Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Danskeren. (Neenah, Wis.) 1892-1920 | View Entire Issue (Feb. 2, 1899)
De Unges Afdelingg Locslupue Dankes lIf could Somit-M XxvlL Bil for den indte Mission dn fnldtnd pitke, sitt aller-first dit eget Jndre til en Ziele. sit her i Verden maa visne vg dsz knn ikke Sandhedens spikende fee-. Gift godt for det godes Vehovz bei et Batmhiettigheds Lon Fok den« iom knn san stille sente, et cfte rede just den bedsie Reute. Leg Planen fskst i Hemns Navn, sg styr saa ftetn til du naa’r Hann. Den dedsie Nnvigatien paa Livets Sejlads et væidlps uden Gnds Otd som Kompos. Ei hiælperigunftig Bind, ej heller du er tjtek,l Uaar Studen selo er lat. . Den dedfie Niadom, iom i B·tden findes, kan af en gudhengiven Sjcel can vindes. For alle Tydens regte Verlet, Edle, teue, hat Lasten ialske, eftetgjotte Steue Graven kan knn Stpvet girmme, Iagden hat i Himlen himme. Hat du Hierteireden eihvervet, pas paa den ifke blivcr fordert-net Sam Varn man langes eher ernes Wu fom Boten ønstet man tidt Batn at vere. Skawe bitte Otdlaa sra et vredagtiat Sind avlet kun Nag iHjettet hoor de borek sig ind Det, du heim-. som n- godt, behold del fast; for Mangen det tun altfor tidlig drast. Til Medgang høker ikke Mod, men Messer-; iModgangsdage et detMod man inlket efter Tro ej du iynket ned ved tun etVam at ligne; du hæves op til det, som Herren oil velsigne. Ovad Fødflen givet os i Atv og Eie, kan Daatcn tidt met end den Eile veje. Ei maa vi npies med det gode at fremnie, der onde maa vi hæmmr. Det mindste Godt, iom vi kan gjsre mod vor Brodcr hin-et med til Livets stskste Godcr. , Frøken Brnns Missionskum En Fottælling af Mes. h. Chor-les Ovetiat af M. T. Cursum Frn Foriegcae ligefkem rystede, da hnn tænkte pan de Mottheds Getnjngek sotn for hinde var Virteligheder, itke Æventyr og Fortcellinger, sont hsres og er gletnt og miötroet. »huster du Taute, « sagde Minna eftek en luden Tit-, »engang da du tvg mig og Mamtna med dig at bei-ge nogle Jndiste Deiner og du fagde det vilde være noget vi aldrig ’ kunde gletnme? De levede i et Pacht-z men detes Verelfer vare merke og uhyg gelige. Jeg hnster at jeg iqa en lille Pige, tre Aar yngre end jeg var og Du sagt-e hun var en Enke; jeg knnde itke svtftaa det dengang.« ,Ja jeg hufter hyor min hele Sjcel « og Legeme blev gennemtyftet,ajSkrækkes ligheden og Brutaliteten af det bele; men endda var intet Middel fanden Englands Lone vilde ikke have noget med det at gøke. Kvindetne I Jndja er nød til at frigøre sig selts, og Engelfke Kvinder ital vise dtm Vejen: Nøglen til at oplukke den Fastning of Stand, Afgudsdyttelse og Hedensiab ek fundet, vg der er Haab for Jndia til sidst. For syv Aar fide-n Zenona Besøg en Umulig heb, men nu er det en bekendt Virtelixp hed.« »Jeg har ikke hørt noget om det, Tante Grace. « »Der er ikte alle som ved det endnu. Jeg tkok jkke min Ven Fipken Brun,— for Exempel, har høkt om det. Jeg talte om det i Guts-, og det syntes at være noget nyt for heade, men der var ikke Tid til at fortlare — det var netop sotn hun git.« »Hvem er Frøken Bran, Tante?« »En meget forstandig Person, og paa heut-es rolige Munde en Helttnde.« »Es! sieh gantmel Jomfru, sont uden Tvivl menek godt, men som er, ved du. lidt — .« Saadan havde Præsten sind xet hende da Fru Foriescue haode spurgt hnm det somkne Spørggntaal, idet ban havde gjort heude opmætksom pna Frøken Brun som ten enefte i hele Byen der var interesseret i Missionem Dette vjfer hookdan fokskelltge Meninger er udxqufec om den samme Person. Frue Fmteecne sonalte jkke Minna Pkæftens Anfkuelser af Freien Bxuns Brig-sten heb. »Im vilde være glad ved at gøre heut-es Bekendtstab, Tante Gram-« « ,,Jeg fit et saadant godt Jntryk af hende ved at høre hende tqle saa kærligt og forstanvigt Im de Fanige i Menig heben. Hnn totn for at bebe om Djælp or en as dem og da jeq begyndte at tale om Miesionem bleo heades trete qaaile Anstgt ligeftein sttaalende. Jeg hat her it dendes hele Liv er et af gegen iitmig Godgsteiihed. Doctor Walten link fortalt asig via hende. Jeg itvk haii aceftea sulter sig tell-, at hun kan give desaim til andre. « »Og der er Falk foiii hat mange Tu siader oin Aaret og de druger det alt for dem fett-. Jeg vilde heller viere Fristen IBciinX sagde Mitan tantefiildt. «Ja vie-selig vi kaii nceften vcere mis undelig naa heade, og pksve at folge hendes Exempel.« »Men du got det jo allerede, kcere Tanie Grau; du hjcelper meget i alle gvde Opgavek og Atbejder.« »Nei. trete Bam, ingen lau gøre weget, for Gudz vi kan bare give ham dec sosn er allerede haus. Det er sandt at jeg giver en Tiendedel iil hans Brug, men det er ingen Opossrelse for mig,med miii store Jndtægi; men jssg hat hørt at Ftoken Britn gar det samme, og det be tydek for yende stræng Selvfoinckgtelse ialle Ting. Kan du nu se, hvor vi burde se op til Fiøten Brun?« »Trot: du at vi bukde opgive og for lade alt vi har, som de førfte Kristne gjotde og date behvlde nok til at leve paa?« spuigte Minna idet hun saa sig omknng Paa al den hjemlige vage og andres over lzvordan heudeg Tanietunde væke iil foiuden de Ting som for hende var en anden Natur. ,,Vi lever ikte nu i de Tider; og Her ten meneriike at vi stal for-ne vor Leoe maade efter nogen vis Maalestok af de gamle Tidetz men vi stal se paa os selv og alt vi hat Som høter Herren til. Dette tan jeg sortlare bcdke til dig iiaar du bliver ældie. Nu gaar vi ud iHas ven, saa vil jeg foctcklle mine Planet-. Jeg vilde ilke soticklle dig sorend alt dlev fætdigt. Din Onkel soiftaar ikke hvad jeg siol gøre med saa meget, men da kan jortælle ham dersom han dryder sig om at vide den« Niende Kapitel. Frn Fortekene og Minna gik nd idet klare Solsttn, nd igennem Blomsterhck den som straalede af pxcegtige Man-steh og iaa kom de til Matket Hauen, sotn havde faa fotnndtet Hr. Graham. »Nn vil jeg fortselle Hetnkneligbeden ved alle disse mineMisgetmnger sont hat Ergret din Onket,«fagde Im Fette-Zeug faulende. »Som ieg sagde for nytig, stutde m dele med andre sont ikke bar og jaaledes tigesvm hellige alt vi har. Jeg kunde itke have nagen rigtig Glasde at Ienne state Have,t1vis det bare kunne bi prage til min egen Fern-jäh « Jeg vilde synes at alle de Penge var spitdt sont jeg hat tagt ad til alt dette Utbejde og Zeugin-very dvis det enefje Ltdbytte var et Fad iutd afFeIfkener eller Druer for mit eget Bord; og Btomstetne sont vitde bat-e staa og fatme i Mæng dek, vilde vcere en Vebreidelse tilmig for min Setnlskhed « Ftu Forteseue standsede og faa til bage paa Hufen Fra denne nederste dane, havde de den bedste Udsigt. Minna drog fiu Optncetksomned hen paa nogle nye Bygntnger,som knnne see-s jgennem theerne, vg formedetjtsynela dende en Ftøj bagved Hufen »Lin efter lldt vit jeg forsøge at gen-e det bedfle jeg tan med min Ejendom« sagde Frne Fortescue, idet de gik nedad en lille Sti fern efter en Tid bragte dem til Kotken-Haven. ,,Jeg haaber ar denne Have bljver vcerd naget næste Sommer, Minna. ! Praduttetne vil btive givkt til den Klasse Falk, man nieder ncesten alte Steder, sont er vant til at have det bedre, wen er nu npd nl at gaa foruden de Luksue de før hat daft,paa Grund at forandrede Omslcendjgheder. Jeg glceder Inig del Tanken am mangen en met ovekan strengt Kvmde jeg maaske kan gøte glad med en Kurv fuld at gode Sagen-. Min aode Ven Dr. Malton, vtl not form-Ue mig hvor Hjælp af den Stags mest men ges —- her eller andre Suder. « »Du tnldec alle din Ven, Tante Gram For lidt siden var det Fkoken Brun, og nu er det Dr. Waltonz sig mig, hvad detyder det Otd Ven for d-g?« »At give et tet Soar,« sagde hendes Tante smilende, »vilde jeg sige, en Ven er en som hjælper.« »Og bar Freien Bkun bjulpet dig ?« »Ja hun bar,«foarede Fru Forli-sum men hnn forttatede ilke hamdan, »og nun er en at dem nl hvem en Kun) as Fragt cller"Vlkn1ster ilte vilde væte uimddtagetig. Hetdigvis bar den fvm boede her søk ieg kotn ikte helt foksømt hans Vinraker, san vi hat mangeDtuer. » VI platter nagte af de bedfte til Festen Brun, og nagte Blotnstet vg du stal tage dein til hende naar du gaar hjem. Jeg vti toticelle direon oin dei tot oi gaat ind. « En Klokke kaldte dein snatt ind i hitset3 og da de haode spiit, niedens Fett Fotiesciie hvilede paa Seinem haode Minna ttaolt med at strengere en Knto suld as Fragt og Blomstet ttl Fristen Brun. En nhdelig diistende Kntv med Blade af Btegnet onikttng Dtuernr. « »Jeg haadet hiin givet deni ikte alle vieh« sagde Minna idet hitn bettagtene den smulke Kuto ttted Tilstedshed. »Nei, det vilde jeg ogsaa haabe at hun ikke gjotde,nien dii ftal bringe hende et Biid tra mig; og nn, hviss dit er stet dig, gnat oi igennetti Haset,« sagde Ftit Fortescne idet hiin tejste fig og tog et Fotttcede oin sine Sknldte. De gik igennem en lille Gang indi den nye Fle as Hitset og kom ind i en hhggeligt litle Sitte med et Bueoindiie, hvorska man haooe en udmættet Udsigt ooet Havenz en Ttappegang sorte dem til to smoa Sooeocetelset oventilz net og lille men hhggelig, soran dette lille doilested oat en lille Altan bhgget til hoilket en lille sljiili Gang sotte en sta Roteoejem over Daten var indskaatet i gamle Engelste Bogstavet. (,,To the Glory of God.«) (,,Til Gudg Æte.«) »Du set det et et aldeles privat, og ikke under sanime Tag sont Htisetz men ved dennc stjulte Gang med Tag ooet. kaii jeg des-ge de som bot her i al Slags Veir, og de kan meget bekoemmeligt itaaes sta Rotte-net nten dii set soa sor itiidret tid,« sagde Ftu Fortesciie stin letide, »du staat oel og studetet oret, hoem deite lille Hvilested ftol vcete til." » »Der got jeg ogsaa, Tante Grau-; men jeg kan ikke tcente mig hvent det kan vcete — du maa fottcelle mig.« »Det stal vcere til frit Btiig sot ttcette og ooetanstrængte Atoejdere i Herrens Tjetieste og jeg haabet det vil altid viere tuldt. Jeg hat Venner i London og andre Steder, sont vil lade mig vide oin saadanne, som er vcetdig og ttcenget til Hoile Mine søtste Gæstet kommeti nceste Uge, og nu vil jeg vise dig nogl.-. andte Attaneementer i seloe Hasen-« Vendende tilbage til Gangen gxk de nedad en bted Tiaopegang og igenneni to dokbelte Døtet ind til en anden Del as Hasen »Dette hat sansynligvis oætetPebev soecidena Del af Hasen men nu bliver det btiigt til noget andet,« sagde Ftii Zorns-eite »Deite blioet Hoilested sot andre soin ttienget til det. Her er en sniiik Sitte og Sooevietelset ete alle onittent lige dan. Jeg hat saa mange Mnbler sont jeg ikke ttoenget og jeg shnes det et en Staat at littke dem ind i abtugelige Værelset.« »Pvem, undtagen dig vilde have tcenki paa alt dette,« sagde Mitttia, i glad Odertaskelse,idet hun giksta Værelse til Vætelse, og saa ud ad Vinduetne. »Jeg vidste at det vilde vaere en Ovet rastelse sot dig, kcere Batn.« · »Og hveni er de sont et saa heldig at faa Loo til at komme her at bo?« »Fattige Piget sont ttcenger til Hvile og hat intet Hjem ellet andre Kvindet, som oil viere glad ved en Jotandting og ttcenget til Ro. Jeg et itte bange for at se tomme Vætelset; og siden ei satt dant Ttlflugtssted shnes at mangle andre Stedet,et jksg gtad ved at oæte til Tie iieste. Hoad kunde jeg gøte med saa mange Tjenete, hate til at opoarte mig? De otdste hvad jeg vilde have dein til at gste naat de kom i min Tjeneste, meti Debota hat vcettt en ftot Hjcelp sot mig og Joha. « Debota vat en trosast Pige, sont havde tejst med Ftu Fortegcite til India, da s hun var søtst bleosn gtst, og hat-de vce J tet Amme til hendes Born. « Hitn bleo gist med Getsendt i Kap tajn Forteecties Negintent, og de haode begge tejst iilhage med hende for at leoe Reften as detes Liv i hendes Tjeneste. (t’totisceite·e.) Hans Hjettes lzojeste Onske. Professor Tholiick— iottceller: Jeg tejs ste i Jialten og hteo i slete Doge befor dtit af en gaiiimel sit-sk. iom inaatie qoteei ttoocetdigi Jttdttttt pcta enhoet. »Da jeg endeltg til miii Bedtooelie ttiaaite stilleg sta hom, spingte jeg hasti. hoad sdet var hatte Hieries hojefte Øtisttn pstn hetcenkie sig ittelænge, ttien soatede med sijcelvende Steinme og med Taatet i Øjnene: ,,At do i Fred tned Gud.« Et er forttodeim Da den fromme Ptæst Øtinget, sont kaldtes Vismanden sta Syden, ved sit Lioe Ende holdt en Fenptædiketi, og mange nhegertige var strøcnmet til for ai se dam, sagde han: »J set i mig date en Mand, sons hat steget oo paa alle Bidenstadsns Grene og nii et glad ved at ncete lyktelig kommen ned igen og at tunne blive salig ved Jesus Kristits. « Borneneg Afoenng Det sprfte Stolen-un (Sluttet.) Grete holdt Ord, vg Man-jeden gik meget hurtigete; tilsiost drypwde det fia Togene, Sneea smeltede, og Foraaret foun. Lene bragte en Haandfuld Pilekoifte, befatte med de wouldte »G:e-lmgek,« med fka Cornet Det blev Pilmesøw dag, og Paastefrrien begyndtr. Brete sagde Farvel til Herminr. og beane sagde: »Nam- du kommer hjem jgen, maa du fortcelle noget om Faorehykdens Hans «og Felix Akosta!« Grete lovede dir. Derpaa git hun til Fkøken Treppner og tog Afstedz san hjalp hun Modeken at potfe ltdt md til den stoke Reise-; det var jo føtste Gang, at Grete stulde reife hjemmefra. Femtende Kapitel. Det gamle Hieni. Mandag Morgen Kl. 8 sad Grete, ifort en nn, rasenkod .Iijole, ved Siden af Lene i Kupeen, og begge vare i dybe Tanter. Lene lænkte: »Hvordan mon de alle have det hjemitte?« Grete tænkie: »Hvecn mon der nn er den førfte iStolen, og mdn Hans endnu er den sidsle? Og hoorledes mon dct gaar Felix? kan dan endnu stne pcene KunslykteXP og hvorledes sek vel vor gamle Lejligded ad?« Men da de nærmede sig Fehkenheim, talte de jvkigt sammeiu »Se, det er den Mark, hvor ol alnd plukkede Primulaer,« vg: »Kan du se Klrtelaarne1? Kan du» 3 se Stokkekeden?« l· Nu vake de ved Banegaardenz der er Apolekerens Frue og hendes smaa Born; Ennlie var endnui Stole. Lenes Sostende henlede hinde, og de vandtede glade af Sted til deres Lande-by. »Par Gensyn ocn otte Dage, « raubte Grete, »men du maa jkke hente mtg sen-« »Wer kun ikke bange; jeg holder del nok ud,« svarede Lene, og de sttltes Apotekerens Frue vilde gerne oide M okn Gretes Forældre og om dekes Wordstadem os nieder-is date-de konnie til Stolen »Maa jeg lobe op og hente Emilie?« bad Grete, »del vilde vcere san morsoml at se alles Fokundring.« »Gott du lan, naar del morer dig; jeg gaak hjem med de Sataa.« Grete gis op ad den oelbekendle Stole trappe og vankede paa Døken til Stole stuenz der lod: »Kon! indi« Grete lraadte ind og stod lige avetfok sine for henvcetende, velkendle Skaletcmmerater, som udbrod iglad Overraftelse: »er1e Rejnwald!« " Pan Katederet stod en fremkned nng Mand, fom kotn den til Grete og sagde: »Hm-m er du, min lille Pige, og yoad vtl du?« Men den gamle Dr. Banmann, der ogsaa var til Siede, soakede i hences S ed: »Der er Grete Reinwald, en las-. iorhenvcerende Elevl Du er vel der i Bei-g· Gret:?« spurgle han venltg. »Ja, hos Apolekerene.« »Nim, Emille, saa kom frem og hils paa dm Venjnde."« Ængstelig som allid kom Emille stem og httfte paa Grete. »Der er alt sont i Fior, ikke sandt, Gretel« sagde Hv. Bau-nann. »Jo, nten Vindnerne ere blevne me gel mindre og Vcerelferne lavete.« . Begge Lotkekne lo. »Der ljgger del i,« sagde Hr. Baume-Um »at J hat desj ere Bærelser og thdner i Hooedstdden.« »Og der er flynet meget om,« sagde Grese og saa paa Bornene. » Faarehyr dens Hans er dleven den sørstel« raadte hun; denne blev blnsfende rød. He. Baumann klappede ham venligt paa Skulderen og sagdet »Ja, ogfaa her i Stolen gceloer det: de sokste stulle blive de lidste og de sidste de føkftez llle sandt, Franks Abenheim?« Men denne var jlle til at se, thi da han havde vaerel Nr. 1 og nu var den finste, vtlde hin itke vkse fig og vax kro bet ned under Bænken. Alle lo ad dam. »Men dvor er dog Felix Most-P spukgte Grete nu. Alle bleve tupse og Læreren med. Eudelig sagde Hin Baumann beoægm »New Barn, ham feiger du forgceves. Var du ille hort, at han er dod?« »O nei, det havde jeg ingen Anelfe on1,« ioakede Grete bedrøoer. »Jo, tnil Batn,« vedblxv den gamle Herre, «da Eiteraaret bleo san koldt, megel"koldere, end dan var vant til, be gqndle han at hofle og at Manto og Hunde ikke were gaa i Stole. hats Slsegtninge ptijeoe nain nong, og naar man spargte hom, hvorledeg den havde det, foarede hon qltid: Meget godt. Dnster du det, sein«-· Hans grad. «I-e to vare Hiemnsvennek. hans var i al sin Fritid hos hom og lækte for hom. Jeg maatte doet Gang, jeg kom, fortælle ham om Himlen og om Jesus, hoor sinnt alle Jesu lmaa ttulle faa det. En Gang tlagede Sltegtntngene over, at dnn skklde do san ung, snen da flog han Linene op og san meget glad nd og jfoarede: Jeg sit san gerne til Htmlenl iQg denne tamme Illiten sov han stille then. Sksnt jeg favner dam, kan jeg Fdog tun fige: det er godt for et lille Guds JBarn at komme hie-til« : Grete havde hørt til med stor Deltas ’gelfe; nu pegede hun paa Hans og sagde: »Men for ham gor det mig ogsaa ondtl« i »Ba, han har mistet meget med Fe slixz men Hans er ilte met-e san enfom Isom førzhnn dar nu sin Felder-, itte sandt IHsns?« » Hans tørrede sine Taaker og sagde lganfke siolt: »Jo, han blioet nu hos lmigk »Gaar hun ikte mere om Fornaret ud med Faurene?« spurgte den unge Leuen » »Nei, det Var han ovgivet og tnget Ardlsjde her i Byen,« ingde Hin Ban nsann; og idet hnn oendte fig til den nnge Lærer, tilsojede han: »Det er mærkeligt, hvor den Mond er bleer lyk kekig, siden hon ord, at hans Sau stifter sig godt. Da han i Ein-knarrt tom bjem med sin .djord, satte isg med liam oq fortalte hom, at Hans var den bedste Elev her i Klassen; yan blev saa glad, at han bcsluttede at dlive tue-ame, og dsst er skønt at se, dvotledes For-er, Sein og den gamle Bedftemoder vnndre sam men i Jesu Tro og Karlighed i det ltlle Hielt-X Nu flog Klokken tolv, ng Bornene istemmede deres ltlle Slutninggfalmez Grete huskede den endan og sang med, saa raste hun Lærerne Haanden og vilde gan. En lilIe Pige trat hende i Ast met, bun vendte sig om og san Luije Setz sont diste hende sin Tavle: Kendet du den ?« »Er det den samme?« innrgte Grete. »Du er det, og den stul not holde længe.« Nu trat en hende i det» nndet Meine, oenoar Hang, iotn mitteninne-et meng spidkt Griffel, nien nu sque Emilie: .Vi man gaa hjem ti! Mit-dag. de vente qllerede.« Snart sad de ved Mtddagsbordet i Apotelet5 der var olle ogsaa venlige mod Grete, og dan var ncesten Hooedperionen J isenne Tid blev yun alttd spnrgt om, ovad hun havde Lyft til, og det bled gjort. Grete var for sørste Gang i sit Lin Gcest, og det forekom hende at viere et herligt Liv. Alle gode Bekendte bleoe besogte Knn i her-des eget gamle Hieni, book hun haode tilbragt sin forste lolkelige Barndom, kom hun ikkes. der boede ireni mede Folc, og Grete san ofte lcengfelss fuld derop. En frennned Kone lnltede Vindnet op op roftede en Stsvetlad ud; det var Grete ubehageligt at ie et frem tned Ansigt der i Bindnetz nn vicfte hnn at det ikle mere var noget Hjem for hende. En Følelse aijemoe tom over hende, en Ltengsel efter Fader og Mo der, og da de otte Dage vare gaoede« var yun glad ved atter at stulle hjem. Det foketom hende fom en Drom, da hun alter lud med Lene i Tuget, men dan turde ikte sige til Lene, at ynn glce« dede sig til Hjemntet, fordi denne lige yavde forladt sit «Maatte du grcede ineget,da du reiste yjemmefra, Lene?« spnrgte hun endelig. »Er det derfor.dn Ier faa aloorlsg pia mig?« soc-rede Lene. »Nij. nn itke; mtn ene Soster tonuner tll Byen og ital leere Slræddersyning nu til For aoret, og min Broder skal ogtan tnd til en Mefteiz san har jeg to Søssendet Byen; det ere mine Forætdre ogjaa faa gladc ved.« »Hvor det glceder mig for dsgl« raubte Grete, og nn san de to iornojet ud ad thdnet og opdaqede, da de naaede Ho vedftaden, til Trods for Menneskemceng den, stratz Gretes Forældre. Gretes Jubelroob fit dem ogfaa til at se n:-nde, dg nu var det deiligt at komme hjem og sidde til Bords med Fa der og Moder samt fortcelle. »Naa, book er der nu bed«.·t?« fpurgte Faderen »F Flihrenheim ellenho vedftaden?« « Grete teenkte sig lidt om. derpaa sagt-e hun. »Der er bedst, hoor J eke.« Det var en lnktelig Asten for Grete, og hnn baode ingen Loft til at gao i Sens, Inen Moderen tagt-e «J Morgen er der attet en Don og «det en qodt Vers-tue hat lodet at bei-s F s—s dig, og Festen Treppe-er hat findt Bü, om du t Morgen vilde Komme dekuedz Kanariesnglene have tagt Æg. Med Iaadanne Udiigter katt man not gaaj Senat-« Da Gute nu stalde sige Un Akte-ds fkem, sagde Moden-m «Vi-d du, bvad der stete i Dag but Aar siden?« Grete kunde ilke hastde »Du er den Io. April iDag, inms ved denne Tid lon- dn for fseste Gang e Stole. husker du det?« Ja« det gjokde hun. -Se, an hat du dit føkfte Stdn-am ibagved dsg. Var det rat-IN »Fskft vat det meget ran, saa sont der en mindre god Tid, du ved nat, Mo fdey hvad jeg merken-; men tilsids m det rigtigt rart jgen.« »Na ville vi begge I Aste-I jJesu Navn takke Gud for dette Aar, kam-et lfor de gode Tjder som for de mindre rare. Og saa ville vi dede yam om at gøke det næste Stoleaar rigtig godt Im dig, og hois der stal kamme svæke Ti der, at de da maa blive tilVelsiguelse.« De bade deres Bau samtnen af gauste Vierte-, og Grete fov glad ind j den lrygge Bevidfthed attetat vcere hie-ame. Lille Grete havde sorsiaaet, at Jesus vat hendes bcdste Ven, og at Lykken vg saa for Bornene ganste deroet paa. at de lnde Jesus vg fslge ham sont dates fmaa Lam. Maatte alle J kære Bart-, der take dene, ogsaa ret foxstaa der og vokge op i Jesu Navn som hans Versuch da vil Guds Velsianelse folge Eber-, Idm des fulgte lille Grete. Den tlone hyrdedund » Skotlands Date er for det nieste Til :holdesteder for meget state Faatehjeti der, sont der lever under nahen Himmel. En Iaadan Hiord er ofte san ftp-, at dens Grcesgange Irævkt en Udstrcekuinzg af fleke engelfke Mil. De passe- nf »Weder-, sont her dar en meget ngttg Post, idet de made ital pleje og paste Fastenes Fern-deaheder og tillige je tit, at de tkke kommst paa fremmed Omtaade. De ledfages alttd nf et eget Stegs nd mmtede og kloge Hunde. Hykden man nsdvendigvis jevntig de fsge Funke-les forftelltge Opholdgsteder.« En af dsste Hyrder tog engang sit seh nlicng Bam« used flg nein en ist«-ds Bandring og gennemstreifede iSelsiad med Bat-net vg fin trp hund flt Ost-made yvokved hau onlstdet tout til es M Klippe. Da det var yenimod Listen, vestuttede hatt at tlntre op paq Klippen og darf-a overitue jin hierd. Pan est-k iod Bat-set uede i Daten med den fleke Gange geatagne Befaltng, at det. jtb muntre tste sig sra Stem, og hunde stulde blive hos det. Hatt var imidlev nd nceppe naaet op til Toppo-, wreg der ftede noget, som ofte indtmsicr det t Hsilanden der icentede sig nemtig en uigennemttængelig tæt Tause, sont ho stig forvandtede Degen til Nat. Be tymtet steg Faderen ned san hurtig hats tande, men t sin Ængstelie og det nat nge Marte, som hmdkede enyoet UdfigY tog han feil af den rette Bei og kunde « flere Thau-, hvoroed hans Søgen ofti vragte ham i Livgfare, itte finde voge Spor as sit tære Baru. Trcec og dybt vedrsvet naaede has omitder sjn Hyite, og her savnede har ogjaa tin trotaste Ledsager Hunden, fou eucrg alttd fulgte vom under alle Fam Han lagde sig ttl Hutte i nogle Timec. tnen san inars det gtyede ad Dag, styndtc hon sig i Selftav med nogte Nat-ver til Bierget for at søge efter det tabte Baru Fokgjæves sagte de hele Dagen. Nat · ten vkod md, og han tnaatte attet tw ftegtøg vende tttvage til sin Hytte. Tit tin Forundring ftt yan her Inde, at hand Hund havde været hjesnme og faaet sig tt Stytke Btsd og var iaa leben dort igen. Den folgende Dag fortjatte W sin Sagen ltgefaa forgæoes, men da ha kom hie-n, fit han vioe, at Hunden attets navde vceret htemme og var loben dort igen med et Stytte Brod. , Nu bessluttede han at vente paa Hm deu i sin Hytte og siden folge den. Og ganske rtgtig indiandt ogsaa Hunden sig næite Dng ved fædoanttg Tib, tiggede ængsteligt Im et Stykke Brod og løb iom sædvanlig bot-t, sen fnart den havde faaet det. dytden fulgte nu med Hunden, og dea vejtedede denn til et Vandfald ikte langt fka det Sied, hvor Bat-set var forsvuns det. Hunden sprang nu ned ad Klip pens Afsatser og foksvnndt i en dyb Klost, hvor Hyrden tun med Mnje kunde folge den· Men hoem km bestrive Mandens Glæde, da han her saa sit kære Born sidde ussadt poa neqet Mos og kned et Stykte Brod i Hoanden, sont den tro Hund uns nnvde bragt det. . Frist og fund spifte den lille af ftj Brod. og udftmtte sine Arme mod Fa· veren. da denne traadte ind t Masken J Mørkst havde Gatten fotvildet sig herind, fulgt af Hunden, og vssfelig les det og bevaret af den himmelste Indes trofnfte Donat-. Henqut tog Fabel-en sitt lille Guts sine Arme og vendte hienied, og Hunden opdstte ikke kned ved at springe, gis og udstsde Cladeshvl nt udttyse II Clcds over den lyttelige seh-its «