Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (June 22, 1899)
-,—-——-———— Amerika og Spanien. Stoter i Audiens has Tronning Regcntindeu. J FIlge Telegrsm frei Madrid bleo Minister St or e i Zeedag d. leide Juni modtaget i Audiens of Dronning-?Jie gentindem Som tidligere meddelt hat Storer boet paa Hoeel de Rome, og herhen ankoen Kl. 1.4.-J Greo Z a r c o d el V a l le, fom stulde inteoducere St v r e r. Der var to Vogne, i ten foifte fit Legntionssetreteer S i ck l e s Pladg, i den enden Minister St o r e r og Grei Z n r c d. Minister Storer var i Sel stabsdragL Nekroed Hotellet ftod ad skillige of Madrider Politiets Lverster pan Vogt —- og Politibetjente havde Opstilling hitt vg her langs Besen til Paladsen Men det vakte ingen Lpsigt, der siete stet intet ufædvanligt, da tngen hat-de Anelse orn, hvad der fokegik. Der var ikle merk end en hnlv Sties Mennesker til Stede ved Paladset, og der goves ikte militæk Domm- eller lignende. Den Slags er fordeholdt Geiandter, ikke Miniftre. Pan den brede Troppes Platte-ern ftod forstellige Myndigheder, rede til Mod tagelsen, og Ministeren blep fna fort ind for TronningsRegentinden. Hun ven tede i et Forgernak samtnen ened sine Hofdamer, Hering Sotornajor, de eivile og militrete H o f ch e f e i vg Premierminister Senor S il v el n. Minister Storer oplcesie langfoknt sin Hilsen, der var asiattet i venlige og hsflige Udtiyk, vg dereiter undeiholdt Tironningen (uden at spare direkte) sig med Storer og Sickleä. Kl. 2 30 vente de tilboge til Hotellet, qtter uden ringefte Opsigt. Begge viere de betsgne af den elstveekdige Monde, hvorpaa DronningMegenttnden hnvde modtaget dem. Og hernieder san den d inwqu tiske Fordindelse mellem Amerika d g Spanien fuld Itandig genoptagen. Venkzulaiagkn for Vald qiftsdomstolen. Frankkigs Udenrigsminiftec bndek benommen — Englaads Revtceientant taler. Fta P a k i S meddeleg under lö. Juni, ct VenezulasVoltgiftskvmmisfim u n hnode i Tag sit konstituetende Mode need Hilgnek og den fortte Tale. Man samledes iden smukke bersmte Voldgiftksah der ttdltgere blev benyttet under Sagen om Beringhavet og til denspanfksatnerikanske Fredsflutning. Paa Væggen hang et Kost over det omftrtdte Landomraade, og et mindre over hete End-Amerika Henved 40 Personek deltog i For-din delfe med Boldgiftsdommerne, tillige msdte nogle faa Tilhstete med Damen dekiblandt Mes. h a r r t s o n. If Bersmtheder, sont deltog i Sagens Behandling, nanneg first Prof. Je » M a r t e n s, der leder Fokhandlingeene, ! samt Retgformand Melville Fullet, Sit- ! Richard Colltus, andn Ruäsell af Kil lowen ag David Damen-, samt Nr. Hakrifom ; Den fransie Udenkigsministee M.· Delcasfe modtog Das-Interne, bsd’ dem oelkommen pg anstede dem Lykke tel! at Messe den tetfeeedige Lug-»Um I Prof. di- M a r te n s taktede ivrl sinnst Gnsteoenlighed og ekindtede ont de ; Bis-reifen der ttdttgete pate trufne H kenne Sat. Ligesom D e l c a sie kom; ogiaa han ind paa Omtale af den oedj en Keiferanitiativ stedsindende F r e d s- ; tonfetence i Hang, der just vtldeJ theoretist satte Vaxdsgiftsfaskgimaaleti ind i Politiken, hvad denne Konsis- ! ston me vilde ists-ge pratttsk. MI. Hart-san begrandede smilende et Foeflag am 4 Dages Msdet ugentligt used den Bemætkning: »Vi ete jo alle almindelige Mennestek«. Sit- Rtchard Wedftek kaltes-est fom Nepmfeatant for E n g l a n d, og hsn tacte lange, lige fra IF til 4 —- han kalte fort as bestemt, undertiden afhtudt, nur et eller andet Punkt syntes dun kelt. vaedtndhpldet var et Besi- for, at Tritte-ten var sit-tm melletn Venezula ss Storbettanten og ikke mellem Spa nier-e es ihonm-h hypepr Dom stslen stnlde ais-re Fechotdet deeefter: Oele-I sue-nie as Sterbens-stets for Dienstlei- perisnd ices der sioet den Mit-, It Sterbens-ten mettek f ) qnfe Ventzula for Spanicni Efterfpls ger Der kunde lmffes Ægokelse ad lte «Veje: at per gaoes terman Erstatnjng· eller betaltes en Eksiotning, kndelig blos og bar en ny Afsiikning af Grause-L Teteftet havde Fotfamlingen faaet helt tllstmkkelig for den Dag. Fraultig. Minister-teilen er itke endl. Ptæsident L o u b e l hat henvendl sig til P oi n c ne e og anmodet ham om at danne det ny Ministerium. lö. Juni gao P o i n c a r e til Spor, at han ptlde forscng sanledeo at han felo Iog K t i g g Ininistetens P ortefeuillei Fmbtndelfe med Pt e miemi n i s l et poftem I Den fta Indus-Sagen sac- vel kendte M e l i n e opfordtede streckt P o c n c a k e til dem Sktidt, da der faa lunde blive Ipet Ret ldenne Sog. Lg P o I n c a t e hat nu konfetem need soefkelltge ocn at lage de svtlge Poetefeuiller. Men aabenbatt lykkedis del ham Itke at sinds de rette Mcnd vtlljge, Ihi nu under den lobe Juni Iotlydekdu, at L o u b e t her henvendt sig ul W a l d e ckR o u sse a u, og at denne her lovet at ville ists-ge at danne Ministeriu. Ogsaa Udencigsminlster D e lc a s s e havde soling det, men maaue opgive det. Wal deck-Rousseaufiges tun at ville ooettoge Pketnietmjntsterpostem sauste-m fuhr-. Pmsibent C a ssi : m i t e P e k i e t vil ooettcge Rkigsmk nistet-ens- Pottefeuille. P e t i e r, der jo i sin Tid trat fig tilbage ika Pfg-si dentposten til siot Foratgelfe for de pa triotifke Franskmcend, hat bog like Lyil hektil, men hak lovet nsiete at over-Ente Sagen. P er i e ( s Valg vilde uns-g telig betyde en Del Garanti for en gab Ordning af Junius-Sagen, thi dels vak P e t i e r Prasident under Dteyfug’ kpmfcldelse —- man satte endog hqns Frssigelse i Fotbindelse mev Dienstes-Sagen — dels vilde den-ed de Elementer bekoliges, der nu tro, at Daten stql lide mastig Stabe. Meiste-gen mov dem, der vemonfteeeeve mov Leut-et. Man erindtet Skandnlen ved A utei uil 4. Juni, da Idelen vg Pedlen nd peb Nepudlilleng Ptasitent. Tenne Sag et nu kommen for Neuen. Menge af det alletssneste Selstob note til Stede ved Retsmsdet, dekidlandt mange Kein det i overdaadige Totllettek. Netsprcfcdenten pmtolte tust, at en af de amstetede Gre v d e T- i on allerede tidligere, necnlig i 1880 haode taket med i en lIgnendeAffcete og vendte sig saa til bemaldte Gteve, der neben balt et mete Brushooed, end man hat Lov til at neue i hang All-en erv de D ion et«klækede, at han llke var Royalist, men Nepudltkanet, men han attknaede ganike visi ,,en enden Akt Republik«. Hvilket flete Fransimcend tut-de Inflr. Hatt hande, mente han, Lov til at mbe »Le» Heeren-· lägequ vel sotn enhvek anden sinnst Borgo-. Han dencgtede at have sloaet Direktor T o unen, Inen maatte indwmme, at« hon scrlig havde legt sig efter den Edle Feegte- og Boretunst, san havde hqn ; slnaet nogen, kunde man viere vig paa, at vedkvmtnende ilke stulde lunne for fslge hom. Fremdelei, han havde Instet at vife Pkasident Loudet, at denne var hadet af ,,hele Verden« (den feesnste Abels Udttyk one sig felo —- de tegne ikke alle adelige for tingete Vasenet)· De svkige nnklogede neegtede alt and tqgen, at de hat-de roth »Bei-e Heeren«. Politiet var isorigt ikke sikker paa, at del hat-de faael smsieret de egentlige Ukestifteke. Retten her senere detnt Gtev de Dion samt dAabigny og Nil-ftp til « Dieses Fcngsel og 100 zrnnses Beide for Del sgtighed iOvetfaldet. Drenluössagem J B r e s t berstet der betydelig Op hidfelse, da man Inn-geh et Kapean D r e y f u s vil hlive udstihet her. Den fotlod Frnnlk Galan-e den 10. Juni oen Bot-d paa IKrndieten Efeu-. Nur det ene Berti hae ladet opflee Plskntet om Knifationirettens Besten melfe, blipe de renne ned oq etsiattede need hsdste Oprcele ins-d Jedes-ne og Dunste-. Der er csfne speefslden en kelte Utoligheder. Men imens spemmek Sfck suchen ulykkelige Fange metmere og meet tildet Land, der hat form-eitel ham —og hois flesie Bergen endnu ikke otlle fe Sonds heben i Lsnene. Dkeyfus veates til B r e ft alleiebe inden Stadt-g d. 250e. For at undgaa Rolighedsfokftycrelfek sial han let-Met tes ved Nanetid og for-s til R e n n c s, hvoeden nye Krigsket sams. General M e r c i e r, fotn var Krieg minifter den Gang Trepqu blev IMM, talte nu for forste Gang siden Passa tionstettens sie-welk i PamolsLiguen, hvor man natukhgois var ftygtelig be gejstret for hom. Hatt erklakede selvfslgelig, at han var ovetbevisi om Tkeyfu5’ Skyld, og at den ny Kkiggeet uden Ftygt pilde gste sin Pligt. »Wind mig felv angene« — sagde hatt -— »du skal jeg medbele act, hvad jeg ved.«« Man sindsek en Sonne. Jak fett-fel gelig skel man, raten man er General Memek eller Ziegen Hattemager sige Sandheden. Men dkt siulde den gode Memer have betenkt lädt fer. Ä-——.—— Frittitriszokrf Italien. Cn uheldig General. Ten italiensle Regering hat sorlangt Lpressning has Frankrig, sordi man har sangilet den italienfke General Giletta, mens han optog Turtstbtlleder III-aus Lungen General Giletta vrotesterede selvsals gelig og eitle-rede, at han stod uden for Tteneste i Liedlilket, men den fransle Myndighkd, hats Spivnagenter haode luret paa ham t nagen Tid, er llcerede beste-rit, at siden han var dleven fanget, meng han undersagte Gransedes scstningerne og man paa hans Person haode iundet flere Planer over Fast ningsveerker, saa ansiede de at deholde harn i deres Varetagt. General thetta paastod saa, at de Billeder ag Etrtser, han hande, tun vare Tur istarbekder uden hemmelig Karakten Men lur dam! General Giletta har allerede tidltgere varet aresteret un der lignende rnystiske Qmsteendigheder. Kampeu mod den usskdes lige Littetatur. Eiter at der ved Dr. Georg Bran des sra 1870 var sket en suldstandig Strsmkrentring i de astetisle Principper i Tanmark, er der i de senere klar srernvokset en ester Kvaltteten meget detydeltg Litteratur hseenrnr. Mens den celdre Slcegt lun ugerne sarlod den ad dandede rarnantiste Netning, varsdenne realtsttsle Stramlæntring sont et Lit r rette Trd sor Ungdonnnen den Gang. Den srrrnrelede sig paa en saadan Maade med den unge eures-reiste Frthed, at den allerede deroed sit et trdgmeeasigt Stier over sig. Og at Frihedsdegtedet dlev saa udvidet, at det kalte ind over alt, hvad der hidttl var dleven anset for Samsundets Statut« nemlig Stat, Kul og Familie, kunde ved sartte zeemlomst sagtens tiltale Ungdommen, der altid mere eller mindre sornemener Trangen til at gaa paa ny Veie ag sage ny Ut oillingsspar. Der blev i den Literatur-, der ftl sitt Inspiration, sin Geist sra det as Brandes knæsatte Ideal, rigelig spottet over alt sammelt, enten det var godt eller andt. Man lalede ligesreen sar Oprarsaanden og med Brandes selv hyldede de arede Farsattere den Auskuelh at de selo soin . Opermenneskek« ikke stulde maales med almindeltg menneskeligstnoralsk end sige kristelig Pia-auftat De havde paa Grund as deress Epaer Lan til at lese, tale og strive ester derei egne Lade. Saa sit almindelige Mennesker se at sinde sig tit Rette, som de knnde dedst. Disse Anstnelser, der naturligpia tun er et drum Udtryk sor en Uadslyldning, sardi de levede et grinst Liv, dlepe satte indi Littetaturen, es de oandt taleige « Jldtildedere. Dom-spr? Fardi det tiltaler altid det natnrlise Mem-esse at saa Lan at sslge « sine Lyfter. Den Slcgt, sont blev Meend under « saadanne Livlanskuelsey har demerre saaet denne sarlprne Zrihed at sele. Dersra striper sig sor en stor Del al den opvolsende Usadelighed, Liqegyldighed « see et vardisuldt Liv. Og haad er sulgt ester2 Staat ikke mange as Geld-nord ene, Inanse Fordrydelser i Fardindelse ined denne Litteratur, der Gang paa Gans har herdeh at det enkelte Zudipid stal ttke dann-es ester Samsundets kal dende Base. hersra steiser slg den anti- « ktisielige Aandstetning, sont hetsket dlandt heje og laoe — ag hetfta stetoet sig den tajleslsse Fatagt, der hat baatet de usaitgfte Frugtet, sot Famtltelioets Renhed, tot Betneapdtagelsen ag Flag tens Sundhed. Den ?landstetning, det htandesionske Element kalede far, tan passende heteg nes sam: den patisiske. Alt statt-L dette Folks esendommeltge Legen Him melsptat tned det dytedateste i t«tvet, un det Ironie-is Masse, btev fort t Cliumf til Tanmaik, hats Falk saa vist estet sin folkelige Eiendomnielighed ellets et den stanfke Aand hajit modsat. Men saa lange denne Ilandstetning var Fotfattetnes egen, og estet sin An gtebsmaade ttte naaede nd til de btede Besolkntngstog, nat den ttke ttgeftent fatettuende sot FaltevelleL Tag dette Skttdt et gjatt, matt hat naaet det ntentge Folc, indpadet Massen dtgse sotlotne Ansknelset. Og dette et sket gennetn Pte ssen. Man hat set det Satiyn, at mens? den danste Hatt-es og modetate Venstm Presse paa tngen Maade vtlde indlade sig med de brandeatanske Ptincippet og Anstueliet, iot saa vidt angttdet na tionale og sociale Liv, blenden eitethaanden saa besnatet as disse An siuelset paa littetatt, ntatalfk og reli gtaft Otntaade, saa det blev et gnltende Spalt-· mellem denne Ptesses Anstuelset i Politik, Nationalakonanti, Samsttnds late paa den ene Side og Moral og Re ligion paa den anden Side. Det, det iot ttktittfke Hajtetnand ftulde danne Btoen over dette Soalg. og mete ellet cntndte nbevtdst dannede denne Vto fot de respektive Hastetedaktatet og Jour nalistet, oat Ltttetattttem Te iaa dlat ttte, at Brer vat tun Ghnge Js· Uden Tvivl hat dette zathold i hat Grad skadet Hajtes Politik, tdet Hatte ptessen selv hat ledet sine Lasete ooet i »Palitikena« Aandstetning —— hvot saa estethaanden de alletflesie yngte sit Lyst til at vate. Dette Ftttanketts og Fri levetiiLtv et saa behageligt, shntes man. Tenne tolosfale Modsigelse blev dog paatalt Gang estek Gang. Tet Mad, satn satltg hat svet denne betydntngssnlde Gekning — er »Mitte ltgt Tagdlad.« Navnlig wetten-»Ver ltngste Ttdende,« det en Tid lang nnd,et Redaktm l)t. N othe, blep ledet alde les dtaadeeisiansk i Littetatntamtaadet, lhttedeg det at ilaa saa haatdt i Batdet, saa dette pfiviligetede Blad hat maattet hale i Land. -— Stden gtk Dr. R o the as, og Bladet saget nu hedte end sst at pate kansekoent. Samme Jnkansetoens sandt man naanltg has de F e tlews te Blade, det maaske ellets hat leslet meit med den dtandesisianste Aandstetnittg, navnlig i teltgisse SpetgsmaaL Men — natntltgois — de hat ausge oel hnet Sandag en ltlle Ptadiken til Daseins Nasie Tag audesalet de t de meft anerkendende Otd just Patisetlis oets Skyggesidet, saaledes sont diise nu kunne ytte stg t Nordens Athen. Naat det dettmad settes Vatgtanip mad Venftte ellet specielt Socialistetne, faa blev det alttd ilaaet paa Tratnnte ated «Neltgion og Metal« — Samitms dets utottelige Gtundvold, »Jamme ltoet« ask-. Jmens ftt »Polttiken med sin absolut-brandesianske Fatve mete og mete Jndpas. Dette Dansnatks Patisetltlad smtlte ttonist ttl alle Sidet ag hat hast en enestaaende Evne til at satholde sig ligeghldtg ovetsor alt, hnad der ikke vat as samme Staffe, sont deti eget Jndhold. Det giotde Nat ad — ellet hedte, »gjotde Grin« nted alt ag alle — pg de dhdsttede Kedenhaonete, det knnne staa set alt, tust itke soc »Gtin·« kant mete og tnete med. Bladet hlev ledet satttinlig — ated ftar Konsetaensx tive ned, tive ned, dlat rise ned —- Bagved lutede det Smil: Saa kam-net nat Tid setft tigtig. Der blev atdentlig hetset med det Jautnaliftet, indtil de havde naaet »Pa Zttttens« Joeac: Rtve net-, dlot eine Ied Den Mand, te: i Sardeleshed hat- va retLedethey et Edvakd B tandei, an en ais-tatst set solle satte-et Ihr-, det ned stne utstvlsamme Evner hat athejdet ; Nedttpningsatbeidets Tseneste as sit fulde hiettr. Selt- levende et daarligt Lip, hat han Inn hast taiende Otd aveefat saadanne iotsattettz der stildtede Libets hetligs jed. »Ja galete, ia bedee,« hat vaeet pans ettste Maalestok. Hat-de en sag en at a ta ls k Tone, straft enten satdls sit hatt den aldeles, one den hapde nat aa stat astettssk Verdi, ellet haa Iede Zufatterett spat «T-healas, « »M. er nam; hnn tror paa Gut-« .- »h-» Perloner ete indellge lndtil Bornerti hed.« — Hin haode i det hele taget en old Evne til nt lade fom om, det var en given Sag. at Religion og Moral vnre den smuldrede Oldiager, som at lRuttden tun kende gennem Sagn ag Fadler fra vore Tip-Tspoldefornldres Tit-. Og den Tone har lotssrerlfk Klang -— nnvnlig for llngdvmmens Lren. Paa den nnden Stde stamroste han ,,-Boltttten« alle de zotlnttereg Bogen Ver sites-, iosn hnn haode undervtst dem: ved sine udltgere Anmeldelser -s- og den dlandt Boger, sotn dleve glemte H Tage, efter at de oare udkomne —- en Skcdne, der hat ramt tkke mindst l)r· Brandes ielv. Med Undtagelse af hans sldste Makoark, der pnn Grund as detg ustromtede Grtleri, hnr opnanet en for gelcg Bernmmelse, er der nappe nagen af hatt-S Boger, sont endan lnfes hjemmr. Man lorstoar nu denne Mands Stil lrng. Under Nedrionlngsnrdejs d et har han ftaaet vg nnvist og opmuns tret de unge til at tage godt sat. Sna flulde de nat faa Ram paa hele den gamle Kasse. Lg de unge, der felo splgelig gerne vilde frem, vmde Ros for deres Boger, leerte snart at fkrlve dem efter Jlecepten Derfor dleo der dette ensformige ng over dem alle: nundlt en zortorelfe, et Vor Ægteskabsbrud, og faa en hastemt Klage over Livets Elendlghed. Helft et ljlle Selvmord, lom Rosin i Polseenden — og derlmel lenr en nendellg ledelig Rakle Samtaler, der laaoidt muljg ftrejlede over l det gnkkelsfgh Som om Ltoet need alle dets oeeldige fernster, Langsler og ngen tun kunde dreje sig om Ksnsforholdet og det enddq pan denne pjanlede Trengetnaner, hoor man ler, hoer Gang der serveres en :llanhed. Men hvem turde lage »Bladet fra Wunden« — vg sige til clle digse unr tlge Drenge, nt de loj blot for deres Lylterz Trlfreddsilllelleg Skyld· Der com vel en og anden Bog, stre ves vel en og nnden Artikel derlmod, men varre og varre bleo det. Man druknede illgt l Lauer. Snn bleo en af de tnrveltgste Laglig ftuepoeter derhjemme, P e t e r N a n i e n, sniat sont litterar Leder oed det gamle dekendte »Gyldendalske For lag.« Folgen var, at nu dleo dette oelrei nommerede Forng et Oplagshus for alt det moderneste moderne. De obscttreste »unge« Nnone lom frem, og hoer Gang en Bog var market »Gyldendnhl« tunde man vcere vis paa at le den looprist for ,,Frisind,« cegte Lprersaand,« o. l. o. qi k: Is. i »Von-neun ’ Gang paa Gang maatte Forlagets Chef, Or· Hegel hore ilde for dicse Boger; men det lulminerede forft i For naret. Farinden var der loregnaet nogle betyds ningslulde Beglvenheder. Nnvnlig, dn en lranst Kneipelangerinde Mine. Y o e t te G u l lb ert haode optrnadt i Koneerts palaset og givet sine nartige Vifer til Bedfte under Bilald fra Kobenhnons sinere Publikum, begyndte »Polltiken« at kro sig. Men hvad ster? Den «pnne« Presse dadlede dog vel sllgt«.- Nei! den var neeften lom en Mand, (n1ed meget fan Undtngelfer for. Ets. ,Krifteltgt Dagdlad«) begei ftret over Madame, hollket »Polltiken« flyndte sig at lndkaslere i stn egen Fa oerz thi det betod lo, at nu haode den faaet nndret de andre »pnne« Blades heleAnsluelse, »ingen vover lern g e r e a t k n y.« Sau laldt en Bombe: En Piece af Pastor A. Schuh »Kunsteni Brutnlltetenz Tienefte.« Don konftaterede herl just dette, nt »Polltl ken«s A Indsretnlng havde desvnrre seiret s- og hon raadte et Vatstol —- ved man, hope dette bnrer den« De stelle Blode negligerede dette kam mende Ord. Det slog ja nemlig dem sein« — San sont endnu en Bombe, — Ad junkt Bronditeds: Blndet fes M u n d e n." Dnn tog Traaden op, hoor S ch a ck slap den. l Der com nllerede lldt Liv i Klndene. Endnu en: ira Forlatteeen A llred J die n, der hnr stilt sig nd frn Bran des Anndsretning. Men ret leoende blev der liest, dn kort eftee Peter Rnnfen oq Edr. B r a n d e I hvee ndgioee fln Vog, den ene meee nleedellg end den enden · begge nstuellgols paa ,Gyldendnlste Foelng.« Sen sont der le i Sternum Det « ene Blnd eftet det andet fnldt over soe lastteee og Zerleg. Revnllg ,Ieiflellgt I· r Dagblad« og den g o d e Provinsprtsst sang sar Orene as Engel, Brandes, Nansen oa Politilem saa des bteo virlei lig helt hedt sar Stalterne. Man esterviste ltart og negternt, at den danste Litterantr vilde satte For raadnelse i hele det dansle Follelegetne, hvia man git irem sont hidtil. Ter m a at t e nu sle en Strecnlcentring — og harmen sra de talrige Jndsendere og Deltagere i Dtslitssionerne herom sam lede sig oin Hegel og Brandes. Im sarfte dleo udelullet sra del dansle Bi bklfelstab, hats Rasserer han hidtil havde varet; vg imod Brandes, hvis Wen er dleoen Inisbragt til sallelige og Familie-· lllyller som ingen andert, reiste zoll, der selv vare as »Politilen«s Aandsret using, en starl Bevægelse. Her vare Mond sotn Peasessorerne H s is d i n g oz G e r ts, zalletinggmand T r i e r — a. m. a. De indlaldte til et offentligt For handlingsniade oni P r e dse n S A n s v a r. Degacrrre llev der ille naget as dettc interessante Mode, hvor Fall as sritcen lerisl og socialdemolratisl Aand oilde have udtalt sig im o d »Politilen,« inen flere as Jndbyderne have saa udtalt sig paa Tryl. Tonen has dein er denne, at den ifdv. Braut-Eile Retning i Lit teratur og Presse er adelceggende sor zollet, og vil ved sin aggende llsckde lighedalyst fort-ne Fallets Maro Grunden til, at der ille blev naget as Modet, var, at Ministeriet sorinden anlagde Sag mod Edv. Br a n d e d svr dennes itfadelige Bog. Mange sinder Ministeriets Frem gangsmaade dum; den var det visinol ogsaa. v,Lhi der var saadant Lin i den offentlige Mening, s.1a »Es o l i t i le n« og Br an de S havde oceret ilde sarne, hats dette var ntaet til suld lldvilling. Nu —- i Stedet sor —- eillasrede man, at den Slags Opergred sont Ministe riets vilde man ikle sremslynde· B r a n deö selv sagte hurtigsi muligt det vide og reiste uden Lands. Men imens gaar dog Lampen endnn sin Gang. Der lendes en uanet Krast as Jndignatian mad de »moderne« Ide ers Miend og deres Partei-. Det er ille Kirlen sokn saadan, ille de troende·sakn saadanne, der angrihe Fiendenz det er et helt Fall, der vaagner ag ser, at det dlev ssrt mer til Asgrnndem sordi dets Ungdom sik indpodet Jdeer og Tildiselighedee, som lnn lan raadne Livet pp — og gsre uslillet til Li vets Gerning. Men paagner man sersi, saa pleier det at viere til Daad. Og denne Kaina vil dersor lunne saa uoveriluelig Betydning sar det dansle Falls FremtidgoeL — Jlle mindft maa alle, sain lende Betingelserne sor part Falls Frelse« viere aarpaagne og nied i denne Kamp. Saa slal det med Gudg Naade lysne pp ille blat i dansl Litteratnr, meni det hele dansle Falls Les-eint -—-—-—-—--o-O.-——— »Gut mad andre.« Alle respelterer ag beundrer den Mand eller spinde. soin vier et Lin til at gsre godt awd andre. End-sog en Medicin, sam hat hiulpet as hell-redet mange tusende Mennesler, saetiener vor Respekt ag Nos. Dr. Peter’s Kuriko er et gammelt paalideligt Leegenriddel, sammensat udes lullende as Urter og Parl. Den har i mange Aar giart mad andre. hoad den har gsort mod andre, ail den agsaa gere mod Dem. Den gar Blodet — Lipssasten — rent, sundt ag nierende, styrler hele Systemet, driser ud de Sys damtne der sslger paa Spiellelse. Den er ille sont sadvanlige Apotherniediciner. Den lan ille erholdes as Apothelere, knen as reguliere Kiiriko-Agentkk. Rennen Oplysning erholdei ved at benoende slg til Dr. Peter Fahney, 112 —1l-t Sa. Dayne Ave» China-« Jll. O Vetetning O Den spren. dankte ev.-luth. Kitkes tkedie Nathan-de II -Pi.!,.z!2.!!.M—!L-»ng - L Vefullmger bedes mdfenvt inakest mu « WI. Z SYII eren. En Samling af aldre og II nyere kcifkelige Sange. Udgave i Lamm-formen " zart-J Shiktingstnd med Titei i Guid Il).40 Ladekbind « « « Qui-o bIjeligt Ladekbsnd « « 00190 « med Gall-Mk vg Titel i Guts . . QLW J IMSII Ums. Hist-. IMM, Blei-. Uebr.