Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (April 11, 1900)
« ,,Danskeren«, U Stumm Rshetss og Ovlvsniaqsblad for m sauste Fall i Amerika udgivet as DANISXL LUTII. PUBL. llOleE, « Blatt, Nebr. ,Dausieren« uhkommer bver Lust-ag. Its pr. Zugang i be Fotenede Ztatek s1.30; til Udlauvs. IS m UCM set-les i Furstud Vesitlling, Bets lluz Unsieforandring og alt ander III-wende Bladet adkezsetes · DAIUSII LL TH. 1"l 13L.I10USE, Blair, Nebr. Behalt-n Hakald Jensem Daten-J ne thc Post Ostsee ut Mal-. chtq II secon«ls(1.c-«11mttct. Advent-gänz- Nateg made known upon sppli(’illi·711. Almanak. F Aar kftct Krifki Fodiel Neu-. F Aar efter Verdcus Stab-Eis Zuvo. F Aar eftcr Refommtiopcn 55813. April —- ists Tom-. 159 «- i.)9Is«tt1fted F s« N H « ISM »Es-Zä- iljzxjis Mist ists 17Ti.; 180. ! »Vi ere alt·aa begravne med ham IFFToned Tauben trlTørscm paa im at ligesom Krisxus er opmsr fcg de dorc 20F»F ved Fadercns Hctligth saa stach 21 LF Zog vi vandre i et not chncw O I.S.e.fCLT.-1.I1!L5.U’ Joh LsIW -1 YO- Papa-« m Urspu» .-..?»-7ct: sx m 23M.F 24Ti.F 25O "« »Hvad, somctførst as under er Kot-; og hvad, fomcrfodt as Ann 26Tq · den et Acmd « 27 F. F 28 L. s 29 S F Mut szzxfkt Ists-F Tigz Z: k Tit Li- J;«.: 30M. »F Itstc Kot-net d 6 K! st Hist-km albmaane d.14 M 1052 — ipste spottet o.21. lu. IUT Efm Nase-me v. W. Kl. Aus Ist-n. I - " zei cis Manne-ne loT chsgf N a L V R I« « EIN-Fa « fu«-« u O F »Hei-ten er min 59F « 2 Hyrde mig stal 12Tp into fåttes « F-4 ZQZL « 1 U. 37 13 F· 4. u Jus-. 14 L 4.51 7.Z ..14 FO. wFaF so 1053 .M is sei-setz Baum es Fieuder ». pu- smmmqsm usw«-G ,Forfærdeg ikkek J lebe efter Jesus If Nazareth, den korsfæstede; has er op standen, hqn et ikke her« fe, der er Ste det, hoot be lagde han« Marc. 16, S. De Krisine i Oldtiden hjlsie hpekandre Paassemokgm med et: »den er op ftandea«, hvortil der soofedes: Ja! han er faudelig opstaaden!« Blot det dog ret kunde kendeg som m Hilfst fta Nuttdskristneg Liv, at vor Bette vikketig lenkt-. Langfredag. Kotgfcfts korsfasts J myltende Trængfel de sisder og ttysket ftem og tilbage, spottet vg rykker vg borer sig fkem og slaar og klemmet tilp Strig af Skraalen af hæse Summen korsfæfts kotsfæsil i De met-get sig frem, som enhvek kani bebst ! over Born og Kvinder vg Galklæernc ! Bott! be er hang; Plabs for JudaetneL » bid dem og ilid dem, flaa dem og flaaF dem, ! hvem der kan uaa dem. — ! Der falder eu, · hans Hoved slaar taugt imod Gabens Sten; Øjneae lukkeg — Man studset og staadfers Libt Blatt-ad pyt, vi hat starke Sausen Bett used Galilaekne, Blod for Juden-net tot-faßt kottfsstl Det flinng paqu med Strig over Jotden; denmertiisids, til Voan og M Heft nd W Port-m — stupi- ss Stswu,hvrinstm ogklageu W singen — Cis-et stsqt syst taugt nd over Gluten Ud tm seien Sismu- islse, d ell- sil set idet Listogsfjlqe, III isckiss W is staff-nd- its-day W Im as symb- Dsudey s W Mitte til Messer is Jenaer IIMOII WIII Mist-IMka I J Gang, i Lib, som enhvek san bebst ttl Goigatha op. Nu reifes der Koks pas Plateauets Top. —- Kotset teifer de — Ojnene folget det, stitkende knejfek de, —- Korset t Mldten de alle betragter. Sau bryder det lss fom I· fusende Blestc »Der et hang, det midtetste the, kurs fest! Hans Blod over os og vott Afkom aæft —- ——— —- vi Hunnen forngtet«, Dame-de Blitke og ttuenbc Fasten Jedetne Paastelammet singter. I O . Jnd mod Kotfets html-e Ziele, hvotpaa Jesus hang, vil jeg bsje mig og kncele Dsgnetlden lang. Tiden, fom ba( Lysi til Synden og drog Hjettet lud i Nat, endet til en ny Begyndem da hans Hicrte bkijted’ brat. Tcr gaat Klang igennen Fjælm fta hans Raob ttl Gad, det fornemmex jeg i Zjalen iom et Frevens Bud: Mtae Syndet er wisse-stets del-es Blod er runden heu, Lyftens Netvetkaad lemlasiet, for min Sjæl er Jefu Ven. Saa er Karlighcden fanden pas den haakde Fjæl; besser blev han ltke banden under Dsdens Hel. Om hans lukte Ljenlaage lac- et Smil til Dogestætz gennem Todens Nattetssge Kotfet frem ttl Livet ber! Ja! voet Paastelam er slagtet, fteg tilDIdens Bo, verfor — hvad m felv ej magted’ —: vi et Born af Tro. Men im Grau bleo Stenen meltet, Kætligheden kan ej ds. Syndek: Se det, sig det, meld det, Kner DIV et Linsens Ftp·. Hakalv Jenseit »Den litterære Stud« iDanmarker, ? som m« fol«1nodebe, bin-Esel ganste arxkgtH pp igen — cg dermed er gjoet Muligs heden for, at hele den fritankeriskei Aandgretning, som narmlig de tvendej Brsdre Bra nd es representerey tanj Im sie Most-n l ; Dagbladet »Polttiken«, hats litte rare Leder Dr. E d o. Brandes siedse har været, har vel gjort de kunsiigste Krumsprtng for at faa den hele Strcd til at ende i»Grinet«. Navnlig har i den senere Tid Pasior . Schock verret en staaende Figur i »Politiken«. J Anledning af hanc lit terære Foredrag, der sit en glcmrende Modtagelse, har «Po1(tiken« forst for ftgt at tie Sagen ihjel, men da Fore dragene vakte Opsigt, har Bludets Med arbejdere ssgt at behandle Praften som en litterar Jean Je Franke. Ulligevel k Pastar Schack holdt sine Foredrag, og Zige» efter udkcrn de i Trykken. Fsrfte Oplag dlev revet dort, og andet er allerede ved at blive udsotgt. Den Art Kendsgerninger ta ler bedre end »Grinet«. For at gyde Balsam i Dr. Brandes Saat-, harsaa en Dei Forfattcre over rakt harrt en Adresse. Men selo encelte, sotn staat paa et ltgnende litterært Stude, sarn han seer har offentlig optraadt tmod harrt. Det fynes virkelig saa, at Foltets Veto overfor den litterare Fritænkertlite stal blioe et absolut, og saa kan for Ne sten de gode Forfattere gerne give Bran des et Tillidsvotum. De faar felo Riset at smage, naar de marter, at Falter heller tkte oil have need dereg Verrker at stassr. Jgennem der altfammen klinger sorn een Rest: Hvornaar reiser Folkets nd kaarne Wand sig, han fern med sin Pen kan sige det rette Ord i rette Ttdr ,Dansteren«s Jndfamting til den sat tige Ente, Mr-. Marter Rai-rus i en, i Haare-nd, La» er nu naaet op over 0100. — VI bringet atter Gioerne« gamle im nye, hiertelig Tat for den redehonne Gase. Still-e der tudtosme yderltgere Bi drag,s ptc de fetvsplqeltg dltoe modtagne os affendte til rette set-kommende, Ine i sprigt befragter vt vor Jndfamltng iam asslnttet, faa meset mete, sont der In sgfaa indiamles til Dir-. Nas Inns i e n gen-es andre Wade. sitt-If-. . J We Ur. m t Setzt-et as kredi-4 W t Osahs Idme tret-de Nase, sie-List fass-ask Unter-s se. Its-ries. t Danmarksbrcv til l »Danskeren«. Dei begyndet san smaat ai lakke ad Forum-. Ganfle vist ligget der mange Siedet state Snedtioet onikting paa Matketne, og ents-lte Siedet et Vesene endnu suldstcendigt spattede as Sue, men Solen hat begyndi at vatnie, Far aatsfloiniene hat begyndt ai tense Lus ten, og Lacketne hat sok lange siden degnndi ai sange. J Reglen plejek en saadan Ovekgangsitd at søre mange Shgdonisiilscelde og Dndssald ined stg, og det hat da ogsaa vaiei Tilsceldet denne Gang Og Staunen nnjes ilte allid uied at knække el gainnielt Boge im, den Inn ogiaa en Gang imelleni tylle en ung og thing Es op ined Rod. Man speiget umtlauiligi sig selv: naat mon Tieren kommst til digFD Sk:ikdc bei iron Mir sit-sie Vaat, at di ii Stamme fri EP UT lOD:Q?».... . Ja, heim kude dii,(;Jiii, somkanl slippe Storinkne lese-, nun soin ogsan Inn i:i:c ad Nr» iaj di läwei dlikiijlle. Men gcsct cr rsii all-iteoel, naat ens Linsztias hu- i«l-::.iei Iller ilsoigbedeng Socniiiet, saa at dest lan finde stiste Etuis, iom alcxxg g-:at ud, naat den gnnic-.Eiaiii-nc jqilitngst et smnldtet hin. — — Tet et, scm sagt, Fptcat iLiisieiii ogsu acttdtlig i.;li, og dcsi nicttkes paa: nitficn alle AandenaLtniaader. Jegk Tiger nassien, ihi paa cet thaade. besindet vi os« ei Taduinde, sont manl oiit sial lade eiiet Magen iil siden ste Jiini les-tin paa dei poliiifke. ; Jeg g..d vi:t, huot Junge as dem,: det ikte et p:-;.ii:;i:ancllc ’Lc·.iiikete, svm egtnilig et klar dikt, i hisilftn polllisp Bejt de sot Tiden heut hjiinine. F Spakget man gnnile Lonseroattvei Hei i« c m X nd I:tocii, lydct Saatet t! Reg!eit: ,»t-.g et E i· i tu p e t.« Ja men Esiuin et jo nu en Saga Not-; »Bei) det nei, nisxn del et mig umuligis at tagc Standpunkt i alt deiie Bin-ans ined mindre jeg da skulde bestuiie mig: til ai dlioe Socialsii, sor saa nidsie man« bog, haud man nein-« — Spatget man; en gammel ioltd V.nsttecn and« hvilkei hans politiske Standpunkt et, snatet han: ,,Jeg et Ast-ein« Ja, men sioipoliilsk sei- »Jeg gidet ikke have noget med Statpoliiii at gete.« —Selve Resarnipatiiets Fett-te inde i Rigsdagen et aabendatt i Bilde tede. Beiegnende i saa Henseende et ja navnlig ht· K n e dis Uditcdelie as Partiet. —- Skulde alle Standpunkietne klares sot Tiden, bleo det vislnok mindst tte Jtaktianet as H I j te m ce n d, site af Vensite, sotuden fuld blnds Agtatet ag Saclalisiet. Naat nu hetiil kommet, at Negetim gen ikke hat tlgiigt Tilhold hog ei enesie as disse ni «Pattiet«,. at alle Nesotnm dtuknet i endelsse Brot-letter, et det da saa underligi, at man degyndet ai mumle neu, at ni ,sejle nied Lig i La sten«. Hoot sindes de Mænd og de Jdeet, sont kan samle de sptedie Ktæstetk Thi sot Tiden et, sont sagt, alt i Dplesning. Uadiagen dlandi So cialistetne. Dei et dem, det skuininet Fleden. Undet Fothald sont diase behevet de ikte at lede lange am ei Agitationsnnnimet. Dei et let ai ndfinde as pege paa dei destaaende Samsunds Bude, let at natke Misundelse dlandt Atbejdetne ag let at saa dannet Fagsoteninget, der uden at matte, selget den en Gang ginne Parole. Og Inan ladet ingen Leiteghed gaa sta sig, sont kan ijene den »gese« Sag. Fai- nhlig hat saaledel en nnæpnt Gloet sIeenIet 1000 st. til pretelse as en Kitke i Ali-that J den Anledning hat ,Socialdeniaktaten« reg net ad, at hnis vedtosunende Givet . hand- anvendt sine Penge paa teiie Mande, faa hande han mattei 200 sultne Lstn l 14 Dage svt disie Penge i Sie det set at kasie dein heti til en saa naht ila Jndtetnlng soin en Sitte. Ma tll ellet can itke se, at hnot Evangeliei blloet en Lin-mast, det oindannet hies lei, det vil det ogsaa dllve Mennestet, sont ikke ladet is nsse nied feln at sidde laut luden Den ellet blet site detes tröste-Ideen l Wunden, men sont vil es tettonune, hvad bl. a. qantle Or un di Ilq hat pegei paa, naat han stgm set en Velsignelse set dein, der stelde J Ists as Rai-, i Syst-ein es iSannz Glis stlt as alsd, du ved st, du san lide paa han-, seinsasdez des tun l mit Napf-· MI.IS.MIM O.2haelen. U Wie-re at ,W« IW M« , D. L« Psbh sont-· i - Z . Tit Overveielfr. J risse Tiber, da Falk fsger at sikke sig meb Livsasfurance og Sygekasse sg tIgIIendg ig enhsek spgek at sikke sig vg« sinc, faq got-I han formaar i IImelIg Hmseende, vilde deI san ikke vIeke paa TIde, at Menighebsfolket IæIIkIe pcm aI opIcIIe eII Fotisrgelscgkagse eller ligi nenve iok dereg gamle Ptasier. Tet e( visiaok almiadeligt, at Pra stcrne ikke fsar meke Len, end set gaak med til set sagtige Livs Ophold, og IIIaIIge Gange maaske knep det, hoad stIl de sue spre, naae de bliver gemie, og Ikke can setjene en MenigheW Bilde det faa Ikle vceke vor Pligk jan Kristne og Menigbevsfolk at Iage duI Sag op til nsjete OvetvejelfeL Nest en Psasi hat staaet iblaIIdI og oz delt hetrens Nandegaver med os, I.:DIil han blivek gammel og offceldig, III-S Pltgt et des da at sorge for hum, I:-.:sI ikke Mcnighedsfolketsk VI mIIcI L- ske pag, at her et det Ikke som hchnme I samman at aaak en Papst hat siddee i kI godt Embede, Indtil han er bleren .;.:mmc(, blIvek haII I Keglen affkedtget mcd Pension. Ja, saa tun der jo fpstgeg, hvoedan Im bct gaa til og pas hoIlkeII Mägde Inlde en saadan Sag bebst tunne ord MS Kære Mcdktisine! tEIIk alvotligt over ist, og lad vg here frq eben Terilde I;.kerI blIoe godt III droer denne Sag or sac- mange, som hat Hjekte for deI, km at vi alle kunde blive klar over, aI ceI er en Pligt fom liggek lige for vor Z pr Vokt Samfund et ikke san lidet, og cII Del af vore smsier er faan gamle, g hat aserede Imange Aar aIbejdeI Ilslandt og og btugt dereö bedsie Kraft ckz kus faaet kinge Lon. Lad oS verfor c tusielig Kerlighed tqge fat paa denIIe Zag. DeI oilde stet Ikke III-te sanfte IIgI, hois for Eisempel eIhvert Menigs tikdgmedlem gav et lIdeI amtigt Bidkag klier lignendr. Og iaa kcrke Ssmfundsspsiende, lad US here fka edek angaaende en fIIa pig IIg Sag. Et Menighedsmed lem. h, --.-—4 Bornenes Sommerfcrie. Der hat i den fenere Ttd, her i Bla det, vceket strevet en hel Del om Etui gkantmtssio n, som det velmed Rette kan kaldes; Aldetdomshjem og Hast-nah indenfor den foeenede dansk ev.ilath. Birke, hvtlket jo alt er sksnt og godt. Men saa et der en anden Sag, sont lange hat ligget mtg paa Diene, og som jeg hat tæntt meget over og ogfna dedet for-, og det er angaaende Bstnenes Sommerfetie. Det er jo nu en Tid, som snart vil væte fort Hunden Det er ikte Bernene paal Landet, jeg her trenkek paa, men dem il de state Byer. Hvot ilal dtsje Born iaa tildtinge detes Fette? Ja, dem sont hat Raad til det og hat Venner vg Bekendte pca Landet, kan del nok fende dem en ltlle Tut ud til saadanne, men Støtftepakten vil komme til at tildkingel den pao Gaben, thi hoad anden Lege-J pladg hat Bornene vel t de store Byet. ’ Og naoe man san tankee paa, hvoe for-! pestet Luften er saadanne Steder daadcl ilegemlig og aandelig Henseende, san trnnger den Tanke sig stem: Kunde vi! ikke gnte noget for at stasie disse Bam! et iundere Opdoldssted nogen Ttd tnnl Somwemr Ja! vil der maaske ivaeekf der et Tusinder af Born, som kunde menge til at komme paa Landet am Sommeken. Men lad vö, kme Bei-net, tkke vente, til pl kan naa de Tusinde, men lad og begynde ved den enkelte. hiemme ivort sxdeelnnd hat de, iaa vldt jeg ped, en organtseret Farening, hold Formaal del ee at skasse Asden havng Stoledern Dphold paa Landet kundt omkrlng l Danmark i Sommer ferien. Kunde vi ikke faa et lignende Itdejde l Stand her i den forenede Mike? Der er sitkert mange Medee i de flore Byet, lom snskeu »Blot jeg kunde sende mtt Bakn en lille Tut paa Landet, da pllde det sikkett faa et fei stete Udleende, og bookledei stal jeg de vaee detfra at leere at Stag- Unodek og Skatnisieeger paa Enden? jeg kan io ikke lukke det indel Hulet tll enhvekl cid.« Men de mangle Bekendtskaltl ndenfat spen, de mangler maaste Rand til at sende dem nd og maalke osfaa Moder (skInt lidt Summen-i kostet is lkke saa meget her i Landet). Nu er det vel itke faa let en Cas, Indem paa en Gang at fsa et ers-nie feret Uebeide i Stand, sen, hear der et Male, er io oqfaa Read, es lad es lFte lade denne tllstnndeude Cis-set Ins heu, Iden at it fast siort noset l Sa ( ————l - gen. Kristne Vennet omliing paa Lan det, lunne J ikke tænke at tage et san dant lille Stotstadsbom ub til ederi Sommektiden sak et Pak Maaneder. Det oilde ilte koste meget at fette et.« saadant lille Bam, ja, mange otlbe al deig se Saon dems. Hvilken Jotani bring tkok J ikke der oilde væke at se paa saadant et Born t Lebet as en Maunedgtid, soritte at tale om, at J mooste ved edets tkisine Omgckngelse kunde vinde ea saadan Baknesial sak Jesus, thi hoor oste er det ikke, at Bom, som tranget mest til legeIUiig Pleje, ogsaa treengek til aandelig Pleje og Vejlevning. Ja ogsaa kristne Fa miliek i Smaabyet, lunde tage et san dont Bam. Stint de nappe kan byde dein saa inange Fokbele sont Londboerne, saa er oet bog ineget bebte end i Stor byerne. ch hat selo boet i Chicago 1 siete Aar, saa jeg hat set-litt as, hvod quelioet er i denne By. De smaa can nirppe komme uden for Taten uden at here Banden, Cvætgen og alle Stags Jtnaycder aiiævnaidrende, og hoor let blioer ilke inadan en lille Vatnesieel besmiitet, og ingen Tio er netop parte end Fertetidcm da Baknet er uden Be slæiiigelse. Lg naar ieg saa samtnen ligner den hebe, stsoede By hvor Bro titenene briendek en under devekne, med Even reite, nnoige Landlust, ja, saa bran ;ber inttHjette as Medlibenhed med de jsnma Stakler, Hm er asslaatne sen Idette Gabe. Leere Jesu Rennen-, paa TLandet og i Sitiaabyek, lud os skrive til Pxættekne i de starke Bock-, de vil siklert tunne finde mange as den Slagg Bism, bnadei og udensok Menigheden, sont lan tkcenge ttl en saodan Ubslngt, og de, sont niaosle bo soc langt boele ska san danne Stotbyek, lunde io viere med til at betale saaoanne Borns Reise, hoig Forældre itte selo hat« Rand til det. .Krerlighccht er opsindsom, og lad den ogsaa ocere den lebende het. Vor Herre Jesus siger jo, at »hvo sont antun mir et faadaiit Batn i mit Its-n, anmu Iner ans-« Og Leg tkor godt, at den Fokjætteise kan passe her. Ja, maaste kan vi ogsaa vake til Velsignetse sot de somit-eh som staat nvensoe Heere-is Samsnno, naor de set, at vi ikke alene med Okd og Tunge et Kristne, men ogi san i Gerning beoiser det, ved at sorge kcerligt soc deres smna. Et sammelt Oedspkog siger in, »Den, der tagekBati net ped Damit-tm tagek Moder-en om sinnt-« Ja, lud os sslge note Si skendes Essempel i Das-mark og ikke staa tilbage, men sont Apostelen sigen pesve at oveegaa hoekandee i got-e Getan-gen En latlig Vilsen til alle Bladets Laseteska EnBIfnevem Fra Kredsmvdct l tscvar Falls, Ja. stlge Vesendtgstelse nfholdt Isilige Iowa Krebs ftt Fotaarsmsde iCedak Falls iDagene im 15 —- 18 Muts. Forttdett Stedets Pmsi Past. N. O anje n var folgende af Indiens Pkasiek til Stede: A· K i r k e g a ord, Latlmek3 N. J. Bittg, Des Motnesz N. C. J ensensE n gholttt, Nolfez P. P· This te v, West Branch; C. H. Scltmidt, Ningftedz S. J ohn s on, JewelL N. H. Clem mensen, Thomtoty mevdelte ved Brei-, at hatt var ing. Missionæt Jens Diten im La tium-, M. J o h nso n im Sctanton, samt fleke Venner fta fotsiellige Stedek var til Stehe Onsdetg Alten prahlt-be Past. Btag ftst Des Maine-T men AZBJItNHStalm for Kredsntpdet, holdteg Totsdng Mor gen of Past· Schmidt, Ringsled, over Leisten Joh. 6, 66 —- 71. »Motive og J vllle gna bott? til hvetn stulle pl gaa heut-« — Dette vat- Tankertte, fotn hatt dvalede ved og fom ltv med Alt-or og Aanbsoaeme ttl Tllhirekttes hier let-. Akediend Fort-taub Past. N. Haufen ekllctede Kredstnsdet aqbttet tll Jor handling af de Entna, sont fokelatt, l den tteenige Guds Nat-n. Det firsie Emne: Absolut i o n e n, indlebedes etf Post. N. Haufen Ab. staat l dett ltttheeste Mike l Entbin delse and Rad-nett, atett man fokstod, at det vat- beflttttet ved fertige Mede, at den historier Side skulde paapeges —- ikke den« sotblndelfe med Nadoeten. Jndlederett betonede, ttt Joh. den DI bek aflsste fes Seitdem llgelebes Sein-: »Bitte Syttdek ete vlg ist-laws o.i.o. —- Iposilese vat- Settdeltttp l krlstt Stet. —- Pedek icar Nssleestltedet — tatt lsie es hinde. Se Matth. Is, w cg Joh. go, gt icatt g tot. to, o. Deutte Wust er lkke Its-et tll alle — tttn tll Uettlshebetts Ost-bet- vs Til L—-— synstmend. Syndere, sotn angter ag sartryder derea Stint-, stal oft-seh sritended sraStras og kom. Se Jak 5, 14 — 10. Ad. tneddcles daade os sentlig og privat, daade sra Pradttestol og ved Nadoerboid. Vt maa slaa al vor Tillid til Guds Ord enten oi saa sorstaar det eller es. Vi er oste tildpjclige til at dlande Adsatntian og Strtsteniaal san-men, hotlket vi ikke dnrde. Dens dybe Form ligger so i Daaden, hvitlet mange ne dig oil tra, at Barnet i Taaden saar Synderness «—rladelse. Saa siger man, at Prasten nddeler den, fa, han gsr mere end dette —- han uddeler Jesu Le gesne cg Blod i Nadverenz tnen den lu therste sinke har det saadan, at Mag ten ikle ei givet as Personen tnen as Gnd. Man blco saa interesseret t dette Eintre, at man valgie at tale over det oed nieste streksmade i Fordindclse ined Nod-verkn Tet andet Einm: K onst rnr a tio n en, indlrdedes as Past. S. Jahrt san. Kan neppe kalded en gut-Vorwie lig Jndstistclie eller detragtes sont na get Sakranient i Ordets sncevie Betyds mag-— ej heller en Uafyldntng t« nogct nianglende ved Landen, da Grnladelsen i Daaben er saldstrendig og trænger in gen Udtyldning. Kons· er en titletig Bekendelseshandlirig, hnorved den gen sadte, ester at vare undeivist i Gudg Ord, at han siller hun) tned sri per sonlig Lockdeotöning har tegnet og ped lender sig den Belendclse, sont lsd ved hand (eller hendes) Baad, og at han (tller hun) saaledes er ag vil oeddltoe at verre et Medletnsas Gnds leoende Me- - nighed. Elal denne Handling i nagen Maade lvare til sit Begteb, som en sri Ve leiitelseghatidlitig, da maa oi ihuloinrne Jesu Ord til hat.S Titciple »Leer» dem at holde alt, hoad jeg dar desalet eder«. Matth. W, 20. — Denne Underoig ning oil da ien gnnste sortrinlsg txtde tjene til, at Herren vit dane sitz en Bei til Bartieneg Hscrter, sorn sa er det nig ttgste as alt, hvis denne Handling stal bltoe sand og saa nagen Betydntng sor oare Born. Dette Ernne blev oel udtInit; daade de merke og de lyse Sider bleo stern taldt —- ogsaa Lægsaltet tog ltvltg Del deri. Gid det maa bringe Velsigs nelse baade sor Foraldre ag Vern. Det tredle Ernne: D e he ll i ge s Sanesund, indlededes as Past. U. Kirkegaard 1 Jah. e, 6 —- tt. Daad er de helligei Samsundf Sparer med den Augsd. Kons. — Hirten. Bestaar as to: den synlige ag den usynllge — daade i Hinrlen ag paa Jordan Haar dan kan vi se de helliges Samsund? ved den inddyrdes Karlighed, sont er Samsundsbaandet, sont er det synlige — kan itke have Samsnnd med alle Men nesker, sont dekender stg til at viere tro ende —- es heller trar vi paa et helltgt Sanesund uden sor Kirten eller Wenig heden, da dette tkke har sin Grundi Guds Ord. Gud er Faderen t den hellige Familie; hand Mentghed er Mo deren; hanc Bsrn gaar Bad sra Fader og Moder til Hedninger og Jader ag alle Sleegter paa Jord, sor at samle ind alle as Synden dort komne Adams Bern. De h. Sams. er et Nedskab til at srerns tne Guds Niges Sag nied blandt as Niv alt der daarlige sra Guds Falk, og du oil sinde et rnægtigt Varn inad Satans snedige Anleh. Vor littherske Bekendelse er: at oi tra paa et helltgt Samsand, men Inan ge er de Bekendere, daade Priester og Logsalt, as den lutherske Zirke, sont er nieset bange sor, at der stat bler et helllst Samsnnd inden sar Menighes den. Dette saaoel sorn de andre Cornet-, der dlev talt ooer, var ja himmelste Dugdraaber sor Sjtelen; og silkerlig hat-de de Evigheds Betydning sor rnere end een Sjal ander Msdet. Med dette Emne asslnttedes Wes dets Forhandlinger. Jnddydelse til nieste Kredsrntde seernlagdes ved Past. A. Kirlegaard, sra Menigheden t Latttner, oq dleo tned Tat madtaget. Prastekonoentet holdt Mode paa sor stellige cider under lindern-det, hope sorstelllse Sager sorelaa til Behand ltng, seerlig Missionsarbesdet omtring l kredsen ved at taste Garnet stdere nd, saa vi tun-e naa flere as soee Lands mcnd, der itke hat Guds Ords Be tiening tblandt slg. Maatte Versen ogsaa lagge sln Velstgnelse derttl. ,ssndag er vor herre- Das«, neen den ee ogsaa dank see-I Das, man saar ligesone es scestllt selstqnelse ein send-sen es ssrlls sed starre MI der. Den Here-W sentledes pl one herrens Drd as han- Ilteederd. —