Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Nov. 29, 1899)
J DödSkamp. Foktcelling us Velene Berthold. tFortfutJ »Ges, Jeslo«, ftuntmede hun angftelio. hun vur dog utlerede uf den lange Vej og den for Wnde Sitzen tneq t for udrnuttet til » ldm i Guur — Its-re ulvorlig Mod;:.xxtd mod sin Munde Ti!ntermelle. figtlgnot fterloede hun besitzt, du han. tcrrteunende og littendr. lugde Armen om hendez dutlende Sltttxlfe, men hin dilte hnm tlte mere lau eneruitt tilbuue: tværtimod lauede hnn fix lau trutteglss til buns Statuen ut bun inctt muntere bun netov nur kommen i rette Tid. »Na-re stuttels Helo, bvor frag du er! Jeg vtl loge ipr dig«, saure hun umt. Men oxn at hvile sig vtlde Moderen itte ltore Tale. .Nej, nejl Jeg ulene tun finde dem«, ruubte hun sugllfuln ou Htvditusn indlnu, at hun mautte fsje hende, dulom hun ilte sont iGaar vilde hidfsre et Krumpettlfcrlde. Suc- nnderttøttede hun du blot omhvgueliut den stat Iende Kvinde og banede Vej med sin Otte, hour Runter og Krut sperrtede Stjen for de sogende. Lungt over en Time iulgte hun dun denne Munde Velus Segen, nden ut der vetkledes lau tneqet som et Ord istlletn dem. Med Uro bexnekttede hun imidlertid, ut den ellledes Strldt ltedle blev mere esg mere untre. Dun dilde alle rede utter bede hende otn at hvtle og staune sig fett-. Du Ued hun pludfelig uf fig seld stauende ou sagde tonlsst: »Jeg tun itle mete. Mine Fsdder lmerte, og mit Syn fordnntlessl At, nu ded jeg, ut jeg aldrig, uldrig vil finde mine Born lgen!« »Den barmdjertige Meldog bur ovtuget denti sit LUS rige,« sugde Jesto trostende og flnngede Armen fuftere onr den gradende Winde »At di tntet Spur more hat opduget uf Drenqene er et Tegn deu, ut de litt-Eint ou lsnertefrtt er blevne bott rsktede fra Jordan Var derfor stille. elftede Vio, Ia bsj dig for Gudernes Villte. Korn, ovgrv dkn sorgeva Ssgen ou vcnd bjcnt nred 1niu»" Men den nnge Hultru sonreke itte. Lydloftsunl ben des Hoded ned puu hertdch »D(51tcfcelle5Stulder. ou med Strat opdugede denne, ot llstr holt-l en bevtft oZ i stne Inne. Reindt ild Handsere hun et Die-blit, thi. der vur in gen Kilde i Nærheden, ou i fin Anstft og Duft buvde hun tite tænlt duu ut medtspge et ftdrtende Mlddei. Forgceveö fsgte hun at opvætte Heka ned at gnide t)ende i Hienderne itzunder Fodlualerne. Udevcegeljg, naftsn sont in dod, hu hun foron hum puu Mozdættet, og m frdttelig Angst for, ut nun muufte ulorig vilde fluu de morte Oer op igen til Ldlet, qreb plus-selig Mandens Hiertr. »O, J Gnder, fort-arm eder! Befrt nnn ftuttels Du frn for den ttrcettellge Vildfurelfe, ut jeg blot us Gruft-m lsed ftulde have udfut Bornenel Rige Guyet vil jeg ofre edel-, luufretnt J lltrer denne tin Bin! Alle mtne Lededuge dil jeg date ederS trofuste Tier-eh og for mig stul intet cfser vuere for tot-ert, om jeg Ietved tun dinde eders Velbehug!« As sin inkersie SjueL med lddelig, sortvidlet Etemme, itsdte den httdmrede Von og Lesite mod Himlen. Helu Itldede let, men den lidegne Forvulter, der ujl ved fin Dorfes Sxde, udbrød hell forfoerdet: »O. herre, der nur du lovel noget ult for stott! Odem Ied, orn det ulligetsel itte vil blioe dig for locert ut holde Iet? hat-de du dog blot sagt en destemt Ting, sont f. Et-. en Ged eller mausie endog en Tor, men ut the bringe Jovert cffer« er surqut. Hvo ded, hvud Fremttden tun forlunge uf dig!« Jesto fmilede over sin trofufte Tieners Betntnringer. «Beer nden Frvgt, du gode gumle. Tro mig, for ut dinde tin Husiruö Kernde hengiver jeg med chede det bei-ste, Fig ejer.« Den gunrle roftche sprumodig duu Dodedet. »Im uner intct got-t, oig du ved, jeg tuger fjælden feil, bvud det einigqu Guderne lnr desvcerre givet mtg til disle Tider nt tnnre stue ind t Fremtidem oxt fkld om ieg kgsou uf alle Krafter stritter itnod —- tdt sorgeligt ou taugt gsr denne nhieldsoungre Gave dereg Liv, tom hat fauet ten i Eje ——, seu ser jeg dog stetse bele Mauneder for-nd lllntten, sum ncerrner sig det Hass, i lpnttet leg sprst lu- Ddgens Luz. hoc-ten Dug eller Nat er jeu ftt for de ftratteltue Inner, ju for det welke djemfeg r de mit endog ved Mid dugsttd. Hvad enten jeg urbejder ellek dviler, vuuger eller feder« har jeg ddg aldrig Fted. Zeld i andre Mennellerö Selftub indlpireres jeg rau famme frdgteltge Munde. Udeftrtdelig Angst griber intg du, ou en islold For Iemmelse gribek mig om hierm- For nnt Bllt idem-net Ist fern l en tatTuuge, gennem hoilken jeg tun sjner Lisz We eller de andre Ulyttesttlfcelde, der blloek miu kund Hinte. Saaledeöluu jeg netten et Aar forud for Structu Iet, lhdlltet dore Londenmnd under Vetlugen hjemftrte vdiu l Sutsertrtgen fuldne Fadets Lis. cgfuu nu er det mtg pludseltgt, som ocn den freute ilke send tommer over mig. Oele Egnen lvstnmer for mit Alc, og langt borte i det tjeme dutter Zernebogs Tempel l op. Flur-unter füge-e i Bejtet fru Osserstenen, og Jst-g lm sg de timende Ptciter med Rogeltetatret dundrert . Brote-its- forcn solicit-new J stort Tal due Swam ts W solt fluttet sig ttl Tosen og Smilet lvler puu de www-— —M tun ieg ttte le dis, o herre, men MI- M ins tiet indre at Tentlet, og alle reitet « xw W i Beinen Den oftende nat-net sitz med ndujegpiemdtglw Men, ove, liqu mua so site Kommstde stei- pgfpksskvei m sue-M M Its-. M sotpuede Gine. Osti- Iiereat vide, Losqu Sil, jeu er DUVUUAM betragtede tnnt vanteo; alle vtdere Spskgsi mcat loktede ingen anden Bested fra Forvntteren og bang Den-e maatte —- enten ban vtlde eller itte — were tttftedg dermed. Medens dette foregit, var Soendene tned Band-ken, hvowaa Vela lan, ilede langt i Forvejen og det var Jesko meget tat-L at paa denne Maade tnn tun aiene havde meet Vidne til dette uhyggetige Lptrin. Ddot vtlde der itte attek væte bteven fnattet op og ned " Zvebo, og der var intet. som den unge Fdrste hadede met-e end nnnttig Etadder on denS oste daarline Felsen Profetien selo havde blot i sprfte Øj bitt forstteektet hont, og sont noget, der var en Mond ndaerdigi. afrnstede hsn den ubehageligeAnastfstene, vek viide hemcmige sia hom. Med hele stn Enetgi v ndte han Tantetne andet stedg ben, da snart kurtee han muntcrt wiege med Begn mitsz »Das-Mc Ten gamle ait bexedvjltisg ind daa Sptgetn « Det var dem tigefrein en Lettelse, at bang elstede Dem sagte at alennne det hete, thi til tsxsud Rotte stulde ban - kgfaa san læctge i Fotvejen betyinre og ængfte fig for det, der stulde komme? ! Davde ev rbovedet Seercn feLtt tttnnst raade beredet-, saa vitde han aldtig have meddett andre Memtesier stige Syttek. Men faa snatt Anfatdene tont oder ham, tabte hen al Magt over sig feld og mactte absolut handle, sent det btev hatn tut-given De to titdaigeblevne badde imidtektid attet indhtntet Tagen og davdingen vandrede ved sin dustrus Side for maaske at ovfange et tilgivende Blit. Men dans Viert-S Ønste bled endnu itte opfdldt. Tanz og ltgegnldig for blev Hela i sin fertige Stilltng, og gtad var Jezkty da man endelia naaede Hinunter Fru Deta, der allerede i flete Tinter tengftetig bavde ventet paa, hvad der del tcnt nd of Eftetfotsiningem dkog et Letteliens Zut, da hazt enIelig fast Toget dkage ind i Gaarden og af et Blit paa Sonnen st:11tede, at der ingen lllvtte dar stet. Med et chb af Taknemntclighed og titlæde ftuttede hun den elstede Tattet i sine Arme-, on denne fnndt sig to ligt i, at man sttats bkaate der-de tit Rong behandlede hende sont en ing. Hnn Mte sit di Jztræt cg ndtnattet og lagde, ude af Stand ttl at teente Un noqet Tom helft andet, med Vctbehag Houedet ned nta sit nmgelkge Len Moderen indtog atter stn Plads frct its-Jan og III-U der ftdgtcde for, at Hela atter sittlde tmde grv hemmelig » Boguntit Besaling til at beaogte satte Ostia-:- Udgangr. Den unge Hultin tæntte dag forelstnz ttte tnete tna ftige St-·ej7tog. Allen de neefte Tag drsd en liestig Feder ad, oa tlget igennetn d.:r hnn Jeden nass. J Hantasien gennsxngtk diin endnu en ts;.;:tg alle den sidste Ttds RadsteL vg mcdltdcride og forfcercset lytt:-e Moder og Mztefcelle tät den-des sottvwlende Tale. Da hun endetig atter reiste ft; fm sit Lize, var hzm tun en Zweige of fig selts. og mcsd Sorg og Bedrovrlse faa Jeito vaa den etstedeiz ndtcetxde But-lie- Daglig an ; gittes han l)-:nde kned esl mutig c.nt).1 o; tust-we Kær i dedstseotfer, Inn inth frnztedc des. Gan-te vist sad tut atter basg Spinderottcn og ved Vtevem tnen met oq links gyldtg forrettede bun al sin Gernsnkx Hun vifte sit-. M ; tefalle en Stagg fty Undertaftetfe, og mangen Gang J tnaatte denne syst-ge ftg selv, oin dette nn dsrteiig var den ; samme- Dela, der en Ging tcektigt hat-de hattet det- bang I Hjittr. Deåuagtet btev hgn Ved at omgaatz bei de t Rast-läg - hed, da med kotende Titalmod ssgte hnn Ledse at genainde sin Huftrug Dengivenbxd Zatn en Bendqom Ein Ltkud beugte han hende Btomft r og Frugtet med hie-n seit fine Jagttnre, ovekvcettsg tvtketig ver han, da Ot- en using uopfotdtet ratte ham H Innden txt Tat for en faadan Gewe. »Nu vtl alt igssn btive godt!« f:g)e hitn jttbletne til Moderat, og denne nittede deltagendr. «Trrsfast Rettig hed vordek atdrig bestammet.« Satt bunt-»U, van den unge kafte Unfkedh gik Delaz Fotvandting tog ttte for sig. --— Dage og llgee randt den, uden at Vint tttte Lyzgtimt vtste fig igen, dg» atte fitgende BInnkt og Leiter nt Gudeme ftntis staates-te Et Lzeblkt tatstte han net-a at ssge Ttsst types Appet ftsvzæften. Men faa hurtigt, sotn han hjvde fattet denne Ptan, fortaftete han den atter. Vvorsok stutde en frem tned have Jtsdbltt i hine- sprgetige Lust Hatt hat-de did indtit onthngssxeltg tssttt.neligholdt for enlnee det forandrede ’ Farbe-to mettem hatt sog H la. tyi tun hadede at bttee tie 1 steiget eltek maaste end-Ja vntei. Desuden tendte tun den strenge Jaroslctn Vaniteljgt vttde denne med Initde Qtd have tunnet nndstytde den pldndtede Modus Ztndss tilstand, men vitde have anfet den for en iteafaaedtg Svaahed ag beordret l).!a:de Straffe for den. Sau state Jegtoattfaa ttte Hjaelp bog da.n, mekt ben vendte sig atter ttt Guderne. Atdrig nogut Sinde fee i sit Lid havde hatt saa ofte fern nu des-at Metbogs og set-ne bng Tempel, og bdett eneste ensfawet hoidt Stytte Kot-g t bang Vjord dsde under Pecefternez cffertnid tit Æce for Gndernr. Jarostaw tunde itte notfom prife den unge DIddings Ossetdillighed, og bete Foltet saa med Beundktng og Æres ftygt vp til sin stammt Fyrstr. Men desnagtet svandt den ene Mauned eftet den on den uden at bringe den dedende Psalm-elfe. Nesten et Aar var var gqaet, stden Tvillingekne blev udiatte, og endnu stod att ved det gamle mellem Jesto og deta. J det ydte var den unqe Kone sanfte vist kommen godt ttt steckten og t hele sin Ungdvnts Kraft og Stsnhed smtoq Inn atter de husttge Pligter. J hindes Fee-d speiset Bat-fetten var detimod alt nforandtet, og mp Stutt- tss demu, at alte han« Beneæbetier fort-les umn tiee se tote-M D- tudtraf eadeltg en Beginnt-ed sont med et Steg andtede Sagen-es Stilling. Zu bre- Iis Hirt-en I » Ttedje Kavtteh L l I- — nieste Omectn usitter. Alletede var to Dordedrenge saldne sont Oste sor dens skane Anwendu Fotsgatdeslttvde tnan ltidtil sitzt at sange llltttret i Grttber og Felder. Oele Btten dar kommen i Bevcrgelse, og Koindet og Born vom-de sitt ille mere nd i det stie. Its-Its fotseetdcdeäx J sin Kummer lntttde lian ncrsten glentt, at det srentsoc alt raalna lsam at vaage over sit Falls Bel, on med Stark opdagede dan nn sitt Pligtsoti glettttnelse. »Es-r ilsomt alt rede til Jagten«, besttlede ltan Som dettt-, oa nceppe ett Tinte estet drog dan under Meengdens Jttdelslrig dort i Spidsen sor et stort kIIlgr. Ltgegdldig sna dcla stn Mond tide dort, men da hatt var hettde ude as Sigte, bled bun pludseliq gseben as en ttinktende Angst. Ont lnn ntt slet ikte vendte tilbagel Al lerede havde mutigen en tadner Velt sitt Livet til daa Bild tttinesagt og Fee-to ltavde desnden allerede i nogle Dage ttte virret rigtig del »was-. dvor let tnnde dog ille netov i det asgerende Diebtit Ktasterne folgte hantt Ten unge Kone sttrivede ved denne Tanle, og det lom pan een thg til at ltvile tttttttt part hatt-es Ein-L at littn saa ttsldt og nlcertint havde besdaret sitt Monds ltjerlelige Asssetn ciorgcevss strebte dun ved Rollen og Breiten at blive dtnnc llro lvit. so mete den Tid nerrntede sig, da Jas getne ellets plejede at vende bjem. desto tttere tiltoa ltendes lite, Da ved den tingeste Stts for lnnt sokscerdet samtnen. Tit -- ved Midnatstid — lsd plndielig sra Gaben det glake Rand .De totntner, de lottttner, og den rilde Fjende er neb lagt!« Paa eett Gang sotstutnntede intidlertid Jubelraadet, oa en dttttttt, Uhelddakslende Mutnlen git gennetn Ioltes statett. »L, J Guderl dvo sittlde bade trentt det! Hatt selv, vor uttge Heut-U J ket samtne lotn et ssrgeligt Toa til Sym. Pan en as Trastannner hastig sattttnenssjet Baare lan, dleg og ist-tende, dan, der sot saa Tritter siden sont et Billede part « llnatsotnsttast og letrttcd var reden dersrttl Todt, dvdt t l l d.tt)deVild-.»rtett-5 Land dorrt sixl ind i sitt Farsnlaerg Brust bade-kne, areltzn as en tiscrdoatzlig Svintnteslttd, trittosclig Saa, asmægtig on daraus-Z sotan den. Dei-sont ill-: Boznntii med Ftre sor sit etttt Bitt stralz luode tctftet sitzt ittnllent, sitzt oilde det del lnn lude været en dad, man drctgte li;.«t:t. diithiztrtcl var Futen ogsaa nu fremdle tneget sitt-, oa det: trso furvalten ter sdtstod sig got-I part at behandle Zaun rttitede sorqntksdiat daa Hat-edel, da lttn betrttgtede den srttgtcliae Bunds-. Vilditmntz Dttatozttdkr Entoz redet· Oele-, net let o: n Hiertet oed de stssts lud lsl n, okt « imilent e no sitt » dat, var traadt udi « ti. .«- at betrat-te Jttttselxjxt ost den dtedte Jst-ide, sor dlegnende tildttge, da Vludselia den tiltcldzvarszlende Ettllted og stritt-Z derester luse Villntter luttsttzgtx »F (tl:tder. dvad et der flets« »Je-Ilo, sie-stol« raadte hatt i det iamtne med stings rende Statistik-, oa vitsnntt sloj its-m over Gaarden tted intod Seraetoget og tastede stg til Jorden ved Sidin as Baarett. ,,Jeslo. tnin H:tsltottd, ttttn elslede, dtt maa ille dek« Alt ret, som saa lange ltrode still ltende ira hettdegs M ,tescelle, var qletttt medeet, og Kerkliglteden, sott hnn lnvde tcret dsd og liegtaoerh blusstde pan een Hang ott sont en alt soxttktettde Flamme aner Ligetttsxdiglsedens Aste. Nu satt ltnit i dn dadelig iaatede ille mere sine Varus nssldede Mo:der, tnen dctt oder alle elssede, bvis Tab hun nntnliq lunde ovetltve. »O, sie-Sto, Jeslo, tilaiv ntig!« Syndiq og nassten Utilgivelig sorel.t«n heade paa een Gang hendes sorrige Knlde o,t Ulcerli«tlt«d, da ined hide Angersttarer vadede bun den devidstloses lotde Dændzr. »Im sandt, BogutniL ltan vil levt .« »Der ved tun Hitze-ne, dersterinde.« saade den gatnle strgmodig. .Saaret er meget sarligt, tnett jra oil gute alt.ltvadsegsortn1ar, sor at redoe tnin dyrelttxe Herre. Bed Gndetne oelsiqne tnine Bestrædelset!« dela streg sortotolet op. Deroaa tistetse dun sig oder sin Ægtescelles dlsdende Lezettte oq dedtrtlsde bang blege Ansiat tned beenden-te Kos. Mett alle liectdes Kartegn volle ltam itle as Kunz dsdligttende Dostle. De Dinlteder, sont dutt ttu saa riteitat lo) blivelnnt til D:l, oz sont ettdttn i ltitctr havde tunnet gsre hattt lyllelig, var nu ones iledixte og lottt for stlde. Gerne vilde Bzgutnrl have sagt de.t ulolteliste et Tre stens Ord. men den iandltedslatrlige clding lttnde »ka sent-taki sig selv til at tale tnod bedre Vidende. Ma« Dersok dar bnn gcttsle glad, da nu Fru Otta trank-te ittd oa lsstede den sottvivlede Datter op sra Jorden i sine Arme. Tet ldtledes hettde da ogsaa ved sitte vise Qrd at sjetne den unge Hustru sta Baaren, sor at Boauntili Ste det sor den locelsbige Fordinding endelig luttde lange den blioende onl Cn Tinte senere hvikede den iaarede, ombvgllelig be handlet, paa sit blsde Leie, og ved Siden as hant sad heta og dedogtede aengsteligt ftn Ægtesælle, der i de hvide Bind og Tsrtlæderendnu mere end sorhen saa nd sont et Lig. Til Bevidsthed var dan stadlg endnu ltle tommen, men entelte, stnertelige Btvagelset deviste i det mindste, at hatt endntt levede, og svcevende niellent Frost og Daad lagde dnn de as Focdalteren sorordnede Fo:bindinger out. De Fslelser, der under dette ssrgelige Arbeide sin decsled heades Vierte, et egentlig neevde til at bestritte. Seldantlagee og Camvittigdedsdedrejdelser vetslede med sljd Fortdivlelse, oq sorge-des denviste Frn Orte hende til de almeegtige Ouders hielt-. »Nei, nei, Moder, de sottnaar lntetl Jeg tan ltte mete tro daa dem! dar de vel nagen Sinde leert en eneste at mine Banne-l Nei, de er itte alncgttgel Det spvtek its liedse todellgere, og en Stein-ne l studierte stget mig, It tun bin stemtnede Oldlngs Ottd dll tun-te bjtelpe os. Ren book ee ban? Dvnledes lan leg finde html It, bavde leg blst den Sang ladet tnlg undetvise am seien til baut In er det susentl Feste die, on leg Inn l Fortle UsiWW- M W dont As Wi« Med Smerte tilbdllede den nnge Dustru sit Anstat, ca den gamle Kvinde sor sorsardst sammen· Pan dette dodbelte Tab havde hun endnu slei iile tankt, og det laa dog saa naen Jngen legte slavill Kvinde, som elslede sin Ægtesælle aslad at lade sig brande samtnen nied linns Lig, tlii evig Gliede ltnnede den torte Pinsel. J Farening ined den elslede betraadte den inodige paa denne Maade de saliges Sletter, niedens de, der stygtede sok Flnnunedoden og se nere dode roligt paa Lejet, maatte stige ued i del dunkle Stdagernes Mich Ftu Lrta havdei sin Tid sorget nie-get oder, at IlUU ille turde folge sin suldne Helt paa Dodzbaclet, inen et dodbelt Baand davde holdt bende tilbage ved Jordan Jeelo dar neinlig endnu lun en nenyndig Dreng, sont ilie lnnde unkdære den nioderlige Lpsigt og cpdragelse, dg Divila, Datteren. ioin for navve to Aar siden var reist langt dort nied en status! Fyrstc sum bang Hustru, dar den Gang lun nogle saa link-r gaktsineL Da tiavde Falls-is Riin tieiti::tct, at linken skulde fordlide i Live, og fer- Boruensfis Eldid gil diin ind demna. Med Kceriighed og Tcoslnd isodrog hun de inderlose, og begae volsede de op ti: dn.;tig«s. flznlc Mrnneslen Datte rens Gifteinnal brngie den forfie Stilstniszie i de tres lot leline Saitilin, on nied stolt Tilsredglied over den rige og nicegtiqe Sviaerspn led M.1!rs.si:en sin yngfte sare. Ei Gensyn var san gesdt sont ntasnkeligt, da den unge Dustrus hjem laa lannt hatte i det fjerns:. Nu sorestod der alter den stallrls Moder en Stils miSie, og det en dobbelt. Men denne Gang var der ingen Ldlte vg lstlade desvcd,. og under her-e Tanter sanl nu den uldllelige til Jorden sor det liltlIle Gudebilledr. lfndnu varntsre og inderlinere end ester Tal-et as Tvillinsterne, anrnnbte lnin lstuderixe oin Forbarinelse, nien intet trostente Svnr iil hun as det døde Billede. Trods alle Leiter og Lsre sordazrredes Jeslog Til stand sra Tag til Dag, og endelig sagde Bognuiil sorg inodig: »Med ininKunft er dct its-e, Hersicrindel Nuderne bar bisluttet det atiderlede3· J Nat vil vor tapre Dem oæiet snntlet nied iine zirpte-« ist zkorttiinelieuss Steig nudilnp Helas Lieber »Nej, nejl Dan nun ille do! Oan maa den iørsl til gide mig iniu llret, endnu en Gang se tcerligt til mig! Ovarlerctz dilce seg elle:H, daand i Hnand ined dank lunne detmde Dodenz Ves? « Grnsdenae tastede nun sig ned over sin VlkgtescellA »O, Eli-Zw, Essele oaagn dpk -— Gan ille dort uden at tinde tilginet d n stntlele Oelnl Je pna mig, niiiielslede, agii«1» at nkt er ggdt im klein völ« Allen ten umzii i.1-..«.«e’c lmte ilte sin slallels dnstruz lsiutestænnir Verse-. llbcdæaeliin iosn et Lin, laa han der, inddnllet i de holde Bind, og tun as og til lnevede et wagt Rande-dran bang Bettst. »Don ioder set aldriz mere at vnngnc«, sagde Fru Oria, stille gradendr. Bitter Eniette stad at liese i den unge Dustruselslelige Aasym og plusselig striktede hun nd sen Værellet, book den ooente laa, og ned i Davem IF Udlanten as denue var en Umsiz lille Land, i hdilten hun oste lnode dvalet saninien med Jesztm Der, lzvor int.t Mennesle tunde leere heade, tust de dem sig Pan sit Ansigt til Jorer da stren hast: »O, du store nbelendte ldsudl Du Bornes og Mennes sledin, oni hvxm hin gasnle Zakier sortalte neig, —- er du dirielig saa aod on nlcnægtig. da djalo mig nn i mtn state Nod. Jlte kender jeg den rette Bei til dig, nien jeg trot, at dn allinedel lan hsre«inig, og beder dig detsor ndmvgt: Lad itle min Ægtescelle d-, men opval ham alter til Livei!« Endnu en Stuixd bled lnin i dedende Stilling, der paa stod hun ov og vendte langsomt tilbage til dasel Der var kommen en didunderlig, hende selo usortlar lig No over lisnd3, da menet sorbaviei dlev dun i Grunden itle, d-! Moderen traadte Ueiidei Mode udensdr Deren og hastig sagdet »Zum hurtig herind, min Dattel-, og le, out der ille er indtiaadt en Forandring til det dedrel Smaa Zaeds draader bedceller den soges Bande, og de for san iSlolde, itive Hander er uaa een Gang bl-.vne varnie da bojelige.« lst nied Mute undirtesylt Jubelraad daneze sig Vej sta Gelag Biyst. Ort-an tceengtc lsun i sin leerlige lltnals modiglzed ind over Dotter-eitelm on sind suart, slceldeude as Eindöbedægelss, sornn sin Visgtesælleå Leie. tät eneste But ookrtvdede hende oni, at den gainle Koinde baooe ist ret. Den saaredes linagtige lldseende var dorte, og vorm. lindrende Sved dedceltede hele Lege inet. Deztitderdde on sænledr Brnftet sig nnder regel nmzsige Anndedrnq, og den sorkige Stidnetse og Bedidsls loshed dar vegen sur diid Stummen Med soldede hasnoee stod den unge hustcu dg betrog tede det heilige Unter. »O, du itore, almagtige Zatiergudl dav Tat, tu sinde Gange Tal!" rcabte hun endelig i oderslrstnmende Gliede og iant tilbedende paa Kna. « Fru Okta, der sorundrei hnvde dort paa hended sal sonnne Tale, spurgte sordadset, hvad del slulde sige, og lvriat sortalte hela dervaa am sin Bin til den srentmede Gud. «Ser du nu, Moder, at jeg bat-de Reif can alene, Satsergnden, er den Almcgtigel Odem lau endnu tolvle, sont hat dekret Vidne ttl en saadan Foraadrlng sra Dsd til Liol Forgceoes dar alle dine Rand og Osre soe at vinde vore Gut-ers Gunst. hoerken Melbog eller Zernes bog havde Medlidenbed need vor Jammer, de lotbled stumme og dialp os itlel Da raadte jeg i min store Nod til den stemaeede Gad, og le: neelten ojedlillelig lom dan- Sdae oaa rnin Bonl Jeg let det og er fuldt sorvisset one det: Jedlo dil komme sigl Detsoe vll seg oglaa srecndeles are denne banndjertlge Sud sremsor alle andre Enden« Forsaerdet havde den gamle Kvinde dort paa Dela lldenstabelige Tale. pun gruede sor Folgerin os delas sorandtede Sindelag, eg angstelig hvistede bun «Datter, Dattees voat dig, at leitet stemmed Øre leerer denne Tale! Frdgtellgt steasser Jota-law hoeri Frasald sea vore gamle Ender. Wertheim-) s