Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920, September 06, 1899, Page 7, Image 7
· »Es-is . .- — -. « NR ForlIdeonunen X- - ;;«-,-s XL ·-.- « Tatcrdrcngcir. anrlcklting ns 1«J. JJ (Fortfat.) l J det nordlige Halften laa for Aar tilbage en teniniclig stor Strcetning Mofela:td. Tet bled ilke besinnen da det i de Tider nientes ganste verdiløö og i alt Fald, fom del da laa den, al-l deleo niretnkominrlig. Hist og her reiste lig gronne Titer, ocngivne af fort Mose Vand og Mudder. Paa andre Stcdcrj tunde der ved Sommer-nd, naar stets paa Smnntrattet bredtc sin dæltcndel nicn prøvede man at trasde over paa ens laadan Plet, saa sank man ned i dctk handle-se Mosedynd. Nun omtrentj midt inde t Musen fandtes et nogenij lunde tart Sted, bevotset med El, meftj Krat, dog ogfaa enlelte store Tracr.i Men for at finde en nogenlnnde farbaU Vei til denne Plet maatte man værej godt tendt paa Stedet. Her davde nu en Tatcrbande lejrct sig —- Sidfte Efteraar havde den o; iaa! en Tid opholdt sig her nien var jenerey drngen Syd paa, —- nu tidlig «paa For aaret var Flotten tommet tilhage tilj detgmnle Sted. Her vnre de onitrcntl fuldltændig sitre mod’ Overrunipling.» Jngen andre Mennefter turde vove fig udi dette Use-re Nogle nfle Hyttcr stode der endnu fra sidft. Nogle Tell oogne havde de med at ttz ind i, naar .)tegnen nn i det tidlige Foraar strom niede alt for rigelig ned. Et underligt, hemmclighedsfuldt Lin rsrle sig nu i Elletrattet. Henne paa en aaben Plads soran den storste Hntte saa man nwrte Stilkelser sare frem og tilbage, der nu j og da bleve oplyfte as cn flammende. Jld, der via-jede paa den ene Side at? Pladsen. Kvsnder og Born for frem ogtilbage nied Kvas til Jlden To Kvinder drejedc Spid, yoorpaa de’ ftegte et Tyr; en anden stod bøiet over! en stor dampende Gryde. der stod paa en Tresod over Jlden. Et Par at Monds-ne yavde slcrngt fig lige ved Baalrt og ventede ntaalmodigt paa Maaltidet; andre laa ndstrakt paa Rygi gen ioran eller i seer Jndgangen til Dytternr. Brune, tnavfede, nien ganste tonne mvrtajedc Born og magre Hunde lredsede omtring den fristende Steg og den varnlende Jld. Snart lsd Strig tra Bornene, der floges om den bedste Plads, snart et Hnl ira Hundene, iorn nied et Sparl bleo jcget til Side. Heime i et andet Hinrne as Pladsem i Doraadningen as en af de faldefcerdige Hinter-, sidder en ganste ung Taler, han lpiller paa Harmonisch niedens en neeppe vvlsen Pige danfer foran darn. Drin devcrger sig i Takt efter Mnsitten, hendes Bevcegeller ere nnderlig lade, vuggende, men ltte ask-une, naeften hele Tiden paa sainme Plet. Menpludielig lonicner der Fort baade i Tanerne og i hendr. san hæder Hodedet; de sorte Lier funkle, del msrle Ansigt iaar Liv as Elsnhety og nu tzvirvler htin rundt fledfe hurtigere og hurtigere, Armene haver hnn op over Hovedet; üastagnet ter llapre, og de nsgne zsdder der-re næppe Jotden Saa kalter Tateren Harmonitaen og farer taniende rundt orn bende, inart i store Kredse, lnnrt ganftetat ind til Pigen. De andre Tatere have reist sig paa Atbuerne og betragte Tausen. Det flallende rsde Sleer lra Jlden oplyler de to iantastis sie nisrle Slittelier, hvis Bevægelser . trodö den vtlde Dand alligevel bar Pre get of Sydlcendingeng Gratie. Nu er Pigen trcet ag taster sig ned paa Jor den; Mendene« glide tilbage i dereö dar-ne Stillinger, tun den nnge Musi lant icelter fig igen til at spille, men nn er der ingen, der folget Opfordringen Alle Dine vender fis mod Baalet og Steaen. En halvvolien Dreng, der ogfaa har betragtet Tausen, loher over rnvd en ai hytterne, hvor man i Dato tnsrlet lan stunte en lille Pige, der trntter fis ind til Dmlarmen Nu lomnier Drengen nd i Lysslæret med hende —- det er Din og lille Sigm-. —- Den lille Stattel let temmelig for Ionnnen ad; hun dar miftet stne sunde Kinder, oq hendes Dragt er daade pjaltetog lnavleL As Steckt for de nlsrte Mond llynger hun sis til Digo oq fort-get at trætte dam ttlbage i Slyggen Egentlig Fortmd er der in stit, der dar prsoet paa at gsre derive, heller itte den qamle Zone, lom bar sijaalet hendez hnn tager siq iIke meset at heude as ved del itte risttgt, hvad hun vil nied heudez alene Bad til Bar nets Fadek har tilskyndl hende til denneil onde Gerning. Tigo set ogsaa noget; alvorlig og iemmelig soklnvt nd; nn; har han saaet Forstand paa mangei Ting og feiger over, at hans Formel-« hak gjokt Heldings saa meget Ondt.: Paa en Maade Wer han sig selv Tom inedskyldig og tager sig nn as den lilles ester dedste Evne. Den søtste Tid esters at lille Sigeid var kommen i dieses ncevnte Fotdold, var hnn hell utrosielig,« om Astenen især var det rent gali,« vekseleis eaabte hun paa Fader og Mo- s der, grad dg streg En Asien gute-« hun,sordt ingen kunde bede Astenbem med hendez Digo vilde gekne, menkunde« eile. Sigrtd havde gleeni detmesteJ dun kunde lun lsuske de to Ord: ,,Fadetj von-· Saa synieö nun, at der Ums noget estek, som hed ,,.s;immewoe«;l men deue soksiod ingen as dem. Seil nere sanot Digo dog vaa at dede medi egne Ord til den Gub, paa hvis Hjcelp . han nu alene haabede, oin det nogeni Sinde fkulde lylleö sok hani at søre lille ; Sigrid tildage til Foreseldrenh MelH Tiden saldt Barnet dog nogenlunde til; Ro. Jen. da det lod til, at Tateene vildeI Nord paa. haadede Digv, at de skulde komme noget noermere op mod den Egn. hvor Egegaard laa; inen han maattes gemme sit Haab dos sig selv, desvækm vidste han, at hans For-nur« som havdel niegen Jndflydelse paa den øvrige Floh not stulde sorge sor, at de ilke lom alt sor neer detop. En Alten blev Tigo meget dedkøvet, det iaa nd, sem om hans Hand skulde hell iilincetgokes;i hans Fatmok havde nylig sagt dam, at i Morgen drod Follene on og dkog Syd paa igen, men allen-de i Aste-n lom der Vogn estek dende seh-; hnn sknlde til enl Landsdy, hvor der taiede en snntioml Rvægsygdom Tigo og Sigrid stulde sslge med de andre, faa mlde de ieneke nasses ved en Matkedeplads nogles Mil Syd paa, hvor Taterne vilde gokel Holdt i nogle Dage. i Sent am Astenen iad Trgo og grub lede; men med eel tog dan en rast Be- s slulning, og i den sorste Tagning listede« han sig dort sm Lejrcn med den lille Pige, der rystede og stos. men alligenel ! tappen holdt iig ira at grade-. Wesens var udeslrivelig belvwrlig og iarefuld,s men til sidst naaede de dog ud paa den! fasse Landevej og degyndte irosng paa den lange Reise, der var nendelig megel l lcengere og svceeeee, end Tigo anede. De søkste Dage levede Dtgo i Skeeel sor, at Taieene sictlde leerte eitek nann; endskent han alligevel havde det Hur-H at der Ille vilde blsve gioet noget san-s derligt, ssk Flollen tras dans Farmon dette vilde ilte ske set om nogle Dage. Des-vierte kendie Drei-gen ikle eigng Besen og tutde daarligt spstge sig sor.« Saaledesiaa Digo den anden Tages Listen quene stinnede nd i Mode sea en were Landeby; der vilde han soc isge at saa Husly. Namen sokud havde Beinene sovet i en gamniel Smedie, de kom soebi. Lige soc de naaede Lands byen, msdte de en lille Pige, som paa DigoS Forespskgsel svarede, at Byen hed »Steinborg. « Man tanke sig dans Foeseekdelse; del var Nat-net paa den By, hvor hans Farmor opholdt sigi disse. Dage. Titel og lorluivlet vendte han om med den gradende Sigrid. Og den Nat maatte de to Born sove i en Slak gammelt, halvraaddent He. Lin Matgenen vandkede de saa videre i stadig Angst sok ai sorsejle Besen. Ved »Middagstid naaede de en lille Kratskov, hvok der gik en dked Landevej igennem. Ttætte og sultne satte de sig paa en Stab bag et tret Tjøknekrat, der skjulte dem soc Beisakende. Nu hortee en Vegn i nvgen Assland, og Digo sprang glad op, maaste de kunde saa Lov at take med; men ak, den fette lamcne Vei, de vaee komnr. Nu var den næsten naaet hen til Siedet, dvor han siod, da fik han igen en Forstuekz kelse. Keinem der sad paa Vognen ved Siden as Bondem viste stg « date hane Farmor. Skteelslagne dutcede Digo og Baknet sig ned bag Tjsknene, vg Vog nen tullede sokbi, uden at de bleve op dagede. Digo blev dog saa greben dels as Slkcek og dels as Sorg ved at se Fakmor tote bott« da han maaste ilke fik hende at se mete, at han gradende tastede sig ned paa Joeden. Pan tog sig dvg snakt samtnen igen, reiste sig op og takkede den gode Gad, der saa aadeni hatt havde besiærmet ham og Sigtid; inderlig bad dan om Hjælp og Besitzt telse sor Reiten as den saresulde Vei. . I O Wange Uger gis, dste var det ivcert sor Digo at slippe sta Fall med den Form-law han tutde give. Som agte Iaterbarn saa hani al Siags Vorig hed og Politi han« natuelige Fiender, nieu mente ogsaa over see andre Men nester bestandig at Inaatte være paa Post. Hans Forestillinger vake ganske uklare og sejlagtige; allersidst kunde han lænkesig, at scvrigdeden vilde hjcelpe ham med at bringe den lllle Pige til bage til Forældrene, —- var ogsaa den Tanle faldet ham ind, saa havde han da silkert troet, at han selv bagester var bleven smedet i Voll og Jeru. Aldrig turde l)an opgive sit rette Bestenmtelsess sted, turde ogsaa tun nudsg blive tet lange paa et Steh. Alle kunde se, at ban var af Tatetslægt, og stont han bandt den ler Ptgrs lyse Hat-ed ind i et storthrklæde, saa sattede Falk dog Mistanle am, at hun ikte, sont han op gav, var hans Saiten Fleke Gange var han paa Nippet til at blive asleve cet til Sognesogeden, men snarraadig,s som han var as Naturen, undgik han hvet Gang Futen, idet han listede sig bort sra de Steder, hvor han markede, at de san nnstænteligt paa hum En Aften var Fortvivletsen lige ved at overtnande ham; sør Dageg var han i øsende Regnvejr flygtet sra en Guard. Regnen holdt ustandseligt ved hele Ta gen. Vaade og sockomne, ulvtkelige ag angste sor at blive sorsulgte, vans drede de as Sted; endelig opdagede Digo et lidet, ensomt Has; men tut-de han gaa der ind? der levede maaske vg saa en as hans Ftihedssjender; dog et Bltt paa den lille Piges blege Ansigt sagde ham, at det var umuligt at vente langem J samme Lieblik Børnene naaede Hasen blev Daten aabnet, og en gammel Konc sputgte mildt: »Hm-e stali to Born hen saa silde".-« Paa Digos Von am at saa Lov til at blivej der okn Ratten, svarede hun venligt:s »so-n tun ind.« Saa forte hun beggei Bøtnene ind i en vorm Stur, hvor qu den breendte rastt i Qvnen; medens en stor graa Kat, snurrende til Velkomst, sttgg sig op ad deres vaade Klar-evl To hele Dage regnede det uopharlighs og i den Tid bleve Børnene has denj gamlez hende sortalte Digo deres Hi-; stokie, og han taktes til Taarer over-! de stalkelø Fotældte, og den lillesor I vante Pigez der havde sanet saa haatd en Medfatt. Takte og rene toge de tredie Tags Morgen Assled med den gamle, der bad med ag sor dem, og ttllkge bad Digo huske paa, at han havde laoet at stille hende Bud, uaar de vare naade niem. lSluttese.) —— —-- -CO-—- - -——— Pcdcr Christian Trattdltcrg. tät Fort-g paa et lidet t«evttedsotnttds. Lli ls lit. Prolet J den søtste Halvdel nf dette Aar httndrede leoede der hjemnte i oort FO dreneland en tnætkelig Mond, sont t Lobet as 17 Aar Udgav st« starre og mindre Boger og Stctfter og ontte en Beoægelie, sont satte dyde Spok t vort Folt baade hjemnte og her ovre,som ogsaa sitJndflydelse i andreLande,og hvtSEftet virlningek endntt itle ere ophørte. Denne Mond var Sttren Aaby K inte g a a rd. En ttliredsftillende Frentsttls ling of hans filosofisle og theologisle Stabe er endntt tlkcgtoet, figes i Schaff Hclzog, bJIt(-)··-l«1»-«lj;l us lctsljgtuttst lictsm«lis·lz.»«s —- og derpaa slal jeg do heller ille indlade mig. Dog to Otten dontnteltghedet oed hant stal jeg ttævne, nemltg: Det var ham meget otn at gote, at den entelte kom til at stille sit Gudsforttold ud fra Masngdens og blive tlar over fit perfonlige Fothold til Gttd; og dernceft satt han t Statt-litten en Hindting for, at hvod han anjaa for .nkistendont, tunde kontnte frent og trives. Den forste Eiendommelighed tut-de hspe været en stark tnedsirlendeAariag ttl »D. tndre Missioithcemkontft og Frem gttngz og dep. anden tust-come en start mednikkende Aarssg til Frafaldet mel«; letn voct Felix ej blot fra Kisten der- ! himme, tnen deöværre fra sticke og Ktt ; stendom i det hele taget. Flete og fort-e as Ktetlegaatds Tanter bar haft mange Talgtnaend En af de sprgeligste, saa vidt mtg belendt, er Sværnterett M. A S o nt nt e k. Sont Kiertegoakd, hamrede han los paa Statsktrken. Men ett afde ædleite renefte og be dst begaoede er den Mand, hvts Navn staat over diese Li nien Der var flete Hundrede Ligheds punlter mellent Trandbekg og Kierkesl geord. Kiertegaatd haode et tmutt An ! sigt; der var et tungsittdigt, lidende, mett sympathetiskt Udtryk over det. Om» Trandberg er det sagt, at hatt i sinllng- i dont var stin, sont en Adonis· Endnui paa hanc gamle Dage var der Spor. tilbage af denne Stauden Om Mute gaard er der sagt, at han sont Menne sie var »en sympathetisl Natur tned en mætlelig Evtte til at drage Menttes ster til sig og til at opntttntre, trifte og læge.« —- Det satnnte tun siges om thndbetg. Otn Kierlegaard er der» sremdeles sagt: selv Modstandeie vilde ikle nagte, at han staat iom en mceatig Stilkelse i Aandens Vetden, og at han blev sit Ideal trv til det sidste. Det snrste lan mcd den tilbørlige Modifika tion ogsaa sigeö om Trandberg. Det sidste nden Modifikation Med stinke gaards og Trandbergs Syn paa stirlenes Ordning kan man neinlig itke fom ærlig Mand staa som Ptæst, hvetken i Kirken dekhseinme, som den var, da Trandberg traadte ud as den, iller i nogle as de danste luth. Sainfund herovre; vg der sor var det salgerigtigt, at Trandbekg traadte nd as Statstirlen derhjemme. Ja, nien han traadte ind igen; ja, da der var bleven lavet et Vækelse til for hasn, saadant som han vilde have det. Hervvre stod han so vgsaa uden Sam snndssorbindelse· Trandbeig var itte en saadan Mand, sont modtog Gasstftihed i en anden Monds Has, og saa Untat fatrede alt iHuset ester sine egne Jdeer sor derpaa at bede Eieren om at struppe af eller vgsaa at finde sig i den Orden» som han havde indføtt. Han vidste, at han passede itke derinde, og dersvr blev han ndensor. Sit Ideal scndt han ilke i noget as de bestaaende Samfnnd, vg saa valgte han at holde fast ved Joc alet. Om dette saa var et landt Ideal, det bliver et andet SpørgsmaaL Saaledes var der slere Lighedspunli ter mellem Disciplen og Mesteren. Men der var ogsaa Forstelligheder. Det kan vistnol siges oni Kiekkegaard, at han at bejdede san meget paa at viie, hvad Kristendom ilte er, og hvor galt det er at sorvelgle, hvad derilte erKriftendon med Kristendom, saa at han ikke koin til at vise, hvad Kristendom er, og hvor gvdt det er at have med Kristendom at agre. Trandberg lagde ogsaa stor Vægt paa det føtste, nien han pkøvede ogsaa paa at fremstille det ander, og dan nøjc des ikte blot med at tordne los mvd Statetirkem men han sotsngte ogsaa paa at virleliggøre sit Forbillede, mente, at han hnvde naaet det, og ventede at naa det i endnu starre Udstrælning. Lmtrent da Soten Kiertegaatd ftod ved Begyndeisen as fin Lidsgerning blev Trnndderg sødt paa Brnnsgaard i Ny lars (eller Nylarskeu Sogn paa Born hoan Tanmarte eneste egentlige Vierg land. Naturen og Mcnnrstet indvirke gensidigt paa hinanden. Menneslet blev dannet as Jord og sat til at danne Jokden ester sit Thkke. De Natur vmgi velser, vi eke opvoksede under eller lern gere Tid opholder as i, have Jndflndelse paa vort TanlelivsJL Saa havde Born Yholms ftorslaaede, alvorlige Natur paa Teandberg. Øen ligger Shdøft sor Sjcelland vg er ca. -'»; engelske Mit i Omlreds. Lenz Midle indtages as den saalaldte ,,Højlhng«, der udgøk din trent j as Øen og deler den i to ncesten lige store Tele. Den er en 250 Fod has, bslgesornieh as dnbe scløster gen nenstaaren Slette, der sanker iig ned mod Øst og Best, Vg i hvis høieste Dkl Klippen tmnger helt skem til Ooeiflai den· Lyngen er her næsten den eneste Mann-; men estetsom man ftkider stem knod Øst eller Ven, sorandres Landsla: bets Karakter. Mvd Vest liggek saalk— des den smnlte14W Td. Land stote Pomaineslov »Almindingen«, og her havet sig Øene hojefte Punkt «Ryttei lnægten« til 496 Fad, smhllet nied det 40 Fod høje Kongeininde til Erindring om Frederil Yll’s. Besøg. Ved Viel gets Jod ligger den inaleciske ,,Eikodat« med bratte Fickldvægge og stovtlædte Basler. Nord-it og Ist soc Høslyngen er Granitbunden sor des nieste dætket med Ler, saa·at Klippen kun stemtmder i Datene. Der sindeg talrige malerisle Landstaber med bratte Skrcenter, smutle af Kslipper asbrudte Trægrupper og sto dige Marter; »Ruth6 Kittebatte« tm ver sig her til 4556 des Haide. Mod Shdvst ndgaar som Grene sra Oojlhnz gen »Helvedeg- og Paradisbstkerness (180 Fad) vg »Slamtebjerg« (230 Fod). Mod Syd og Shddest er Landet mindre gennemstaaretog ith hele let vete, oq man ttæsser einzva paa Syd spidsen en aldeles slad Flyvesandsstræl U Havde nierkegaaid ille halt iaa inegen cnigang med Hin Feder — der samt-lied, at denne havde Sonnen meget om sig pg spadjeiede ined ham o«p og ned nd Guts-eh som Wengæld soc Spadseketure idet sii — hvis Sind saldt laa streckt samtnen med den tnngiindige Bede, han var votset op i, var han maaste naspve bleven den, han blev. OmFaderen for teelles det, at han iom Dreng, oc- han vogiede pkaar paa Hebeln engang blev saa tnngiindig over disse iattige Kam-, at han, sotfroslen og fotsulten som han vat, git op paa en Hei og sokbans dede Gild, svtdi han ille havde givet hain bedte Kaut. Men derestet soebe dtedes hansnaan og siden blev hatt cis. Men Angetens Sniette over hin Get ning satlod hain aldtig, vg hansannet tilsttev Fadetend Getinng detes Tuns sind. ning. Dog sinds-s her et Var ifolerede Biergparner, nemlig den 480 Fod høje »Aaktkkebubakfe« og det 4 engelsle Mil Sydøstverfor liggende 171 Fod hojc ,,ijpelbjerg.« Klippekysterne frem byder et ltgesaa interessant iom storartet Skue. Ringebakkerne vaa Nordvest-« kyften hæver sig fra Havet som ubestii gelige Klipper til 292 Fods Højde uden at effeklade nogen Kyst og tunj l « sparfomt bevoksct med forkrøblet Lyng kller Ortes-. Gusse-krieg ) l For vore livende Landsntæud. Eunoe-r vom link-r as alnuudoslm kamlnsb,1lervgsz Stumm-L Blodfumifttnw, V.Ic’i1vrtamrh, Vsasrckamklp, Ilion-importi, Vaarliq Hufuunncliiy Somit-wurd, Hos vclmicuy Emnnnrllnsv o. s v. lsurde strah- iirive til rs ua give m wir Vesstrt«cu»15(« as sun- Zmnmomer. Vi tnndt absolut Drum-m uvcstnnrokc Engl-unum- vvd Hin-w as tk um nunmtnt MmtnL Ha vi hmde nanntan in varia .-«Lnllnsd-»Iir ILMM us qxutfh fort Tit-, Mr at lusviis mite- vxllt m nun liso ftst iende en Aruns-Path- at vorvModniuu til unt-ou kn« von- Lands nimm sont brka um Ohms Darm strim of date Hin-:- m male TM ZU us vil ist-»Li« drum alle-ehe den Nun-T aq non unt-endet von Nimirnnsr der-for fknv :Idr11cvjwttk«lits.da Dmc Julka tun vi: lilivr osscms Liqqtorf cn kor! TO. continental Medical lnstituto 816 sc«sLLSRSu-s.omc. Des-T. I. This-usw« Ill. Uc Uns-v I Xfr n-- Hv qussstwsk fssssm UIJMJ m z« viiliwt u: EIN-« « n- « ·« «- HLTMLUWW um«-n Jus « We own and occupy the tolle-sc mercantiles hundinjz in Ehe- wnrld. We have over 2.»»».0(ju custorncrs. sinken hundred chsrks are constantly kngagtd filtjng out-»s-(uwn 0rdcrs, «« OUR GENERAL c ATÄLOC U E is thi) book of the people-it quotes « Wholesale Prices to Everybody. has over 1,000 pages. 16.ow ilkudtratjuns.nnc1 60.000 desckiptions of articles with pries-L lt costs 72 conts tu print and mail each copy. We want you to have ones-. sEND FlFTEEN cENTs to show your good seith. nnd wc«ll send you a copy FREE» with rll charg- s prppsim Maulsouknv wAIo z no Mcmgsn ngxuÅdxgson strpek 2 k- . Geljeki ’ t"i1«««jf« LZT Pastor U. P. Madsen. 104 Biber JOmslag 25 Cents. J godt Shirtingsbind 40 Cestts.dl Solopgang. En Fortaslling af Pastor »t. P. Madsen. Mäder. J jmuktcmslag 60 Cts. Judb. i jmukt og godtBind QLW Danish Luth. Publ. Hause, Blau-, Nclm Til« Opnmntriug »O IZFM mangc im Abouncntcr have vi bestunet at tilbnde , ,,Danskeren« «« ...f«m...l. Sept. 1899 ...ki-... l. Jan. 1901 s Zi".0. scst Betalingeii man ilc ioriiiids.:vis. s cttc s Tilbnd girldcr for c: alle ni) Alioisnentcn H For 15C z» uil vi finde til iiilwii Holdu af »Tuniiirisn«, der liar Alt-z Malt Bindi-I i Ziman - - ist«-, . c Lukas Wonach-J Erd-Hei :«td X c «;2- Nil c c as Jut m. L»-9«-» IRS Stoktelie 18x24 Tomnicc. FIIHTJI Detle Blllede er, soa oidt vi visd, nlhug for folgt for mindre end z .1 , .,0 Cis-» nie-n hin i ilere Aar kostet sum. Vi tobtc :)ieitoplaget, ZEIT-III hvomi vi endmi have nogle Hundredestyktev II Cis· vix pag Vom TkNH nieonte Belingelfer fkoife Dem bette Villedc poitoiui tilicndt. Men send efter del stkakSI Danish Luth. Publ. Haus-, SLAiR. NESR. !?·· chit folgende Blaiitct, og send den til oc· pr. oingaacnde Pvit »Bed« A F. IF s - ess USE-TM . v, N ":-ii)ANisH LUTH. PUBL. HouSE. « « Ist-s ng f:;g; Ugivcre af,,D aiiskcicn«, ks Plain Nebr. sswxs Behag at finde indlagt en Aliwisning for M 50 sont Zic- Forskudsbetaling for ,,Danfkeren« fra d l.5ept.18()9 til ( l.Jan.190l, ifölge specielt Tilbud til nY Ubonnenter Det önfkes scndt til M -------------------------------------------- ’ N NO H M ------------------------------------- ---------------------------- J Beimrrkningcr: ........................................... . So TM