Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Nov. 15, 1899)
J D ö Z Skatn p. Foktalling af Helene- Berlltold Zorne-Kapitel En grusom Pligt. Eoleus Stkqalkk forqnskte den store tviudesplx og llle et Vindpust fotnwktede tr: l;«ttge Bands nceften gennetns Igtig klare Spejl, red l)v:«:s Iftliqe Bked to Mcend stod, Side om Side. indvillede t en heftig Samtctle. — Begge Idntez de gansie nfolsonnne over for den dem okngtvende Kultus Slsnbed og den dstlige Mtjdtgz velgsrende Banne. Mjrll naften trnende hdilede den celdresz B.·tl paa Uns flunke. ungdonnnelige Kam.netnt. og istoldt llnng Ins Rost, tu han nu sagdex »D« er djn Pltgt, Jeslix høker du: Din Pllgtl Jdenne Sag nat du oderhcvedet flet ingen Villleselvl Gudmte Exsrlattge det! Terez Bild man ulsetinget ndln des, rg inlmer personlig Følklse trader felnsølgcligt’ Bank-runden Verspr. —- Jcn begtiber lpeser flrt ille. dvotledesi du « mnend txt-it ct Tieblit --— tan tych — VCD dtt tilg. nt de fort-miede Gelder-J Hædkt er itsygtcljg i egiltc blot Jammer Miedcederen men oqlna alle tun-Hi Land-Intenti? Tænl paa det: Pan dig hvller alt An jdntk th du da tnrteltg wette vor Stamme-:- Vc og Vel von Snil ned at- flcnne t) nmnndige Trettge, der event kshctsfra Indsxlen of er indvlede og njetncaldne til DsdenZ -- In, lwotlixch lcn Zog en Mond date san blo)lns.ttet, ! ! san fkjgk - ; l l Den ancen for od. sum bidt af cts Slunge, on de blau - eine. der hidtil her-de ttirtet morll mod Jotden, lau nu harmfuldt daa hatt-J Kammer-It I »Top, de er tilbnge, Intosslust. eller« — Tru- ! ende gteb dan um Evcekdhæftet. Men dj hatte lnagetc it Modstander nted et loldt Smll blev stnnende sonnt bcrm o-; s tun lod et flatpti »Vo,,t dsg, JsssloH Uns-me over stne Null-: Laden tnnnq lun med Magt snte Banne ttlbuge og oxdblen ltnfttgt, nckften sont im at dede om Forl-.1d:lis:: »T1lt"td, mig Zeno-Sinn , Mn du, du ved doq dedft of nllf, at 1id;t tlle er feig! Sand-eint badde en nnden vodet at itze mtg drin-, san stod tun tttxs mere ledende ber! Ref, nej, du thr jo heller itle se v, nt d t et Knaben naar en Fadet tsvir med at udsasttc sme Htertens Y:"dljttge, sine Mutte, lrnftäge Dtengebokin »O, dn du! frogteijgks gksrrncbdgspPræsL bavdog Med ltdcnlnd, fritcg mig nenne Gang ftst den grulotnnte Pllztl Du hnr jo :l«c’agten : Sande til non anden Munde at for tone den fort-erstere Gad. Ssg ung. ddad du del-ever sont Lsfevencr; im vil give dig alt, hvad du sprlanqer.« »Ja-la, Je5l0, jeg tendet dig ille mete! Du, der ell rg tjmsr Guderne nted Glcede og strengt tettede di; efter alle Doc Stamme-s- Zckder og Stille, du vægrer dig nu part ekn Gang ted at ndfske den ældgaknle Pllgtk — Tu, der sont den fstfte blandt dort Fcll flulde foreqaa dineegne med et godt ElzemveL til-et og benet« nn tom en Trcel sed fin Bettes brendende Dødsbaal Marter dn da llke, bvotledes allerede ntange tmn Gsund of din Ntlevornhed betrcntte disg nnd vollende ME ltllth — Det forrige Aar-Z Misncelft, den frtntelige Vin ter, sadeng slette Tilftand i Axt, alt, alt tilflejv.-r man din Ulystgdedk «Vdotfor stal di, de nslnjdige, date Felgerne as hatt-: Synd?'« mumler tnan allerede ganlle hsjt og ugenert. Uden Held bar je; sitzt at deroltgr. End-into, dit has uforimlige Arn fjende, tssnter tntd ondlladsfnld Gliede den gunstige Lejllghed og raler uafladelig imod dis. —- Fot ille længcre siden end t lsiaar var jeg nlkt Bidne til en hemmelig, as hant f.:tntninlaldt Fotlatnlin9. Oa, ded den stote Zetnelng! Hvad han der anklagt-de dtg for, favnedc ille Begrnndelsel —- D Sont sædvmlig deznndte hatt n:ed, at du og din Stamme nted Ucette var voke Herrn-, tbi i dine Anker fløo nimodfigeltgt Blod as vore bitrefte Fjender, Suedjernesk delte Lands ttdligfte Bei-den« »Da er din gamle Distorte,« nfdrsd Jele foragtp liz Taleren. —- .,Jeg e: fka ddved til Fodlaale en Slave lom alle minc Fædrespk mig. Det ved du, det ved et bvert Bat-n iblnndt es. At Inin Stamfader, da han under de to Brsdre Lcch on chnv lotn her til diese lägen-, ægtede en odekvunden suevill dpvdings Dotter, gsr itle Inig til Germaner. — —- Det hat fta qnmsnes T d verket Eil, at lkcobteine godt lunde tmer de ktwttnxndxes Døtke til Konet nden detved at trade Zu In txt-vidftlts.den for nat. — Vvvtfor tolet Swanto derspt san underfnndigt om en gnnste nbetydelig Sagt F Men jeg tender godt hnns Sttediqheds --—— z Grunde » I de Droaoek Sueveblod i mine Anker hant af stor Bewo- s ningz lige lkn bang Ungdotn af hat han i mig hadet og l Mempet ftn lntlelige Medbeiletl l Lige fta den Gang en of mine Fotfadre, Divolo, for enm end bunt-rede Au siIen ved Foltetss fkie Valg btcv dalgt til VIvdlng og Auf-ten hat Stvtntos Slægt hem meltgt pg andenlvlt delmndet mln Stamme, thi den trot ge have stszte Ast til Verredsmmet end vi. Dvilten for lctlig thdsatelir. Utallise Sense hat den vife og tat-re Divilo fett vote MCnd paa KrigSMM M Stlkk Vg deekl Men t Indes l tldet fremenede ban llpgt og retfætdithsit Falls Belstand oz oftede i Bodens Dnge of, thd han lelv ejede, til de leeengendr. . Bot del da lau anderligt, at alle velsignede den gep Itllde pg Mem « folgte bam til detez heilte-? cwnntp’et " detltnod hat fm gammelsTid as met» en cis as san Sie-St der altid lun dar tæntt m sit VI sue-It III fide-s dm Riesen-. —- Onde Ttdender - , Use-Wink m- dme Seen-ev pg usw-time- I HW W fee W Dsd advakede dem neig « III W Wen City-III for Mit fu«-its at den Wende l —l lsndnu et ilte to Aar hetttutidne, fiden jea indtog dsvdingesædet, og alletede findet jeg ovetalt Sporn-te of Snt mtos Idelæggende Dad. —- — Men nu ogtet jeg ol vorligt at iitisdegaa hans stette Adlers og vil for Frem tiden itte merk male, at lun udiaar Tvedtagtens Sud og otthidsek mit Folt mod dets nedarvede Herstek!« Bevæget tav Taleten. — Men Ptastem der bat-de be tragtet ham med benimelig Tilfkedsstillelfe, sagde koldt: »Fstend du gsr heite, matt du first selv gste din I Ptigtt Hvotledes vil du med Veld kuime fotmone andre til Lydighed, naat du selv first trat-er aldgamle Guvei og Foltelove under Foddets Tto mig, IesV-, bit Drd er magisslsst, fua længe du itte i Gekningen bevilet for dit Folc, at du —— til Tkods for dit gekmantle Udleende dog med Legt-me og Sich i Sindelag og Tut-, eten Einve. Jtte bar Eint-um llket, naar hatt bestylder dig for strafvakdig Lunte-then og roter sig selv for den Jver, hvots med hatt tjetter Gudeme. — — Sandetig, hatt ttvede itte et List-lit, da Tvilingcrne blev ftdte hem. Endmt selvs stimme Tisg bar hatt Trengmc ud i Stoven og udsotte dem dir iislge vors liellige Lob-« og guddommelige Besonn gcrk -— Hatt tegtisdc ille fin Dufmiizs Taum- og Bstiticr, met: giesst-ge fm Pjigt Vg heftete- tekfok Aittrkendelie og Reiz . of et:c frite Etaninicsiriler. » Mtii N, sei-J, jæviier vid fokdatvelig lliydiqkted chen for bin Tltpdttaiider og vil samt gansti og aldeiks tabe bit Fett-J KiiiktJiidl « Enmix en lsttig mader jeg dig med det got-»O Val itle tirkiget lssxicktsties og Mctmeslenes Bude, men cylle endelixi d1ei «tT-.igt og sitt Tvilkingeme ud!« — »Tu tmr aloiig vonet Zuverl« btast dct bittett ud as limit, Irr blas found-'- formattet. Ist Ljeblit for Prasten samtnen, dctpcm sagde hatt merkt: » »Ho!w! Hand ved du ttel demn, Trengs Dato ijekdiinszwve Somit oz Viittre er gaaede lien over mit I Himb. Rappe ttedive For-m bar du stun; ttieie end. fvrutyve as ins-ne Aar vea du altiaa sist itttet oml Godt var det itte, at du tnindcde mig om det for gangne, thi, disk-Ug, itte blivsxr mit Hiertc til-here d:rved. Satt viv das Lgsaa jeg lalote ett Gang site Sinnes for mme egtie, smttlte og ltoftige Bienge, min og min Dusttusks Lyst, og alle, alle link jeg vsket dein paa zieme bogs Alte-! l Dame min egen haand tm givet inine Ytndliiige DsdgstsdeL og endstsnt mit Vierte i chblittet var ved at J btiste of Hammer, tom der bog itte en Klage over mine Labet, da den hellige Oiixtflaintne fokvmidtcde den-S bloms strenbe Lege-mer til Atte! — — Gudeme havxefoklangt dette Oft-Or af mig, og uden Knarren maatte jeg avlvde dem! Nsd og Sorg havke kamt Landst. Foltet formt-g tede under Oungetsnsd og dsdvrmgende Sat, og ingkn Bin og Raub mod Dimlcn flaifjte Lindting. — — Da fastede jeg hele tce Dage, basede mig i Gut-essen og dtoz lautet-es fotbeiedt til Stule til sisincbogs hel ligvom") Med tosietide Handelt stjdte jeg Liicttykm Staalet i Ratten og ssgte octpita pag vanlig Vis of Jttvvots « dciie at latet-Dammes Vitlæ at tende. Jeq davor ttte no dig at sage tæiigr. Delt tlkitt og tvdeligt ciabenbatede veti ! fort-mode Gud sig fo: mig: Jeg seid ftiitve demte Gang » bringe Zeno-sinkt- Miit tzsibaieite Slut fuclaitgte den fmgtelige paa sit Alter! Af Rast-set loo jeg imst, fotn jeg ilte te: fmftod det og t.lbsd mit eget Liv. Dog ca veiidte Sonst itmts ti tuge: « »Tit syndige Lio et itte dit dedfte Kieikdzel Dine Sein-eh ditic iislyldigsx Esmtey vil II nin have af digl — Ratt heb detcs irwillige Lssridpd tan Styid og Etmi ijmies fm dit zo!t." »Hu-m slql jeg fxze mete? Lm mer more stund-: li der jeg itls et teile, og at bewmme mig seid for nun Ly- » mng femxxtcc »Hm tkle for mig. — Koct ou godt, qu l gjotde, tvad gl metng sotlangtr, 93 mme iare Tunng gxorde cnig jllc ved Modftand det ftdgteljgc Beetl tangere. Txu de Quote ekjntet, hvad d.t dkejede iiz om, traudte de, den ene estkr cm andeu, ftivilljge ogglade hen til Ate ret og modwg unde: Jotlets degejstrexe Ti taub Todestsdet of dete7 zodersz holten Men ;;erncbog faa xxaadjgt til dette Ton-offen Fra den Zumd of koberte Stube-m og Plaget, og Lylle og Belijgnilsk fulgte we suec-. hvad havfpe riet sea at sige, at dkn fordumg Excer og Fryd fra den Time af var ocgkt fra mit Djetns For en vitlelig Mond maa bang Zoll-:- og Stammes Vel ttaa langt, langt over hanc« echt Pers-Jng! Tekfor, Jeöto, Ssn as min gammle Ven, bir, hor, hvad jcg sigeri Gm- din Pligt, inden din ijen steifer og emmu inne Ulylter paa Halten!« Bcsvoergende, nostra bedende raubte den prasstelig Olding denne Gang Ordeue nd, og i banss Etemme klang for sskste Gang Ege fom Meospletse med den stgtlelg Faden -—- Tanne han mimste p;a, hvoxledsetz han selv ved hin Lejltgded i den heilige Lands Nuttemjtle hat-de grædt utalltge Taaket mer sine nie-de Yadlinge2 Men tun et Dieblit gkm hgxx » efter for denne Svaghed, da rettede dem fig i Vejtet og han dunkle Øje hvilede som foelycn —- møktt og for vmtningsfuldt paa hans Les-sechs sistmh as Smette sots . trutne Anstat. -— Ubestrivelige Fslelier bavde imidlertid beweget den unge Hpvdings Vierte. Uvilkaquig veg han« suld as Rat-seh et Stridt tilbage, da Yoperstepmsten bereitete o .1 sit frygtelige Ofsee, og der overmldt ham en ubeslruw leg Gru for denne Mand, der, som han mente, var i Stan til med kotdt Blod at udftie saadanne Tätig. —- —— st, af denne Zsknebogs fanatiste Tjenet tunde han itle vente Batmhjcttigded for sine Tvtllmgetl Dem var alt for meget destæftiget med sig felv og sin Kummer til at kunne here den usigelige Smette, der — nagtet Jaeoslowz lieenftadglsfe Summe —- dog tonede nd fta hvert of hanc Ord. —- Iselt lidt efter lidt tom han til Jokstaaelle af cssermodet bot deupe yet-stetige Feder-, der udm Ist-en bavde bengivet sit lateste for sit Fetts feel -·-. «) Rat Ochs-sehnt i Muckisrsnseudnkp si, Ok- Del of spen, hope hist Insekt-M hu Met, heddet eisu- des Dust Das Nin see-Max l les Bel, vg nied ftigende Beundring betragtede ltM VM grante Fta tlngoommen af havde det veeeet Jeztos Stolthed og Gliede at ttæde i sin Stammes bemnte Mands og Hltes Fodspor. Hek, det fotnani han paaeen Gang tade ligt, var ogsaa en Deli! Dator-: »Op, Jestot Folg hSM estek og tev itte langete nied at gIte efter Fottetz End og Gudernes Lav!« En ham bidtil utendt FIlelse of feejdig ciiewillighed beinagtigede sig pludselig Dsddingens Sieb — Med en rast B.slutntng ttaadte ban lige den ttt Praften og lagde ! hani befvætgende sin hsjte Haand paa Muster : »Velan, jeg et redet Bestem Tid og Time, nnn Fa der!« Med et Lettelsens Snt gteb Ostdingen den svcetgende Hactnd: »Held dig, knin Ssnk Gudetnes Velsignelse hatte over dtn Baad! — Eaa tag da Bienene og beet dem i Morgen fee Sol ovgang ud t den state Stov, der straller sig hinsidesz Evedoespl Ist paa, dag Kongevejen, ad Ponuith til. Sat dem der i det trettcfte Krat og read laa ilsonit dine Dsjed bjeinad at dit Vierte itte paa ny flal odetfalch af Evaghd Og toni nn, lad as dvlle osJ i Gudeltens Balger, paa det vl derpaa, renfede paa Lege-n og Einst, tunne trade ind i 9.ltelt)ogs« "t Oetligdom.« Beiedvillig adlpd Jegta —- Bcgge Mand aftagde nn derez Litertjottler og fteg langsomt og højttdetigt ned i det ttare Bann —- — Snv Gange dvttede de fortlkistg mastig nndexx detpaa vendtc de tilhage til Bredden og tlasdte itg stiltiende paa. Det var en gannnel nedatdet Stit, at Pitegtiinmene, efter Badet og indtil Lssetet var tutdtiragt, itte ineee talte, nten sagte at fangle alle deres Tantcr ene og alene til den Guts-Stimme, der var at for rette. Lgtaa Jaroklans ag Jesto fulgt-: paa det strengefte denne Foltestih og hveiten Tagen-I Stint-ed ellek den dem oingmende Natur-I materier It ide, sann iaede at aftatle dsm et anektendende Led, ja itte en Gang et beundrende Blit. Stil-inne stred de ad ad den jcevnt ftkaanendc, nnd heslige Leistxaeer dwoks de B ed og vendte fig itte est enefte »in-; nnt inod de: lug dein liggende fortrollirnde Pano Alma Lg dog Nr dette vel væid at te. ag endnu den Dag i Tag glidek den des-genoss- Bllt lzenrytt hen over den ftsnne, fiflrtae Ntfitiluzkeiz udstxalte, fotdelvfte ellet starntomprte Flade tned deng snma gtsnne Der og dxns paa Afvetsling tue B:ed:«-ee, lang-J btlilke venltgc Lande bnet og tscasgtige Herreseeder er beliggendr. -- ;er1stepmsten og haniz Ledsager hat-de iiiiidtertid naaet deres Maul. Foran dein paa en stat, tut-en Max-H nitdt i den mitlegtenne ststov tasvede fig et magtigt hsjt Bjeeg as Form sont en afftninpst chle, vg paa dette laa Meldagz at Trost-Her liaatne Tempel. Stkats da de iit Lje paa Helltgdonnnen, tatte de to Mund tltbedinde Handecne nmd Hinten-len, og Jatocstans mal-te bsltz .,Velsign, o bannt-fertige Metbag, de Vandtinggincendz Fied, der name sig til din Botigk Ee naadtgt ned til det Liset, di et dillige til at bringe dia, ag farbxiv nu og alttd alle dines State- og Log-guts! At, verldige, fannild ogfaa i Naade dcn fortsmede Htcstncboge Eind, laa at vi for Fremtiden maa bltve far siaanede for denne altnpegttge Gnds Ptager!" Medens Otdingen endnn bad faalide5, og Jksla an dagtig hatte til, lastedeå oven over d.ni Temnlctz Jordan-g iVeitet, og en af Mklbogs Priester, der inaatte dvasle i Delligdonnnen sont stadig Vogtes, tiggede nnzgettigt ud for at ie, hdent der vel begareke at ofre vaa en iaa used vanlig Tib Ta ban genlendte den didt ag bredt mede og frogtede stsknebogs Ware stepust fea Soebo, steg han ilfsmt ned ad de uchngne Tranpettin og hitfte ydmvgt paa din far necnme Gast Tekpaa underftøttede han tjenstivtig ttllige med Jegto Otdingen, idet han tlatkede op, og strats eftee itod deggePiIegkimtnene foran binden-S Billedftstte, medenz Platten iviig gjorde alt i Stand til Ostingen. Jatoelaio ag Jetzt-) bjjede, san tnaet soin de var alene, det ene Knie mod Jordan vg endnu en Gang bad den gamle, gledende og uidtraengende, for sitt Stammes Vet ag alle Ztanintefatleks taste Bedtmngen ved den wid ganile tsjudetra og de ganile Elittr. Da ban var faedig, factod han tillige med Hsvdingen det drogct malede Tempel og tkaadte henttl Lisetttenen fokan Jndgangen, bvok alletede Jtden blustede, medens Lffetdyset, en snehvld Tyretatv, angstelig og fuld as bange Anelfer, bestede ved Stden af. Med Idede beendet greb Appetsteprcesten kaet, og et cieblit eftet laa det trufiet af det dtcebende Staat, blsdende daa starren· Tempeldogteeen iuvlede heit: »Ist blat, le! Nan digt steter Metbog ned paa edets Ofsert J Strennne ftni der det tsde Blod ud over Stenene!« Exavel Jaeoglaw satn Jesto nistede fern-jede. Den fskfte tluede need Tal mod Himmelen og kaabte begejstket: »Peis date dia, du barmhjetttge, at du itte hat far Jcnaaet dine Tjenekes tinge tttavet Dir nu ogfaa i Naade vate andre Bannen at vt ved Solhvekdstid tnnne nde dig en tigeligete csseegav.-!" —- i— Da de eftet en god Timez Fort-b endeltg hat-de find endt deces Gudstjenette, stred de to andagtlge med lsftet Sindzden tamme Bei tttbage, fom de var tocnne ad. At tee git de et tokt Stdtte langs med den nu as Aftentolen fatgvldte End-it Dettm drei-de de mvd Ost tnd t Sto ven og com ad en ofte betkaadt Sti, eftee nekppe et Knar txrs Fort-h, tit en stot, vtdtftkatt Latwde der til Akte »Na Schwielen-. Ist-) Nu Poten Usy Bellspg ellet Melbag var den mie eller gode Gud bot Sta veenr. Psa den Ted, vor Fette-Mag liess-»den haode hau saurem hatøaaden Mit tea Baue Stiel-de (iaa kalt-fester de askiudetige set-me Summe-h et sanfte fertige heilige Tempel, der indeholdt et plumpt udstamt ctæbtllede at Ga sen as trat pilegetamene ttt its te- mee og time. De, m sähe vtte ttt Esset-h neune first bade stgt den tigetedes tu dest- antete Gast-. sok Lozgiiden og lixnis nailtggirnde Oelligdoin lted »Wel bog« ellet Mindestens-« . Bot-e Vnidkingsnieend teiiodke ltrals in) i den ijtlte Bolig i Nnbvgdem on Dunst-Z Verte, en zienitmel Prile Felder til hin Teiiidelvogtee, iieodtiig de forneiiinie Gallkk ined stor Gliede. Medens Faiiiiticns tiiindelige Mel-lein tttek traf Fordere-reitet til et ttaltigt Afteiigniiieiltid. bett tede ltein op eif en taldekagtig Fokdiidning i litiitdet to llvkk Letdantettultet, der til Monden vor inldte med golden heuti, dellmogende Mjsd Med hjeitelig Tat niodtog Jaroslaiii og Jesto den tildiidte thfristtiiiiq, vg tmlll lal de alle Side oni Side onitking det locke Cgeliotd i Vollm Tet ditt allerede teimnelig leiit, da de iieniniede de gav sig paa Hjeinvejen, og med viniiede Fied ilede de nii til den oder to Mit detfta Iftettua liggende hienilige Stad. Siteboe. - .Tet ei« bleden langt fenere, end di teeitlte o-:« det. Din Hut-ten Held vil tigtig undise iiz over, hvoe du dog ei bleveti i17,'« lagde Jllpperftkspeitelteii stirititeiide, da de endelig heiiiniod Midntit sit Lje vaa Bonn Jesto for fotfcerdet samtnen Hiiii lndde tiniidtet loiii i en Steig-J Bedtidetse lige iiden Seinitalen ved Mitve spen, og nii spite bang elltede iinge Hiiiieiisks Natin honi vita ecii Gang tillnige til Bitteliglixtein »Dekl, stattelg, ltattels deutl« ntitinlssde lian iaiite dii sprgtnodigi. Med Mistnnte og llvillie bemerkt de leingen del pliidleltge Ltnftini i Fslelsei lioz bniiö Ledingen »Naa, Jetzt-V jeg hat«-bei tu itle, dii lizie l iidste cle lilit bliver sonnt-« sagde han starpt og san ded Miianelyset Hiddingen totstende ind i «.ltni«i»t:t. »Vert- iideltiiiiret,« lvatede denne tiisilt. »Du hat mit Ord, on det li :r endnit iildiiii innen of Divitxiiisz Stamme brudtl « Dnbt anndende greli deit gantle iin niige Vens Heinnd: »Seid et alt godtl Tilxiiv mig, inin Stin: jeg dilde ilte tiernte dig, iiieit dii iin ja, iit hvor det aiigsioe vot hellige lttudetto og t:d:·e crldgciinte zott.-ltitte, der inoa jeg i intn Jvet detloe lerne stydeit Heiilnn til Side.« Illxiglingen nittede. »Du red jeg, on godt er det« at dii sinnen-H nted deii stetste Etteiighed tcetntier for nt otireihdlde det deitaoende. Jeg hnitdlcde ntigtigt, do leg lektige virgtede inig tixd at note iiiin Pligt Men jeg tiiiide itte note for det, jeg faiidt lige iiaa eeiiGing dore ældgitnle Love geiitoinnie og iiiiatiitltge. Nu endelig er jeg litt-den Heere oder deiine tvindeag ttge Bcvtkgeise. heteftet stnl dxt itte incre sein Grund til at ttnge ever iiiig.« — Henidtt tihttede Illiiiierltetimften Dotidingenz Vaand »Te! er et Ord, der sendet tnit Ojettel zici nii of liiii dii i Liv oii Tit) ltoke vaei inig. og nlle Einiiitos Ran ter sttille itte stude dig!« Jegto lyttede fotbavtet til. »Wind vil denne Tale sites-· »At dii ded din Tand i Don link bedaeet Haltet-nag teii lot dig og diit Steiinniel Hat-Je dii fremde-les dientest dig ved at estettoinine Gndeng Biid og iidlcetterillini gerne, satt liadde du levet diii langste Tid loin dort Oder: hvvedl Voot det gjaldt de hsjelte Fotmaal, liiUe vor Minde tro og Foltets Vel ltod deia Spit, vilde jeg, iideii tiogeti sonilzelft Bctcktitiiitig, vgl-act have ojeet dis,1, dit nijn tatefte Vens Son Tattet date Endean eit jen. tiii nttei iiied god Sinn dittighed tIt ftiia paa din Side! - Nu do di bezw neid ilillelige deindtedin sninine Vei, nikiaSnkiiito ti;l vogte sig.« Forfatdei laa Jeito piii Ltdingetn »O, Jokasten-, huor fkyztelig ei du itte i din Ttot » Men dog tiin jeg itte tindet, jeg nina lieiiiidie di«,i, dg der : estet steil tun du nleiie die-re iiiin Reindgiver i alle hint ; inelste Anliggeiider.« - -s ’ lsndnti en Gang kalte de to Mcend hineindeii Hann H den, og ined et iialten tineeteittldt Tritt oitiiliittede den » iniiddnigleciftige DIiniigS hsjte Dacind den dedagede J tindeiftepmlts vigiie Nerve. — » ist Kontter lenete ltad Jigto v.-d Jndgaiigeii til et ftoteligt bit-S, og endnu en Gnnii beginnt-del at blide - htiin trangt oiii Dienen do hcm tckntte paa sin elfteIe inige » Hiistiits Sinekte. » «Stattels beteil« livistede han attei-. »L, gid at hun itii sov, on leg tiiiioe staatieheiide fordeii tiiitgeAisted!« — Zeio tagte og forttgtigt, loin det ima nisiien Magdc vat- liain inuligt, flog hxin F stdasnget for Sodetaiiiinetet ’ til Side og tiggede ind i det af Maanettinnet singt optylte I Bettelle. « Et i Stdiienz Arme hdileiide Menneltes to j tige, kegeltncegsige Aindedmt naaede bang Lseen Med et H LettellenS Stil ttaadte den toinnteitde neeniiere. Ved det vndige Son, der vifte sig tot bein, teiicde intidlettid attet Snietteii nied at oveeoettde hani. Foran hain dao det !brede, magetiqe Leje at Utdtappee og iiiehoide Lugener s hvilede udettinttet en bloniltkeiide tttn ung Kvinde oz den ! heiideS Zide to dejlige Birn. Let itiittede Modekens hsjte ; Atin oxn hendes Yndlinge lom for at sitt-eine dem, og J Jezto bed ttomiitigtig Tarideene taninien, idet hein fertig. H tigt dsjede denne sent til Sid- eiz sagte Usij p- xzyag llitiiimide Dtenge op. — Et Selitnd eftet ilede han nied lddlsle Fjed itd of « Vctetlet, og den nde, gtdende Detg traf hatti allerede nir ften to Mit botte fta Stiel-oh i den ltoke Stov mod Oft. Da den stille Sollteoale sijeialent tiggede ind melleni Trockne, lteiiidlede den dettagellesvasrdige Vandeingsiniind, tuiigt anndendr. sit Lob, og de t) Von der hidtit of den gaaendes ouggeiide Bediegelie date bleone holdte l isd Stummen-, vaiignede tilttdletig. Fstlt sei-i de sig lagende og fottiiidiet onitetng. De lovnede sittekt Modeten, der ellets hat-de hiltet detes Mini tethed med fin bltde Stemine og sine Ketttegm Wen do de tendte detes Faden vzt der heller latet i Beten. Glitt lende og jubtende Mt sttatte de de lnnm rotem-de patidek ud ester hon- Anstgt og begvndte iiaei den donte Bis at tmtte heim i hon- tvie Stag. Med en Stsnnety det lignede et jaget Vildts Steig, ttvttede den Mittels Inder de deilige Berti tiid til ltg og bedeettede dere- dtidige litten Ansigter nied drandende Ali-. GottfoetteH lI) Den-te Landsl- ) beddet endtiit den Dies i VII READ-ek- es W tin ttl see-taten sendenin