Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Jan. 24, 1900)
J DödSkamp. FOMXUMS As Oel-sue Bertdald. (Sluttet.) J al Stilhed dlev licie Gaatden battitadetet som en Fastniiig. Jeåta dar glad Ded, at han i sin Tid dvggede qugen saasoltdt af Graun og tytte Trastammer, og at Jndhegntngen am Gaatden ligeledes bestvd as starke, tat statutenijde MS FDD USE EQEMMYEL Det vilde itte falde Jatozlaw og Swanto saa helt let at tmnge derigennem! — — Og Natten tom og Ined den Fjenden. Ly)lsst, i tals lese States sneg t)an sig fremad, og med bantende Vierte deteagtede Jesto — der stod med sine Folt i den ydekste Gaatd og godt forstanset —- de sammensvornes Farb. »Der et flete end jeg tæntte«, hvistede han til den ded hans Side staaende Engelbard, ,,inen det hat tntet «at sisgr. Bi et henved hundrede vaabenssre Mand og tan let holde det tidobbcslte Antal Angtibere Stangen. Jeg gad not se Zwantos Stufselse, naar han finde den etleks dlot med en entclt Tretet-am luttede Port saa sor svarlig aflaasetl The, nu tammer de! Nu er de ved Par ten! Hsrer du de daempede Udbrud as Rasen?« »Fokdsmt!« lId det hatv dojt derudesra. »Es-Irrw deren, Overlsbeten er advaret!« »Ja, jeg er advaret!« raubte Høddingen med lvdelig Rast agttaadte nærmere hen til Poeten. »Min Gud er ststre end edets, lnn hat itte villct, at jeg uforoatende stulde salde i ederS Haand! Jeg ved alt, da endnu en Gang wettet jeg eder Haand til ForliHL tbi min thre Daand vaarer sig ved at udgyde Broderdlad.« En Vaanlatter stingtede ham i Mode »Da, ha! Dan beder am Frev, han vcd godt, at han itte i Langden vil tunne staa sig med os! ha, ha! Gebt vat det, at vi endetig tom saa vtdtS Du eller jeg! Nu stal det asgørest To sont os her 1 Sveboe et een for mange, ag jeg ved godt, bvem denne ene ovetiladige ers« »Am Otd stratte mig itte,« svaredeOIvdingen stott. »Es-tote Ord udeette tun lädt, ag min Gud sacmaar at gste Vidundere! Men J, mine bedragne Uncersaattet, htt, hvad jeg i min overdarende, saderlige stdlied hat at sige eder!« «Jtte et Otd mete, ti, frasaldne!« raabte nu Jokas Iaw opbragt, og som paa et givet Tegn degyndtc man med valdigt Gny at hamte med Svardene paa Stjolrenr. »Na vel, de hat selv oillet det saaledes,« saade Jesto ssrgmodig. »Te vil nu prøve paa at ovetftige Muten, og der er itte andet sor, end at vi maa behandle dem sont Fjender. Men sotelsbia maa dog ingen hveeten stvde eller hugge, men sttd alle, der travler op, ttlbage med lange Stanger. Falder de saa maaste ned as Etigerne, saa vil de da itte komme videre til Stade paa Grausamer De farblindede stal dvg se, at jeg itte med min gode Billie vil tilssje detn noget ondt.« Saaledez stete det. Da den fsrste Fjende stat Havedet op over Jndhegnins Im, stad aserede Hsvdingen der selv med en lang Statt-»g, pg hurtigere end han vat tommen av, tumlede Angtideren attet ned. Der dortes et Steig udensat, og flete paa sulgte, thi Farsvarerne sarstod udmattet at haandtete de netad i dette Ojetned satsatdigede Sterngu Saaledes git det en Tid lang, og det tlare Manne sttn belaste et hssst ejendamtneligt Stue. Hoved paa Daved Buttede hvett Dieblit ad oder Jndhegningen og sarsvandt ttge saa hurtigt igen under dampede Udbrud as Raleci. Jestog Falk matede sig weget over denne nye Kamp maade, ag deeeö tlate Lattet blandede sig fnart med Fjeni demes rasende Dyhet Vcdnesbrdd ven, at allerede mange as de sidste paa denne Maade var blevne gjart atamddygtige. Angribemes Tal bled stadig mindre ag mindre, og da Tagen gtyede, trat de sig langlomt tilbage for at holde Krigsraad. Vpddingen benvttede denne Pause til at starke sine tapre med Mad og Dritte sar de totnntende, varre Stra Tdadser, thi han tvivlede itte am, at sstst nu stulde Hodeds angrebet med Brande, Stsdbjcelter ag andre Belejrings tedstaber finde Sted. Og han tog itte sejl. Faa Timer efter begyndte Fsenderne en regelmcessig Belejting, og nu tatst tneb det sot Alt-on Nu tunde JeSto ttte mere vise Staansel mod sine Fjendet, thi nu gjaldt det Lin eller Dad, ag ZJr·:nre-enes ltlle hob maatte tcempe med Lsoemad so: tot sa-: nagen lunde at tunne holde Angkibecnez tidobdelte Antal Stan Ven. Sanste vist sandtes der i Svelwe endnu en Del hemme Itge Tilheengere af Kristendommen og Jesto, men te holdt sig belt udittsommr. De traede saa stttert, at Jaroglam Ia Swanto vilde seite, og deefar gav de ester soc dereg Irygt og holdt sig stjult i dusenr. Det stod —- mennesteligt set — kneget slet til has vore Wet, ogswantog Folt begyndte alle-rede at istemme thihymnm atedens Yddetstepmsten itte andsaa stg sae et ttltaabe System at han fradede sig alletede ved Tantcn M snatt at stulle se ham og alle bang brandes til Aste paa Beutel-das Ossetsten. Men Jesta dlev ltte sin Fjende Svat styldig; han Idaxede med et StuldertteM »Da jeg stydet mig allerede ved Tanten am, hdot for medret du vtl dlive, naae djalven tommee tit os.« Bote Vetmets Tta itulde tmidlettid sattea paa en haaed Ptsde. Den me Dag, den ene Use git eftet den andeu, og de Belestedes Zustand saa stedse mere og mere mtslig og hand l« nd. cstet W site Use-es Fotlsb taa det bsjst siegeltgt - U m W patvdeleu as steiget-ne var saaeede ellee » M, I hungern-des Idd ttuende sor Daten. Selv en T KIND-usw solt Sestos tunde dog i Laieng 7 -QI«U«U at M alle de mange Munde. W W Wagen de saa htdedey som W bar ttlltar. over lange tut-de de set flaa tut « »M, Nachtt« badbntthfd pg be - km is- isumsx M v- eu seist-st- one-u. END-M giesse-W dsvde ait at am MAJÆIMSWWIFI ·- Wtb Mes- is ). s« 7 . -«( . til de sonde. Alligevel benvttede de bdert eneste ledigt Øjes blit til Fallesbøm thi de troede og vidste, at tiin sra Ver s ren kunde Hseelden komme. Deres Tro blev heller itte til Stamme Paa en sollt-S Martsmorgen iAaret MS meldte de udstillede Vagtpostet, at Ost sra narmede en pragiig Rot terstate sia Vyen. »Fader Denrit og Edito,« udbrød Engelbard jublende og steg vilsnart ob i Vaattaarnet sor at saa Vished i sin Sag. Faa Minutter ester vendte ban tilbage, straalende over bete Ansiatet. »Gud vare lovetl Bi er reddedel Denved bundrede bevabnede Rattere sprer min Broder med sig!« Med et Jubelslrig saldt Jesto paa Kna. »Hvide Krist, du mtn Gud! Du almægtige, under gsrende Heere da Hiælper, jeg tatlek dig!« Tals-: greden tncelede den unge Prasi ned ved Siden as sin Feder, ca med Gleedestaarer saldt hela OEgtescelle og Sen um Haiicn medens Orta og Broder Otto stod og betragtcde d.m nnsd soldede Bandes-. Ten, som seld en I Gang var vamt stedt i den haardeste Nod da lige paa een Gang sna undersuldt hsælpes ud deras, ban vil seld bedst tunne foresiilic sig tote Venners Føtclser og Tanter i dette » cis-stilis Overraslelse og Stmt avde balvt lainmet Jarozlani og Eiininto nied alle dereö T x angere. Kun alt sor snart blev de tlar over, at det var Fjender, soxn nærniede fig, thi i Epidsen sor dem sprangte under lieje Sejrstaab den as dem alle saa vel tendte Boaumii. Med et barinsuldt Udraad tosg Eivanto nied sin Bue Sigte paa den gamle, nien denne veg hastig til Eide, og bag bam raubte en herold med lvdelig Rest: »Hold inde! J Miescos, alle Elaverg Oberbertes, Navn bader jea eder nedlægae Vaabnene og itte nieie ltste Svcerd mod de Kristnr. Miesco selv ladet eder vide, at nti bei-er ogtaa ban til de Kristne, tbi med alle sine Mel-nd bar ban nos ladet sia debe i hinesen. Tersor lwder han alle Elaver strats at sslge bani ester, at pdelagge Asgudsteniplen Lsicrlunde, Billeder dg Altre, og i Stedet sor lade sig dsbe l Jesu Kristi Navn. Tset maa imidlertid sie inden tre Tages Fort-b. Ten som vagrer sig straiieg nied Tab as Liv og Cjens dom.« Derolden tad, og der lId et Steig sra Oundreder as Ztruber. Jnde i Borggaarden Jubel ag Tat, udensor Vrede og Raseti! Men Redningsmasndene brvd sig itte den de ra sende hedningers Trusler og Forbandelser. J et Nu var alle, sotn endnu tantte paa at satte sig til Lllodvarge. tagte iLænter, deridlandt oasaa Summa ag Jaroslam De fleste as Fsenderne gjarde iniidlertid gode Minek til stet Spit, thi de var tlvge not til at indie, at de dog i Lang den itte vilde tunne tradseMieScds Villie. Sam Tegn paa, at de overgav sig, tastede de sig stondsonit til Jorden og be rstte den nied dereö Banden Og nu, da der udensor var tilvejebragt Fred, og en bder Fare var sorbi, red Gesteine under de bestiedeg Ju bel ind i Htvdingens Gaard. Med degge Dender tag JeSta inad de brave Heltr. »Ist-unwert rette Tib! Var mig bsertelig reltotns net Vela Udsttdte et damdet Gladesraab: »Jezla! Stamylt Stamnll Jeg tender batnl Det er hatn, min Zon. Saaledes saa du ud, Fest-n da du bejlede til mig!« ca medens stdingen tatnemmeligt tystede Ridder denrits bsjic Haand, laa ogsaa den anden gensundne Ein i sin Moders Arme. Edilo undrede sig nappe over, hvors ledes ban saa oprigtigt tunde besvare bendeS Karliabedz ban satte , at Bogutnil bavde hast Ret: lyttelig den Sen, der turde talde en saadan Moder sin! Nu traadte ogsaa Jesld til og srydede fit Zje ded Sy net as den stenne ’,1)ngling, bang eget udtrytte Billede, sotn dgsaa sra sin Side vartnt besvarede Faderenz tarlige Blit. Edilo sdtstad paa een Gang, at det itte bavde vaiet as Gruson«l)ed, nien nied dvb Smerte, at denne alvorlige Mond i sin Tid bavde Udsat hain og hans Brodes. »Min Fadee!« udbesd ban inderligt og slog begae Arme dm Halsen paa den lyttelige Devding. Ridder Henrit sdrbaldt sig iniidlertid heller itle rdlig. Han omsavnede sin lange savnede aldste Pleiessm Engel hard, og lod ham udssrligt sortalle hani alt, hvad der var stet. " - »Gud fte Lov og Tatl«· udthd han bebt-get, da han bat-de hatt alt. »Atter maatte jeg sorundres over herreng undersulde Fetelseri Hat-de itte Miesco lige irette Tid ladet as dsbe og sendt os as Sted ined Fuldmagt og beneb nede Rottere sdr at udbrede og staune Kristendoinmem saa var vi itte tomne tidg not til at sri eder as, den overbans gende Fore. Dg havde din take Moder itte —- i sin Langsel ester sin anden Sen —- givet Anledning til, at din Fader sittlede Bild til Mieslo -— o, saaledes ladet den ene Begivenbed stg til den anden, og vi saak til sidst en hel Rade as guddomtnelige Tilstittelser vg Ferelserl Ære dære Gud i det hsje!« «Atnen!« udbrsd Jestp med bsj Rest, og saa blev der en Stand ddb Stitbed. Oder eneste Kristensseet stad tat-S, i stmn Tilbedelse as det beseste Besen. Tre Tage senere, den 7. Mal-is 965, paa lwillen netap den Gang Sande-gen L at see saldt·)- sotegit i Stiel-de Asgudstemplets og Billedernes Odeleeagelse og samtlige Jndbvggereg bejtidelige Daab. Det var en gansle martdeerdtg Fest, soin dore Rennen trde dere- store Glcde over Kristendommenz Sest, dog I tun ined et halvt Vierte tunde deltage t, tbi de tunde umn liat billige dertua Mieter-s handlemaade. pele denne vpldsmine Feemganasmaade var dem inwd. Ddad Inaatte Dedningetne dsg tente ein de Kristne, der need Speerdet t paanden dkev dem til Dauben. Wen mod Miete-O strenge Besaling alt det itte an at tad- dfl cela- eneste caab var, at Ottos og Engelbards sagtmodige, bltde og terer Undewisnina stulde site den Wiae Veadudelse til en gdd Isslntnth et hast-, sein i de W tidet dled saa beellgt Myldt — I Jede-an He Da man som en Jndledning til denne mindederrdige Tags htjtidelighed stred til at Idelceage det gamle bertmte ZrnetsogsTempeh haadrde mange as Gudens ivrigste Til hcrngere, at han til Tod og Fordrrrvelse sor de Kristne vitde aabenhare sin Derlighed ded et eller andet start Mirattei. Men intet as alt dette stete. Knagende sotn ethvekt andet Stdtte Troe sant Asgudss dilledet til Jorden under Liseduggene, og med stivt Blit og soff sammenpregsede Laber stirrede Jaroslaw vaa dette Odelcragelsend Viert. . Medlidende betragtede Jesko den gamte Priest. Hat-. sorstod si. ddmmen del, hdad der rIrte sig i Oldingens Sicel, og glemrnende den Fortrced, Jaraglans havde daldt hom, sagde han i sin tidligere tarlige Tone »Jeg ded, hdorsvr dit Vierte ssrger, min Faden men trtst dig. Cn hedre og mægtigere Gnd end hant, der ligs ger synderhuaget daa Jokden, skal sra nn as date din Derre og Fern-» Jaroslaw sendte den venline Taler et hadesuldt Blit. »Form«-me srasaldne! Tu, du er Stdld deri! Men tro blot itte, at jeg nagen Sindc bøjer Knæ sor de Krist neg titnd! Aldrig, aldrig stal Taabsdandet dæde min Pandei Jesuskoak For dig hat jeg levct, sor dig vil jeg ds! Tu nnne Feedrez Gad, jeg bringet mig selv sont det sidste Lisett« raahte han pludselig nied Tordenstemme, og sor end de sorscrrdede vmstaaende Mennester tnnde hindre det, saxidandt han med et magtigtSpring i det stammende Baal, der odhmndte Helligdonnnem Tddt rhstet stirrede Jesto ester den sorblindedr. Han h.1vde stedse næret nogen Beundring sor den sanatiste MI dersteprcrsts stotstaaede staunten og han tunde heller itte nu ncegte harn sin Beundring. »Don er ded, tro mod sin Leere og sit Liv!« mumlede han dermpet. «derre, min Gud, var tet aanste uinuligt. at du i Naade tunde antage dig denne ivrige Zernebogtjes net-Z Zieh-« — — — Ta den Bevcegelse, Jaroslamz strwttelige Cndeligt ltavde valt, atter hadde begdndt at lagge sig, stred man til den egentlige Daabshandlmg Hcand i daand med sin gamlc Moder traadte Jegto lien til Tode-siedet, dg, gennembcrdede as hellig Æcesrdgt, mddtog de bcgge Genssdelsens Bad. »Na vil jeg gerne dI,« udbrtd Lrta under salige (ttlæde-:·taare:, men Dela omsadnede den leere, gamle Svis gernicder og ivarede: ,,Nej, tate, ddrehare Moder, nu vil di alle begdnde et nyt, ldtteligt Lid i Jesu Kristi Samsund.« Eiter Beddingen strsmniede de hidindtil hemntelige Kristi Tilhaengere hid sdr at dsbes, dg dem sulgte, inere eller mindre dilligt, de tvungne Daadsgeester. Swmto var ittc iblnndt dem. dan havde set sit Snit til at undsly sine Bevogtere, og ingen harte nogen Sinde noget mere til ; am. h Zamme mindedcerdige Dagz Asten meddelte Widders denrit sine Venner, at han havde bestemt sig til sdr Zrecns s tiden at staa sig ned i Sdeboe, og denne Optysning datte i almindelig Gliede. .Nu ssrtt er min Ldtte suldtommen!« udbttd Engels ( hard gladegstraalende og tdssede tatnetnrnelig sin trosaste l Plejesaders Haand —- -—— ; En nv Tid odrandt nu over Svedoe. Endelig bsjede seld de mest genstridige sig sdr Kristens dommens milde Scevter i Jeztos Daand, dg ester saa Aar-z Forlsb var samtlige Jndhdggere itte hldt udvdrted, nien ogsaa i Viertet kristnede. Diditotvz Æt tridedes dg udvitlede sitz hertigt. Larve-lain Prdseti var gaaet i Od« sdldelse. Cndnu gennem mange, mange Stagtled herstede Jestos Æuinger med stor Ære dg Bemntnelse i dg orn Sdehoe. Jbtandt de gamle Krsniler vg Dotumenter, paa hvilte denne Fortalling er bygget, sindes hlandt stere an dre Padirer ogsaa et gulnet, usuldendt Haandsirist, hvis Jndhdld stttert vil interessere mange as vore venlige Lee sere. Dersor lader jeg her medsslge en Asstrist, idetjeq til lige bewertet-, at criginalnianusirrptet, sarsattet as Mun ten Carolug Bucci116, indtil Stutningen as sorrige Aar hundrede sattist bar varet bevaret i det hersmte Cisterciens settloster »Paradiset« i Posen Ved Setularisationen 18930 stal det date hleden ssrt til Warschau eller St. Gal len tilliae med Klosterbihltdtetet. At det i et dg alt stulde vcere historist Sandhed, tan vel needde være Tilscrldet, men det er alligevel aset taa marketigt Jndhold, at jeg itle har tun-net modstaa Lasten til her at gengide det ordret. Dvem der holder as at sdsle nied Fortidend Historie, dil sittert med Interesse lase det sslgendr. «Bden ,,Svedoe«s, .Svebusa«d eller .Sdebudsen"s Alder da Odrindelse, bereitet as Cardlus Buccius i Aaret IRS med gotiske Bagstader paa Pergament, hdillet Ma nuskrin eller exenhændige Stridelse dddevared i Klosteret «Paradiset«s Bis-limi Bden Svehoe staari Alder lun tilbage sor saa Ster der. Den er tillige med Trier dg Soldthukn en as de erldste Bver i Europa. Sit Nadn har den saaet as »Zuwi« eller .Svidned«, de alleraldste Beddere as Schleften, vg den taldted ssrst «Sdedoe«. Svenonerne og Sarmaterne. der ded Bahdldnz Anlæagelse indvandrede sra ssien ag hosatte sigi diöse nordli e Egne, havde der det sidste. saste Ststtes pnntt for deres agi, et startt Verm imdd de dtndoende, dilde Folteslag. - Bden dar allerede bersmt under Zitenash Garners Sin. Den siged at veere grundlagt as Gomer, Japhetz Sin, eller endnu tidligere. Da steinerne begpndte at udhrede dered Venedsmme oder hete den da tendte Verden, stittede de stere Gesandtstaher til Svebde eller Sdebusa —- nu Svedusien — ,hvoe Sat maternes sverste sending hadde senden-, og stillede ham Valget melletn srtvillig at tndgaa For-bund kned dem eller lade sig tdtnge derttl med Baadenrnagt. Men Sarntaternes osddink hendendte sig til Forsten i Soldthurn i Schwein am ch d, som han ogsaa modtogy Jmidlertid tom Samaterne t Strid med et andet Zoll, Ltgierne eller Elysium der bdede i Landet ved Rip tatdjergene — nu Itlesengehtrge — vg dar htdtede paa dem as Me, og verpaa med Quaderne, dg disse satt Ijeede til stdst Ende daa Sdenonernes Kongerige. Det die niemand Glossen-, der beholdt Byttet, indtag Dodeds Iaden Esel-de eller Subusa pp tangede den store Zer qush tdm de spiddede daa Spiret at det nde Rath-. Vden blev senere endnu mere udvidet, og dend to de rsmte, understrende Isguddhtlleder — det ene sdretttllede en So —- satnlede Idre Starer as Pttegrttnme tangdeis sea. Denne So hadu srhgteltg Itdre Sande-, sad. Basdenene og raste btire — med en Umnestehaand or sdnet —- Fdrheni ret. Sagnet sit sra gammel Std, at sit snart den need Vermesse aand sldg tJdrden, vilde der indireeffe en eller anden vidundeelig Begidenhed. Dette stadfaefiede fig da ogfaa i det Aar, vor Derre og Frei fer blev ftdt. Da genlsd Lasten af srvatelige chevlehyh og fra den Tid af lvaredeAfguden tun Priester-ne een Gang til vg saa aldrig niere paa deres Sporgsmaah Gudebilles itået stod paa den Plads, hvor nu Vor Frue Stiftgtitte anr. Det andet Stengudebillede foreftillede en Djævel med tre Vddeder. af livilte det ene fpyede Jld, da det ftod der, hvor nu Rohrbachisens Bilger flvulpe. Dette Afgudss billede fanl iJorden tillige med flere Dufe i den Nat, vor Frelser blev fsdt, og derded fremtont denne SI· Byen Stiel-org Mute ftratte fig llge ned til Glsdsltm —- Ml Nitchlitzftem lidori alle Pilegrimine badede fig, inden de be traadte Byens Grund. Aar l efter Krifti Fsdfel rafede i Sveboe en frvgtelig Pest, fom i Libet af fyv Dage bortrev fern Hnndredetus finde Mennefker —- et Bele paa, livar folkerig Boen maa havk Um — og Vinteren iForvejen var faa darni, at rnan var fardig need dessen iMarts og htttede anden Gang i September. Priferne vaa Levnetscnidler fanl laa dnbt, at man for en Alen Larred tnnde lobe sig m Mat ter kling. Da den Afgud — Soen -— lom endnu var tilbage, under Peften blev raadfvnrgt mu, livad der vel dar at gIre derimod, gav den for iidite lszang Svar paa Preefterneg « Epskgsmaah »Et lille Barth sinkt-c end jeg, er nntz fIdi til Verdenz anraab dct om Hin-lo, iaa sil Besten lmre op. Fra nu af vil jeg ilet ilte nie-re ins-me ihn ezer bi.« Ver blomftrede ot) under tslvsiernecs eller Tnssernes niergtige Vetter-warne sotn a::l.:gde Koloniesne Miihllwck lnn en Laiidsbns og Liebenan. l A. D. 250 toin Goterne til Soebnfa og gav fig til j at belejre den state Stad. Da den ilte vilde overgide fig, ; indeiluttede de den saa lang-, at neeften alle Jndbnggerne i oniloni i Onngersnsdein Rade-! dar saa ster, at Goterne, ; da de endelig trcengte ind i Bosti, ilte fandt flecc end ti l Menneftcr i Live, og disfe var jnft i Fand nied at ftitte et dsdt Mennesie Paa Spid for at ftege det! Byen dlev plyns dret, brændt og jirvnet ined Jorden. Jniidlertid ovflog mange Radere og Stimeend dereg Vonal mellekn Rutnerne. og til lidft genrvbdggede og befæltede de Byen, flpnt den ille nerr naaede fit forrige Omfana· Saaledeg var den bersmmelige Sind nu bleven en regte Moder-rede Aar 324 efter Kriftns — under ltejfer Valentian den f Tredieg Negering —- fsw Attila, Vunnernes Kotige, fine ; vilde Elarer ind i Schiene-ji« hvor de iilvndreoe vidt og « brcdt. Ta han toin for Evebuta, gforde Reverne haards l natlet Modftand, nien bitltede dog til fidft under for Ober inagten, og for anden Gang blev Bnen flajfet og jævnet ined Jorden. Dr Tyrannen Attila var dsd --- i en nreget hsi Al der —- indvandrede fra Elavonien de to Bradre Leelm og Eidam-, og dsle begnndte paa nv at rejie det garnle Soe dufag Mitre. Zaaledeg to.n denne for iaa meegtige Ztad nnder polfl Herredsinine, og fra Polen modtog den nve Afguder. Ten ene af digle var en Kvindelliltelfe nied tre have der; i den rne Daand holdt hnn tre KornatH, i den anden tre Vindruer. Dnikring Aar IW dvzgedeg Flatten Stentstti ltma Its-» Das ). A. D. Teils dlev Byen statflyldig til Karl den Ztorr. Ta var Soebafa atter begyndt at have fig noget, ag du fene opfartezitte mere — fam fsr — af Sten, men af Tra Aar 965 efter Mittag antog Mieslaug, Palme-Vertilg, den triftne Tro, og der opfsrtes i Sveboe eller Svedula en ftor Stiftslirle til Ære for den hellige Jornfru, en Kirte med et hsjt verdensbeisint Taarn nied ftore Klotter u. f. v.« · Da det folgende vel itte mere bar Jnteregfe for de arede Laiere, flutter jeg her nied en ordret Afstrift as den leerde og paalidelige Diftoriterg, Paftor Rnigpelstz Optegs nelfer 17i;:t, en Beretning om, hvorledeg Sveboe btev triftnet. ,,0ertng eller Storfyrft Mieslans elle§ Miegeo af Po len vilde gerne agte den fromme Prinfegfe Dambronitam af Bat-men. Men bun vilde itte give batn fit Ja, fIr lian bavde ladet fig dabe. Det giorde han: Anno 965 hled han nied bele fit Dof dsbt i (slnefen. J For at vife fin Jver lot Kristendommen udftedie han den Befaling, at alle Hedninger i hnng Lande vaa en be ftentt Dag —- den 7. Martz fanitne Aar, Sindagen L a e ta re — flulde lade fig dabe, Ideleegge Afgudgtempler og Ofserlunde og omftyrte Billedftttternr. De, der vergrede lig, ftrafiedes med Cjendomstab og Landsforvisning. Tenne Beialing blev ogfaa troligt eftertominet. For at Polen og Schlefien imidlertid ftadig lunde blive mindet oin deres fokrige qunderi og deres cmvens delfe til Kristendoniniein faa indfarte litcsjftliglieden folgende aarlige Sitt: Vver L a e t a r e SIndag dates et Tritt-il lede —- under Spot og Fordaanelser — - oni i Sveboe og andre Bver vg Landgdver af aeldre og vngre Personen og til sidft, naar det var bleven baaren lange not onilring, lastedes det iVandet. Det taldtett at »drive Tod ud«. Navnet »Tod", »Amt« eller Zernebog var Navnet paa den Afgud, livig Tempel blev sdelagt. Derfor taldtes L aeta re Sindag endnu den Dag i Tag »Der todten fonntag«. Paa dore Fadreg Tid var denne Ztil at drage oni nied en afftvelig Afgud endnu nieget almindelig, nu er den dog langt ljældnere. Den 7. Marte 965 blev ogfaa Zernebogs Tempel vg Offerlund i Soebae eller —- forn den nn hedder — »Seht-klein« Idelagt. Den Del af Binn, hvor en Gang Afgudens delligdom ftod, hedder endnu den Tag iDag »Der Zerrniintel'«, og Msdrene bruge Afgudens Navn til at ter deres Born med. Ja, nogle mener endogfaa at have let hakn felv — i Stittelfe af en Ged, med Bjælde oin halten — i .Der Zerrivinlel« ag i Statsgravm Andre er han sprungen op paa Rvggen af, og de bar inaattet biete hain med ftor Frvgt pg Baden. Atter andre har han taftet nedi Bygravem pvor tan dog ilte overtroift Frvgt og Drutlenftab fort-irre Menneflenes funde Zanc!« Den eeldganile Stil »Todlaustreibens« til Minde ain det fladille Afguderis Isfttafielfe paa Latareisndag den 7. Martd 965 —- bar i entelte Egne af Schlefien holdt fig lige til den Dag i Dag Det er navnlig Ungdonnnen, der deltager heri En med brogede Baand og Flitterftads vdntet, nd ftoppet Dulte bliver af en Stare fyngende Born daaret fra cu- til Dus. hvor Toget holder stille, fremfiger Barnene de gainle, befvnderlige Rini — for ftsrfte Delen meningss lsfe, taadelige Vers — vg madtager til Gengald Kager, Fastelavnsdolley Vg, Penge el. ltgn. J felve Sveboe eller Schwieleus uddtde iknidlertid denne garnle Erindringsfeft iSlutningen af forrige Aarhundrede. Da Sehn-lehnt under den ftore Frederit —- dene Ve frier fra Iathundreders Religionstvang og Forfsl elfe — kom ind ander Preiser og lenere blev indlemtnethatcs Brandenburg gis mange a de ganile lchlefifte Stille s heldigvis tun de mindre vgttge — af Brug. chrenes fromme Hader-, dere- Sprog Tro tog Esteetommernet Ird B lnr bevaket dem til den ag i Dag. nd give, at cftertomnierne af vor Fortallin s Velte og Keltinder ogfaa fremdeles maa holde trofali alt ved Kri i Leere og deres evan elifle Tro. · «Det er et fromt It efde, at forteelle oin Zudrenes Liv vg Bedeutet-, flger den reinerer Digter O v i d. W