Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (April 18, 1900)
Lajla. Stildrtaaetfkszinuarten as J. A. Fkiie. (S1umt.) »Gut) vare lovet!« udbrhdet han og trhller sprste Gang et th paa hendes blege Labet. Mellet vil rive Bruden til fig, men med sin venstre Arm holder Lind hende omfavnet og med iin hsjre haand griber han Finnen i Struben og holde ham harte fra sig. «Ugling, Forraeder«, streg Laagje«, du hat sveget ost »Ja, jeg hat aabenbaret Sandheden, «siger Jaampa, ,,tilgiv mig Laagje, Broder, jea tunde itte andet!« »Hvad er det J raahe og ttrige fort-« Udbrvder Pra strn. ,,Sti11e her i Guds Hast Er det en gal Mand, som totnmer her og forsthrrer en hellig Dandling?· »Nei, Prceft, jeg er itte gal, jeg har Ret til at voere het«, figer Lind, »og til at holde denne Päge i mine Arme.« Lajla forsiod tun en Ting, at hun var reddet, at hun itte var hleven viet til Mellet, og at den store, ftcerte Daro holdt hende fast ind til fig og viide forivare hende. « »Vid, Prtrst,« figer Lind, »at denne Pige itte er Laagjes Dotter og heller itle stal dies til nagen Finne,men at hun er en Nordmandspige, min Farhroders Dotter, og at hun stal vcere tnin Duftru for Gno og Mennes ster.« »Er det sandt. hoad her fottællcs,« siger Ptæsten til Laagje, »e: Lajla itle din Tatte:?«« ,,Nej, Gnds Villie stel« siger Laagje, og fortalte der paa for den forhavsede Menighed Historien om den tomnie Buggr. »Da nu,« sagde han til Elutning, »er jeg atter barnljs og saftig iom Job.« ,,Andashjam«, figer Lajla til Lind og bruger forfte Gang dette Udtrht for Karlighed, «er det virtelig sandt, at jeg er din Kusine og Jngas Kufine kg din Farbroders Tattert « »Ja, Lajlashjam, det er saa sandt, fom jeg staat her,og at jeg ned det og er her, derfor tan du tatte,,Storin vind« og harn den gamle, der staat der-« »Tal gamle Jaampa, sthgge Jaaenda, fiele Jaams pat« fagde Lajla, idet hun toa ham ont Hallen og tthede detgamle, furede Aniigt. Derpaa githnn hen til Laagje, . som havde fat sig paa Kirtegulvet, og tnælede ned til hom. »Tilgiv mig, Fader Laagje, sagde hun, »uden dig havde jeg itte levet, og du har altid oceret en god Fadcr mod mig. « .Jeg bar intet at tilgive dig, Born,« sagde Laaaje, »du hat intet ondt gjort, nien med mit Haab i denne Ber den er det forbi, og viFinner tommer aldrig op af vor Us felhed. Derpaa git haarde-Hjorth ov paa Prceiziteftolem og i Stedet for at holde en Brudetale holdt han en Præditen oder Rom. 11, 33: ,,Hvor uransagelige ere hans Domme ozhans Beje usporlige!« Efter Gudstjenesten git Laan og Linn hen til Preeste. gaarden. Neste Tag var alle Finner forsvunden, og to Tage senere ftod det unge Par Paa Gamas, hvor Jnger modtog dem ined aabne Arme. Ct Aar tcnere fiod der Brhllnv paa (sta(nceg. Kitten i Alten, hvor Laan stod Brud, var opfhldt as Finnek, Kvæner og Nordmcend. Fortallingen om den genfundne notsie Ptge havde spreot sig rundt omtring i Praftegjels det. og alle vilde se hende staa Brud, tlcedt i fin smuttefte Finnedragt7 thi tun paa den Betingelfe havde Laagje lovet at tonnne og være med ved Btolluppkt. Mor Laagje og Mellet totn ittr. Jaampa de«rimod kom. Lojla haode sagt ham, at han stulde komme, at han maatte komme, at han stulde se hende som Brud, selv oin det var i norste chrder, og verre glad den Dag, ellers tunde hun felv itte rigtig glaede sig. Laagje og gamle Joampa indtog haoersplads sene ved Vordet, og Jaampa drat sont en delt og sang otn Aftenen finste Sange, som ingen of Gasterne forstoo et Ord af. ctn Brhlluppet for-retten er lidet at fortaellr. Kun tan det berettes, at da Beuden, ledfaget af Jnaer, oin Mor genen nceste Dag stulde gaa omtring og trattere Gasterne med Kasse og Drum paa Senaer sont Stil og Brug er i et rigtigt Finnehryllup, var Jaampa itte at finde inde i Vater han havde ganste vift faaet cnvift rt Poe-elfe, hvor han samtnen med Laagje tunde ligge, men det havde itte varet lange, for han havde fundet det for tvalmt inden luttede Dire. Saa havde han liftet sig stille ud og lagt sig ude haa Matten i sin thtte Renpels, sotn han trat sig indi, som en Snegl i sin Stal. Men om Ratten tom strerttSnetalo saaledes at der otn Morgenen laa mindst en Illen Sne over alle Marter og over Jaampa ligesaa. Dog dette vertiede itte hom. Dan sov fsdt under dette ine hvide Sappe, sotn Vorher-te bredte over hom, lige til om Normen, da Brudeu for at finde han maatte tage Sti m Benene og gaa omtring og stitte zned Stlstaven i M, ludtil hun et Sted traf oaa noget bljdt, og op of Sueen eejste Jumpa feg. Saaledes sit osgfaa han Kasse og M vaa Gengen. rige Kyster og Fiordr. Fslgen her-as var, at Fimnarlens tde Strande esterhaanden blev besalkede as dristige Fistere sra Nordland. Denne Bedyggelse da Benyttelse as Fin markeng Fislerier valte snartBergenserneS Opmærtsamded. De indsaa, at de med starre Fordel tunde dride dandel med Udlandet direkte sra Finniarten end sra Bergen, hvors hen Landets Produkter i Begyndelsen ssrtes, og book sra de udslibedes til Udlandet cller hentedes as Udlcrns dinge. Cn Tel »Borgen-« flyttede dersor op til Finmarien med Familie og nedsatte sisg ved Fislerlejerne. Dette Ets empel estersnlgtes snart as flere. Da Fislerierne stadigt slog rigeliat til, og det saaledes laa i de opflottende Berge res Interesse at saa op til Finniarlen slere og Here, delS Tjenere, dels »Udredningsmcend og Udrorsmcrnd«, saa . sotslrev de iiie blat sra Bergen, rnen ogsaa sra andre Ste der i Morge, især fra Thronhjeni, slere og slere Fall. FIlgen as denne Tilstrsinning var, at »Fininarlens SI strande og Ler snart vrimlede as Foll.« Flere as de Fislevrrr, hvor Borgerne nedsatte sig, og Full strsnimede til, sit esterhaanden ,,Ansce!se as smaa Bver, og Borgerne drev deres Negatia dels ved sragtede Stide baade sra Bergen, Tharnlijem Tanmatt og Hals i land saavel sont nagte andre udenrigsle Steder«, medens paa den anden Side igen ,,daade tngelsle, hollandste, sranste ag dansle Silbe sejlede pJa Finmarlen og tilssrte Jndbnggerne Korn rn. m. billigere end sra Berae:i·«. Ved denne direkte Handel med Udlandet sank-:- Bksallningen i Finmarlen sor et Par Aarhundreder siden at have naaet op til eti ilte ringe Grad as Beistand, der itle dlot sandte-'s bog Borgerne eller de eaentlige Handelsmann nien ogsaa has Almuen i Almindeligdedz thi det sortælch udtrylleligt, at Banderne flere Steder ejede deres egne sagten DeiI rnest talende Bevis paa Bescltningcns Beistand i hine Tider er dag maasle den Kendsgerni1m, at Fininartens Almue havde epdygget It Ritter og »udstnret slere as disse med Pragt« saknt ..at de selv lønnede et Antal as mindst 12 Praster.« . Men denne blomftrende Udvitlinig sit en brat Ende, itie sordi Fisterierne slaa Fejl,men ene og alene vaa Grund as Privilegien sum Bergens Ksbmcrnd sit sig tilstaaet as den danlle Regeriiig. Ten Velstand, hvortil de Kabnnrnd, der havde sarladt Bergen og nedsat sig i Finrnatlen, esterhaandennaaede ved direkte Handel med ildlandet, valte nenilig itte blot Ber gensernes cdmcrrlioinhed, inen agiaa i has Grad der-es Misnndelse, og del lnklekes dem ved Hjalp ei den dansle Regerings Blindhed snart at ruinere deress Konlurrenter i Fininarten ved at saa udvirtet de uliensiglsmcessigste og urimeligste Forordninger, sein del nagen fliegering nagen Sinde dar udsiedt. For saaledes igen at btive Herre oder den Handel med Udlandet, sein de til Zins-Harten ovsluitcde ligesom havde taget med siq, sit Kidmtrndene i Bergen udvirtet et Privi legiuni, ikelge hvittet ,,l)e:ester ingen ndenlandsle Stil-e maa sejle norden oinBergem itke heller nogleElide sejle sra Nordland ag Fimnarten til Holland eller andetheds, sor end de have daret i Bergen nied sainnie nordlandsie Vare.« Dette Privilegium lamslog nnd en Gang itte blot Bot-gerne i Fininarten, men ogsaa hele Besaltninaen idens Fisicbedrist og Vindslidslighed. Priien daa alle ndssrte Vater saldt eller deroede tua Bergensernes lsladtytle, nie dens Piisen paa alle indsstte Varer steg ulwre, begge Deletilstor Stade sor den sislende Befoltning. Derncest var den Ldsordring sar Handelsmænd til at nedsætte sig og da i Finmarlen midt idlandt den fislende Almue, sam Frihandelen paa Udlandet niedsprte, nn itte langere til Stede. Folgen hrras var da ogsaa snart den, at de »ve derhestigste Borgere« slnttede tilbage til Bergen sor igen at saa Borgerrel eller Tilladelse til direkte Handel ined lldlans det. Man stulde tro, at Bergenserne davde ovnaaet alt, hdad de tunde Halle, nemlig Tilssrsel as hele Fininaklens Fisleudbytte, og at de derrned maatte viere tilsredse, men det var dag lanat sra itte Tilsaeldet. Ti Aar senere udtom der nemlig not en Forordning, sam bsd at »ingen Borsten Nordsar eller Finrnarlssar stal handle med en andeng Stvldner«. Nu var det en let Sag sor en Ksbsvend, sont Bargerne, da de slyttede tilbage til Bergen, esterlod til Bestyrelse as Handelen, at passe det saaledes, at Alma eSbesollninaen stedse dlev dereS Styldnetr. »De sleste hders ten vidste eller sit at vide, dvad de entcn havde lederet eller bekommen-« J Frihandelenz Tid havde itle blot Borgerne, men ogsaa flere as de mest velstaaende Btnder tillagt sigJagter, hvornied de sejlede til Bergen, rnen da de blev indstrcrnlede til at udssre sra Finmarien »alene dereå egen Adl« eller hvad de selv og Tjenere tunde siste, uden at tunne lebe noget as andre til Kamplettering as Ladningen, estersorn Almuen sorresten blev holdt i Geld as Kidsdendenr. laa dir Fflgen den, » at de maatte lade deres Jagter staa paa Land og raadne. « Klager sra Almuen gennein Finmarlens Embedsmeend indlsb esterhaanden i nicengdevis til den danfle Regering, men Bergenserne sorstad at iaste denne Blaar i Øjnene, og ligesom til Belsnning sar deres Fremserrd sit de et nyt Privilegium, hvorester det gansle Land overdroges Bergen serne til Forpagtning paa 6 Aar med Frihed til selv at ,,bestille Fogder og andre Betjente«, ag t 5 Aar var Fin marten nu uden nagen Amtmand, sor hvem den ulytlellge Almue tunde tlage sin Red. Familierne dlev aldeles sorn lidegne folgte sra Kebsvend til Lebst-end og flvttede sra Fiskevcr til Ftstedeer. Ttlstanden dar nu dleden saa uudholdelig, «at Jnds byggerne reldlderede at sldtte sra Flnmarten, da stete denne » Fliegt i saadaa Atemng at Landet uden Tdivl var bleven sauste Ide«, dersoai der ikle iaen var dleden ansat en Amt mand, samt Forening need Imtmanden i Bergen sit Or . dre til at reife til Flnmarten »sor at dringe de sarsaldne J og konsuse Sager i Orden.« l « Ren det vilde alligevel itle gaa rast sreinad med ny kitlstremnlna as selt. For at hieldse hervaa blev Fin jnmlen mi, estert narsten 200 Ia- at have sutlet under Imapoltmnni, behandlet sen Unwetter-Werden Cestee Mk as 1751« da IM) »M1Wtet as liegst M, ja- er eser mde dient tli entgl Wel, wilde spe W EIN-II aipeilplm W« Ma- des-lede j l l l lf I I at »et Par as de Kvinder, som bensad paa Manusalturhus sene i Bergen og Thronhjem, slnlde aarlig sorsendeg til Finmcrten,hvor de as Amtmanden der iLandet slulde blive modtagne og med Huzbsnder sorseede (l).« Tilstandne blev dog ilie hermed bedre. Cndelig indsaa man da, »at den paa Finsnarlen octraherede Handel ilte havde medssrt den tilsigtede Nytte, men havde tvaertimod, foruden at medssre bethdeligt Tab sor lVandelen selv, især verret til Stabe sar Jndbnzgerne«, sg omsider blev sra lnstd Handelen paa Finniarlen igen aldeleö srigiven og tre nne Købstcrder oprettet. En as de Bot-gere, som under diSse strgelige Forhold holdt langst nd i Finmarlen, var Anders Lind. Men nagtet al hans Strabsoinhed sanl han dog Aar sor Aar dndere og dhbere i Gæld til Kohmerndene i Bergen, og e Var Aar ssr handelssriheden indtraadte, maatte ogsaa han give taht og blev nIdt til at seelge baade Garnceg og de to Jagter, han ejede. Van beholdt tun saa meget tilbage, at han og Kone og Barn lnnde slippe til Bergen paa en as deres Jagter. J 1790 gensinde di Lajla i Bergen i et tarveligt Væs reise, hvis eneste Vindne vender nd til Strandgaden. Den desj- Mand er sravarende paa Kontoret hos sin Kreditor, hvor han har saaet en tarvelig Ansattelse. Den sorste Etevne er kommen, og man ser oste paa GaderneNordlcens Dinge og Fininartinger, lan hande ogsaa en Finnr. Lajla ietv sidder alene hjenune i enLænestoLsorarbejdet as Birlen fra tisarncrsetdem den enesie Erindring sra Gaarden, nied et sovendc Barn paa Stodet. Hirn har lernet sig tilbage Inn Rhgstodet as Stolen,lutlet Ljnene og ser dleg og soge trs »d. Den srisle Knlsr sra Fieldet er sorsvnndet. J en dato slnmrende Tilstand drImnier hnn om sit tidligere Liv 5..:-. Sjeldimnepigmhnn ser Fjeldene. Reiisdyre:ie,Teltene, Bimng Jaainpa oz Mellet. dun jager as Sted med . Storrnvind« hen overHIjsjeldsfletterne og lender intet til, iwad Sorg og Velnrnring er for det daglige Brod. Dog dar hun aldrig noget Tieblit angret, at hun gistede sig nied Lind. Han vilde i al sin Fattigdoni dog itle bhtte med nogen Fivinde i Verden, nien hnn lan alligevel itte nndgaa, at Tanterne undertiden sorvilder sig og slygte til !«age igen til ganile Tralter, gainle Lingivelser og Bestass ngelsenTet er slereAar siden hun har hart iioget til fine ganile Vermei. Laagje tom ille mere til Ravdosoen, ester at hun havde gistet sig ined Lind. Heller itte havIe Inanan be sagt hende siden Bryllnpch Hnn ved ille, om de lever etler er dsde. Pludselig vaagnet hnn derved, at hendes lille Finnes hund, sotn hun havde taget nied sig, stnrter goende nd igens nein Toren. Han gaar nied Barnet i Armene hen til Vin d::et og ser, at der er en Folteitinrinel paa Gaben eller en ftor Flol Gadedrenge, der soni en chggesværrn havde «timlet samtnen oni et lurdet Jndivid as et Mennesle i en graaiiuste nicd en Stindsael vaa Hing-gen. Drengenenaniier i hain og laster Starn paa horn, og Dundene gIr ad harn Lajla aabner Bindi-iet, og da han toznrner ncrrniere, sarer ogiaa Music ind vaa hani, nien i Stedet sor at bide sprin ger den rundt omlring hani, hopver lige op i hans Ansigt og sager Drengene hid og did. Lasla ser nu, at det er en Firme, og raaber til hatn vaa hans eget Sprog: »Korn hid, toni ind herl« Finnen studser ved at hore sit Sprog, stanser og fer sig orn. Paa gentogen Lpssrdring gaar han ind i Gangen. Laan aabner Toren sor have, og han trcrder ind i Einen. »Jaanipa!« ndbrhder hun, »i Guds Navn er det itle Jaamva, tan jeg tro mine egne Eine, er det oirtelig dig, garnle Jaampa?««« »Ja, je; er Jaamva, men hvem er dul« siger han og flirrer paa hende i den sor hani sremtnede Dragt. »Jeg er Lajla, tender du inig ille igen? Var du glemt Lajla, din lille Fugl?« Jaampa saldt paa Kna, tog as sin stie, soldede sine Baader og beghndte at bede: ,,Fader vor, dn som er i dimmelem osv.«: Van havde gentendt Lajla og i sin nventede og oder veettetz Gliede vidste han intet bedre at tage til end at læse den eneste Bon, han lande. »Gud være lovet, endelig har jeg snndet dig, Lajlatzs hjan l« udbrvder han derpaa. »Jeg tan endnu næsten ilte tro. at det virlelig er dig, Jaampa, at du er her i Bergen, her hos mig, her i rnin Stue!«' »Jo, ja, det er mig«, siger Jaanipa og satter sig ned paa Gnlvet. Lajla sorglernte sig og satte sig ligeledes ned paa sine lorslagte Ben ved Ziden as ham. Der var jo in gen, som saa dem,og der var saa nendeltg meget at sorterlle og sporge om sra begge Side, og dertil saa herligt at hore og igen saa tale sit eget Barndomg Sprog. Cn Stand ester loin Lind hiem og sandt disseto stern-· deleö siddende paa Gulvet ved Siden as hinanden. bang Forundring ved at se og genlende Jaampe var itte mindre end Lajla5. «Men boorledez i al Verden er du kommen hth Hat du soni en sinst Troldniand sorvandlet dig til en Fugl og flijet hidl« spsrger Lind ,,Nej«, sagde Jaampa og s, ,,jeg har seilet paa et Slib over mange og store Habe, sorn der sortcelles i Even tvrene. Dag og Nat sejlede vi en hel Maaned. Endelig lom oi hid, og her bar jeg gaaet oinlring i den store By i mange Dage, sorsulgt as Drenge og hunde, indtil endelig Muste lom ud as et due og tendte mig, og saa sit Lajla se mig, og ieg harte mit eget Sprog.« ,,pvorlede5 har du levet, og Laagje og J alle, sian vi nistet-« »Wer Laagie er ded, og Meliet har gistet ftg need Jatos Jnga, og Laagje har saaet en SInnesIn, som slal here han« Raun, og som nu er hang Trost og Daali.« War du været paa Garnaes siden vi nistet-« ,Ja, Laagse og jeg koin i Vaar til Raddosjen med vore Vener. Bt vilde se vore Barndoins Tratter igen, og vt vtlde ogsaa se dig, Lajla. Saa gilt vi en Dag ned til Gamas, sor at finde dig· Wen da di lonr til Gaatdem tkas vi tun sremmede Ansigter. singen tendte os, og di tendte ingen. Bedrtvet vandrede di tilbage igen. Saa sit di hsre as andre Finster, atdin Mund var bleven sattig sg haode maatte serlge sin Sand, oI at dn pg han var Betst langt spd paa til en Her By. Caa sit ieg lagen Fred eser Io. Jea tantte m dtg Rat oa Dag ag toin dig ihn . i F il - sta du dat gansle lille og sad paa mil Sied. »Vat- lille Fugl er slsjet langt svd pvet,« lagde jeg til Laagje, »men Jaainpa vil endnu en Gang finde hende og bringe hende tilbage igen. Sau rejfte jeg, og Gud vcrre lovet, endelig hat jeg simdet dig. « »Hm ille min gamle Fadet glemt mig? Er ban ille dted paa mig?« sdntgle Lajla. »Nej, han barille glemt dig og vil aldtig glemine dig. Van sidder i Aar ded Ravdossen og ventet. Dan vilde saa gerne se dig endnu en Gang, ist haii det, og bete dig lase as Bogen, soin dan betet paa sin Barm. Dans Øjne et matte, og dan lan ille langete selv lase. Og nii et del Sommer, da nu slal du loin Ttaelfiiglen tejse tilbage igen til Fininatlen, til Garnees, til Fields, til Rovdossen og se din gamle Faden « »Al Jaampa, am det vat inuligtl« »Ovotsot ille«- Du stal tejse med mig og din Mond og dit Bam, og lille Muste, din Hund, faat di vel ogsaa lage med os. « »Vi et saa fattige nu, Jaamna, vi hat lnap del tttte Btsd!« »Er du fattig, lille Lajla, og hungtetl Og din Fader bat intet sendt dig, og jeg hat intet sendt dia. Tet var singt. Men jeg bar noget med til dia,« sagde han og tog steni as sin Seel et Stvlle tsttet Rsnlsd, soin han bsd Lajla. »Tal, Jaampa, det var snilt af dig, det slal sniaae dejligt.« »Da dn hat ingen Penge, siget du, iiigen blanke Speciedalete, du, den tige Laagjes Dattet, den stolteste Pige i Fieldet, som alle vilde bejle til«l« " »Ja, den Gangl« »Es-vor et dine Renten hvot et din Hierd, hdoter dine intetlede Simlet og Kalde?« »Im hat ingeni« »Jngen ,,Stotinnind«, ingen »Jidja«, sont du litet med til Kitlel« »Al, mind mia ille oin deni!« »Jo,ieg dil minde dig oni alt fta gaininel Tid, thinu slal din Mand lebe Gatnctsgaatden tilbage.« «Desvatte, Jaanina, « sagde Lind, «jeg hat intet al ltbe for. Davde jea nu Penge, flulde jeg nol lobe Guar den. Nu hat di igen saaet handelsstilied, inen Garnces et ille at saa fat miinte end 2000 End-« ,,Lajla lati lebe den.« »Desdætte, Lajla et lige saa satlig som jeg.« ,,Nej, Lajla er ille sattig, Laan et rig, Lajla ejet mange tusinde Sslvdalerr. Vent lidt,« sagde han og all den igtn til sin Eliiidserl,hvotaf lian ital on to tun-ge Po set. »Ee bet, her et Lajlaä Penge,to Poset sulde ais-lo dalete ng to tusinde Dalet hat jeg paa Elibct.« »Er det sandt, et del vixlelig Lajlas Bengel« Ja, det et hendes Pengr. Jeg og Laagje bat sam let deni sot chet, svin di hat solgt as liendes batneatvede hjotd, og endnii hat hun en dallet lille Flol tilbage, sont gaa ved Raddosscn. Ddad siget du nu, et Lajla sat tig·l« »Nei, nu taller jeg Gud sor bans Gadhed og dig, Jaanipa, som reddet as ud as vor Falligdoim Nu slal alt blire godt igtn. Jeg lebet Gattictg tildage af niin Prin cipal, og vi tejset tilFinniarlen og degnnder at handle paa nv igen!« »Ja,« siget Jaatnpa, »og du slal lebe mange Vater til din Handel med Finnetne. Kal) alt, livad du dil, jeg hat oq Penge gemt i Fieldet, og alt, bvad jeg ejet, slal deles niellem Lajla og Meilet.« Lind lebte Gatnass tildage vg reiste lamnie Sammet as Sted nied en af de Jagtet, som tidligete havde tilhptl liam selv. Glad og let oin Ojettet vat Lajla, da bun,llredt iFins nedtagt og sammen med Jaampa igen vandrede on odet Gatnerslien, fotbi Fogsestupetz sotbi Vatden vaa Gaisas fseldet og den over Slettetne til Rai-dessem Og glad blev gamle Laagje, da hun ttaadte ind til ham i hans Tell, saldt ham om Halsen og lassede dam Ta linn otn Aftenen bavde lcrst for ham as bang ganile Katelismus, uddtid hatt ined Jacod: »Na vil jeg gerne ds, da jeg bat set dig igen dg hat hatt Gudg Drd sra dine Latierl« han toa det LIste af Lajla, at biin stuldc lage sig af Mellets Sen, fotssge paa at oddtage dont samtnen med fin egen Sen vg Aste en Finneptotst af dani. Laagje tejste igen tildage til Mellet, men Jaainpa slog sig ned ded Ravdoseen og boede deti en Totvegamine. Han inaalte do oppe i Fjeldet. Paa Gatnirs lunde han ille tigtig trive5, men netsten hver Dag loni lian ned til Gaatden, oni Sommeten med Fisl og am Vinteten med Linden En Sommer dat ban botte ien hel Uge, saa Lajla blev bange for, at den gamle tunde date dienen sog. hun ilede ov og sandt liam liggknde paa sit its-le Leie. Dan var paa sit ydetlte, men lendle hende dag, og et sdagt Smil gled hen over bans gamle, surede Ansigt. »Fal, sotdi duldm,Laila,« sagde han, Jeg dsrsnart, jeg hat levet lange nol, men bed sot mig pg las Gad Otd for mig, at ieg lan laa Tilgivelse pg di i Ftedz tlsi mine gamle Asgudet lammet hvet Nat og dlaget mig. Jeg set dem med deres grinende Ansigter lpmme ind, dg saa doppet da danlet de omlting mig og op daa mig, Saa dtemmet feg igen, at jeg banget i ngbullet som en Fisl l en tvnd Ttaad, og en dsdelia Ungest gelber mig, set at jeg slal ialde ned i heldedei Amested, sont jeg set bren dende udet mis. Lag din lille daand paa iuln Bande og las Syndsbelendelle og Snndettlglvelse for mig.« Lajla gjvrde som han bad, og del laa ud til, at den gamle hetunder sod ind. Dun forlod dam stille nied Ønstetx »Bist-su- Josns mit nagjni!" Gid Jesus nat her igen i mit Stedl sein Finnetne site dtuget, naar de tager Ifsled. Neste Das lom hatte hund ned t Guar den og gned sigdibenae omlting Lajla. dun ilede igen ap til Raddossem Jaamda laa isamme Stilling, sam da hun iorlod dam. Den gamle var dsd, og Lajla lutlede dans Øjnr. XIL Jsampaz sivste Reife. J det egentlige Finmarken svneg Nordmoendene itte at have nedsat fig, i alt Fald ikke i nogm Mantng spread i bei fjortende Aarbundredr. Tidligete hat, som sinste Sagn entde tun en og anden ji«-edles Rsmningsmand nedfat sig bist og her langs de Ide Kystek og fkistet Livet dels ved Fi steti, dels ved Rpwri fta Flamme. Fta Sam menstsd med fliee divere stamme forsodentlig Finnernes taltige Sasn vm et Uhr-re, fom de kalder «sts110" I: Staalmans den euer den used Pantfer og Jldvaaben beveebnede. cfterhaauden blev man bog opmsertsom paa, at den Isle Stat, fom man tunde inwtive af den optindelige Be foltning eg Romas-eh m for wies-at kegne mod de Rig Iomme, spm Lande udvindes of Landen Overflod pqa fistes