Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (May 25, 1899)
LI- l Tre Jul eaftener. As A. Vollmarn (Fortsos.) — Hirn davde soritlifiet sig san lange Lus, at de lunde brænde i flere Time-r, « det itraolende Juli-Irrt flulde for lcelle den omflsklende Faden at non daode et Hjem, door et kærligt, trosast Hier-te ventede von imm, ot der ogfaa var tandt et Juletræ for dam. kam satte sig iaa ned ded det, lætte og dod og bad oq weite-, — hun tunde ille vasre bedro vet i Allein hendes Fader macttte io komme, ja dnn maotte inart komme hieni. Men dan gxt gennem de store Snsdrioer latqu ined den oelbctendte 371 oed Soens Beid. Der vrr bog ilte som for tre Aar siden, da de mørte Bolger næsten ndillaar lig drog dam ned i dereg ooade Favn Ligeiom der i Dag vor dredt et ddidt Snedoelle over Som, san at Bolgerne ille kunde lotle og sriste dom, var der ogfaa lagt et Stie daslte over hans Hinte. det vor ille mere den sortvivlede Dod og merke Selomordstanter, lom rorte sig deri, de havde veget Pladsen for en vis lold Sorgmodighed, der hovde saaet saa start Magt over dom. Men der stinnede dog as og til en Haadets Solstraole over den Snemorl. Naar han soa paa sin Frieden hvor got-, kærlig, elftnceidsg, rdmog og toalmodig dun var, kund-e han ille tænke sig Mulrgdeden os, ot dun var djemsalden til Fordandelsen. Det, at han troete pca denne nlytialige Forbandelse, dlev netootil For bondese for dom. Den ulyttelige Felder tunde endog iolde sine Heender og dete: »He-ne jeg beder itte om noget sor mig selo, men lod mit Born goa sti. og stænk hende Gliede og Lytta-« Naar dans Hierte saaledeg var modtageligt sor blidere Folelier, kunde der komme en Længiel efter Oeskielse for den Byrde, som trnlt de over dam Lengiel ester tun at lunde trage et srit Aondedræt, at soa Tilgivelie, se Friele ltillel g og saa do Gaville naturligt forte saadnnne Tanter sig mere end pna nogen onden Tag does dont Juleaslen, i Asten vor det 17 »Zle siden Uldllen stete. Mon Stovriderens Ente levede endnl:«.- Stulde han itle opioge heade, foresin Friede hen til dende og bede hendet s »Tag sor dendes Stle Forbandelsen sra hende, og . lod mig do i Fred « ! At dan ille bebøvede Skovriderens Ente, at hon lunde goo til en anden og hos dom taa Forladelse, Fred og Bel signelse, —- vidfte den stollels Mond intet om, og hovde man sagt dgm det, vilde han ille have troet det. Taogen blev tcrltere, saa at He. o. Ramlcii pludselig mente at dore en zinirten os Fodtrin, derester fulgte en Knogem et oildt Steig, et Plast i Vondet, og saa vor alt stillt-. Der var salden nogen i den sorte So, som Itle for intet laldtee den sorte So, oed hvig Beet-ver der vor en bande lig Tydde. J det samme vare alle andre Tanter dorte, tun den ene bemegtigede sig He. d. Ramloss: »Du er manste Friede-, som er gaoet ud sor at iøge ester mig, derved har hun taget sejl as Veer og er solden i Seen-« Hurtig sont Trinken var hon henne ved del Steh, hoor et Hnlj Sneen og Jsen betegnede lllyllesstedet Hart la nede sig herover, laldende: Friedol Frieda!« Der duttedc· soo noget fort op til Oversladen, og han sit sot i en Arm. Rundt om ham tnogede og brogede det i Jsen; men hon holdt sig fest til en seemipringende Pilegren med den enk -haand, med den nnden drog dan med overmenneslelig Krosi et Menneste op es Vandet til Seens Bred. Der loa hnn nden Bevidsthed; — men det var ille Frieder, He. o. Romlofs log hende alligevel i sine Arme og lsb hjem, soa hurtig hon lande; nqor hin ellers lom djem, lnllede hon selo op; men -i Das raubte hon: ,Slynd dig at lutte op, Friederi« Frieda styndte sig ad, der stod jo hendes Feder-, hol dende en liolss Stillelse i sine Arme. »Don var snlden i Sten, —- og jeg tom i det stimme sordi og fil hende reddet, —- jeg tror itte, hnn er ded, « sor tlorede hon.« Pan lagde henoe poo Sei-gen, men hun rsrte sig itte. »Viel-m du man tnge dig as hende og lnve nogen vorm ' Te, medens fes gqor til Seewalde eiter Liegen Os den gerate Wand styndte fis dort, sao hurtig hqns . Hader tunde biete hom. seies- hque itte tnnnet san et Ord stem, hun var soni « Meint at Jordansetse og Strei. Det vor jo Moder Goethe-, tom loa livlss i hendei Seng, —- at hnn var der it Ruhme-, nidste hnn godt, nun havde dort oni Geer-uns M es den ssßsqtte Reise til Viertel-arm — og hertil kom des-des Inder-s Jst-r og starke Bevæqelsm Hun tuade nee Iku site satte met, seen styndee sig dog at gsre, hvod der sted i sendes Magi, og tormedelst hendes Anstrænaelser flog sen Rat-del Dinene op oq san sig sorvirret ow. Do tout sagen i det samme. san sandt hendes Til stund yderst tilsredsttillende, men fsr hnn gjorde noget videre senkte dem fis til Dr. n. Rainloss og bsd heim stille sig as sed site mde Kinder, der nn erretten date stiofrosne ke- qupm fest-, sont via hon drsrntr. shan hat-de red det et Rennefkeliv, —- Liv for Liv. Oq en nnderlig Er indrtng hepde Iredet hom, —- lsan hnvde Inn flygtigt set sendet Unsinn drei- hcn We srcvriflet Ostserrm og den fest-like List-d sed en enden Evinde flog ham Don M se me tses II holdtei alligevel tilbogr. Segen wiss-pe- ded It trinke han« til at gen k Sie-.- is zu Hei-do Wderesler need henfyn til «-,.j - IN hie hin- tet«? sparqte De d. Ranklofs »Bist-us- M Frieden Joe sieblittet soder see-c Okto- mee rig, Jede-, ver er neu ncuvet im WW Fisva Wettst, ogdtthnr , IS M bis dirs-III « mer-, ei Jn- Tse im Es ? — l tnen Legetnet iordrede sin Ret, og deeforudett havde vanl ingen Vished for sine Anelietu Saa vite dan end hovde ! langtes eiter det Oiebltt, greb Vieleliggorellen derai bant med uitnvdsiaaeliq Magt, indttl til iidst Sonnen belriede ham lor dtsle ptnlige Zenker-. J Viert-list ved Siden al, talte inttdlerttd Frieda og Fru Randel samtnen. Det flete stod for dent begge lvm en Drom. flont ingen as dem attede Rattevtden af kenne Be givenlted. Noget efter lod Loden of Kanellolker udenfer Toren; det var Wilhelm, som kom for at lege fin Modtr. hatt dovde dort noget om lllvllen i Seemalde, ligeledee ot den lorulnllede betandt ftg t He. v. Ramlofio Hut-, vg eher fvtn dan tkle Taf tin Moder paa Banegaarden iN-, davde han stottdt sig derttl, yvor dans Angst dlev fvrvandlet ttt Glutin-. Fta Rande-l davde ille toget nogett Zlode af det lolde l Bad, hendes Natur var fund og lraitig. laa at Vilhelnt eg l l t i l Frieda lunde sidde qlade og tale iamnten ved hendes Sena, havde de tlle været noget atngfteltge for Dr. v. Ramlefi, havde deres Vierter llaaet ioa lrtt sont ille lange. Eiter at zrteda havde iortalt Vildelm om Moder Tot tleae Redntng, og don til Gengckld meddelte dende Enlelts hederne ved Gertrvds Tod« toq Fru Nandel til Orde: »Herren dar sort mtg nnderltgt Bern, og givet Zule akten en leerltg Betndntng t mit Lin En Juli-alten tvg Herren mtn Mand, mit last-esse lra mig, ved et Stad, sont as Uiorsigtighed offyredes paa lum, vg lamtne Alten for syndede jeg mtg irygteltgt. En Jaleaften gnv han mig win Vildelm paa ny, just den Alten var det et iatrligt Pant paa dank Rande-, og nu atter en Juleoften redder Herren kntg fra de dvde Bande, saa at jeg samtnen med eder lan prite darn. Nu dar ieg lun det ene Lnjle tilde-ge, at dan, hvte Kugle ramte mtn Mond hin Juleaiten, ogfaa maa holde en glad Juleaften t Alten og vceke vie pna Gilde Rande« »Det er han, ttaar De tilgte-er hatn,« lod en Summe ved Siten al Fru Rande-l; t nvgte Minuter havde Or. v. Rarnloss start-r ved dtn dalvt ttllallede Tot-; ntt davde itan faaet Bisded for En Anelie, flvndte tkg tnd og lastede ftg ned for Fru Randels —3eng. Hatt greb dendes spendet og bnd dende at tttgtve dam, at tage Forbandelien dort fra inte og Frieda, og paa den Maade gen-give ditm Freden og Lol len. Forft ltdt elter ltdt begreb rg Toritod Zru Randel det bele, og saa boxede dun sitz; da var dun den· lvtn angiebt-, fom bad sit Ltvs Redningemand ont Tilgtvelse. Wilhelm og Frieda lorftod tlle det, sont foregil, og del varede lange, for Motoren og Fru Rattdel vare laa roltge, at kenne sidste t Korthed lttnne forllnre dem, hoad der t ftn Ttd var flet. Orervceldede sont de vatse ot· alt dvad de horte. kuttde de tlle finde er til at ttdtrqlle del-es Werde ag zor baclelle, derttl vare teree Hierter for eversyldtez sorft ltdt efter ltdt lorftvd vg troede de det unt-trugen Der var flet saa ltore Ting denne Juli-altem at det ille var laa nndetltgt, ent de clle Sangtee efter Ro, hvorttl spr. v. Rsmloff mere end de andre mengte Mett alligevel diev der tun iovet ltdt hin Nat t det lilte Hus oed Seen. Nanr der er flet noget stott« og Mergenen brtzsder lrem sont lædvanlig, —- svnes underttden det fordtgapgoe lnn at være en Drom, der knoa opleies t Taage for Tagelviete Stin. Der var derive nasten med illingitelim at vore Ven ner nie-dies nieste Morgen. de vidste tlte ret. vm del var sand«, bvad de dar-de oplevet, de rare ille helt lilre paa, otn de ille dlvt davde drtsmt det, saa at alt ntt i Dvg vilde vxre ltgeiem i Gaar. Men det var Btrlelighed, ren fkær Vtrlelighed. He. v. Ratrlosss Bsfindtnde var laa godt, at dan lunde viere vor-e bete Tagen, flont Lagen ille lunde seelisch hvad der hat-de devirlet hans hart-ge Hekbredelle. Hart ttlslrev den Glæden over at have frelst et Menneslelto Fru Rande-le Vierte var et Tokalter ttl Herrens Prio, der davde gjort san store Ting nied hende, derlor ftrømmede hendes Mund over nted Loo og Tut, hoorttl Motoren vor en villtg Itlhss ter; ved dette Under var hatt-? Hierte blevet oabnet, og Guds Ord laldt fom vederlocegende Regn paa den torre Jordbttnd. Villteltn og Frieda lunde ille rigtig lvtte den underlige Ontvteltning vg Forandring, oz efterlom Faderen og Mo der-n sanfte overlod dem til sig lelv, maatte Vilheltn paa ltedfte Maade nndetholde Friede-. Men hnn hat-de itle gvdt Tid til at sidde ated Handerne i Slodet, lelv otn det var Inledag. Hnn maatte lot-ge soc Lege-stets Fornvdenltrder vg koge og liege ude i Kollenetz hermed git Villpeltn hende vdetst tjenftvillig til Hunde, hatt syntes nentlig, at det vilde viere uhoflttgt, otn hatt lod hende arbejde ene Otn Aftetten, naar enhver bedre havde faaet Forstaaelse af den store Lotte, siulde Uddelingen as Julegaverne finde Stedz i Gaar Altes httvde de jv tnvdtoget af herren haand, i Aften vilde de devile hinanden dered Karlighed J Alten star dtn Fader ilke nd, lille Friede-! Juletræet straalede i leftlig Glorie-, medens de ten Hsst lvgte nogle Gaver samtnen. sont de mente dent mest passende. Vveralt var der lvkleltge glade Ansistey vtn oglaa Motoren satt ad, spat hon lsrlt stulde leere at smile og le; nten hans Sitte hvilede dog laa keekligt vaa detn alle, at dette fuldt nd var lige satt gvdt, lotn ont han havde veeret munter vg glatt. san gil vtttkcing og belaa de linaa Gover, der lau under Tretet. «Jeg her slet ikle set noget til Dein, Br. Kandel, tnen De man here over med en sama-et Mond vs tilgive bat-; thi hatt havde älte trvet nogensinde mere at sont-ne til at give noget dokt. Dvg jo, —- jeg lan tut-alle alligevel give Dem nvget. De bad mig en Gang otn del dedfte, ieg hat« og dette det bedste steil ille være for godt til Denn-« tued disle Vrd tvq hatt Friede ved Monden vg lotte hende hen til sichelny — Je her bar De mit bedfte, min lille Felde-J Bilbelttt stvd sont i en Drom, nien havde dvg satt ine Ieu hell-desse, at hatt ille ltvdte den tilittidte Gave fta sto, nett holdt fast m den ated degqe Banden W rev fis imidlettid luart los M heut for l Ste det at lobe den til sitt Faden der loslede heade, idet hatt saldte head- sit set-e Harn, litt SIyaneL sit et vs alt. par dtt ltsedet ok vestet ins-ves, Friede-? sitt smdel vldfte ise ret, v- hmt sittlde te elle- sende, distsntwknnde Miste-e ame tllfldsi mdte III sit tits- stu oq Mir-te hun: Jst-Witwen III-u II ekla- vittilhsee its, M· « Gurte-) John. I Kette Jennol Hvor det dog man viere fvcert for dine Forældre —- ikke lau lidt ivcekere end du ket kon forstao endnu, felo om du kan soke for og med dem. Vette, at have et »Sotgens Vorm-, kon koste en tu.ig, mork Skqgge selv over et godt Hiern. Meno loadant et Bat-n er vjemme. volder det nirften dnglig Bro deki nied Mielyd Noor del til fidst ikke knn gao leenger Hemmt-, san del mao ad, san volder det doglig denne underlig. stumme Sorg. der ikte taler meget, og derfor knn vvtse Hig stot i No Born mene soo ofte, at de nok forstaa Forældreneo Sorger von dette og lig nende anroaden men det gsre de ol liqevel itke. for de ielv staa i Foraldree Sied; ioa kan de komme til at ovleoe del samme, vgioa at holte, dond de have soaeL Soo komme de til ot trinke tildnge. og foo dliver der meget over lorf deres erældke, lom de gerne vilde leoe om Igen; men san er det jo for lenk Derfor gælder det ogfan der vm at brnge den kostbare Iid Fadens vaogende Lje lulket sig engnna, og Moder-s ledende Honnd bliver kold enqnng Bnrnet man lelv lnsn at vooge oc; gan voa egen Hat-no og det et flet ikke san let, iom det ier nd til for det unge Oje Hvor ofte lynes ikke Bsknene, at det vnagende Lje oq den ledende Hnond er dem i Veien Men noor de ere dorte. nvor kan do Savnet of dem blive stott. men ikke knlde dem tildoge. Derfor « « ja, derin — -—— Hvad jeg nii vil sinnt-, ved jeg ikte om du kan fvtftna. Jennm men do sen ved, at du er bedrooet for dine For ældre, foa vil jeg alligeoel strive det. Vi have for skrevet noget om Vorne ovdrngslse, og Svster- oq Broderov drngelie. men nu ville vi se lidt vns Forsldreovdrngrlle Jeg mener den Lvdraqelfe Born give der-IS Foraldre Jen kcn deqnnde med at figez Mnnqen Modedome eller Baldnme er kommen under Lodroqelse, naae bnn dled Mo der. Bande Moden on Voller oq Sel fksrlzer glemtes ofte i de lnnqe Neetter dn diin maotte toeie dein sit lvqe Born csq vilde give all on ane nli Tor nt ihffe den lille blvk en imnle Lindring En inndon Moder er i Zkole under Lp draqelien. lna det fvrilsjor noaet. Lige san en unq torflojen Lade Hvor ofte er en sinan ikke teemmet, naor dnn i sit Anfiqts Sved mootte vckiines til fiodigt Ardejde for de imom bvis Hine« Mund og Arme vendte ssg mod dam lom detes Forli-kenn Jn. ban tom i Stole under Ovdragelfem Derfok mener jeq noturligv s ikke. at enhver unq Dame eller unq Mond of den stil drede Steige tager sitz lommem fordi de komme i denne Stole. Nei, i alle Skoler er der oltid nogle, der siulke of Skole. Saaledee ogloo her. Menlelv om det er Folt of en del nnden Stege end diese, — Mennesker, som, mennefkeligt talt, ere velopdengne, fordi de have villet toge mod Orden gelfe lom erældre, og det knn baade være lvært og tage Tit-. Selv troende Mennefker kunne viere san uopdrogne iom Forældrr. Ofte have unge Mennestee ten Bogee vg Livet somket sig en bel Masse Jdeer om, doordan Born stulle andre-sei Alle diese Jdeee blive gerne vrsvede vno deeee forfte Bari-. — Stokkels lille. lom stol viere Pravettud for alt dette Undeeligt, nt det ikke gerne verre, end· det goe. Men Herren er naodig og sinnder fin, kunde man gerne sige, nt tage erældeene i Stole, san de san Ardejde med sig ielv, og san dliver der taget mere lempeligt, meee tevtetift pnn den tille. Men hvordon kan den Ide. lom nnge Foiældre hnr om Verwandte-selig ad trnkkes i Ord· Jeq tcenkek omtkent, lom laut »Von Born steil opdrqgeo til, dar ikke just at viere et Progtekeems pel of Opdcogelle, san dog — —- —. Det siol ikke opdtngee pna denne sinstede Monde, lom vi have set Lande der og der — —- --. hvein stnl give Barnet en loo etcemplorist OpdkogelseP Foc eeldre, der som foodanne eee opdragne, knapt ere komne iSkolr. Var der en sod, san-met sedftemodee, der kunde hjclpe til med at opdroge den laste fsdte og de uaqe Iomldre need-ja) det par en enden Sog. Wen him stnlde viere sod, ikke ville herste, lkke sue-ve; for der er oslao derartige, domle sedftemsdm der sie Skode i Stedet for Gar-. Rotte fanden-e neige Ioeieldte ins-sie hope peovet der-es Funke ttl det Wie-, Wen-hold ttt deckt-fu« de W, da det Mc vilde blive ins einsptckiG fom de dme totean ste- les et der per site kor, stde Islde mides unde .— :I Genit: va ,.i"negyldiqe, lade del gaa, olntrent schmu: lon, nsjed need at opfsde Batnet, lett-e del at arbeits lade den dannende, ndviklende Opdras gelle llggr. llopdeagne Fokældre ere gerne lom uopdragne Mennefker paa alle andre Ommadek dlevne lot lidlig fcer dige med sig seh-, ere løbne lot-di sjg felv Izu-ten Del et date Baknet, der flal opdkageg, og der have de jo Teorien, ket et jo llle faa spart Holde Tale one Berneopdkagelfe ek del let slel ille svætt for dem, for de ded jo oglam at de flefle andre ere date anstete paa del Qmeaade. dekagne Forældte, tller faadanni, som gaa ordentltq iSlole her, de ete lqalangtfra sendng at de wach de nassten aldkig lunne faa ngtigt begyndt. Te ere tkle i laa flot Fakt. at de ssulle lobe fokbi sig felv. Nei. del knlber nelop med at faa fig lelv med. Bot-nette, mene de, stulde nol komme, date de ler gil, og gtl klgtlgt. Nest de stulle holde Tale atn BIkneop dklgelfe, faa vil den allid degdnde oq ende med naget, lotn delle: «Vt kunnt ille stelle tangere, end vt lelv ete komne; og llle løfte hojeke, end vi lelv staa« Ellee del vll gaa paa denne Tone, lom jeg hol-te engangz »L. levede -eg. iaa levede all cmlkmg nirg, iaa plde, laa vide: L, levede jeg. hvad Herren hat lall, Blev Kamme dltde, ja dllde. For nna og Sol andre. jeg dandtede med, Met- L rlenens Telhed en Alldu Lg Blut-eile d e r iom paa andet Sted Te dlev da iaa milde, laa wilde-« Sotn sogl, den Iorceldreovdragelle lagst Ttd Jeg mener endoglaa at have fet, at nagt Bøtnene have opdtai get paa Famldkcne laa lange de lnnne, laa lager slnndom Bsknedøknene fal og got Reste-n Men ddoklor findet jeg tm delle her ? For, lceke Jenny« al djælpe dig ltl al fakstaa i dvetl Fald delle, at dine lære erældre maalle ete were iSlole, nnlet flcetlere Lpdragelse, end felve John. For at du tlle stell tw, at del hele date qaar nd over dine Forældke og dtg. Nei, del gaar llle ltd over, men det gaar gennem, ag gsr fln Gernlng paa Vejen, og der er nol, der llænges als gstee alle Bestjen Saa var del Joha· der vllde lot loves, du strev otn. Det tror jeg Me, du stal dryde dig meget otn; lhi det font lnn havdesagl: »Jeg vil Isre I lstllet Vogn haet Dag,« eller: »Im vit have mig en »Pony« med Saddel, BtdieL Rideptsl og Sporn-, soa vilde del have vækel otntrent del samtnen — Dog er der eet, foln man llle lau vltve lri for al stsnne, vg del er dette: Johu Mec, lkodö all, at dan er tun saa llmpeL saa ringe« og vilde derive gerne dsde paa del. Denne Bsden hat dele Beiden lravlt med, og hvek baden lom hatt dar Forstand og hjette til. Jodn ogsaa. hvad der ksdes med, dar llle iaa stotl at sige, del san dme el t Dag, et andet i Mckgen. Men all l all, san et del Inn en nd Lan daa el sammelt Klædedotr. Din Wa· Stakkels Frederik. ; I (Sluttet.) ! Der gis mange, mnnge Aar, hele fein og tyve Aar. J sit pyntelige, ele gant moblerede og imukt udftokede Stu dereockrelie sod den unqe Professor Von vor lige kommen hiem fru en ltlle Udflugt i Omegnen of Universitetetss ftoden Heidelberg. Don haode en stor Bog paa Siedet. J sitt Hat-nd holdt hon en Blomst. Denne hovde han sun det. Den mønstcede og betragtede hats med et tilfteds og velfornoiet Smtl.» Den unge Professor. det vor tngen an den, tngen tingere end »in-stets Rede rtt.« For den lille Mimis Styld hoode dr, Msllek taget Dtengen til sig, haode gjokt en bkat Ende poa de hast-oh ublide Kam-, hon leoede under, og spr get for hile band senere Dpdtagelsr. Frederik vor statt-som, flittig og nd rustet med gode Foeftandöevner, hons Kæclighed ttl Roger vokote sig ftsrte oq starkeke Aar for Aar· Da hon vor kommen iqo vidt, at han siulde studere, dsde ht. Moller. Jmidlertid hat-de han testomenteret og tilsirevet erdecit soo meget, at hon var i Stand til at slaa ind pas den Bei, han hat-de bei stemt sig for. Don dyklede iSeetdelesi ded Ratnrvidenstoben og bleo til stdft Professor theidelberg. At hon engan hoode oeeket en »Mittel- Ftedertk«, det hoode Inn for længe siden glemt. Hans Borndomstid tyktes hqm at oeere ,en Soso blot« Monst oq nieset hovde hon tobt of Cyne og giesst hint. Don one en leerd Mond, ins lett es htth W studeret at han forlcengft haode doldt op Inted at bede. at han fortangst hande Loraget og fortastet den helllge Skrlft sont en Samling af lntter Ammestnes eventyr og Karlingefnal og brudt over tveerd ened Iroen paa vor Herre Profestoren lagde Loupe. Blomsi og Bog til Stde, og gtk hen til sin Vog reol. Han vilde blade loleligt l et og andet starre Verl. Da faa han en Bog, sont tylteg ham atdeles tremmed oa abe kendt. Han tog den iHaandem aodncde den, og et sagte Udraab hortes. Det var so dans gamle Bedstefarel Bibel. Mellem Bladene laa Billet-set, hanö Moders lille thlede, Pennetegmngen. Minder opfristedes tProiesforens Eitel« Minder ira del fatttge Verelie paa Kvtstem Paa Jndersiden af Onslagext oar der et Stags Gemme; et Stalle gnlnet Paptr tntede frem. Professoren var nyfigen og nvegerrjg not til at un detisge det nennen-. Hatt tog det, dan loldede det nd. Saa læfte dan. Med ftore llodlede Bogstaver, ojenlyns ltg streoet med dickende og rostende Haond stod det: »Mln ltlle FrederiH Jeg trot, mtn sidste Stand ncercner sig. Du har grædt, fordl Folk kalde dtg »staklels Frederil«. Jeg dar sagt dtg det, og ieg otl optegne det for Frem tiden: Hat man end ingen, siet ingert paa Jotden at holde sig til, lever man end i den dybefte Nod og Elendlghed, sont teenles tan, date man dar vor »dem og lendek ooe Herre og elsker zoor Herre, faa er man rig. Mier var Ida end not faa rig og nat faa bcedret og Janfet i Verden, og sanfte not iaa llog Iog not laa llogttg og not saa lærd, i ;Zald du havde forladt og sorglentt vor share og vendt barn Nyggen nted eno Jdent Lverloeg og rncd velberaad Hu, Jfaa var jeg, dln gammel Vedstelader, jeg var den inrfte, sotn vilde kalte dig .stallels, ftalkelo Frrdertl.« Saa In flede jeg, at alle maatte pege Fingre ad dtg og sige: ,,Stallels Frederil«. Gad nat for del-te Lso, min sode Dreng!« -— Professoren lcesle og laste, dan stod op« han maalte sit Verrelfe med heftige, durfige Skridt. Det bares harn for, sont tslraadtea der ham alle Vegne fra: »Statut-L statlels Fredertk!« Der get llger, og der gtl Maorieder. Den gamle, døde Bedstetars Brev ad svede sin Virkntng og Jndflydelfe paa Professoren, l dvor ftcerlt han strittede imod og tryllede for. Efter lange Kompe, efter mange Anfægtelser og megen Tvtolraadighed, ornsider sandt den unge Videnstabemand attee sin Gad, hom, han haode sagt sig los fra, og faa undsaa han sig heller tlle mere oed at vedgaa, at han vtrlelrg haode oæret en »stallels" Frederlk i dette Ords fulde, dnbe Forftand, soa længe han var nden vor Herre. 0 —-—— Y« Steh paa Bitte-ein En Sonrag lot nogle Aar siden holde en alvoklig og aqudluld Predi lam i Jkland en Pkædllen over den he keavte TelsiI »Ssger i Slkiflekne«. J Lobet af sin Tale lsgde han: »Der gives mangen FamilleblbeL der ek las list-eh at man Iydellg san strive Drdet »weil-ist« med Flieget-en paa Binde-tr En ung Pigr. der vvekvætede Gabs tjenesten, get hjem vg lot-tolle siu Bri dee dene. Dei gjotde et starke Jndltyl pqa hom, og han heutede den stsvede Bibel frem, lagde den formt sig vg lud lange grundende, nieder-S han i Tantek strev Order »Ein-tobt« paa Binden pludleliq sil hqn Lje paa, hvod han felv havde streben hau laflede llg paa Kur-, og nu sit hatt Naade til at aabne sil hjeele for Herren og bebe heim am Tilgivelfe og K kalt til el nyt Levnet. Bibelepy iom hatt ist bavde fokagtet, blev nu hanc daglige Siælefsde, og hkm blev sin Irelser no til sin Tot-. Demf let man, hvad et Sandhedss ord lau udkette. Den leo og ybmyge Arbeit-er i herrens Vlngaard loar Maske ille at vide het, hvad hanc gab indviede Arbeit-e udrellekz men you lau være fokvisiee den« at htseel Ord, der tnles til Guds Aste, ekle er talt for melle-, mea vll bæte sin Fragt for m evise Liv. III-. Visiten-W Coiihsq symx excl Jus-tun geht Its-u Middch fis-I soon h II hat owns bit-It as Aulis-m tust-te soc set-i subst- t Tuns-kippt- uuv »Im-»u ukcu. ists bttohgsk Bann-, Usde Gurts-nimm Brust-Use- Demadcllm, dumm commi, helf-sum indkolts, I ca meget Inhaåeltp össg csq sc m dediu Mtddc and tin-bot a ais as fsuq Hm nennst-»dem Luxus-III Luni las es. san at loslasse I- · III-costs soffs-I Taf oq los-Hagen audi- Sls«g-, to Mem vsl « de- ai pet- m mit- Indmu 0 Indeman ABC med Bitt-des En vraktisi Bog for Smaalmsiu —64 Sider. Gast tut-buntem IM- 20 cum. Ins-I W. MI. Ism. Blei-, Uebr.