Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920, December 13, 1899, Page 4, Image 4
r ,,Danfkeren«, g Isentlist Ripheus is crlsssinsltlad let set sanfte Falk i America udgivet at DAXlSlLLUTlLl«l’lI-l..11(»)l’sl«2 Blam Nebr. ·Tanfleken« udkonnnee hnet Lnsdag. Pris pr. Aargang 1 de Rote-rede Stank Ql.50«. til lldlcxxdei futu. sladst detales 1 »in-stud. Rest-Hing, Bela lmg, Adresseforandrlng og alt andet angaaeude Bladck adresseteg: DAXlsll L(·Tll. l«l,-’lzl·. llUl"sE, Blan, Nebr flledolkert Hakald Jenseit. Ente-nd ist thi- Pssstldsilces ul Alt-tin Felse» Is seccsull i LI-— indexes-. Athen-sing Rates-( mit-le lieu-wes upsm Ippltc·-m««. Bknnetk nor Beet-nächste — »so-«- — Foklanngsvenumre of » Tisnfkeren«. ---—- -—·0-—— Cl godl og lknukk J u l e n n m m e r al «Danfkeren« udkocnmer næste HOnSdag Dei der indes alle Vegne, hoor der holdes danll Jul. Fleee Wille-der samt priginale Dtgte og Fortællingek idel Julenummek vtl vare med tll at date Julen ind hos de danske Amnlkanere. Provenumsnere fendeg paa Foklangendr. —-«OI-—O« Vitk i Juletlden for ,,T anstemsts Udbredelse. W Nu tindet snatt den velsignede Jnl op. —Landets Fest, Follets Fest, Hiern tIets Fest et nar. Juletmplheden get den teavle Bek den endnu tmolete -— men der lommer en Stund, da de tkavle Handek folch, is Fted og Ttyghcd falder blin over Vierte og Hiern. Tet ek den hjemligr. sldtlg visnende Julesietnning og Juleglade, der betaget Mennestet. Te gamle bllver Bskn igen, Minder-ne fta Batndotnmen fylket sig tat l Sindet. For de danske Amerika-me meee de togende end for noget andet Folkefærd Der er Arn fka Hjemmet. Men book mange danfke Amerikaaeke, ja! hvor see-use Tuftndee as dem, holder dog like Jul uden Juledaknel, Guds enbaakne Sin, sont lod sig fide paa Jotden til Syndekes Full-. Alle danste Amerika-ten er Syndeke; for dem alle er altlaa erlieten todt. Alle danste Amerikanete hat i hvert Jald tent udvoktes Kendstad til Jalens fande Betydking, men hvor mange ejee Lipet I Guds »Julegaoe sksn«? Julea er Hiemoeens Tib; da alle lenges tildage til Batnelivels sagte Dage, og tene Glade. Juletiden er den, da den kaldende Rsst i Guds Evangelium inakest hins; den hat laa fett betagende Magt over dsade lunde og syge, og nelop en hiern dkcgende Mast. Ren de danste Amerikanetej Hietn paa Jocden er den evangelistilutheeste Modetkittec Dattet heeovkr. anotz deog dem med! alle de illdfame, sinktende, itedlsse Sie-le — dteg dem nnd til Julegudstienestetne i den danfblmheeste Ziele here-ske. , ,-4 --- . Det stoEe slag —. Nu udkiadet faan det gamle Aar, et for »Da-Merm« meget betyvninggfuldt Unr. Thi idette Aar indttoatte »Don stmn« som et etclatet Leb i den evan geltstslutbekste Kristendomö Tjeuefte her i Amerika· Tidltgete tjente deky om end seit-fil selig i femme Acad iom nu, ogfaa pri icte Interesses-. Nu tjeaet »Dansteten« udelukkende »Den formede danste ep.-lmh. Kiste i Amerika-. Den er ei Leb i Inst-n domsarbeidet paa von zolk hekovre — sg den betegner dem, at vcct Kitkeianu fund vil for Sie-lutes Frelies Skyld, for von Folts Jndsamling til den hiern lige evangetjstdmhekite Knie nlegne sig hetkens Form-saftig: »Vater- fmlde fom Sie-user og sagtmodige fom Quer-U — Alle gode Mtvlet maa tages i Haand es benyms for det ene stote Manto Styls-: von Joch Jndfamling til den eI.-lath. Kiste. Ketten hat fast-ach hvilken oæcdig sitzt-ins Preisen, »den ijene Stor «.Ist«, hat —- og perfect-get denne seit i str Pseud. Its It det da »Dansterm«i Ostsee-, is- ten eseiie dunste, evangelist Enthefste bist Amerika, at virte he tik, sl sitt Jou, act hele Falk tun Wust-s til des finde Zitte, den esqu Mslstietsts —- is fieledes komme ist met set tm cui-Hemmt sub Indet Maul hat vi ikke; vi sigee det eent ud. Men oi hat mange Mit-let til Nan dished, dem di vil benytte med al Snild ihed ag ined al Sagtmodighed Dei er itte en Apis Odgave at pec dtke direkte; dette aoeelader » DansketeM derive til de opdyggelige Blinde Men en evangeleslslutheest Avis et ijnsedagten melleen Beiden ag Kisten. t Den behauptet alt, haad der roter sig i ITiden men fielder sin Dorn ad ita en eo ·luth. Rand. Saales-es veileder den itnidt i Vetdens Bitt-ar, voller ved den ii vor Ttd Ovetbaand tagende Materia jlisine, Joidbundetheden og Gudlastie sden Saaledec sagek den at opdrage knne Laien Sau de traende farstaa, iat de gavnet Traens Sag meft, naae de Ldlioe de teticetdigsie, dcdt·te, landefte Menneflm dygtige og tto iden iotdtfke HIltShctdntng Sau de oantto iotftaa, at ficetiatdighed Gotthed og Sandhed ejeg tun t ag med Jesus Kultus, thani Fehle paa Horden l Men tned Tuer paa sst Standpunkts absolute Sandhed, lan et Blad sont ,,Tanfkeeen« qldtig opgtve at naa ud til det bele danfk-ame(ikanfke Falt· Dei hele Fall. For helmer »Danfkeren« ist«-« Det oil sige: den blivek aldeig trat. Ttl Opnaaellen ai sit Maal vil » ,,«T«ansteken detior infi: Dan »he dens Beaareltet fund Fakdindelte itned det aineiikanstg ejendomtnelige Kul iturlnk Teifok siiabet di eflet at op lutte det danfke Spiogs Tybde ag Mandel-, laa at det Spieg, hvatpaa vi beben fanget- »g taler Mond og Mond imellem tan altsd eje Hjektets Toneiylde. Kun da kan di haabe al blide Granse vagt for den vetdsliggjakte Tel as vaet Fall heranre, sua de iunne takes over i Hientmets Ritte, den evangelistslutherssr. Dei knaa sie paa Hjemmets Maul, med de hjeenligt tlingende Strenge. Vi vil indpade i det danfkiameritansse Falk fand Kettligded til det Land, der venligt hat aptaget os, — en Katlighed, der ilte mindst stal give sig Udslag i, at, alt eitekioen vi met-e taae lamlet vakt Falk tnd til Hiemtnets Kiefe, vil det ogiaa satte en evangelisss lutherft Livsveetdi ind I det selten-ft iaeaitrede Amerika. Detfor tranget vi til, og vil vi ak bejde med paa, at den danfixameiitanite Ungdotn kan blive en fund eg steil Ungdoti, daaeet af Tea, Haab og Kett lighed, need Fslelse lar, hvaeledes Sand hedens Eje fotpligtek til Sandhedens uddeedelse — dekiak itke en sygelig, langt mindre en taad, nei! en fand, sieeik ag intelligent Ungdani. Derfak sistter »Dansieeen« ·Ten fakenede dankte ea.-luth. Mitte-O Skaleaibejde. Vi vil danne det natutltge B a a n d melleen alle danste Ameutanere Haar dette Baand drittes-, gaak der altid »ew get i Stattetss i Hierm; de tailadte flattee am, et let Bytte tot de mange Seiteeeke. Haar Baandet holder-, der dliaet der leveade Fotbindelse, saa den fteeike tan hjælpe den lange, den devidite dkage den villielaie — Kitten date Modekstad for dein alle. Men dette Baand knyttes faa meget staates-e, iam vi falee at fasteke tnyttede til Date-nach deti Kiste-, Falle- ag Samfundsliv. Derfatitgek »Hutte ken« at ttaa i iaa lepende Rai-part farn mnligt til Fadielandet. Alt i hie-n laudet interessiert as, feln am ai ikte ail aptage alt — just iatn alt i Amerika interesieeet as, men vi vtl tun aptage det gede. Vi vil akbeide far den gade danste Littetatuks Seit heranre. For at Digtete ag Faefattete lata en Oehlenfchlcegee, en Grundtvig, Blichet, Insel-kaum hauch, PaladansMüllek, Seien Kittegaaed, Chr. Winthee, Carl Bernhard, Chr. Rickatdt, H. F, Ewald, a. m. fl. can dlioe laste as befragte tankekne hernie Og spat Granfepagt vil « vi ueee Herald iar det kittelige Arbeides Betst ag Udaidelse, psge paa de ttedfe nae Op saaee, Iaai Mike-i bar aptage, altid sei-de as Sandhedeus Fakpligtelfr. Det staat laa an til vare Jenaer at hiclae as Ited me oed Iatsstiftet at naa ad til en starke Ilat af de danlke sege kikanete. cnhvey fast abaaaerek paa »Danstecea«, ahnet-, lata san-see as Momente-, sendet satt Maal as me Mitler. Enhvey fam aaetteadet satt Maal bat hielpe as at naa det. Thi »Da-sterne- et Gesnleaagiem s over m sak, sassed til ugk ænd at tcre Telegmfekmg , erstehst-lebenslan Dame Stole et as Ietnbaafefsa ekne eures-let ina deu Inst fischt-mit Justitstqm as sit Steg-z lVi tuge- slle note Gran-eurer nt at M ea set-um« tIv eftet M Ist-tos Moku scheel als-Teleng phy, out-ih, wis. Al H Endmt en Gang am Aar hundred-stiften Maasse vtlde »Dansteren« have den Godhed at give Rum for endnu et Bi drag ttl Belqantng af Aardnndredss gransen! — Det værsie er, at vi der ude t del «vtlde Vett« saar »Dansieren" saa gammel, og det igen tager faa lang Tit-, for et Brev naar til Osten, at de andre Arttller allerede dltver garnic, tpr denne kan naa at bltve optaqet. Om en Mand var fødtJan. t. mun, man han tkle var Aar gamntel l. Jan. 1801, 2 Aar 1.Jall. 1802. 10 Aar l. Ian. 1810, 50 Aar 1.Jan. 185(I, km Aar l. Jan. 1890, W Aar l. Jan. ldlltk Itsn Aar l. Jan· 1900 oq at samtne Grund lul Aar l. Jan. Wolk —- Dette vtlde veere ttlstrceskeltgt ttl at alte. at De kam antager, at Ward-n dredet er ude l. Jan. wol-, slet tlle renne lt lar lo, eller bät for ll)0. Jn gen vllde holde Fest txt-Es men laut-, elterlotn l· Jan. lmsn ikke hsm H dette Aar. Om de vtlde balde Festen en D ag ttdltgere, Isl. December txt-eh vtlde dvg tlke gare et Aars Forssel. Jeg fkulde tlke have gjort Iardring paa merk Ttd og Mode-, om ilke en an den zorsatter davde gtvet en nsjere og anderledeä Fortlarmg, men han gaar ttlbage ttl Chrtstt Zadsel, og ieg vll gsre det tumme Hele Wunden til Mtsforslaaelsen llaget deri, at vt til Dels bruger baade Qrdenstal og den ltgefremme Talralke »t var Tidsregntng. Ttl Angivelfe as klarste-l og Fadseledage anvender vt Tal »ratlen, dvornnod vt bruger Ordenstal Efor Datoer og Aar-hundrksders, naar vl navne dem alenr. Bt ftrlver III-sa, men vt lever t det lo. Aardandrede ung tet nonle tlle latter dette. Qm en Mand havde 19 Tus. on SICH dtlde dan tkke sitzt-, at han daude L« Dus., men de 5 VEg harte naturltgvts ttl det Jst-. Tus. Der er nemltg den zorstel paa Ialraekken ag OrdengtaL at man ved ct talle Tann, Enese, Maanedek, Aar e. Il. the gaar et Elfter frem tIalrækfem far en nd Stotrelfe er tuldtalltg eller til endedragt, med Ordenstal dertntod lagqer man et Nummer ttl, saa fnatt man beayttder paa en nv Starr-lie. Hektor strwer vt endnu list-U, fardt det nlttendejlke er fuldendt, tnen l. Jan » 2900 er det W. fuldendt og det 20. be »gunder. Nævnte Fokfutter starr-, at man t Historie-n lalder det Aar, I »hvtl ket Kultus blev todt, torAar l. Om vt gjarde det, havde dan ag de vorige Ret, men det er nelkp der, det stiften Det Aar, t hvtltet Krlftue dlev todt, hat alttd t nnn Histori- mret taldt det fsrfte Aar etter Kristua. Lm det ikte var laa, maalte man have Snudt et Aarctal dort, estersom man maa talde Llardagen fsr Kultt dejel for Began delien ttl Aar I tat thstuz, og der nadvendtgdls ntaa være 2 Aar tra Aar 1 tat ttl Aar l efter Anna-L For Tydeltgdeds Stgld kunn; at Ist-me op en Ratte Tal: i 4,3,2, i,U, 1,2,3,4,5. Nullet t denne Ratte Tal angiver Datoen for Krtftt zsdieL de andre Tal angtver Aardtal fsr og etler. VI ler des-at, at det er det samme, om v tor Aarstal tsr Krtstus beuger Tal retten eller QrdenstaL hvortmad det gar en Foesiel efter Kristus. Det tsrfte Aar fsr Kr. maa gaa fra 1 til 0, det andet fra 2 ttl l v. f· v· men det er just Aarene 1 og 2. Aaret fra 0 til l eftee Kr. er det farsie Aar-, fra l til 2 det andet, 2 — s det tredle o. f. v. Men Aar l qaar fra l ttl 2, Aar 2 fra 2 —- s v. f. v· af samme Grund sont fsr nennt, at vt first striver et nyt Aar-lal, naar Aaret allerede er antme. Dette vtler ttlltge, at Aarstal og Dataee egentlig ikte btre lamnten. t. December 1899, stulde med Ordenstal heddex Den tarfte Das af den 12. Maaned af det 19. sarhundredes Nr. 100 klar. Sel oat vore Aar-tat er lidt mere utndeliqe, trvrjeg bog Me, vi vtlde holde at at bruge Drdenstah Samme Farfattet anfsrer endnu et »praktis! Ekaempel«: «Det engetste Kistemtssivnsselstab feirede 12. Aprtl 1898 en Heft t Anledning af, at det var fttttet 12. April 1298, men det iejeede first ln hundredaarsssnbtlcumatesth das 12. April 1899.«· Paar naae man det vil holde 200 saussubilanmf Dm de haldt set 1999, vitde det maaste eitee deres Mentnq were 200 Aar siden Stiftellem men eftee lata-ne Inst-rette kunde set me vare 100 Ita- eftee dere isrlte sahst-use Ist Dom-, as eftertam de naiven-isol- Iaaa have et holt han dredaae for hvee Hen, vtlde de ice hakt sang have at saa et saestal fee-. D- Iil sitsaa los-s II « M Its i M Mc, stot, M, Laut-, s. i; v. Men fordnadentlig satte de Zeilean rettet inden den Tid. CSatnntenlignJ Monden fsdt l. Jan. 1800.) « Jeg synes dessem at tnait hesere fliilde »rette sigss estek»Foltevillien-« end estet et engelst Selftalz sont noto risi enteit ikke liar kunnet lcelle til Hun drede eller ille giort sig den Wange Mciit slitl naturligdis rette iig ester det rette. Jeg hunder, at dette er tydelig not til at devise, hvod det jlktl; oin der sliilde vcere ittydelige Punkten header jeq at satt Lejlighed til at sorllare dein nnjere H.Cheistenseit. »Nordisk Mission-Bilds stritt-« Eoin det vil etiitdres, har oveiinteviite sTidesiiist varet anbesalet i .D. l. Kbl.«, se Nr. 29 d. A» Piiseii angiven og book det besttlleb her i Landst· Jiiiidlerlid naar der nit atter bedes Om Plads toten Annieldelse as nannte stim, dit lker det sanfte vist seist ioidi Hi. J. Q. Koesod, Cooii Vollen, Wis» hsr bedet ntig derom gent.igiie Gange. Teiiicest sprdi jeg med Gliede hat last de leiste 5 tidkontne Dester, og taki ieg med Gltede anbesale og opcigtigt anste, at Stiistet inaa satt mange nye Holdere sitt Rytaiir its. Nu herer ieg jo tigtigiiok inaitge slge: vi lan ilke satt Ttd til at liese alle de; Bist-- sg Eintritt-m ipm uiiepmmek ij vor Tib. Andre slge: tii hat itke Randi o. s. o. ( Hoad attgctar Tideit, litd mig da saiti Lot- til at sige, U) det et- vist riqtigts not, meii leid tnig satt ogsaa (2) sciaH Von til at gere nogle ptaktiske Vith Lag i diii Bibel eller i diti N. P. Mad-l zsen ont Motgenen, den ititden om Ell-J teneii, og lag satt «Notdisk Missionk-« tideitcisst om Mtdditgen. »T. l. Fehl-« og «Titittkeren«, sont du selvfsls gelig tlte kait itndimre, tager jo ilte inegen Ttd« Illiigiteiende ttt »httve Rand«, da tIr jeg ioisitte dig, hat du ssitt oveitnietinte Ztitit, da otl du fige: jeg hat itke Rand til at undviere det, —- ett saadan Paastattd as folgende Grunde. Ratte jeg laser »Seit Jndittnerinih fix-nett i drittisk Nordametika« (2. Heite), da ser jeg, at itd its de Jäit»tit10 Indi qnere i Uniqnen er 70,000 indsqmlide i de evangeltste Ritten Jeg ser, itt der ardetder dlitndt disse isde Skovetts Born mindtt 198 Miesionreter. Da tietttet jeg itviltiiarlig nied Tat i min Sie-l til Giid patt vore It Sessende tdlaridt Ceerokeeandiiinerttr. Her det, J tie trete dernede i Syd, der et ca. 200 Missionceier tdet stimme mejsotni melige men ikte ntiiidie velfigitelsegttge Arbeide sotn J· Nttitr jeg laser oin de Sonn, Lidelser og Sttitbodsei, sont de (Migt·iottteee(ne) matt udholde dg oveikoiiiiite, da soistciar jeg, itt hoad oi paa Nebrastas og Dako tiig Picener og Wiecoiisiitg Skvve matt itdioldtz det ter vi ttke sauste mete din Iienk, dm ett us os hat-de 200 dqnske Mil til ncerineste Postkoiitor og titit ftk Bett eii Gut-g ankltg ved at heitte den tller oed Leilighed. Dog, ieg man ikke tottsiette, hvor gerne ieg eitd vilde dritge flete Ting stein Lad inig dog endnit net-ne »Ist-act og Jetcelemtesionew (4. Heite) og satt stgu hvein latte tkke nted Interesse og Gliede «Ziontsnten« i »Dansleten« sor et Poe Mitanedee siden, og dog Ithsndk linsen ein »Ist-et og Jer.« («t. hefte) er ette og alene sind hvod Ttdsskkistet kostet sor et helt site. Dde koster det da? Ja, det staat je i »D. l. til-L« Ne. 29 d. A. —- Jet, atett ittierk n it, sitt Nyttiiir its san ,Notdisk Missisniskrisst sor l D ell tot-. J. V. Koesod hin bedet mig est et esientliggeee denne Itedsiettetle as Prisen (tks Use til it.o»). Kiste Gestende i Kristtte Jesus its alle Mission-unne-, sslg Opsordeingen og send strit ks eders Besitllins pas »N. Missionstsk.« til He. J. D. set-eind, Even Votum Wie. Der-ed beredet J edee selti en daslig Gliede i hienttnet og hiclpet Demn- store Sag sie-n idlitndt de sinnge, sent do i Dedeets Skyggedtti. Edeti l Krisis ford. P. P. Thifted. l s . I · »Auf-ist MissionstidöfktifM er for spritzt bleven rasende anmclbt her 1 Bla. det -- og vi onst-r ved denne qusghev sttet at qnbefale del nl alle Music-Is vennek, der tunne inske den gsuadjgste og paalideligsie Missionskundikab. Red. Gunste- dquske Its-steinw mo sahe-) tem- ku m um«-Im un, Imp ftn. mer met-es soc sie, ums-it sssO s- sinnst 101s-1«MI Ide. Is» · - WI, Its-. s AI « Yra girlac og gekola J S stt d o g S bleo bet i Menigdeden thhoo, Nebe» hvok Pastok R ts d n ll er Prass, optaget ikke mtndte end 28 Einle. Flete of de ntt optogne hok tot vættt huakde Modstandeke. VI kan kun glade og nted Pmst og Mentghed t Wahoo ved en sandan Forsgelse og on ske dem Ort-uns Velsignelse. og Illinois Krebse. Ttl vor note Gltede etsorek vt, ot Krebsene i istscottsin og Illinois hat bestuttet n afholde et Ptttstentode, t Ltzhed med det der bleo asholdt her i Blatt t Oktober. Mentghcdett t Oshkosh hat tilbttdt at yde Gesteoenltgheb, og Prasser-te L. Johttsem Wotanan C. H. Jenseit, Nat-Ine, og J. M. Ha nsen, Chtcago, tttdbybet ttl Moden Pttksterne sto de oqagceldtnde Ktedse et tndttasttdtgt on ntodcde otn at give Mode. tnen ogsoa nndte Ptcestetg Besog pttskes. An goaende Vorm Etnneme o. s. o. se out staaettpe Bekendtgotetsr. Stkkett tned Santttemntng sta hele ,,Tanskerett«g Versäumt-, onsset ot Mo det al anttdetig Velsignelse tvet him metfke, idet vi ttlltge ttdtalet Hoaset ant, at det ad Ante siulde lttkkes at sontle· saavtdt multgt alle Prasser sta den sor-1 ettede dansk evottg.-luth. Ktrke til et kaltes Platte-non Tel er ttted Gut-Si Hjælp den sikee Vej ttl Samatbejde poal l t Prastemode for sn l Hettens og Mentghedeng Sog. Den mest luthetske By t Ver-; de n· »Paetsic Herold« ootysets, ott N e w York er den mest lttthetske By is Bude-t, tdet den hat 34 luthetske Kttkek ttted DER Kotntnttntkontek og Knie tsendom ttl en Vatdt os 2 Mtsltoner. Lutheronekne hat der et Hsettt soc sor aldtelose, to Hietn sot gnntle Folc, ttsel Hosottaler, sekg Immtgtanttntgsionet ogs et Ttokontssehjnn. Tet pmdtteg t « totfkeutge Eptog, Ist, ettgelss, svensk, Vattfk, notsk, stink, bohnttst og staut-tust Hetttl soser »Y« t »(5ogl.-lnth. Fett kettdende«, ot C htcngo t at Faldt Mentghedsantal langt ooetgoor New York. Nant der tsgegz den nteft lutherfke By t Beiden, kan bog ttsgen as de to bltoe Nr. l. Atene est By sont Kobecthaon, der tkke but i Mtuton Jndbyggete, hat bog :;t«. t Bettg tagne tuthetske Kttket ogt et Kammuntkantontal, der estet sidstel Statistik gaar ao ttl ooet 25,00(). As luthetske Bornehsem hat Kobenhqrn stete, bl. a. »Godthaab«, »Vethlehent«, »Vodrosoesg« og »Jltas Mittde«. Teg uden en hel Ratte Missionghuse og Botnthsekttghsdgonstolten Mission i Mellentastika. Det ettoelfke RitteMissionssetfkab hat btsluttet at optage en ny Mtisionsgen ntng t K a n o, ved Nigetlanvs Gtcense. Kono et et statt Ritze t" Annal- Sud-ach Hooedstaden hat« olene tät-YOU Jud byggere Byett hat stok Betydntng seot ydett tntthontevanske Ptlgtitnsstttd sta sBestasttka, og hat udbkevt Handel. Den hat vtstnok oldttg set ttogen hvtd Mand. Deus vigtigste Handel-waret et —- sotn ooetalt, hoot Mtthantedattekne husetet — de stockels sokte Statut-. Dei notske Bibelselskab as holdt nyltg sitt sssde Aarssest t Vor Feelsees Ktrke t Ketstianim Reside rende Kapelle-n B. Bomhoss petevttede, og mindebeo t sitt Prcedtken Luther otev Tat soe Btbelens Fritz-reist Bibtlett er ntt ttlgmtgettg sor alle t et Soeog, spat ligger ooke Vierter nat-, og den bot oære hvek Monds Eie. As den netop udtottttte Oloesberetning items-tat det.« at Udbredelsen as helltge Stetstek t sidste Rot er gaaet hetydelig stemab. Med de :30,616 Bis-sey 22,901 Rytestantetu tet og 1361 andre Btbeldele, ver er os sat t sorrtge Aar, er Selstabets samlede Uvbcedelse sit-en det- Stistelse i 1816 ntt naaet op ttl 810,5:,9 hellige Stets tek. Jndteegtekne hat uvqjott It-. 132.587 tg Udgistertte ca. Ke. 90,000.» Selstavetö Kapitaltonto ttdgtk Kr. 110-’ 415· Et MonumentsotMaktykees HJ Cantetbttey asslseeves soc ett Tid siden et Mindest-stecke over scisttty sont sordttm maatte oske Livet for deres Tro. Stottett, sont et 39 Zod hss og httgget i Graun, biet-er paa Sollen folgend-: Jndskrisn »Ja Winde otn 41 kettttskel Martin-eh sottt braut-les paa Baalet ptta den-te Plods ttttdee Dromtittg Ma rias siege-ins 1556—1558. — For stq selv vaadt de Mattttkkkonett — For kommende gleitet btoeog de kennest deeeo heltmodise Trosasthed til at soe tltveeoe des reitst-se Iris-do sit-ever LISIe Belslattelser.« Paa Mee sites sites sen-Ieise pag de tee Me, usttiettl W as to tot-then satt dest» sie-fee staat Rat-neue pa- de tret-es F. Himmel-, ljorten Mond og stre spin der. At Gladftone, den floke engelsie Simonan dsde som Ko tolik, er llslge »L1nh. thael0« en Poesie-Id, lom man nu got l pavelige Krebse. Man grundek den pas en sahen Paa staad, den aemlig, at et Alter« et Kru fisils og et Billet-e al Kardinal N »v man sandte-s i hans Vom-ist Giov stone"s Sen hat nu slnsvet et Bren, hooki han udlalek sin zorbavsclje over, al nagen siulde lunne lko nogkt fu«-dank Heu etllætek fskft, at der llle sank-leg nogel Alter pas hanc Fahl-re Vctkelfe. Dernæst fotlloker han, at Port-alter af den omlalle Kardinal blot var et blindt de mange, lom fandlcs iVEkelch Kru cifilfet var der vel, msn gamleGladstone benytlede del felvlolgelig llle som Gens stand for Illbedellr. Korrespondanccr »N- » "J - -- P»-zi’ff," , x»F - · »U Chikago, Jll. Pastot J V. Herde huvde for ei-L Tid siden Bei-g al et Pat Kinn-Missio nterek, Mr. og Mis. Kristensen, ndiendt esg undethotdt et det noisse, litthetsle Ktnonussionglotbund nied Ho vedfcde i Bergen. Tiefe Sessende have arbesdet for Enangeltets lldbtedelle i Central Kinn i Proviner LIolehang, henholddvis i 7 og lt Aar. Mi· Kit stensen, tet en Type part en xltoidlans ding, men til finnme Tid en nie-get be fleden, ydniyg og elslelig sein Kristi Tjenec og lktterfslgehhande sin Mit-« ftonsuddannelfe dels tm Norge og dels tm England og rejfte til Kinn for 7 Aar siden. Mis. Kristenlen var advan net lom Tiakonisle og havde aibetdet en Aarmlke i denne Tienetindegemingz fenete blev hun uddannet ttl Missio nenS hellige Geinmgi Kinn og reiste dektil for it Aar siden. Fonng Foimiddag predilede Mis sion-er Kkiftenlen i Bethegda Menighed i Pullnion og talte damit okn Jeiu tjenende Kæelighed, sont Grundoolden lot nor zielte-, men oglao spm et Els empel tot Guds Been til lsftetsplgelfr. Sendog Eltenniddqg Kl. 3 enslede voke Vennek at even-are et »Di. Ton-ie Mede« og liege-v sig detlok til »Zum Tabernocle Nr. :Z«, deliggende pack Michigan Vonleword. De fik oglaa Tit. Rev. Jphn Alex. Teivie at festem trcede i sin latollt.epsslopole Otnat pas sin Bald-« for eftet Sadvane at over dange en Oel at de tilstedetmkende eller «ilte tilitedeveeiende med en hel Tel lllvnnsotd Alt dette lunde de qodt Imagte at demva nien da tlnx Ums rul Ost-musi- havde talt onst-un en Tiinegttd, flete et thkin, iotn dtqgte flete nl de kvindelige Tilhstete til at de vaime, og fosn ncer havde dlevel tot me get tot Mid. Kttstenlens Natur« hoille ldvg, stulde man teenle, nmatte viere hatdede gennem de gentagne Pol-dop »tsjeis,l)un hat-de mqntte dsje blandt Kl ines Himmelisnner. ! Sagen var den: Doktorens Affeldtis lim, ellek den Mond, der her del ate Ilulde Opera at leke the Gent-tut Unsr lnescxr de site Stadiet mellenksson Home«, Ihnen han dot, til »Zum Tabeknqcle«, Ihvor han pkcdikek, hnode under Ver-di lenen tsget en Prokuristen Stepens, hois Hain-u hat-de tilhstt den leistelige, lqtolfle Kiste, iom Dowie kqldek site Ade-euch ist-den og peyglede han udakmhjettig ud al Diesen need Oel-ost ning of Prall-kennend heje Silkehnt, der under Kein-pen- Jper hque legt Stint pe« den hylde, book man ellets pleiek at andkinse tun zodfuttekalekne ,og iqm hque iaaet nogle temmelig vonst kende Bellen da den hornede i the Po· lice- Patrohhvoe Ei en alleeede var dienten Vitttge hope et ville pensiqu at Prokukatotens Silkehat tccngte til et »le« en Vettern-get for en lille Oppudss ning,inden den tet oel lunde litt-ges ped pcnete Nimm-. The Gegner-il Oveksekek tottlatte sin Gudstienestele nien vol-e Vennet im Kinn landt det hele lot fingst-flog unp petitlig og totlod Zion let Slntningetk Sendag Alten has-de pl Med- lqen l Pullnnn, hvok Ktnamissionseekne tolte es meddelte en hel Del interessante Ting detooee its til megen Opmemtting for nagte pg celdre. Den lelgmde Tteides Ilten heldt de Ist-de l Beide-da Menisheds Lstele psa Bestsidety dem alle piettet sm- dylit stedne If den lade-I Ilsok es den Medieletiens Judallshety hier-ed de meddelte m hednlsqerues dez nur i. Ete. en sattel- ttnellst dedntns st