Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Nov. 2, 1893)
« stii m-» ,- ..--- - - . zijäeltgjlteäk Fortælläng --t1s« - statt-H gleite .: (-ioktiitt.) »Ja, mit Bin-st, vask ilte lot sprgmodi . Jeg ved, at bet pjer dig ondt, tnen vis, at du er ntln starke Som« Hatt svater Me, ktttt tnttkek det let i .l«tatninen. »Ja-; tkoede en Gang,« vedblev Gen-indem »in Toben vilde blin-: leitete for mitt, thi leg haabebe ved mln Hieni gang at lunne tuge Afstcd fra jek tned et let Vierte. Ja, jeg hat-bebe o,zstta at tunne lægge Hatt-then velsignende paq mln telbste Saus Dust-u, paa hanc Bot-its Lasset-, tnen det här tlke skullet vsrre fauledceh « Illev dtoiet Ost- tejste hatt sig op. Hans Ansigt ligner en httsirnt muten-, hos hvetn Liegen just tot-er i det bmnbens de Sack« » J -, sntn Son,« vedhleo den iygez httn set lkke patt hont, stu-. :- ltnst Bltkket retttt nd l det tsnnnez »iaaledes tankte W us Gung, og det var ogfaa bletten fauledes, hats ikke Mennettchjmct site var en san hattet-, nbsjelig Tlng sont det et.« Hun lagget igjen sitt hpjre Haand paa Sinnens Voved »Tro! du, Vorn-, itt bin Moder kundefoelade Livet tned ett llsundhed paa Lieber-new »Na-for lpsrger du fqa belyttdekligt, Moder?« »Sek du« det tror du lkke —- oJ faa ftgek Ieg dig for Evighedeiss Aafytn at du hat- taget feil i be siofteAae, taget ftygtelig feil. Jeg hat ofte vtllet sige dtg det, mett du pil de tlle hste ung, du stpdte ntig jo stedle tilbage." »Modek, mer tkke for htmde hulkede hatt holt. »Nei, mit Bunt, det er jeg ikle. Men jeg siger dsg, du tagek feil, kn hoc tned grusom Haand ttltntetgjoet et Vierte, san tent, itnt nebelt fotn Guld, btttgt det til Formlo lelscnsz Rand, og Dette Hirt-te var dttt Httt"trus.« »Mi« Entsinnst-« tjtetnper det sig leetn tm hattet stott ttettd. Btylt«k" »J.«, litechcsl Jtsg tun vel ikke bevise tsig det, sont jeg siget·, tut-« lot-J du Itl gjote tnitt Affkerstitne tolig, san tald disk LWUU M ttttt Dodgleje, nten Itmls —- hvettt oed, hoor man Tut-er '.-8· nd endnn iljtenkek mig. Og hvts bit Vierte cttdnn stehst- tmlct, sent tlul ntig i drt mindfte den Lettrlse endnu en Gang ut itnttc m itutlels Bun, hvtg Littglylle du hat femme-, t ntttte Llrtne.« Hatt tejste sigz t tbpoig bojct han tig ncd til ttt.1.llodctg Doved og betorer hettdes Patttc need tlnc Lieber ,,"Tet ital ske, Moder, mntr du onster ret.« Med ttolettde, nstlte Skndt fotlndek hnn Værelset fulgt af ervtndcnd Blic, og i hettdcs Ojnc toter ret op jotn as Attelfen om en tillottnnet de Lytta Tct er ke« mute- L«s.g. . Tece-1.be1:s»geug nduge Tag-umke- beL1)..r-sre.umde at ; fqldc pau. Ogenng n tet ikke blasen heu Mk sogen Tid paa ngeyH ich-n Mehr-us et Hin-en suec-en un ued fraHinu s leu, Elonnen ugee ten op ok« Wie-r km iujcukc hen civer J Jotdu.; m :n tun like se n Stier-: «m ng. Gusv Born Wuchs-r gu«.r met- sum-, inonge Strebt op og m««- I katrlsek Lu sykke Lkrppe riempsze hatt-) tunqe Trin. Com- smar paa Klein ind M Sude-merklich yoor Gkn cken hggnx Bei for uuukmbe Gang tmkkcr you Uhr-et np of Lom men oj EIN-« om hm ikke sknlde kunue hat-e Vjeeldeklang fkil en suec-ex Mc« e; us- iystu p« HooeDeL Mokke kaek Heer sig paa hat-s Bund-, ongnuie tm et bekymret, eengstktigt Uoikyr. «llbegribelng! Sterben stutde allerkde have racet til Ms im anegaardeu for en Time silsen,« mumlede han »Kom:uu weihe itke snth sporger Den jyge med mat S:»nme. »J-« Moder, huu vil fnart kunne vare her; Vejen cr megec vcaklig, og Mathnåi sit tun kusmc kjore meget lang sein« Bodo W We fytde sin Modets Smd sned Bekytnking, der for skxuxu hun sin egen Uta- Pan fortfiettck Von dringen. Nu oifet Ftih sig i Dum. »Dein maeme have meet her for lange siden,« hvissek hem, «jeg inzgter for, at Teget ck blevcn siddende i Sneeu s- suec Ugstu Eltkdcll.« »Der er mesien umuligt,« sonnt den einein-, «det har kun sneet i nog!e Thau-. Sau megen Sne kan der ikke viere falden endnu.« »Me« i dem-e Stdrm fyger Huloejen til, fecv om der ikke Liggek megeu Sne paa be flade Marker,« vedbtioek Fritz, zjeg oil begive mig paa Vejen, maaste siddek Slæden fast i Same, saa Kasten hat maattet Ipcenbe fra.«« «Nei,« fourebe Broderen, »bliv du her has Moder, ieg vil vente endnu et Konter, hvjs huu da ikke er kommen, gemr jeg.« Med kotslagte Arme blioer hem staaende ved Binduet sg set nd i Snefoget. Ligesom Sneflokkene bekude fauledes hvirvler Tankerne om mellem hveraudrc i Bodos Hoveik Der dukker et Billede pp for ham af, hvor lyItig og munter Rathe Roland m Gang opholdt sig her i Slotte·t. Oper site lxqr hm itke sibdet idem Vaeelfe samtnen med W, M ostr hat han ikke her tkykket sine Leiber mob heu s «»- -p-----.4 s .—I tim- Jlime um heude Lud! Lg « .»rls., t.i-« .. : i; :-(T-. .))ntts.n, nun e I Ztoun ozt Il. « Ist-unt Hirn-per yet-des fnic Legenre «on lflunenteknesz slltngn unsern-) hist-pes- lrnnc ijnc loger den, ker bnrce st« nottut oee lnscsdests Elbe-« dort-. alt vor kommen fault-desi, lon tsss den-je r« Noth-, lmnN Irlstsll llg Ul. Mk: rtte » Flasrsm kckltkt rllrkthestrne lohne lob-L ozr hnn Arn-. Nie-M ellkr hnardl sinnt bunte pru Blinken, nut uxs Punker brrdir sit store, Orts-· MULWN over her-Te 47 -"l tsufrr imnr knldt noks W- chzgrtk » Jeg man gjotc tsogkl !« LXu namh- Dmrrstlmn n...sgmr Wen tu Lioe MS , !,.1n. Mro nun-ge Eltust forladus tmn Vase-elfen Ulozkle rrtss Manuer eint lydkr hung- yoje, Mwa » :.-J«te-nutc l Rings-»Alten« l »Stil«-et hurtig Inin Heft, og lag Seletdjet psm te nf E Akbejdgdestenrl J folge alle nied; og forsyn jer med Spa dek. thean Der nma viere tilftodt Macht«-s noget!« Del hele gll i en Fakt, thi Folcene tkyndte sig. Sause- : des haode den-S Herees Stern-ne ikle ktiuget i lang Tib. Elnflisk foinger hatt sig op pas Nyggen af sin psdle H est. »Ganz mtg ad Vejen til Nor» enfeldenl« rauher han til zollen-e, og inser dort ud l det hoikvlende Strefog. Sonn fpidfe Naale flaar Fygesneen hutn i Alnsigtey men hon toter det Me. Spejdende ketter han Blitket frenmd og ltge ud mellem de to Treu-aller, der market-e Besen. Her you den irle Chuusse llgger tun lidt Sue, den vilde Storm jage-r den stodig med sig. Nu suser den enfomsne Rytter fordi Slovfogedhusen En dreo Lyeftribe falder sra det lille Hus nd paa Veien. Det etngstelige Dyr gjsk et lnngt Spring over den klare Stribe og stormer vldere. Men nu blioer Saeen dydere. Til hsjke og venstre for Vejen haver Termnet sig lidt i Vejret. Drt cedle Dye begyndet at lebe langfommere. Pusien de farer dets Arn-de gjennem de vidt opspilede Aussehen ; Men der er lagen Tid til Ophold. Bedo hat knn den ene J ste Taute: zremad, tolk fremad, Liv og Dod afhcenger der l an Eil instinkmrrrssig Fvlelse siger ham det. Rade Alt-ds ! drnaber per-let fra Dyrets Flanke ned i den stille, holde ! Stre. Kun mojsomznelig hier-er Dyrets Brysl sig ved hvekt ; Sprinkr i de hemmende Sile-nassen ! Nu staut den rystende stille, intet Tilraab, intet Spore J nnd torirrcisrr at bringe den fretnud. ’ Dct er pde og ensomt omkring Heft og Renten Tit hojre over Matten jager Stormen ihvide Skyer » il nchc nye Wasser ind i Hulvejen. Motten cl« tntpcn paa. singen Stil-um ingen Mannestrnnle fortnaar at tuenge gzcnncm sc time soite Skyen · assjmet incsm sig samtnen pna Oer Welttcin Osn - n will-g Angstknn1::-n· oocrhain. »Oui« ! « main-r hnn sncd ol den main bang Brost er . i Bunddklsc ni, nd i ikflenicnteineszs ann It « fciil"1i"(siittsxi eftcsc lang Likg k;oi«1.7ls, nt bitte « laut linnzlc Nuka igjrn hde fka hansks Lieber Wthncst des-»i- hnn sizz fkenmd III-innen dir iiie en Heft i det sinken-, clier slnffcr han . iitivk « Its-; huns Tyr befvnrek den anden Hests Brinslen. Alt et igjen stille-. ltnn et Lieblik noler Mauren. Derpaa er hnn nede of Hestkn, og idet hon med chunpetrnft nrbejder sig igietu nem tmnger hnn frei-lad. J store Drnnber perler Sveden ned fcu hans Wink-e, hnnss Bryst htever og sccnker sig sit-n nente nnor han et Qjedlik sinnt stille for at lytte. Endelig, dn hans Kraft ncesten er lammet, opdager has-s Lilie et merkt Punkt paa den hvide Fladc. Endnu en Gang rauher han Navnet ,,Kæthe«. , Jntet Sonn Hatt stkygce igjcn freinnd. Nu er hnn dir. Dir staat Linden. Hestene, der er begrnvet i Sneen lige op over Bryitct, sotnmar ikke at rolte Slæden nf Ste det. Ter er niesten intet met-e nf den nt se. Grev Bodo tivet Trepperne til Side. Der siddec hnn sammenkeobet paa Banden of Scieden « med Ansigtet scenket ned tned Brystet. Han einer hende til fig. Jntet LiostegM «Varmhjektige Gad, frassen ihjell Nei, det kan ilke ; viere fauler-OR Hätt er Iige ved ot tnde Forli-indem »Paa foa tort Tid can dog intetMenneske do i en vorm Punkladning.« Han tager hendes Legetne pan sine Atme. ,hsis Ojcelp endnu er innlig, do man den komme inaet.« Og tilbage gaar det. Vil hang Knefter holde nd, be tynget Ined denne Last? Entnu en Gang den samme Vei? Men Folkene inaa jo fnait veere dek. Denne Tanke ansporek hom. —- Ee det tun Omfotgen for et Menneikelio, der lader Bodo foessge det niesten over nienneilelige, ellee dtioek en endnu sieekkere Fslelfe hom? »Ja, hon fsler det. Don holder sit eget Lin i sine Ak me. Det kontmee need voldiom Magt over han« »Du moa endnu en Gang le hendes Øjne, endnu en Gang hsre hendcs Summe, du man feelse hende, Heere i himlen, giv mig Kraft !« Hon fsler, hoorledes hons Lemmer ehster-, hoorledeg hans Stonlmuiklee kanntes ,,·Ditelp, Hjtelp!« sonder han. »Der, He. Greue, her er vi io l« sigee en velkjendt Stemme lidt fra. Det er Skoofoged Wilding, der samtnen med Felsens hoc nebejdet sig igiennem til Greven. Dolooejs fea Saus og Snmling lodeeGeeoen dem tqge -...--;- s—·» ; T- Hi »s« tuskxu :s , smm M w Mcknd, VJ s««-ix. i E :s-..:, nun iask Ercns sci» Folc, dont Se i.1 - « s «l’-·«... H I l.ts. «.«.»·««:.L"-sjlli. :- . neue kskgsxmsc stumme Ick Besindxtst Izu-I es. Ist-n sk: Z:1e-k:,« oc- ixisppe hnr hnn sagt Ui L-s»’—i. s -.: Inst-»t- i(.s- Its-: bischen«-. gut« :: siuvu Sturm dient-ans Nonen til -« sli « .O«x;. 's .it KOCH ! Etu·r :;3 In n blidt sin kostbare Vom ,lt:s-.1::sp.1.: Eis-en. » Ekus du«-; ;«,:..-: H jugttzzxs Tot-underl« kaadek han til Skoofvzxdcik J en fun: .-f.; hats header .tiurdutng, og ttykke sitt ty nckms »Ist-and mod sku Hmnng Heut-, met-eng han lyttende munter Lret til ytndxcs Lckbetp » an teikr end-nu, jcg foler Diener flaa1« neeften stri ger hsm tilskoofogdcng Frone-, der vender tildage med de for lanqte Sagt-L »in hurtig, hjcklp mig tned at klæde hende of og gnidc hende med Eneen og de fugtige Totklceder.« »Mus, Or. Greue, det er en Kvinde!« »Scmk, tet er miu Hustku, her et ingeu Snærpethed paa sin Plads.« »Me» vi kan ogsua klare os uden Dem, Or. Greve,« sourede Kosten bestemt. »Jeg oil itke have det, gaa ind i Sideoækelfet.« »Um-selig Snak!« mumlede han, men han ladet sig dog tmnge titbage af den energiske Kvinde.« Udnianet synker han ued paa en gammel Tmstol i Skovfogdens Dogligstue. Utolig svæver hans Blik fra den ene Gjenstand til den anden Der i Geværfkabet hanger blandt Jagtrekvisiter en Vpsse med en fmukt udstaaren Kolbe. Han kjender den , det er den samme, med hoilken han en Gang assyrede hint stiabneivangre Stud. Der stunk ogsaa endnu den gmnle Sofa med Lief-erbe tmkkct, pcm hoilken han for mange Aar siden — det syntes hanc en Einger — lagde Liget af den lille Pige. Han faret sig lungsomt med Haanden over Wandern Pua Hiernestabet staat i en simpel Namtne Kathes Bil lede, sont hun dcu Gang efter deres Forlovelfe fotcerede den brave Will-ing. Er vemodig Smil lejrer sig otn hans fast fammenpkesfede Mund. Men tyg, er det ikke Jkirthes StemmeP »Ei, kaen, sey- em dog om, De kjender os dag, ban de Stuen og mig?« Der folget- cn Pausen »Im ved Ilet Itke,« its-net den til Bevidnyed vaagnen de, »ng not-de, jeg endmi ltm i Suec-i, inedens Stormen og Suecn hylcde ncd 011er111ig. ch er bleven san met, mine Ljnene fxtldt til; Rufst-n lsmode alleretse lcenge vieret dorte, hatt oildc heute Hinle »Ja, ji:, Born, der oildc Te ogsua have siddet entom-, j hnis ittc Grcv Bot-o handc frelst sein« J Tu- cr tiringe stille ein-t- dette Svar, næsten for længe ; for den lyttcntskH der nied bankcnde Hierlc hat ntkrtnet sit j Lre til Torspalten »En« Gtev LselckmW 1Linn wettet ejendommelig paa de san Ord. Bodo trat-er et Strin tilbogc, da Stovfogdens leone ( online-c Lorcn og oenlig nilcendc siger til hinn: »Zau, Or. Grevc, nn er den mittels-, foroildede Jngl ( igjen mik. Itn har jeg intet intod, at De træder ind.« Toren lnkker sig bngved hatn. l Der ltgger hnn i Sengen, hvor den oinhyggelige Stop fogedkone hat logt hendc. Meo store Oer stirrer han paa heade. Hun ftrcekker den liue sink, holde Haand nd iknod hanc, niedens en let Not-me faroer hendes Kinder. »Jeg roher Dein, Ok. Greue, De rcddede mit Liv.« ( »O, Krethel« ttanuner han tun. i Han tncelede ned ved hendes Side og ttykker Anstgtet « intod hendes Damit-, der tyster let. « »Hoorledes har Deres Moder det?« « Det innre-, foni haode hun ikke villet horc, at hon hat ) nkevnt huidc oed hendes For-most Da hnn nn ser op, ltinner der to fugtige Draaber i hans Ojne. Han rejser sig op; hon angrer ncestetsh at han hat ladet sig henrioe af sinFslelse, der ligger jo altfok meget mellem de to. »Daarllg, Festen Roland, jeg fkygter næsten for, at tnin Modus Dage, ja Timer er talt.« Hun farer tned Lomnietpeklædet over Ojnene. »Forhaabenlig er jeg i Morgen tidlig satt rost, at jeg kan komme til Rheinfelden for endnn en Gang at se den, sont staat mig neeeinest paq denne Jord.« Han sankee tun Hooedet let til Betkæitelie. Som hensunken i Tanker fer han en Stand mod Bot-den« Der mängler ham Orts til at sige det, sont hem har i Stude. Endelig fynes han dog at have fnndet dein: »Knn inin Modeks indtmngende Ønste, foIn hun ytkede paa dette sondsynligvis sidste Stnertensleje, lod tnig vooe at tmde Dem neer nied BInnen oni at reife hid. Men niin Moder Inster itke blot endnn en Gang at ie sin Niece for sin Boktgang, nei, heut-es Dpdstime vil blive leitete, hvig hun knnde se os to ftaa haand i bound ved hendes Leje.« Med nedslagne Øjne piller Kathe ved Betmklet paa sin Hooedpude. hvoriok bavek Geeoens Stennne ved disfe Ord, da han dog elleks tolek soa saglig, neesten pedontiM »Vil De hjcelpe tnig Ined at opfylde min stattels, elste de Nloder dette Onlke7 Hnn oil ikke lpsrge, om vi kmdkk hen til hendc sont to gjenförlonende Ægtefcellek eller knn sont to Atenneskek, der gjensidig knnne agte hinanden i al Ven sknbelighed, fotn er i Stand ttl at slaa en Streg over hele Fortiden. Det man blive Dem spareke end niig, men jeg er sgsaa beredt til i fnldeste Maul at anerkjende Deres Selv- « fornckgtelie og oet Offer, iom De deroed bringer.« i Don stralter iln Honnb nd iinod hende. i J hans stdste Qrd er der noget lige sont Angel-, sqm en i Slags Skyldbevidtthed. l L l L »Ist-c « » i 1 - ’ ; lIJ--« I - o k(l n · I « ’ - l-. . I i« «« «. i«« —.. « ".» « « loiik « . - s- x « I l -’( i ckls s is i« z « « . » » ( « i lik-, VII-U s- s— - s- . » . I . ! i « J; »Is-» Xs - « il« » -’« « ui ’ , sij H z - «. l — s -i s. « ll , l. Esiil YFHI Hy X« ..( A» l » c » Pllsi «’ Xi « IUY « It Is« ; ! 1 -k Im neun L »Y. frank d-, lustige M (3)ico:1.kc2;3ul.!ui. J ).. - -..l«—«; Hy— « Ton iiklc »Fall« lizigcr i lin lidlls Tun- s ’- . ven, Um ils-»Im Mini« fpillrr Visi»r1li)lfeli«;x3,»zz-« hendcg Ljiie huilki inun pm Rath-, sum-: z- « Soll, sein iiilkic hiui iikzcx »Al: il« iiil blxsucn godt igjin.« Mcn lziuimanglekJl1«i1ftiilatt.Ili-. Du ten sygeg Iidilc Aontsedriig let og WH cægger nie-he blidi sitt veiisike Haniid pan de« brusliie Lie, og den aiideu rwkker hiin over Sengm dybt nedliojedc Botm, der taarelos som ined foriiene’ still-er iiev paa sin Moders Eig. De hat iiitet talt til hitmnden, nien bengc ; dcic fotsoiieiide Siiiertefolelsr. kkækk Begraoelsen er forbi. Fritz og hatt-J Frue er igjen kjort tilLehiideks, LEgtepartet er als-ne i Værelfet. Bodo siddrr ftuin og sont stioiict of Sturm i k« Sofacn, og Kirche liriier sig til Vinduet og set M der er code af Grund, paa hum. Ovid huil fuii oilde sige e: Ord, iiimr tun exin Suk oildc losc sig fm hiitig Leben Muk wallte-F vcerct siden Tot-Wagen, inksleic siiim ok; fuldilknkizix gelig for Deltnzzelsin Exi uciiksslig Mcdlimiljcd sum-« heung .i«·i;-.:: lilclL »Vocp,« iporgcis tnin jagte, »hund ital mirs til«s« JJnin fnur op, ssni ltleo hnn tnldt tile Je ::.C heben jin tn unan Werken. »Wind iknl dtt i.n ltliijc til·i«« spgtgcrl;.1:1·«.ixze er lnngt Tom incd siiic Lenkt-tu »Tit nnn If.:«.:i SliklnÅv vix-etc in ioifcjl et Titisiktelsc, nko Stmbcn, ndrn Frcnitii.'« »Tr!iildc1!riciti -1is·;t,« sit-neck- Eins-. sannnen, kn nnni l-cgt.s.;cc et injt Lin. Dritt-wess knn, kuri· c.«11il icjfc : Motgcin « »Du tust-;- Jn, gnnitsc innig! Lnnd nun-n du« imn niin .tcnnns! Tut er ikle m tnuinz i«:-:-I:: Berti-im Ljni Innre ci in nok lcnc net-, nickt tm Es gaar dct itt«c.« Onn cr jprnnizcn Os Lin heitre-J M nnd ei du ct Tis« u n in Liitir te, nien hun tagt-r ng snnnnetL En Liebt-the its de inI Dacht-nie tin-n en indrc Steinmc ti. n cu: c , . l si X »Hu« tun ikkc tintle noget noget dnmt lVon set en Enind tnvg pna heute. Les W han hen til hcndc og griber hendcg Enan der ins« vg slnp neb. »J«mtl)e, vcd niin Moder-:- HjæL vcd nnki ichs Frclse sum-get jeg dig til, at jeg nassen-, lnmr instit tiknkt og handle-L Jeg gnv giernc mit Viertel-Tod« dernied knnde ndflette Fortichn ttirtln must t"-7 straledcg, sont jeg cn Gang nat-, lnd alt inni- iuzrit Trom! Kann-, stjasnkinigigjentin.«-cks’«·1!t:!klks’lN Gang gno niig. Lg hin-;- disr ikke t: t«;-.«1-—.nncgeitt?: bage af den tidligcre pkoielikz in Ist L’t-c-I.::-u-E.T dig, lad nsig ickc blioc nlcne nlliizns unt Tis k« « dringet, nied sorgfuldt Hjeirc nun Hut-. «’"s’- « relse, en Jegeteren nden kl’«’.: l ng Ousttls TU- « j· ve onnvittig nom« Hatt holdt indc og :n)tt«.s1- tin-Hex- i Hitsiktltsl neue, fru hvilkc dc1«tais.«s.ii«-i:i!» tin Jus-J ins-Dir Its ker nd tnclletn hansz Firm« » Den nnge Kvinde sinn. Hijun-»ein MIIM CI get der en jælsom Bluntn:-: - f Nlæde okl ZW Se den Mund gmkel Trt er flliklktklxlk tm Hofe hain bonfnlde oin en Nnist Hi ten tiixlllllslth Gang straalede for hnni klein-. Hin, etc FAUST J sige dkt til sig felv. thl hnn nf Medlidenhed give sig ttlhl1l"«d en Gang knitcde hende dort sein en vikrdilvs Cokspsp Knn hnn nied- kolig Sacnoittighed glM Unde blie? »Ach jeg vil i det iisiiid««te tin-re f-i:-.d; W re det, nien mon in san ikke begge en OWISZ NMM til Bishcd o.n, nt in i tirtte bccnkggkde Lsclilit Mk os herrive us voic soll-tier? Este-I, disk ital isi nicrss Da hnn nn sei op, it hendts Blil klitlk N Um h sit ilt Sktkkclfc tetter tia ov, oq idet hnnmltrtki JOHN hun: kuntc . — » s »Bod0, kalv nnsi ikke kold cllisi nnitvlilskli . . » » . spkkck leg tkke. Jsll knn nn nden Vt·cdt’, ttdtn Billitlt . » » sskitt dct totn has still os nd nien tinr dn in nnt . Aar igjennein link inint ng for nt dlnic with VNWM tunge Ekjæbne — nt tct nird et ZPIWI k«" W «· Num nf lanq, stille lidensknbelig No J Tun Ill- « hierte Innreudfore dct ums-i at tule EVEN "1«M: Hunde dn den Gnnq i Wien sptttgt tnig spocn ::«.i have girrt dig c: »Ja« til SM! T« lspmH m cn hel Sjitl —- nien en Itnrrlighsks Cl YUND « ikke give digl Man sigeip at vi stoindct k « Tilbojelighed i Hirt-let helc Linn tkllt""«"« nmuske vendet den en Gang gantke tillntth Lieblic. Det vilde være en Log«·«