Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Feb. 23, 1899)
a dnet i Usp De nuges Ast-keins Horte Petri-gewinse paa Ri m. Uddrqg as Salon«ios Drdsprog. its omiv sei-am xxV·. Kop. 13; Bsetd 72 .Det er den, som holder Läg for rig, og hat das intetz os den, seen holder sig fest fattig, og That nieset Sodö.« — Bi leere vil af Spurvesiok og Mariens hvide Linie, at vi i Sud hat evigt not, vil tro hans Fadervilliez Well. komme-.- sao en Upejkssty, vi i hans Faun vil spge Ly. Opp, som den himmelste Rigdoni ejet, hat met end den sauste Vetden »Dein-; den jordiste Belstnnd i Guld og Gods stal visne som Mog Om end du fottig het paa Jorden monne vcete en sjaelden Rigdvm du dog sitkert kan faa fatz den sindes i den gode gamle Leere: En god Samvittighed er her den sitt-sie Stat. Den, iove vandte kan herneden « med sit Blik mod Evigheden, og sont spget Himmelfreden med sit Hieries hele Tragten, som med Gud hat stuitet Pagten, ian er kig — thi Gab hat Magten. et Solstinzliv med lutier lyse Dage fdklsgk It e merke Skyggek koste vil tildagr. kleekningsærfott naar Solen stinner, tænk paa Regnen mkstk Mnsar Regnen styllek, haab paa Solens Skin , . . med tusinde andre du vilde dog ej bytte. oin Som ten hast part Hpstenö Blegnen — naar Sorgen vigec træder Glieden ind. Den fattigste Beil-r. om aldrig san arm, er rig, hvis knn Kjærlighed bor i hans Barm» J den Fattiges tidt tryktende Stilling ! kan der fes en forunderlig Vækdighed: ! nden at eje en enesie Stilling » kan han ndsve kjcerlig Batmhiettighed : mens den Rige, hvad stott han end ejer, med sin Gavmildhed intet bog vejer. Den Kunst at klavre op til verdslig Magt og Hæder er Dunst — den Vej til dybest Fald formange jusi bettæder Som der af Regnen et Velsignelfe i Beute, saa er der da af Provelsernes mørke Dage en himmelrig Velsignelse for as at heute thi hvad vi tabek her, vi hisset faar tilbage. Jgjennem Livet gaar en lønlig Trank-, de Sprgende at tksste: at de, soin her maa sau« med Graad, med Frydesang stal hisset hsste. Vil du Himlens Hjielp.dehgve, maa du Kot-s vg Trængsel prope. Farifkeeiån stod ene med sig s »lv ogsogens olderen Kod ene med sin Bod og Frelsens Gud (Luc. 18,9—14). medenö Du Staffel, som knurret saa haatdt mod din Skjædne5 du stirrede mod Slottet, men sit kun en Hym; — et Blik rundtomkring dig man sikkett dig af væbne: Lad fare kun hvad ej kan blive; lad komme hvad der komme kan; vi takke for hvad Gud vil give, thi Jngen eisker os som hau. Er skjulte end hans Fotsynsveje, dog trofast Omhu tegner dem; han Omgang selv med os vil pleje, ret sont en Fadet i sit Hieni. Frøken Bruns Missionskurv. En Fortcelling anrS. H. Chorus Ovetsat af M. T. (Fottsat.) Minna huster ogsau, hvor hendes kære Moder havde draget sin egen lille Pige normere til sig og hviskede under med lidende Taster: ,,Gud hjælpe dem,« og naar hendes milde Tante Grace hande! udtalt sin Meaing om saadan Behandq ling mod et stakkels Bam, blev hun’ mødt med Ligegyldighed. »En Ente er fordsmt; lud hende do. « Denne ulykkelige Bartw- Enke var Svigerdatter til Ejeren af PalladseL Mivna knude aldkig glemme dette Be ssg. Hun kunde næsten ikfe drage sine Tanker ttlbage fra rette Syri, til at spare paa sin Tanteg Spørggmaai. »Jeg ved næsten ikke, hvordau jeg scal fotklare det for dig paa rette Munde, Taute. Jeg var meget ung, da jeg reiste fra India, og endfkønt jeg aldrig kan glemme Jntrytket, det gjorde paa mig, hat jeg alligevel itte hørt meget derom.« »Jeg stulde tcenke det var Synd at fette nye Jdeer i deres Hoveder, ’« sagde Fru Graham; »Im-es Religion synes at behage dem —- jeg tror det er bedre at lade dem være i lykkelig Uvidenhed.« »Hvis det var lykkelig, « fagde Minna; men dereo hele Lin er en stadig Skmk for at fsrnærme en of bete-z 333,000« 000 Guden De lider forfaerdelig as Overtro — de gruer for Mprket —- og Dsden er for dem en strækkelig Skæbnr. Dereö Afgudgdytkeri er weget grub-um pg dereg Love et lägefam En Ente er ntd til at saste streogtyve Tit-sey to Sange on Maaneden, vg tsr ilke enganq smage en Draabe Band — tænk hvor grnsomt i den srygtelige Bede, og al smaa Btrn stulde viere nnd til at llde paa denne Maade —- intet Leser-j, in gen Forusselser, indelnkket i merke hul-» ler sor hele dereg Levetid —- dette hat seg dirkelig seet.« Minnag Ord kam hurtigt over hendes Leder-; spm om hnn ifke kunde tale roligt am det, som var sen saadan ssrgelig Alvorlighed sor hendr. »Jeg havde ingen Jde vm at det var Jsaa galt,« bemarkede Fru Graham »hvoksor set itte Ovrigdeden estek der's« »Jagenting kan djcelpe de sialkels Kvinter,« sagde Minna, s-rgmodigt, «Tante Grace talte om det iDag- hnn lau sortclle dig am det bedre end jeg lan « »Jeg sknlde lenke at ester alt hun dar( gennemgaaet i India, vilde hun ilkeJ lide at tale om det.« »Der er netop det modsatte med heade, ! hnn mater altid paa dem; hnn sagdei til mig i Dag, — Jegsom en darnlss Enke, — kan søle samsaa kan, for disse stakkels Hindn Enler, hvis Lod er saa forskellig sra min; lvg jeglænges ester at gsre alt hvad jeg lan for dem.« ’ »Din Tante Grace er en nodel Ksinde,« sagde Præsten alvorligt. »Du That behaget Herren, at» prøve hende til det yderste. Faa kunde have kommen nd, som hnn har, sra en saadan SI as Genvordigheder, uden Klageeller Tanke paa Selv,« og saa blev Samtalen ssrt paa andre Ting, og intet mere blev sagt om Jndia den Affen. Tolvte Kapitel ,,Det synes haabløs at interesse On kel eller Tante Graham om Jndia eller . Missioncer Arbejde noget Sted, « sagde Minna modløft ved et Besøg has hendes Tante næste Dag, ,,og de lider heller ikke at høre mig tale om det, saa jeg føs i let altid som det var bedke, ikle at sigeH noget.«« ’ »Lad ikke dette bedrøve dig, kcere ! Barn, der erUkun saa, hris Vierter ere! rsrte for andres Nod og Lidelser, enten hjemme eller andre Steder. Hjcelp trænges allesteder, men akdia svnes at Menge det mere end « more hedeaske Lande. Maaske hvis EEngland havde gjort siniPligts bedre bavde vi været sparet Skrcekkeligheden Las ——« vg der kunde hun ikke sige mete. Minna som saa hvor bevceget hun var, skyndte sig at tale vm noget andet ·. sg bkgyndte at fortcelle om sit.Ves-g als-L Frøken Brun og den oprigtige Glocke Bestillingen bavde givet hende »Der var et saadant morsomt lille Vae relse, Tante Gracez menjeg syntes godt am det alligevelz det gav mig den Tanke! at noget andet var spildt der « og hun; sortalte sin Tante om hvordan Frøten ’ Brnn havde været beskjcestiget med at rulle smaa Stykker Papir samtnen til at tænde Lys med, ogxssiden binde dem sammen i smaa Bnnker med smukke Baand for at sælge dem isinHMissionær Kurv. Huii er vist meget lykkelig,« lagde hun til,« thi hun synes aldrig at tabe det ene store Maal af Syne, for hvilket hun lever.« ·,,Ja hun er dets mest uegennyttige Menneske jeg nogensinde har kendt. — Nu kom jeg i Tanker;-om, at jeg sig Brev fra Knsine Mildred i Morges;hnn har mødt vor Ven Oberst Gordon, i Neapel, med enssnng Medrejsende, Hr. Mvreton. « »Men Oberst Gordon sagde intel i sit Btev om at hanikom hjem, Onkel.«: »Nej det var en meget plndselig Be slutningz her er Knsine Mildreds BrevZ Jag fit et meget godt Jndtryk as Ar thur Gordons nnge Ven, Or. Mvreton, en«stille, velopdragcn ung Mand. Hans Helbred er meget nedbrnt og han nam ger god Pleje.« « »Jeg syneö, Grace, at dn sknldc tage ham ind i dit Hvileherberg for Tran gende, dersom det er særdigt, saa det kan bruges, kcere Mildred har et godt Hierte, »sagde Frn "Fortescue, idet hun lagde Brevet ned.·« Jeg ønsler at vi sur-de faa hende til at kamme herned i anlem Det er den sørste Jnl jeg hat veeret i gamle England i mange Aar. ! »Og den første seg hat nogensinde fes ret i England, « sagde Minna ,,en rig tig engelsk Jnl — aa jeg haaber det bliver en lykkelig Jul. Hvad skal vi gøre for allesammen?« ,,Jeg har sleke Planet. Du stal hjcelpe mig med at udsøre dem til Vir-’ kelighed.« »Jeg stnlde være glad ved at have et Jnletrae soi Stolebsrnene, Vg Faktighufets« »Da sende Knrve snld as gode Sager Oil de Futtjge i Me nigheden, « sagde Frn Fortesene smilende ad hendes Jver, »und Legeth for Ost !nene, Boger for Fadeene og pæne Kie Iler for Motoren-« « »Da en Knrv for Its-ten Btnn — hvot jeg stalde lide at le hende aabne den. Jeg Inster at jeg var rig, spl tnnde jeg viere sont du, og gsre san me get fok deinezalleÆ »Og qlligevell Var det sau, at jeg tunde oclge vilde jeg give al min Rigdom og Jndflydelie for det fitnpleste Hjem samtnen tned mine leere, « sagde Frn Fortesene strgmodigt, idet bendeö forrige Liv, som altid stod faa levende for hende. »Jeg tkor, Tante Grace,« iagde Mit-na, »at naar jeg bliver gammel not, vil jeg rejse nd til Jndia og,,blive Mission-en « ,,Minna, mit tcete Barnl hvad hat bragt saadanne Tonter i dit-vaed7« raabte Fru Fortegcne tokslmltet »Du er itte stittet til saadant Arbejde.« »Jeg tan lcere, Tante Graee, og —ng hat altid haft det i mit Hoved, tror jeg;« og nn siden de hat begyndt med denue Mission at sende Kvinder nd, er det jo ingen Sag. Jeg stulne lide at gaa til bage til den samme Zenana i Am — r: og fottælle den statkels - lille Barneenke at jeg tzar ikke glemt hende i alle disse Aar, og er kommen for at hjælpe hende.« »Men, mit Barn, hvad tunde da gere? Det er meget vansteligt at faa Lov.til at gaa ind i en Zenana, og endog efter at have faaet Lov dertil, kan det blive taget tilbage for en Ubetydelighed. Det er ofte meget stuffende Arbejde. the at jeg vilde lade dette afskrætke dig; men, du er alt for ung — og — og alt for dyrebarz og du vilde møde Provels fer og Genvordigheder, som du ilke kan tænke dig. Hvert Atbejde lieh-ver Barktoj stittet til det; og jeg tror itke at nogen Lærdom eller Øvelser tunde stikte dig til at blioe Missionrer. Hvis Herren kaldte dig bestentt til et saadant Liv, vidfte det vcere min Pligt at til skynde dig, og ikke lage »Hensyn til mine egennyttige Følelser; men jeg tror ilke det vilde nogensinde blive saadan.« »O, Tante Grace! gar ikte —- sig ikke det — jeg lcenges efter at gaa; og jeg tror itke at jeg er saa uskittet til Ar bejdet som mange andre vilde vakrenjeg kender Sproget —- jeg var gammel not, da jeg rejste fra Jndia til at huste det; og jsg tunde ogsaa godt taale Klisniatehk ,,Kom her til mig, kære,.« ogchendes Tante tog hende i fine Arme, mest som hun endnu var det Barn,som hun sag nd til at viere, ,,ved du ikke ac«jeg elsker org - bedre end noget paa Jotden? «Min eneste Søsters Barn — og din Moders sidfte Bad til mig var— bed Grace at vaage over mit keere Barn. Hun anede itte hvad stulde saa snart komme over mig, og din Feder meget viselig, gav digi sin Broders Varetcegt. Jeg tunde ikte have paataget mig din Opdragelse i de forgelige Dage; men jeg har haabet ——i senere Tid — at naar dn blev gammel nottil at vælge for dig selv, viide du komme til mig og dlive hos mig, indtil du fik et eget Hjem; og endog efter den Tid at du oilde vaere ncer mig, og vcete for mig som en Datter.» Alt jeg har» bliver engang dit. Hvis du forlader mig, saa bliver jeg i Sandhed forladt.« ,,Kcereste Tante Grace, jeg vil aldrig gaa imod din Villie,« var alt hun lunde sige. Trettende Kapitel. Der varede ikke lcenge inden Fristen Brnn blev introduceret til alle de nye Værelser som var bygget til ,,Tl)e Firs.« ,,Trylleland« kaldte hun dem —« med et lille indvendigt nedtrykket Sul, fokdt heades egne Krcester til at gøre godt var saa smack " Hun folgte Fru Fortescue med Kurv og Paraply i annden fom scedvonlig igennem Verelserne og iagttog alt om kring sig med stor Jateresfr. s At vore misundelig, faldtsheude aldrig ind-;-- ikke engang isfme Tankerz men- hun? fonds ikke andet etid—ønste, atshun var faadan stillet, at hun·kunde lægge flere Akbejve. Penge ud til at ljene Herrenö Sag og Arbejde viere for- hom. De bedste af os er ikke mere end Men nesker, og Ftu Brim falle fjg nedslagen vg modløs imod hendes Villie endstsnl hun fortalte sig selv at det var ikle rig tlg at føle saadam En Dag, næsten uoentet, kom hun til at. fortælle Fru. Fortescue noget If alt dene. »Der synes næsten ikte vcerdt at blive ved mine sama Anstrcengelser,« saghe hun, «naar jeg tcenker paa alt-du gøn « ,,Kcere Frølen Brun,« sagde qu Fortescue qlvokligt ,,lad aldrig were saadanne Tanker mismode dig. Hat du glemt hvad den kære Frelser engang sagde om hende som lagde kun en Sterv i hang Tempels Kiste? Bed duzat jeg kfte misunder dig.« Jeg kan baregive »ai min Overflvd, du hat faaet en større,. hsjere Ros for bit Arbejdr. « (Fortsættes. ) Børnenes Afdeling Landbandlerem Det dar med tn—nge —Strivt, Skomager Hans LatIen git opover Backen mod Sandhandleriet OII hvvthkP Jo- W koin itte med Penge iLoinmen Ior at de tale sin Gæld , men for atter at bede ont hielt-. Tang var Ganzen, for haa hustede godt, hvad Landhaadteken Vierte davde sagt, sidft hats var has han« »Ja, dtt Iiget jeg dis. Hans, det nytter ikke, at du konnt-et igen mete, iør du detaler af lim. ch tIar bot-get dig noti« Havde itte Landhandlerens Kvne staaet i Hauen dg« insdt han- tned et ven ligt Nik, havde han .vist»vendt vin igen, faa modløs var han dleven. Mea at hnn htlste veulig paa hom, Ipnrgte efter IIan syge Kvne vg hans saarede Haand, ! gav ham lidt Mod. Kanste lagde hnn ind et godt Ord for harn denne Gang! ogfaa Og han sinlde «faa se, tcentte han« at han« htivde dteret det beerd er fra nn« af stutde han dlive e«t andet Menneste. Han havde vteret en nstadig Kriegt, det var Iandt, men —- fra nn «a«f — med Guds HjtelI «anden! »Er Bierte hjemnte?« »Ja du trcesser hain inde· i Stum. « Vierte fad« ved et Pvrd nied en stor. Bog fokan sig Hans kendte den Bog; der stod ogsaa hans Navn, og hvad han fix-Im « » ,,Nu?« spnrgte Vierte, idet han sing- « tig saa vp fra Protokolleæ .,Det var’ paa høj Tid, at du koni og detalte lidt.«» Den unge Stomager Itad der sønder tnusi. Vidsteitte Landhandleren, hont dan hans Kone havde havt det, si den han ipukgte faa? Det blev endda tangere «a«t føre frem Ærindet. Men — og han rettede sig lidt op — dan kotn jo itte fvr at bede okn Kredit idag. Han vilde bare faa hant til at take sin Sag· iFattigtomniissivnen — —« ,,Nu?« afdrød Landhandleren hakt-« i Hans Tanter, lagde Pennen bort og stde Brillerne vp paa Banden Nu maatte dan ud med Sprogetz det gik ikke ltenger l »Da Ieg ved, der steil være ·«Fattigkom-« missivnmøde idag, og jeg hai ansøgtom at faa et lidet Lann der for at beale Resten nf Huslejen, vilde Ieg spørge —.·« W for· noget?« brnste Landhand » Wstal Fattigvcefenet betale din LIJHjeP Skantmer du dig da ikke? En ung Mund sont du, og Iom kunde have not Ardejde, naar du bare vilde, som «— nei, dette er dog for«g«alt!« raabte han og sprang op afStolen »Ja, jeg koni nok iste, « svaiede Sko mageren, ,,hvis jeg ikke var nødt til det Men i Vinter har vi jo havtdet saa vansteligtz Hanna har vceret Iyg hele Ttden, og Ieg har jo itke knnnet ardejde, siden Ieg stadede Haanden. « »An for noget Tøv!« svarede Land-I · handleren ,,Vint·eren kan have været nok for andre ogsaa — vg din Haand — ja, hvad stulde du med Fii grene dine borti Bøssen da? Hold dig til Læsten du, — men, « her blev Landhand leren endda heftigere«, »dig findet en jo paa alle Kamer, hvor du itte stal vcere « Paa Jagt vg Fisteri stal du være, Ipille Violin hele Dagen — ja, det driver du paa nied; men er« det Skoniagerardejde2 Nej, rnin gode Hans-, dette gaak ikke!« Og Iaa stal Fattigvteient betale Hus lejen. Nej«,« det Andragende kan jeg ’ ikke gaa med paa!««« Landtzandleren kaltede Brillerne paa Bordet og vendte f g mod Binduet, sont h««an var· jærdig med yatn Den tinge Skvinager ftvd «d«er rent for tvivlet. Hvordan stulde ·d«et gaa ined Ändragendet, naar Landhandleren, Idkn bandesaa cneget at fige, ncegtede det sin Stencnie? Han· var næk ved at dende diri. Og dvg — havde ikke Landhandleren Ret i alt, han· fagde? Havde han ikke netop været en«sdada’n uftadig Karl? Havde han taget sit Haandværk med Alvor? ’« Jo, Landhandleren havde Ret —- vg dvg ikke Ret-ogiaa! Havde han kunnet læst 1 hanc Hierte, mente Stomageren, ftulde han have maattet sige: Den, du hat foran dig nu, er site den samme Mand laengerk Og der var nvget Iandt i det. J den sidsie Tid havde Stomageren tendt no get underligt paa sit Hjekte. Den Iyge Kone, der var for svag til at klage, og hvis Øjne havde hvilet paa ham Iaa tidti dyb Kummer vg Sorg, det lille tijaelpelcese Vorn t Vuggen havde i den Ienere Tid lagt sig tungt paa Stum gekens Hjekkes Det havde ført ham til Eftertanke, og den letsindige nnge Mund var begyndt at vende sig til Gad. No gen fand Omvendelfe var det vel itte dlevet til, tuen han« dar-· dvg itte den gatnle langer Men dette vidfte io Landhandteten ikte aoget om. . »Nei, isndelig,« sagde Landhandleiem idet han faa paa sit Uhr, Klokken er jo ti, og endnn hat ingen rskt oed Him· Rat-« fagde han og oeadte sig oni, »ek du her endnn? Nei, nei, Hans, jeg vil itte gaa nied paa dene! Na maa det note flat entsaugt-« Skoaiageren sit itte et Okd fieni mete, og da han gik, trillede to store Taatek ned over hans Kinder. J det sama-e toni Landhandletens Kone ind. Kunde du itke hjcelpe dam, Johan?« spurgte hun. »Begyndet du pgsaa nn?«« jvatede Landhnndleken mut. »Ja oift Innde jeg. nien jeg oil iste. Det gaak itle an dette langer! Der et andre« sont et ganste andetledes verdige til Hjælp end denne tetfcerdige Skomaget. « »Ja, inen dan var saa nlykkelig, Stat kel. Jeg synes, du stulde ists-ge endnn en Gang; end onihan knnde bedte sig?« ,,,Anna du snatker otn Ting, du ikte forftaar. Meti J Kvindfolt stak nn lægge eder op i alle Ting, maa tto — dernied tog hnn sin Hat for at gaa nd. »Ja, dei er sandt, lad Inig faa spise Klokken tolv idag, for vi hat Fattigkom niissionsniode Klotken ·.««ek Og jeg dilde gerne faa mig en lideii Hvih for jeg gaat ogsaa « Det var et herligt Hovejr, og Arbej det gik nied Syst. ,,Det er dog kedeligt,« sagde Land handleten, da han ·hande spift Middag, »at jeg man gaa iFattigtoinmissionen idag. Og jeg troc- næsten, Modet er bekam-net date for denne Stoniagers Skyldz hatt hat klaget saa ynkelig. Meti jeg stal sorge for at faa Sagen afgjortsi en Fakt. Men jeg er saastræt,« lagde han til, ,,at jeg knaptkunde spise ordent lig· En mecker, en blioer gammel, Mot. « »Ja, det er sandt, « soorene Konen og stng ham over Banden ,,Læg dig nu lidt, saa stal jeg gaa nd og se til Folkenef Og saa, Johan« —- hnn lngde ssin Haand paa hans Skulder og saa de dende op paa hani — ,,lceg ind et godt Okd for Stoniageren.« . Hast, kanske hnns Lykke ligger i din Haand.« » »Nei, —dn,— Anna,« sagde han og stde hende llenipelig fra sig, »begynd nu ikke nied det igen. Du ved min Mening. Og vi Maind handlek efter Ære og Saat-· vittighed;. nien stKtIindet gaar altid efter eders Følelter. ; Hast: Sinon-ge ren hat vceret en-. Sknbbert, der cerligsr fortjener fin Straf « · Lidt eftet sad Landhandleren i fin· Lcenestol og tog sin Middagsluk -»-Jeg has en hgiv Timel igep,, og»iaa visz blande lidt, «tcenkte han, og straks eftet fov hatt - Men i Sonne syslede endniii hans Tanker nied Skomagetem dg. hnn syntes, han var paa. Model: , « » Ja, hoad mente han om Sagens?Jo,« J oed jo alle, nt Skomagee Hans Lar fen har. været en letsindig Knegt, der aldtig har. været der, hvor ljan stulde oærr. Og vi got ikke Ret mod Pyg den, om oi bevilger de ansøgte Penge. « »Ja, naturligvis oitde Skrædder Vold komme med Jndvendinger -—. han maatte jo sige imod, han — snakke om Kristen pligt « »Ja vel, « vilde Landhandleren svare; ,,nien Kisiftenplligt hat jeg øbet inod Skoniageren; det kon tnine Beiger disc Men de viser ogsaa, hvordnn han holdex Ord. Nei, at ·hjcelpe han nied· dette er at nyrke ham i hans daatlige Liv. Jeg gaar ikke nied pan ·at bevilge yain en Ore!«« » »Nei, nei, Bjette hat not Ret, « sigee saa de andre, »og vi tan ikte gna ined paa. Andragendet. « Og san— ja, saa com detØjeblikz inan stitloe iiidfore Beslntningen i Pro tokollen og nndekstrive. «,,Men hoad er dette?« siget Land handleken. Han ftrævet og strcevet ined at strioe iinder«, nieti faar ikke sit Naon paa. Det dlioer bare en stor Blækklat. »Nei, for et afsktjelijgt Blcekik Sandhandleren for op« af Stolen og saa sig forftyrret onikr«ing.« ,,Sligt afstyeligt Blæk!« eaasdte han.v ,,Men Johan da!« Det var hatts Konk, der stod i Døren og ·saa paa· hanc med et iokskmkket Ausigt. ,",Hak du« fokfovet dig? Drøninier du«-« ,,Fotfovet mig! Jeg? Nej da!« svas rede Vjetke og gned Øjnene. Saa rev han Uhtet op af Lommen. »Er den to?« Han sprang op. »Nei, dette er dog for galt! Det hat dog aldtkig hendt mig for! Nnkomnier jeg rent for sent. Hvad mon de nu hat besluttet? Skomageren stnlde ftem feist ogsaa!« Han greb fin Hat og stondte sig af ed v Men det var for sent. . Skotnageretis Sag var allerede behandlet og promot letet. · Der var bevilget-hani«et«tente frit Laan paa et Aar. - »De! et natarligviö Skkædder Bald, der hat iaoet dette jgenuem.« silogdk Landhandlerea mev et SmiL Me hvad hjalp Iet, Bestatningen var lod llg fattet, og hatt var flog not til jlle at fottcelle, at llqn hat-de ioksovet fig. Men fom den stkqaleade Sky brydec gennem den mskke Sly med Lys pg Verme, lanledes lyfte deuae Beil-Unfug op hos den itallels Slomager. Og hatt tog dem-, sont hatt nu var vegyndt at tqu alt — som en Gave fta Gud og tak tede pag flne Knæ dessen Men om Aftenen mqqtte yan hakt til Lqudhandlercn; ogsqa ham maqtte haa tolle, iyuteg han. Og Landmuvlccku - »si! alt et godt Jadtkql as den stalkels — Slomageu hatt stonte,a·t«yan an meine det eilig ated ssin Tale out, at hats tm begnadt at blwe et ander Meaneste Men Lavvlzåadlekktts Koae taukttsi sin GlcdeL »Oett fiele Gub. lebet dps alt til det bedfte. Hatt findet dog Milc- «« let og Bei-.- . — « »Im sandt, Juhas,«- isgde hun; da Slomageteu var gaan »Im angret di » ikke paa, at du iorsov hig?«! "« T ·· »An nej — jo« — hatt ijdtk at gste Stemmen iaa dürft fom mutig, »Um a ikle Ret, veo du, Kvne!« "»F’(«an·ske llke’—1ji·e"n« var godt ög n gvdt, « sagde hun sagte »Ja, ja — J Kvindfolk lial natur-.A ligvts altid have Ret « Men hakt ttyl-·"··· lede med kt Smil sitt Hustkus Hund« os«·«« « hnn vtdspste at heudes lære gamle bog . hat-de et godt Diene. ( sMen Skomageien blev dette til Bel si.gaelse Hatt blev vttkelig et qudettjgv et nyt Menneste, og mere end en Gang . .« « fagde Landhandleren sitze-u , · « »Det var da rigtig godt, jeg foriov«, mig den Gang« Ratureus Imaetpeg mod· Himlem Fuglenes Flugt mod Syden otn Hv sten er et as Nntnkens stonneste Under,. som aldrig IIIber i Interesse Bnrn ·pnn Landet synes oai at· histe Vingernsg « Snsen og Sktigene hnd oppeiLusIen« «« « og hetragte dIn lange Linie as bedingede « Pilegrime paa Fleck- efter varineres Hjein dg frugthIte MaIket i det Fjerne Og«.: · yveri Bis-n jin-»mei « ,.,HIont«le«des« bed d«e, ««II«I« VinIeEen et« « ivente,?« »Er deI eerr din Forstand, IIt Spinnen-gen flyvetz ndbreder sine Vin- .« get Invd Ssnden?« vIIr et Spøkgsinqql soIn Job itle lande« besvate. FIII den sjexne Hndiondngt, fta Alastas Myre, fra« die intsulde k«a«na«diske Sper« og Mo«-« sexne i nokdlige MinnesoIII og Wiscon nidd «Syd«e«n om«HI1«ft«en,« «OIn de Innde « hlIne fotograferet ej TIIsinn Yaids« over Jdrden, nilde InEIII se site svrie Linien pIIIIilleli non Lande-I nedennnder dem. « Dei et Ænder, Guts-, SvIIner ««I-g «I«In«dt«e« Svøcninesngle En cis diese Linien III-« get langes ««n«ed nd Atlanterynvsky« en «« En anden lang Linie Irmktes over de store Jndsner SiipeiiorJ Michigan og «« Huton En nnden flyver hntiigt Ist» « « for og lange «ni«ed Klippebjetgene, nie- "« den-is endnn en sorekommer vest for disse » Vierge, paa Bej til Foderpladserne i« sydligje Californin og Mexico. Den blaaningede Teal- »Und er en as de førstr Pilegrime; nndertiden begynder den nl flIIIIe I« Augustj Rede i Tean var Senna- DåInInexne« «nys icet befolkede « nied dem; Ænder synes sviert godt one "« SennIIfrøeI, og ser de siskspisende Akte-« - flxzver Ind fra Guter ««Iil disse Damtnnie eerr sin Fetstvands Forsyning. Diese · Ænder hviler sigi Bngterne oIn NiIIIeII og flyder,«n1««edens de soverz man Inn se « dem i Manneskinnet paa VIIndeI sonI sorle Pletter pan mange Arres« OnIfIIng, sum indholder Dnsindet as Ingle. De bliner dog ikke I Texn«s, men farer pIIII ljiirtig Vinge vider«e«, längere mod Syd. « De splges senere as Green Winge, Spfjg Tailsz Wood Danks Manarth BIItIek Balle, Widgeons, spoonbills « BlaIZk M«a112rds,Redhe-Ids, Canvakk danke og den ijedeIkaInmede Merganza Alle disse Slags Vildeender Ieisei syn paa i nIeinIe Orden og sinkes as en Lon, sosn Meanesket ikke kende1, Inen aldrig vllklckck ———.-o.———— Er din innig? Korn til Jesus-; han vil gøke dig rig for bestandig. - Er du sygs Kom, han vil bokIIørre Taste-ne. Hat en Ven sknffet dig? Kom, du stal i hani sinde en Ven, sont aldrig sviglet. Er Synden en«ByIde-?s O, sIIa lom Iil Jesus; hanvil Iage den bott. Frygtet du soc Dom vg· Eoighed2 Kom Iil Je sus. og dit sidsIe Trin stal føre dig ind jevig Salighed. Den 1Wu 17 Ti met 27 Minutter, i Stockholm 18 Timet 30 Minnitets i SI. Petensstg 19 Linien-I Bind- ointtent en Manned og pIIII Spitzha gen halt-finde Muts-L «