Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (July 25, 1900)
Perpetua. En Martyrhistokie sra Mute-T as C. Bat-ins Geduld tSlutteH , »Ja, saa niaa Vi se at bringe eder til det,« iagde ,"« Petrvniag i en daard Tone; thi han var nu bleven Erget · lig. »J vil not blioe inere medgorlig, iuar J har liaqct lidt paa «i3iiietieenteii. Ktad hende as og lad hende preise Tarturen. « Nu steg to unae Meend ned rna Arenaen, buttede for Dammeren tiad am dans Tilladelie og stemtoa derpaa liver en stimmen ag Tavler, der var overtrntten med Bots. Tet var de Eli-niere, sont Kittkn alle Vegne anvendte til at nedstrive Beretninger oni Marttnernes Tad. Esa danne Beretninger taldtes ,,Acta,·« og ai dein er inange bteviie oiitievarede — de fleste dog degtnerre i forvandstet Form. Beretningernes Linien-Und Sitten-Z Etivhed oa Mange en daa miratntsie Oozndelser tilfredsstillede itte Mitdelalderens Stritienter, oa derfar indilettede de en Mangde rnitende Liitrin sog ialsonime Undere. Tag er en Del as di·i-.- Veretninber irdisbtevne iiiordandstede, og dvad de andre angaar, da er det itte vanfteligt at ititle det, der tun er Tint, sra det, dcr er Sandbed Med Anaesteng Eved verlende vaa sin Lande« tog Minilins nu atter Order. .,Jeg anracber ederS Medtideiilied,« sagde han« ..og beder eder otn at modificere Doninien Fritag Joknsruen for at blive Prastinde og leid hende blive niin hujtru, og jeg loder, at jeg vil give mit Landsted Ad Finis ined att, dvad det indeholder, til Guden Neniausii—:s" Tempel.« »Det er et Tilbnd, soin maa inodtages af Præstestm bet og itte as mig.« Der sulgte nn et Opbold under livittet Asmilinef Tilbud blev drostet niellein Kildens overste Priestinden Flammen og de andre Præster. TitstuernZ blev imidlertid mere og mere utaalniodige og larmende. De streg og lnijede, raslede og itainpede og raubte, at de nu davde faaet not as ingen Ting at ie. ,,Naa?« sagde Betroniasky »nu tan jesg itte opicette det tangere-« »Vi samtytte.« iagde Pontisei«. »Det er godt. « Nu traadte Asinilius den til Perpetua og liesvor hende at give ester. At taste nagte saa RIgelsetorn vaa brcendende Trcetul tietId so dog intet, det var jo tnn en Bevægelse as Haanden, en net-due not bevidst Massenarti meiitrcetiiing, der aldelesz itte tunde saintnenligneg ined de Folger, den vilde saa ior hende. Hun vilde derved oinde Liv og Ldtte og btive i Ztand ti! a gsre umaadelig nieset godt, og han sorsitrede hende, at han vilde vie hele sit Liv til hendes Wetterd ,,Jeg tan itte,« sagde dnn og saa paa Æniilius med et suldt og sast Blit. »Im ilte, at jeg er utatnenilig; jeg ssler titsulde, hvor megetJ har gjort ior mig; men jeg kan itte sornaegte Krist115. « Atter sagte lian at overtale hende. Hvis hun vilde samtytke, vilde han — ja, ogsaa han blive en Kriiien. »Nej,« sagde hun, »itte daa den Maade, thi da vilde J dog i ederiJ Vierte stedse blive en irenimed for Troen.« »Til Pinebcenten nied hende! Last tiende ev naa den lille Dest. Domiting Aser gav sit Legat til Byen sor at more os og itte for at snvde oS,« hnlede Tilstueine. .,Bødler, gIr ederg Pliqt!« sagde Benannt-L »Men salder hun til Feie, saa liold strats od. dun dil not gaa ind paa at osre· SPaend hende til det ferne Hul, derer J. Ovis det itte hjalder, maa vi finde paei andre Midler.« Nu blev Torturredsiadet »den lille Hes « stillet op midt paa Arenaen, og IIlnitnettener med alsdende Tere tul stilledes ved Siden as den. J Gesderne laa Tanger og Krage, der stulde gøres rjdglydendr. »Den lille Oest«, var et Stillads as Tru. To Plan Xer var satte paa Dsjtant, og ved hder Ende var andragt et Dle imellem dem. Det hele stod paa sire Traben. Mellern hver Par Ben var anbragt en Binde, oin hditten der git et Red. Tetene as disse Reh blev andragt oin Antlerne, og det andet oni Haandleddene paa den Person, som blev tagt paa bestens Rog. Og Reh-ne blev derpaa straannede ved at dreje paa Binderne. Den Kraft, inan her tunde udsolde, var saa stor, at man tnnde tratte Lein merne ud as deres Ledhuler. Nu sulgte et Optrin, sont itte ladet sig besteive. »Vi gøres til et Offer sor Mennester og Cngte,« og ingen kunde bedre sande disse Ord, end dem, der led i Forsslaels terms Tider. J den vældige Tilstuerstares Paasdn, blev den blusaetdige MI asstrt sine Kinder og tagt paa Vinc deuten oppe mellem de to Planter. Det sortnede sor Æinilius, og dans Vierte sammens knugedes. hdad tunde han gere? Atter bsnsaldt han spende, nien hun rnstede vaa Dovedet; dog vendte dnn sig c det stimme imod data og smilede. Nu tog Bsdlerne sat iVinden, og der saldt Dsdsstil ded over hele Forsamlingen. Tyve Tusinde Tilstuere saa til-—- svrretyve Tusinde Oer var sastede paa den unge stünde og dendet Kvab Der dar bleven indgaaet mange Bæddemaal om sendet Standhastighed. Castor havde reist sig og stod med himmelvendte Øjne vg udstratte Arme og bad. Man W tddelig Binden tnage og derester et dsjt Cmertent Strig. Streits derdtc flapr Bis-indem og Osseret dlev taget ned. Blonde tastede en Knabe oder dende. »den bit ofte,« sagde Pontia-, »tag Iebene as send-. . VII-lerne saa ad til Dom-neun, han nittede, da des · M Weben- dtevchtct sseruede sra hendes header - Wald dende, « sagde Mantis-h og dan Mh III m den sterbende ogdald asmaegtise W MUMNMMIMSMUCIIMCQ sm- W W me eu m me Itsmw as Mun, « drin MUS- Mut-Zwit »Jeg tan itlel Jeg vil ilte ofte! Jeg et en Kri sten. Jeg tkok paa Kristns. Jeg elfler Krisis-IF »Petpetua,« iaade Æmilius med stceldende Rost, «din Lytte, saa vel som min afhangek of din steligbed. Om du itte vil det for din egen Styld, saa got det dog for min og for alt det, jeg hat gjort for dig. Se her! jeg vil holde dine Banden faa bliver det mig. der tastek RI gelfen paa Alteket, men det set dog ud, som am det et dis. Proka tat Rogelsen End-« »Aah, staan mig! Jeg tan itle!« stonnede Pigen og tampede itnod i hans Atme. »Jeg kan jtte vcere falft mod min Bette Kristus efter alt del dan hat gjokt mod mig.« »Du stol, jeg maa tvinge dig.« Don ved Tanderne sammen og tynlede Brvnene og sagte at tvinge hendes Daand llen cver Alletet »O, ftp, ssam eder!« hultede hun. »Ja ek mete gru som end mer Bodler og meke nretfmdig end Dotnmecen.« Saaleces var det vielelig, og Ærniliuzs fIlte, hun hat-de Ret. Te vanætede og pinte lnn bendes sitebelige Legeme; men han Ivede Vold mod bxndes Sieh lesinetne hujede osg strea og svingede ltnende nted Atmene. »Vi vil itte snydegk Vl vjl ilte ntjes med Spllfaateti!« »Ist dende tilbage til Pinebcenletn og brag Jlden,« sagde Totnmeten Bsdletne tog fat paa hende, cg hnn gjorde ingen Modsland Æmjlins vatlede hen til sllodict og greb med den ene daand fat i Marmorflranten. Atter blev hun ndftralt paa den lllle Dest, og atlek lniktede Binden. Mangden lnttede med tilbageholdt Aandedtæt, san paa binanden og dereftek paa Iortuklmns ten. Men der vom-J jtte en Lod, illc et Strig, itle en gnng et Sul. Hun taalte alt »Prov Zudem-· befalede Damme-ten Æknilius havce sijult Anilgtet l Handerne og ital vede. Von vilde gerne have lultel sine Lren san del sont fine Linn hvis han havde tunnet. Hans Ejalö Pinfel var läge saa ftok sont hendes Legemes. Men der var intet at hske — der hersiede en jldevatslendk Stllhed, Under hvilten man tun bitte Binden-S Knirten og Bodlernes Be mmlninger til dinanden. Ved hver Knikten af Binden git der en Nasen gen nem Atmilius. Don lyttede i den smste Kval eftek et Sttig. Mangden holdt Anndedmsltet tilbage og ventede, men tet lmth intel. Don tutde itle se hen Paa hindes Ansigt. Men de tvve Tusinde Tilfkuere stimdc paa det — — og saa intet an dei end Leber-, der bemgede ng i Bon. Men nu stete et stort Unter. De tvlle Zwei-, der bedallede Himlem begyndte sagte at nedsende deres Jndhold. Ftrst tom, nden at nagen lagde Marie dettil, nogle saa, stote Snefnug dalede ned, men derefter tiltog deteS Mangde og Daftighed, og snart vor det, som om Hlmlen tagt-e et hell, hvidt Brudeflor over den fromme Mattntindeö Lidelfer for at fljule dem for den gkufonune Mangdes Eine. Inqu tunde se lvaks oder Ateaaen, eg snaet tunde de itte engang se ned til dens Midn. Sneflotttene soldt san ftote sont Uldtotter tættete og tattete, lagde sig som en bej, blId Rand paa Balufttaden om Atenaen, faldt paa alle Hoveder og sljulte gcnslk det gennemtrampede, blodbesudlede Sand. . Lg alle flvede for Sneen. Forli git lo ellek tke lam nten detfto, nlen fnart tejste hele Rcetler sig og ilede bott — Ftigirne, Zlavek, Riddere, Damen Psakfter og Odris ! hed mellem hinanden — ingen lnnde holde Stand mod den laldlnde Ene »Kaft hende ned!« Tet var »l’s.-ttvan5" sidste Besal ing, idet han reiste fig fta sin Plods. Bodlerne dar glade ded at tnnne fllppe; de stoppede Redene og lagde de tes Esset i den t1'øde Sne. Takt og hurtig verblev denne at falde. Blnnda havde tastet en ulden Kappe over den afmcegtige Kvinde, men fra himlen faldt et holdete og tyltete chedebon, der » doeltede baad Uldtappcn og den sicelvende, Pinte Stillelfe. i Ænnlius tnedede ded hendes Side i Sneen. Von holdt L dendes Haand i fin, og hun faa op til ham og snnlede. Da fagde hun: »Ein Blanda hendeg Ftihed.« Dan lunde flet itte tale; men han tilnitlede nende sit Ja. Dereftet lagde hun: »Im hat bedet for dis, mens jeg laa paa Pinebanten — og meng de brandte knig —- at Lyset maatte stinne i dtt hierte.« Soa lnttete hun cinenr. Han verblev at holde hindez Hat-nd, medens hqn med ! den anden blidt totrede Snefnuggene bott, alt sont de faldt paa det hvide, slsnne Anstat. Saaledes git en hel Time. Dasttldtes Styetne pludselig. og Solen fendte en gvtden Glans ned oder den blandende holde, ovale Arena, . ihvis midte, der lau en lige saa dvid Stillelse med et Anstgt som- of Mal-aft, og over en tnalende Mand, der H endnu med nansomme Fingre borttjktede de sidfte Ene i fnug fra den bensovede Mattyrindeg luttede Hine, Kinder ) og Dant, og sont havde en Iornennnelie, fotn otn han til ’ evig Tid flulde deddlive at lnæle der og grau-) Fire og Tyvendeskapitei. lskeda Mange Dage var hentundne. Alt ut stille i Ne mauqu. Legene var totlcengst farbi. Degen, tom fulgte paa den, vt ovenfor have bessrer-eh var vatm pg foraatsagtig; Solen stinnede klett. Etlwett I Spur of Snun var feist-unbet, og Sslampen pas Arman bavde ovetttuffet Fouemængdenz dristigfte Fordentninger. Tilsluerne havde moret ftg ypperligt. Nu var alt kommen i sin daglige Gange igen. Ulds handlmn fendte sine Reisende til Cevennerne for at sikre sig Btntnuldenz Kvtndem fom fad i Blomfterboden, folgte Krante og Guiklanver ltge iaa hurtig, tom hun lunde «)- Den her bettmme herabstie: Gustav-et under m helseainies staunt-d er tm it Festes si Fort-nennt Initiati. Det sama-e stets ved St. Culclis If Uetidss Dis t sum Eos II · et bestreut l en Mac, tust Museum-I hat digtet om heut-. binde dem. og Pottemageren stemlagde sit nve Votelaget og gjoede gode Fortetninger med det. Man talte itte engang meee om alt det, der var stet i Bom, og det var kunde mithin der endnu tæntte paa Marcianns’, Baudillag’ og Petvetuas Bod. Foltet hsvde set et Stuespil, og da det var farbi, hovde de suldt op as andre Ting, der tunde besiæftige dekes Tantee og optage deres Jntetesser. Nu var baade Pedo og Blanda fri, og den lange Langsels- oq Ventetid var vore. De havde elflet htnanden medeng de var unge, og nu i dekeS Lidz Eftetaak blev de endelig fotenede. . Men Nemanfns Kirte glemte ikke fine dekoer. — — Den Reisende der i date Tage des-get Ninus, vil der ; saa cje paa to Kiefer, der begge et genovbdggde i Stedet i for og ved Siden af meqet qamle Gudshnse, og den ene E bietet Navnet St. Vandilla. Spitgek man Kirtens Sa i lristan: »Men livem er egentlig denne Delgen?« vil han ; soarez .,.Baudillas var en Tiaton her i Nimes, som led l l : Martykdsden.« Sosrget man videre om, lwaknaar dette stete, dil Sa ttistanen rimeligvis med en Stnldettmkning loaee: »Ja, : link-m tan sige det, Mannen-Y J en anden Del as Bven liggek den anden Kiste, der « i dct indte ek ovsyldt as et tigt Fatveskcer ska de pragtige Glastnalerien den better Navnet Sontta Pekpetna, oz s dan Sattistan vil tunne givei det mindfte den Oplvsning, at den Oelgeninde, til hvis Minde denne Kiste er bvgget, ikte er den betomte Perpetua, der samtnen med Felicitas · led Martmdpden i Afrika· —— —- — , Bissen lsoftor levede stille i sit Hiern. Don satgede - weh at det itte dar faldet i hing Lod at asicegge Vidneizs bot-d om den Tro, der boede i lum. Men lnn var en« ydmvg Mand oq sagde ved sig selv: »Saaledes var nu Guds Villie, og det er inig not-« an Asten tom bang Tjenet ind og sagde, at der ndens sor stod en Mand, som vilde tale med Bisloppxm men han vilde itte sige, ydad han hed. l lsastor bad bani straks komme ind i I I i l I i I Sau snakt den feemmede teoadte ind, gentendte Bi j standen Æniilins, endslant denne baode sorandret sig me - get. Sorg og Grublen lnwde sat dnbe Svot i hans An s sigt. Han vorkommen til at se meget aeldre nd, men hnnsz Ansigt haode faaet et ædlere lldtknL der dar maasle s mindre legemliq Stanhem men et sttrke sjæleligt Jndliold s stkaalede i hans Dim Bislopden bId ham hjektelig veltominen. Da sagde Æmiling med damvet Stemme: »Im er L kommen til eder sot at hente Belaring. Jea ved tun saa ! ltdtx men det, jeg ved om Keiltus, tror jeg. Don er itte dod, ban lebet-. Dan er en Magt. Magtig er Trom, og magtig et den Kcekligbed han indgnder, (sredo!« -- ----·.-----——— J den cllkvtc Tinte. teilwe Ten tnnge Jernport blev lntlet op, da Doitsitalss vognen tokn rnllende og doldt udensor 2den Asdeling Portorcn var stritt-J parat, lentsteldigt· bar de Knrven tned Patienten de saa Instit-nein op og blev as Sygeplejerslen anvist Nr. ti, der var den store Frellesttur. ,,Ee taa, nn tan vi sige: »ndsolgt Hug«, den stdste « Seng er Augen« lsnncerlede en ung, livskglad Enge plejersle til en as Patienternh fom gil omie og spadserede from og tjlbage i den lange Gang. J »Tai Stallel var vift meget st)g, sor der lad faadan hierteflkerende Klage, da de bar Knrven sorbt nng.« »Fa, hnn er not toinniet i den ellevte Time og slal paa Loerationznuen Ined det samme.« ,,Ovad nton hun feilen-« ,,Tet er not et stemt Brottilsælde.« »An, den Ztallel!« ; Lunens taa den sidst anlomne, socn var en Dante i J halt-tredserne, paaYSengen i Hjsrnct as ikasllegstuem hun : udstodte gispende Klagen-de oa need de lange-, magre han der lrampagttg omtring hinanden. dendes Anstgtztraet var starpe, Banden snret ogi cjet lcestes ilte Blidlted. Den liaarde Werten havde sat sit Stempel vaa heude· Hnn havde været entom hele sit lange Lin. Tidlig » forteidrelsg og hurtig torladt as Venner. Hendes tantede H Vaien og frastodcnde York havde holdt alle i sjern Asftand sra hende. Jngen tanlte sig, at der lsog den haarde Etat sljnlte sig en Eitel, som lnnde vare bleven etobret ved Karlighed, ja, sont ligefreni suttede ester den. Al Glcede og Livslyst hande hnn maattet se paa, som noaet, der itte vedtom hende, « hnn harte jo ilte ttl de udvalgte, der tnrde satte sig ved Ltdets Bord og tage sor sig at Netternr. hat-de hun en Gang intellem l de vngre Aar prsoet derpaa, da var hun ogtaa ubarmhjertig blevtn wisset nd. Hoad vilde ogsaa en Spnrv i Tranedantzt . Men mange bitre Taarer havde det lostet, inden hnn j naaede til Bunds t Selvopgivelsen. J Hendes start-e Falleblit sor uroligt omlring i Ztuen og hastede stg saa underligt ftist og haardt ved de forslels lige Ansigter, der alle med mere eller mindre Nasgerrighed betragtede heade. De sidstantomne var jo en as de faa Asbrddelsek, Vospttalglivet tsrte med sig. Nu lom Oderlagen, han soretog en lort Underssgelsr. »Gut De nagen nar Paar-tende, de Insler at tale med, inden Operationen?« »Nejl« lsd det med en haard og sast Stemme. »Er der et eller andet Unliggende, De Insier ordnet, saa sig det blot, Operationen tan udsatteg en Time?« »Dottoren menet mit Testamente, med det tan det me det samme, Familien lan jo staas om Stumpetne.« »Egentltg tantte jeg itte paa det. Jeg mente mer mest, om De Instede Vorheeees Bistand l denne Ttmr. For det er her mtn Pligt at sige Dem, at Operationen er farlig, og vt Lager er jo lun Mennester, Reiten maa vt lagge i Guds Daand. « M Fee vibrerede en underltg Trætntng om den strenge un .Bothetke maa vttt ba« Ilemt mig, Dattoe, —- tau dan et Strumpelttnd tout tota, et der ja lasen, lom ber der tig um« I Oder-lagen iirtg stn daand den oder bendes magre, famlende Finste: »Hast paa, lille Freien Bagger. der dar ogsaa nogle, sont lorn til herren i den elledte Time.« »J den elledte Time -— ja —- ja,« de sidste crd liges som sttnnede hun ud. Oderlagen gil. J Titen nisdte ban Stster Viktoria en fin, ilanl Stillelse i Diatonidserneg sorte, cntle Dragt, den livide Kappe indranimedeettlogt, ijalsnldt Ansigt. crn La berne laa et Sncil. der ldste af Fied »Dun der tranger til Tem,« sagde Lin-klagen, idet han pegede hin paa Fri. Bagger. Esster Viktoria nillede tun. Saa stod hnn ved Sengen. Den stsnnende Klage var bleven starkem Bande Sjal og Legeme tampede. Det haarde Blil nisdte det milde Blil sra de blide Eine. »Don De bar det ondt. liiive Gild, jeg lnnde hjeelde Dem. Jeg lan lnn bede for Tem.« Og Sister Viktoria lnalede ned ded Singen, foldede sine Dander oder de famlcnde Fingre og bad, som lun det Mennesle beder, der ejer den inderlige uroltelige Tro og silreste Fortrsstning daa det ene fornndne. »Ja, ja, den ellevte Tinte bar lanslc Velsignelfen i ! fig, — men det er viil for sent at melde un, -- tror De iltet«l « »Til Betrean Naade weidet sig engen sor sent.« ! Uftandselig samlede Verndeine og nroligt flntlcde Blit ! let omtring. Til fidsi fandt det Hoile ved Sester Vikto ! rias larlige Smil. »Og der dar jeg ftaaet ledig paa Torvet i saa mange, lange Aar-« . »Der er maasle ingen, fom bar laldt paa Tem?« »Nei, nei, jeg fil Lov at staa, —«ingen oilde leje mig!« ,Men nn inelder Hiielsonden sig, ocl siInt Tagen balder, vil han give den sidste lige iaa nieget i Lin soni den sprste, - - ja, han siqer, at de sidste flai blide de sIrfte. —— Synes De itte, det er et dejligt Erd-« »Jo, jo. — men jeg innre-, det er er sra en Verden, sont jeg aldria bar f:rstaaet.« »F den Guds Navn, sont for sein Slvld har Kraft til at forlade as alle dore Ennderr. iaa tro dog paa Monden-« , »dvem er dog De, der taler saadan til neigt Duer sor toin De ille fort-« »Jeg er tun et ftallels, slrsdeligt Mennesle, iocn bar fundet Gladen i Troen og Haabet, og sont vil laa gerne, at ogsaa niange andre maa finde Vejen iil den eneste innde Glade.« Festen Bagger soldede de magre Hander og de irr-« lige cjne lulledE J de faa Minntter gled hele hendes lange, gladeslsse Lid fort-i dendr. Jlle en glad Time lunde lnin mindes, tun en granlelos Sorg over alt det, bun havde nndladt at gIre, ineldte iig nu ined al fin for tvivlede Stnrle. ,,Hadde jeg endda Tid til at gsre godt iqen, hvad jeg liavde fort-int. —- hvar lunde jeg ille bade gjort Lioet lnft og lylleligt sor inange Mennesler, » men i Siedet far hat jeg gaaet min triste. egenlarlige Vei, nden Glade over mig seld og utiliredg ined alle andre. — Derre Jesus, hvor tsr jeg nn faste Lid til Naade112« »Da: De da glemt, at ltlnd er Karliglped?« »Nei, nei! —- Det er jo saa. Ojalp niig blot at dede soin Tolderen: Var mig arme Svnder nandig.« Ter faldt Stilbed over den rige, gamle Kvinde, iom doa liele sit Liv bovde varet laa iaare fattig. De lmalle Lader bevagede fig. —- Vejen til Bannen var sundet. Port-ten lom stille ind nied Bauten. SIster Viktoria vinlede til dem, at de inaatte die lidt indnu. Der lod et Sul, og en mager Haand ftraltch nd sam lende efter Ssster Victoria5; »Tai for den fidste Nattedagt i den ellevie Time-« Wind velsigne Dem eg dare nied Dem-« Hun leitedes darligt fra Singen paa Beuren. —- — Fra Operationgstuen git Vejen til den edige Fred. —.» . ----·.--- . « To Herren denke-, den betendte A:1.etteml)crget wit, havdc en meget haarlig Ztlllmg og var en besitzt-I hsjtbenaadet livangellets Herold, til hvem der git lnmgtige Sjale i Kirten sta nett og sjern. lst Tag ttas lnn en Bande fta Mtntard, sont glad ralte hatn Hanndem tuttede yam hjettelig sot mangen Opbyzgelse, som han hat saaet ved Heule, ok,;ti!spsede:«1etgsr mig bare ondt, at en stig Mund maa leve i et saadant Atmen-Skala sum Dctcs kr.« Hente soarede intet og git videte med Mandenr »Alt saa det et Deres Gaatd?« » Fa ! « »Da det Deres Jord« »Ja-« »Da disse dejlige Marter tllhsret ogsaa Dem, samt det valte BusladSW »Ah mit,« sparede Banden. «Sig mig saa da,« spurgte Denke, «hvordan del et mutigt, at en saa rig, magtig Bande, som De et," itte lan gwe sine Tjenere not at solle, sont det et sattalt om Dem?« » Men nu et det at berste en Bande paa banä Imsindt ligste Steh, naat man kastet ham l Rate-h at han itle gi vet sine Fall not at spise. «Pastat,« udthd den spntgte ydetst opbtagt, »in-ein er det Menneste, sotn hat sagt no get saadant am mig, han stal sot Betten aq beltæste det, ellek jeg sendet ham en Jujutieptvceg vaa Ratten, fom Birne bstn slal snatte onst-« «Saa sagte, saa lagte,« vedblev Brettern «itte saa tast: sskst lomenet ieg med min Jnjutiellage, da laa De I med Dem. De et en Bande og tnutret mod den, som si get om Dem, at De ladet Detes Fall sultez men De siget om mtn Bette og Gut-, at ban ladet mig, sin Tjenet, sulte oz hat sal mtg i et Atmodstald. Vll De endnu ptoeedete?« Men Banden raste under Tantet Ptasten Daanden og Ulbaqelaldte sit hastige Ord. Illmed stal ban seid ttollg have sttaet soe, athente tue havde noget Amodiss lau-.