Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Aug. 15, 1900)
,,Danskeren«, ei ugentlig Nyhedsk og Qplysningss blad for det danskc Folk i Amerika. qunm as VANISFL LUTH. I’l"lkl«. ROTHE Blan« Nebr «ansteten« udkommcr huet Ins-dag. Iris phsatgqng i de Zwka soe Statet81.50; til Udiundkt EZUL Haberbemles 1 Focjkukx Gesaman Bem ling, Adresse-mundqu og alt ander angaaende Vladet adregiensst DÄNIsH. l.l"l«ll. l'l·lkl.. H()L"le· Blum Nebr, Nekakkon O a r a l d J en Fen. Juckt-sc-1VO!»-I’«-·t«st·lcts ist Blau-. Nebr» II secmul « (.-—— m.-n». Adresrti—in».; Rand-s ins-Je known upon spplicmmu Almauak. Aar kflet Krifti Fodfel 1900. Aar efter Verdens Stabetse 5:o(.-o. Aar ester Reformationen Jetz. ———. August. — 31 Dage. Sidststvartcr d. 17 M. 7.» Form. Rymaqne v. si. RI. 11,s Esan »- I03.e.(·«sf1:!m712 L-!!,å.n7-1!«.4148. 19 O. . .v.1m. I:s(.1.Ochs-DeiI,Manv.11«1si--:z. 20M. 21Ti. « » O ! »Th1v1 ere blevne delagtige i Kri: 22 «« ! ftuz, s- afkemt vj beoakc vor fttste 23 Tp » Bestanoighed fast indnl Hut-ein« 24 z.k 25 L- ; . «. LI. .-N.’ ·Hi :r.,11).g:ti.o.14. 22 O O. Ist-. ENEJJHDIIUJ X-; L:;t.7.;«j zu 24 M. 28Ti- , · - »id! med Mem-r tror man ul 29 O tscketsardtgheb, men mcd Wunden be 30Tp» sendet man til Zaliggtrelie " 31 F. , September. — 30Dage ssstks warm :. : sit ;.:.- ,;-;-s.m mljsmaan ( Smstes Ins-J Her-manns« . 2 S- Liszt , Tit CLE 3 M. 4Ti. 5 O As Hiekletg soruLodxghed talct 6Tol Munden.« 7 F 8 L. I »Og der han tom nakr m og vaa Sta dtki, grad han over den og sagde: Bidstr du bog, ja end fra denne dm Dag, hvad der tjener nl dm Frec! Men nu er det skjun for dme Ljne.« But.19.41—«. —-——.-O.-—— Tset hat gladet os meget Paa fotskels lig Bis at erfan, hoot stor meorg rote kære Landsmænd hervore harre for den sanfte Kinamcssion under dens nu vætenve Nov —- og for de Meddelelset besangaaende, som ,Danskeren« hat tragt. Sau meget mere ilek oi meb at bringe til vore Leser-s Kundskab den gladehge Wieddelelse, at der nu under Las-. Juki et kommen Telegram fm Mission-u W aidtlsw i Port Anhur, lyvende paa, at »alle vides ftkke und tagen Vol wig.« J dem Budsiab ligger da first, at: ogsaa Fku BUin henves Born vg! III. Ellen Nielsen eti StkkethebJ Og Stillingen et fptsaavidt langt bedre end nagen kunde haabr. Kun for Missionspmst Bolwigs Vedkommende mangler der endnu Un detmning. Dem-e Omsiandighed ka n betyde, at han, under der for en Man-; md fide-: udfzme Angreb paa Summenj i D a gu - Sau, er bleven dtabt as Oft-um« hailken Skcbae sandfynlig vis iaa ogiaa hat samt de i den By soende 2 Uhr-, Vksdtene C h ia n g. Der san bog endnu mer-s Haab am, I at Bistin iTipe advatet, hat tunnetl flygte til SII og nu befand-r sig om Bord paa et Stil-, faa at han, aiftaaket ira alle Forbkndelseslinier, itke hat kun mt til-grasen idea Tit-. Dei nun ogsaa stünde-D at Paris Indus-, hvnfn Waidmw hat let-grad fem, hat sent asstsatet fka al Fort-ital helfe and de andre Bau paa Leu-tang hats-w Ca- mget oidstc man altsaa i its WII packt-ins Juli Mein-di Sim pertkl tu vi — iislge be sidste stil Mstr — Mc, at In has III-inne M p« set Mut hist-the st Ickhg « mirs M pas Los-tm W in Wir-. sen Me- ist sam- stags deute-, »og Tut-en vil not inatt komme til De - »gu- fun. To kommst del Tidspunkt, Ida man vil kunne faa Meddelelfe om TBplwigs Steh-m om hatt er bkeven Edarin eller han et flytht —- og i san Fald hoc-them Dog — da der alletede ek fort-den en hel Manard stden Angrebet, Inqa Missionsvenueme vcke betedt paa at faa Meddelelfe om hanc Tot-. De m Missionsstationer vides Ide lagte, men hocktedes det er gaaet de dsbte indfodte, ved man endnu slet intet em. Gab give Missionen, dens Arbeit-etc og dens Vennek Kraft og Udholdenhed i disfe fePrsvels ens Tiber -- Hk. Sofus F. Neble, Redaktpr og Udgtver as »Den danske Pto n e e1«, mkstede den Tde August sin Vustru C hrts t I n e; hun var tun ing; i6 Tage vg efeekladek sotuden sin« Mond 3 Born. Den afdsde var fpdts den s. Febr. 1863 iByf·ov pas Fell-(l ster og kom for 1621ar siven hu- til Landet fein Brud. , Jdet »Dansteten« bringet de efter « Jakte dein Uduyk for vor Medfslelse,l TInfker vi, at »a! Trostens Gub« oed vor? Hure Keins Kristus maa ttpsie denn ,idet hans Veje og Vtsdom eicenbes Ich ! Sjælmeg evige Oel ! »Danskeren«s Red. i L »O-———— TAt lægge Grundvold og at l buggr. l 1 . l lstsPafLIBedersemi l l l ( Efter lidt baade ydre og Indre Til skyndelfe dil zeg meddele ltdt til »Dan sterens« Leser-e, l Huab am at det skulde kunne være trl en Smale Briareus Ldlygning og Lpbyggelle lor trinne Rennen Jeg har en Folelse af, at vt sont Aufme, og tkke mindre som Breiten trænge haardt til at iaa Klarhed does mangt et Sperggcnaal, sont dermger sig paa det rellglafe ag tustelige Lntraade. Vi lkver ja paa en Ted; da der duktet meget op; noget af det san have stor og bltoende Betydninq, medens andet kan være af lldt tvivlsomt Beerdi, og som dersor heller ikte tm Dir-straft i sig ttl at holde sig til nagen vartg Velsignelse, men dar tin Starke, saa lcenge det er nyt og san blioe daaret af en mere eller lrnindre tllfttldlg Begejsiring. Men »das-than end de farfkellxge Fremtaninger lag Brydntnger kan verre, faa hat det Idog lkke lldt at lege, am man paa til lbarlig Maade Lan farftaa dg bedamme Ihr-ad man talder ,,Tldernec Tegn«. tTer sige5, at man stal fslge methden, zhvartil der dog er at dentterke, at det Hammer an paa, hvor Tiden ag Ttdena lSkIn sprer heu. Bedre er det vilt at !sige, at vI stal forstaa Ttden og orde, apum vi, Hexka m Mk-, nat des-ask as i Tiden ag komme vel igcnnem, haad Skrlften kalder »danskelige Zwei-« ag »ande Tage-« Og her kan vl alle Menge til al den Vejlednlng, di kan faa. Qg jeg glader mig da ogsaa, haer Gang jeg i Fald eller i Skrtdt mader noget, der kaster vitfeligt Lyg over Livet. Nu hvok vidt jeg lelv san yde noget i den Retning, det maa andre bedsmrne. Jeg haaber dag, at hvad udt ieg tan meddele skulde kunne bringe ltdt Lys ag vcete til lcdt Opbyggelfe, og det er ja det, di med alt skal Ityre eftee ag arbejde hen til. Jeg atl her give en Frernsttlltng af det, jeg har antydet i Operstrilten, nein lig am at lagge Grundvold og at dygge· Det er noget, man tan talde »et prak ttst Spargsmaal«, ja man tan sitze, at naar man hermed ml betegne det aandei lige sagendde iaa er alle andre prakttste Spsrgsmaal indesluttet i dene; tht det at lcgge Gkundvald og at bngge oidere paa den, det er derarn hele var Gerning dreier sig, baade i det enkelte as i alt Fallesarbejde i Samlund ag t Marien i det hete. Og her gclder det iaa am, at man under alle Forhold ag igennetn alle Vansteligheder tan iaa oidt muligt, gribe Sagen an paa den rette Maadr. her galder det am, irem for alt, at bede Sud om Madam ag Forstand til at udfare harrt Gerarng, iaa at den tau dliae til haas Æke ag hans Me nigheds Taro. Men at maa heller itke sorgte-me eller iorieanae at raadiagel Striiterne, de Streiter, der anvlier Bei as Baade, paa hvilten vi sial bygqe typat- Jeruialest det nye.« Os iremior alt stal vi bete-ele, at det gelber var, at man fardpder sit i Herrens Ord, as al tid mindes, at det er den Fled, hyä Stets-ter- Iaa time, et Udteyt der Asey at send-te- eydh at der er are set Midas at stach ci. U et ist ttdt fra ducke-M, les sit fee-trage, du«-aw, hu- Jam i 1.l Kot-» Kap. 2 sigek om Nedlæggelfe of Grunddolden og am at arbeide pas Bygningem J Begyndelsen of Kopltlet lalek Apostlen otn del Pamvasem der dar opkotntnenl den Korintisie Menlghed, og dekudfka sank hast over til at tnle on- sin Gekning i Konnth. Og denne detegnek hon used dcsfe Ort-: «Jeglagde Ginndvolden som en ais Bygcnestek.« Dg detefter sigek han angaaende denne Grundvold, at Hagen tun lcegge nagen enden end den, iom er legt, nemllg Je sus Kultus-J Hvad Paulus vll sige med det, at you havde nedlagl Grund volden l Kannle det ek, at hats has-de planlet og udioaet Ordet der. Hpot der Ingen Kuune et, der er heller mgen Grund-notd. Lg da Paulus kotn lIl »Komm-, du dar der tun Hcdenslad (og Jovidomx og da out del dele dygget pna Tynd Hip. G. 18). Pgulus ptædtkede saa »de! Lotsen Ord« (1. Kor. l, 18), han praditkde Amme (B. 22 . Dei at lægge Grundvold, det er at begynde paa den npgne Jord, altiaa at begynde at nedlcegge nogel, hvordek intet et l Form-jen. Lg iaadan ek del alle Begne, hodt Gudg Regt sial lage sin Begyns delse. Og detfot, da Paulus siod l zumle midt I en hedenik By, da neb lagde han Grundvolden tIl en Bygning, hutlket ptl sige, al han stemstillede Kri sius sum ynn var kommen im himlets til Jotden for at helfe Mennesteflcgten, og fsaledes som han anbendnrer sig og og er nl Stede i sine hellcge Neide-näh ler. Der heddet sonnne Ttdek om en og enden, sog-. hat vakt Lw paa dsde Egne, at de ha( lagl Grundvolden pca de Siedet-. Dem can del ogsas siges, men dog med ltdt Organisaan the I egentltg zorstand pagfek del ekle. Des er Icke et og del famme at lagge Grund ovld mtdt i de( dogftaveltge Hedenstad, og del at valke de fovende inden im Knstenyedem Hdotpmcng Otd hat lydt, og hdor SJlrumenterne hat meet socvnndlede ( Madam-reden der er del oel meie nslagngt at sige, at de, der nu atbejdet e( kdcnne md l andres Arbeit-F hvad Jesus engaug sogde til sine Title-le Unh. 4, 24 . Men hoat mener saa Paulus meb de dez ,«?ngen lan lagge en anden Grausame-« »Hu-I der ekle lægges en sank qundwch Lel er 10 elleks den alnundeltge Lpfattelfe, at alle Wegen-» hear man lan udeske en Gekning paa! den teue Mache, ver kan man ogfaa gpte et Brangbillede al det,al1saa, naat en lagget en gab Grunde-old tilen Bygi neng, jaa kan en anden lagge en Grunvi oald, som ekle duck. Men alltgevel set del ja nd Ul, at Paulus vll Ilke lade den Logik (zotst«nksgcme) galoe her. Ja, daade ier del fand-an ud, og der er sittert agfaa hang Menmg. Tet et anbendatt en Zoelyndelsekrnod Spkoget, naak der lan taleg am, at Kultus zot negleke (fone Unitan ag lcgnende) vg iaa bygger paa en Gtundoold. Lin-— dan Talemaude tnaa lustne vvgte sig for, khi derved givek vi zornegletne en Jndmnmelfh iom sc ingen som helft zllet hat tel. Vel lan iaelalvte Sam-« fund, som focneegie Zeistug sont Guds San, gske en hel Del, dkwe Mission paa deres Vis. Men det beveiee ekle-, at de hat nagen Grunde-old under Bog nmgen. Matth. 7, 26. 27 ligner vor Hure samme Fall ved en Mand, Du byggee sit Hus paa Sand, nleiaa uven Grunde-old. Qg det ei netap hoav Paulus mener, at der et Ikte naget das yet-der at lægge Grunde-old uden Art-li flug, men at der lan være Tale am aij stille noget ap paa gyngende Bundi Og del blioee saa den himmelhotde For-H slel paa Hedenstad — daade det gomles og del modeene — ag Kristendoah Den; enest ullake ag vaklende Kniten staats paa den Grunde-old, der nodiet Heide-l des Parte; hootlcnod den mest oplyste vg« pise hednlng ellek Fornegtek hat helft sin Bygning siaaende paa Sand, og er detfot hvee Dag udlat for at faa del hele styetet am. Godt ag lallgt hope det iaa lau gaa paa den Maade, fom del gik for Paulus «(Saulus)’ da han falde am paa Lande-seien og raubte: »Du-re! hpad vil du, at jeg sial goes-« (Ap.G. 9,6). Pan en Tjd iom pok, da mange hat fee-et ved at fe Granse peelen i sandens Leiden, tmngek vi godt tll den Dienfalve, at seistendoens men her tun een Gemedvolty og at alle de, fom bygset der udenfar, hat engen Grund under huset,men hat det staa ende pea det Wende Send. Mea naak Upestlen lau gaar over ell at tale one Bysnlngssmndene, de, der sinkde fsee scheidet Iideee, ds for audeee han Billedet, in sen vldt som den net talee is, at dee kaee dysges bade Iedt »du-list Os dem talee eudds ne use-, Iris Irdeide besinne l at ktve ned poa Bygningen, Jordan-er Gut-s Tempel« (3,17). Der kan, riget Aoostlen, dygges tned Guld Solo, dytedqte Steue, Tra, H- og Ztraa Nu Guld, Sslo og dytebate Etene er det drandstt og saste Mate tsale, og solgelig saa et det hans Me mng, at den Slags Bogntngosiofs stcl bkttyttes. Qg Apastlen otl do sige am tc sidste Ttttg, at de stal tkte btuges ttl Bogtttngsemnet, da det- itke kan oentes .mdet, end at det tagek Jld, og deroed Jittedlotnmet lllykket. Det otl detsor otete tndlysende, at »Guld, Sslv og dort-date Stem« stal ocete et Blllede pao dct regte, sunde og soltde Atbejde soe Nttds thes Ftetttnte. Men hoad slal kct saa sorstaas ved et regte og soltdt .Iltbejde".- Der tan neeones »den ««ene tunc-· sont den, det ligesotn samlet sig Ja otst, et Leuen salst eller op ad Vaggen og ned at Stolpetne, saa et dct Extle galt, selo otn der saa end kan ocete zur-te Ttng, der tan haoe en Tel Ug thd tned ,,Gttld og Sold-O tsn otang eilt-r usttnd Late vtl alttd komme ttl at tttkge Tit-et, vtl biete daarltg Fragt Wen alltgevel hat matt vist ttte tlaket bete den Sag otn de sokstellige Maadet txt bogge paa ved dlot at naone den rtne tunc-. Tet er jo tttt den Ttng at sige osn den rette Late, at den kan godt ocete m Bod Late, uden Aand og nden Liv le ng tatt jo lastes, og saadatt can tet ogsaa leeres at ptadtte kent og tet titet Bogstaoen. Men et det saa en oantto og uotnoendt Pttedtlant, der staat og ftetnscetter den tene Late, saa set man sotn ostest sorgceoeg estee den Llnqntng at »Guld og Solo«. Det lzotek dog otst ttl Sjaldenhederne, at en tod og oantto Prndtkant dltoet et Red ttad ttl at stetntne noget egentltg Leiste ltgt t'to. Vel hat det modsatte ttdt ockret paastaaet, ihenhold ttl den ot :ende Attttel t »den ouggbutgste Kottsegg Ren-H hvor det hedder, at »Er-kramen tetne og Ledet er paa Grund as Kttstt Fittsttftelse og Befaltng lustige, ont de only-a tneddeleg ved onde«. Nu den-te Artikel lan matt ogsaa komme til Rette med, udkn at man dehovet at tage den taadan ved Haatene, at man saak det ttd at den, atoantto Præster latt ltge saa gedt ontoende Folt sont de ttoende Zor londete, naat dlot Lake-n et ten. Saa dan staat dek nu ttte t den ncevnte At tttrl, men der staat snatete det, at det vor det allerbedste, om man tunde dltoe stt sot de onde og oantto Tjenete illu len. Det ek noget betegnende i, at noar Nesortttattonetne skal dekmste detes Vettagtntng as Fotholdet angaaende de oanttog Tjeneste t Inten, saa an stret de Jestt Okd ont de stelftlloge og Saus-um« Jst-a Moses« Stol sidder stetstlloge og Faustens Alt det det sot, sont de sigek edet, at J slulle holde, det holder og sein«-, o. s. o. (-1.llattl). Kop. 255). Men naak oi lase alt, hoad Jesus oed somme Leiltghed sagdc otn de steistkloge og Faristeetne, saa taak ol et strebeltgt Bevts sor, at den ene oanlto tan omoende den anden. Han siger oat dtgfe Menneslees »Mtssion«: J sittlttloge og Faust-eke, Its-Dienstalte, J dtage otn ttl Bands og Lands sot at vtnde en Tillstengeq og naat hattet bleoen det, get J et heloedes Beten af hatn, dobdelt otetke end Jet« (Motth. 23, Id): Det oat altsaa paa den Monde, de stttsttloge omoendte solt; de torte dttn ad heloede til. Natu Jesus saa alltgeoel paaltegget sine Di sciple og zolket ot holde og geke, hoad Fattstkettü paalogde dem, saa gcldek det aldeles ttte dekes Otnoendelsesocetl, det- jo, sont ot hom, spcte til heloede, meet det galdek kun der-es Mokolltete, detes Besaltngee og Paadud estek Mo selotten. hoad de sagde tden Netntng lunde oeete kigttg nol, og detsok lunde det ogsaa oeete ttgtigt, at Folket gjotde deeeste1, selo om Fariseeetne, hood Til seeldet vat, itle selo rette oed det tned en Einset, Jeden soc saa oidt sotn de tog det hele paa Ooetfladen. Der er soas ledes ingen stund ttl at holde alt soc hsandsast pas den Opsattelse, at naak dlot Leuen er ten, saa hat det ikte saa ateget ot sige, hootdan Qedsseeten ek. Der et del ingen, der oll nagte, at Gud katt lmtge et uotnoeudt Menneste sotn et Redstod til at vetke andre til keifte lig Ulvor. Der er io ingen Grausek soe, hoad vor Beete kan. Der ttaae io sanledes steeoet, at hatt tut-de denytte Stenene sont Petedlkautee, otn hatt Illde (Lttk. to, 403 ist. Matth. s, 0). Men aoac Spotgstuaalet ee, one man hat aosen Grund sor at vente stoke Zins as vantto Petedikaatets Ist-beide, de statt Soaeet olst bllve, access-klugen her sltid visi, at det er siclden der bli oee noget sodt nd as det, at deneue bllttde stal eise den indes setz " Gram-» s L- :l Nogle Brudstytkek l ai Post-or A. A. Smade Bkcve." Ved I. Christian Van. Give-san Z Marihfield, cre» d. Io. Jan. »Hm «Jeg set dei gamle Testamente i spl gende Las: Guds Aand fardes i Ver den og tager Mennefkestægtem faafom den et, for i Tidens Lob at opdrage den til Renhed og Fuldkommenhed. Bibe ien meddelet ag Redegstelse for detie gennem Tidetne for-satte Opdkagelfess akdeide; Mennestefvnd og Guddomss naade icemlyiet til Ovetflvd af heie det gamle Testamente. »Du næaner David og Salomo. Hvorvidt Salama er bleven kaldei »en Mand eitec Guds Hierin-« ved ieg ikle, — jeg tvivlek detvaa. Davids state og gkove Synder kendee jeg. Du sinnen »Blei- David falig, da behavek ingen at gaa icttabt.« Dem er tigtigt: Jngen Syndek d e h I v er ai gaa fokiabL — Ja, man taiei meget am Davids San dek, og disse kan a ldkig undsiyldes. Men de, foin farhaanet David og Bibe len for Davids Skyid, kan neppe have last Davids B odssal mec, f. EteH den 51de. Davids Billede maa vgfaaT males paa Baggtund as hans egen Tid, — ikke med Upsaia Domkitke socn Bag gnind. Selv ocn man ikke vil erkende’ nagen Inspiration i Vibelen, maane man dag, i Faid man ikke af UvillieI mod Bogen var bleven eniidig og nimvd tagelig for fund Sand, etkende, at den» hat en hsi vaeiisk Verdi. Ja, —-— jeg paafiaar, at faa hat de Skjalde vatet,; der hak anstaaet saa hsje Ton-c fomi klinger es i Mode iDavids Sonnenl Eiaias ag andre Bogen Se, jeg vil lede zeed til den som en Find vg Hedningernes Heklighed sont en Bak, dei- lsber over, og J skalle die og dates paa Arm rg gynges paa Kna. Lsgesokn Batnet kraft-S as Modeken, Esaaiedes vii jeg nasse eder, og J sinlle Tfmde Trssi i Jeuiialem. Og J skulle ;ie det, og edets Hime stal glædes (Cf. "06, 12—14). Nunebetg sigm «-T m Sols blegne fot bang Svcrrd, Slal hatt toragtes blot.« Tet vor jo et lhsende Udteyk; men mete end txt-W Aar, spread Runebekg san denne Bett-eng Lyt, hat-de en enden Sljald jungen Sol og Manne ftode stille ideketz Boltg;de soklvmde lot Glanfen at dtne the, for Sltnnet as dtt blut lende Spyd (.Habatuk It, 11). »Te: er honediageltg i Vibelens hi stoktfke Afteltngey at ligefkemme Be retntngek hist og her fortkommen — Men Skttbentekne var hvetken advan nede i Upsala eller i Lundk Hvls man begynder med Jobö Bog og laser det got-le Testamente ab, da maa man et, tende, at Jndholvet t oet mindste ee vib undetltgt, fotudsat man er upatttst og fort-umzirk Tu siget«, at det gamle Testamente xkun tjene sont htftortsk Atlde til Lpths tning om et mocalfk genaetniotdætvet Falls Ldelteggelse, men er helt mlslyks let iotn Undekvtsnlnggbog. Bad os se! »Sig mtg, hvor Blbelen btlltger US selhed, Synd og moralsi illaaddensiabl Let turde viere fvcert at finde et enefte Elsecnpel derpaa i Bibelen. Udtales der ckke ideltg hoaede Streif-dumme over Syndenk Og hvoe siulde Bibelen iylde sin Plabs sont Undecvtsningsbog, hvts den stieg med en Harefod ooet alt, hvad der er Syndt »Am-te er det en Usandhed, at Jede fplket out mete moralst format-net end noget andet Folc. Du oed sua vel sont jeg, at tde Lande, hope Begl, Mel-M Astakte, Amme-n og andre Guber diktie dei, one den-te Tytkelie foeenet med de uhyggeltgste moralske Udhder. Btlllgec Blhelem billiger Profetetne iltg Ohr keliet Du can lkke navne et enette Etsempel paa, at der tll Zehen-Dipt kelfen var knyttet noget sont-ant? Naae spat helft en from, jehopadytlende Konge opftod i Juda, var hanc Besteubelier at udkydve Baqls Alter« Jngekioll er ude of slg lelv as hat-me over-, at Bqu og silactes Bretter pqa Elias Befa llng blev dreht af Folcet, og hatt talee It denne Fpehlndelle om Religionsieihed pg Taeliomhed; — leg teoe, at enhvet Sag hie les its all- Stvee, fee man er fee-bis med sin Dom. ,Synden mag Rotte-, om der stal findet et Lsgeattddel tatod deu. Du stsek, qt lagen bltoek bedte ai at laie det ssmle Testsmentes daseer histo eier. Doch et delte for hist-stets He Ieetnlttqee ont Syad oq miealik stud denstabf Jes presst-oh thgt Wien-teile butde advaees latpd Laster-Ie, met hul- Rmt diese end mean (sltettes). l A Korrespondancer T Ell Honi, Ja, Jene Johanlenå glaeder sig i denne Tid oed Bei-g af deres Datlet, fom er dosiddende t den danste Koloni oed Tylor, Mtnn. Ventelig otl det tage hende en Maaneds Ttd at faa be 1ssgt alle Vcnner i og otnlktng Ell l Horn. l —- S. C. P ede tse n, iomtidligeke Hhaode en Jsenkmntnterfortetning her t » Byen, hat mt lobt en siotre Mal-elfst ltetntng l anlan, hvor han fta lste jSeptembek ollvcere glad ned at folge J Wohl« til Landsmcknlx — Jene Chr. J ensen, der et » kendt iom Fytbsdek paa Ell Horn Stole et- i fuld Virtfomhed tned sin nye Cætstemaikine, og Fall ek vel tilskedszl med hani Akdejdr. — Parmen, samt tsrt og flsvet Vejr klagek de sieste over, og Regnen oenteg med Lang-seh Counkil Blitfis, Ja. Da det et lange flden m· lod hore im os, saa nu ltdt. — Saadan i det hele stote ganr alt saadan sitt vanlige Gang og dog maa del siges, at m fom Menlghed betragtet savnek dydt not hiemgangne Sie-leist get, og at dette Savn snareke tiltager tSteoet iok at aftagr. Vi hat laldt Brcesi It Gange og faaet nej J Gange, hollket itle tjenet ttl at oplloe Modet — dog Herren oed Raadk Vi stal have Mentghedgmsde Ttksdag Alten den lit dg. Vt vil alter fort-ge paa, at kalde Prall — Panok A. M. And ek f en pra dtkede for og I Sandags og holdt Alter gang. Vl sige Tat ttl hatn faavel sont til andre Ocdeto Tjenere, lom hat be sagt os og dtagt det glade Vudslalx —Mks. A. H a n se n degao sig sidfte Onsdag paa Bei til Don-nach —- Thomas Larsen locn for am keing 2 Ugek siden ttlbage fka Ilokge og medbtagte blandt andet ogfaa eu Lins ledgagektnde. De opholdt slg kun en kort Ttd og tog iaa aftted tilCallfoknia. — Eli Brotvn hat folgt sin Urte kmcnsnerfokretmng til Mc. G r ee n. — ngesaa hat Mr. Pottet folgt nd — lctawiord cl- Lloung et gaaet fault. —- Det gamle Pacisic Hus er teoet ned, og en no Bygntng stal oplskes. —J. Bend el- Co.g nye Lolale ombygges noget og istanditettes lot fnatt at tageg t Brug. —Ssndagen den 19. slal oi have Aislutnlngofest for Sommetstolen og Leerek Jenien tagek bereitet ud paa Landen Ringsted, sa. Man skulde nnsten tro, ot oi liggek i Dvale berube j Ningited (.?gnen, siden vi aldrig ladet here fka os. Dei get oi bog Me, iscek i denne Tit-, do he- er troolt med Hoffen, sont er teenmelig god hos os», men Veiket er lidt ugunstigt for Jndbjteegningem — Ningsied vokset lidt hele Tedem idei den ene Bygning teiies eftek den enden, og hoad der vi! fette Kronen pas det hete, et ooe Mete, iom nu er begyndt ot reife sig voa en of de Inn-k teste Pladiek i hele Vom. Ja, huren hat oceeei fækdeles nqadig mod os, at hnn hat maget det ins, at oi ioar Loo at reife et Das til hons Æke, og derive siger oi ham Tak; moone ioa Gut-s hemghed komme til at fylde Hufei, og bund Ateriighed og Nqade ooekfoe for tabte SyndekU komme til at lyie for monge igennem Order, sont der stol fort-Indes —- Den so. Mai haobe St. Ponli Koindesorening en oellykket Fest i J e n s C heiiteniens Land net ved Byen. Festen go- en Jndteegt poo Obg, hvilket stal onvendes til at sehe Jnoentoeium for til den nye Ritte. —- Pnsioe Sinith holder Ist-drei spe- hoee States Iften i private dase, os der oindes sod cicilumiag. .- Den M. Juli Mit-ask fes L set J ohnio n; det vor et befugt Mode, es html Dotter betrog sit M ot forstsnne det, idet hun ipillede ins sodt