Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920, December 13, 1899, Page 4, Image 4

Below is the OCR text representation for this newspapers page. It is also available as plain text as well as XML.

    r
,,Danfkeren«,
g Isentlist Ripheus is crlsssinsltlad
let set sanfte Falk i America
udgivet at
DAXlSlLLUTlLl«l’lI-l..11(»)l’sl«2
Blam Nebr.
·Tanfleken« udkonnnee hnet Lnsdag.
Pris pr. Aargang 1 de Rote-rede Stank Ql.50«.
til lldlcxxdei futu.
sladst detales 1 »in-stud. Rest-Hing, Bela
lmg, Adresseforandrlng og alt andet
angaaeude Bladck adresseteg:
DAXlsll L(·Tll. l«l,-’lzl·. llUl"sE,
Blan, Nebr
flledolkert Hakald Jenseit.
Ente-nd ist thi- Pssstldsilces ul Alt-tin Felse»
Is seccsull i LI-— indexes-.
Athen-sing Rates-( mit-le lieu-wes upsm
Ippltc·-m««.
Bknnetk nor Beet-nächste
— »so-«- —
Foklanngsvenumre of » Tisnfkeren«.
---—- -—·0-——
Cl godl og lknukk J u l e n n m m e r al
«Danfkeren« udkocnmer næste HOnSdag
Dei der indes alle Vegne, hoor der
holdes danll Jul. Fleee Wille-der samt
priginale Dtgte og Fortællingek idel
Julenummek vtl vare med tll at date
Julen ind hos de danske Amnlkanere.
Provenumsnere fendeg paa Foklangendr.
—-«OI-—O«
Vitk i Juletlden for ,,T anstemsts
Udbredelse.
W
Nu tindet snatt den velsignede Jnl
op. —Landets Fest, Follets Fest, Hiern
tIets Fest et nar.
Juletmplheden get den teavle Bek
den endnu tmolete -— men der lommer
en Stund, da de tkavle Handek folch,
is Fted og Ttyghcd falder blin over
Vierte og Hiern.
Tet ek den hjemligr. sldtlg visnende
Julesietnning og Juleglade, der betaget
Mennestet. Te gamle bllver Bskn
igen, Minder-ne fta Batndotnmen fylket
sig tat l Sindet.
For de danske Amerika-me meee de
togende end for noget andet Folkefærd
Der er Arn fka Hjemmet. Men book
mange danfke Amerikaaeke, ja! hvor
see-use Tuftndee as dem, holder dog like
Jul uden Juledaknel, Guds enbaakne
Sin, sont lod sig fide paa Jotden til
Syndekes Full-.
Alle danste Amerika-ten er Syndeke;
for dem alle er altlaa erlieten todt.
Alle danste Amerikanete hat i hvert
Jald tent udvoktes Kendstad til Jalens
fande Betydking, men hvor mange ejee
Lipet I Guds »Julegaoe sksn«?
Julea er Hiemoeens Tib; da alle
lenges tildage til Batnelivels sagte
Dage, og tene Glade.
Juletiden er den, da den kaldende
Rsst i Guds Evangelium inakest hins;
den hat laa fett betagende Magt over
dsade lunde og syge, og nelop en hiern
dkcgende Mast.
Ren de danste Amerikanetej Hietn
paa Jocden er den evangelistilutheeste
Modetkittec Dattet heeovkr.
anotz deog dem med! alle de
illdfame, sinktende, itedlsse Sie-le —
dteg dem nnd til Julegudstienestetne i
den danfblmheeste Ziele here-ske.
, ,-4 --- .
Det stoEe slag —.
Nu udkiadet faan det gamle Aar, et
for »Da-Merm« meget betyvninggfuldt
Unr. Thi idette Aar indttoatte »Don
stmn« som et etclatet Leb i den evan
geltstslutbekste Kristendomö Tjeuefte her
i Amerika·
Tidltgete tjente deky om end seit-fil
selig i femme Acad iom nu, ogfaa pri
icte Interesses-.
Nu tjeaet »Dansteten« udelukkende
»Den formede danste ep.-lmh. Kiste i
Amerika-. Den er ei Leb i Inst-n
domsarbeidet paa von zolk hekovre —
sg den betegner dem, at vcct Kitkeianu
fund vil for Sie-lutes Frelies Skyld,
for von Folts Jndsamling til den hiern
lige evangetjstdmhekite Knie nlegne sig
hetkens Form-saftig: »Vater- fmlde fom
Sie-user og sagtmodige fom Quer-U —
Alle gode Mtvlet maa tages i Haand
es benyms for det ene stote Manto
Styls-: von Joch Jndfamling til den
eI.-lath. Kiste.
Ketten hat fast-ach hvilken oæcdig
sitzt-ins Preisen, »den ijene Stor
«.Ist«, hat —- og perfect-get denne
seit i str Pseud.
Its It det da »Dansterm«i Ostsee-,
is- ten eseiie dunste, evangelist
Enthefste bist Amerika, at virte he
tik, sl sitt Jou, act hele Falk tun
Wust-s til des finde Zitte, den esqu
Mslstietsts —- is fieledes komme
ist met set tm cui-Hemmt sub
Indet Maul hat vi ikke; vi sigee det
eent ud.
Men oi hat mange Mit-let til Nan
dished, dem di vil benytte med al Snild
ihed ag ined al Sagtmodighed
Dei er itte en Apis Odgave at pec
dtke direkte; dette aoeelader » DansketeM
derive til de opdyggelige Blinde
Men en evangeleslslutheest Avis et
ijnsedagten melleen Beiden ag Kisten.
t Den behauptet alt, haad der roter sig i
ITiden men fielder sin Dorn ad ita en
eo ·luth. Rand. Saales-es veileder den
itnidt i Vetdens Bitt-ar, voller ved den
ii vor Ttd Ovetbaand tagende Materia
jlisine, Joidbundetheden og Gudlastie
sden Saaledec sagek den at opdrage
knne Laien Sau de traende farstaa,
iat de gavnet Traens Sag meft, naae de
Ldlioe de teticetdigsie, dcdt·te, landefte
Menneflm dygtige og tto iden iotdtfke
HIltShctdntng Sau de oantto iotftaa,
at ficetiatdighed Gotthed og Sandhed
ejeg tun t ag med Jesus Kultus, thani
Fehle paa Horden l
Men tned Tuer paa sst Standpunkts
absolute Sandhed, lan et Blad sont
,,Tanfkeeen« qldtig opgtve at naa ud til
det bele danfk-ame(ikanfke Falt· Dei
hele Fall. For helmer »Danfkeren«
ist«-« Det oil sige: den blivek aldeig
trat.
Ttl Opnaaellen ai sit Maal vil
» ,,«T«ansteken detior infi: Dan »he
dens Beaareltet fund Fakdindelte
itned det aineiikanstg ejendomtnelige Kul
iturlnk Teifok siiabet di eflet at op
lutte det danfke Spiogs Tybde ag
Mandel-, laa at det Spieg, hvatpaa vi
beben fanget- »g taler Mond og Mond
imellem tan altsd eje Hjektets Toneiylde.
Kun da kan di haabe al blide Granse
vagt for den vetdsliggjakte Tel as vaet
Fall heranre, sua de iunne takes over i
Hientmets Ritte, den evangelistslutherssr.
Dei knaa sie paa Hjemmets Maul, med
de hjeenligt tlingende Strenge.
Vi vil indpade i det danfkiameritansse
Falk fand Kettligded til det
Land, der venligt hat aptaget os, —
en Katlighed, der ilte mindst stal give
sig Udslag i, at, alt eitekioen vi met-e
taae lamlet vakt Falk tnd til Hiemtnets
Kiefe, vil det ogiaa satte en evangelisss
lutherft Livsveetdi ind I det selten-ft
iaeaitrede Amerika.
Detfor tranget vi til, og vil vi ak
bejde med paa, at den danfixameiitanite
Ungdotn kan blive en fund eg steil
Ungdoti, daaeet af Tea, Haab og Kett
lighed, need Fslelse lar, hvaeledes Sand
hedens Eje fotpligtek til Sandhedens
uddeedelse — dekiak itke en sygelig,
langt mindre en taad, nei! en fand,
sieeik ag intelligent Ungdani. Derfak
sistter »Dansieeen« ·Ten fakenede
dankte ea.-luth. Mitte-O Skaleaibejde.
Vi vil danne det natutltge B a a n d
melleen alle danste Ameutanere Haar
dette Baand drittes-, gaak der altid »ew
get i Stattetss i Hierm; de tailadte
flattee am, et let Bytte tot de mange
Seiteeeke. Haar Baandet holder-, der
dliaet der leveade Fotbindelse, saa den
fteeike tan hjælpe den lange, den devidite
dkage den villielaie — Kitten date
Modekstad for dein alle.
Men dette Baand knyttes faa meget
staates-e, iam vi falee at fasteke tnyttede
til Date-nach deti Kiste-, Falle- ag
Samfundsliv. Derfatitgek »Hutte
ken« at ttaa i iaa lepende Rai-part farn
mnligt til Fadielandet. Alt i hie-n
laudet interessiert as, feln am ai ikte
ail aptage alt — just iatn alt i Amerika
interesieeet as, men vi vtl tun aptage
det gede.
Vi vil akbeide far den gade danste
Littetatuks Seit heranre.
For at Digtete ag Faefattete lata en
Oehlenfchlcegee, en Grundtvig, Blichet,
Insel-kaum hauch, PaladansMüllek,
Seien Kittegaaed, Chr. Winthee, Carl
Bernhard, Chr. Rickatdt, H. F, Ewald,
a. m. fl. can dlioe laste as befragte
tankekne hernie
Og spat Granfepagt vil « vi ueee
Herald iar det kittelige Arbeides Betst
ag Udaidelse, psge paa de ttedfe nae Op
saaee, Iaai Mike-i bar aptage, altid
sei-de as Sandhedeus Fakpligtelfr.
Det staat laa an til vare Jenaer at
hiclae as Ited me oed Iatsstiftet at naa
ad til en starke Ilat af de danlke sege
kikanete. cnhvey fast abaaaerek paa
»Danstecea«, ahnet-, lata san-see as
Momente-, sendet satt Maal as me
Mitler. Enhvey fam aaetteadet satt
Maal bat hielpe as at naa det. Thi
»Da-sterne- et Gesnleaagiem
s over m sak, sassed til
ugk ænd at tcre Telegmfekmg
, erstehst-lebenslan
Dame Stole et as Ietnbaafefsa ekne eures-let ina
deu Inst fischt-mit Justitstqm as sit Steg-z lVi
tuge- slle note Gran-eurer nt at M ea set-um«
tIv eftet M Ist-tos
Moku scheel als-Teleng phy,
out-ih, wis.
Al
H
Endmt en Gang am Aar
hundred-stiften
Maasse vtlde »Dansteren« have den
Godhed at give Rum for endnu et Bi
drag ttl Belqantng af Aardnndredss
gransen! — Det værsie er, at vi der
ude t del «vtlde Vett« saar »Dansieren"
saa gammel, og det igen tager faa lang
Tit-, for et Brev naar til Osten, at de
andre Arttller allerede dltver garnic, tpr
denne kan naa at bltve optaqet.
Om en Mand var fødtJan. t. mun,
man han tkle var Aar gamntel l. Jan.
1801, 2 Aar 1.Jall. 1802. 10 Aar l.
Ian. 1810, 50 Aar 1.Jan. 185(I, km
Aar l. Jan. 1890, W Aar l. Jan.
ldlltk Itsn Aar l. Jan· 1900 oq at
samtne Grund lul Aar l. Jan. Wolk
—- Dette vtlde veere ttlstrceskeltgt ttl at
alte. at De kam antager, at Ward-n
dredet er ude l. Jan. wol-, slet tlle
renne lt lar lo, eller bät for ll)0. Jn
gen vllde holde Fest txt-Es men laut-,
elterlotn l· Jan. lmsn ikke hsm H
dette Aar. Om de vtlde balde Festen
en D ag ttdltgere, Isl. December txt-eh
vtlde dvg tlke gare et Aars Forssel.
Jeg fkulde tlke have gjort Iardring
paa merk Ttd og Mode-, om ilke en an
den zorsatter davde gtvet en nsjere og
anderledeä Fortlarmg, men han gaar
ttlbage ttl Chrtstt Zadsel, og ieg vll
gsre det tumme
Hele Wunden til Mtsforslaaelsen
llaget deri, at vt til Dels bruger baade
Qrdenstal og den ltgefremme Talralke
»t var Tidsregntng. Ttl Angivelfe as
klarste-l og Fadseledage anvender vt Tal
»ratlen, dvornnod vt bruger Ordenstal
Efor Datoer og Aar-hundrksders, naar vl
navne dem alenr. Bt ftrlver III-sa,
men vt lever t det lo. Aardandrede ung
tet nonle tlle latter dette. Qm en Mand
havde 19 Tus. on SICH dtlde dan
tkke sitzt-, at han daude L« Dus., men
de 5 VEg harte naturltgvts ttl det Jst-.
Tus. Der er nemltg den zorstel paa
Ialraekken ag OrdengtaL at man ved ct
talle Tann, Enese, Maanedek, Aar e.
Il. the gaar et Elfter frem tIalrækfem far
en nd Stotrelfe er tuldtalltg eller til
endedragt, med Ordenstal dertntod
lagqer man et Nummer ttl, saa fnatt
man beayttder paa en nv Starr-lie.
Hektor strwer vt endnu list-U, fardt det
nlttendejlke er fuldendt, tnen l. Jan
» 2900 er det W. fuldendt og det 20. be
»gunder. Nævnte Fokfutter starr-, at
man t Historie-n lalder det Aar, I »hvtl
ket Kultus blev todt, torAar l. Om
vt gjarde det, havde dan ag de vorige
Ret, men det er nelkp der, det stiften
Det Aar, t hvtltet Krlftue dlev todt, hat
alttd t nnn Histori- mret taldt det
fsrfte Aar etter Kristua. Lm det
ikte var laa, maalte man have Snudt et
Aarctal dort, estersom man maa talde
Llardagen fsr Kultt dejel for Began
delien ttl Aar I tat thstuz, og der
nadvendtgdls ntaa være 2 Aar tra Aar
1 tat ttl Aar l efter Anna-L For
Tydeltgdeds Stgld kunn; at Ist-me op
en Ratte Tal:
i 4,3,2, i,U, 1,2,3,4,5.
Nullet t denne Ratte Tal angiver
Datoen for Krtftt zsdieL de andre
Tal angtver Aardtal fsr og etler. VI
ler des-at, at det er det samme, om v
tor Aarstal tsr Krtstus beuger Tal
retten eller QrdenstaL hvortmad det
gar en Foesiel efter Kristus. Det
tsrfte Aar fsr Kr. maa gaa fra 1 til 0,
det andet fra 2 ttl l v. f· v· men det er
just Aarene 1 og 2. Aaret fra 0 til l
eftee Kr. er det farsie Aar-, fra l til 2
det andet, 2 — s det tredle o. f. v. Men
Aar l qaar fra l ttl 2, Aar 2 fra 2 —- s
v. f. v· af samme Grund sont fsr nennt,
at vt first striver et nyt Aar-lal, naar
Aaret allerede er antme. Dette vtler
ttlltge, at Aarstal og Dataee egentlig
ikte btre lamnten. t. December 1899,
stulde med Ordenstal heddex Den
tarfte Das af den 12. Maaned af det
19. sarhundredes Nr. 100 klar. Sel
oat vore Aar-tat er lidt mere utndeliqe,
trvrjeg bog Me, vi vtlde holde at at
bruge Drdenstah
Samme Farfattet anfsrer endnu et
»praktis! Ekaempel«: «Det engetste
Kistemtssivnsselstab feirede 12. Aprtl
1898 en Heft t Anledning af, at det var
fttttet 12. April 1298, men det iejeede
first ln hundredaarsssnbtlcumatesth
das 12. April 1899.«· Paar naae man
det vil holde 200 saussubilanmf
Dm de haldt set 1999, vitde det maaste
eitee deres Mentnq were 200 Aar siden
Stiftellem men eftee lata-ne Inst-rette
kunde set me vare 100 Ita- eftee dere
isrlte sahst-use Ist Dom-, as eftertam
de naiven-isol- Iaaa have et holt han
dredaae for hvee Hen, vtlde de ice hakt
sang have at saa et saestal fee-.
D- Iil sitsaa los-s II « M Its i
M Mc, stot, M, Laut-, s. i;
v. Men fordnadentlig satte de Zeilean
rettet inden den Tid. CSatnntenlignJ
Monden fsdt l. Jan. 1800.) «
Jeg synes dessem at tnait hesere
fliilde »rette sigss estek»Foltevillien-«
end estet et engelst Selftalz sont noto
risi enteit ikke liar kunnet lcelle til Hun
drede eller ille giort sig den Wange
Mciit slitl naturligdis rette iig ester det
rette. Jeg hunder, at dette er tydelig
not til at devise, hvod det jlktl; oin der
sliilde vcere ittydelige Punkten header
jeq at satt Lejlighed til at sorllare dein
nnjere H.Cheistenseit.
»Nordisk Mission-Bilds
stritt-«
Eoin det vil etiitdres, har oveiinteviite
sTidesiiist varet anbesalet i .D. l.
Kbl.«, se Nr. 29 d. A» Piiseii angiven
og book det besttlleb her i Landst·
Jiiiidlerlid naar der nit atter bedes
Om Plads toten Annieldelse as nannte
stim, dit lker det sanfte vist seist ioidi
Hi. J. Q. Koesod, Cooii Vollen, Wis»
hsr bedet ntig derom gent.igiie Gange.
Teiiicest sprdi jeg med Gliede hat last
de leiste 5 tidkontne Dester, og taki ieg
med Gltede anbesale og opcigtigt anste,
at Stiistet inaa satt mange nye Holdere
sitt Rytaiir its.
Nu herer ieg jo tigtigiiok inaitge slge:
vi lan ilke satt Ttd til at liese alle de;
Bist-- sg Eintritt-m ipm uiiepmmek ij
vor Tib. Andre slge: tii hat itke Randi
o. s. o. (
Hoad attgctar Tideit, litd mig da saiti
Lot- til at sige, U) det et- vist riqtigts
not, meii leid tnig satt ogsaa (2) sciaH
Von til at gere nogle ptaktiske Vith
Lag i diii Bibel eller i diti N. P. Mad-l
zsen ont Motgenen, den ititden om Ell-J
teneii, og lag satt «Notdisk Missionk-«
tideitcisst om Mtdditgen. »T. l.
Fehl-« og «Titittkeren«, sont du selvfsls
gelig tlte kait itndimre, tager jo ilte
inegen Ttd«
Illiigiteiende ttt »httve Rand«, da tIr
jeg ioisitte dig, hat du ssitt oveitnietinte
Ztitit, da otl du fige: jeg hat itke
Rand til at undviere det, —- ett saadan
Paastattd as folgende Grunde.
Ratte jeg laser »Seit Jndittnerinih
fix-nett i drittisk Nordametika« (2. Heite),
da ser jeg, at itd its de Jäit»tit10 Indi
qnere i Uniqnen er 70,000 indsqmlide i
de evangeltste Ritten Jeg ser, itt der
ardetder dlitndt disse isde Skovetts
Born mindtt 198 Miesionreter.
Da tietttet jeg itviltiiarlig nied Tat i
min Sie-l til Giid patt vore It Sessende
tdlaridt Ceerokeeandiiinerttr. Her det,
J tie trete dernede i Syd, der et ca.
200 Missionceier tdet stimme mejsotni
melige men ikte ntiiidie velfigitelsegttge
Arbeide sotn J·
Nttitr jeg laser oin de Sonn, Lidelser
og Sttitbodsei, sont de (Migt·iottteee(ne)
matt udholde dg oveikoiiiiite, da soistciar
jeg, itt hoad oi paa Nebrastas og Dako
tiig Picener og Wiecoiisiitg Skvve matt
itdioldtz det ter vi ttke sauste mete din
Iienk, dm ett us os hat-de 200 dqnske
Mil til ncerineste Postkoiitor og titit ftk
Bett eii Gut-g ankltg ved at heitte den
tller oed Leilighed. Dog, ieg man ikke
tottsiette, hvor gerne ieg eitd vilde dritge
flete Ting stein
Lad inig dog endnit net-ne »Ist-act
og Jetcelemtesionew (4. Heite) og satt
stgu hvein latte tkke nted Interesse og
Gliede «Ziontsnten« i »Dansleten« sor
et Poe Mitanedee siden, og dog Ithsndk
linsen ein »Ist-et og Jer.« («t. hefte)
er ette og alene sind hvod Ttdsskkistet
kostet sor et helt site.
Dde koster det da? Ja, det staat
je i »D. l. til-L« Ne. 29 d. A. —- Jet,
atett ittierk n it, sitt Nyttiiir its san
,Notdisk Missisniskrisst sor l D ell
tot-. J. V. Koesod hin bedet mig est et
esientliggeee denne Itedsiettetle as Prisen
(tks Use til it.o»).
Kiste Gestende i Kristtte Jesus its alle
Mission-unne-, sslg Opsordeingen og
send strit ks eders Besitllins pas »N.
Missionstsk.« til He. J. D. set-eind,
Even Votum Wie. Der-ed beredet J
edee selti en daslig Gliede i hienttnet og
hiclpet Demn- store Sag sie-n idlitndt
de sinnge, sent do i Dedeets Skyggedtti.
Edeti l Krisis ford.
P. P. Thifted.
l s . I
· »Auf-ist MissionstidöfktifM er for
spritzt bleven rasende anmclbt her 1 Bla.
det -- og vi onst-r ved denne qusghev
sttet at qnbefale del nl alle Music-Is
vennek, der tunne inske den gsuadjgste
og paalideligsie Missionskundikab.
Red.
Gunste- dquske Its-steinw
mo sahe-) tem- ku m um«-Im un, Imp
ftn. mer met-es soc sie, ums-it
sssO s- sinnst
101s-1«MI Ide. Is» · - WI, Its-.
s AI
« Yra girlac og gekola
J S stt d o g S bleo bet i Menigdeden
thhoo, Nebe» hvok Pastok R ts
d n ll er Prass, optaget ikke mtndte end
28 Einle. Flete of de ntt optogne hok
tot vættt huakde Modstandeke. VI kan
kun glade og nted Pmst og Mentghed t
Wahoo ved en sandan Forsgelse og on
ske dem Ort-uns Velsignelse.
og Illinois Krebse. Ttl vor
note Gltede etsorek vt, ot Krebsene i
istscottsin og Illinois hat bestuttet n
afholde et Ptttstentode, t Ltzhed med det
der bleo asholdt her i Blatt t Oktober.
Mentghcdett t Oshkosh hat tilbttdt
at yde Gesteoenltgheb, og Prasser-te L.
Johttsem Wotanan C. H. Jenseit,
Nat-Ine, og J. M. Ha nsen, Chtcago,
tttdbybet ttl Moden Pttksterne sto de
oqagceldtnde Ktedse et tndttasttdtgt on
ntodcde otn at give Mode. tnen ogsoa
nndte Ptcestetg Besog pttskes. An
goaende Vorm Etnneme o. s. o. se out
staaettpe Bekendtgotetsr.
Stkkett tned Santttemntng sta hele
,,Tanskerett«g Versäumt-, onsset ot Mo
det al anttdetig Velsignelse tvet him
metfke, idet vi ttlltge ttdtalet Hoaset ant,
at det ad Ante siulde lttkkes at sontle·
saavtdt multgt alle Prasser sta den sor-1
ettede dansk evottg.-luth. Ktrke til et
kaltes Platte-non Tel er ttted Gut-Si
Hjælp den sikee Vej ttl Samatbejde poal
l
t
Prastemode for sn
l
Hettens og Mentghedeng Sog.
Den mest luthetske By t Ver-;
de n· »Paetsic Herold« ootysets, ott
N e w York er den mest lttthetske By is
Bude-t, tdet den hat 34 luthetske Kttkek
ttted DER Kotntnttntkontek og Knie
tsendom ttl en Vatdt os 2 Mtsltoner.
Lutheronekne hat der et Hsettt soc sor
aldtelose, to Hietn sot gnntle Folc, ttsel
Hosottaler, sekg Immtgtanttntgsionet ogs
et Ttokontssehjnn. Tet pmdtteg t «
totfkeutge Eptog, Ist, ettgelss, svensk,
Vattfk, notsk, stink, bohnttst og staut-tust
Hetttl soser »Y« t »(5ogl.-lnth. Fett
kettdende«, ot C htcngo t at Faldt
Mentghedsantal langt ooetgoor New
York.
Nant der tsgegz den nteft lutherfke By
t Beiden, kan bog ttsgen as de to bltoe
Nr. l. Atene est By sont Kobecthaon,
der tkke but i Mtuton Jndbyggete, hat
bog :;t«. t Bettg tagne tuthetske Kttket ogt
et Kammuntkantontal, der estet sidstel
Statistik gaar ao ttl ooet 25,00(). As
luthetske Bornehsem hat Kobenhqrn
stete, bl. a. »Godthaab«, »Vethlehent«,
»Vodrosoesg« og »Jltas Mittde«. Teg
uden en hel Ratte Missionghuse og
Botnthsekttghsdgonstolten
Mission i Mellentastika.
Det ettoelfke RitteMissionssetfkab hat
btsluttet at optage en ny Mtisionsgen
ntng t K a n o, ved Nigetlanvs Gtcense.
Kono et et statt Ritze t" Annal- Sud-ach
Hooedstaden hat« olene tät-YOU Jud
byggere Byett hat stok Betydntng seot
ydett tntthontevanske Ptlgtitnsstttd sta
sBestasttka, og hat udbkevt Handel. Den
hat vtstnok oldttg set ttogen hvtd Mand.
Deus vigtigste Handel-waret et —- sotn
ooetalt, hoot Mtthantedattekne husetet
— de stockels sokte Statut-.
Dei notske Bibelselskab as
holdt nyltg sitt sssde Aarssest t Vor
Feelsees Ktrke t Ketstianim Reside
rende Kapelle-n B. Bomhoss petevttede,
og mindebeo t sitt Prcedtken Luther otev
Tat soe Btbelens Fritz-reist Bibtlett
er ntt ttlgmtgettg sor alle t et Soeog,
spat ligger ooke Vierter nat-, og den bot
oære hvek Monds Eie. As den netop
udtottttte Oloesberetning items-tat det.«
at Udbredelsen as helltge Stetstek t sidste
Rot er gaaet hetydelig stemab. Med
de :30,616 Bis-sey 22,901 Rytestantetu
tet og 1361 andre Btbeldele, ver er os
sat t sorrtge Aar, er Selstabets samlede
Uvbcedelse sit-en det- Stistelse i 1816
ntt naaet op ttl 810,5:,9 hellige Stets
tek. Jndteegtekne hat uvqjott It-.
132.587 tg Udgistertte ca. Ke. 90,000.»
Selstavetö Kapitaltonto ttdgtk Kr. 110-’
415·
Et MonumentsotMaktykees
HJ Cantetbttey asslseeves soc ett Tid
siden et Mindest-stecke over scisttty sont
sordttm maatte oske Livet for deres Tro.
Stottett, sont et 39 Zod hss og httgget i
Graun, biet-er paa Sollen folgend-:
Jndskrisn »Ja Winde otn 41 kettttskel
Martin-eh sottt braut-les paa Baalet
ptta den-te Plods ttttdee Dromtittg Ma
rias siege-ins 1556—1558. — For stq
selv vaadt de Mattttkkkonett — For
kommende gleitet btoeog de kennest
deeeo heltmodise Trosasthed til at soe
tltveeoe des reitst-se Iris-do sit-ever
LISIe Belslattelser.« Paa Mee sites
sites sen-Ieise pag de tee Me, usttiettl
W as to tot-then satt dest»
sie-fee staat Rat-neue pa- de tret-es
F.
Himmel-, ljorten Mond og stre spin
der.
At Gladftone, den floke engelsie
Simonan dsde som Ko tolik, er
llslge »L1nh. thael0« en Poesie-Id,
lom man nu got l pavelige Krebse.
Man grundek den pas en sahen Paa
staad, den aemlig, at et Alter« et Kru
fisils og et Billet-e al Kardinal N »v
man sandte-s i hans Vom-ist Giov
stone"s Sen hat nu slnsvet et Bren,
hooki han udlalek sin zorbavsclje over,
al nagen siulde lunne lko nogkt fu«-dank
Heu etllætek fskft, at der llle sank-leg
nogel Alter pas hanc Fahl-re Vctkelfe.
Dernæst fotlloker han, at Port-alter af
den omlalle Kardinal blot var et blindt
de mange, lom fandlcs iVEkelch Kru
cifilfet var der vel, msn gamleGladstone
benytlede del felvlolgelig llle som Gens
stand for Illbedellr.
Korrespondanccr
»N- » "J - --
P»-zi’ff," ,
x»F -
·
»U
Chikago, Jll.
Pastot J V. Herde huvde for ei-L
Tid siden Bei-g al et Pat Kinn-Missio
nterek, Mr. og Mis. Kristensen,
ndiendt esg undethotdt et det noisse,
litthetsle Ktnonussionglotbund nied Ho
vedfcde i Bergen. Tiefe Sessende have
arbesdet for Enangeltets lldbtedelle i
Central Kinn i Proviner LIolehang,
henholddvis i 7 og lt Aar. Mi· Kit
stensen, tet en Type part en xltoidlans
ding, men til finnme Tid en nie-get be
fleden, ydniyg og elslelig sein Kristi
Tjenec og lktterfslgehhande sin Mit-«
ftonsuddannelfe dels tm Norge og dels
tm England og rejfte til Kinn for 7
Aar siden. Mis. Kristenlen var advan
net lom Tiakonisle og havde aibetdet
en Aarmlke i denne Tienetindegemingz
fenete blev hun uddannet ttl Missio
nenS hellige Geinmgi Kinn og reiste
dektil for it Aar siden.
Fonng Foimiddag predilede Mis
sion-er Kkiftenlen i Bethegda Menighed
i Pullnion og talte damit okn Jeiu
tjenende Kæelighed, sont Grundoolden
lot nor zielte-, men oglao spm et Els
empel tot Guds Been til lsftetsplgelfr.
Sendog Eltenniddqg Kl. 3 enslede voke
Vennek at even-are et »Di. Ton-ie
Mede« og liege-v sig detlok til »Zum
Tabernocle Nr. :Z«, deliggende pack
Michigan Vonleword. De fik oglaa
Tit. Rev. Jphn Alex. Teivie at festem
trcede i sin latollt.epsslopole Otnat pas
sin Bald-« for eftet Sadvane at over
dange en Oel at de tilstedetmkende eller
«ilte tilitedeveeiende med en hel Tel
lllvnnsotd Alt dette lunde de qodt
Imagte at demva nien da tlnx Ums
rul Ost-musi- havde talt onst-un en
Tiinegttd, flete et thkin, iotn dtqgte
flete nl de kvindelige Tilhstete til at de
vaime, og fosn ncer havde dlevel tot me
get tot Mid. Kttstenlens Natur« hoille
ldvg, stulde man teenle, nmatte viere
hatdede gennem de gentagne Pol-dop
»tsjeis,l)un hat-de mqntte dsje blandt Kl
ines Himmelisnner.
! Sagen var den: Doktorens Affeldtis
lim, ellek den Mond, der her del ate
Ilulde Opera at leke the Gent-tut Unsr
lnescxr de site Stadiet mellenksson Home«,
Ihnen han dot, til »Zum Tabeknqcle«,
Ihvor han pkcdikek, hnode under Ver-di
lenen tsget en Prokuristen Stepens,
hois Hain-u hat-de tilhstt den leistelige,
lqtolfle Kiste, iom Dowie kqldek site
Ade-euch ist-den og peyglede han
udakmhjettig ud al Diesen need Oel-ost
ning of Prall-kennend heje Silkehnt,
der under Kein-pen- Jper hque legt
Stint pe« den hylde, book man ellets
pleiek at andkinse tun zodfuttekalekne ,og
iqm hque iaaet nogle temmelig vonst
kende Bellen da den hornede i the Po·
lice- Patrohhvoe Ei en alleeede var
dienten Vitttge hope et ville pensiqu
at Prokukatotens Silkehat tccngte til et
»le« en Vettern-get for en lille Oppudss
ning,inden den tet oel lunde litt-ges ped
pcnete Nimm-.
The Gegner-il Oveksekek tottlatte sin
Gudstienestele nien vol-e Vennet im
Kinn landt det hele lot fingst-flog unp
petitlig og totlod Zion let Slntningetk
Sendag Alten has-de pl Med- lqen l
Pullnnn, hvok Ktnamissionseekne tolte
es meddelte en hel Del interessante Ting
detooee its til megen Opmemtting for
nagte pg celdre.
Den lelgmde Tteides Ilten heldt de
Ist-de l Beide-da Menisheds Lstele psa
Bestsidety dem alle piettet sm- dylit
stedne If den lade-I Ilsok es den
Medieletiens Judallshety hier-ed de
meddelte m hednlsqerues dez nur
i. Ete. en sattel- ttnellst dedntns st