Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (July 4, 1900)
IT = Perpetua. II Martyrliistotie fea Ninus-. M S. Betrinzcsould fFortfaL J er dog mere sitter, naar J er stilt fra hende. Dvis hun, fom jeg focnioder, endnu er i Bonn vil de, der sorsslger eder, Minute-, vvok hun er, i den Tro, at J er hoc heade, og nanr tun jtte ved, hvor J er, tan nian ijo ltte astvinge dende nogen Lplnsning oin eders Tilflugt5 stets-« »Jeg brnder nng tun lidt otn mit eget t"io,«« fagde Petpetua. »Men at være nlene bet, dorte fra hende, sra enhoer Slasgtning iet frennned Hug— « »Im ved, llvad J vil irge, eller reltere, hdad J solch men itte oil iige mig. Jeg bar et Forslag at atre eder, sont oil tote eder uden oni Vansieligheden, hois det Rhager H eder. Det vil sjtre ever-Z Forening med ederg Moder og ) sorlsindre, at der blider teilt am, at J er tileven stjnlt her, hdiltet ellers tan saar « ederg Blnfærdiahed.« Petpe .: Hun plntkede Keonbladene as littronblontspn og stxøcde 7 -m paa Mannotgulvet. »J; er dleven dragt til dette Hitz, on beldigviiz er der jagen andre end rntn Ven og Klient, tsallipodiiis, og saa mig selv, der ved dette. Jeg ftcenter eder aabent og liste stem mtn Person. Jeg elster eder, men tnin Agtelse for eder er lige saa stoe soin min Karliaded Jeg er rig og bar en god Stilling, og jeg begcerer intet bedre, end at J gider mlg Lov til at vaere ederS Forsvarer og Bestytter mod edets Fjender. Bliv min Husttn, og ingen Pkæst eller Prcestinde eller nogen anden Person i hele Provence ital krumme et Haar vaa ederS Hooed.« Taarerne valdede frem i Pervetnas Ljne. Hnn saa vaa den unte Mand, der stod for hende nied en saadan Berdigbed og Ærbodighed i sit Versen. Dan soretom hende at være taa notsel og saa god, sont en Hedning tnnde vere. Don solte for hende t dendes vatitteltge Stillina, og ltan havde vooet sit Lio og tin Lotte for at srelte hende. han havde odbragt hele det magtige ttedenfte Vartt ,i fin Fodebo imod fig, og nu tilbod han dende yderligere tin Bestyttelse mod Netnaut115’ Podel og Tierenesiao »Jeg ved godt,« vedblev Æinilixis, »at jeg itte er eder verrdig. Men jeg tilbvder eder min Haand, fordi jeg itte ser noget andet Middel til at sitre eder. Hois edes Moder oil give sit Sanitotte, og jeg tan oaee saa lyttelig ogsaa at taa eders, da oil vi stvnde os at bltoe forenede, og itte en Tunge ftal da rore sig imod edel-, og ilte en daand blive lostet for at rioe eder fta min Side.« Perpetua lod Blomstrn salde. Vun tunde itte tale; men han respetterede hendes Folelser og vedblev: Jeg er vis paa, at jeg tan dampe den cvhidselse, der nu garer niellem Foltet oa Prcetterne; de oilde itte dove at seette Sagen paa Spidsen, Ofringerne bar lange oceret ulodlige, men tilladte af Ovrighedem sordi de strive sig fra eeldgammel Tid. Men naar der nedleeggeg en traftig Protest —- om det gotes nodig en Hendendelfe til Keiseren, da vil Praeftestabet blive nodt til at bsje sig. Dust ogsaa paa, at naar J et min Dattel-, tnnne de ttte fortange eder; tht det er jo tun en ugist Kvinde, der inaa ostes. Det allerværsie, de tnnne sorlange at eder, er tun at taste nagte faa Rigelfetorn daa Neumaqu Alter. »Det tan jeg itte gere. Jeg er en Kristen.« »Im tun, hoad J vil. Le tun ad Gudekne, sorn jeg og saa mange andre gar. Men nogle saa Korn Kejlers rsgelse —- en Smule Rotz —- boad hat det vel at sige.« »Jeg maa dog itte gore det.« »Fot’)liv tun en Mitten, hold fast oed Kristenllotns mens Filososi eller dens Advent-arele som lsastok talder det. Beet need til dens- Orgier og bliv eders Medtristnes Besivtterinde.« »Alligevel tan jeg itte gjre det.« , -,,Dvorfot dog itte?« .Jeg tan itte oaete falstl mod Kristiig.« ,,Dvad Falsthed er der i dettet « »Tet er at soweegte ham.« »Bah! Han dtde jo sor to Hundrede Aar iiden.« »Don leoer dog endnu. dan et evtg og alle Stedg neewarende og set og ved alt. « »Na vel; menjan vil doq itte blive vred paa en ung Ptge, der got taaledez sor at stelse sit Liv.« »Im vil dekved blivc salst enod mig selo taa vel som mod dann-« »Jeg forstaar itte dette. —« «Nej, det er, sordt J- itte tender og elster han« Elster- bani,« amtog Æmilius. »Hm er jo dad, da J hat io aldttg set dam. Det er da umuligt at elske engen, sont et usdntig —- et btot og bart bittottst Legt-ein Se, vt bar het- i Gallia Naebonensis Tusinder as Augu Ialsz de danne en Trossett, om J vit, og de tilbede An aujusskcetan der dssde for edets Kristus. Tcoc J na, at Use eeisaf de inange Tasinder etttet dam, sont de tilbede, estet M de bat taget Name, og tan bindet dem samtnen? Res, det et nmuligt, det er helt umnligt.« »so-e o- ee det at tende vor Sud dog at elste hatn. IIIM et eet ved Faderem og vt elste dam, sordi ban el Wc v- tot-IX »Gut-eh Wi« sagde Æmilius og rvstede daa »Hei Zenos-de tm not m Gang vic have use for edet. Its dtlde give nett Liv til at den var.« sumva« « . ,pa,-asdetsed Mede. J vodede Ia eders Lw for Ug, og Dinger-te give mit soe at vinde til ever — . . « » » - »Es-M Msftkduhda dllde J leere at elste III-« — T : Ieise-see same-. MMWUWII tt I—-——- J I Binden m. ehe des ers-me neu-mit me- mventavek pg isnede des til Rats da Ven. « »dem,« fitgde Bedo, .dette et Veg delfen til et Uvejt, der vil date i det mittdstk en Uge. maa ie at komme i Um og jeg vil give ede: naget Isi, fein jeg hat ftjult tat herved i en Teglodn. Bdens Barte er luttede, jeg lieh-ver del itle at fortalle edet, at di befindet os uden for BdtnurenM Pedo fette Diatonen den til det Sied, bdor hatt bavde fljnlt Klavernr. Teglovnen var tttn litte; den bat-de hel digvis nvlig vaeret brugt; thi den dar endnu darni, og dens Linihed ajorde Baudillas godt; thi dan tttftede over hele Kroppen af stillve Ueg hat ogfaa geatt noaet Brsd da Kad da et lille Vitlstllld hetinde,« fagde Slaven. »Na taader edek til, Dem-Hat idife noget; tlti det icettek altid Battne i Krop pen. Mens vi fpife, aaar Tiden da oafaa bedie, det dil nn fnart blive Tag, Portene dil dlive aalinede, og di vil flrvpe ind tilltge tned Tdtvefollene. Men sig mig, hdor vil J lage den« »Mi; det lan aaa an, dil jea lielft fsge hie-n til mit eget Dus,« fagde Diatonen tdivltaadig. »Im vil nti raade eder til netop at holde ederdetfra,« iaade Elemen. «Hvig Sltttteren sittlde oddage, at J et undflutmem vil der ftratss ltlive spat efter edel-, og man vil beannde med edets egen Bang-« Tekefter tilisjede han med en tst Lattett »Da hvig del opdaaees, at ieg bar bjulpet eder tned at ildgte, faa dil der blire endnu et Bytte til for de vilde Tor ved de fotestaaende Lege. Mett jeg fotetmtler ogfaa de vilde Tot ior Kosten »Im ttil ttte bringe dig i Fute, dn teafafte Tjenet. « »Im tan tlte lobe langt dort inta tnit halte Ben,« fagde Peda. .Al ja, htsad dissfe Lege angetan iaa stulie de flutte med en Kamp til Bands, iigesz der· Der dil blive iendt Gladiataret hertil ika Melan-, for at de i Baade lunne kannte med en zlol lirr fra Nentauitt5. Dagen ist vil de vilde Tttr komme til at ovttade. Ter siges, at man ltele Vinteten hat fanget lllde ovve i lfevennerne og iendt dein hetned, hvdr man iultet dem dtadt. Jeg hat agfaa ltsrt detees Daten otn Natten — de hat tit fdtfttttret min Stdn —- dereg Ddl og saa Smetten i mit Ben. J de fidfte Tage ltat det datet ten galt, og detidr vidfte jeg, at Vejret dilde forandte fig. Her et en Matthotn taldeg Antplulcanng, en itigiden Slave, der dtsd ind dg ftjal fta fin hem, fom havde ftigivet ltam, hatt flal lastes for de dilde Tot-, men dm det et for lsantetnh Uldene eller Bjsrnene ellet maafle for en vild Tot-, del ved jeg itte. Enddideke et der en Gæftgiver fta et Sted paa Bejen til Ugunutn, der igetntnetn man-ge Aar hat mittdet de Gatten sont hatt anfaa for del forfdnede tned Benge, pldndtet detn og tastel del-es Lig udt Rinden, hatt flal latnpe tned de vilde Dar. Der et en Bjsrn fta Latiums-; men der figez tigtignol, at han et meget fle. fdtdi ban indntt itle et fatdig med sitt Vintetfsvik faa Fell frogtet for, at de itle faat mean Fortisjelfe ai darn «Tu talek med ftor Belug otn dizfe Ting.« »Al, ja, herre, for jeg dlev genide holdtjeg gtutttnte nieget af at fe paa Nackte Jiæt Kampeite mod de vilde Tdtex der tunde man tigtig faa at fe, hdad en Mand du- l ede til i kfietning af Viertiglied dg Behandtghed. Faletiutz Volupius Serviloanuz haitede Rosette-r imelletn deresz Vorn og udfatte en Brig for dem, der tunde snappe dem dort — da alle Nennung-ad Ynglinge lot-pedes am at dinde Ptiien. Der var ille faa lidt Fare for Lid og Lemtner, da det lærte dein at beuge deteS Line og date hurtige i detes Bedceaelfer. Men da til itdlt ilet ingen bleo gen nentltotet af Tvsem blev Tilfluetne ttætte as disfe Lege og iotlangte Gladiatorlantde, dg at Forbtvdetne stillde lasteö ior dilde Dot. Der var en Blinden iotn bragte en fmnl me fta Nntnidien til Agatho; tnen han fatlangte en tneget lipj Pris for den; Jndbdggetne i Natbo ovetdsd os, og detidt iil di itte det heilige Dyt.« »Al, Bedo, bed til Gad, at ingen as Brsdrene blider letstrde for disfe Tod« ,Jea ttor itle, der vil dlive mange, for Atacinus et niegei mild og dil nsdig fotdstnate nagen. Der et oHiaa dielelige Foibtvdete i tilftmltelig Mangde til at tilftedss stille Mangdenz Bindi-est Men ih, her gaar di og pag iiare dtn Legene, og glemnier tent at tale ocn, dvot J ftal fsge den« »Jeg bar tcenlt over det, dg jeg ttor not, at jeg fsift vil gaa til Matcianuz iot at fottcelle dam, at jeg- er i Lide og fri, faa at hatt tan meddete Bifldppen det. Og faa vil jeg fppge hatn til RaadS dat. hdad jeg dekefiet ftal gsre, dg hddr jeg ftal degtde tnzg hen.« »Don ek bledett uantaftet,« fagde Studen, »dg det foretotntnet mig meget matteligt, for det er bleden mig betroet af nogle af Brsdtenr. at det var dam, der flog Stas tuens Dooed af. Men jeg antaget dag, at band Bdlig blidet deddgtetz jeg hat tagt Mai-le til en ais Butrhuö, der altid dtider dtntting i Natheden af den; og man ftgets at Tarfiug et dleden Angivet. Meu fe, Hem, nu er det ved at blive lnfts der er en rjd Stkide cndd Oft« »Vol- Te lovnens Munding hat-de dendt ntod den nedgaaende i det fde mdd den dpgaaende Sal, dilde di ; itte have fIlt Binden faa tddelig. Men lad ds faa galt, . Peda; nn er Tdrvefdltene fta Landet dift degdndt at iantles ded Poetene. Jeg vil taadfste mia med Marcianus, fee jeg foretager ntig andet.« En Timeeftet nat Baudillas og band Ledfagek ded Augustus Poeten dg tdm lgennetn uden at blide standfedr. Paa Grund af den rasende Mistealog den heftlge Regn hyllede Vagten sig ind lige til Panden og lagde tun lidet Maske til de Binden der dtagte deres Fietttæ dg litt-Int fager til Takte-. Dei dar latelletn en Fldl faadanne Tor degeeften at Diatonen og band Stabe dasieeede gennetn Poeten. J en at de Gadey der ftete pp til Forum, ttod en Klnnge solt entttjng en artig Pottentaget, hold Bord Staaten bat-de blast den« faa at alle han- Varee las knntte m Juden. Pottemaaetett im paa, at han dat WI- fdelaat- da Ei baut Ulvkke fivldtss de Mitm, der hat-de sitt-tagt Indetne ded dete- sotdrddeltee pg Ugttdes Wied Qe putitaaettde te oa innegte nahende, am Gudeene dsiMMIstpaadmnecld W MIMU Stett-e ttdetdetesiunaeyettermdest dleve fern-et atede N W M M Abs , - » . »Det tan not date; men de hat dog M fis M mine Boten « ttagede Pottemageten »Saa fortang dobbelt saa meget for dest, des et bele, « to en SvsgeingL hKotn Vette. « sagde Pedo og trat Baudillaz i Wes met, »Ist-is den artige Karl gentendet edet, et J sortabt Tag min Kappe og drej ned ad Sttcedet der, iaa toninier vi til Bagiiden af Marcianiis3’ Dus. Jeg tendet nogle as bang Esladet og stal not faa dem til nt indlade os.« Tat ved var en Blonistetbod. Oven over den nat et Bkct tllkd Jtldstklftem Nssll Vssntlo vix-i anmutith ist«-us Aus-) tJeg salger tun mine Blocnster til elsiende). Kain Ven, sont passede Boden, saa svsrgende til Baudillas. Wen hettdes Vater var as den Z ags, det tun saa indbys dende ud, naat Solen stinnede, og ingen Clstete tom og tot-te i denne lsitte Mißrat »Katn, Bette. ellers tan di let lslide gentendte,« sagde Bedo J næste Lieblit bantede de paa og blev indladte i den lune on lwqgelige Bolig. Pedo bad en as Slavetne okn at gaa til Mattianug og sige, at det dar en neden under, sont gerne vilde tale med hom, og strats eftet totn Slaven tilbage og dad den Paagetldende folge nied op til sin Herre. Baudillag dlev sitt gennem en lana, sncevet Gang til et Kantjnet tnidt i has-t, sjetnt sta de sadvanlige Mad tagelsesvcetelser Vettelset vat godt opvarniet; det vat tun nirget lillc og sotsvnet med et Glasvindue, det vil sige, Aabningen nat luttet af en Plade Stalagmit sta Biætgene i Latsccnsz J dette hvggeliae, lune Vatelie sad i en bltd Lerne ikol Marman J ldaanden holdt han en Sttifttnlle, iom han studetede, og hanS Mitte var baatd og hodmodig. Js« ndbttd lian og soc ovettaslet op. »Dvad bringet edet het? leg bitte, at J dat bleven sitt sot Øvttgbeden og hadde betendt. Men natntliavis —- det et zitteaf saadanne iom ede« der blivet Mattdrer. J hat I altsaa iottaadt oz sor seld at blive iti.« »F taget teil, Brodet,« sdatede Bauditlas ddtnvg. ,.Tog i een Tina hat J Ret —- jea et itte as det Stof, sont Martyket og Betendete dannes af. Men jeg hat dog in acn iortaadt, staut jeg lanqt fta vil rose inig detai. Jeg dar saa elendig og laintnet as en saadan SitcedseL at jea i flet itte tunde tale.« E »0votlede5 et St da toinmen herf« I i »Socn di lase. iendte Betten sin Engel for at udfti z Peter as Ferngslet, og det saninte et stet med mig. « ,,J lnvet!« ndbrsd Matcianus vred. »Der er inaen Mitatel stet sot edetz Etvld — sot saadan en sont eder, der nistet on itælvet og mistek Talenz Brun! Bah! Nei, J am tniq en met-e liaeftetn zortlartng af eders Magd-« « »Min Stabe dar tsnaelein sont befriede mig.« » .N«ia, im J et lebet bott! Kunde ilte udhalde Mat ? tyrdontinen, s a den-J Krone stinne fot edet, tnen vendte s edet im den og sinnrte daser. Ja, det tan jeg sotstaa. Krastctk J et itte vcetdig at date Kristknnavnet og J for tjener itte det Kote-, det er tnattet paa eders Pande, ellet . at date kn ai Menialiedens Tini-tex »Tet ded jea saate aodt,« sagde Baitdillas, »Im et saa bange as Naturen og hat liae fta Barndominen frvgtet « fot Inkttr. Men jeg hat dag itte iornctgtet Mist-ass ,.dvotiot tonimer J bett« spntgte Mattianug lott. ; a. We Itaad »T« Raad, jeg given vil J dog itte sslgr. Dvad siget Stxiitem »Den, der læqaet sin Daand paa Ploven og set sig ti«lniae, et ille slittet til at vinde Dinnnekiaes Rige.« J var taldet til en qlotvmdig Betendelsez men J sna edet tildaee og lod ederz Vej.« »Da ever-z Bindi-« »Bei-d timage og ovekgid edet igen og vind Kronen og Palmen. Men det et jo aldeles sdildt at fiae saadanne Ord til edet. Jea tender edet· Blev J undertastet Tot tut-« .Nej, Brodet.· »Nei, hoetten Bittebankem .’tlden, Kroaene ellet Tomtnestrnekne —- inaen ai die-iet »Nei. Broder. Tet et sandt, jeg bleo nasten slet itte tat-det, oa det var en Lntte for mig. tsind tilgive mig — det var ved hans Mittnndhed, at ieg blev itiet fto at sor nagte Troen. Jeg bled itte engang anniodet otn at ofte.« »Na vet —- gaa edetH Bei. Jeg tan itte raade eder.'« «Bent,« sagde Baudillns5. »Jeg saa i det vdte Fang skl nozle faa Fang-r, men var tot tadselsslagen til at tende nagen. Odem er bleden gtebent« »Den sidfte tagne et Ltiintcn Baade Flammen Au gnstalis og Nemaufus lsmstindet sdcetge, at hun stal lægges paa Pinedcenten og marttes, til hun aabenbatet, l hdot hendeg Dattet er stjult, og Neigt-even hat sagt ja I hertil Bed J, hvor Petpetua er stjult?« .Nej, Mateianttg, det ved jeg itte. Men sig mig, hat ingen ssgt eitet edett Jeg bar biet, at nagen hat angivet edee.« -Mig? Odem staet det?« Matcianus for samtnen, og han« Ansigt sortrat fig. .Baht De tot itte tote mig. Jeg littet til Staaten Fa tetii; vi hat haft bsje Odrighedspetsonet i vor Familie, ja, en hat endogiaa betet Protonsul. "De vil itte vove at lagge daand vaa mig.« »Um hvis de nn ded, oq hele Byen saat at vide, at det var eder, des lenilaestede Sudens Statius-· .Det ved de ttte.« «Jo.—— der tot-regnet J edet. Det et bleven belendt, nogle at dem, der var med ved Agavem hac sagt det.« »Bei et natutligdis eder —- dund, iom J et.« »stei, det et itte mig.« Mateianus sprang op og ait stem og tildage i Bee teltet,sidet han bed i sine Regie. Detettet lagde han spe agtelim »Bist Familie vil stille fig mellem mig og Pshp ten og Odrisl-dein Jegftvgter tttez men gna nu edees sei. ·J toniproseittetet mig ved edets Nwteliez J, Ilion-ins oq Qui-nip ,Jea totn her tun for aktuell-e min Ftelse oa bede edet out Acad-« . sinet jeg. Iln bort fra Umonst-h ellet edees ubeherfleltge Junge vil tommei Sang og aabenbate alt det, im bot holdes sijult.« Deteftet giotde hatt en Bem «) Dem seit findet ist Ins-usw E TMll M M II III- Iu tllbage og iagdet »Als bl zer M SICH-U W. · III-W fsklc Jst-lieh og idet han gil ud af Dis sen- Mied- pede til ius- .qu as begin- ogiil Au Ficke-. Dei lunde vi III fis stillglyd til i dette afstvelige Beit. Der hat jeg en gamma-I set-inde, der beddek Blanda, fom jeg i min Ungdom elstede. Al ja, del er lange siven — og vl var fokstellige Betrug chrg, og verlor kvm der MM ud of det. Vun er endnu Zlavinde. mcn bun can maasie VVA bjtklpt vs —- lan hun, faa gsk lmu del Mem lhi bun buster mig fka gamle Tage.« Der holdl han pludlellg inde, tog sat l Tlalonen og ital ham lilbage til Muten. Cn Ædil ledfaget of en Flol af Byens Polillbeljente« der var vcklmede som Soldaten marchckede i Stillled frem og otnkingede Matcianu5· Has. Dereftet flog Ædilen tte Gange paa Daten og mahle: J Keileteng og vor hsje Lvrlgbedg Naka arte fterek jsg herved lsneius Falekiuz Markiantl«3, lqu er on klaget for belligbttde!« Tttdende Kapitel J Politikan Petronius Atacinug sad vaa Dontstolen i den statelige platonianste Basilita, det Jiistitsdaliid6, der var dleven ovsltt as Vadrian til Aste for den Dame. hdis samvittigs bedslete Jnttiger ban itytdte sin Loh-fette daa stellenw nen. As denne prægtige Bdgning er itte andet tilbage end nogle Levningek as en Reise, sotn sindeö ietMuscenm. Naat chret tjllod det, holdt Pettonius mest af at stdde til Don-s under anden Himmel paa en Tribune paa Forum· Mcn dette var ugsrligt i Dag i den dolende Stoktn vg plastende Regu. Det dar oqtaa tnn san Men neslek, der dadde s.nnlet sig for at «odervcere dttetsdandltns gen. Jugen, det havde en ddgaelig, daem Ztue, hotdt den Tag as nt fotlade den. Noqle Torvetonet satte deres Knrvei Tmn og traadte indenfoe, men det dar mete for at tonnne i Ton-ein end tot-di de interesserede ftg for Sa gen. Ved then as den hsjeste Ødkigdedspekion sad den oberste "t10:itisei«, tee tillige var Ananstalst Einmen. As Pontiferet dar det tre i Bnem men den ene var en Minde nemltg ltetnnnsttsts" Peasttndr. Oder bele det sddlige Mallien ltavde Augustnszdvttels sen omtrents fortmngt den gamle Gndzdvrtelsr. Te Templer, der var tejft til Augustus Aste odekgit i Mast og dltigdoin alle de andre, der begdndte at falde « Rulnet og blide nnnncstetomme. , »Lnt dog den Tosk« raubte Benannt-·- ,,den staat og staat i den asstdelige Bind, toa jeg itte es Fang tan dire, bvad min srrtkceiieiige Ven Lin-ins Smeetug sigek neig tnd i c ret, og hoorledesz stal feg da tunne litte, hvad der dltdek sagt i Metten .« Terestek dendtc dan sig mod Pontifex og tagde: »Jegtudee kette Vejr. c Flor ded denne Tid paa droq jeg mig en Sugdotn fremd, saa jeg i hele tre Fjers dtngaar hockte-n tunde l-:gte eller smage; og san hadde jeg - rasdsonnne Enterter pver Landetne og i alle Ledene. Ja, endnu, naar ieg st..l sidde for lange i denne tolde Mar uotitol taak zeg t .aoant Bart i tltdgaem at jeg tddelig file-, jeg ilte lang-te er ung. Men dette tnnde jeq dag fnide niig i. n.1at jeg dlot haode saaet min gode Zntag tildage; men jeg under lsderten Moden ellee Vinen sont i tidliqete Tid, og det et ntig saadan en Sorg, at ieq under tiden endoasaa tanter paa at tage Livet of mtq lelv.« «Det maa date en Fokltetfelse," sagde Pontiser; «naar disie Ktisine holde dekez Okgiee, stitte de jo Naale i V.tsdilledeme fot at stemtalde Smerte bog denk, Bitledeme sotestille.« »Vdotaf ved It det? Er J bleven indviet i detes Mustettec?« ,,Jeg! Nei, de udtdelige devare mtq dektot.« .Ta fate J, ded Plato, tun nied Staddek og Kar ltngesnoL Nei, nu stol jeg sige edel-, ddad min Mening et, Samen-T dvis J vilde stitte ederS Ncete ind i Bona Deus Musteriet, soa dilde J finde — hdiltett Jtte nieke end tsloding sandt, nemlig intet. Min Kone deltager i dein, og hun tanunee diene og lnaltee op ad Banne da ned ad Stolver oin Netnausud’ Mystetiek, og netod saaledeS gaak det ogsao med de Kristnes Gesten jeg vil itte give en Dsjt tot alle de detnntcligdedek, sont sigeg at soregaa ded derez ellek ded nagen as de andre Selters Santntentosnster.« »Ja, men digse Keistne er dog ttte sont de andre; de et utelslabeltge, dilde, raa og hodmodige.« «llselstadelige -- det lndmmnee jeg; men vilde og ran, det er de itte, tvcertitnod, seg hat altid sundet, at de et meget stille, medgokltge og godhjettede Alte-messen der holder sig dorte sra alt, ddad der et stsjende og gtutomt. Men ntaatte er de not lidt hovmadige; der tun jeg dolde mededer. ,Leve oglade lede,« er imidlettid mit Balg speog. Vi hat en del Dæe of Gudek boade lsjemlavede og fremtnede, og de fatdes alle mellem hinanden uden Zttid ellee Kin. Stdtt have di faaet Fku Ists odre sta Asgvps ten; men de «hvtde Kdtndet«« ) samt Peorunee5, Vielonia Augustu, Benus og Minerva got-e dog Ptads sok dende uden saa meget tom at tvnte deres guddvmtnelige Beim Det teiletlige Rom godtender desuden alle disses Doetelte. Bngede den gode Augustus itte her etTempel soe Nemaus tut og ydede baut guddommelig Æke, stsnt dan aldtig dadde hstt dont omtale tec? Men denne trtstne Sett er ganste etstlusim Den vil itte ttllade en eneste Sud at dltve sideftillet med dam, de tildede; han ital eegeke alene. Det talder jegi bsi Grad tneedertdnet og ulideealt, det passet aldeles ttte need Tidsaanden eller nied den romeksce Politit, ogdet er Stunden til, at leg ttte tan ltde de Kttstne.« ,Itaa — der her di Jana-ene. Var nu ttte altfok mitdtmod dem, min gode Ven; det vll ttte tunne qaa an. Foltet er dleven spart odbtdtet, og ltlugustud Bude-stehet ihm-gen at de ttte dtl odrelle edek en Statue, lamt at de vtl satte stg tmod eders Dptagelte l Itddeestandemt Feld J toter for lemdells frem. De hat iokenet th med Cal tokos Namen-i as trat-er deltetnt, at soedtddetne ftot ttrasses alvotltg, og at Pigen dltdet udlederet.« - tsottftetteU U IM, set Iltd tilde-Its t Hemmt-es