Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (April 27, 1899)
Det brænvende Spec-gö maul. — Mau vil itte have stere srivilliqe. Hvad vil Aquinaldo ? Adminiftrationen sor Philippinerne har hesluttet ikke at senhe slere seivillige here-er sorelpbigt, og vil alisaa itke gIre Btug as hen Ret, Kongreösen har givet den, til at organisere en ny Heer as srivillige paa 35,000 Mand. Denn Beslutning hlev taget, ester at General Otis havde erklaret, at hano nuvcerende Sthrte er tilsireekkelig sor Udserelsen at de Planet, han sor Tiven har lagi. Med den Styrke as regulare Tropper, her nu er paa Besen til Manila, vil hans Hast komme til at beitaa as Iw 000 Mand, regulaere Tropper. Alle de srivillige skulle sendes hjem, saa snart som muligt. General Otis hat rimeligois itke til hensigt at gaa scrlig angrebsvis srein i Sommer, da Negatiden med hens usunde Klima vil viere sarlig sor de amerikanske Soldater, srerligti det in bre as Landen Optikerne vente aabent hart paa denne Seeson for rigtig at ahe lrssge Ameritanerne. En as he ind sshte sagde i Hang Kong til en Ameri kaner: «Eders Kugler kunne ikke hrscehe een as vore, niedens Sygdokn vil hrcehe 20 as eders, hvis J vove ser inh i det indre.« En saavan Forhel vil General Otis nol nteppe give Oprsrernr. Nogle mindre Ashelinget oille farmohentlig blive udsenvte sor It holde Fjenhen i til bsrlig Asftanh ag passe paa het Tem torium, her allerede er taget. Jinidlertid et det so hassi sanhshnligt, at Aguinaldo oil ansircenge sig til det yherste med at sorftcerke sin Heer og bruge den i hisse sor vore Falk saa far lige Maaneder. Der siges, at han har 30,0005olhater og rigelig Ammunitiom Om det wisset-, vev man selvselgelig ikke, men het er ikke usandsynligt, da der var en saahan Styrke i Kampen moh Spanierne. Hat Aguinalho Zo 000 Mand, saa er han omtrent lige med Otis, hvad Tallet angaar; irren der menes, at han hat saaet alle de Saldateiz han paa nagen Maahe tan saa, saa hanc Heer kan itte sorstarkes, men vil spinhe lidt ester lidt; saa Otis er slet Itte uhsat sor nagen Fare sra den Sihe set. Hpah Fremtihen vil bringe, veh vi iste. Oin slere Soldater stulle senheö til Philippinerne, vil steintihige Begivens heder pise. General Lawton har adiali soai sin Ansiuelse, at 100,000 Soldater pille krceves sor at ftanhse Krisen over alt paa Deme, og hvis der stulhe passe, saa tan ver so geht blive Brug sor haahe Kongressens Bemyndigelse og de 35,000 srivillige; men oi haabe, Freden maa blipe genoprettet paa Philippinerne paa en mere stehelig Maahe end ved Burgen as et hundrede tusinhe Rifler og Bajsnetter. f De spause Sotvater forlade Philippinerne. De sidsie fpanste Spldater pqa Phi lippinekne, Gakaifoner paa Famboaaga pg Suln, man nu til at ioklade Deine. Der var am- ved at blive Mytteri iblcmbt dem, fokdi de sit Ort-re om at gaa til Lavkonerne og Carolina-ie, yvilket be ikke syntes sm, da de langte-z eftek Hjemmen Nogle of dem nagtede at gaq af den Grund, at dekes Tjenestes tid var udlpbtn. Dis-se villc blioe und tagm og senbte hjem med Tit-anspan stibet »Alaoa«. De intisbte Tioppek, der have tjent i den spanske Arm-, eie nu dankligt ftillede. Entcn man de fstge Spanierne eller risilere deres Landsmanvz Hern. Es Udveksling af Fang-r vil blive pksvet med de indfsdte paa den Monde, at disse udlevete de fpaaske Fanger, de have; til Gengæld udlevere Amerika-Iei ne de Tags-let (indfsbte), de have, og Spanierne udlepete faa til Amerika-inne de politisie Fugu-, de have; men man ved enbmi ikke rigtig, om den philip pinste Arme kaa kegnes iblandt de einm setede. Jngea hat rigtig Mod til at gau til Aguinaldo, da de frygte for Fak mdderi, sktnt han hat garanteret dem Sikkerhed. Eis sank-an Udveksling vilbe sikkekt gsoue vor Sag, da de indfsdte, dn etc von Fugu-, have fasset en god Be handliag og ventes at ville lægge et gvdt de lnd for Amerikanetne blond detei Landsmænd. —- Eii Afdeling af Minnefota Regi smtt, der vor ude pas et Spejdektog, Istste italqu en oval-gen Stytte is lass-die Sold-tm Miuuesotaeme Bruststücks-, da de just must-di III-Initiati. Eiter at me Stadt-mi sah faset pjctp im to stierilaaste Koiiipagiiier, bleve Oprjrerne spiittedr. En af vdre Soldater blev sagten Omtrent samtidig forspgte ca. lut Oprsrere at gennenibryde Price’ö Ba tallion ai site Negiinenter i Pasig, rnen de blepe dkevne iilbage uden noget Tab paa vor Side Philivpineme. I De Forenede Staters Kanonlmad .»Yorltown« heir misiet en Band med Jqudstah Lejtnant Gilinore og 14 Marinefoldater. Forrige Ltrdcig kasiede »Yorktown« Unter ved Baler paa thkysten af Oen Luioiy ca. 200 Mil frti Manilti. Deus Ærinde var at redde 80 spansie Solda ;ter, I Ofsicerer og 2 Prasser, der vare zomringede af 400 Jnfurgenter. l Lojtnant Gilinore, Fandiik W. H. .Staniey og en Baads Mandstab bleve Isendte pp ad Floden frei Baler Bugt for at finde Spaniirnr. Byen ligger vern lig et Stykke inde iLanden Stanley, fom gis i Land ved Flodens Udlvh, siger, at han horte tre Stil-er og flere Raub oppe fra Floden, men Baadens sutotnaiiste Franc-i hsrte hcin ikke noget til. Han sit dti ftit pca en Kund vg roede ud til Dann-banden med den Ef ierretning. Tei- blev stiei ssgt eher Baadeii og Maitdstiibet, nien intet Spor of dein fandtes, hvorefter »Fort towii« sejlede til stellt-, og dens Korn incindsr telegrciferede til Demen, at kn ten maatte te indiedte have taget Baa den, eller Spanierne reddet den. —- Brigadegeneral Charles Ring er dleven lyg og man reife hjein til de For enede Stater, ude cif Stand til at kom mendere sin Brigade paci Philippinerne tangere. —- Frti Manin telegrciferes d. Li. En Styrke di c. 200 Opesrere angrebi Gase Eiternt. vore Forpofter nier Tag iiig (syd for Pasig og Pateras«s. To Kompagnier qngreb straks Fieni den, og efier s-« Timeis Kamp drei-es denne tilbcge, eiterladende 12 dsde nogle saurede paa Volpladfen. Vore Soldater toge ogftia en Del Niiler og og sndie Banden. IS Unieritanere sau redet. Varinen siildres sont frygtelig. Ter moinetret gaar op til 95 Gr. ved Mid dcgstid. Menge tif vor Soldater file sig trykkede of Parmen. Oprsrerne ere nalaiindelig vikkfomine vett for Malt-log, lige til Cum-main Særlig fliitigt arbejde dei deies Lebe grave, tif hoilke flere ny ere bleve op dagede i mindre end 2 Mileg Afstand frei Jernbtinen· Det iynes, iotn oin der geres Iorderedelier til Angred pag eii Del of vore Treppen J Fredagc, da tre Kompanier af Minn. og 3 qf S. Dat. Regimeiit mar cherede frti Bock-im sisdte de pliidselig pati en fjendtlig Styrke paa c. 200 Mand. Bote Soldater dreo den c. 3 Mit iilbage, men inaaite sein pende ocn til deres Leit· da de ikte hat-de mere Am munition. W C u b a . Carlisteknes Ageniek gennemsirejfe Cuba for at hverve Mund til Soldaten De foteimkke cubanfke Sold-stets Hai Reiheden of Davon-. De tilbyve Sit pr. Mitaned og fri Reise til Spanien for iaadanne, fom ville slutte sig til Don Carlos Har. Gen. Marimo Gomez er i Find mei at udarbejbe og publisere en Liste over Kaöiemeftke og Agsistantet til at udbes tale de bevilligede Pengesuntme. Gent-: siget, at nl den Sitzt-ke, der behsves for at staffe ftedelige og tolige Tilftsnde til Veje fast-est muligt, er den mcglende Magi, assisteret af nogle Gatnisonek paa afsides liggende Pladset iLandet Detfor vil han opfordke cubanste Sol datek til at ofleveke del-es Vaoben til fotcekekne, der siulle lade dem ephe vate i et Museum spm Minde oai en hsdetlig Reig. Soldatetne stulle saa lage fqt pag steh-list Akbeioe Ijeblikkes ligt· Nogle mene, at om Gotte-z biev til budt Pkeesidentstabet, vilde han tag niod det. — Fokleden Dag, da hon vznte tilde-ge til sit erm efier at have sagt Fatvel til to Sinnet og en Dattee, ver sejlede til Sau Domingo, blev han «udpeset af nogle Folc, der stod pas Toppen as et Hut mer veb Hunnen» De hingebe spansse Flug og taubtexj »Bist-ge lepe Weylet!« og »Wer-ge leve Spanien!« »Ned med Gentsz »Nei med Amerikcnerne!« »Rec- med Culm netael« Felle-te pas Skibet »Als-nie Vlll.« gentog Rat-bene. Dette vat sog ins bemalt, at sels Mode, der medcrbeide Gent-z, kalde det en SlsndieL I Culm. Havanad Politichef, Maria Menocoe, ihar taget sin Ritter-, ag Aleiandio Ro Jdrigiim Generalniajor i den tubanste The-r og Gunqu Stobchef, er udtitevnt Itil at eftetlslge heim. i ! Kammer niem. ---- i De zotenede Staters Krydfer »Bitt falo« need et sisrre Antal Ofsieerer og »Mir-nd, tilhsrende Admiral Deine-is Flaade, og hold Tjenesietid er iidliltet, set lomniet til Sue; paa Vejen frei Ma Tnila til New York. Samt-m Efter Forlydende stal Befalingsmanden paa det tyske Kiigsslib Falle vare arte ,sieret at Englanderne og holde-I nit sein Junge paa det engelsie Slib Porpoise. Han bleo overriiilet af engelfle Sel dater, da han netop var beslaftiget ined at overgioe Vaaben og Olmniunitioii til Mater-ins Mand. Eiter nt han var arresieret, bleo dei· holdt Rund melleni Kaptain Sturdee paa Porpoise og Admiral Kauti« og de to Krigsstibe, Parpoise og Philadel phiii indtog Stilling piia hoer sin Side at Falk vg lod dens Mandsiab vide, at hvis den rsrte sig at Siedet san vilde den blive sprengt i Lasten. Jlke en ei tilladt at farlade Stil-et og giia i Land udeii striitlig Tilladelfe fra enten Stur dee eller Kand. — Guerillafægtning fsres fremdeles mellem Mataafa og Malietoa Tanus, og al Fortetning er neeiten ftandfeL Der er inegen Sygdoni blandt Monds stabet paa Porpoiie og Philcidelphia, og slere ere dsde. -———.O.--— Spanien har udnæont Hertitgen af Arcos til mid lertidig Getandt og befuldmægtiget Mi nittet i de Folenede States Desudeci eke spaiisle Konsuliiter op rettede i Hut-ana, Manila, Floilo, Sar Jusn de Porto Nico og (!ienfitegos. Sense Larrea, nu spanfk Konsitl i Aiiiiverpen, steil til Hasena; Senoi Bonillii, nu i Shanglzai, til Manila« og Senor llriiatte flal til Anton-pen O Krone-eins Gustav oq Wort-wendeten J Krisiianio berstet der siok Fotbits eelse mod KronptinssRegentem Grun den til denne fjentltge Stemning moq iokeo tilboge til en heftig Ltdstnd Notdmcendene fslte sig netnltg krankede ooek, ot KronpetnssNegenten not-g t en Anordning tolle om »Hans Majeftnts Regenng«. De forlnnge, ot der stol toles on! Hang Mojefteets Regekingen De ere af den Mening, at Aconpnns Gustav itke betrogne detes Land sont en nnd Svemg ligebecettiget Stat, Imen udelukkende sont en foensk Bronnen Tiet pensiqu at Kong Oskoe foe sin sidste Sygvom i et Stotstondomove to oede need ot undettegne Peotokollen, Aronptinfen ventede pao hum ästhe oterelfen To sogde Kongem »Ba( san god ot oente et Liebltk, mine Hei ter, ieg man first tole med Guftoo.« J sont-ne Liedltkkejfte den norske Minister pmsident sig op og iogdex »Den-S Mo ietmt, i vor Fotfatning staat ver intet otn Gustav. Nase dek for Tekes Mnjeitckt foeloder Stets-kau det uden at undettegne Protokollen, otl ogsao jeg gaa og ikke meke komme tgen.« Kongen bleo siddende og skceo under-. Aue-rede for flere Aar siden has-de Kong Oskat en ubehogeltg Scene med den samme Ministeepmsident Sieen. Den sengt-use Stoeny der toiede pao Nordostkyften of Queenss lond i Begondelsen of Motte, hoc on kettet soticekdelige Mosca-, hoilke nu i deres Entelthedek komme for Degen. Co. 400 Negere og 4 hoide Mond denk nede. Mange Skibe odelogteo. Et Fyeskid oao Chonnel Island odelogtes, og ftre Mnnd dkutnedr. En Ncgek og to Koindek nooede Kosten efter at hope iooinmet omteing i site Dage. Menge Bragstumpek fondtes i en Hoide of ot kFod ooee Vandstaden -—-koitet op at dslgerne. Sten oaee huggede sieee Tom-net ind i Tretet, og Kliopee of fleke Tons Vcegt oore kostede op of Ho oet. To Negerinoee soomtnede i 10 Tintet med deres Born iaftbnndne poa Nyggen, men Bot-neue oote dode, da de tom i Land. Kosten er overionet med dode Hist, Bande og Prog, Tretet sonder keone som Papiesftmnper. Stoemen hoc oæeet forfordelig, og Tal-et oil ol oeig fnldtnd blioe bekendt. —----00 Daube- at Zaudle Judith Kardinal Gtuscha, Ivetste Ætkedis stap as Wien, hat desluttet at madats beide Frasaldet i den tametsle Ritte. Han hat adteåsetet til Ptasietne i sit Ætkedispedsntme et adaatende pastatalt But-, i hailket han henledet detes Op mittksainhed paa den «Epidemi as Fra sald«, det taset iden katalske Kitke sat Tiden. Btevet vil blive last i alle Bi stappens Kitket ved Sandagggnddtjenes sten. s——---.-0-.-—-— Ftnland. Tet kakke iinske Falk viset ikke mindii i denne Tib, at det siydet natdisk Blod i detes Aatet, at de eler detes Land og nationale Selvsttkndighed. Den tiissiske Negeting shnts jo med sikdvanlig Brit talitet at have desluttet lldtyddelscn as alle dette Folks gamle Rettighedct og ethvett Saat as detes Nationalitet. Te ssiille smeltes samtnen med det svtige :liuslatid, og saadanne Navne som Fin land og Finnet skiille strich i Soga dogen. Alt skal vate Rusland og Nits sete. — Tet set dag ud til, at de gitve Zinnet oille sitide seit detes nationale Rettighedm saa lange de kunne, am ikte paa san-me Maade satn satduni Pole-k tetnet med Spatd i Hund« saa aed Jndsendelsen It Adtesset til den haatde Monats, b-. Te sage at vise det finsse Folks etl?A - le Nettighedet undet tid ligete tussiske Kejsetr. J Labet as ca. 14 Dage have avet F Mill. Finnet undetslteaet en saadan Adr ag sendt den til Keisetem men han vilde ikke inadtage den. Adr. ladet saaledes: Stotmagtigste, alletnaadigsie Kejset og Statsytsiek Detes Kejsetlige Majestcets Manisest as s. Febr. hat avetalt iFinlands Byet aakt Besiattelse ag Satg. Dei sinske Falk-T ntgamle Net til gen nem sine :iiepicesentaniet, Standetne, at deltage i Laugianingem blev sot eoig Tid stadlastet as Keiiet Alekgandet l, hats Mindc oi aelsigne. Tenne jiiet et ander de hajsalige .ftejsete, Alekgandkt ll og Alessandet Ill, dleven udvikltt og natmete ordnet. Men i Folge den Grundbeftemmtlse, sont et udsatdiget i Henhold til Mani sesiet, ville Stendetne i alle de Anliggem det, sacn etklates at berste ogsaa Keisets dammets Jntetesset ikkc mete komme til at deitage i Langia-singen med den desluttende Nest, satn tilkammet den eftet Jinlands Longianing. Det et Hat-ed hjatnestenen i vat Fotsatiiing, haatoed det takkes. Undettegnede sinske Meddatgete as alle Samfundsklasset anhalde under danigst Dei-es keisetlige Maieitat am at lhtte til vate Otd, naat vi aaetsat Itanen udtale oat dyde Bekymting oaet den Stett-ne, det ttuet vatt Fadteland, hvis deig Grundlavs Bestaaen unbet gtaves. Alletnaadigste Keisetk Undet hsjsindede Hetsketes Sceptte og hæaet as sine Lade et Finland uafdtudi gaaet ftem i Beistand ag aandelig Kul tut. Folket hat ttasast sagt at apsylde dets Pliat med dets Monatket ag del tussiste Rigr. Vi vide, at aatt Land i den sidste Tid hat hast llaennet i Rus land, det oed Krienkelset hat sagt at ap vcekte Migtta til det finsie Falts Tra skab ag Redelighed Men oi aide tgiaa, at disse Krantelitt blat ete Fastte as Usandhed Det findeg intet Land, haat Agtelse sat Latighed ag Lan vat dybete todsceftet, end i Finlana J de W Aar af detg Fakening med det magiige Rus land, hat Ordenen i det sinske Samsund aldtig saigtet. Nevalatianslaeten hat ikke sundet nagen Nating het. Falelsen as Ttyghed ag Lylke hat mete befreitet de Baand, det hat glatt Finland til en uadskillelig Del as det tussiske Rige, ag sani alligeoel hat tilladt dets Falk at de aate og udville det ejendammelsge, na tionale Temperament, sam et stanket dette Falk as Gud as sain itke san sat andtes ped nagen Taang. Vi knnne ikke tw, at det hat vatet Vetes Keisetlige Maiesttets haie Hensigt aed Manisestet at stabe en Ttudsel mad Finlandg Retsatden ag indte Ra. Vi tta meget mete, at Detes Maiestikts Naade vil lagge sig det Jndithk paa Hinde, sain Manisesiet hat aakt, ag sat. ordne, at dets Bestemmelset btinges s antensstemmelse med Finlands Grund lav. Vi kunne ikte i vate Hietiet give nagen Plads for Tvivl paa Keisetatdets Utakkelighed. Vi aide ja alle, at det et aat naadige Mann-h sain aaetsat hele Mennesieheden hat satkyadt, at Ret bat peete Mast. Os et lille Folks Ret et iige iaa hellig sam den sittste Nationa, deti Fadtelandslatlighed et mtsat den qtmkkgiigk Gab en Typ, fta hvtlken der aldkig bsk viges. Med vyb Ltk—kbpdighed og Trost-b forblive vi Stonnægtigste og nlleknnqdigfte Kessek og Stokfytfte Beteg kejferlige Majefteets underdanigfte og vliqtsiqlvige Undekiaatter. Denne stokartebe Ade-. anderm-even as i af Landets Folc, btev btsgt til St Peteksbotg af en sior Deputation, men Statssekeetaten ppleeste for de benutekede Kejfetens Afoisning of saavel Denkun nonen fom Adresien. De Inaatte alt saa tejse hjem med tilfyneladende ufors rettet Sag; men det vil nok vife sig, at et enethss Folk med Kcktlighed til sit Niederland et ttke san let st bsje. En of de deputekede holdt for Ministeksiatss schenkten en Spartnle, hvokt han udtas let sin og det sinske Folks Squfelfe over Iaadan at btwe nfvtst. Han spornm om Reiseken vikkelig hat Rand til faa leves at taste Vmg paa et helt Falls Necklighev, et FOU, der meb Trost-b og Lyvtghed alttd havde tjent sin Regen-eg — Den fette Dov i Jnvtem Der er siden Udbruddet af den sidfte Epidemi dpd 250,000 Mennestek of Bu bonpesten i Indien. Bette Tal et imids lekttd for lille, da de indfsdte i mange Ttlfcelde have stjult Ist-siechend Peovinsen Bombay ted niest, da der et 134,000 Tot-stattz, uden at deki er met-regnet Tsdgfaldene i selve Byen Bombay, hope Sygdommen tasede aller votvsomst. Endnu dsk der i Provinfen Bombay 1000 Mennefker om Ugen, og i Byen Bombay dsk der 100 pe. Dag; for fem Ugek siden dsbe der 250 pr. Dag. Man haaber, at nu, da det var-ne Vejr er kam-net ti!bage, vil Sys vommen aftage noget. Provinfen Mast-as er nogenlunde ski; Provinsen Bengalen og Cutcutta hat betimod verret meget angkebet. Sturmwind Gelernten-wagen »Zum Zig«« meddeler, at den danske Negering for nagen Tid fiden hns et Firma i Kiel her beftilt et Monument over te den 5. April li-« oed Eckernisrde saldne danile Sol dater. Mindesnmrkeh der un er fardigt, for Singet ved l?ckernssrde, er en paa en Sollel staaende Seite of rsdt ivenst Gronit, Lsk Meter th og H Meteri Dicmeten Pers Mindest-tun staat cned latinste Bogftnver folgende Jndstrift: »Den-te Sten satte det danske Falk over trpiafte Stanke-, foin hengsn Lipet for Fadeelqndet den 5. April lsitte. « 18,000 Kulgkulienrhejdere i Btlgim have nedlagt Arbeidet og forlqnge Ar beidslennen forhsjet 20 dist» hoillet Grubeejernq ilte ville gaa tnd paa. Stor Jldedkantk Veto Mitmat d. lis. dg. rasede en irygtelig Jldebrand i Byen Pointe Pitre part Den Gnade-J lotipe (en qf de vesttndifke Der, tilhI-’ rende Frankrig). 400 Hofe neddreendte· Ist Mennester otnloni mg 2000 bleve hiemlsfe. Staden andrager l Million !Dollors. Brttnden menes at vcre paa lett. kadsllklv. J Nil-im Argentine, Idelagteg to Landtibyer d. m. ds. af et voldsoint Jordflælv. Flere Mennesler drohte-L neiiet Zwist- Jvtef« Wenig- hat tilstsaet de zorenede Steuers Gesant for Ssaiiarm sztnant LIilliam H. Veh ler, en speciel Audients. Carltlterlilad standiet. Jst Cocceo ;stpanol«, et tsarlisterdlad i Spanien, er dleoen standset, fordi dets Eier er en Englander. 10 tty Jkttlpqullktsilbr. Spanien sil til at dygge Stibe. Mariae-ni nisteren vil inddringe Forslag om Pyg ningen elf 10 Jernpqntserftibe. Eil Sejksfesl Keifer Wilhelm hat beordret, at alle Slide nf den get-nie tyste Marine den lö. April stulle famles ved Eckernlsrde ior at fejre den Seir, iotn Tysterne i 1848 vqndt over de Dunste. En san glimrende Sefr man naturliqvis vpfluninie Tyslernes Besei ftrinzz der hsrer sont bekendt ikke meget til at begeistre en Tysker. Hocrsan Sejren vilde taget sig ad, hots ille »Christiqn den Ade« var lebet pan Grund, have oel ingtens Tyskerne glemt. que Les deltog forrige Sendqg i Messen i St. Peterskirken i Rom i An tedning af ttl Aarbidagen for hans Jndvtelie til Pape. Pan Vejen frei Vo tilanet til Hirten hilftes han med stor Begejftring af c. 50,000 Mennester. Eiter Messen lyste han med foas nied tydelig Summe Velsignelfe over For iamlingen. hast er dpg fremdeles nie set frag og ier nd fein en Dsdning. Keins Osqu as Notge-Svetkig as Peinsen Wates ophalde sig nu sar Ti den i Paris. J Sindagd deltog Kong Oacae i en Dinet has Pensident Laut-et vg ovetonkede senkte en Fest, som den standinavisie Kvloni anstillede til hanc Ære. chdsuösagea- J Paris distjndck Fallestetnningen at svinde en Del ans gaaende Deeysuasagen, hvilket nat-allg stylded Bladet »Figato«, sont daglig dringet Asflsklngee sea Dssestekets Fae handlingek dni Sagen. Madstandekne as Sagend spenyede Undeessgelse indse, at de itke kannegern ins-te derea delane gende. At Deeyius et uskyldig, ind tamme de ikle, inen de syneg at vcke kommet til Forstaaelse as, at General staden kan have sejlet i l«t«, dg at der mutig hat meet andre zorrtkdeie nied i Spulen Paastanden oin, at den da oceeende ruasislc Gesandt, Baron Moh kenheiin, stulde være den egentlige For diydm sasthdldes ikke mete, nien man ssrtter dog Gesandten i zokdindetse med Sagen, idet man vil sdetlate det hen tit, at han var den ssiste, sont apdagede, at Cysktand var bledet svrsynet nied siansle Statsheninieligheder, ag meldte dette til den seanste Negering. Dette var imid lektid intet Bei-is sak, atDkeysas diese tig var den skyldige, ag hvistYesandtens Aadenbarelsee date sande, turde inan itke have assenliggiart dem, da Jiascand sdetved vilde saa Udseende as at rede Tysls land. Gesandtens Ovtknden vilde, hats den blev osfenliggsokt, i hveet sald have shindket den iussistegsianskeAlliance. sSelv oni Deeysus ikke blivet seitendt, er det dog sandsyniigt, at Sammenhcen gen ined denne mysttske Sag nu vil komme soe Lyset. Den amekitaaste Odetsssngtsivde IEInina Nevada optkaade i Sandags i JSevilla i Spanien. Haek Pladg var solgt, nien da Tappet gis op, vak der sikke et Mennesle paa Tilskueepladsen. U 2. Akt kam hele Byens Reistolkati Tag mascherede ind t Salen, nien vendte ’:)iyggen tIt scenen og passiakede deman stkativt hist, indtit Lpeeaens Flut-ung. Der lsd da en alcnindeltg Bisalddialve, men da Nevada vkidte sig soc at takke, bled hun udpede - Tednningen »Ma dkid harte Tale an det satesaldne og ind dad Sangectnden til en Saite paa Siec tet samt jamtede hende et ldstdatt Hals sinykle. Kiuq vil ogsaa saa e"n Nepkcesentant vaa Fiedsldngkessen i Haus« Sidste .llge bessgte Li Hang Chang den hol landste Gesandt ag sailangte zarttan ting sak, hvdksot itte den tinesiste Regu ing havde madtaget Jndbydelse til Kan gressem Gesandten sakespurgte dr. Telegtas sin Regeiing, dg denne sendte steaks en Jnddydelse. Det ventes, at den kinesisle Repeaientant all opttade nieget iveigt svk almindetig Lilsvabning, hviltet der del kan væee gad Grund til sde Kinas Vedkommendr. Macbetli lauer Halvdrlrn af all-c Lamm-glan og Hawdcslen af Forliandlcrnc Uil ilte strlgc dem, fordi de itte springen Anskaf blataloznst -- frit. Eli-in til Mo :ekt)««13ntet«:1e.ih. Ba ts Land! ’X J den domke Kolocn um » Soo« Bauen l WARD c0UNTY. NORD DAKOTA ZU Tonfke has tagt-I Lcsnd I dmne Rolan« udvalgt of stirkefamfunbetbs Konnte, og afbigse hol all-rede 160 bo sut sig der. Endnu haoeg der godt Land mer Statt-wen Ltgeledeg haves Prarieland i Minne iota og Dakota, og billigt Skovlond ILLTIcsconsin og Michigan pua »Sei-« Fernbamm Lave Jnnbmepkifen — Ikriv efter Landkort og Illuftserede Zot klakmgek til l). W. PASSEDA Y Lan-l und IIIIIIINIIIM A ««· nt Su» ’ Ny, Ninus syst-lis. i.«lenk. SLIOKER ' Vll Hlllllk UEU TM « . «,,«l I« I« Hin-nunva II ou Us- » « , A t- IIl,«-I Il-I«IsII—skst-. O« --.-«rl-« sphits .-- Juki-M · Jus-« I'«I 1 sk- III-Insti-- -t. III-cl « IssM HlIIIIWIIHllII RIIMUS sm- ckkss n» «.«Isy m- ain-m ) - A l. »Hu lk Wut- -.II »Um-s