Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Aug. 3, 1893)
. - » Dc ndftödtc. Roman Friedrich Zutritt-jun sttmt sanft oed ts. Reiffeststeht-Haufen. («Kottfnt.) Ton Eman Miqmne Isnr imlmctksentliq for lustige Si bcn gtttnst one-I, numtfe hunde- det Inn tut-set Bitten. Jn, VinenI Han fetv hnude ogsim hnvt en ltlle Sinn-, ng nn faldt bkt hmn sitts, at Nr mai-th- mne en opnnkten sehnte titlsagez ttattr man en Gang sur lett-neckt, tout mst ikke un part tidt ttteke eilte mindre, og han tsttde tctnnne Masken i Ast-n Snsnnten ined Dom tmtu:li.uiz! J, Kontboten one det nsotkt ins-m, nun im .ttt·tkenet stinncde WI. Ijttkrkvtktsdiq, Dom tjotkt at Ttd tnnt ordent lig Betydnth Milde hnn tiirketig lixw tct Sei-gep Tjenrftepigm statHovedet no at Toten vg. Lonhoff fagde: »Der er nttg, LIcntie, nun Kont- ligget r-«t net tkte?« » Futen er gnsnst nd, Or. ’.Il-dfesstn,« forth-N hun » Wanst nd ? Nenn « »Du ved jeg tkth Insekt kenn tnrtn nur» den tritt-, var Futen gttstet, Mut tmt unt, og jksg hist txt CH tttgt htttni Seng.« Donltosf Innere smnndut tsnu Pumru Akt kttk nm i sit Bitt-elfen s Tet· tsct tntdttnnktxt nnnkt, og hin texu tun L«ttdet eftkk T(r::l«tttkkn. »Lu- tIrd ftk han tut t ;:t«tlmt·tstet og hnn com ktt itt ttknkk paa, hom- nndetttztt Duan Wnd Stande afbtnbt Eptttrh 0·«It at Figntrtnc tnttckr txt knltst nett ptta Nttltnst »Hei minnt-te ilist,« justus ’.)ts:sscs3jt«stnt etwaing »nn knn jeg ledr tsttt d«--.s.»cttu«:s ct hete- Lptttct prangt. your nton Tcrndntttstnc u «s’« Rigttg, du ntnuttc nun noglc ptnt Dotan Sträuchen-VI Hatt Iottc im imn gjrnncsn Latone-n til Tugtigintcnz over alt flog den tmtuns fngtige Luft hum i Mon, sont phi et nt opsylde Vtkrelsetnr eftet et Setttutn sitztktnkketnc tust paa drtto strdwnttgr Wind-J, ocb Si dcte nf drin est Stnkkr Papie. Tct ndfte stt Aste-Hinten tatst fnt i, ins-n hatt tagde det ttgcgylkig ttl Stdr igjrn, tog Lustw sttkkcknc cg kth Cndetnt btcxsitsce Lysrk set hause kostet Art-ist« en LEgtcntnnd nden Rotte our bog en ytttcttg thtl-tttIt-,;. Donhosj tmmttc snnle, do han tasnkte pua tsct; naar hun gjotdc den Vetnatkntng ttt Tot-n, tntdc httn gunstc sittut betonnc ham nnd et Hins. ’ Satt our dct tstn tuttt ökakstgttri Tet tottctc hat« en Tct thttghed at sind-· ku-» ozz da » dct etttseätg tytkcsksto nt Menge tut nur-er Zofncn, teistc tet sig ? at net-re seminis-gern »Du ytttsde via-m en nydctig .Hit·touc,« tut.nttcte Ton hoff; »Dt«on«ns.9en todt, ou todt; tei, du unstet-:- yjeetpn lese Kotige, hat dn bin Rotte tgjen.« Men htnid tktttdc bit tustde Motten nat ullttekc out-. Tonhtdfj begynltc at thue noget tttcttgz hvici Tom vitkeltg var guuct LEttnte, ntantte hnn tog mu- kommen tilbuge paa dcnnr Tib, det vat- jo Spisettd. Hatt sog Lyjet ng gtk uttek over c Dngttzznncik Hatt ottke itte lebe citek fintkonr, huu um jo tkke yjetni me, txten han fette stg fim cnfont, hnn mtke gjctne oæte dek, hvor hun ptejedc at ophotdc fig. Eures tutct Du ham herl dent tub, hnn sttd hetst i sit Atbrjkgotrtctir, sucn nu, du han ufokstytket knnde gjoke bette, san mungtetc yun Lyst denn. Saaledes gaa Liver. Der lau entsnu det Stytke Papie. Dom plejcke at holde sit Skttoiboed i otnhyggetig Orden, det tun- nnkrtetigt, at hun tov et hett Akt Papst ligge itttttedes. Og der vor even i stbet tktevet noget der paa. Af Dokas Donat-« uten wonnig-, stygtigt, tigesom sieevet hen i Lasten-. Dpnhoss var ikkenysgjenig, han bekyanede sig tun lidt out sin Roms Privatattliggettder; men han nmatte dog over ievisesftg out-, at Jndholdet var futdkonunen tigegytotgt — Tjeneitepigeene er saa staddervokne —- — Dee stod streiten »Titgiv mig, Hans, at jeg bedrog hig. then Onkel Land hat set, at vi kyssedc hinandem Knkt og jeg. Hatt vil ægte mig, Hang, og jeg etfket han« Jeg er hos hacn og komme-r ikke igjen. Glem mig! Dota.« Hund var det? hanc Dsnhoff saa sig langsotnt om tned et tosnt Blit. Nei, hatt befandt stg viekelig i fm Bang, og intet i denne havde forandret fig. Det var be fannne Tapetek, de iasmne Msbley de sannne Billet-en —Nej, det knnde ikke viere inu ligt, hvad han der læsie. Men det vue Dokos Haandstkift, Ig Dom var dort-. »Lidt tydeligere kundejhun not have udteytt sig,« tankte Naht-ff og glattede Papiret mellem Fürsten-. »Er hun hoc Land eller has —« Nu filte han, at hanc Tander uvtlkaaklig pressede sig ismmety bet var de fskste Tausch der vendte titbage og for Cesagebe den knirkenbe Bette-selig der er en Levning of vor ists Natur. Det var den sotnarmede Monds bentale Obruhog hvis hem i dem Diebin havde havt Kuct für sig, Um him maaste the knust hem. -«l L e »Ur tet form- Udsdcuts snlgte de: en ichgeie Lott reimt-. ,. i u u i.s.1delegi, dunst, oesnoittigt,« sagde hsnr tun-si sNI »T« k«-m ng not used Tiden. Dorck et itke i Stand t s s« outstu net Handlung, men Verden oil natnrligvis h.«-ite:i Mi-,’toits.n«nietiee11er Forstanelse.« p« tut-mei- tsupirci r Vom-nen, gik nd i Kettenet og so zkc txt jkkzzqnz »-!«’«u!e, tut Te toget Tæsidstikkerne dort fra Fruclls Inn-tin id«.-'« »Mir « sonrede Pigen nat-ent, »jeg hur slet ikke verret ins-e t Engllgfltcrst.« Hu» inne oienfynlig Sundhed og kunde altsaa ikke have s.: itlu liest den Itjednefvangre Steh-use seicht-ff nn- endnu i Stand til at tcenke paa en faadan f..«t)oldzmg August-U hon hnode ikke fattet Rcekkeoidden af d» st-.t«-, 1.s, hnn inaatte halot cnod sin Vilje le over den Suuheiy hvoknced han havde udforfket Pigen. Dei nur rigtignok kun Skyggen af et Stutt, inen ogsaa d--nne Skygge fknlde glide over i Nutten. Hans Tonhoss vor goaet fra Dagligstnen ind i Som oasnslseH denne Handling var sont de vorige i de sidste Mi num mcce Udstuget af en avtomatistVane, end af en devidft this —- h..n oidste ikke, hvad hnn vilde i det Vcerelse. Da faldt det bmndende, tokre Mit paa det sovende Bain i den tiue Sei-g, og i dette ene Ojeblis flog det sont et Lnn nett I hung Bevidsihed, hvad der vor stet. Gunst-e forsigtig, for ikke at veekke den lille, stillede han Luni hm pna Servante-I og satte sig paa en Stol ved Siden as Zeuge-L Hemde hioiil hans Tænkeevne mret latnniet, sna pinte den hacn nn sncd en Knivs Skatphed. . .s»x.:« niksfte fæideles godt, nt en Kvindes cherlighed til i Munde-n tun ndflnkkes poa naturlig Munde, men at en Mo- ! dei tot-linker sit Baru, forekotn hant unaturligt. For nt kun- l n-: kjm ket, nmutte hun vcere behærsket af en dænionisk ! stift, on deriinod fortnaaede hon intet at ndrette. Tom our tobt for horn. Tcn We sov urotig og kastede Dynen af fig. Tonhoff var Itte virus-«- ticvnndret i den Scagiz Ting, han havde ol drig tmot nodig ut dekymre sig deront, men han for-sagte dog san gedi, hast runde-, nt dække Bat-net til igjen. »Im-, min lille Dreng,« hoistede han sagte, ,,din Fa der er des dikI.« Tet ptejer ellers at være Moderens Nceoærelfe, der be kenng vor-e Born« og det lpd hjertefkjcerende at hore denne Mund nie-d diäse tigefrennne Ord ooettage Mkderens Mig th « Sau tyttede han nted tilbageholdt Aandedrcet. Et Pieblik forholdt Drengen sig rolig; derpaa kastede h.:n sig otn pna Siden og kaldte pcia sin Moder. Og nu faldt der fra den enfonnne, forxadte Monds Lsmc en tmrndende, bitter Taute. Han lagde Hovedet paa tranken af den lille Seng, nien han grad ikke san meget over sin kistne Httstrn sont over sit moderlpse Born. Der nde p.m Gaden rullede Vognene ensforinigt of End H L ge tuets en Zone og ttofyide Tale ttted tt Muldvarpe stud. putt l) .tude ottlgt sth et htt«totit·t, sitt-get tjedeligt Ettttte, det dog huode tet teottrttt oldrig sor at ltave vatet behattdlet E as ttoaett trotsatteH og tttt slttgte hist hoet Fottniddttg et Eltttlot ltttttdtede Eidet as ett ellee a: tden obgcttr Punktes-litt ger og gao det taa trtt sig igjett ottt Estertttiddagett i gyseligt Notttttttttttset-. « Tet vor et tsttkeligt Skriveti. littdet Tidett stta den plagede Mund halvt sottvivlet op sta sit Slriverltord Detovte vao Mothteus-s«e«irkegaardett var det« et lille Punkt, sottt hatt kjettdte sterlig godt. Tet var Georg Hiitls Grav. Den Mattd havde oæret Skuespillet, hatt havde ikke sitt deret, hoettt ved, ottt hatt vvethovedet havde taget Asgatth eksatttett, og hatt hoode dog streitet historisle Notttattee, sottt etthver leeste eller i sin Tid hat-de liest. i Crttsi Linde slrev videre. : Hatt ittdsaa rigtigttok sttart, at den prosaiste Notwen dighed at veere stkrdig i Lobet us to Maatteder ikke lod sig sor ette ttted Rotttattetts idelt brede Attleeg, vg hatt begyndte til Astortttittg as Vejett at scette over Stok og Stett ttted sitt Pe gasus, ogsaa til Tattternes Lygtetttkend begyttdte hatt ester Haattdett at vætttte sig, oste floj de ontlrittg sottt sorvildede Lyn i tttorle Skyer. Jster til detn, sont stod —- havde staaet hattt nter. O I slf Den gantle Linde havde ester sin Assled ilke kttttttet nd holde at lto i Berlin ltettgere. Den eivile Frasse passede hattt ikke rigtig, vg ettdntt mindre passede det hant, ttaar Stettngiasstertte i Olsitten spttrgte til hatts Seins Besindende, eller atttydede, at hatts Svoger Wilhelm Schttlze vel sttart vilde blive pttttet iHullet paa Grund af sitte iFttldssab holdte politiske Taler. Med Schttlze var det blevett rettt elettdig, siden Martha havde tttisiet sitt gode Plads hos Müller iFe Komp. Jo feerre Pettge hatt sik tttellettt Hcender, desto tttere sorsotnte hatt sit Arbejde og ltettgav sig til »s.iordly3 ttted Motgettrode«, dels as Sorg over ,,sit stttttkke, kitere Bartt«, sont hatt sagde, dels sotdi, »den sordvtttte Politik var stta tor sottt en Sildehale.« Dettne Otttgattg passede ikle lættgere sor dett gatttle Pettsiottist Hatt kttttde have flyttet hett i ett attdett Gabe, Berlin var jo stor nol, tttett Friedrich Linde tttettte, hvad tttatt gsor, det ttttta tttatt gjore grttndigt. Saa flyttede hatt nd til Charlottenburg Det vor rig tigttok ottttrent det sattttttc, tttett at slytte lattgere dort sra - Berlin, lttnde den gatttle ille bringe over sit Hiertez ttaar hatt ikle i dettttindste kuttde ittdaattde den lille Dttft afStor sinds-lusten, vilde hatt hellere do. J den ydre Ende af Charlottenburg stod et lille Ht:s, der blev beboet as en ettlig Enke. Hos hettde ittdlogerede hatt sig, og Fallesslaltsprincipet viste sitt Hettsigtstttæssighed ogsaa her; htttt kttnde knap leve as hvad htttt sortsettte ved sitte Htettder, og Linde luttde slet ilke have saaet sitt lille Pension til at slaa til. Nu var der tilstrtekkeligt so: dettt begge. Den gomle vilde hellere være slyttet satntttett ttted en att dett, tttett det lod sig ttu ett Gang ikke gjvre. Martha Schttlze httvde trods ihrerdige Attstrcengelser ilke kuttttet vvttaa Attseettelse sont Ertteditrice eller Boghol dersle; det var sont en Tretttvn gik ved Sidett as hettde alle Vegtte og kastede sitt Skygge itnellettt, hver Gang htttt var ved at afslutte Kontrast. Maäsle var det ikle scerlig Skjæbttett, der forsulgte heu de, tttett den sitttple Folge af, at hun ikke havde ttogett Anbe salittg at stetnltegge. Jttgen vilde have atttaget hettde, ttattr hutt havde frem siillet sig sottt Begyttder, og naar htnt patiraabte sig sitt Ek saring, spurgte matt ottt Nesereneer. Lyve vilde hntt ikke, E hutt knttde ollerhøjst tie og gaa videre. Htttt tttaatte vel derfor betragte det sont en Lylke, da htttt ettdelig ftk Arbejde sont Syerste ved ett Hvidevaresorret nittg. Firtnaet havde Lolale ved Liitzotvplotz, og for ilke at spilde sor tttegen Tib, leiede hutt sig et Vatelse der i Nekr heben. Det var hettde i Begyttdelsen tungt at sorlade Faderett, nten hutt markede snart, at hutt halvvejs var den gantle til Vorde, siden hun ktttt var i Stand til at sortjette det nnd vendigste til sitt egen Person. Maasle geneete Wilhelm Schulze sig ogsaa met-e end for for sit Barnä rolige, alvorlige Oer vg sor de stumme Lieber-, der aldrig udtalte en Bebrejdelse. Hatt leiede nn den ledigblevtte Bagsiue ud til en rigtig rvdhaaret Jacobinek, tned hvettt hatt as Hiertens Lyst rasott nerte og trat otn i Forsantlittger, thi Peter Lassen arbejdede lige saa lidt sont Skomageren —- hatt horte til Streiten-nut teen, det levede han as. Ja, det gamle Netsbttd vilde helst have taget Nie cen til sig, ttaar det blot havde ladet sig gjøre; dett trosaste cherlighed, hvvktned Pigen trods ttlt hattg ved hatts svrlor ne Sen, rsrte den gatnle Bittens haarde lLisette, og hatt E haabede endttu bestattdig i Stilhed, at Martha sittlde ttdttve E m hktdig Jndflvdelse paa Ernst og sluttelig blioe hatts kjtete ; lille Svigeedtitter. Pan det teettktehatt, ttaa hatt vatDagett traurig ragt sitt Pibe, vg det var hattet Trost, ttaar han ottt Nattett itke kun hk seye, sordi hatt spekulerede over sit enesie Varus-Stican Hatt speknlerede oste over det, og hatts Satttvittighed var ikke langere saa rolig, thi ttteget vilde tttaaste hätte været E anderledes, hvis hkm — Videre kotn Friedrich Linde ikke i sitte nbehjkklpspmme Trinker. Lm Formiddagen pna den Sondag da » , hoff hat-de vMiddnges-fielstah, lugde tskuskssnwtåtltlkd lcknede tin tilbnge nted et dybt Sult» W« jks Von hat-de tnktelig bragt sitt Ro lede over, om denne Folelse, der nu gtkhgtmn ogtaa vikkelig knn var en Asglans af den ophmkh » belonnede Staberen as et snldendt Bart txtte tltm m Ende han ikke det knnde viere Tilsældet. Nwh Mk - . an de enkelte endet-, yotekocn de ham vel megek Fk Inn altigeoel var Udfatelsen bleven anderte tindelige Plan. Plan? — Liet var oprigtigere at ttlstaa, HkE det ikke hin-de arbesdet ester en beskkmk Ptm oveklndt sig til ntlnke Fpmskk og Forestiuingns MS Tset var ogsaa siet efter Oskat Vellmksw dks end ess« msl Entdk . ning. . ,,Jeg«stntdek dtet henad Papiret,« Whde stt letfækdtgtte Snul — ,,hyppigst quer Win- l. stnl passere i de nieste Linsen Dumqg pm hCLM ad pna den snnttne Mande -—.« Ernst Linde hat-de en dunkel Bevidsthedom ogsaa hat-de ,,stnidt« sin Roman paa Papi « tned stör Anstrcengelse. Hatt gjetnte Manuskriptet og lavede Forst gik han dog hen til Konnnoden og Menge var der ikke. To Dobbeltkroner og nogle Soldpeith ntinen tykkede neetntere og tttertnete Den Reduktion, til hvetn Bellnmnn hmk . hont, tnaatte let-se hans Akbejde tneget hurtig. W talte paa Fingrene. Finsten Dnge —— hin — sna etter otte Tag-z Honoraret —- paa femten hundrede Mark tun zkg Sikkerhed gjorc Regntng, tnaaske paa to tustndkj alt sorelabig viere i Orden; og jeg kunde ogsaa dnnnne Historie tned de hundrede Mutt. Pan Gnden sortsatte hatt de sidste Tankep Tet var i Grunden itke san p.xnttættgende. sank dog ikke sitt Vladss igjen, og Fitnmet Mnune er tigt not til nt knnne ventc. Ernst Linde var sig ikle nogen Lavhed breit-l betragtede helc Assæren med de hundrede Martin pelt, civilretsligt Anliggcndc; te Sorger ogttttket Marthn hnvde Hist, tasnkte hctn nldeleH ilte Paa. M- men ’. ssg ttl at tulte sm« og L Martha sprang noget ooerrnsket op, dttsnnt traadte ind. Hnn var sotn Vetlinerinde ingenlnnde sinnen vidste ogsaa, at hendes Forlooede netop i denneene» var meget l)enst)n«3fuld, nten det nat dog frrstht han opsogte hende ntene i hendesj Bolig. tJidnl l tnttdtcs ttden ist-. Hendecä Forlegenhed soandt nnidlerttd hurtig, tnodtog hatn venligt. Ernst Linde san sig ikkc ttden Behag om 1 dctht lillc Beweise »Du hat« del nteget Ptrnt het,« sagde han. »; er det langt srn sna propert. Jeg siwnsr n: I" Haantn Men jeg l).taber, ntin tsasre, nt det tttc ttclp længe.« »Tror dn, Ernst-« sonrede hnn ng simlukkdl hont. Hatt mäckern J dette Oseblik sont hang« sungvintskc Temperatur hntn. »Jeg tror det sikkett,« sagde hitn otgtig HU jeg snldendt tnin Ronmn, og jeg tot net not fisk» « vellyktct. Vcd Hjcelp uf mine hetdiqe Fetbittdexstt vcere i Besiddelse nf Honor-net t« Lobet c-.f, M « " llger —- ct Honotar, hooras vt to Inn tent Wgsk In et ellek haloandet Aar.« Marthn sou sorbanset og noget tvivlende W« »Sknsfer du ikte dig selv deti, tsirtc EMIVNS langsontt. »Jeg tnener nntntlignio tnn UNDER Hnnoratets Stdn-elfen Det vtlde jo net-re skVWmH i to Manneder knnde erhvctve til llnderhold spka i halvnndet Aar. Vi oil ogsna viere Aftede M salder netop san glitnrende nd.« »Anndeligt Arbeitse, « sontede han stolt, »Mit-V« get helt andet end det Hundeatbesde W « M, Naar jeg oveevejer Sagen, Marcha, san ntctajtg III tragte det sont ett Lylte, at —« Martha tystede bedende Haanden. « »Sitz ikle det, ksære, lud os ilke wkc W« Mk Altsaa, du Inener vitkelig —« Pan bojede sig, i Stedet tot nt Wle mäpg hende paa Mnnden. »cherligheden ttcsi alt,« siget Apostlen. Am et stnukt Ord, og unter Tidm tslligc « MW Det vsir tnnaske bette, otn Otjcutigheden mk nnntUn fnld, tnen san vat· det netop itte lasngete KWWW Estek en lille Baute tog Muttha nttet Ltdeth talte noget nsitkett, Inen det mengte sitt Wem-Hm over hendecz nngc Ueber-. » »Nam« vt nltfnn virkelig staut full Mr M lrm kjæte Et«ttst,« sagt-e hun, ,,snn oil du sikkm PMB en Von as mig. Lm in in Fader vil W Im er —« Wan Hnn preis-sede- Laberne samtnen og fM nd « ·». »Nei, jeg villnllerikkesigenogetf181"m"m"« tnen hatt er ikke bin Faden « « « »Du hnr en sendet-, kjære Ernst- Vg VMFMT Naak vi vix gifke ps, nm tsi jo ins litioc11)"«"8«« · . « · . « -1:U«« hat sorIonet dtg nted l)c1n:. Im vttdet L 051 d » . - s . « k. santme — nd ttl Charlottenburg: Im W tned?« illa - , » « . . -q . Erntt Linde bed stg t Lteben rsg tton.t«kdi p« (F-oktsckltcs«9 Urnn Linde ljnvde trnkket sig Iilbage fm den indre Ist Srisi til kiotttadens Ensonihed. Han boede pan sjetdc Stil i i« Hinz i Gtünewaldstrasjse. Inn det eneste Vindn i hanc-i lille Værelse kunde hnn se ais-ei Maihæiissztirkegnntdens nogne Sprgepile, og det var set tilpns for hant. Der lan en hel Niekke af den nyere Tids betoniteMænd, N nun-, soin ljnvde havt en god Klang i Kunst, thenstab og Valentini-, og ten-ei hvide Gravinindesmærket lyste langt nd i den mniteVintcisol, helt over til den opgnnende Forsnttets tnttsclnxi Bolig. Sinn Linde t.ntte ikke paa Toben; siden han ligesotn bxitinieiecc p« cgne Foddet-, var han bleven grebet af en bunt-ende, nioltg Trank en Gjenlyd as den tnoderne Lite ratnig hinten-de Pulsslag; han vilde stkioe, strive, strive for eiihvek Pris. Han tcenktc itte pai: Ded, nien paa Berøtttinelse, vuk hnn endnu knn en flygtig Døgnflue — senere vilde man vel strive hans Navn i Marmor til Mathæus-Kirkegaakdett. Denne nekoose Helft hnvde natnrligvis ikke den inindste Sinule materielle Buggrttttd, Linde vidste knap, hvnd hatt leoede us. Det var lyttedes hatn at opnaa et lille Laan inod en treinoanedeis Veksel hos en eller anden »Velgjøker«, tnen eiter at Huslejen vnr betalt, blev der akkurat saa meget til oocts, at han i et Folkekpkken kunde spise til Middag og oin Attenen gjote sig til Gode ined et Stykke bart Smpkrebrød. scet knnde itke gaa i Længden, naar Veksleii sorsaldt niaatte han disponeke over et starke Honoriu, tned andre Ord, hcin niaatte sndktkere en Roman i Lobet as ointtent to Maaneder· ,,Det ek en ten Vorneleg,« havde Oskar Bellinann sagt, »jeg lavek det Hunibug i mindre end den halve Tid. Sau bliver jeg ttiaaste en Sinnle neeva men, Herregnd, det er vi jo alle.« Ja, Bellmann kunde sagte-s snakkez hatt opsøgte sig et letstsortet Emne paa Gaden, prasentecede det i slygtigt heit kastede Trak, sont paa Asstand san nieget godt nd, og sorgte derestek sin Vnte —- ont det var et Kunstwerk eller ikke, det bred han sig Pokker ent. Ernst Linde vllde leoere noget ,,godt Gedigent.« Hvad man sotstttar derved, det var hant rigtignok itke rigtig klim. Storaktet, endnu aldrig set benyttetStos -—-dybeTan ker — et ophsset Spkog —- det seit-rede altsacncnen uklari sg summede sont en Bisværtn i hans Vened. Ernst Linde kjendte endnu ikke Foksattekkunsiens Alpha, og begyndte natueligvis ved Omega3 hatt vilde slsjse Bier