Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Aug. 17, 1893)
S rJ e r n e n. K. EVELJOIH Dicdaftköc Alt Blade use-kommende jaafom : Tun-Im »Um Adccsikjomndtmgct o. s. o. obs-Ums .Itlusnm« Damiette-, Urstoff-. Penge Lan sent-es i «Money Order-TO Post Rote, Bank«:fckote eller r dllegtstmt Brent .St1cmen« cc du Whgste dmnkc Habt Amerika; kova blot QLLI om Rate-, mm feudrs ocl at mastke tun mod Uorkudobrms insg. II Ugek mer Ästmldizuom Haus«-s ikotimdelim ox man ha-. da at ahonmsrk paaqu hing man fremdetez onst-r Finder Tit Klubbcr part jemAbonnemek sent-es ,Snemeu« et xslak for Num, ellet blos two hou. Folk,fon1 sinkst at gim frg behende med .Otfekaen«, ou paa «,’rutlangeiwe faa Flut-et frit tiliendt M Ugek, og ved Juditndelien ai 15 Seins c Staknps, i s Uzen Bcd llvspbet at bunte Tid ftunies For-sendeter am Mc bcsiklt want-. «8"l’chkkNl-JNS" AGBN t BR. »Sticrncu« Lan bestilles hos eftmmvnte Herren der iom voke Agentec er beim-Irdisc detilai modtagc og kvinete for Abt-une memspengr. N· Ir. huma- General-Away Cedaktkapids, Iowa. Neijende Aquin 6hk. Micheler fra Cheyenne, Wyo. Ch. Rot-L Christenkeu (Hreeskwood, Unst« Un» Nebr. D. F. Haufen, Damms-m Nebr. N. Jenseit 56 Warten St» Bridgepokh Wun. C. H. Christcnjem Fremotm Nebr. Chr- Johnion, Mindest, Nebr. Ic. Christcnfem (51arkion. Kansas. L. G. Rubin-, Dcersield, Dane Co» Wis. P. Paulson, U.P. Denk Uheyenuh Wyo. Crit Knudiem Tapey, Lancaster W. Neb« III-Busch Akrou, Colo. F Fotogkaf U. 6. Smith« «.·corth;!)amhill,Lre· T Jens Jenseit. 1907, 27 OTTO-ruderte( St» Lmaha, Nebr. ! Albert tshtistenseth Ihnkmam Arapahoel 61..((olo. »l. »k. Johnfcm 816 16. Ave« tsoimcil uij, Jowm Manns Wickiem Witw, Fresno Co» s lifornia. k. s. P. »Zum-L Samt-, Nebr. stvennmre ellck manglende Essemplatet faJ ved Agenteme staat Venvendelie detom ster itidr. Vi nnlicfalc til Ariel-eng otnhyggeline jSnnenilckgning Clenrlandsz Budsknd til Hengste-sein du« findt-s pna Glaubsan sidc. Man Inn onus-selig nndgna del Induan nt Budtknbet fort og godt et et J. tlsliez til Anbrfnllng nt den knickte ( Jdnmntfodg pkettelfe. Gnulkc vlll n ulhucl opngtig Borger dele den L ysnunzi over Lnnbets ulyksallge zi t:.- Inn-sein sont Pmsivmten nimmt-. Mxn Pukiidcntensz Vestrioelse ni Situa tisncn u Io knn en GIeniagelie nf, htan der hat nun t Antierne, Inn den kunde hnn gicme have sparen Dem Flieh ningonndlrt Burgen-n speiset ciicr sned sannne soc-r ioin den iltbdtndne ein-r Planke-L Mel nimmst sont-net il det Punkt at unbestule et Mlodel —— im hat Cleoeland Inn toll og gotn det, nlseiins set at oplzckoe ShernmnsLonetk Dei fortkonnnrk os, utCleveland her hat fors fpildt en gylden Chnnce til at ändlngge Itg udsdelig Bekenntnle Eli nlvokllgl Krise hangek over Landes og dcts Bot-i gete, fleilig Handelsnunden fei- forvent nlngsfnldi yrn til Land-its vom-te Ein bedstnano, der hat inntnienknldt Kons gressen cned Pan-es o:n at more noget for at ufhjælpe Elendigheden Og nlm det faa kenn-net til Vorwüan til det af gjskende Oieblik, vtsek Hat-hingen flg bankekol pna Rund og Mitller. Shm matt-Leuen iknl ophctocs. Godt not! — nien holtd san? Skal man ikke ims dekoinnte noget Kan pna et cirknletende Mit-helf Skal vi nsieö sned en Guld cirkulction paq 2——83 pr. Jndioth Skal vi vtnde tilbqge til FortidengTusb handel? Jsklktiklen »Frihed ellek Trceldom,« der sindes i foreliggende No. as »Stj·«, bringet Fokfatteken A. Jeppesen en Stildking af Akbejderforholdene her til Lands, der degværke knn alt for nsje passer med Sandheden. Men vi er dan ge for at hans Opfordting til betmngte danste Arbejdere ont at reife tilbage til Danmark snarere stmntner fta den ny nnkomnes speske vrange Jndtryk af dette fotundeellge Land, end fta en fand For staaelfe af, hvad der tjenektll voreLandsi nnendg sande Gaun. Bladets aldre La rsre kan bestreite, at vi ikte hsker blandt dem der pralet Amerika himmelhøjt; tvcertinwd, vor Pen er altid rede til at kritiseke den megen Randdenskad og U retfcetdighed, her florerek. Men nelar der kommee til det Punkt, at afgjsre, hvok de bedsteAnledningee sindes for den ubenndlede, san kan vi under det gamle Lands Forhold tun se en final Smal tamme, indenfor hvillen den almuefsdte Mund mag bevæge sig. Amerika er og dlivet Anledningernes Land, og selv om —1 tFllbcärhrz Jst-Haut txt Ittcukkct ltlksul les nf Ali-deckstJuki-Uns Tanne, ts—" et txt sog rn Ttlmtststtllelsz rn Han Lirtssi Spott u- -.1t.".-, nt trr er Mulighed tot at botttirse ci- matt-ge Istrkke og ot -tet ftms«e«xt.;»1w.1s. .it.nnrefrttognt;s le Zone-: ns Tint« ne- blna Himmel t ttvctc lltttt.t-tis1s.t» d tct km sketnoget Monarki. Eint lzrllcr tknl t-« ttlttrtnnte Mr. Jen peseng Lpfordttt:,:« ttl Tun ’:Amerikane .tr nsn nt Frutte st-: fsnnmen i btoderltgt Issothult m s.! trink-titu- kxen Underttyks ’tclt.-, du mr Erden ntnrerider Ante-ritt tiongressetn »in ngter tkke nt noget polttisk Pnrtt tkul ooerleve des Int, det liegger stn konsttkerende Hmtnd part Amerika tEng Hand-J Intereser Ist-d nt ophteve Solv zn-«rgttittgett her t t«uttdet, vg, tntne de-. m. trattske Brunet- tOsten, vi byder Ederl Form-l detØjebltk J gier det.« Dtgse betydntnggtulde og minder-cer dtgr Qtd ndtalte Jtottgreettnnnd Richard P. Blond i Tlleprrrientnnternes Das-, da Debatten ont det store Pengefporgsnnml nnbnede t fftednggk Lod Leser-te ntcerke ng denne llntaletfe, tht den er et Udtryk fra Tentokmttet t Besten og Syden. Den Btfnldgsnlur sont hilfede dette Kantpstgnul godtgjorde, at den store Splvsprer hnr et mesentligt Element in den det detnokratitke Partt med fig. Oet bmgte ethvert Medletn t Kottgressens Htth ttl nt tnkfe den Sandhed, at den nloorligtte Krtfe t tet demokrntttle Pur ttg Tit-net«rlfe sidett Slrtvertstrtden Ottn er ttiItt«ttr1dt, og nt Spultntngen t 1693 ltg Spaltntngen t Meil, vtl tke tfolge grogrnfitke Afgt-tr-::gttittger. Den foregnuende Aften var Inan kont snen ttl Enighed ont zorhandltngsorde ist-n. J Literengstenunelie heran-d stil lcde Mr. Wilfon oed Santltngens And ntng tlzredtth Forslag otn Shetntans Bodens ndetingede Ophteoelse, d. v. s, hnn foreilog nt den nuværende Solvlov tlnl ophteveg nden nt frette ragen anden »Entle i denS Steh. Pan Solmnætn deneg Vegne fulgte Mr. Blond dette Forilug med en Resolution, der bestens ntcr, at thsons zorslng otn Ophcevelse strnfs tages under Behnttdltng og nt der ofreg 14 Lage til nlnttndelig Tednt tot-end Afstetnntngen toges. Denne Forrctninggorden er Frttgten af en For dandling treuem Guldnttendene ogSolo tntrndrne, og det gtoer sidfte Lejltghid til at fulange Afftentntng over Forser gene out Ftinmntning efter forstjellige .Iorl)old sattttit-ig tned nt det gnranterer Guldnttrndene en eventnel Afftentning over det oprindelige Fortlag ottt Sim ntnnlovens Lphtrvelse. Sankt-des er da Udsigtet ne klare for Frenttkrtdt med Ar bejdtst for Hufets vedkotntnende. Derefter tnlgte flere Taler, drr nd nnertcde ttg oed starke Fplelser og stor Meninggforstjel inden Partirækker. De mokraten Nnyner ira Maryland, fom reprcesenterer Clevelnnds Politik, var terttg nok til uforbeholdent at erklare sitt for Gnldtnontfoden, under num rende Ttlstattd, og hatt fretnstillede sit Partts Attfkuelser i det flatkeste Lytt ntttltgt. Blond elektriserede Hufet nted sinAd tmrsel stn, at det dernokrntifke Utrrti ikke langer vtlde kjendes vedGutdfotkene, hole de stottede det stofte Dranm i Sat vets Oetnonetisation, og Lafe Vetter-, den unge Splvreprtefentant fra Colorak do, leverede en of de strerkeste Jotntrtu ! -taler; mant det ftdste Decennittm har? dort i Kongresfen, ntnltgvis Ined Und tagelse at den store Toldtate, der gjorde Kongregtnand Bryan fra Nebraska be rpmt i Fior. Nttyner fkaMnryland talte t en lidens flabelig Tone. Don var, sagde han, inde for Sherntanlooensdphævelfe uden noget Fordehold eller nagen anden Lov iStedet. hatt var inmd at Regierim gen skulde ntsnte en eneste Unfe Sslv mere, hoerken efter nuvterende Forhvld eller ser om Döllaren bcev gjort ti Gange satt stor. Dem erklcerede, at han ikke var fjendtlig sietnt tnod Solvet, tnen paa ingen Munde vilde hatt tillade detg Prægning uden internationacOoers enskomft,:thi intet Land kon gjsre dette uden Nutn for sig fett-. Hatt hattet-läg gjorde Sjloejerne, og fagde at Skatkatm ret fungerer sont deres Pantelaanere, og et faadant Finanssyslem, der efter hanc Mening er opbygget ved politifke Kneb, man bortfejes as Loch-gerne. Shertnanloven havde fremkaldt en Neb, Elendighed og Forretningitilstand, der i de hsjeste Toner krievede dens Ophtk velse. Hatt Instede Sslvloven assktlsset fordi den bestytter Mitteeiereu pnn Zar merens Bekostntng. Og i denne Dur gik hans Ordflotn, der var mere praget af Lidenstab end Famqu Mr. Blend vtlde appelere til Kon gresfen otn qt stoa fast oed Bimetalltcs men og tkke qdlyde Pengejsderneg Be I I I f t t I l I E l L- « 1 tagt i et. ,;tattttt; txt tke t:.««e fis Am ntsit Fette-i et lTengexntItst estd iet »san«-to at l.').j ets Sslottttsd l es HGan tsttet rette Forhold hat Frank tia ts-:itg«ho:ks: de to Metallers Nng Iover bete Bettes-. Tette et Ver-is set Ittt fest-. Ztttter let satt gtste det samtne se«ter et Fort-old .ts 105 tnod l. Skttlte Itstttcpa ttttsgte at atterkjende detieMetals Isorhold otxte ket deroed dortoende fttt ssig etsljoet satvptodttcerende Nation-J za).tndel. Montsttgland Ittnde, vtlde sTaleten stsrge, tanle Tab-It as denn H)attdel. Ittoigse ist«-· Det vestltge itfttropa tstltse dltoe tvunget til at aner kjende den atttettkattsse Stattdat-d, eller iniste sitt Handel tned For. Stater og alle stoilisetede Lande. For. Steuer er Verdens bedste Marked for ettropctiste Fasttkata og dette Matked tan Europa lkke afbenytte, dersont det tlke akeepte rer Sold ttl sattttne Bærdi sottt de For. Stam. Monontetallistenved godt, at naar For. Stater optager den frie Mantning as Guid og Sold ester et rinteligt Forholdsml, vil Spargstnaalet dertned være asgjot«t. Dette Stuttga tnaal er ikke alene alvorligt for For. »Statut-, tttett den gantle Verdens under trykte Folkescerd set hettintod os ester den Redntng, der stal stigjote hele Vet den. Med sitt uhyre Nigdont, Jttdusttt og Energi hat de For. Stater Brug sorj en Pettgetttcrttgdc, der er ltge med Eng-’ lands, Tysllands og Frantrigs ttlsnm men, og hele dett sioiliserede Ver-den tnaa vente sitt stetntidlge Pengesorsyning sra os. »Og dog,« ttdbrod hatt ttted Hestigs heb, »sorlangern.nn her as os, at vi stal lægge Kottstskationens Blodhnand part nttllioner as vor Besolkning sor at l tilstedstille Englands Gtaadighed. Vil ttottgressen gjore rette? Btl J trade under Fod Ederg eget Folks Jnteresser, og odeltkgge Værdien as et as de Edle Metalle-r, sintpelthett for at stille Wall Streets NovlystY Det tan ikke —- tttaa itte ske. (Btfnld). ,»;eg taler for Massen af Besolknim gen tMlssissippidalen og Befolkttingen oestensor, naar jeg siger, at J Aal itke gjote det. (Fornyet Applatts.) ,,Og den PJrson eller dct Parti, der tager sig for at gjøre det, vil t rette Ttd blive nedtratnpet i FordotnntelsettsStoo. Jeg taler sotn Demokrat, tnett dog sont Atnerikaner, der er hævet over Demokra ttet. (VedholdendeApplans paa Gttloet og i Gallerierne.) »Saavidt det staar i vor Magt, agter vl tkte at noget Parti stal leve, der vil lagge sitt konftsterende Haand paa Ante rika t Europas eller Englattdanteresse. l Dette katt lyde sont en hoard Tale; tnenl jeg stger Eder, J Ostens Detttokrater,« at vi siger EdetFaroel ttaar J gjor dem-. Vi staar oed det Punkt, hoor det ftttl asgjorcs, om oi stal stilles eller folge-s ad. Mr. Vetter-, det nye popnlististe t: en gresntedletn fta Colorado, var den tneste Taler, og hatt havde noeppe udtalt sitt sprste Sætning, indett han tildrog sig Hasets udelte Opmærksotnhed. Jngen anden Mund har vakt en saadan Qpsigt ved sitt sorste Tale. Hatt beklagede, at hans Kollega, Raynor sra Maryland, var bleoen l den Grad paavirket af Storstadspressen, at hatt ansaa Befolks ttingen l Besten sont Udlændtnge. Jan fattede ikle Meningett tned den ærede Talets Erklæting ont, at Skatkatnret sttngerede sotn Pantelaaner for Solvet erne; tnett ntaaste Mr. Nayttor var ntete hienttne l Pantelaanersaget end han, el let tnaaske Anstuelsen strev sig fra, at Statkantret har for Skik at dritte Jede traftt tned de Falk, sont hat Sold at sælge. Da det detnokrattste Parti i 1884 santledes iKonventiott, erklærede det, at Guld og Sslo er Grundlovens Pettge, og er et«cirkulerendeMiddel, sont uden Tab kan Iottverteres til sandattne Penge. Dette betpd Gjenoptagelse as Splvtttpntnlngen ester det gamle For hold, og blev saaledes opsattet as Solv .produsenterne. Mett under den fix-cau rlge Adntlttistration bleo der ikke giort et eneste Forssg paa at retnonetisere Solvet. Den paafplgettde republitau ste Adtninlftration var i denneHenseende ikte bedre. Folket iColorado var ble oet klog paa, at de to Partiers Platsor me Inn er gjsglende Madding, og dersor hat-de det i Lobet af det sidste Aar stut tet stg til den lndependente Bevagelsr. l Vore forhistorifke Forfædre. Ved Th. ColbacL Blanbt alt det fom Menneskets ener gisk fotstende Aand fyslet med i vote Dage, staat Spøtggmaalet om Meinte stets egeanprindelfe og Udvikling og det hele Menneskesamfunds fremadsttidende Organisation-, som noget af det sprsie. Man soget at blive bekiendt med Men nefkets Natukhistorie. Den gamle bi btlste Fortlating om Mennestet stabti Guds Billebe, lydefri, wende en M L- jl Juni Zisthrrelsc under Te skjsnnr Para «i-Jtr.kk«.g lot-st:lt-e, »So-send- Jttcner, er stritt r Find mel« at Horn-inde (7·:". ftor T.::!ke er i vori Ilarhundrede Ho-: i.: Werden, lldvtlinggteorien nein -r.s Bett-z irragtige Zejrsgang gjeiinein F?:re:utadens Singt-, er e: as de marke tune asg men epokegkorende Ttldragelser : vore Tagen Den Tantc at opfatte ; Trloarelsen soin en lldvikling, lægger man nu til Grund for de sorskjellige vi Fdenikadelige llndersogelser. Den kalter Uns over cneget ai det, sorn sorhen var ztnnstisk og gaadesnldt. : Man bestraber sig for at naa srear til EBegyndelsen og finde Ursornterne, vg Esaa sor Mennessets vedkommende. Nian »ligesorn soger efter Cioilisationens Nod lrer ide farskjellige Jotdlag. Her sin Ideg nemlig Levninger as Slcegter, som er uddsde, lange ssr enhver streven Hi siorie er dlcven til. Og ved Hjælp as disse Levninger sager man at finde nd det sorhistotiste Mennestes Levevis og Livsbetingelser. Man opfattet itte langere Mennestet soin en salden Halvgnd. Man findet derirnod at Urmennestet har været en raa Vildmand, dehærsket as dyriske Dris ter, nden sinere Folelser, med snever Syiistreds og ringe Jndbildningskrast. Han stod itte hsjt over de vilde Dyr, sosn han laa i ftadig Kamp med. Hans Vaaben og Redskaber bestod as Stene (som ostesst Flint), iBegyndelsen raat udspaltede, senere tilhuggede. Han flattede om i Stovene og ernakrede sig red Jagt, eller tog Ophold ved Strand bredderne og Floder og levede as Blpd dyr. Bed Kysterne sinder man endnu paa forskjellige Steder Afsaldsdynger, ,,Kjotkemnt-ddinger«, hvor flere Meinte ster niaa have havt Ophold i lerngere Tib. Det forhistoriste Menneste kjendte i lang Tid ikte til Brugenat Bue og Pil. Esterhaanden sont han sit bedre Vaaben, sit han ogsaa bedre Betingelser i Kam pen sor Tilværelsen, idet han derved let tere knnde inodstaa de tnægtige Dyr, som sandtes i denne sjcerne Tidsperiode. Et stort Fremskridt blev gjort, dn man lakrte at brnge Jlden og kam ester at sorfterdige Pottetnagerarbejde. J Begyndelsen leoede Mennesket sin de oilde Dyr nden fast Bolig, sagte Ly i Grotter, under Klipper eller i Huleiu Det sidste Tilflugtdsted havde hsn dog Frygt sor, da det ofte var optaget as nnegtige Tyr, sont man nodig gav sig i Kast med. Hvor mer disse gamle Vildmcend end siod Dyret, var de dog Frugten as en lang, nteget langsam skemadskridende Ub oitling, og de hat gjort der-es til at be rede kommende Slregter en behageligere Titvcktelse. Esterhaanden udoikledes Menneskets Jtttelligents. Han blev Tekniter med Hensyn til Udarbejdelsen as sine Baa ben. Folgen heraf var, at han itke nu tangere behovede at osre alle sinc Kraf ter udelnkkende paa at opholde og met-ne om seloe det materielle Liv. Hatt fik Tid tit T.nrtciing. Fra nu as gik Frem stridtet hastigere sor sig. Mennesket blev Agerdyrter og staffede sig Husdyr. Han lærte at grade kunsiige Halm-, som han beboede. Senere opferte hatt Hase paa Perle, der var nedrammede i Floder og Sper. Hatt kunde saaledes sidde i sit eget Hus og siste gjennem en Lern, s man havde anbragt i Gulvet. Palebygningernes Menneske, mener man, levede untiddelbart for den histori ske Tid. Han hat vore nyttigste Has dyr og Kornsorter, tan sorfærdige et Stags groot Brod og sandsynligvis vg saa gjarende Dritte. Han kan væve, udhule Kanoer osv.; men han mangler endnu Metallet, væsentlig der ved stiller han sig fra vote ssrste historiske Ferse dre. J Paledygningernes Periode began der Menneskene inere og niere at slutte sig sanimen; der dannes forskjellige Fol teslagz man hat Hsvdinger, og der gis res Begyndelse til en Samsundsord ning. Dette er i store Tret, hvad den sor historiske Qldgransining har slaaet saft; og det stemsner godt overeng med, hvad der gjennem Overleoeringen er naaet til de garnle gross-komme Forsatteres Kundstab. Lucretins giver folgende Billede as de sprste Mennesker: »Jngen dsdelig kjendte Jernetz ingen trat Furer eller plantede Buske med sin trastige Arm. »Da de ikke sorstode as Dyrehuder at lave en grov Dragt for deres nagne Lem mer, sagte de Tilflugt i Bierghulerz trsbne sammen under Skoveng Tretet-, dcekkede as Buskadset, skjarmede de sig mod Regnen og og den starpe Lust . - - - ,,Snlten var dereg Leder, Styrken deres Lon. · · . »Deres Fsdder vare lette og deres Hand-r kraftfulde; ined tnnge Stokke ag Slyngestene nedhuggede de Skovems Uhyrer. . . . « — Herodok har en interessant Vg megei aplysende Bksskioelie at en Landsbyi en Os: »Midt i Vandei et Bin-dort samtnen ipjede psa lange Bitte, en final Gang Im Fastlandek dannek den eneste Bro tienil. J lang Tia have Boigerne paa falle-S Besonnt-Ia nedramtnet Palme, som bit-m Brcedbetne og bereitet have de vedligehoth dein ved folgende Los: Saasnait en Mond gifter sig, maa han nedracnme tke Pale. . . . ; men enhvet af dein tagek flete Hain-net Te do paa folgende Maude2 Hort Mund hats paa disse Brædder enHyne, hvori hatt bott, ag i den-te Hyttes Gulv er der en Fall dor, svtn sendet ned niod Spen. Bars Ynene bindes ved den ene Fod med Sin baand for ikke at falde i Spen. Deres Hefte og Laftdyr fahre de nied Fist, hvoraf der er saa stor Ovetflsdighed, at man, naar Daten aabnes, ag en Kukv sankes ned ved et tyndt Reb, ikke beha ver at lade den viele ket lcenge l Spen for at faa den fyldt op igien.« J Vinteren 1853—54 gjotde man vigtige Fund as Palebygninger i Hin-i chersaen i Schweitz. Det gao Schar-anst ningen Vinb i Seiten-. Wyoming, Nebr» a. Aug» 1893. Dr. Redaktsri Vor ærede Landsntand Christian Mi chelfen var hernede i Nebraska City, og jeg havde ogsaa Fotnajelfen af at viere til Siebe og here hans Fokedtag, fom var meget interessant. Da han dreiste be Spørgsmaalet am Arbejderforholdene nn, saa indtannner jeg ined ham, at det snatt set ud i Amerika, sont be: gjardei Frankring i Ludvig den 10.Tid, da Fol tet begyndte at niangle Brod, og han bød det ædeGrce-3. Enhver ved vistnok, at den state Lndvig maatte tage Folger ne, deraf, og det var vistnak ilce ester hans Kogebag, da han maatte lade sit Hoved falde for Offen. Dei set nd til at Akbejderne paa mange Pladser her i Amerika bliver ludt det sainine foin i hine Dage; thi Minernr og Fabrikerne staat- siille, nien det vilde vistnok blive haardt am man gjorde ved Cleveland. Nei, saa er jeg med paa Michelsens For slag, at giare det ved at slnlte as til Folkepartiet og se ocn vi ikke paa den Maade kan faa del fernadne. Og det er Vejen at jcg fotslod var Landstnand Micheler er. Nu ansker jeg Hin Mi chelsen man gjare Skrin for Skkidt freinad mod det store Maul, han hat sat fig, nemlig Arbeidernes Frigjarclfe. Nu en venlig Hilsen til hani og Bla dets Personale. Andkew Cl)ristensen. Tilftanden i Europa. Hvilket sorgeligt Skuetpil frembydcs ikle Europa ior Ojeblikket. Europa-J Falk gjvr Fordring pua et Stags Mo nopol paa Civilisatiottett. Undenior England yar hver Nation ttdtstnt fine Evner til det ydetste for at stirbt-rede sig til ett Ktig, sont alligevel aldkig kom men Alt, sont katt opholdes af Ener gi og Pettge paa hele Fastlandet, oft-es paa at stabe ettSitkethed, sont dog itttet Steds sales betrygget, sljont den for Tiben itttct Stedski er aabent ttttet, tnett tvertimod stadig garnnteres ved en Oder fledighed afForsikrittget ont, at alle kttn ntkrer de ntej siedelige Hettsigter. Og HCivilisationsværtet gaar sitt Gottg. lhoer Dag bringet nye Ftentslridt i Bi Idenskab og ntetttteskelig Kontfort; di ak beidettde Masser opbyrer alt for at ftkte stg ntete Fkihed, bedte Boliget og kraf tigete Føde; santtidig satter Nationerne med sjcelbett Enstentaiighed alt ind paa at fötvattdle sig selv til Rattenfon Del er aldeles sont otn Professoren og Kieb tnanden og Arbeideten, ntedens de spira der bei-es Nerver til det yderite under det daglige Stmv for at ttdvinde starre Bekoetnntelighed ·sot« den tnennesielige Tilvakelse her paa Jordan alle et- enige otn, at de ntaa gaa til Zeug-:- i Panier Plade. Dei Billede vilde viere hofft ko ntisk, hvis del icke vat« satt wißt-wellng Og endtttt kan der intet Tcgn tttctrleesJ til at vi et ttaaet til Enden. Alle kk enige otn, at cn Dag ntaa det have en Ende. Mett det hat tttttn sagt hver Dag i de sidsie lyve Aar, og fet- hoer Tag et det Inn bleven vierte og um« Vom-e end nttkan del ikkeblive; Men nesker og Pettge ete alleiede lige tneget udpittte til det ndetsle; nten ittgen kan sige os, attt ikke dettne slmklelige Til stand kommt-t- til at vate i tyve Aar til. Der sitldes ikke dett Statsntattd i Ento pa, sont kan udkaste en Plan til animi delig Afmbning, end stgc dtive tm iglkllllkUL Der sind-es ikle den state TO-,f der i Entopa, sont virtelig ceiick Kraut-il paa Asvtebttittg. Ratt bet« tttkonch en Nation, der oilde ianttykle i at -.1fk«kb- ; ne« Dem et« visselig ingea Tkimmsl for den ntettttestelige Visdottt. Mkn man san ikkc sxgxz « «"-l I( e bne c t: end wr, uscte uwczisss Hin-e uskikket til as Mc W »H« under ed Tiploni Jan-: Ve« ss U ksplhr unet nnod Mk um«-I mutigen-S 11)h1ser11z::,; 939 K» scr, hsor Mc Warum » Wspw U del jo bugn ve u; txzk ».«»««» Mcn »Holt gmn nuka km» »Na Zelllss lfUIVJcklUkmng ozxfm J- » getreu op ner choolner«» , s Og til dkrcs Tiqo(k1h;«kk ev» de omhggeltgt h..s medianlf tu mbnet Rom-r luur ksltmh M du« dekle ul Sau Un eudk sigc Men en Cnuz ei er, at et san befyndetli faa sorgeligt Skuesptl h drig vmet Bidne ni. H M« Akten, . gk Vg Um N BRUNO » (Nokmonnen.« Dei et es vor Mening at tilkaqdk gen ta for-lade dem Land og Mk Skandinavien, nien paa Grund as gel paa Arbejde og daakligePknq hold er Udsigieme for Fiennidm los, og del er deksor ilke akundkktz at mange Land-sinnend kostet dein hjeinover. Der er for Osebiitlet omtrenten lion atbejdslose Menneslek iAm og detie Antol forpges dagligt imd Tusinde, og hvad Winke-ten vilbriiige disse ulykleligstillede Mennesler kk godt at vibr. Dersin dn er nden erbejde iius ke hnr Udsigt til at ethoPe nogni og niuligois hat i Tanler heiiadc" gynder at tase paa Hauen Fiiides ingen Agent for A. Momenan paa den Plads, hvok du lever, di du bedin blot at tsobe Billet ki: cago. Tag godt Vare paa dine Peiige. Crfaringen i denneTid visei«, in W Bank taniler samtnen estet dinmidi er det ikke vikrd nt bringe Banlcheltl Stig: nied dig, men hellste long Benge. —· Hav tun nong s.:a LoLln Loinnien og opbevar Resten paanel ander sikkekt Steh. TagMudpoiea soin slmkker lil for Reisen iil Ching tlsi det er dykl at ksabe Man lindern og undmiden er der heller iile Tini til. Jnolad dig ikke forineget tin-pfi niede, sont du inoder paa Besen, hold vaagen hele Taten. Ninik du anli mer til Chicaga, da lad din linssml oe staaende pna Jernbanescsnoinu, in en Politibeijent om den tigtigeVes ooki Fiontokz mg dig i.-«gt fosislli enhver, soin tilbydei distjcelp ogNii og som niaaske uogivet sig for inv vor Agent. Vi holder ingen Agra paa Stationcrne, ist«-euer »Nun-W De soni frenisiiller fig saaledes, crk Ulve i Faareklæder. Naar du nnkoniniec til vortKallI Vit. 140 E. Kinzig Sitz-et, da W estcr Nuineret, oin der ei Hu. oglll du kommst iiideiioiii, inl tn sind-EVEN nnend, soin er villigc nl at hlcklpll tilreiie pna bedsie Mann. Tuij Billet med hvilken sont helsthlse, il dn ønilek, oq oi naiigporterertiinBsil ge fris, lige iil den er oel ombokdis bet, soin du ngter at rejfe Und Vi hat nliid godi RtjfckfklssUT W ookt Kontor fan du ombyne diueamt kaufte Douars nied not-M. W« soenske Kronesedlek, og NO le Banker iAmekika stulde gaa MU- M dn intet Tab. « E- Skriv cstcr vor SELUIISJM der nieddcler Qplysning am alle Zell Afxsnng, og undeirei os· ons, non hvorhen du onfkek at rest, VAPI W give dig alle fornodne OPIUSUMSW I I A. Mortensen di (0 Geiierulngetiiek, 140 E.anzie street, ERSTE-l Garauteret Kuks « Bi beniyndiger vor non-niedrig gist til at scklge Dr. Ring-.- NIW XI very niod Tæring, Hostc US Wqu pau denne Vetiiigelse. HVW del ; af Hostie, Forli-lele ellcrllvgklwblk1 Strude- eller Brystvndss Vkl M « deitc Mit-del ester Anvisningkllf ogw soin du efter en grundig PM« «an kek nugen Forbedting, dA W Fu r Flaslcn lilöage og fM VW P « We. Vi runde irre ins-Ewi bnd, hing vi ikkc nidne at Toll New Digccoxky ei til iii ltlclc Was : stllfser old-itz. Biowfliisltk fjlkl Eicheln-. Store Flnsler 50 WI; 81.()0. « eng«