Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Sept. 28, 1893)
Kjarligheix For-treuan Up ll t n n Hieltt e n. (,lnr:»at.t Hans music-one lyiltet tin-n nesttsq txt -.ttat, littt’« hnct sorlattget«, ttttsn etlttmt Fpoztxsath tsntznct Z nn; tmttttintttet, stunk hatt lttedet l)-«tt il:’«t-t; den« Halm Stett-sung tt ntt oite tttegtst leistende-. Oele Dage slger hatt ttte et Lit, innocs ittldttsrndilt ttdeltngs«ttde, og saa lan hatt dog pltttsselttt spotge: »Kann-ne lett-the ttte lll Middag i Tage-« nant htttt hennd Mtddnngttden eilt-tu ilke er vettdt ttlbage irnSkoofogedhnsrt, hook littn tneget oste lilbrittger hele DagetL Da hatt iotttyltq i site ng tyve Tinte-r tkke har givet tn Lyd sra sitt, og der ved Vorbei ltltoer budt Fitl ont, spat-get hnn nted et tticetcntt Stnit »Ja-stetem »Ka» seist ttire nagen Lyd ira t·ig·s« Bad-o tyittde ptta Haare-en »Sti« ringt dig vel for den stote m, dtt er ned at tage, for den screg i Mai-geei, da den lsten statt-en Maasse et- ret lngen Fitt.« Hatt ser et Ojebltt ovetrnstet paa hende og tnttn dog le, da hatt betneertede Onllertte i hettdeg Kinder og se: det lyie i hendes Oitte as tilltisgeholdt Muttterhed. Wille Nasni6!« sontede hun, og hnn tader det religt ftdde paa sitz. Kathe hat« snt sig i Daneben at xltetteren tgien nttta bli ve sont ttdliget·e; htttt hat« san ondt ttt ltitttt tned oen ttngtnde Ktttttttter i Htettet, og httn glteder itg oott ethorrt S·stttl, sont htttt ned sitt Spott toller irent part litt-to Anstat. Linn er ul Naturen et godntodtgt Ver-fett og tiil giertte se alle ont sig ntttntre og glach Fritz ozz lxatts ltttsine er nllerede de hedste Venttety Hatt er sledse tttttttter og ittld ni lnstig Spott, den eleg-.ntte Kara ler sta Jgie til kFodanL og dertil snttttkerc end den alt-te Broder, lntnt lmt inan Hatte og Ostse. »Ein tntg ntt det Artnbaattd, dn har taget ira ttttg.« J Stedet for Etsar inor htttt slg sra hatn og springe-r et Pest Strin bott, tnedetta hntt leettde holder dett røvedeGjen stand op soc htth ijn »He-ho, ikke fna l)(eitig, Ht«. Ferner! —- Hoorttnar lite rer Mund Armbaatth Jeg oil leese, httad der ttanr deri. Bistnal en elsket lsrtttdtittn.« Nu hegyttderJeatsn ottt de stote gronne Planet og Bustadser. Viktor leber jublettde bagefter. Den flinke Kathe ladet sig tkke saa let sange. Ettdelig har hatt soaet iat ont hendts Haattdled, ntedetts hutt kennt agtig holder sit Votu- i Veiret tned den srie Haand og klem mesr de sine Fingre fast samtnen otn det. Hendeö ttnge Bryst be1«"rhestig op og tted tster det hurtige Vol-; htndes rosen tpde Hals slitttset gjenttent det tette Tle, iont dtekker det nd staarne i hendes Kjolen Den nnge Mond ltegger Merrke til dist, og fet« hettrykt ins i heudes lnsende Ljne og paa de svttltnende, haloaabtte Leber. »Na hat jeg tsig — gio tnig nn dtt Bytte hid!« «Fskst bede pasnt,« to Kathe og sttllede sig patt Fed spldserne. »Gvdt, lad ntig tned et Khs lese de Ftttgte, iottt saft holde tnin Ejettdottt.« Htttt stettkede Armen og holder dett lille luktede Haattb hen til hont. Rast ttotter hatt sine Leber der paa, indtit httn aaltner Fingtene on gioer hatn Arntbaandet. »Der ten dtt se, Inn bede ptent, Fr«tn.« Med en neigt-los Gratie stryger htttt det ttredte Haar lilbage ita den oatetne Bande. »Ah, snperb!« ttinger ett Keindeitsninte lagen- hin-, »Der dliver Iel leget Hyrdeleg i det ntttende Aar-hundre« ? « Kathe vendet stg etn sned et let Sttig og staar lige over spr en hol Dante i et elegattt Satttntertollette. «Ooitten Opertastelie, Frn von Lehttdori,« ftger Grev Frih og lytzset hende paa Haanden » De vtsek Dem plttd selig hos os iotn en Fe l Statut« —- Min Kttfttte, Kathe Roland! —- Feu von Lehttdot·i.« »Men sothaaltenlig sont en god Fe.« ,Ter jeg iare Detn til rnin Moder, naadige Feue? hun vll hlive gtad tted igiett at fe Denk ester en saa lang Frautelse.« Ruthe gaar httgved he eo og tanker tnistnodig: »Na Iliver her kiedeligt, og saa en nng Feue, hun er stedse pra statt-« Hun sorstsrrede siedse Asstanden tnelletn stg og de for angaaende og ltejede slttttellg lttd paa et: Sideoej, der sprte til Scottet sor igjen at bringe sit noget derangeeede Tollette i Orden. Free von Lehndorss Bei-g har ikke varet lange. Dem har endtnt ftere Visiter at afleegge der i Qmegnen, nten haahek snart at se sine Rai-am soat den unge Ente siger. Rathe eigek nd as Vinduet og ser just Bodo gaa sorbl need Fett von Lehttdors. »Der et utrolig ettsotntpaa Lehndorf,« heree Kathe hende sige, «og tllated hat jeg ingen, der kan tage stg ai Laut-beugen Jeg maa natur-lisle over-lade alt til Fort-ell teren paa Tro og Lose.« »Holt De enskee det, ttaadlge Frue,« soarebe hendes Ledsager med sin dabe, relige Sternum «saa -« Der felgenhe kan Lethe lkke fotstaa. Tante Emllie os heut-es Moder sldder endnu samtnen need Felt- og finmtlee otn Fett von Lehnhörs. Its-. us- - s- J « l « t, n« denkt-J ntclktesssstis tiie tn I- its « . .-t « ; tt. l.-. itttlxtte, tttiu t-«rl« »Hut. n :lst-«lt.«t hat lsttn tile litgl sit Truiltli dttt ktt .t"1-.t., l« ihr-its titllsntse Entl- it litt tatmntnltzt rct tnnlet: »Hal« tttEtnttle ttlnnt « Les nlrte »s- ncet icrttntttt detesss Satttlale. Fi» it tde sitt ondt inr sittt ttcn LehttdorL den Gang tot its-n li« stim, dn litt-I ai Ratnttstgtttnte cg udenTilva e usktsd n:—«::tts tttite siq nnd ten sttgelige Mattd,« tttente Nie-studi- Ltkclcketk » » -l.s, set nat til-« det dntntneste, httn dar gjott. Nu er httn Knie-, endnn nng, sinni, enette Besidder as Lehttdots og Inn agent-u talttc tit Platz-· indlastede Fritz ligegyldig og dallnncetet e nnd tin lette Spasetestok paa Enden as sitt VE grsittgeL »F its-ge pkoll ttettker end-tu saa letsindig ooer saadatt » nagt-t, oi ttldte oed, at et Gistertnaal ttdett Tilbaselighed al dtig tat- bltoe ttden sladelig Jttdslydelse paa en Kaittdes Ge tnyt.« ,,-sorndsat, at Gentyttet overhovedet ettdttn katt tage Stade has ett »lkige, der gister sig udett Kjætlighed,« spotte de Vodo satkastisk og satte slg hett til de andre. »Dein ikle sna haardt,« sortttanede Gier-indem »Im er gntttte as ditt Attsluelse, kirrte Neva,« saldt Fttt Roland ivtigt tttd ag betrngtede nden at se op sine del plejede Hast-den »Jet; holder det ogsaa sor et usorsoarligt Bedrag itttod Monden og begtiber ilke, hvorledes Fortentw tte tun viere santoittighedslpse not til at overtale ett Datter » til as zotttttstgrnnde at ittdvillige i ett passende Farina- ; delse.« ; Ei Sktnttd hailede Bados staalgraa Øjne prooende i pan hang Tantes Attsigt, derpaa vendte hatt langsotttt Blic ket tnoa litt-the Ei bittert sit-il trak sig ottt hatts Mund, tnedens hatt-S « Hannd mag over Victors brutte Laster. ; Vlodet stett tin-the til Hooedet og htestig rejste httn sig - og gis for at hetste sig et Haandatbejde, sotn hutt sagde. Eil-mutet Moden-us Betttterlnittg overetta ttted det, sont httn den Gang haode sortalt Bodo ottt sitt sornuslige Opdtattelice Hund man Bado tcenle otn hendeP Tet er det, httn ikke katt san nd af Tattkerne, da hun iltt ttjennttn dett itore Paris sannnenslyngede Gange. Hatt ntna hold-.- os begge sor salsle og beregttende Kain det·, der hat« det samme, hettttnelige Maal og usorsigtig not ikke hat« sitt sig i Ooerensstetnntelse ttted Hensyn til de Veje, der sarer til dem-. Just at hatt der san skarpt estertættker alt, hats Lin er sorbitret oed ttsorsiyldt Ulykke, man tcenke det dnt ntig! De tltne Taater lob hettde tted ad Kittderne. Og stta tan ieg itttet giore derved, cthvert undskyldettde Ord man giore hattt endntt ntere ntistroisk. Hatt folte sig san ulylkelig, sottt overhovedet en senten antig Ptge tan sole sig, naar htttt hidtil aldrig er lotttmet til alttotlig Estertnnle otn ftg seln og andre og for sorsie Gang bewertet-, at Metttteslene ikke katt se ind i os, tnen tnatt datntner os ester vore Giernittger og efter vore Ord. Hatt var stta ulyklelig — at hnn pludselig tnaatte le heit, da en Hatt-, der lant ladende intod hettde, og sotbauset gjotde den Holdt tret oed heade, satte sig paa Bagbettene ·i en pttdsig Stilling og sorbauset satt pna den ttttge Pige. »Ja-g er ikle san slet, sottt hatt trot«, trenkte hun. »Seht den srygtsotntne Hare ttterer ittgett Miser til steig. Men den ital snart blive bange, nn —- hvor kan det duntnze Dar ogsaa tiltro tnig noget godt?« Hnrttg lob hatt los paa Haken ag la heit, da den med lange Spring satte as Stein Den naste Dag dekyntrede Kathe og Bodo sig slet ikle noget otn hinandett —- Keethe satdi hun sagde til stg selv, at det ardkntlppe, ntistroiste Mettnesle kttnde otere hende ganske ligegyldig, og Vodo, sordi hatt paa sitt indeslttttede Maade ovethaoedet ilke tttrrtnede sig nagen, tnett i det hojeste tillod at andre nartnede sig dam. Fritz dar-de Fordelett og ntorede sig. kosieltg ttted sin Kttsitte. Knn Viktor lob hele Dagett sottt en tro Hund ved Si tcn si sitt nlvatlitte Frtter. Den muntre Dreng haode sat tet Tiltro til den stotse Vodo; dettne satte hatn oste op paa Besten, tagt ltattt ttted paa Jagt og haode oiensyttlig sundet Vehag i den liolige, ltlle Knos. Tidttt sor de Parsorcejagter, sont Godseierne der i Ontegnen doett Aar arrattgete i Fallesstab, er kommen. Taagen er satt tat, at ntatt ikke kan se ti Skridt sra slg. Paa Rheinfelden er Selskadet soksantlet. Hunde-te diassek ag dyler, og Hundedrengette maa hyp plg benytte de lange Piste for at derolige de oprsrte Hunde. Alle er i Jagtdragn rod Fräkke og hvide Benkltederx Kirche« den enesle Dante i Selstadet, bietet- en grattRis dedraqt, der sardelagtig sremheeoer hendes slanke Figurs sitte Former. Paa hettdes krttsede, brune Haar sidder der en lille kolet satt Herrehat. Fritz hat- allerede gsort hettde de atest ovetdrevne Kom plitttettter. Herrerne trænger sig samtnen otn hende sor at dlive so reslillet sor den elslelige Skikkelse, og beder hettde galant, Diana, sont de spagettde kalder hende, ont hendes almtegtige Bistattd til et godt Udsald as Jagten Det er et small, lioligt Billede. Spsgeord sarer hid as did, Destene pusler og strader opksrt i Jordenz de gladet sig til den muntre Jagt over den bunte hede ag gjettnetn den gronne Stett-. Klart toner Signalet til Opdrnd. Langsomt, est-appe viö stetter Selsladet sig i Bemgelse. Ved Siden as Kathe rider Fritz ag belæret denne otn Jagtens Reglet, gjsr vittige Bemarlnluger öder alle de til Stede varende as destreeder sig sor at toinge sitt Kusittes bettelt-esse Mund til hypplse Smil. Al fus. ·«e.t tts «"««.s«« tritt rtlttttsärxt en rttks, neldeljettdt s Stein« nd L titsn tu !,».nr-r, »I·u: Mit Fig stedse i tttttt Ists-then ttctstne thtt Moder ltnt rtsetdtxsttrt ttttg Otttsot·: gen tttt tut ott itzt tttl use-tue ltetettttr trettdrs Tillid til mitt. « Hntt ntktct ttlttttttig tttets Heu-Tit Allrrlselst ltattde Ism- tttttt(t: »Du-J du iktc ttf ftt Vttte rtl tt.tttr»e ottct tttig, tttt jeg hellt-te dltne l)tetttttte." Mut ltntt rotttr tttc ttt sitte det. Onttttsttld btder httn ttted ttttr lttxtcse Ttrttder : tttt Uttdrt"l(rbe. Htttt ttder tnellktn Btodrette. Tett ene, sttld ns Ltv og Lsttrttttoty tttn kntt ttted Meie tosle sitt uroltg Heft; hatt selv et- ltkte stttt ttetveg optort sont sit Dth ! Stttnk et det. uttgc Grev WelcketL Hang elastiske, re geltncrszsige Figur bltver stillst i det bedste Lys ved hattet Jagtdt«ttgt. Osertnodtg lyner hatt-Z Ojtte under de tttorke Btytt. ,,En stunk Mand!« ttettker Kathe og strejser sitt Fakt tets Sktttelse tttrd et fort, oenligt Stoedltk. Pan den attdett Stde sidderBodo sast og ltge t Sadlett. Hans Figur er ttcrstett sot kjtrntpenttessig og krasttg til dett elegante Kladtttttg. Hestcn gaar tolig as Sted nted hatn, dett vooer itte at gjete et Stridt attdeledes end detts Nytter susker det, endstjønt den Stpj, nted hoiltet Dyret oste siøder Aattden ttd gjenttent de aadtte Nasebor, og Stummen der i hoide Flotte flydrr ned sra Bidslet, ttoksotn beviser, hvor besvarlig den tiltonngne No er sor den. Bodo selv ser ttd sont al Tid, og dog synes det Kirche, sont ont der i dette szebltt under hang taste, ubevægelige Træk stjuler sig ett indre Bevtegelse ligesotn Gloderne under dett merke Aste Da begttnder pludselig Hundette at stsje soran dettt i Bogestovett, svrst ett entelt, derpttrt salder de andre ittdtned, og ester ttogle Setuttders Fort-b lyder srist og tttelodisk Lar tnett srtt de jagettde Hunde gjettttem Hostlustetn »En Nav!« gattr Esterretuingen sra Mund til Mund. ,,Lykkeu er tned os!« rauher Fritz heit, ,,Diana er os nttadtg.« J stratt Galop suser hatt sretnad ester de andre. »Jis, jaf, its, jtts!« gaar det gjettttetn Skoven ttted munter Klang. ,,.Hold din Nora ttlbctge, Kathe,« stger Bodo, endskjsttt hotts Ojne ogsaa lyste os Jagtlyst. ,,Lad dent ktttt jage sottt vattvitttge, sidett har de trrrtte Hcste. Jeg kjettder det ned den sørste Jagd — Pos paa, snart hat de tabt Sporet. Neuen ladet stg tkle satt let gribe.« Birkelig bekræstede i dette Øjeblik Hundenes stærke Gøett og de allerede tilbagevendende Jægeres høje, fortne delige Udrattb hatts Ord. Hele Selstabet tottttner tilbage. Httndene har i den Joer og Voldsotnhed, hvortnethtg ten begyndte, forvekslet Sporet og er sat ester en opslrætn s met Hure. J Ntt er de livlige Hunde igjen koblet samtnen og Sto . verhttttden igjen brttgt part det rette Spor. »Pus, pus, ltvor er ResettW ttltaler matt den ersttrne Hund. Ettdeltg httr den suttdet Sporet, og Jagten begyttdrr part tty tun tned ntere Forsigtighed. J Trttv og kort Galop splger Jasgertte ester Huttdene. Ntt gaar det nd as Skovett og nd paa den aabne Mark. Nerven sorsøger ikke tttere at skjule stg, tnett lebet tige nd sorcttt Hundene. Tetttttoet blioer ttn hurtigere. Næoens rpde Hale sorsoittder just over en Haj. »Du bttoer en vartn Jagt,« siget de ersartte Herrer; ,,knn ikke sor hastig, vi behøoer Kræster senere." Op og ned ad Backen gaar det sremad. Taagen har sættket sig, Septentbersolen skitttter allerede vartnt nett paa Markett. Nu kotntner en Lande-by Nerven er i sitt sttorlige Flngt gaaet igjettnetn Hatterne, og der er tnattge Forhindringer. Allerede er en og attden as Jægerne blevne tilboge, og tnattge flyoer honekuls ittd i Kaalhaoertte. Kcrthc glttder, hutt er i ttbeskrioeltg Bevregelse, udett Kjettdskab til Futen. Hendes Nara tager jo etthver Föthitt bring sont en Leg. Stde otn Side tned hende gallopperer deo. Hatt kuster stjaaltte Blicke paa hant sra Siden. Hvor hatt-J Ojtte gloder uttder den scentstartettde Bande. Et tnnntert Stntl lejrer sig ont hans Mund. Vettlig ttikker hatt til hende sont en god Katnnterat. »Der er Ret, Kirche, lttd tun Norct lobe ugenert, den gjor alt as sig selv; jeg hur tidligere redet paa den; hvor den katt saa Nasen geat- den ogsaa over. Hop, det var et dygtigt Spring over Hegttet. Du skal tun stdde rolig og ikke sorstyrre hestett·« Nu er de igiett paa den stie Mark og matt tatt atter se Nerven. »Forbandet!« raaber Fritz og springer hen ved Stden as sitt Broder, »Ræven soettttner nu over Vattdlsbet; der ek ingett Bro den nartneste Mil, og derovre er Lehndorss Skov. Hvis Ntrvett ttaar den, er den tabt sor os. Man ntatt Inn seette over Bands-det? Det er sine ti Fod bredt og her daarltge Rande. »Jeg stetter derover, hvordatt det saa gear, rider dtt med, Kathe2 Nara springer let det Stykke." »Hvor dtt rider heu, gaar jeg nted,« svaret hntt og ka ster overtnodig Lokkerne ttlbage sra Pandett. Hun splte in gen Frygt oed Stden as hant. »Mett sid sast!« rauher hatt og optttutttrer sitt Heft. Der er Vattdløbet, bredt, dybt, tned tykt tnudret Band, Hop! Bodo sttser over, Kathe ester hont, ont end Fritz reader: »Det er altsor dnntdristigt as en Dante, lad det vare.« Fritz Heft steiler, rasende bearbejder hatt dett ttted Pisk og Sporen Hans Broder kaster ettdttn et kort Blik tildage og iu Ktethe neestett ned Sidett at stg. »Bravo, Baru, lud tm Nara lebe, tttt har vi straks Rat-em« Hatt bsjer sig dybt ned vver sin Beste numhvtde Hals. Nara er ved Sidett as den. De to Heste kjcmpkk spm paa Væddelebsbanetn Nit hat« Hunde-ne indhentet Rckpm J et Nu et te to derhenne Bahn spkti « « « I« l . dtmer Hunderte til ctde med fin M « — Pllk og I ttnmtendc Ansigt Rieer i Vejtet ved Halm K til hnm med et Var uf Bevkkgkjsm bmndmdemnttbeil Bodo tagt-r Homer fm Slttldekm og IM et. over den stote Matt. « g W Eiter Hain-den konnt-et de andre 's « steste hat ttied stot Omoej fogt en Vko, fgtklxigznde W let Ryttet ikke vooede Springet over det btede Den Alle set pna Kathr. Hende tilhptet ka Hun spget tødmeude at viIe de itotmendk sig, og da Bevcegelsen haode lagt sig, tettaukr. Det synes hende imsten upassende blandt de unge Hecken Menge plumpe Orb o Rytterudtrhk, fom hun ellets aldtig hqk hka ogfo berstet hende udehagelig, omend ikte ligkfkkm sw; kommet hende for Øke het. Herrenre, tnest utoungne Landjunlere, i paa at sinde det mindste uisminelige iKcethe Hatt er der ji tned Gtev Bedo Welcken, iom k des Fadet, om ikke t Aar, faa dog i Vase-« Noget usikkett gaar hun hen til Bodo, der siqu med sin Brodet. Hun hstet, hootledes den sidsnl hormfuldt siget: »Ja, J ted god, du og Kathr. Men jsg kmg vor Kusine haode vætet sittete under min Bestgkkklsps Bodo fer mark ud fom al Tib. »Sag? — san gjetne mer« inatede hon, Jesus tilstpdt hende noget?« Nu bewertet hatt Kathe. »Du vil gjetne hjem, ikke sandt? Jeg vilsttattt til Opdtud.« Kathe nittetn Hvot neje hat hatt ikke opdaget hendes Lust-· Selstabct sættet sig langsontt i Bemgelse til Leh hvot Godshetteinden venter dem til Middag. heut Btødte hat ogfaa deltaget iJogtetI. Kæthe ridet iSpidsen at Toget. Hun er fqt Tottker. Pludfelig siger Bodo ved Süden of hende i en fast pet Tone, at de andre ikke kan hste det: »Jeg et tjed over, at jeg fotledte dig til det ou Ridt. Jeg hat tun daatlig opfyldt Løftet til minM Man lau snatt ikke btuges til noget mete.« Hatt sagde det used uek-:delig Bittekhed inwd scg Men Ketthe san vettliz paa hin og raste ham Haandet »Sig ikke det, Fættet, Lidenstaben ten os begge Hvad gjør det ? Vi et begge raste og fande, og deho en Glæde endelig eu Gang at se dig tiyde Ojeblillet dets Beoeegelse.« De sidste Ord sagde hun næsten toveude. Bodo sootede intet, nten et Ojeblik hvilede hast Oer med et taknemligt Udtryk paa heade. flet tskk anM hütet-, Los-ist« kommst hunti s at huil kkl Entet its s thss unde »k J Lehndokf ftaar Ftu von Lehndorf og hench Fader, Oberst von Plattktvitz, otnringet af ervinde cken, Kathes Moder og Broder, ioavel sont nogleyns celdke Datner fta Nubologet, formt det store, grunds Herstabshus. »Votnber ogt Grattater!« maber den gamleQ »der komnter de. Hvor den lille sidder sittert paah Gratuleker med den hetttivende Dotter, ztu Roland; tigtig kakers Tos.« ! Altnindelig Hiler og Foktællinger omJagteIl efter Ankotttstett. Oberst Planktvitz holder begge Krethes Heth og ryster dem, sont om han vilde tive Artnene af Led ,,De er jo et sandt Pragteksetnplnr, kaAll Den sprste ved Reesem Hvis De blivek last-ge hkks fordrejer De da Hovedet paa de nnge MitndfolkiIt les Ontkreds. Naa tun ikke fnætpct!« rauher hAW hettdes over den opkigtige Kompliment fotlcgen stinkt ved i Vejret. ,,.Hvem der tun kide fktaledes og MU saadttn et fcnukt Attsigt, behover ikke at bære flgUH Pige, der for sprste Gang har en lang Kjole psss K hykle! De tttaatte jo have Vand i Aarerne, deutlgt ttestet«, hvig det var attdetledes.« Kathe ler igjen venlig; htut satt bog ikkt MSM le, aabne Heere ttoget ilde op. Hendes Moder vtnfavner hettde hjetteligL »Gud vxte iovet, at jeg igjen hat bis MHF mit Bat-t,« siger hnn lykkestraaiende over den LW des Dotter passen » . . « M Stesttntngen er stieget atnmeret ved Mtod. Chatnpogtseptoppente knulder lystig. VVVV spjkko Lehndorf til Bordg, og Fritz forer tin-the- TM der danset. Kathe ttyder i fttlde Drag den Fonwikm at M itabets tatest sogte og feikede Dante. Fritz forladet ikke sitt Kusille « Mtmm han« taget of hende· - . Ensnn aldrig for hat« jeg svcersnet fauledele ge,« siget hctn til fig felv og dtikker spmtim dem eftcr det anbet. »Der et- indtraodt en Papie. Hatt siddek veb Siden af Katht og Mom« W lighed tneb en stor Viftr. »Sk(tde, at tnin Otiov ek til Ende EMMUJJ sibste Aften, Kathr, paa hvilken vi to er samtnen. um »Du gjtr ogfaa mig ondt. Vi « TAMW « sit gdbt ud af det tned hinattden, systes leg-« b (Fortsckttes-)