tilstoaelse, ioiti goar ub pna folgende: »Jeg har i lang Tid vide Bestrd om didse Solnnienfvaigelier. Dei var mig, sont sendte Tronfolgeren iNeopel hint Brei-, fom stulde forudmælde horn, ot der oilde komme amerikonske Anaikisier til Italien iok at dritbe Kotigen — men de iog iniet Hensyn til mit Brei-. Ved et Anorkistermode i Vatersin N. J. blek 7 Mcknd udvalgie til oi die-be Konger og Staisoverhovedet. Cn of dem -— hans Nnvn kender ieg ikke — fik oed Lohirceknmgen det Vom-v, at drcebe McKinley eller Brot-n un der Volgkampagnen. isyicogo Konr ploitet fiemmede ooereng nied dei, vi no. rugede i Paieison. Anatkistek hat drasbt Koner og Dronningerz de stulde nn dræbe en Pra sident for en Republik for iaoledes ai vife Beiden, at for Anorkiiier ekøifteket der hvecken Kotigeriger eller R epiiblilker, og at en Prasioent er lige saa billig fom en Konge.« Man hor her ei historiss Aktstykke, som oil kunne san Betydning i ameri kanik Stets- og Botgerlio —- iitoivL sonit ogsao engang blioe et as Grund lagene for ameiikonsk Loogivnmg over iot Anackizmens For-u —-- ——-.-0 O-——- -----— W F Keiler Wittyelm-(5eksar. Atter har Reiter Wilhelm holdt en af dtsie Taler, der er lige saa betatnte sont hans krtgertske Mustatliek J Anledning af en Grundstein-neb lceggelfe til et Music-um tSaatburg, der er et gammelt ai Romerne anlagt Fort, holdt han en Tale, hvori folgende »profettsl« Otd fortkom. Den kom mende Generation af tysk llngdom vil ved dette Musaum leere, hoad Ver densherredsmtne betyder. Maatte dog »das grosse Vaterland« blioe ligesaa starlt befaitet og ligesaa verdensdehecs siende som det tatnerfke Berdensrige tu Gang var.« Denne Tale kan ttte misforftaag, og man begrtder nu, hoarfor Grev Wa l derfee t Kinn har fundet for godt at marschere las pna Kinesetne, trodg alle de vorige Magtets Beklagelie af dette Sktidt. Reiter W:lhelm blev fenete, tigtignek af en af sine Zuvorttter — htlIt sont den store Ciriak Jo! teen Henseende lignek de to hinan den. Hin var indbitdst, denne er det ag faa, men uden ,,iaa megen Gund«. ----.. «.-- .. .. Tysk Gadc til Amerika. Ltgesom man c tranit amerikanste Krediehar ind samlet tilde nsdltdendende i Gelt-afton Texas, faaledeg er der nu ogfaa kommen en betydeltg Gar-e tra Tyskland. Det er det ameritaintereierede B reinen, sont Mutter den, i alt Mut-m ai hstlte det nordtyste Flayd Dampsttbsielstab hat stcnket »Zum 40 Messnesker dttebte, 16 faarede. Saa lyder en Beretntng fra Mostow t Nasland, at farleden styrtede der l Byen Pstav nogle Pilgrimsbaratker neb. Ulykken iandt Sted otn Ratten, ag un der den deroed opstaaende Pqntk, blen 4 Mund og 36 Kotnder kacestede til Dsde, 16 er haardt iaarede. Der var 5000 Pilgrimme l Byen. Engelfk Dom am amekitattst Far mttt0. Prof. N. F. O r u m m o n d ira Slotland, fotn t fortige llge deltog r et Agrarmsde i London, udtalte aed den Le lighed, at taget i at Ulmindelighed er den amerikanste Farrner den beselig ste i Werde-« vg, hats det amerikanite Ageedytkmngsotefen ikke vil frennne Fagstudier, vtl dets Nederlag veere sit tert. Landbrags-Vepartementet l Was hington burde ie at oaagne, thi det staar langt tlldage for lignende Jnstitutioner t andre state Utegerlnger. Pan nannte, at Canudas Farmere , langt overgik De Futen. Statut« --— Og her lurde »Du-wen vare begraven«, Englandeene vil altld fremhteve Canada —- men et og andet kundeAtnertkas delitlge Farmere not late H En Gesandtskabcreise til Klna sot over hundrede Aar siden. Forsatteren C. F. vnn der Velde, der dsde sar 75 Au siden, dar blandt» andet udgioet en Foklaelling under Tite- s len «Gesandtscabgrejsen til Kinaxss Fottallingen dieser sig am et engelsi Gesandtslabs Oplevelser, da det iBeJ gyndelsen as Dalosemserne i sidstes Aarhundkede, under Lord Macarlney’as Ferelse saretog en Reise til Kinn. Vans der Velde stildrcde denne Begivenheds orntrent 30 Aar ester, at den havde sundet Sted, i den Menitig. al ingen as Deltageme var i Live. Dette vak( alligeoel Ttlsckldet; en as Dellagerne, en retslærd ved Nat-n Diittnek, stkev Hen udsprlig Kritik, sont dog all i alt sstadsæsteoe Foclcellingens Sandhed. Gesandterneg Reisegil dengang« ligei sont den nn ttnder normale Fest-hold vilde gere, over Tala, Tienlsin ogs Pektng til Dshkshot, hpok timj ltnesitle Kesser resioerede. Ankommenl her til oægrede Mactrlney sig ester-" ttyklelig ved at vise Kesseren de sor. langte Æresbevisninger i Form as Til bedelse sont Gad, hvad de portugisiske dg hollandsle Gesandter or at opnaa Handelgsotdele aldrig havde vergret sig ded. Denne Vagring havde en Tkusel mod Gesandterne til Folge, sont van der Velde gengtver saaledes: »Hei-Jedes lot- J, en Haandsttld frenunede, vove at soreskrine Belingelser, under hvtlle J vilde lystre ag«.«« skreg Tatlaren opb-agt. ,,F-.)rglemme J aldeles, at J, niin i vort umaadelige Rige,suldstændig ere i vor Volk; at del tun ashcenger as og at lade edeksulte ihjel, og at del tlke starter as paa Mid ler,hvormed vt personlig lnnne tagte en usdrflasnmet Gesanl sor sin Hals startighed«.«« Hetpaa suarede den ingelske Gesandt: ,,Forhaan ikte din Hirtes Verdigs hed oed Tut-tm der er lige saa ullage sont stkidende mod al zolleret Nigtig nat kunne J mytde del lille Antal (-5ngltendete, sont stolende paa den hel ltge Tisslab have begtvet sig ind i edets Land, tnen Strassen vtlde sslge ltge ester Forbrydelsem og zrygten sor en saadan uhskt Niddingsdaad vil aldrig sollede mig til Asvigelse sra min Pligt.« Da del engelsle Gesandlslab havde Farelmdesor Keiserem dosede de saa lun Kna, sont det engelske Dosten Inoniel krauen Rigtignok stemtnedes Gesandlernes Henftgt lkle herved. T en Behandling, der under Reisen dlev Gesandterne til Del, var ille saa sor sinadelig fom den, Hollandetne og Potlltgisetne maatte lide, inen den bød dog alttd god Grund til at klage. De ressende haldlea sam Fanget og warm lun omgaas de ledsagende Embedss amnd:Boliger og Mad var lit srygle lig, og Hjemressen lignede ligesretn en sornceimelig Hjecnsendelsr. Englandekne havde riglignol sal dekes vedkoinmende heller ttke ladet del stoite paa store Foidtinger og saruden en Handelstraktat sorlatkgt Asslaaelsen as Chr-sum hoad der var det satt ne, sont am Kesseren vilde have sorlangt As ttaaelse as Lea thht. Ten engelsle Konges Gar-er til liesseren as Rtna var sor al stre Kineserne Sand i Ojnene. Mandatlnerne blevne smykkede nted gule Flag, hontpaa Ordet »T i t d u t« itad strevet, hvad der naluiltgvis vakte slot Opdidselse das Englandemr. Den as England ttlttmbte Handelgtraltat lom dengang ikke i Stand; til Trdds hersar hat-de de udnmrkede engelske Fabrikaler i den Grad imponeret stink ferne, at de uden Traktal traadte i en liolig Handeldsardindelse med England. saa at delle Land nieslen suldstandig kunde halte Udgisterne sar sit Tesotbtug and de lil Kind udssrle Baker« —- - «-.-----—— Seirherren sra Octavianus-. J sin Omtale af Højtidelighedetne ved Assløksngssn af Kristian den ijerdes Stalue i Nywdec omtaler »Beriingske Abend-« en Epifode, fom sta! have fundet Sied, da man en Gang ved en Fest i Tystland, hvor den gftetkigske Admiral Tegethoff var til Stehe, ad bkagte en Staal for »Seit-werten ira Delgoland«. Eiter at Staaten var besparet med megen Jubel, reiste den elegante, fid detlige Admira! Tegethoss sig, bukkede og iagde faulende-: »Maa jeg paa min iraværende Mod siander, Admiral Suensons Vegne have den Ære at takke for den udbragte Staub-« l— —1 Bekannc Danfkc i Amerika. Mc P. S. Vig.) ·Det har, deSocerre, ael knn Ziden Jst teresse for mange as de nnlevende Dan ske her i Amerika, at aart lille Ferme land har giaet sit ikke nbetydelige Til— sknd til Acneukag Storhea, at de danske Mænd sra meget ndlig Tsd har neds skreoet deres Nivne med nndslettclige Tit-et i Americas nndersnlde Soga, at danske Einigranters Born have gjart sig naonkundige baade i den ene og an den Gren af sremlrcedende offentlig Birksamhed her i Lande-t, lang-, længe for den egentlig danike Einigkeit-on til Amerika tog sin Begyndelse. Ell-j» det har otst desveerre knn laden Interesse tor det ptore Fleital as de nnlevende Danske i Amerika at hore om saadant. Oe sage alle deres eget, hoer paa sin Mande, sarglernmende bande, hoorsra de kom, hoor de ere ag hook de gaar hen, scelgende der-es nationale zolelse for en Ret Lendser as meget taialsatn Verd. Men aist er det, at hats denne Folelse dar i en Singt, saa har den knn liden Fremtidsaæidt, the saa er der andre ag laaere zalelser, sam saar Overveegt t den. Saalcenge, oi leae paa Jorden, maa vi have med jordiske Ting at gere, devregeg as sordiske Fslelser. Og as disse er den nationale Folelse en as de starkeste ag ædleste, Folelsen as at here til et Falk, et cedelt, dygttgt, leaende Falk. Den nationale Folelse er lige sont det Vindne, gennecn hailket oi se nd i den stoee Berden, det medsodte Maalestak, ved Hjælp as heilk n ii de regne de Binden-, vi saa ined at gare i isolkeneel Historie. Maatteden dliaedakt iaar opaaksende Ungdom! Maatte den leere at elske sit -3olk, dets Sprag, Litteratur ag Historie haortil den har en natnrlig st. Maatte di her i Amerika dltae sri sor baade sekterill Oanskhed ag sar sekterisk Itrtstendoml Thi de ere begge Fsender as oort Falk ag vatt Falls «5tttke, am de end nok saa meget gøre sig til as Karlighed — ag jeg oed ikke hand. Bet danske Sprag er Skalen, hoor Gud lhnr givet as den kastelige Garn-: det rene Evangelium. Maatte oi rettelig elske »baade Skalen og dens Jndhald, saa »var der metzet aunden. — Men jeg iiknlde ja skiioe om beromte Dansket tlnerka Nu knnne nogle inene, at l det, at Oanske ag deres Born ere dleoen reremteiAmerika ag blaiilt«lli11ertkan. re,er inegetmere et Jndlag unad at holde naa den nationale Falelse og dennee lldaikling, end sar den. Jeg mener nei. Den Naturara de bragte need sig, var dansk, og den aiser, hvilke state Eimer der er detroet vart Falk, ag Betragt ningen as deres glimrende Labebane kan tkke andet end gare Danske var-ne oin Hiertet ag gioe dein Tro paa det Ilille Falk, de ttlhore. Men nu ikal jeg soisoge at nedskrive de saa Estetretniw ger, seg hat snnden am nogle bei-anne Danske ag dereg Born ag Bacnebarn Ther i Landen Jeg maa paa Farhaand betncerke, at mine Eintreten-irrer ere meget sparsamme, hotlket dog illehar iin Grund i Mangel paa amhyggelrg Sagen paa de Enden hoot seg haade Mitltghed sar at komme. Man glad sknldeieg viere, atn det lille Las, jeg kansætte stein, knndetænde et starre, saa vi knnde saa tnere ndsarlige Betei ninger am de P»tsaner, som her karieltg skal nannte-. Og dermed til Sagen. l Staaten Ponlsen iPliiladelphia Braderkærlighedend meerkelige Bd er itke blat et as de iidligste Armefteder sor den lutherske Kirke her i Landet· Men i denne By fandtes meget tidlig Oanske, as hailke oi dog nn knn kender Ulaonene paa faa. Danskeren P e t e r B r u n n ha lz sra Nah-l i Sleavig var saaledee lnthersk Priest i Philadeli phia ag Germantown sra 1745 til sin Dod i 1757, —- hans Menighed oar tyfk, og selafslgeltg pttedikede han tasl. J de Dage, da Brunnhalz oar Præst t Philadelphia, kam der en dansk Eini grant til Byen oed Naon Panlsen. Hans Farnavn er niig nbekendt. Men han kam til Vyen i 1749 tilligemed fin San, Sakariad Panslsen ag en Bruder, hois Navn ikke keitdes. Sakas iias Ponlsen tslligetned sin Onkel kam i Vogtrykkerlære i Byem J sit Ægtu »sich blea Sakarias Panlsen blandt andet Fader ttl en Sitt, som baade bar hans Navn ag leerte hanc Haandvcert Den nnge Sakarias Panlsen bleo sodt i Philcdelphia den fide Sep tember 1761, 12 Aar ester hanc Fadens Ankamst til Byen sam dansk Emigrant. Hart kam i Bagtrykkeelate has Jsa s e ph C r in k s h a n k, sont dengang haode et Bagtrhkkeri paa Merket Staat-. Da L l «- - U— hnn hat-de udsianet sin Lætetid og tilegnet sig alle Bogttykkekkunftens Hemmeligheder, iotn der dengang lendtes, begyndte han Forretningen pas egen Hat-nd iByeI , muaske lioet anende, at han med Tiden skulde blioe Vyenö, in Statt-us der-music Bogtrvkkek og en as Amerilas dygtigste Journnlistek i sin Tib. J ntange Ast- octr Sakarias Ponlfen Bogttylker for Pennsylvanias Senat, blev onlgt til denne qnsete Stilling fta Aar ttl Aar« og dets Fothnndlingek ete small-des trykte ai hom. Ta der i 1789 blev nedfat en Konsis sion til at revidete Staten Pennsyl vant215 Konstitutiom bleo Paulsen nd naont til at tkykke Komissionens For hattdlingek. Scnt Foklægger er Ponlfen bleven meft bekendt oed Pseuds llthory of P(-Ittt—«)«lmttiit, som ubkom psn hätts, Forlagi 1797- 98, og rofes for et, for sin Ctd udtnetket Arbejde, et af de tidligste« Fort-g paa at strive Koækerstatenss Historie sin anden of hans Forlægsartikler var »Poulfeng Tcwn and Country Alntanak,« sotn han ndgov aatlig im l7--«.- til 1801 og sont siges at have ttor Beetdi. . Den føksie Oktober 1801 begyndte Vonlsen sitt stebnne fom Jottrnalift ved" lldqtoelsen af Dagbladet, Punlstsncsi Amt-rinnt- l)-1il»vAin-(srt,is(-ts, et Bindi sont hon lebte ai en Mund ved Navnl (s·.t1ypole, og sont har Akten at viere det; tot-ne Dngblad i Amerika. Pontsenl udgav dette ttl Udgangen af let-TM altsaa i 40 Ant. J Its-m blev Bladet forenet med· This North Ätnas-items stntl Utsjttsdl sinkt-s (;:tz(stt(s, som af den Grund gort Rot-bring pna at viere del ældste Dag vlad i Amerika. Ponlsens Blad var i« sin Ttd meget anset, ligefotn detS Ub Hioer var en betøtnt Stotrelfe i sitt Sucntid. J sit private Lin var Ponlsen nteget godgokende og ntmttelig i sit Arbtjot for hoad hatt anfaa for ret og godk Sterlig her hatt atbejdet for Foc bedttng af FængselgvceieneL Hatt var sauledeä en as Medstiftekne as Selslqbet Tlns Plsiluiltslpltia Smaitstzs i««t· leltCi-i;ttinj.: llsts Mist-Pius us Pult lits Priman og han døde fom detg Præsident. Det tneget godt, sont dette Selskab har udkettet, siges stetltg atskyldeg Paulfens Vitkfotnhed Hnn var ligeledes en of Bestykene fot Pennsylvania Hospitah en Anstalt, i hoillen Paulsens velgstende Sind fandt en tig Irdeidstnatk. Gantke fertig var hatt interesseret i «Pl)iladet nhia i«tbt«nry,« nted hvtlket hun nat fotbttnden sotn Esndedsmand i ikke mindre end 59 Ank. J 21 Aue nor han Bibliotelar, i i; Aar Kosseter og t 32 Aar Meclem of Dtkekttenctn Solarias Ponlsen —- eller fotn han felv strev sit Navn Salariah Vitalian-— opnnade en Alder of næsten Hst Aar; hatt dede i Philadelphin den Islte Juli IR«, og ligger begkavet i Fatniliebegrooetfett iGetntatttotn.-1. Tet er mig ubekendt, ont han var gift og eftetlader sig Born Hans Billede vtfer et smttkt, andent og dygtig Ansigt, nted krafttg Riese og sækdeles tmukke Osm-. — Se Charleg Morkiek Makel-s Us Plttliultsljiltju (1HI«) Side 242. Jeg shl tun lige gøre oprncetlfom pun, at ogfaai Bnltimote sinde vi en Ponter Familie, sont fysies at have tndtuget en anfet Sttlltng. Men om den hætiger fammen med Familien of samme Navn Phtlndelphia er mig abe kendt. (Sluttes) W and Mastiue tommct i Ulavc. Eu Lotocnouofskek pia O. ä- M. Bauen havdc fomylig meget Besvær med et ellek enden Del as sin Mastine, og vendcnde sig til sitt Fyrbøder benim kede hau: »Dein er en god Mast-n — komme-II Ulave.« Pisa samme Bis forholdek del sig med det mcnnesteltg Legeme, naar Blodet ttllades m uvam ogtabe sin opzindelige Funktion, disk bestuak i at vai me oq emære alle Lege mets Bev. Denne Ljvcts Kilde kan ikke udfore sine Funktion-er tjlbm«lig, medmindke den er fii for alle Ukenhsdek og der sindeg ingen bedke Vis, hvorpaa Blodet kan bltoe umset, end ved at bkuge del gesitte, paalidelige LeegemidH del, der er bleven grundig pkøvet i over hanc-rede Aar og er bekcndt under Nav net Dr. PetersKurikm Falk, iom lidek af en eller andeu Sygdom (Stsrstepatten af heilte kau ttlstkioes ukent Blod) bar sende nogle Okd til Dr. Peter Fahkney, Chicago, Jll» der vil undetrette dem om, hat-k ledes de san erholve dem vidundeklige LusemidveL f PMIS ExkllslTIM ---.—·(p-.——— Ists Laval ffruiun Stspins Komme — lslw ijunslt « —cRAND PKIZE nf tl(-« jntssrncniuunlse I’r;s«mj(«.-lmsy vix-l PJUUJIClLlYlL FH LLlNU l««N, m"(«r1«:stth deinmtlssr l"·i.s·11klinx1«"fsn. fur skfp ll.g(e um«-» I«:u»l(s, tordi alle l«-j.:u:-l 1«"()ktrjnexto wu uhoslntlpligp j ans Norm-»Wde Mnulre s tsionnsngtstz lnsqtkwsmlss nf Moduillor us fur ijtslhgu Unuhsh ble umcle i«1·.—;kj(sl ig» unin- depgkuturctx THI-: DE LAvAL sEPARAToA co. J102 Aar-« smkkf PHILADLLPHlA Amt-Cum d- Cuus du« General eisums ORICAGO -—————— 74 CMHANDT sTnE-.«r, 327 crsm.«-«sis«nsns sf.« 103 6105 Mosyw s «-s.· New vonks Hanf-Iebt sim Rsisucssca J sundhedskapsulen «REGlA" kurerer sikkert og for altid alle underlivsschtomme, Uregelmæss amtierte-U Livmottersygitommo osv. Den koste- tor holdsvis intet. send for vor Zog «KVlNDENs VEILEDER TlL sUNDHED«, som sendes for et 2scent Print-erke THE HEALTH cAPSULE co sTATioN S, cHIcAoo, tu.. MMMMMM M MMM wu nrcpractiritllynnnihilnted hy the i)ii-:tn (ki1l)les und limi: ich-grolle systcmc which now hclt the cit cuinsercnccotUltll«J;1rthill km many different ilirisi 1i0ns. «-l·’i)ri-iisn parts" are 110 langer fi)ri1 « in thc iilil inciinintx ol the term. l«Iilri-pc, «Xt«1«1c:1, Asla, are ·11ixt (lui)r" t» us. U hat hxippcns there tnsilny we know ti)—morri)w—il" we rcait "l«lll·1 ("lll(J.—l("-t) Rlsj(·()l(l), whose Special (";il)li.- currcslpnnilcnts arti lumtisd i« Use-Its -«"«,·«-«sr»«!k7«! fflj j» XX« 7is·--«X-X«utsiilis of thc L·niti-(l stated-. No other Americas- newspzmer ever zmempteei so exkenslvea serv-ce; anil it is supplcmcntcil hy the regular furcign ncws sen-ice ot· This Associxitksil Press. l«0r urcurkitc intelligente of the sti1-rin·-,;e,svcnts whiih Jric sl1ulcin;»f th« nutiims —i)t« wars und knmurs ot« wars-pl the tliri«zttisniiiz.x tlissulntiiin uf i)lil govern mssnts sinil the cstitljljglnncnt of ni-w-—i)t« the unwanl Swisep of this rxiiss in iill part-; iif the wiirlil—the iinc medium of the must ».iti—zt·ui tmy intunniitiiin is the i«ntk-rp1«isinj.s. «nI)-to«(l;tte’« Amt-thun ttcn"k.1I;1j-ct«, Tl l lj Cll1(’.-X(it,) RLLJURLL A Lin-O mrm of the umhl on Anker-Itser Pmipitinn tilmnt TUTTI tyiitis111»j,i tut-It ful i lrintisl jiitiiliirx nnh Nil-mi- H ssui thip ist l Wut-« «« Ins tin-Hi 81 ls . uill lsi »mu- il tu im zuliltss « ins-( »l« (·;h its-Ei iin ciii lps ist nun-» t niiszsisniysmiiit tii ksti-:3—i«-:iit.kt: mit-km tmcsr piyq sitz-» nnd or Histan "lln musi- imer it-- il( nlv him iWiitsInihiiplvsiw tho k.-—p«j.xl iu vti si rtiisss iit ':l«k ( llsi «i. is II Hiisns i--«i-ii i« Ihi litt-tu tjlelz il wutlci. Ad Uns, ":1uk («1ix.i«i,1ciissiu- l I )1uili-i-zi.«tns.ct Ulji »Hu Er storartct Tillmd!!! ,,.8ivinden on Hirt-stack YHHY sI IH ji« «. hu Hi » - I« . .l«1«ns«ik«shsvsk mir- u si« :t««1 I Im H m :;.o-·«s-7ss:kxs11-s km I Wuxnc r« s-: sy -11 J s ! -- m »s» L« us tusu znml 11L«««I««« JH Isi- .«.1 « u Hi man-u L ur- «1111- m u« I am s1 « lssti Junmhsn thuku -th11«17nsl . «. unsnsntsl Buan tm- Nth )i«d« kl! Onz Ihn-dankt nknsx .-..«i»un- sum-« !n·1:’s»-« Ztnsslnnl m sn Hm .'.tI Visrl m dlsn For um I«"-«I:««««- at mun mn !«asjrlu»is--. in« m nzk ,»J«1scss««nsu« Lckim -n.,1kn:-« ulsnnrkkrtic jphun s - ’ 1 ,’q :s:«1« kssrv most-um mask For zi) tytso kusns :I4:1-m Wust-! ivktIL cklolschml In lksunr sdn ,,)usm«’n«-l m- Wi um«-f n« »Mit L thun-lust« i! Jlxn n« h- 11 D is u , Unsinn-n in« Its-·1HH«!' —«» N nun-Imm. "-·il.u1««nru’ at lW i« wirft-tu ;nn«1«1h·, Minnen-In Etuxm Will-I im 1 Wirth Brot« Warum-T fut. Ihm Umr- m »du-indu- og die-must«, stri«11«1imm·, In. Pianocr on Okglck nun ans nqu Vlitlrfsunsu H nt um« L1»1n«·-1-m«;n Nunman Bin-r W LN I«17«:«1-1«Ik«1u1«, nq um« fkul s:«1(·(-«nk nlqksn link h dirdiuxnmiiu us lv1!:i«"-«« s 1s.’«—-—, sum J« Ihn-H. Imuis II Wut-L Punh «11«:L"ki-I. Cakttsianaland, Mut-s.11«.(an--i( ( Isijtns.« tini N. Hut »Oui«-z MIIInv Jud-s Mslin MIW -WEsTEM Bauen l«’., lc G Il. V. II R. et den bebstr til og im Blatt Glis Deadwoov og Hat Springs, 1 Sud-Dakota. . . Dei bcdstc H a a rmidd i Vcrdcm cznt lslnl » fu« U N» nun lud-c Insn m lnnsl III-; nmi nn- n Hund«- -1 wuchs-Hinz nn- lnnV, sum .Il zislrn nutnIU m llxucnsn InlNr ti· Jnrkwk Im nns tmqu tnn Jus-nick-,’nscmkH1«n1nk nme tm nl h Nin txt-ils nur« um«-ins wnnnuhknl un iul Inn innh Mir-hu sl ON- lul Hi Univle n hinnn ct nl Inn. ssns H«lsisinlnn nun ii nn »Nun-· slnkrthl :llllu·1d(·. unt-V Iqqc »in-c nl Allsqkw m Wanst- inlos as jlndhm T««1I:Ils·1n·nstnl ;l«1ndttlulnzn·, nt jeg kan itaffe Dem et Hoved bcdækkct med Haar. Tkt lmr nnkl as sum nnt Dis lmr v«t·n·t skaldck 1 tm ·.Il.n Jän- nmc Tut-· nnsdcrncha nnd-AK cc nllsrtrtil nj I·«·1n· llIn«1«. TH N« Inn smn Onn end Innsrbmnt n. T« » IlLJInrc Hu·1:l.lm-m-l. lct u· »Nun nnt In nnnt inndlsw · til-Inm- annt Ellqurinl sigc:,«l1·q tm nnmcl nllc Mit-le Ins tatst Inn III-run- Inm. crk lmr lnnql alt lin Inn-nn· Wenn nl innen klimtsk "nh1s·lnnku·1«··:ins rlllinlss links tu· l·cmtt·, links-un Tr nn m IX Wen unt nnncn fnt jun i1!f«··-, at lmn Inm um T· ·ni mqk u tustlnit klsinsmL - Inn Un wo mm Mann-Inn,HIt-I1Intncst·l(lf n wirst Zlnlkw p» rkhs ll1n·l1n·,lnnl Ti· nIl-·ls(’1t·—·l·t·tlm· tlll ums lnn TI· ltlll :-rn1n· s·1nnls·t·"is»sde·l. Trut- ·1 et TIllnIs·, Wn 1nzn·n s-··. lmk w u T .«-n niqu nur« s. nnd-· qntr d» m W uns c« »Hm- km M Inn-n T-- «·: nsnnst form .1nr-1« Illurslst Ill-. l-:«:l1·, um nun Nin vtm saln Unsinn c·1n·n i·1s1n1«11·1-1nmr l« l-( nsn p— Dust-IN Iltl Nisus-Inst I - tssssnsstsl inl Kur-mits .lu lnu Inn fu«-Inn m Aswn Tnnlr Un Jst nlc nsl Musik us, W urzs Inn Winmivdcl vol Irr alt lmub im lnmm V i m. antr :,1 Its unsslll zahm music-w --I(l r kllct ·xI-r«· sinnst-it — xnnt, lnno on nli lnlti nn«1·o(··-bs.1w·sn· nllunnn ähn- til SElJ-W.scll0klllll. BLIU INÄ. IUIVÄ. Tslt the sonulas.oklksusl Icckf UOUNTAM TLA Muts only by Missio- Mott clae co» Mai Wis. las-p- you woll· Ida-· Um msklt cui on nich Pflu, s unt-. Noka mild Is- K. Amor so subsu Issssssussnss Uns- M Icllk IMQ «