Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (May 4, 1893)
H- »A» t-·.1 j Just .«’ ts, h-U«1sst«n«s·X wiss UnntmtJ Andre hat-N set lllykten mx IM- lnnnq m. De faudt Nordbnm ins-bund users Im Animus Hut-ev ; paa sine Kna. »Fo: Gut-g Stytd, tid sim hurtig sont mutigt og ssof In Vogn og en Liege, oi er tcet ved Rathhaus-» jeg kan ikke ksre mig for hast ee besidstlsg.« De to Here-er sprangte of Steh, eher at de hovde bun det huns og Fette-IS beste ved et Trie. Nofdheim var igjen ulenr. Dust betmmede de marmor Ilege Trak. Bitte-se var tuttet, og bkede Skqggek lau under dem. Var det Dsdens Skygge, ver drehte tig dort heut-es Unstgt2 Dem gyste og bsiede sig tangere net-. Haus helltge The restaL Tkak for Tritt ftod hiut Billet-e for hum, her var intet vkedefuldt Udtryk tangere, san atooktigt og rotigt var pgsaa Udteykket paa Billedet i zetieueck. Hvor hem bog etskede hende trovo att, hvud der var stet, det stob ham first klare nu, da hast mente at ttntte miste sende. »Viola!« . Lidenskabetigt peessede det Qrd sig over hatte Lieber-, I vg bet iynteg sont detme Tone kaldte heut-e tilbnge im en an bett Vetden, thi hun slog scheue op, og met, fokvitvet im Iede heut-es Mit omkktng.« »Viola, kjender du neigtM Hatt bsjede sig over henbe og fogte at bringe Kognakss seiten til heudes Labet, meu det fokviekede Bttk haftede sig Ikke mete pqa hand. Lebende forbteo fast immnenpkesiet, og innste Diebtik var ogfaa dette ivage Livstegn foesvnndet, Djnene satt-c tit, Bevidstheden var dorte. Stille og Inennesketomt toa den hoide Stem, kotd og pibende stets Binden hen dem-er. J Lasten over heim skeeg et Pathagek og flsj dort meb Lange Diogenes Ubemgetig lau han Dritter-, og hsn kostet-e foetvivlede Mitte nd i det fiakne, om bog ikke Djatpen sinnt kom. O o Gteo Wiikau, en of de to Verm-, sont hat-de set Ulys ken og var iiet til Diælp, red, iaa hurtig Desien knnde bat-e Ism, iil Wnldhenm Dei var en tangere Steckning, end han hsvde nntnget, stnimnenve og iveddiyppende sind Desten endelig i Slotsganeden Hnn var redet over Stok og Sten, ikke styenbe nagen Dindking for ni bringe Hiaipen innkesi inniig. Pan innnne Tib, fom han iiiditnf, vilde Frupiokbheim netop til ni gna nd. Jckfcerdet san hnn paa Nnttekesu »Jet· Gnds Skyid, Greo Wille-in hond et der stet? En Uiykke, bog vel ikke Feriiaiide?« »Nei, nnadige Frue.« Witknn sprung nf Sohlen. »Im Nokdheiin er styrtet, og Hugo sendek mig efter en Vngn for nt bringe hende hjein fnarest inniig.« Fkn Nordheim nddeite hurtig nogle Beidlingek til Tie nerne, og ocndte iig igjen iii oen nnge Mand. »Skjnl intet for mig, jeg vii hste Sandhrden « »Naadige seine, jeg can ikkc form-Ue Dein inne, end at Frueng Heft gik imgovet, og da jeg com til, var hnn breit-st lpsz5. sen siyndtr Inig san hcctii for ni ikniise Hierin Wild sie Lev, der er Wonnen; Dokioren innn innii Mu- sen-, hvis han iike ei« tngct direkte tii llinkkesstcdet.« »Im ital sokbcrede nlt her.« zku Noisdhcisno Summe Iijckioedc. »Wald give-, nt de snakt bringet- inizx BUTan Lan zuk inn ind i Hufet med en niilc Von pnn Lieben sg Dodsdnngst i Weist-L W. JinpiIcL Pan Lsnldykirn rat let blme full-« Te itikic Nzcknu hardc iorladi Ehe-list iii Bist-m Un nicht sink. L »ic-» Hjcinei-«et.uidcisc,« inzde often-; sck instidc p« Heerden Cu hemmt Profchskr var hidknidt it«1.i)cwds1i:dcii, hnn var kommen, da Sygbonnncn var pas-i sit imjestr. »He-Wes Nervcsnstcnc nmn hanc uns-et 1·y!tct, ellew inn de Zygdonnnen ikkc have optmadt med san sior Hcftighed. Der ei- ikke nndet aigjote, end tnnlmodig at nsnentc Krisen.« Nordheim haode ikte forladt sin Hufnncs Leic. Dag og Nat sad han ved det, fnld nf Todesangst, lyttcnde til de sonnt-rede Ord, hnn ndtalte. Knn Naziedda var bleven paa Waldhcini. Hnn havde gjsp alt for at viere Fru Nordheini behjkelpelig, havde tw si .«.-rnande og i dei hele inget gjort sig unndvcerlig. Hen di - B ælse var Tiisingtssied for Frn Nordheim, Max hnn has-: vaaget i Sygeværelset. Naziedda forstöd at pusic saa vix-!-yggelig og tölig oin den haardipwvede Kvinde, at denne hin-.- Gang islte sig styrket eftek et Ophold hos Naziedda. Endeiig efter fjotten lange Dage vendie Oevibsiheden lökVi . «’ TIZI usllsiesl lOltOfi llssllfh VI -’!i’l llfti ""««-«s’ v«s : X- Im o Unst- lJim tin-« crn . - . . » sv« h 4 H: tatst- :H var satt-el. uns-eink- nukte this-i lin l."s" »Hul- is w ten »i:n-1.Hunnlej. Ein-ils :-si pfrne .I·X.in lutsske is;sl Hi H i ich-txt lus nncs Pl im il litnlttU Its-. V:t»«.«.’-s ixnn EVEN !:: «-." lisi’-:s -.::!:1s.sr it- : si Its holte-»Holt YIITPUL l«"’—-l""««l its-VII He» »in-seit Nil l :» ’«l"l-« IF lot Eil-i?-I«;:-..:n til ist« Uns-- Ursnr haan i Attila-ni-lttssticLII-L11ET-L’-’7C li"! « s- : Hirn-s ds« ils-r weit lekiog r:nlni:: Nr IV « : :1 Um is rvxst sil, lttkide lliissx OTTO XVI-litan VI lsllsilUs lllss ltklllslk lll Initle Dci ZkllVL llsln cll ("’l"g lsi. J-- likaxi i nsnttslu .l»Xi"s:g-olin!nt’. Eis-n ttl Uka TNIU vsldls rse tn Kl n, han lisinrse net-ist bnnbet til en nelftet Kninde, da hande- llnnst ban im:n, all-tut i Lallen oed en nndens Si de en hast«-ishr stninsrssf Man han lsaode baut snadanne Tal-let ’.- tin Taaie stsal sig ned over Linden. Jn, hnn vilde hellt-te oirre dodl Sau mot var hnn kommen i sine Betragtninger, da Da ren bleo and-let. og Nordheim traadte ind. J et Var Stridt stod han ved Siden as hende og saa dekymret ind i hendes blege Ansigt. «Det er usorsigtigt as dig at staa her oed Vinduet! Du Ied, at Doktoren nistet-, at du skaaner dig sor enhoer An strangelse.« hun svarede litt-, men lod ham tage heades Arm og sore hende s« Chaiselonguen igsen. Der lod bnn frg ndmattet synke ned i Puder-ne og han tog Plado paa Stolen ved Siden as hende. Eiter en lille Pause gred han hendes nedhangende hsjre Donat-. »Gut) ske Lon, at du igjen er saa vidt heldredet, Viola. Jeg er kommen i Tag sor at tale lidt tned dig otn vor Frem tid.« Hnn trat pludselig Haanden til fig; en let Rodme be dcekkede de sar san blege Kinder-. Den Tanke var paa en Gang saret i heade, at hon sor anden Gang as Var-schier tighed og Mdelmodighed vilde bringe hende et Osser, gjare sig Umage sor at vise sig elfkvtrrdig mod hende. Hoilket Osser maatte det ikke viere sor hanc, efter at hun san lange hnvde staaet ligegyldig, ja fjendtlig over sor dank Han maatte soragte hende ester denMaade, hvorpaa hun havde modtaget hans Haand og siden opsart sig mod harn; og nn, han haode oel hart as hendes Febersantasier, - hvor meget hnn led under hans Kulde, hoor meget hnn on i stede at olnde hang Kinrlighed, og kom sor darmhjertig at dyde hende, hoad han kunde give· Hnn trykkede Vaanden mod den bankende Tinding. Hellere aaben, arllg Ligegyldighed end singere en Folelse, der ikke kunde bestaa. »Dvorsor kan det ikke blive, sont det hidtil har varet?« «Viola t « Von dssede sig atter srem og greb heades Haand. «Jeg for-langer io tagen Klarlighed as dlg, thi hoad der lkke er, lader slg nu en Gang itke sremtvinge, men vi kunde dog gjare os Lioet letter-e J den sidste Tid har oi so staaet nasten ssendtlig over sor hinanden Det knnde blioe ander ledesz der kunde bestaa et venstabeligt For-hold mellent os, som ollde gisre Livet taoleligt sor as begge. Skal oi ikte sorsoge det?« Hendec Leber stinlvedr. Haode han vidst, hoorledes der saa nd i hendes Eiern, saa haode hatt vel talt andre Ord, men i hendeo Oren lod Inn ,,Kjarlighed lader sig nn en Gang ikke sremtoinge«. Hatt var selv kommen til den Erkiendelse, haode gjort Ersaringen med sig selv. Et Dieblik her-Rede Tauslzed. Pan knnde ikke faa et Ord srem; hendeä Strube var sosn samtnensnoret. San slap han hendes Haand og snkkede let. Jkke en Gang det vilde hun tilstaa html Med sortoiolet Attstrangelse aabnede hnn Labung dette Oiedlik maatte ikke gaa nbenyttet hen Hnn vilde sige, at hun angrede, at hnn vilde gjore alt, sont hatt onslede det, men sor httn sit sretnsort et Ord, blev Deren ganske sagte nat-net, og Nazieddas radgyldne Hoved viste sin. »Mir-re Frn Nordheini, endelig kat: jeg da afliegge Tetn ct Synkbesms. Jeg sorstnrrer vel ikke?« »Aldelrc; ikke ! « Nordbcim liande reist sig on bod liende tin Stol. lHnn satte sig ned og grob Viola-ji Haankn »Oui«-en Sinkt De ltar brnnt oc; alle i — hoor vi hat« nnsrct belmnrct snr Deren Ekyld.« Viola tvntlg ssg lil nl vlsc NO, » Dr er ins-net realisi, nt Te liar trnnslet Dem for niin - Sknld « »Ist-g stach ennitlikt sltiikc irr »Jan Im lssr i strrc ; Nættcr illa sont-t; i:elr Tifcn tritt icn li! nt lass-le pati, nt jeg hnndc trnet Dein bin nlnkleline Morast-. Tilgin min det.« » L ci· ci· lannnrtld itttet ut tilnim’. Itzt ins sit-l illi .ss « e ct njor mia ondt, at Te hnr stsirnket den . . « ( - »I. l..’-« tlti i« T ..:« nasses tsxrn T V »Ist-a holte nnlig, nt Wien Linden nilde komme tilbage « frn sin Iliizic i Tag; det nil tsist glirdc T ein at gjensc l)nnt?« i Liordlicinh der han«-e stanct ncd Vindnet, oendtc sig rast J om on tastkdc et forskende Blit« paa sin .Hnstrn, der dog ikke i lscnnrrlcdc det. Hendeszs Lin-: var rettet paa Jldety sont Z brasndte lystigt i Kontinen. »Er-en Linden! Ja, det glæder mig.« ! Naziedda passiarede muntert vidcre. (I««Iidelig, da hun saa Viola var trat, rejste hnn sig. »ch tror, at jeg har vnret her altsor lange, De scr l treet nd, men lsvorfor sendte De mig ilke dort?« Viola smilte mat. . ,,Hvorsor sknlde jeg det; De var saa elslvnrdig, og jeg ( : takkcr Dem meget sor BesoneU Naziedda vendte sig til Notdheim. »Kom, Or. Notdheitn, Deres Hastrn tranger tileile, og vi hat netop Tid nok ssk Middagen til at spille et Parti Billard, jeg maa have Revanche for i Gaar.« i 1 LTssio s.H per-r hand. Hokus lznn lsnnbede, nt lsnn vjlde » law-«- lzcsz lzugte an lade Lenkern nna nlenef Mku nsnnnclrn »Er-nndng herstede nenreg leks AS Ved X! k Ein-er is ;: samtnen-» hnn nmnkte del slu tlle ble » k1«- It si;: err v ndke fix-» til Ilnzsrszt ·.: «...:s;r;:11,r, n! Lerci- Mennsz Bannen-»O L! k«»: ::.«. - : .s·-.-:i--. Ieg lesnnner Hur ssnerky It lll aw- Piki -s.-’: -.I sog-e htt, du sen Inn ice-minnt uP.« . er :-"1 ans-. den lnlde, neun-se Tom-, INU LWIUC VUU m tzcnsss tu weil-eilen sen ken, nuan lu» tldLmsU UVWW lijtkfesji LI« :«::. Dust Irr-Hefe ikket T ! te binne- Nr gnnn, sljnlte lsnn sit sure-runde Ooved anHrne on lutllebe bit:e1·lix;. TckchbllL DUU VMVC lxrngtecp san rneget efter, og i lzvillet hnn hnude hnabet ell Forsoning, uns gnnet nbenyttet het: ved Heerde-H Skolds HW havde tilbageskodl den Hnand, hnn rnkte hende over AfgtUM den, og starre blev Klasten, hnn knndc lkle bygge Ler over den. Nordheiin var gaaet need Naziedda snd iBillardvcerelskki Marke Styer laa paa hanc Bande. Hvor sorhadt maatte han dog veere sln Husttu, naar hun ilke en Gang vilde looe hanc fremtidig at komme ham l Mode ined Betrug hedl Han sandt, at del var en underllg Skjcebne, at den enesle Kolnde, der nagen Sinde hnvde vist sig sjendtlig imvd hanc og ikke knnnet udstaa hanc, var hans Hnsiru. »He-user er De saa taus, He. Nordheim? Jeg syneg, De dnrde vare scerlig glad over at Der-es Hustru er saa de tydelig bedre.« Nordheim smilee. »Der er netop den siore Glade der gjar mig stan1.« »He ser ikte rask nd; De dnrde gjøre en lille Recken tionsrejse. Tag til det sydlige Schweitz. Deres Huftrn er nu saa oel, at De kan overlade hende til Deres Moders Plese.« »Ta! sor Deres Onrsorg, Baronesse, nren jeg har alle rede lage andre Planet. Jeg vil asvente Violas snldstcendi ge Helbredelse og saa tilbringe Vinteren i Syden samtnen need hende.« »Viel vielelig? Og vil De da leve videre paa satntne Maade sont hidtil?« Der lod en frn Jroni i hendes Stennne, og Nordheinr rettede sig sra Billardet og spurgte hurtigt: »Hm-d tnener De dermed, Baronesse?M »Ved De ikle det, His. Not-dynan Hendes Stemme lod pludselig alvorlig. »Tro: De ikke, jeg hat Osm? De er uendelig ulykke lig, og Deres Husiru er Skyld deri! Jeg ser, hvor tungt De derer det Ang, sont De selv i et Diebliks overdreven Ædelmodighed hat paataget Dein —- —« Hun oilde tale videre, men Nordheirn stansede hende need en dydende haandbevcegelse. »Ti, Baronessel Jugen, selo ikke nein Moder, tnrde tale saadanne Qrd til mig. Fortesten hat Der-es Betrage ninger fort Dem aldeleg sorlert, naar De snenek, at jeg li der; jeg elslee min Hoffen-, sont jeg aldrig bar elsket nagen anden Kvinde, og del ntaa vel vare Dem Bevis nok for, at jeg lkke er ulyklellg.« Dermed glk han, og Naziedda dleo alene tilbage; hnn saa sordnnset ester hom. At han hat-de afdrudt hendes Tale s paa en bydende Mande, de: glemte hun over hanc sidste Ord Han elskede sin Hnstru, den Kainde, der bestandig behandlede hani med en kreenkende Ligegyldighed. Hende selo var han suldsnrndig ligegyldig. Dnn havde dlot villet hævne sig paa dende, den Kvinde, som to Gange havde krydset hendes Pla ner, og nn dlev Vaabnet slaaet hende af Haanden med de tre Ord: »Jeg elsker Viola.« Hnn stnmpede opbragt i Gnloet. Hendes Ojne glodede nhyggeligt. Man snn flog hun Hovedet tildage, endnu er Spillet ille tade, og Naziedda Bieneck ladet sig ikle slaa af Marlen. Der give-s vel Midler, hvoeved den stolte, fosncerinede Mond niedes i Stoven Hnn nilde gna nd nf Værelset, da Linden trnadte ind. »Ah, Vnronesrsscl ch troede at slnlle finde Nnrdhcnn h.sr; snn sur-get desto bedrel Tor jeg bede Tesn om et Lie blikn Samean jcg sknl ilte opholdc Dem rrk lcenge.« Niszirdrn nsnnlte hnm Ined et sorbnnset Blic. »Da ved ists-, hoorledrgjeg skal forklnie Inig denxllrrc,« sagt-c lnzn trnntsl »Me« nær san god at lage Plato, dog mnn jcn lnskec Tun jntte Tun i Korthed, jeg hnr im ins-gen Tid.« »san« sknt »Um-c inne Te nnsler.« O sn nnlcn thnihenlilsinminenn,"·,s«s.11csi,s.». »Am-U liess-r sen Tex:1d:sn«.ncnxl«1es Sporn-Haus« sc«1· ask-. L n! or sln «: « e n! .:n;-. H ».«k)-.-kdlsconlerensnnplnsssxiinInnerstes h«s:·1:»i..— i li: »Hm-I spnrgksc lnm Wur. »F..sf01-.sx mig« kzix »z· Pllkkrs ««l ·k besinnt-»- kektc »Ep0:.;s;s;1::«.k’. »Zum Lc mi. sog vilrc lilni spare Lein sei en n.-.--, hazltsis Zwllc « » Mr i .« Ema-riefen « ,»...!« sen elf-H om Te enknn isten-Hier D(t, VnikUp - Incn sm· erkannt fire llger ssden Hund- nl lmxnndcn e« ..«:-!-«»«i strszssxsulhrirnq, an jeg lngde den Nnng ilte Stkni H :« jeg tilde opdndc nlr for nt krydse Irre-O Plnne1p« » Tat hnslcr jeg not, men hvad hnr det nt gjcxk Hxxks m Sparggm ml ? « , »Hu-s Te anbcnt havde sagt min, nt Te rink spxsppkk need Balsam-eh vilde jcg have bedt Dem offcnleggjskk zum Forlornlse ng sorlade Waldheim.« »F del Tilscelde vilde De have dedt sorgs«kuc.z, kka W « fast beste-net pna at forsvaee min Posl.« ,,Al.ligevel maa De gan ! « Hans Stemme var ftllkskvslimctl runz« ...».-rli» pg nn dende ndtnlte han Ordene. anicdda sprang op ,,Peov paa at sormenge neig! Hvorledes vil De bnre Dem ad Ined det? Det er nor mnligt, at De har lage Miner I l F —"-—N— N for ttttq, tttctt jeg ltctt oidst ot bestkste mttt Stilluqu z. hat- Le tktc tstttidct Spillet.« « Heut-es Links fntttledt, htttt lo us me Tsittdttt totlitets toltq. ,,—LTi til ittct at sc, Vitrottesse, nickt tm so» » Nitttg tOltzt t! sit tittkt, ktttt mit tkfe til ket UJ f« Illit’· ktttt ttt iltc sttllecs tot-i LTettttetf Fett iottttttt Ltss ttte ottsttt Tritt ttoict — tt1.?ttitttttd, dkstfztz k-,»» « «" citrtttt ttt NinH tit ztttt ftiutlligt.« »Ur Ti« f«etdt«,t? Bel, jtg vtttttet -tttgp««1«-«.-s tettts ist-O ttt opiych Tore-J «Iot«lttttgettcc, »(8«-t det set-es stdftc Qt«d?« »M» sidneI Tet et· en tthott Munde, tttig pati, jeg tattlkt bet ikke mitgere! Titalntodighed ottret! Gaa ttu!« »Ja, Baronegse, seg skal ikke opholde Tent, tukizz De oide, at ztttNotdheitn ettdnu i Dag vit fu« W der er ovetlatt ntig as en, sont man sigek pdelagt Officet, Wilhelm Schwankung Qtn et Lytt var slctaet ned ved Sidett as hutt ikke have kttttttet blioe tttere sotsttcektet. dleg og stottede sig til Stolen. Et ka as Medlidenhed gled hett over Lindmz » satt stmnge Ansigt, da hon saa, hvok det pinte hum« L ·De hat tvunget nttg detttl, Baronesse, jkgpjts ; have gjokt det, dersor odvatede leg Idean Hatt soarede ikkr. » De sok et Oseblik sidett satt sejksbevidst stkaalendk J stirkede ubevcegelig nd i Lasten. Hun hstte slet ikle, l Linden sagde; det tnørke Billardvtrrelse paa Waldbij i, dede sig, det blev til ett lyg Solon l et as Nizzas fskflk « teller. Foran Vittduet bkedte slg det eoige blau qu blotnstredes og gtønnedeå i Sydeus Vragt. Og her ittde i Sttlotten laa ett ung Mund paq Kn . hende. Hans blonde Haar var sorpjnsket, de blatt, q Ojne hat-de et ukoligt Udtryk. ,,Natzieddtt, ntit Gods og Gttld har jeg tttisiet tot thos Skyld ascherlighed til dig; jeg vat- ntln gamleM etteste Stotte, hettdes Hjekte er bristet, og int, da nickt tet satnttten over tttig, byder du tttig nt gaa2 Tet« en grusotn Spøg, du er jo min Forlovede, et helligt dinder dig til ntig, —- dtt oil dele ntin taroeligeTilvt med ntig.« Dust havde vendt sig dort nted Foragt og behattdlet sotn en Nar. Da var hatt tutnlet ud as Daten, idtt sagte tnuntlede: »Tabt sok eoigt ! « Hun gysie; dett Gang havde hutt været ung oght Hierte havde ogsaa hangt ved hatn; hvok meget, dttl ingen anet. Hun hat-de ventet paa Gjengjceldelseft Stund; hun vidste, den maatte komme, — ntt vardttt’ » Der stod den ubønhsrlige Mund tot-on hettde ogl de Beet-e, hvori hun sorsikkcde Vilheltn otn sin Kle og bad ont en lille Hjclp sok den stakkels letslndigeBt og det sidfte, hvori hun koldt og torogteligt csvisie htm, at han havde mistet alt for hendes Skyld Synet var sorsvundet. Hun vendt sit suldsitendige sarvelose Ansigt tttod Li ,,Antog mig ikke sor slettere end jeg et, og sig hvad der et- bleer as hant?« »En sorpint, nedbrudt Mand, der hoder Vetdett Fortvivlelse er bleven et slet Menneske.« Hun tav. Linden betragtede hende opntætksotttt. Tet W end Hornte over hettdes odelagte Platter, det vat vit Sjcelestnerte. ,,Varonesse ! « Han greb hendes Haattd. ,,Tilgiv tnig, kutt ttodig hat ieg voldt Dem Stttttlt et loocr jeg, jeg gioer Dem mit Æresord paa, atiltt blic, Te fotlader Waldheittt, kostet- jeg VteveneiJlM hvad der er soresaldet, blivet fotevigt ntellettt os.« Htitt trat lattgsotnt Haattdett til siq. ,,Tak. Og ettdnn et, Grev Linden. EVENka tnitt sidste Von til Den-, hom- lever hatt?« »Ist-ad vil De stinkt-, Vatottesse?« »Sottc tttitt tttttqts Brude. Se ika fttu Uhle tle tztitid k« Te bebt Altsot ittttttt ltt SW « Ved SPtllk Nazitdda, HUU bitt . - · . i «,I WA- TVU Nmm tmt tsstt ttttq og tttttet titat»l«t".«-’L’s"ss« Jctl Mr ttlbtttt clsktst ett nndm Nimtd, og lttle ntitlktl da httk tsrmt ctt Kittnp for m ttlezttttte. Jeg Im msts M Md W; W UIM text etlrtscttsos tttizk httttss TilzxiptiliD Pm « til NmäVs Vkl Illll Ul« Stel- li«;qt"i« finidctttszk Jot«d-.«tt·« HM NU. i"stt’ sont ttdtimttist. HHDM Iskt itt Path- Vtksne smn og sank-re d—"1"·k« ;«t(lttttt:t:t’ittt" flthckw lttxistktslizt on nd dct’, N , lx s · , , » y«..s" ttlt estttixsusd, lttsmsitsacsri de cttlclte Vnptttt ttt.t-.-s. ttit ott tut tt Erd tust-s HtNt ap, oxt Pest ins-li- tctkts '· · Ilsfth W T :«!-Lts fis-t-?A de ittd t NZOVIEU ’sz7· « Itzt sittik .- nd» int» titi««.· lenke tt .t:t«t"7. »Ist-» s« »t« -- . s-t-s»-.t « - Tit-nd c W t . « tst «t’ .". L tll Osttt IN s-- t« -- If1;t"t’LlPHl—·« s e I s l futt ."-t’«-«-t«0ltc:ttr tun hu, im Zoizkctsdttttw · Th- til l)ettde, da ctt TNM H« US IARTE WWLU s-! Wirtin-case Biene-E sttstcdc -.-.: den ttttttdtgc Ritte. itt ttlltcrsdts en »Ur-z s«.-’ Viola l)ttlttst1ts, tttctt ttettdtc fiq oxtt, Tut Irrt lydlost tttlde glitt nd. »Ist; ct tret ntxttcs t,:;ctt, ntit Bat-n; Its :«.-:—.: -- :ie"d"da ttil 1.tlc tt:r:i mth .( « « se · - , id-- III Du nut: kttt l;nn, kg den ttttge thc lttlksp llcllc. (Slutte—:-.)