Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Jan. 31, 1900)
Lajla Stildtingetikazinmarlen HEFT-Fetts l. Den tomme Wagne Langt Nord vaa i Finmarten og dvdt inde i Landet ligget der en lille Landsbv, sont hedder KarassoL Den hat sit Navn sra en Elv, som lover der sorvi. Denne hedder nemlig ogsaa KarastL et Ord, sorn vaa Fins! be tyder »den stride Etwm«. Midt paa en Stem, som Aaen liar dannet, staar der en lille Tratirte, og rundt dmlring denne lior nogle Finnesamilier. Stedet er om Somtneren gansle sniutt: thi paa Slets ten votser der irodigt Gras, og rundt eintring vaa de lade Basler staat der smut Gransion Nu for Tiden bot der en Preest daa Stedet, men i fotrige Aarhundrede, da det her iortalte ioregit, toin en Prcest tun et Par Wange oin Aaret destil, og soruden Fin nerne eller den indfødte Besoltning boede der den Gang tun en notsl Lenstsmand og en Handelsmann Handel-S manden hed Lind. han og lnni Kone var en Sommer dag tomne deraii i en band ira insten og bande niedisrt en Del Vater, hvormed de begyndte at handle med Finnerne. Jngen kendte sor Resten noget til Handelsnianden og hans Hustru. Te var beage unge og darnløse, da de kom, men ester et AarS Forløti fit de en Tatter, og i Etedet for at vente med at saa Barnet dobt til der tom en Præst til Siedet, beslnttede de at rejse nied det til Kontolaino, et lignende Sted inde i det Ide Land, livor der ligeledes et ddgget Kitte, og hvor der den Gang doede en Prast liele Aaeet rundt. Afstanden mellem begge Steder er onitrent 15 Mil. Om Eomineren niaa man gaa, men oni Winte ren tan man tIre med Rengdvr og tilbagelægge Vejen paa to Dage Saaledes stod der en Lillejnleaften for mange Aar siden 5 Renådyr svcendte for vver sin Slaede udenior Han delgmand Lindg Hus i KarasjoL Handelsmandens Tjenestetarl Lapi-, eller ioin Zinnerne figer, Lasse, var netov i Fand ined at volle ned i en as Sletderne en Grade-. noget frossent Renödyrksd dg forslels lige andre Ting, soin tvdede Paa, at ncgen stulde ud vaa en langere Reife. Alle KIrerenerne var store, vmgtige Tyr. En entelt Ren var, som sjcelden træiier, ganste tridhvid, en anden varspattetz de øvrige havde den almindelige astegraa Form-, og alle havde store, mangegrenede Horn. De tilliarte Dan delsmanden, og det var da ogsaa dam og Kann sont stulde rejse til Kontotaino for for fjkste Juledag at saa dereH eneste Barn, en lille Pige paa otntrent i Aar, dsvt. Ægtevarrets Ksrerem isar den tridhvide, sont Konen stulde tIre nied, havde vragtigt Seletsj, Balte dni Halsen og Lidet, udflyret nied rsdt Broderi, Dasse. Selvtraad og en Mangde smaa Biælder. Det anses nemlig blandt Fin neene for stadseligt, at en Kone eller rig Pige totnnier ts tende til Kirke nied en smut tridhvid Ren og selv isttt en hvid Pelz der er vvntet nied allehaande Brodetier as red Uldtraad. Rensddtene davde forinodenlig lange staaet bundnez tdi de sviste itke niere as den Moz, sdm var lagt den svr dem, aten viste sig hsjst nrolige, stradede i Jorden ined Fordenene, rdstede nied Dovederne og sled i den lange Amme as Ovaltdsdud, der sont en Grime var banden oni detes Doveder. De var aabenbart meaet tede as Fangenskadet og vilde gerne lis, saa de, der sittlde kIre med dem, tunde viere silre paa, at det den ssrste Fjerdingvej vilde gaa as Sted i strygende Galop. Jnde i dasetg Daqligstue sad den unge Kvne med det spede Barn daa Armen, og lige over sor hende en Finnes pige, der sdslede rned at lagge sorslellige Ting i Orden i en «Komse« eller Finnevugge, en as disse Jndretninger, sont eftet tusind Aats Erfaring er bleven gjort saa den sigtsmasfig sont mutig for den Slaas Messer, der soregaar ihine ane om Vinteren, oste ibidende Kulde og Stie stoeme og den over uvejsonnne Zrtenen En saadan Bugge er udhulet i Tra, bar en Kalesase, Tom-under Barnets Huved hviler, og fra Kaleschen ned til Beet-ne gaar starke Baand eller Endre, der data-er et tat Gitter over Batnet· Over Baandene tan igm vredes et Ttrtleede eller lignende, saaletes at Barnet tan ligge iuldi stendigt i Lv og dvg uhindret drage Aande. Vuggen liar set startt Baand fra den ene Ende til den anden og tan ved Diald as dette beeres vaa Rdggen eller hanges ad i et Tra og sattes i gvngende Bedcegelse. Den tan tastes eller rulle hen over Matten og modstaa W Graderg Kulde, uden at Bamet tager nogen Stadr. J den forreste Kant af Kaleschen eller hvalvingen over Barnets Voved vlejet man at bange Glas-neuen Ringe eller andet Stramrnel, dvorined Bat-net tan lege. J gamle Dage plejede man i en Trengs Vagge at bange Bue, Pil og smaa Spvd til Tegn paa, at han stulde blive en valdig Zagen J en Piges Vugge hangtc man Dingen Fsdder og Nced af Rvpet til Tegn paa, at hua slulde blive »ren lig, rast og net« som denne. ,Er du nu sitter paa, at Messen, som du leegger i Vuggem er ganste ter, Magen-W spurgte Mode-ten Flnnes tilgen. «Ja,« svarede denne, »den er saa ter, saa tet og saa fin, at det findet itte bedre paa hele Diljesjeldet. « ,Dg » smaa Rentalvestind, dar du dem?« »Der et site stind as ndssdte Ienlalve, og her er W under podedet, og derer Posen om Benene etc.« »Ur tm jeg, Matle sodet,« siget Moderen, »ein et U M, dt sue dende i Wiesen« Med et sagte benann det II du Vatnets Bande gad dnn dette til Finnevtgen, is- iedce saß-d at leegge det ned i BnggeM »sa- ies sksaa these Var-nett« its-riet Finnevigen. ,. Ja satt gerne, Magst-, « sigee Mode-en. »du vtl litter L«: AMMMMUM menveetdendedaretttr. « Walmiliicsisdlev Wem lagtnediVngs ji«-Mis- tmisiwmdeumnc sey « wiss-— I— J Saa tom Handelsmanden ind og underrettede dem am, at alt var færdigt til Airejfen. Det var toldt inen fniutt Beit, da de ait ud for at satte sig i Stadetne, og Snespret var fortrinligt, det vil sige, der nai- lidt anne ovenpan den hande Stark-e- Det er netov det Stags Fore, bvorpaa Renen liber dedst, da den af og til under Lebet tan tage sig en Mundfuld Sne for at ask-le sin Tunge og slukte fin Tsrft »Er nu alle fardige og i Staderne med Temmen i Daand?« tpsrger Sinnen, som stal ttre foran oa have alle de andre Ren bandne efter fig. »Na slipper jeg Mk« raaher han, tasier sig i Slcrden, og ined et heftiat Rot farer Toget, eller de sainmenhundne KIreren af Sted, faa Sneen fra Threnes Dode ilyder højt over de tirende. J Epider tsrer Zinnen, derefter Dan delsmandem iaa hans Korre, faa Finnepigen med Barnet paa Stødet og bog efter hende Lssrenen eller Referderenen uden Slcrde. Man plejer neinlig vaa en langere Reise eller der, hvor Landet er meget hattet, altid at have en faas dan med. Naar det gaar drat nedad, liolder neinlig den bagerfte Ren, soin ingen Zlade har, der trner med at lobe ind paa dens Bagdm iidiltaarligt igen eller imtter imod, og dette didrager til at iagtne Farten dg gsre den sitrere for de forantørende. En eller enden Uldtte tan ogiaa hande nogle at Kore retierne, og man har da Reserverenen at tage til. Zaa galt bar oafaa hændt, at det dar varet faa lcenae, fes man totn til Falt, .at Fodedarerne er gaaede nied, og at man har maattet ilagte Reierderenen. Nogle Timer ienere ier man de reifende r langsam Trav bevæge sig hencder Enemarten, niens en Var af Nordlnxs straaler sin en Glorie oder dereszs Hooeden Nord ldiet er iaa glimrende, at man tudeiiat inne-z at tiIre en hvislende og tnitrende Lod, idet det liae sra den ene Ende af Horisonten til den anden adftnder iine ididie da rsdgule Zungen Nordlhiet samtnen med Stiernelniet tra den hlaa Vinterhimmel atr, at det er nerften liae saa lnlt fein om Dagen. Rensdvrene har nn eiterlnanden ladet Hidiiaheden as fig, og de fliddes dersor at Staat-mitten, iaaledez at en hver at de reifende toter ior iig ietvz thi ilte blot Sinnen og Finnepigen inen ogsaa Dandelsmanden og dans Kone er vel vante til at lsre med Ren. Tet er dereS Menan nd daa Ratten at naa irern til en Etne, som er odlingqet ei Sted naa zssszpn til After-int telfe for rejtendez tdi Stodgftiiterne i Funnarten er paa fine Steder saa lange, at man itte naa en Tag lan naa frem fra det ene til det andet. llndertrden naar man heller itte irem til en saadan Stue, men inaa odernatte ude paa Fieldet. Man araver sig da en Seng i Ernen, lægger et Reiistind paa Banden, taaer et oder fig, vcelter derdaa Etæden over fig, og derfoin itle Hulden oa Stiesoget er altior ilernt, ligger man aanfle lunt og sover lige saa godt iom i en Stut. Under Ksrlelen morer Finnen fig snart med at sidde daa Knce i Eladem inart med at ftaa oprejst i den eller indtage forilellige andre Stillinger. De Idrige derimod havde not med at holde iig i Slcederne paa almins delig Maade. Finnedigen, som hat Barnet paa Stil-et maa da ogtaa tIre saa adftadigt som muligt, ifar er dette Tilfældet, idet de stulle lsre ned i et Dalftrtg og ned oder en Clv, sont man dels tjrer langs med, dels ude daa en stor Del af Bejen. Entelte Siedet gaar Elven iaa startt, at den itte delaggeö med Js. Paa slige Steder maa man ttre i Straaningerne langs Clven, og her tonimer det an paa at holde Balancen dg blide siddende i Sladen, da den under Nenens ofte viltre og balftvrige Spring og Tillsb let tan ftsde rnod Stene og Still-lieh eller glide ud vaa straa ned over Batterne. Eiter 5— 6 Timertz Kittel stand ser Firmen for at holde Rast daa et Zted, hdor det ier ud til, at der findes Mag for Rensdhrenr. Te bliver spandt fra Sladerne og begdnder strals med Forbenene at sparte Sneen op for at naa ned til Massen. Sau gsr Firmen Jld og satter en Grade paa, som han fylder med Sne for at faa Band til at toge i. Jniidlertid flulde Handelsmandens Kone ogsaa ssrge for, at lille Marie iit noget at nvde, da hun had derfor Magga om at hjalpe sig med at tage Barnet ov of Vuggen »Tage Barnet oh ai Vuagen her i Kulden,« udlnhs der Sinne-nisten »nej, det gaar itte an, hun vit jo komme til at froie.« »Ja, men hvorledes flal jeg da date mig ad?« spar ger Moderen. »Du sial gsre, sont en Finnetone gir.« »hoorledeg par en Sinnetone?« »Cn Finnetone lægger sig haa Kna i Sneen foran Vuggen, hsjet fig over Barnet dg giver detDie iVuggen.« Saaledes blev da gjort, og efter et Par Timerg dvile satte Karavanen fig i Bevagelie igen og tsrte videre. Et Stdtte foran de reisende ftiger der ligesom hvide Lttjgfthcr op ira Elven. der er der altiaa en Fas, saa man maa ttre ointring den. Firmen standser derfsr og siger, idet han atter binder alle Ksrerenerne samtnen: »der maa di i Land forbi Fasten, ag pas nu vel paa, Ballen er stej1.og falder man ud at Sladen, lan man rulle lige i Clven.« »Eure Magga,« raaber Moderen, »das endelig del paa Marie!« Den sidste Halt-time hat Finnen holdt op med sine Bendinger i Sladem varet ganste tavg og tert ufcedvans lig rast paa. »Er der noget i Vejen, Laste?« lptrger handels manden. »Ja nej,«« siger Finnen paa sit eget Spros, tom Han « delsinanden ogsaa tan tale, »men hat du itte fet, at her er friste Spor af en Flot Ulve? Det et itte verd, at da fortaller det til din Kone for itte at flraairne hende. MaatIe di naar frem til Stuen uden at trasse paa dein, eller nden at de ohdager os. Der et ttte mere end en bald Mit ttlbaae, og var itte bange —« men fsr han sit tagt mete, tasede pludteltg hans Ren sig saa voldlotnt ttl Si den, at han naer hat-de tumlet ad as Studen. En Flot Ulve tout ttavende ned imod dem med den lwide Iande staaende ad as deres hlodrsde Smlq. If Cted fle Midhrene i den vitdette satt. Jngen paand tnnde standte dem mete. cnhver havde not med usinmeemaihpcdesigistewog ma- lte tot Was M. · »Mangei, Magga, pas paa Barnet, pag paa Marie!« hortes fra Moderen. Lp ever mod Oojden sitt Dyrene, nien her tumlede de sig i deres Stark saalehes iiid iiiellein Trastublie, at he fleh he Reh at, hvornied he var bniidiie samtnen Bildt for he derpaa af Steh hver for sig i stratt Galloti, faa Zueen sprnhehe sauleheg i Anstgtet, at man itte tnnhe se for fig. Endnu vildere sle he af Steh, ha he naaede op paa Dot hen og faa Ulveflotten efter fig. Paa den lihste Strant tuailehe Ptgen lau holhlonit inoh en Stuhde, at baade hiin og Barnet blev tastet nd nf Sleehem Pigen blev itcebt af Steh af Neuen, da hun bavhe Koretoininen bnnhen fast oin Haanhleddet, inen Barnet i Vitggen tullehe leengere og tangere neh. Et Steh var Vuggen paa Nippet til at stanhle i en Straaning, nieii saa gleh hen igen videre, fil startere og starkere Furt og stoj til lidst ud paa en Jgflage, toni floh nede langs Cldebredhen. Jinihlertid sprang Reiishyrene vildt af Steh hen over Stetien, Pigen var neesten slaaet bevidsilos veh at ital-es af Steh efter hein. Enhelig iit huii Daatihen los, og Re nentor nu af Eted inehtom Elcehe, ryttehe snart Hain nielretict af, laa Sleehen lilev staaenhe igen, og fle herpaa endnn iiildere as Steh nied lllveiie ester fig. Teite lilev he ovriges Redningx thi Jagten git nu efter het loesintiiie Ren, og formohentlig iiihhentehe Ulvene het fiiart on finatehe et eller niihet Steh i hets variiie Bind. Jtte for end onitrent l Mit fra Stehet sit sinnen en helin san titeget Herredoiiiine over sin Ren, at haii tunhe standie ren. Handelsmanden iiq hanc- Keiie var heller itte langt dorte. og Faren for Lieblittet forlii, inen ltvor var Bitten nieh Varnett Tet rnr nu bleven baahe overslyet vg mortt, san inan itte tnnde se langt sra fig. Te veiitehe hertor eii Etnnh for innliqvis at le eller liore iioget til Piqen »Vi er gaiisle neer veh htitten.« figer Sinnen, ,,vi nian forst tore deinen, tna stnl jeg tore tilbage, hvis het er iiiig innligt at tca Renen til ai gaa derben igen.« » Jeg tiil antaa tore ineh hig, Laste« figer Moderen. »Tet iiiitter itte, « siger Zinnen, »du faeir itte hin Ren til at non tilhage iaen, niaiiste jea lieller itte min.« »Men Warnen Bariiet!« uhbryher Moderen græhenhr. ,,«J)-’nasle Magga er toinmen til Stuen for og,« figer Zinnen for at give henhe liht Dnab og teia henhe til at tore tiidere, flont dan felv liiii havde lihen Tro bemaa Ta he var toiniie sein langt, at he tiinde se Stehei, hvor hinten las-, Fig endiin itte tuiide ophaae nogct Epor at Pigem venhte Finnen om iaeii, nientz handelsmanden og bang Hustin torte tien til Stiieii. tsiikr en halv Ticiieg Aiiiicengelle ineh at taa Kore reiien til at gaa iittiage igen, naaede ziniien eiihelig Ete het, ltoor he havde tiiiffet Ulvene, oq begondte nt ragtie og hiije, isr niuligisiz nt hores at Pigem Enhelig svarehxs der nede sra Eli-en, og her faiidt han Pigen tudende onis tring i Suec-in gradenhe og sanirenhe sig, sortvivlet ledenhe efter Barnet. Hiin fortalte nn, hvorledes het var gaaet henhe, og de fortlatte begge toi Mortet at lehe efter Barnet, inen for gave5. De tunhe til sihst itte tro anhet, end at het enten var rullet neh i Elven og lporlost forlvunhet eller bortflikbt cif Ulvene. Der var intet anhet far, end at he maatte venhe til bage igen til he stattelz Foralhre, her i hohelig Angst iah oa ventehe paa dem i Dritten. linhelig borer he Bjalhetlang ude i den niorte Nat, og Moderen styrter uh ined Stauden »Barnet, Barnett hvor er mit Barnt« »Vi bar endnu itte tunnet finde det,« stger Sinnen, da Pigen i sin Street itte tunhe faa et crh frem, »in maa heiite, til het bliver lidt ldsere.« »A! Guh, at Guh,« stonnehe den stattelg Moder og tatit afniagtig om i tin Monds Arme. Pigen og Finnen fortlarehe nii for danhelsiiiandem hdorledeg het forholht fig, og at het itte tunhe notte at reife af Steh igen torenh oin nogle Timer, nien ha Mode ren toni til Bevidstded igen, vilde hun telv af Steh for at lehe etter Barnet. »Vi niaa vente til Daggry,« forsitrede Sinnen, Jan stal vi hrage af Steh alle tre.« Det var en iorgelig Nat for Mond og Kone, lange, angstelige Timer, lijraah og halten oq Vetlagen »Warte, lille Marie, mit eneste Born ionherrevet af Ulve! Herre hind, hu streitet niig haarht i hin Brehe!« tlagehe den stat telz Moder. »Fortog, oni det itte er hig muligt at hvile liht, saa hu can blive startere, til vi stal af Steh iaen for at lehe,« sigei Manden. »Hutte, hvile, nej jeg tan itte, jeg tan itte, lah og rejle strats.« ,Tet nytter itte forenh uh paa Morgeneii, vi tan intet se,« forsitrehe Manhem »het niaa staa i Guds Daand. J stn Barmhjertigbeh tan ban holde stn Daanh over Barnet. Du veh, at het itte tan frvle i Buggen.« «Men Ulvene, Ulvenet J Guhs Navn lah os strats vende tilbage igen«« tlagede Moderen. »Ulvene bar not at gore ineh at jage efter Maggas Rein- troster Monden henhe nied. »Da taa Ctven og Fasten, at Gut-, at Gut-, nej jeg tan itte blive her, vi maa af Steh iaen, leere, leere lah os tage as Steht Korn nied mig, du Laste!« Letzte forsttrede, at Nengdarene var taa forftreeiiite, at het for het forste var umuligt at laa dein derben igeni Mortet, og liiin behageheg da til at fort-ge paa at htiile liht, men itte for var Sohn og Trathed paa Vej til at taste Glemtelens Slor over Begivenheden, for huu igen vaagnede op, oa Sorg og Strät lagde stg atter blotiingt over heudes Vierte. «Itit ital vi inait of Sted,« stger Ftnnen, »om F Time et het iaavidt lust, at vi tan se at tore.« Ptgen dlev tildagez Finnen, Mund og Kone torte at Steh, oa veh Deing Fremlirud var de tgen her, hvor Dienerin var bletme straiiite. Ogtaa Stehet, bvor Ptgen var talden as Stehen, fandt he, og inart aphagede Firmen en final Strtbe i Sneeti, hvor Vuggen var glehen neh nich Eli-en. De fulate Sporet alle tre, dahet varede ttte tange, for de ogtoa fit Die vaa Zungen iiehe veh Eli-en. Meh et Steig lob stoheren tret-i oq lastehe sta otier den, nien iiieh et Gut og en hob Stonneii link liiin afmeegttq ni. — — Buggen var tom, Baandene var revne i Stytter, og ved at se n·Iiere eftet sandtes der Blodpletter paa Sneen vg fuldt op ai Ulvespor. Der tttnde itte viere nagen Tvivl tangere, det var itte mnligt at tro andet, end at Barttet var opadt af ttdyrenr. Med den tomtne Vttgge vendte Forcrldrene tilbage til Hyts ten. De havde ntt intet at gske i Kontotcrino, og naste Dag reiste de tildage til Karasjot, iyge baade paa Sjæl og Legente. Kun een Ting havde de itte lagt Marte til, ttemllg at der lob et svagt Svor af et Par Stier hen over Pletten, hvor Vttggen stod, og lange med Clven. ll. Jaantva paa Stier efter ltlven. For mange Aar siden var Aslal Laagje Finntartens rigeste Geldstan Dan ejede ett Hjord vaa 2’-—-— iWU Rettiisdvt vg til at passe dentte tnaalte hatt have baode Tjenere og Tjenestes piger, itte at tale otn en bel Flot Dunke. Jaompa og Jonna ved to ni von-z Tjenestetarlh og ont disse tan det tnaasle itcere vcrrd at has-e lidt ncrrntere, iscer da otn den isrstncrtntte. Jnantva var as trgte finst Blod og rtgte intfl lldieende. Hans Mund var tetnntelig stor, Netan lille og noget find, Lcjncne smoa og plitendc, Kindheit-site ndstaaende, danrct sort og itltret, og ltele Aniigtet inret og rvntet iont et Elvtte itruntvet Leder. Tcrtil var hatt aldelesz ttrttnbars let ai Liede og sit-ide, Reg og Megn, Bind, Dagl og Stte. Hatt lnn itle godt nd, itte tngang i en Finnettigeg Eine, og ban bavde giort saa lidt Lnlle hos Pigerne, at hatt tntnn i en Alder as henved —t« Aar itle liavde ittctet sig no gsn Rotte Jaantpa var itte nogen srom Mond, og hatt ttntde desværre heller itte taldeg gndirngtigi tristelig For stand. Tvcrrtltnod, er jeg bange sor, at von tnaatte siges at vrete Hedtting. Vistnot var hatt bnade dIbt og tonitrnsetet, men hans trtitelige cvdragelie liavde soregaaet i de Tider i iorrige 9l.irdttttdrede, da Finnevstnene blev tvnngtp til at lære deres Kristendont vaa Noril. sioatnva bavde vel ittaledesks leert saa meget ndettad ai den norste Ketten-stinken at ins-n til Nod »stat) frem« tot Breite-in ntcn ritneligviS hnvde hatt, iont det liedder ira den Tit-, »n:tet sarstaaet ot, boad ticn cnttn lisnde hort, let-it eller itztntet.« og senkt-e havde hatt da toitet Bogen og dernted ogiaa itn Krtittndont over Bord. Mar Laagje, iont var en iront Kvinde og tnnde ilere Banner ltaade von Finst, Kotrsnit og Norst, havde aste tagt til vatnt . »Jaantt)a, Joantvm bvorledetz ital det gaa dig paa Tom-ums Tag, du, iont aldrig tseder, hverten Morgen eller Asten t« »Jeg tatt itte Don-« (Norsl) havde da Jaantva svaret, »l)t!orledes tatt jeg saa bede til de Norsteg titnd, hatt sor ftaar jo itte sann-« (Fittst). hertil vidite Mo’r Laagje heller itte noget at spare, thi ogsaa lintt havde bitt, at Bistopven (M. F. Bang), saa ntraligt det end tan ivtteg, havde iortitret, »at Vor herre itte vilde bIte finste, mett tnn norite Betttter.« Bittopven tantte vel dertned at bringe dem til desto ivrigere at lagge ftg efter Norit. Mett Jaantpa vilde itte leere Narst eller tttnde itte, ant ban ettd not iaa gerne vitde; thi hvem stulde lceke ham dett Og dvad gjorde hatt saa? Jo, hatt tvede i hemme lighed igen tildage til de intlte Guder, sont endnn itte var ganite glentte, og hvis Billeder ettdnn stod hist og her rundt otntrittz paa Fieldette. Tisie maatte vel, mente ban, i det ntindite vare lige iaa svtogtvndige sont hatt selv eller iorstaa boade Finst og Kvattst, hvilte Sprog ban talte lige godt. Don bad vel soaledes vaa sin Vis, men naar hatt bad, hvor hatt dad og hvad hatt bad otn, det ved alette Vorher-re. Jaatnva havde et meget hidsigt Gentvt. Ottd var hatt vel egetttlig itte. hatt var nentlig glad ved Smaai dont og ofte ester sattig Lejlighed god ntod Falt, sont var ettdntt iattigere end hatt selv. Mett blev hatt drillet eller ophidiet, da var hatt itte bedre end et vildt Tyr, da styede hatt intet, srvgtede ittgen Oder-nagt og havde ingett Reivett mere hverten sar gttddotnntelige eller ntettneslelige Ttng. hvoriar havde iaa Laagje dette Menneste i sitt Tie neftet Jo, Jaantva havde ogioa sine Dvder eller gode Cgens staber. Hatt var mere end alntindelig stor sor en Finne at dare, men alligevel sntidig sont en Kat og uladvanlig ndholdettde i Gang og Lob, iiar var hatt en Meiter til at lobe vaa Stier. hatt var flint som saa til at vaeie poa Renhjorden, til at tmnnte KIrerem sletgte Ren, dregsere Dunde og irettttor alt til paa Stier at jage ester Ulvene. Mattgen en havde maattet lade sit Liv sor Jaantpog Kttiv. Dalvt en Ulv selv var hatt dennes svotne Dsdgijendr. Hatt var derive atholdt, ag tont vet nd as det med sitt duzbond Langie, »den iagtmodige«, og hatt havde god Lett. Dver hist fit hatt 3 drtegtige Simler ag ttatntligviz ogiaa de Kalve, der faldt ritt-ist« Paa detnte Maade bavde han, sont saa ntangen Tjener bog en FieldfinttV iatnlet sig en lille djord vaa onttrent lW Tyr. Disie var natnrligvsg ntartede i Drene med hans eget telvvatgte Marte, iorstelligt ira Dutdondens og alle andres. Jaamda deat, naar og bvoe hatt ttntde faa satt Brandevin, og iaa lange og iaa nteget, at hatt blev ligs gende, hvar tout hellt det trat iig, inde i Hasen etler ude paa Matten, i Sne og Milde. Dg saaledes tunde det undertidett hande, at naar hatt vaagttede eiter en Rus, var dont lange, filtrede paar iroslet iatt i Sne ellek Js, at hatt matttte beuge Kniven tot at komme les. Jonna var aldeles soestellig ika Jaatnva. Dan var dethos en medgsrlig og godhjertet For, tnattede, svaiede og vrIvlede uafbrudt, et Barn i Sind og Taute, sont taa mangett Firme. Illtgedel bavde hatt oglaa sine Dvder. hatt var flink til daandarbejde, til at lave Slttder. Stier eller Steer og diverse Redltaber ai Ruthe-tm til at itste og fange Itvver, til at hjalpe Kontdekne med at malte Ren o. s. v. (Joetstettes.)