Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Aug. 16, 1899)
Danstcrnc i Amerika P. S- Zig (z5ortiat.) U- De danste Metodister. Methodismen er kommen til Tanmart sra Amerika. Dette git saaledes til. En Svenster, O las G u i t a v dedstt o m, ssdt 11. Mai ists-» tom til New York i » lein nied et Stil-, sont egentlig var bestemt til Svdames rita. Bedstrokm sont i Sverrig havde lcert Striedder baandvrertet, blev nodt til at blive i New Wort, idet han blev srastjaalet alt, hvad han ejede. J HZII blev ban omvendt as en Methodist i New York og blev, tort sagt, Fader til Methooismen dlandt Svensterne i Amerita J 1845 begvndte han en Mission blandt tsinigranterne i New Yort, sarlig blandt Standinaverne. Hans Kirte var et Bethel Ztib, som bar Navnet »F o b n W e s l e v,«« sont nogle amerikanste Methoditter havie saaet bygget. dan vedblev denne sin Virtsonihed til 18-I"-·, da han maatte have et not »John Westen-« soin saa var hans Kirte til 1H75. Paa det sorste »Jolsn Wes-len« er den danste Methodizme sodt. Blandt Hedstromä Tilhørere var der nemlig en danst Mand, C. B. Wille r u p, som blev omvendt og natur liavis ogtaa Methodist. Hans Omvendelse sandt Eted fsr ltsäm thi i 1850 vræditede han Methodisme sor den danst-norste Besoltning i Amerita, særligi Wisconsin, og veddlev dermed til lsss55. Christian B. Willeruv er den danstsnorste Methodiömes Apostel. Altsaa, ogsaa med Densvn til Methodistpreester staat Nordmændene i Amerika tilbage for Dansterne. Desvatre er jeg ude as Stand til at oplvse, hvor i Danmart og naar Chr. B. Willeruv er ssdt. — Zorn alle nvomvendte var han ivrig. Dan denvendte sig til de ame ritanste Methodister med Bin oin, at de vilde stotte Mao distmissionen i de standinaviste Lande, og denne Begcering fandt Bifald. J IRS-'s iendtes Willeruv iorn Methodisters ne§ Missionsfuverintendent til Norden. Dan begvndte sit Ardejde i Norge og tom noget senere til Daninart. —- Tet ser dog itte nd til, at Methodiftetne fandt nogen srugtbar Jorddund i Daninart; thi i lsolt —- ester henved 4 Aars Arbejde —- sandtes der tun 42 Methodister i Landet. J Ist-l var deres Antal fieget til 2,«42. Der er mer end dodbelt saa mange Methodister iNorge, og mer end ti ( Gange iaa mange i Everrig som i Taninari. Den metho dististe Mission i Danmart er drevet bovedsagelig ved ame ritanste Penge. J »Jndre Missiongtidende« 1S65, Nr. Il, bereitet Pastor Rud. Frimodt, at han ved en Samtale med Dr, Willeruv, foni den Gang var Prast inIbenhavn ved Methodisttirten, bavde fundet ud, at Methodisterne i Amerika den Gang i LIbet af 8 Aar bavde ydet let-AM Nigsdaler til Missionen i Tanmart, til Lsnning as Mis sion-erer, Reisen Leje af Lotaler, Fattighjcelv oft-. osv. —- . Mellern 40 og 50,0t-tt) Kroner om Aaret er itte just nogen ganste lille Sum. — J 1865, da Methodisterne ovnaaede Anertendelse totn Trossatnfund i Danrnart, opsprte de en Kirte i stbenbavm sotn tostede 16»,00» Kronen as hvil ten Sinn Ameritanerne vdede en ftor Del foruden ovens ncevnte aarlige Underststtelse. — Blandt dem, som iiaer have didraget til Kirten i stbenhavn og i det bele til Methodisternes Mission i Danniart, maa navnes Tantie ren H a ral d D o l l n e r (vistnot Tollner). Den denne Mund vvlyier J. M. Bucklev i hans -·lli.-i«rz- us Mut-» ilines in ehe United state-R Side 6503-57, at han op rindelig var beste-it til at stulle verre lutherst Prcest, rnen at han bavde mere Last til at vcere Eomand. Som saadan tom han efter mange Aars Genvordigheder til Boftom hdor dan toin ind vaa et BethelgStib oa bleo ornvendt ved at hore Father Tavlor og ved Hjalp af nogle Dunste, sotn · vidnede om Guds Kraft til Frelie. Siden toni Tollner i Forretning i New York, hvor han tjente sia en Formur. Van var, siger Brief-Ja i manae Aar danst Generaltoniul i de Forenede Stater og slere Gange fungerende Gesandt J mange Aar gav Tollner aarlig mw Tollarg til Mig sionen. Dan var Bestvrer as »Musik«-akz- sind-ty« (tnethodistist), sont han testamenterede lt)«,WU DollarS as sin Feinme .,Den store (Methodist)-Kirte i stbenhavn,« siger Buckted —- blev hovedsogelig bygget ved Bidrag fra hom. han gjorde hyppige Bei-g iTanmart, og hans Narvarelfe ovflannnede altid Missioncererne til stsrre Jver.« Toll ner maa viere dId ssr list-B- J 1883 levede han; men nier mere tan jeg itte angive hans Dødsaan Metodisttirten i Odenie er bygget til Minde om dani, og taldes i ameri kunste Beteininger tsTtie Dotlner Meiner-ist Thus-ahn Olngaaende Methodisierne i Danmart, da havde de i 1890 10 ordinerede og 7 uordinerede Præditanter. Deres sitt-He Menigheder findes i stbenbavn, Frederitshavm Odense, Vejle oa Svendbora. De udgive et Par Blade: »Den tristelige Talgmand« og »Ssndaggstolen.« De have en theologist Stole i Kisbenbavm J 1890 gav Methoditterne ismerita 8362 Doltars til den danste Mission, altsaa 30,000 Kronen benved 15 troner sor hver Metodist i Danmart. Ogsaa der i Amerika iindes en Del danste Methodister, der have dannet nogle Menigheder. Andre have sluttet sig til anieritantte Methodistmenigheder, og det bete drioes niest ved Dialp as amerikanste Penge. De Dunste og Norste have gerne sluttet sig samtnen. Der er i det hele tun saa danstsnorste Methodister. En as de storfte Me nigheder findes i Rai-ine, Wis. Methodiiternes Organ er »Den tristeligeTalgmand,« som udtoininer i Chicago. See man nd over det bele, saa maa man sige, at Methodismen er en Mante, sont itte tan trives blandt de udvandrede Dunste i samsta. I I I W Dansternes Fordindelte ined den ameri Me Muth da heftiger den samtnen med et as de M W Cettleinenter t Amerika, neuliin New Den M. Hmvn Co» Wisconsin. Wen da denne Fordindelse Mit-Instit- enaiosa stun- vi nich-eisums W III deu. Mit-W mest nistet-e Wand III-W M Jota-sonnt- Mannen-Iphi: JWHH ep- em m ges-eisu- tu Wisconsin L s Dunst Jutslodelfeitlmekitm Il. C.6. Rafn og det nordiste Oldstristselslqh. Dettunde paa Fothaond ilie ventes, at et saa lille l Land sotn Tanntart, der t lnted ligccr saa langt ltorte sra Amerika, tunde saa stor Jndslndelse herovte. Kendstabet « til Dantnart og dansle Forhotd er dersor heller itle stort blandt Amerikanerne idet store og hele taget. As dansle Digtere og Videnstabgmænd er der tun saa, sont ere tendte as Anteritanerne. Den mest detendte er naturligvis D. ls. Andersen eller »Von-Z Andersen,« sotn Anterilanerne talde hom. — Ter er dog en anden danst Mand, som. stInt han al drig har vceret i Amerita. alligevel i sin Tid var meget vel tendt herovre, og i stn Tid gav Etsdet til en Bevagelse, sont as sin Art var not saa merktelig, og som, ont den end nu er blegnet noget, alligeoel ilte helt har tabt sig og vil det vistnot aldrig. Ter var i sin Tid her i Amerita itte saa as Nationens bedste og varmeste Mand, sont med vaas gent Lje saa til Danmart, og navnlig til en bestetnt Mand i Danmart, sont de ventede stulde lese Gaader, sont mange sorgen-es havde grundet paa. Vermed banger det saaledes samtnen. Den 16. Januar 17805 sjdtes haa Brodesderg paa Fhen lsarl lkhristian Rasn, dId1N’-«t, dek, da han votsede til Mand, bragte det danste Navn og danst Videnstab til Ære saa oiden om i Werden, sont tun nteget saa as hans Landsmann Bang Valgsprog var folgende Ord, tagne as et as bang Digte: »At gaone ntin tht er til Grabens Rand, Fadteneg Land.·· Det- er saa, der hat elstet Danntart, ja Norden, detS Fortid og Nutid, sotn lsatl lshristian Rasn. Tet er endnu særre, hdis Karlighed bar givet sig sionnere Udttvt og drei-et harret med starre Flid og Nidtcers hedj Det var hans Last at sslge Notdhoerne paa dekes vide Færd i Ost og Best, End og Nord, saaledes sont det tan lade sig gøre ved Studiet as den rige og martelige oldnordiste Litteratur, sont er genit, navnlig paa Island Allerede sont ung Mand var Rafn vel hevandret i denne Litteratur og det var hans Lvst at gsre Samtid og Esters tid betendt nted dens Jndhold, delz ded Lverscettelser og dels ded lldgivelsen as de gaknle Strister vaa Grundsptoget. » —- Ved hans Tilstnndelse stistedes i 1-—·.3«’- »d et n o rdis »sle lestri stselstab,« sont har gjort stg sortjent J ved Udgidelsen as en Masse Strister vaa oldnordist. Nasn i sorstod at staiie dette Selslab en Masse Medletnnter sra ) nasten alle Lande — og da navnlig, hviltet interesseter os her, ogsaa i de Forenede Stater. Ligeledes votsede bang Interesse sor Studiet as Nor dens cldtid ved Udgioelsen as slete Tidgstkister, sont sarlig behandlede dette rige Cmne, saasont »Tidsstrist sor Nordisl Oldlvndighed,« »Nordist Tidtzslrist for cldlyndighed, ·« ,,Annaler sor Nordisl Oldtvndigbed og Distorie« osv. osv. Tisse Tidsstrister, sont Rain stadig var en tandig og stugthar Bidragyder til, sdtedtes rundt i den ganste Verden — og lasteö med en Interesse, sont knaa sordavse. Men scrrlig blev Rasn tendt og elstet i Amerika, da han i 1837 udgav det dersntte Bart ssAntiijuilates Amt riet-www en Santling as alle de Steder i de islstndsle Sa gaer, sorn handle ocn de gamle Nordhoetes Opdagelse as j oa Bosaettelse i Amerita eller »Vinland det gode,« sont de taldte det. —- Den Bei-agele som dette Viert as Rasn vatte i de sorstellige Lande, oa da seerlig i Amerika, er bleven lignet nted den, sont i det ltde Aarhundrede hattes, da Dante ttdaaosin bettcnte »guddotnntelige Kontedie.« Det sretntaldtei Amerika en Masse Strister, starre og mindre, og Rasn blev overlcrsset nted saa manqe Brette hersta, saa man regnet-, at ont de sittlde trntles, vilde de snlde en Vog vaa Il« til t» Arl. Cn Mcengde Ameritanere gav sig til at studete Itzlandsh ja stere as dent studerede Dansk tned en saadan Jver, at de steev dansle Breve til tiiasnt En enlelt as disk-se Mond slulle di nedensor onttale nat-niere. Det tan vist uden Lverdrioelse siaes, at «·A«ti-«ujtat«- Amp ricauusJ — er Rains berstnteste Bart, og at MMU i Dantnart udgiven Bcg har vatt en saa stor Lpsigt sont denne. :)tasn var ogicta levende interesseret i Santlingen og thevaringen as lesager, og en Masse saadanne blev ham sendte her sra Amerita, sont odstilledez sor siz og nd gjorde det saataldte »ant e ritanste K a bi net« i Sel stahetg Santlinger. Denne Santling satte Rasn tneget stor Pri-? paa. s Ligeledes blev Rasn udncednt til Medlem as en Masse historiste og littemke Selskahcr iOltnetitm J en derom ndgiven Fortegnelse findet jeg hant anssrt sont Medlent as itte mindre end 12 saadanne Selstaber i Amerika, og blandt disse nckvms "St2te Historie-il society of Wis consin« —- 1854. Rasn var begeistret sor cldtiden, Nordens Oldtid, «og Begejstringen gar tlartseende der, hvor man ellets intet tttnde se. Men den begeistrede tan ogsaa se seit, hviltet da gerne ster paa den Maade, at hatt menetat se niere, end Birkeligheden giver hatn Ret til. St aledes gtt det ogsaa ( i entelte Stytter med Rasn og de Mand, .sont« va- paas ! virtedfas dam. Rasn godtgjorde9 at de samlo Norddoer hat-de sundet Amerika Aarliundreder, str Qzlttshttstamt at de havde o holst sig i«lte«ttgere Tidi des numrende New-England noermere destentt Massachusetts. hoor naturligt v r det dogzssat Xasn og han« Meend ventede at finde VII tdsntinder ester dem. Og atter: hvor naturligt, otn de i saa Denseende dsmte sejl i entelte Tilsceldr. Den tloge Nutid mener at have Ret til at paastaa, at Nasn tog i sejl. -—— Vi sigte hernted til det betendte saataldte »Dighton Rach« ogsaa taldet »Aasonett Rock« oa .Jnseriptton Rock,« en martelig bestreven Sten, sont findet paa Bredden as Tarniton Wider, Berteleh Co» Mass. Jndstrtsten paa denne Stett ertloerede Rasn t 1837 at here Runey samt ; at den handlede ont Tharsiun Karlsesnet Etspeditton. l Den 23. Juni 1860 steentede Melg Anwen, Borger . i Fall Ritter, Mass, det Land, hvorttaa Diqhton stock sin des, ttlligented denne —- til Nasn ded lovligt Eisde Itastt overtod igen Gatten til det snordtste Oldskeistselstalt. J nyete Tid mener man, at Dichten stockt Jnsctips tton laut-er sra Algotmuin Jndtanerne, that nogle mate, at en Del as Jnstripttoneu ee nordist Innestrtst Guts-MI-) Mirjam Rosenhaum. En Forlælliug ira joEiile Kredit. As Pastor Dr. Ldersbeinn (Fortiat.) ddor dadde han darst? Kunde ten dedenfte Pige have noget at goremed hanc- Nattedandringf Dun dadde ille den mindste Tillid til Familien Pader og hun bebrejdedc sig ield, at bun hadde tilladt et Medlem ai denne Familie at detræde liendes Dus. Stdggen af en eller anden Uldkle plagede bende endnu. Padld dled, trdds Sssierens gentagne Anmvdninger til dam om at lægge fig, iiddende i Gesundem efter at Rosendainn dar gaaet, indtit han hadde tsmt Flaslen. Efteridm hans Drullenslad dotiede tog ban Tifloriners Roten irem og glattede den, idet hart hittende iagde: »Wind dig itte om mig, Editer — der tonnner inart flere; Da, ba, ha, den iordandede Jsdel Lg Stolemes sieren — dg band irnukte jsdisle Kone ·— der lonimer inart flere Penge, Sulanna —- flere.« Systeren fttttede ham den til hans Seng, og Padld ialdt inortende i ddd Stdn uden Anelie am de Folelier, ioni disse Forsitringer hadde frembre gt has bons Saiten Kapitel Vl. the i Kisten Det dar Stndag —- en Morgen iaa sinnt og stille, iom om ielde Naturen dadde et bestemt Jndtrdl af Tagens Delliglied Cn velgsrende No berllede i Lititen og idnteg Oat hdile daa Tretet og Marter. Lang-Z med hele Lands bdenS Gade ftod alle Dsre aadne, nien der dar hderlen Sth eller Tummel; der var needde et Mennesle at ie daa Gaden. Cndog Huiene iaa ud til at vcere ddntede for EIndagen. Hintene og ldcestsiene gil sagtere og roligere. hundene laa idran iine r.idett de Tore, iom om de fslte, l at de hadde ddeiten Pligt eller Anioar daa en iaadan Dag. Nu og da ldtn en Mand eller Adinde ud for at laite et fldgtigt Blit ed eller ned ad Gaden, men foridandt hurtig for at dlide iaerdig med iine Zorderedelier til Rittern cinsider flog Klotten i Edgnetszs Kirtetaarn atte, derdaa degdndte Klotterne nied derez sagte, ainiaalte Toner at talde Kirlegcengerne lil Nuds Dus. Stint-I efter iaas Follet komme ud ira alle hole og inart blandede de sig samtnen til en stor Etrsm. Kdinderue nittede tosen-jede til hderandre —— deres Vodeder dare dedretlede med Tir tleeder af alle Slags Farder dg Monstrr. Mandene del slede Haandtrvl med bruixe haarde Arbejdznadm Btrn iisrte inehdide Elsrter ai djetncnedtrdet th eller i larte brune Jalter pdnlede med Messingtnadden dufiede til lderandre og imilede ved gensidigt Betendtitab. Kejtede Drenge og Piger rødmede, idet de msdtezz de didste itte, out de siulde hilfr, eller am de stulde lade dare; de bled undektiden staaende aldeleS stille, idet de Ijenldnlig dari Forlegended med, hdad de ftulde tale din. Vejen langg med Kirteganrden og Indgangeu til Kirlen bled aldeles datlet. Nogle tolte otn Landzbdenz Anmer, andre iaa mere ligegdldige ud, iordi de hadde ingen at nieddele iig til. Her og der tunde man ie et elflende Vierte isge lien til Gradene, der gemte en, iom aldrig tunde glemines, og medensz dets melantolsie Krad bled tiliredsftillet, idrbereds teS det ded højtidelig at lernte Pan Dsden for det endnu inere litjtidelige og ialige er angaaende dam, iom er Oditandelien og Lidet. Zorn iceddanlig hadde LandszdvsStolemeiteren begidet sig til Kirten fsr den Idrige Foriamling. Dan elslede den ganile Bdgning hvdr ftdg den end tog sig ud for fremmede. Hans bedfte og helligtte Stunder hadde han tilbragt her med sin himmelfte Faders Mange Gange bavde han daret alene i Kirlen om Sdnnneraitknernr. naar So len dar ved at gaa ned i durdurrsde og iiolette Sider, og Maanen begdndte at stinne gennem de imaa, tulsrte Vin duer ind daa Gulden der destod ai ilade Etenheller med Jnilridtioner, hdorunder mange ai Landsbdeng bedfte Fa milier hdilede. Der dar intet iceregent smutt ded Orgelet paa Gallerietz men dets Ioner dare regte dg blIde, og Stolemeflerens Vierte ldnteg at blide starre inden i dam, naar han udtrdlte line egne Folelier i dets mægtige Melodier om det delsignede Lands Rigdom og Stjnhed hinsides. Paa en Sondag dar det seldsplgelig Stolemefterens Pligt at dare den sprfte i steten. Don maatte te eiter, at alt dar i nsddendig Orden, og naar dette dar gjort, maatte ban paa to ftore Todter satte de Salmenummere, lotn stulde idn es. Eftchom Tilhsrerne iamlede5, tog Lan sitt Pladd Toran Orgelet og spillede den ene Melodi , linutlere end den aiiden for at lotte laa mange lom mutig til Herkuls Dud. Ved band Side daa en lad Stol iad altid bang lille Sin, ddig store drune Dine iom oftest dar fastede paa crgelets Tangenter. var Barnehjertet stjald og idulmede inden iharn ded at here Juleialmenl can lad dg deritede paa, at det ltore Lds stulde siinne ned fra Orgeltaget i Kirten, og Engleftemmer stulde lade sig hlre for alle Tildsrerne, og han mutet-, uagtet han iad deradde, at han gennem Drgelets Pider tddelig tunde le det datre Barn med de lange, goldne Lotter, hdis staune, blaa Ding « iaa sdntes ban —- naide Dreng — sagte hang. J det hele taget dar Stolemefterens Sirt ganlte forttellig fea andre Born. can badde en forunderlig Blanding ai jsdift og »bedean« Udieendr. can davde helt igennem sin Moders Anstat, dets tflerlandike Form, men lidt tdndere, og han badde Jaderens blsdere og mere drsmmerisie Sind. Fra Buggen of hadde date hart Distorier am debraisle Profetetz Soldater og Kotigen hdilte han fordandt med Tanten om de trygtelige Domme, der hdilede oder han« Moderd Falt. can bled aldrig trat af at here hendeg Forteellinger om hedenfte Zorfslgeller eller hendeg Befleidelse at Sonagogens Jndretning og Mitte. ddor langtes han ttte efter at tunne lebe tders over Gaben og fldnge sine Arme otntrlng l sitt leere Beditemoder ellee at tage sin Feuers Daand og le l baiii i Ansigtett Dog. han haode godt Haab — ban var aldeles vis paa, at han en Tag slulde ilte alt-ne tale med dem, inen han slulde endog sortcrlle dem orn Jesus-. Da strsi vilde alle dlive lvllelige. Moder vilte itte grade niere orer dem, sont drin elslede, og Lan vilde saa Lan til at satte sin Stol ved Bedstemoderens Fødder; hun vilde se puu dan nied sine ventige Øsne, og dan lunde baade lege og lerse under Opsyn as Anshei. Barnet betragtede fill jadisle Feetter som en Prosegsori Lasning og Visdoiii, tlii Moderen havde sagt, at han tunde hele den helsraisle Salinebog udenad. Mere end tusinde Gange havde halt drsnit, at lian var biet-en Bein-er med sin Familie og taltc til dem oni Jesus. Men da llge ester llge git uden at bringe hain nærmere hans hajeste Lnsle, blev lian betaget as en sorunderlig Tanlr. Hvorledes vilde det gaa, dersoni ban itte sit Anledning til at tale med dem idette Liv? Kansle ban vilde ds og saa Lov til at sortcelle sin Bedstes nioder om Jesus i hendes Tromme. Jo mere Drengen tanlte oder dette, desto sortroligere snntes denne Tante at bemagtige sig dani, indtil ban, i Haab om at tunde ani vende sin Bedstemoder ved sin Dad, begondte ncesten at langes ester Dsden. For sin Onkel hadde han en Slags Mvdblldklig Ftvgt, saa at han dar bange sor at tale til harn uden saregen Opsordring. Diese sorslellige Fslelser viste sig i den Maade, paa bvillen han bad sor hver enlelt —- noget, som lian aldrig nndlod nogen Asten. J Almindelighed var Trengen Faderens tro Ledsager. Det var et sntutt Syn at se de to hver Sandag Morgen gaa sammen til Kirkern Der var en stor Forslel mellem den hoje, bredlwggede, lvshaarede »Dedning« og den tmutte, sddlandsle Dreng. Dog inderlig Karlighed svnteg at binde dem saa tat sum-nein som om Naturen ille helt hat-de adstilt den sine Plante sra dens Fadrenestannnr. Men denne Morgen var Drengen ille ved Faderrng Side heller ille sulgte hans Moder nied, livis Tsne plejede at hvile ined inderlig Karlighed paa hendes leere Mand og vatre Sin. Disses lldeblivelse var bleoen lagt Marte til, endog as saadanne, som man allermindst tunde have dentet —- nernlig sra Jedens Butil. Tidlig samme Morgen hat-de Levi Rosenhauni sorladt sit Das med den Bemartning, at dan maligvis itle lom tildage sor Astenen. Iraverr paa Grund as Forretninger, soin han itle tunde meddele Moderen, var noget aldeleg nut, og Ssnneng Odssrsel var saa sorunderlig og stein nied, at den sorrige Nats Anelser ioni atier over liende ined tidobdelt Stvrte. Ta den Tid naermede sig, at Kitte tlollerne slulde degdnde at talde Zoll til Gndö Ort-Z, indtog Irrt Roseiidauin sin almindelige Plad5. Paa en SIndag Morgen bar Fadens Bittil blot Marte paa Liv, itle as » Forretning. Saa stor Æresrvgt baode Jtden Levi sor i Gudstildedelsen, at det er ividlsocnt, om han under Kitte i tiden vilde bade betjent en Kunde, dersoni en saadan havde i vist sig. Butiltens vdre solide Jerndsr var aaben, nien s den indre lultet; Vinduegletnrnene var sat sor rned Und j tagelse as en liden Stribe, dag dvillen Fru tltosenbauin i satte sig og Anshel lige i Narheden. J mange Aar havde" ’ hun hver Sandag Morgen siddet paa sammt Sted, Sommer i og Vinterz i mange Aar hat-de hun bevogtet samme Ansigt og Stittetse, intil den havde passeret sordi —- indtil Klot len opbsrte at lotte Fall til Rittern Dis-se udensor inntes at vare asslaaret sra dein indensor, og Orgeletz Toner, der as Binden ssrtes helt til Jodens Dus, svntez at slaa en Ring om Ordetg Tilhsrere, niedeng de udensor var aldeles adstilte sra de indensor. Derpaa vlesede den gamle Dame at sorlade sin Pladg nied et dvbt Stil sor atter at vende tilbage naste Sandag til samme Tid. Jlte en Klage, ilte en Beniærtning undstap nogensinde hendes Latier, og dog tunde ingen, som bat-de lagt Marte til den garnle Kvinde bag Butitleng Bindu, et Lieblil liave verret i Tvivl on:, at Moderlsjertet slog uendelig varint sor den leere Mirjani. Aldrig inere i Livet vilde dun tunne trytle sit Barn til sit Vierte, aldrig lunde hun haabe daa at made vende hin sideg — i alt Fald bar-de man talt saaledeg. Der var ab solut intet Haut-; thi hverten lncn eller endog Levi vilde nogensinde have Inslet, at Mirjain slnlde sorlade sin Mand og sit Barn sor at denke tilbage til sit hsem og sin zerbre netro. lindertiden vilde hendeg Moderlijerte gsre cvrsr, idet hnn vilde asslide de Vaand, hvorined liun blev ligesoin sastholdt, nien saa erindrede hun, at dette dar en Vorde, som den alnmgtige ltiud hat-de tagt daa hende, sag maasie Jeden har leert niere end »Vedningen« at dsje sig under denne. Men uagtet Moder og Datter aldrig havde talt ined hinanden, siden Mirsani blev dobt, og uagtet hun aldrig hat-de vodet at se sit Born lige i Ansigtet, heller itle udtalt heiides Navn, sad hun og passede paa hende lige ester Uge, Aar ester Aar, naar som helst hun vidste, at Mirjam rnaatte passere huset. Dun havde ogsaa hast Die med Barmi, hendes eget Barnedarn. dan saa atturat ud som Mirjani, da hun var en lille Pige, maasle han lignede mere sin Ontel, der dIde gansle ung —- hane Sjcel boile i Frev Dun vidste ilte Drengens Nat-n, men det gjorde ingen Sing. can tunde godt lalde ham Aron ester sln asdsde Broder eller Ledi ester sin asdsde Mand. Men hun tendtk ! bang Alver, han« Anstgt og bang Karatter. can maatte ’ have et jsdist Vierte, Gud evig velsigne ham — og et sau dant Doved — et didunderligt Dovedl han lunde blide hvad som helsl —- en Pistol-, en (5ludernsr, en General, en Prinz! hun tendte ille de Zordonnne og den Mistillid, som sslger de oinvendte Jeder, og undertiden endog deres Estertonnnerr. Thi de maa saavel sIr som ester dem Daab tilhsre deres egen Nation og maa viere sorberedt paa at dare sin Del as dens Lidelser. Paa denne quhe barer han en doddelt Byrde, idet han« asslaaret sra sit eget Folt, vit blive modtaget nasten sorn en sremmed as andre. Denne Kulde og bemmelige Mistillid vil tonge haardere paa Sindet end Synagogens mangsoldige Trusler og haakdk Besalinger. Mirsam og dendes Dreng vare itle gaaet til Klrlen denne Morgen. As en usortlarlig Grund sorbandt den garnle Dame heades Udeblivelse med den Farretningsrejse, som Levi saa pludselig maatte soretage. Men bookspk havde Drengen ttte ledsaget sin Fadert Raar bun nu tanlte rigtig ester, hat-de Stolemesterens Gang denne Dag meet hurttgere og trastigere end sadvanlig. Den gainle Rinde sad og tantte daa alle maltge Matten nieren Drgelets brusende Toner drog sorlit dendes Gren. (Jortstkttes).