Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Sept. 14, 1893)
. ----·-.-- »k De ndftödtc. R o m a n Jst·lcdt·"e«:l sinnt-leih ihn L Jllll lust lc. Jllcltssskstlln Pslnsclk (?lslklls!.s Du hnvdc Butan tw: Wirtin lmtt on lml gnurl l·;l1n lldliglsre end sil·blslllillkt. Og i Rollens Voll koni de ltcslnstsllllnr Lytta-In Besnndelllge for san tldl sont tek t:l Willst-et us lln hol-blose Von slnllctse slg rl mitw. Hals numlns ltlmäg cui-te lllbltge Pan den Stil-Id, da Mut-Ihn nur tninnnsn on lll lnull fdl ltI spottlc ellet sitt Follmsslslh Villcdrl us lliqcn, lnntiscs lot-nenn- ttjnstlsghlts H len fltldlsnch Nil-l bunte gintt et lttbt Jndtlnk pan ten til-ge Forsnttltcs lot bemeglltgls hielte, og lmn lagde tin selts, nt ester slm munge solltdgangne Cleman pgslm l Nul- Til flrlde den ent- Ulytke lnnde stemluldr den .-ndcn. El« fu« havdc han sin Andel del-L Under tstgsr lustizllsnde Jsldlryt sotsontc lsan folgjlrves oltl Morgenrn nl snlnlis line Tonler ont sit Achtsde Kinn-id dsgen gil, ischnncn l n endlin molk urd Eiden ullknpllch Endslin ret- MiciN,-«s5lid tnntsc hm ttte holde lslsl lan gerc nd. Hnn lvcslnttlde nl g m l-.l Linde nzk lnlls ulnonnxusks nnd haltl; stellt sol« nlt vildl« lnn sinnt- lnl nl tun Illcnollnslen ltlbltgt". , Halt scndt Pult-Stil nnjlnnscL lc"1·l11llmltdectlll Vin tenszl lldfdgn for tust Clts tidsn lotlnrsl thust-U pul- Stillsc boldct lmt il smsclllet Vnsn Ined Belllnnnnits Amt-Inn Hast scn .tt0nlmln!rn pp med lkjlelnentse »Hu-dilet; Ble vkt ttldllgoldt ktttt Linslc s« Wilh-r, gnutklsfllldez Unmut-ce, ttlcll bog lot den indle tillllnsftellg lydlsllgr. Ell Alls-d for cons, og cn Brunett-sing oln Mulllm — ngssils Billusnnn toll mildvild nd pun Gar-en than vtlde smst ltlllnsnrtr Politik-l, ntcn hond skllltsc del stille op? Endnu nldltkj sin- i stl Lin harle lslm solt Bycng link kendc Stortelsc s..n tin-get sollt nu. Hle hnll blnndl Men nesteorllnlen vilkls lsalns umbl, at en oildc lage lltolsl in fin, og at htm- sor slg limullls gjote sll til at for-hindre del, nm vilde Fdlk blot hum- nnscl llnln tot gal. Etldlslig kenl hall, lnierkellg not. i Tnntet on: Quid Land. Hvud hatt stnlde l)jlelpe, um« tnnn llglignet ittc klaet, dln pludselige Jndllydelsc beten-N lnlmlte pm den Fo restllling, at dennc helll- lil te fau, der Mr tonknnsn t Vk writtg sned Ernst Links nq lällige hale lobt-l en vtirs Illin gclsc for l)-.nn. Velllnunn tms :llnnlll«lsllel«en pkm hnng Vætelsc 1 Sel stab nlcd Tollhosi. 0 Dr to Ninlid scit lscti Bibl-n as lnnanden l Sofern og tolle Inegrl alle ig- og llnlgt ins-d l)inundcn. Asscgssolen snnlnz jsler nt viel-e bellte-geh on lang knupl Mtetlc til, htan Bellt-Nun hnlvl nsnmnnnhcengendc tol-tnltl«, ttledettd Land delimod slmts solltod Stillntlonrn. »’De wem-s- «drl cllslm lllejllglzeden Mlts, Blllllmllll?« sagde hall, idet holt log sin Dort-lenkte paa, «ieg nlenee, otn De tmk del ninlt9l al bringe Fyren til Fonnlsl, i Feld vt stopper han«-) For lsvist halt i Morgen vil glore den sammt Dulnhed, sm can hnn srk lnin Skyld läge san godt gjpre den iDagÆ »Im unsre del sor nnlligl,« sootetc Bellnlann htn·tigl, »og demlden, Or. Lunis, styglek jeg for, nt ogsan huns For lovede — Mnrth Schulze, er nied.« Nu lmledc Donhosf efler. »Hun?« ndbkod hon ivrigt. »Gott lud os gilne all, holld tet n nsnltgt, David Lnntn Tet er jo t«1ste, sont Dom —— ja, du ocd del jo —« Land nittcdln Mehle :c Hut nkd ad Treppen, nlnmlcde l)k-.n how heis «Nn vilte leg onstk m of vote Teleklivrr var her; de Fyke dar en Nase san-. Blodhunde.« J Feiedtichsteasse stoppede hon en Dtoscl)e. De steg alle tee ind. »Tll Thiergartcn!« »Der-e findet du part det?«« spurgte Toltl)oss, da de kjstte, »ieg tlsoede, del our bebst at ljoke til Poliliet.« »Du-Ill, Hauts; dct vilde met-e at spilde Tidell. So len hat blsogt mig paa en Jde. Naoe Tasteknc vll ssyde sitz, san gjtr hatt del used saa lnegen Romantit lont mnlig, dek for er halt Tysier. JBerlineec geartThieegarten, del-i sttkker al jercg Poesi. Og san nelop et Kinresleporl Fug lesang, Solskin, Foenatsanelser —- bumt bunt! Bestell mlg hans Paaklcedning, Bellmann.« De havde passeret Brandenburgee That og time mel letn de nsgne Teceer. David Lund holdt starpl Udtig til begge Sidee og sog de pludselig: »Stop, Kast, der er en Piktelhuet Konstabell« De entsee, Inin Herre?« spurgte Beljenten, tdet han craadte den til Vognen. »Vat- De fundet set Var Kiereftefolt et ellek endet Stedp «Nej.« »Gebt. hat De hsrt del knalde nogen Steder?« -"Ntl«« . «Welll Men maeste hat De set saadan et foekykt qu lttsie om mellem Buttenet Hatt tftrt lysegraa Operfeatte is sovi, deedskysget Falsch htm naturltgtlls holdende Lom Iettrklledet feeidjueuy og see vtdeee.« »O -«9 ."-Lz'-...«;; i.ti.! k· III DJI ck LFJIHL « L « tu: . IHH ,·«-1 nun-un u zum-u Um hch jsg k- i-, um« Tau zum m hone- her fremcfter nd Gang fnen.« »Ud ! « kommanderede Land. )’s’i«ds«ns de hurtig Here nf »Ein-d i den opgione Nenn-ig, in W- Butsu-nun lIcnc Antler Hnsscr Te endnn forkeden Spuk-Ag -nin-- Haut ;- Tn fomn nun den ltlle Tom liggk, hsok Ui i f« psm Vcknkkn ? Irr paakom tnig allerede den Gang M ;i-s"d«n:me(ig tZolelse, en Sich-ji Mnnsynethed.« »Wu- Te nn blot ifke ogsan forkykt,« soarede Land. »Oui- Te hile Aue-lieh s-.m stammt-de De vist fka en damlig Mann Dei » noget Anblick-, bugefm knn man sagtenå nnc Vogel --— ——" Lev ves, Muttha,« fagde Ernst Linde. »Giv mig end nn » Kuts, Inin Gifte-de, og lnk san Øjnene. Et kort Ofe blik, og alt er fortn. Hvav var det?« Han holt-f Revoloeren iden hsjre Haand og pga denne Hans-d logdc sig bagfm en andeu. En brnne:, huathattds hmmd, og David Bund fagde paa sin tolige fpottende Monde: »Du ek end-tu for tidlig paa Aam at skyde Spurve, nun kjænz jcg mener, at der i det hele taget kunde gjsres noget bebte, end det, her pan denne sijonne Gut-S Jord. Fy pknm Den-, De nsed Ortes raste Arme at falde paa saadanne Onmhech San er Goddam mine Svin i Cincinnqti me get soriiufkigete, for de nriqer dog, war man vil siikte dem ihjel.« l ·,·bt ::. :., tud nnd-ist Titttitth Fot dr? et en sml Karl Jik durJ .t·. tzzztn .2«W-.s:et og tet int« tun. seit ttoedc cl 1erss7 ist«-, ut un kriti- lsikve sinnend-e ihm ickr ved Sknsfoged tnlut,« txstdtktze ten ctfntne Ltytte LLTilduns ti: cg ins-Kett snu te to Mtend nkt niennent ten dient :.nk-« Zkoii tnt at nmtne sig Litidtet finden modtntte Lidt Ist-: e: Eins-tret4 Hit. In tnnlch Brusan Med en Sitz Linn sinnt-de m Ttodsel op nf Tounsdnskcne og fogtc W e: titfkrt Zkznl i Tini-»tec- Krone. Den nntzsr Ekytte inn spseksdt iunt iot sig i Tonne-L cLust-z Hier-te bnntede nf Regulpr »Den tiggcr der!« tnndte Wilding og sonng tned Hot len, »du unt et gndt Stud.« Huttg itcde de til Stedet, hoor Hjoncn ynvde stnaet. Tet« ligget den, den integtige Tolvcnderz det tedlc Le getnc ttmtter sig nllerede i Dvdgkntnpett. Lyftig lod Stooiogens Haken gjennetn Aftenstilheden. »(5t Mestetttnd, lige bagvcd Vindet — det havde jeg itte troet, Hin Gtcve, iren Tanne-. Men De hnr dct sam nte Lje sont Der-es sniig Feder, der endnu i sit tredsindstys ucnde Aar tnnde se gjennent et Btsædt Er Pragteksemplnr as en Hjort.« Den tiltnltc bojede sig tned lysende Ojne ned over sit Jngtndbytte. Hans friske rode Kinde brtendte as Stolthed og Gliede over det gode Stud. Jeg hnvde heller ikte troet, at jeg tunde sigte san godt i det slctte Lys, men det git so, og det vor so heller ikke sna taugt -- vthn er jeg dn bleoen,« lo han sornojet og tørrede de tlare Sveddrnnber ns Banden, tnedens hatt lettede Hat ten srn de blonde Lotter. Pindselig for begge Mtendene satnmen. En kold Gy sen lob dem gjennent Mord og Bett. »an- det ikkc et Mennestes Sak, eUer plager Giovann den os?« nsbrvd Skovsogden Stilheden. Der var Lyden endnn en Gang! Med cn rasende-s straft greb Grevcn den argtige vart og lvftede den i Besten »in-girrt er gnaet igjennetn.« Dutnpt kotn Orden-e fra hang Lieber. Dei-wo styrtete hnn, sntn jaget as Futter, ind i Sko ven i den Netning, hvvrsrn den svage Lyd kont. Stovfog den itede ester hont. Otntrent hnlvtreds Strin dorte, der hvor Besen sen-te til Skovsogedhnsct, tyste et hvidt Punkt gsennetn Morket. »Helligc Gnd, ntithnrnl Det havde i Dag en hvid ttjole pno·« Med tt dnntptJntnnterskrig styrtede Skovsogden sig ned ved Siden nf sin tiaurigc Dotter-Z Lig. Hans Fingre sarer sitrcnde omkring paa det tivlose Legente. »He-r — det er varntt Blod, Hiertet slaar itte tnere.« Oldendorren sumtnede over Engen, sra Dnnnnen iod Ftoernes enssorntige Komm-H og oven over dent skreg Nat suglen sit ,,Kotn tnedk Kotn tned ! « Stvnnende ranbte Faderen oel for hundrendede Gang sit Bat-us Nnvn. Der pna soldedc hnn sine Hienden »Herren gav, Herren log, Herrens Nnvn -—« Her stan sene hun. Bagved hatn tnnk Hatten paa en Besse. Hatt vendte sig otn· Der stod hans Ledsnger, hvis blege Ansigt lyste nhygge ligt i TugnknrkeL Langsontt trak Greven en Patron srctn of Triften og sljod den ind i Boten Terpan drejede hnn Bossen ont. Med begge Heender vmspændte hnn Mundw gen og tryktede den sast itnod sit brede Bryst. »Seit, tryk nu log, Wilding, Blod for Blod og Lje for Ojel og lad san den tiæte Gnd viere uden for Spillet; han snster i chevlens Htmndvcerk.« »Holt) op tned de ugndetige Ord, Hr. Greve — De hat ingen Skytd. Det var so mig, der bad Dein styde paa Hjortenz vidste jeg do, atBarnet vilde lobe san langt iSko ven pna denne Tid?« Med en energisk Bevægelse rev han Bossen til sig, hang den over Skulderen og reiste sig op. Onthyggelig tog hatt Bnrnets Lig i sine Arme »Jeg beder Dem otn en Tjeneste, Or. Greve; gaa sor ud og sorspg at berede tnin Kone lidt poa dette. Det er tnngt for Den-, tnen jeg tun dog ikke biete Baruet saaledes ind i Huset.« Den tittnlte vendte sig otn for nt gaa uden at sige et Ord. Han tcenkte itke, han vidste næppe, hoad hnn gjorde. Han, Morderen, stnlde langsotnt sorberede sit Osfers Mo der paa det svksærdeligeL Det man viere! Jtnn tnnn satte den Kval, hatt lider, da det lille Ltg bliver lagt paa Sofnen, tnedens Faderen esg Moderen grædende ttmler ned ved Siden es dereå todte Stat? - Selv Jngthnnden snrtser klyttkende til den lille tvlde Haänd, der san ofte hat tjtertegnet den. Han stunk ved Siden as nied glanstose Ojne og stirree poa Gruppen. Lyder den Grund ikte sor hanc sont en For bandelse over den, ved hvis Haand dereg liue blev den-M Langsotnt sniger han sig nd, ind i Skoven —- nden no get Maal. Fvest ved den gryende Dag vender han tilbage til sin Fadekg Hug· Dog betrceder han ikte den brede Trappe, der svrer vp til Stneetagen. Et Kontter senere sidder hatt i en Vogn og kjveer mod den nierliggende Kjobstad. »Ti! Herreskontoret« havde han sagt til Kutten. Kiedelig dryssede Regnen ned sra den blygraa Himmel. En Ravn flyver steigende over Landevejen. Fkt den s dlege Mond i ngnen lyder Fuglernnbet sont et: ·Mokdek: Morder!« 2. Kapitel. YAnden Klasse, Damekupe, til Nordenseld ! « raubte htm mcd stu am Summe og steg elastisk ind i Kupkem »sich dig nu ikke fok Mkssk påu Reisen mit Bam, og « lastsgct Benene up nun dck tnodsnttc Strdtx K k»» ltilsz «tl—-, ’·st-«.it»t Tnttts l5":tttit««. L is glrtn tlkc i-- .. . v v « lll full sollskllc bis Firtttt tt —t. ::.«ti!! 1’It’.«-UN"d-« L ’I tskt ltxlltxs Jss XI ZU smctc s they «mk«-tnicn ltsp tq stottncndc satte ’ - « « EVEN t « « . .»«» tmttns Jllotunks stusktc endnn en WUQ lva « » . ttcttttzk v , . ntlkscktI en tttttltt '« Unten ttl ltn Illnsbch Nlpua spmnbc m sn : . N — . « ctltmwi UNWUL Otttt lttttts M Vkspemt M Turm P cngclfk TJcotnnn nd us Tlcsssrtnskett xllnsltst nd as Witggcinittndttrt og i en Itxzzz » oq be x d . ·""I . - EUII tenttcksp lntn u- ulxnc, tnsd hnn Ogstm at ttsore Bkug »F s:. « ’- tts spqu Tlcottztt::.k sc. ttfe ut tit:ct«c:«.set·e l)cttde. N«ttttt«lt"gut-J, ullc engclslc Rotnnner kkk modigt læggct httn Bogen t« Skjodet. Denn-d kommt-r hnn ttl at sc pkm sing sm lfsndeltg hat« Slomageten bog lttvct et Puk Mon smtter Vodo ogsaa findet- mine Fodder lebeltgx· s: f l tltt Im otdcnltqk : ltge fu«-i . . . . » n totn Lostnant Brnnn tomge Butter paa Jst-H Hatt um« egenlig et nct Mettt.eskc At hatt otldc gifte sig med mig, havde jeg qsdngm Manto vilde stj heller ikke have det, da hatt haode kok Fortune-, sont htttt sttgdc, det oilde blot vtktc blevnthsm Snlt og Elsndighed. Hur jeg elsket hatan Jeg oed det ikke. Hunnen de jeg ikke have taget hont? Hatt bab alttd satt net-m Bordbansen og lttvxdc dertil sattdanne tttelattlolt"tk«:. Stdstc Vintek læste Vi »Don Cttt"log« sum-nett. Jkghls ttjdelig, hvotledeg han, Philipg oanartede Son, tust haan Moder, sitt chkrlighed, og da nnmtte jeg bog s« var, sont om cn littn vilde indhente en Mynde. Haus« sorst Qrdette bttgestet«, at hatt havdc lasst dem. Tkokg var hatt dog den eneste, det havde rigtig Folelse fokzchz. Hvor kontisk — den santtne Astcn s«.nt hakt s ltg dwnnncndc ptm tnig og tncnte: »Du st)tttc-:- ntig, sont om de zuttc zorglcttntn hast-et- t Haaren knndc soruanble sig til Laman Jeg lo hatn tm, hatt vtldc ikkc sigc, htmd hatt tttntt-.—· meis, og gjorde ; ig en Kompliment sot tntt Organ cz gobc zoredtuth Mon Fætter Bodo ogsuu srr Lacxhkp tnit Hauchst-« Hitn matt le. W VMltde bttll:::: tta ltcsgu gesetz Tnnte slnl onst-c gtm og elstoætdtg — noget prnzcht idctttisk, stger Matnn. Mcn de to steckte-? Heller tsch tnu kjcnder den-. Fritz- cr tted Regnncntct chtslttt Dzle ttel sotcsttllct sm« tnig cstrr Manpvrcn. Den intdert lnstts scltt GoDseL Hunr Manto stedsc hat« sorcsttllct stza« gsttt et glitnrende Parti! llngc, sattigePtger, dtst nim kc, tot- ktttt were praktiskc, tttcncr httn, og tkkc litdc t Hirt-tot tnlc med ch, indtil nn hat« jeg ikke svtkrtnet for ungest, 1 ntittdstc itkc snudnn ot·dcnlig, san rtgtig nlykkcltg, som forclotniner i Jlotnunct. Mnuske tun jcg slrt tklc sinkt-nie t Folge Mann-It domth Dct et· t Gtttnltcn lscdclig at rcssc almo; jrg i: tnxnkc tnig Pct tnegsst ntorsont::.cre. Sovntg set Jitrthc nd i Egncn Stedss tgjentkiz das-satt Okttrlct«, dctpatt Scotto. Llltsnntntcn over l htttttttd Ottnlcn er grun, og disk sotekonttner hettdc at We litstgt ligner en Kjætnpcsknal mcd csitsottctmh htnlkcn Nn nackt donnnen as hat« uætct ljendc sorlntdt. Lttngsotnt lnfkkr hutdeg tnttrkc Lssne sm. Tctt It . Esotntnrthat tntchssrc ltkngere og lasngckc tted over ;- txt-; T tcrttc og ballttncet :« slnttcltg ntcd Rande-n ptnt en snnxkt met Nitsc, hol-J Ei· since allen-de tovek sttsl Og NMIINL s httn loher pita Ekpjtcr sttnnncn tned cn Henctllinttt nden Ende, stedse tatlerc og kostet-e, og plndscltg brntchs og de slddcr begge i Bauch »Nordettseld Stattton ! « Fokskmtlet surer hitn op, tktrkter tlyndsotnt Etka ned sttt Stkdet og skyder tned et Slttg den itnpcrnttnttistj i Vejkm »An, der er dn so, durchs-! Kotn hurtig nd, III-UT der ikke ltenge·« Den ttltnlte sprung nd, gltsntte natntltgmsj den Wle Roman og otnsnttnec sitt Tut-ten Hnn untttget t bit tntndstc, u: Ort cis printe, otttttM nldttg for hat« set dettc Mcdlctn us zunutsctn «Godt, nlt Url! Jtotn tnn mco ttl Vogtnm NO endnn en Mtl at ksø:«c.«' Ved Vognen staat Glut Llodo Wclcker og M Hm Mose- styre de to Heile, tin er btcone unsltgc tth Lanrtctt dst stetnsntcnbc Ton. »Du tst bin steuer, Bot-o! — stuslne Jttetl)t!" Ikætlje set ind i et Anstgt ntcd et blondt stunk-IS tttett dct u« ndtsn ·.t Stnil, ttden tsct tittgtllk WH Euch Lstvs ltojct hun Haut-du og loftcr ttfc «-.t-s.1«sgit grtm Hittlznn met-. hatt holdtt so ogstm c« TonnnclsIV Hannd. sitt-the tnttn uns-u- .tcjo(gtk« spksnztlt mtt un nnnt Hkndes Moder et- cn ztifsont ttl Lunte lfmnncs W Plattb. Dctlslhtg Bltl Wink under Zikxctt tut INCle halot ntod yende txtndtc Most »Von set tlle san Use nd, tnstt sna Muth mill« Mk Zelle l Alls-UND hvu Bism- ndtn Forunkitttig, sont Wl J« Sten. Hatt orndtc fig tkke kn Gang otn til Zum-stu- W Ttttcn hieni. Et . , . » .»...l')stl ».llsot«tkkc1tttt tust-noc, Bodn ! « t«ttttlttt"1)«"- l« Gang ttl hont. Hatt ntlkedc og satte Hestcne i lttnglksmwllc usw ·- X I »Hvad bestiller Bodo ter paa GIWSPWITspM MS Kathr, tnedctts hnn sljænkede en Kop Koffk m T«"«:«"«»;. »Hast dressckek stn Jagtynnti,« soutkksc (·’"««""««»T-,JT chen og vendte sit wrmrdige Ansigt th W «" « « N « nittg, Kælhes rosettrpde Pegefingcr anyw (Foktstklchs) Pan Bau-gamma diev der iinget forste Gang for det til Hainde asziaacndc Jltvkh J den stan- Veitibule liaode et liile Sclskad paa svacr sonn iisnktei sig lldi afiidesz fia de vorige Reisende. Hang Tanhofs nied sin lille Spa, David Lnud, Ernst Linde og Mai-illa siuldc med Toget, de tilbageblivende var den gainlc Linde og Oglai Bellinann. Saniilige til Stede vierendes Miucr tobede, at dct man-i en lang Reife og Adlkillelse for liengere Tid. Dog noieiesz de nnd at give hinanden et fast Haandtryk til Iliikid Meit lieuirget fyates den gamle Linde og hans Spn at at inne, inen niellein dein sind nied roligt, fredeligt Ansigt Ascariden den unge Huftru, sein for fire og tyve Tinier siden var bleoen viet iil sin Mand. Og da silokken lod for anden Galig, tog David Land Oedei og jagde: Nasi, Born, lad os saa sichre Traaden over, De, Hin : Linde-, tan imstig lade Der-»F Sen drage of Sied, jeg haa bcr ni iaa noget dygiigt nd af hain derdvre, vi har ikke alle irae godt ai den famme Luft. Og De, Bellinann, kommer vol not bagksiier. Jeg gaar necnlig nd fra, at De en Gang - vil brnge Penneu ioin enSvobe, og det er ikke de daarligste, » dei« iijor det. Kinn iaa, Hansl« En Dampstribc trat gjennein Lasten, og det var det Visite-, de tilbagebleone saa as Togei. i Friedrich Linde gkeb i Lasten, soxn om han vilde holde ! falt, og derpaa vendie han sig langsoint inod Udgangen. ! Oskar Bellinann qik ved Siden af hamz de to havde i foiit leert hinanden at kiende i Dag; nien uden for Banc gsiarden tkykkede de hinandeng Hemden Og Bellinaan sagde: »Ved De hvad, gainle He. Linde, lad os dritte etGlas sammt-n, og saa — ftw Sand paa! Hvis De var saa ung ioin jeg, gik De fandsyndligvis med til Besten, og hvis jeg var faa gammel soin De, gjorde jeg inaaste noget lignende. Men laalange jeg end-in ikke harer til de udftødte, vil jeg beholde brandenbnrgll Sand under mine dedeiz vg naak jeg sauer dei iidstc Bunkinim iiilde jeg ogsaa helft str- bran dksnbnrait Sand dekpaa. —- Skaa1!« Kja rlighed. Fortælling —af—. Klaus Zrlsrcn. l. Kapitel. »Stille, unge Herre, ingen VevægelseL —- der staat Hjottem Kan de ikke se Taster-te over Tangen7« Skovfogen lagde sin hojte Haand formanende til No pqa en ung Mands Skulderz denne holdt Boser ihaanden bekedt til at skybe, niedens hans skarpe, graa Øjne anstrengt faa i den Retning Skovfogen angav. J Hotisonten for taäbte et rsdligt Scher over Skyerne dct Steh, hvor Solen var forsoundet. Granstoven var indhyllet i et hemmeligs hebgfuldt Marte, og i de magtige Trceers Toppe glimtede uu og da en sidste fvag Lysning. Pan Skovegnen bplgede lustige, usiadige Taagemasier.