Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (April 13, 1893)
) q Oy s. y. . » UT . » «- PYX UHJJZJJJYL «,-.« J .,. - kle. --») T. R o m a n CII «:«. .31«cHt«U. NO lksps o -m«.« n H I-« tfs·«««·Ht-Ij.s1.s.s CÅNIHWJ »New anh Nitsch lnsuks « sprichl THI. tm kiu Innbt it Spinnstis·«.« Hnn for pp nf Iiius Turm-« Un Unsc- Vm halfst lirnde fast i Armen, sz Bin-steck im licknnnel nif Ihr-Ihm Nrge Ansigt. »Du floh-mer jo We fmbi oiJ on I Hum, hum- vil du henW »Hm Fo·lndrlfe, Turm-, jisg aiki Tnnkn og band-«- vcl flmrt wan Inin Mittagesse. Nod T nu, Dis Binme »Er De inu ? « Voiho web hendes Drmnn »Sna blioer der vkl ikke nong as Tun-n til Forum-net, sont Deus nsrebe Tanne vg jeg netop ben- afmltW »Amt«-C ikke, ieg besinder ntig ganske vel og oil giekne Mcd til Fyktanrneh Vaa Gjenfyn ! « «Viola, hat du iet hinn; har han gienkjendt digW »Nei, Taute, nun du behandler mig, iom hat-de im be gauet noget ufsindigt.« « Taufe Lea tan. J nasse Dieblik fern-ob Viola sit haftige Udbntd. .Tilgiv mig, Tann, ieg er bleven iaa ond og innefulbz Iav Taalnmäighed med mig ! « »Weil Vani, bryd dig ikke om des ! « Den gacnle Dame sirsg Inn heudeg Kind-tu »Man stal da ikke lagge hvert de paa en Gnldvagt.« »Du er san ged!« Viola steh henbec Hnund og sprn den til sine Leben »Es-thun en Bin, ikke sandt, du ladet mig ikke vcm als ne med Mensch jeg er bange for han«-« . n Eftermiddagen var nasten gaaet. Tante Lea havde merkt paa Fyrtaarnet, og tin havde Bolho foreslaaet at fpafeie over den hvidc Diine til den lige over for ligaende Strand; dei· knnde siia Vognen heute dem. Viola havde imften flet ikke deltaget i Samtalcn. . Bieneck hovde betragtet hende stiaalcnl og dekpaa heu- » vendt al sin Opmaekkfomhed paa Tante Lea. Den hvide Diine var en befoleklig Bei fnld iifSandhair. Viola fagtnede sine Skkidt og blev endelig fiactende et Ofe blilc Onn vnk her indeilnttet i en lille chdel fra alle Si ber. Tante Lea og Bieneck var forleengst nde af Sym. Pludselig stdd den sidste foran heade. »Du-es Tante sendet mig; vi hat naaet Stranden, Vognen denn-k, og Deres Tante er cengstelig for Dem. « Don talte i en gnaven Tone og med nedilaaet Mik. »Lad sc da gaa.« »Nei, first ital De fige mig, hoad ieg hnr giort, Viola, hvad hat jeg fdtdkudt?« Dan talte lidenfkabeligt og geed begge headeg Die-ther «De. Vieneck!" Dun fertigte at gjsre sig fri; men i famme Otebtit be VIkkede Ligdleghed hendes Kinder; thi dagved hende lid en dyb Stein-ne bebkejdende og overrastet paa fannne Tid.« «Viola!« Bieneck for op; han havde fluppet hendes Handet og vendte sig nn mod Notdheimz thi det vor denne, der netpp ver kommen ad den Vei. »Hm-eint liendek De dennc Daniel» spnkgte han kolbi. Nokdbeim var nnd to Skiidt ved Siden at fin Hasses-. »Du er min Hastrn, Fku Notdheini.« Biencck tumlede tilbage, fom var han trnffet af et Stag «Ek det saiidt?« henvendte han til Viola. »Nei, det san ikke viere mnligt.« Viola stod ndeveegelig med sanket based. Bienecktss vede et Ojeblik. »Saa maa jeg bede Dem nndskylde mig, naabige Fruc.« Pan bnklede og gil. Nordheim havde ikke vendt Ojnene fea tin Haken-« Hkm ftod tanss ved Sidcn of hende, men en nsigelig Bebkeidelfe tnltc nd af hana merke Lilie, sont hoiledc pan hendcn Nu oendte hitn sig til han« »Tante Lea venter mig,« fagdc hnn med skjælvende Lec bcc ag tirast i Taktik-in Dei er ikke min Sknld, tmme lob du mig tin-c nimm ch kund-c ikke oidc, huois oanfkeligt dcc cr sin- cn Kvinde i Inin Stilling, nien du kundc vidc dek ksg skillde ikkc have indvilliget.« Han foakcde stadig ikle, mcn da hnn nmattet tav, rukke haxi hende fin Arm. »Jeg oil«falge dig til Tante Lea.« Hnn lagde sin Oaand paa hans Ann. Da de havde gadet nogle Skridt, saa han, at hnn tnapt ku de statte paa Benene. Tau-J lagdc han Armen om hcndeö Lin og spm hmbe jalckuss langfomt frcmad. i Endelig naacde de det Sied, hvor Laute Lea taalmodig ! ; ; Its-« us Strand-n- Nordheim sei-te Viotti til Denk »Tante, Viöla ci« onst-trakt, hnu knnde nirppe gan her ··vil Oe sorge for, at linn konnncr hieni, sw» I-« i ! .. « « « « est H Viola faa op. »L» - l l t U skc at Lin-met:.))tc7i«nc·.« !:"««:i Ein-ist«- uui mirs tikuksti l11·istst. «s« is« bit-t- tst Alilleb oj gik til-m at lists WH « ntc tm out maallms. Hom- v.n Bis-suec blevrn nlk » t, m to i Antwort nie-D Weins c cis-m- luur·- tatst litt mumien. Hener ka Mr TITs«-", li· Itrnt L inr ltmcde utmttclig ub i :littnnnst. » icon-, Tunts,« Ugde lnm mdclizh » iFlOkM Willi ri ! snstit html « Pia-s zksl lmt til »Wozu«-. linker Kot-Hirn blcu der ilke tJlk H Erd-. inkms at dem haode Lje for den pflegtigc Na cm. Punkt um - let Neun-gelit-, hour thslge but m llllk E kttmltoncz i Witten sitt Soll-n ned sont cn t·øb,31dlttglc, og ltclc Himlcn giebt-Nu Pan Bolgemc gjcnlpcjledeg den, . oi tout nietntlstt qlistieuoe, gjccmemvirlct med Purpur, lcm s dtt ttenbcligc Hau. » »F tliat blinkt drt Ltorm,« bunter-lebe .ttusken, idet hatt i tsrstdtst sizt o-« snod de to Dann-r, «horet« De, hvok Mangel ms thikitst.« Co lmn iklc fik noget Spar, vendte han sig igjen til sine Heite. l tssiktslig holdt Voguetk ’ Viola somqu nd og ilede op paa sit Vcktelle; Mk Umde hnn Iig inde. Forgjteoeg baulede Taute Lea paa og kaldte; forlviolet gik hnn titbage til sit eget Brerelse. Hnn var imppe kommen ind, for en Kellner viste fig. » Drum- Htsuc unstet at tule med Damemc.« Huu gieb Kortet. Hugo Bindi-eins ,,’led hanc komme ind.« Ei Ojeblik efter tmadte han ind. Hang Trtek lot-umkkedes, da han fandt Tante Lea alene. Dem-e kom ham i Mode eg kalte ham Haanbetr. »Im better Dem for Guds SIle lot-klare mig, hoad der ee stell« »Werft og lremmest bedek jeg om en Fortlaking. Hvor er Viola, hoad havde hun at giote med den feennnede?« » »Mei) hvilken fee-mitthe? Jeg fokstatlr Dem ikkel« ; »Ah-ehe Taute, oil De viere taa venlig at besvare mig - nogte Sporgomaaw Hoem er den frentmede, som jeg i Dag , traf samtnen me Viola ?« »Ein Fee-tuned? He. Biencckl« »Hvad siget Del« Notdheisn stirrebe paa heade. »Or. Bieneckl Hast hat taget sig meget elskværdigt af os. J Begyndclseu vilde Viola ikke gjore hans Beljenbt stab sog fotsst i Dag sagt-e hun, at hun vilde ittdskmnke Om gangen med hauc.« ,,.Ooorfor hat Viola fortiet sit vikkelige Navn?« Nu blev Tante Lea forlegen. »Hast vidsie, at De var her og vilde ikke viere ljendt.« »Don er huu usw« »Ist sit Bettelle. Jeg hat« ille let hettde siden vi kom hie-n im Klaretuten. Men uu stylder De mig Fortlarin», hvad er der pagsetet?'« ,,Seue(e, kjæke Taste, en andett Gang. Tilgio mig, at jeg nu forladee Dem og omtal ikke til Viola, at jeg hat vatet her; i Morgen lommer jeg igjen.« Huu forte heudes Haand til fer Labet- og gil. Tante Lea faa eiter hom. Var da alle Mein-leitet gaaet fra For-standen i Dag? Viola havde ikke lot-lobt sit Bettelle. Him lud med den betenbende Bande tkykket mod Raben og stiekede nd. Dei rohe Stier var foksounbet. Graat og ttist stum mede Hat-et legeene flog holt i Vejret og fette Ster jog heu over Dimlesk Et tkesieslsst Billede. 7 . Kapitel. " »Nokdheim, hvis det passee Zig, vilbe jeg gjeme tale et Øjeblik tned dis·« Greo Linden havde i beu sein-e Tid hver Afteu indfun vet sig i det liile Has. Naziedda faa hurtigt op fra ftt Arbejde og sendte Gre ven et foksteude Blit, sont demte bldt befoarede med et spot teude SmiL Naziedlm bed sig i Liebe-me og vendte fig til Ftn Nordlieinu »Jeg hat« i Dag fqnet Bkep frei Monta; hatt nistet-, at jeg kam-net hiesi. Hvor lange hat De teenkt at Ilioe her enbnu?« «Jkke tet lange; jeg kan ikke vmdvakes paa Waldheitm hugo, erv Linden hat noget at tale med dig om.« »Jeg staat fuldstceubig til Tjeneste. Vil du komme ind i mit Varelfe, eller ital oi gaa ned til Strandety det stotmer uok, men det et varmt.« »Lad os gaa ued til Strandenl Damerne man mid slylde, at jeg tager Ylfsted med det samme; i Morgen tidlig Klotko syv tejscr jcg nemlig med Taumel-en til Gcestcs münde. « " »Vi oil favne Dem, kjcerc Greue; jeg hunder, De hol der Leite, at besoge os til Efteraaret paa Waldheini.« »Du er mig en stor Gltede at modtage Deres elfhun dige Jndbybelse« Hatt kalte Fernande flyglig Haanden og vendte sig der paa til Nazicdba; et satirist Smil spilledc out haus Lieben ,,Vil De ille pnste mig en lykkelig Reise, Bat-onesfe?« »Ja of mit ganfke Viertel Tviolet De derom?« »Man kon aldrig vide; Damerne crlunefulde, ochres Naadeg Sol har just ikte stinnet Pan mig.« Naziedda trak ptm Stich-me ,,J«:glicklager, at Dr YIM 1«l’?«"; 7 UT FMIZØTU - . - « « flet ikke Tilstrldet, og for Fl bcvisc Tem, htm- sior Urct Te gjpk mig, wisse-.- jcg Dem endnu en Gang nf mit gkkkislc Hjetle lyktelig Reife.« Linden bpjede sig ued over Hnandeu, sont hun rakic ham I — W ot twnscssc samt-Ah sksa l«.1vt, at tun Nugicddu Mka hpkc dstt : »An »eines sc at hanc let Bril, min fnmkkc Modskmsp » beut-r, sum De mzxcx stil, war-Te nor, ist im EOHAVUNVU disk-: u its-in Bomo, lkkm man med.« .s«-.. n Hm- sm lnutikx op, hang Ljnr mole hWNCU m MAbe ns Hak Lcm Log lmn Notdheim under Atmen og gik med hand. »Namlc Vom jcg hin fat mig en pinlig Opgtlve- ng dig i Aq( for Bnmncgsc Ica;iebdii.·« deyrim trat hmn used sig. ,,(T·i Mun- Vicnsck brach Brober?« fpurgte hml spng » L u no ultsaa allctedeW Linden blev overmsket staat-»de. »Jo, bet er thides Dreher-, og hvad hxm gjm«, sker tun nie-b hendcs Samt-)ka Jeg tror —- tilgiv mig, Hugo — jkg not-, at Bamnmse Noziedda ikke kon tilgive, at du hat valgt en nnden Hnsiru." »Und-km du vidstr det tidligeke og har ikke sagt mig der for?« »Der er san vanskeligt at spille Anklager, men siden naar ved du unget, og hvad ved du?« »Statut mig for det; jeg ved alt siden i Dag, vi lieh ver ikke at spilde flere Ord paa det, du vil forstaa, at jeg helft tier om den Sag.« ,,Selvfølgelig, men faa kau vi godt gaa hie-n igjen. Det stormer, og jeg er bange for, at det ogfaa bliver Regu. Jeg hat endnu et Ærinbe at besorge, lev vtl, gamle Ven, og tab ikke Modu! Lad det ikke gaa dig soa um- til Hierm« De to Mænd tryktede hinandens Hand-r og Linden gik hdvedtysteude sin Vei. U- s »Ha« aed alt siden i Dag, det sotstaar jeg slet ikke. J hvert Fald ntaa Botho i Morgen tidlig as Sted ined mig; Fernande nma ikke osres sor de tos Heu-m Og saa, naar hnn har glemt Bache-, kan jeg inaaske tilkicenipe niig hendes Kjærlighed.« lHan haode naact Bretnerhusene og gik hen til tet sidste as dem. Er Øjcblik ester var hatt i Bothos Værelse. Denne, sont laa paa Sosaen, sprang op. ,,Linden, er det dig?« Linden tog rolig en Stol og satte sig. »Din Spekulation med den Fyrstinde Parianis Niece er slaaet sejl,« sagde han toldblodig· Botho sor op. »Hoad oed du oni inine Anliggender2« ; «Nok til at interessere mig der sor; hoad var Grunden » dei«til?« « »Jeg sporger endnn en Gang, haad vedkoinnier mine . Anliggender dig?« »Di- interesscrer mig, nndet illa Jeg kan gratulere den Dame, at hnn hade saa nieken Fornust at tilbagevise din Tiltnrrinelse. Men din anden Plan skal forhindres. Du sorlader Norderney i Morgen tidlig samtnen med mig.« ,,Hvilken Plan?« »Du sporger oven i Kjobet?« Linden sprang op og sldg med den flade Haand i Bordet. .,Godt, jeg vil svare dig. Den nedrige Plan, sont din Soster har ndklæktet, og soin du stal ndfore, er nemlig at giste dig hetnmelig nied Fernande. Men saa lange jeg can forhindre det, vil det ikke ske. Nu spørger jeg dig endnu en Gang: oil du sorlade Norderney ined mig i Morgen eller ikke?« »Nei, tusind Gange Nes!« ,,Vel!« Linden oendte sig koldblodig om. »Aldeles som du snsker det! Du ved vel ikke, at den salske VetseL du stkev i mit Navn er i min Haand?« »Linden!« Sonn en assindig styrtcde Botho ind paa hinei. Linden stod nbevcegelig med korslagte Arme. »Vil dn reise ined mig?« Botho udstsdte en vild Ed og vendte sig dort. »Ja, jeg resser.« »Gebt, jeg stal være her Klokken seis, til den Tid er du parat og kierer nied niig til Skibsbroen.« Linden gib Den acsle Morgen havde hun og Voll-o Bieneck forlabt Norderney. Vettimod Klolken et sann-se Dag gik Nordheim alter til Bremekhnfene. Styx-may fom hat-de kaset om Ratte-I, havde lagt fig, Lasten var blau og uben Skyer. Paa Vanbet vuggede Fi skernes Sejlbaade. Rotdheim blev sit-als lukket iud· Tante Lea kmn hanc iMode. Men Viola blev staaende ubebægelig. Hun faa bleg o’g oprokt nd. and vil nu Ile? Bil han gjore hende Bebrejdelfer, hoad han, del indwmmer hun selo, hat god Grund til? Hast gik kolig hen til heut-e og grcb heut-es hpjrquaud, holdt den ct Oieblik i sin og sagdk, som om intet var sure faldet: »Geh Dag ! « Da hun ilke suoredc, vendte lzan fig, igjen til Tanlc Lea, »De lillader vel, at jeg tagrr Plad6, jrg stal ikkc lagge Beslaz paa Dem mete end hsjst nodvendig. Jeg er kmumm til den Sl:cluiug, at det Liv, vi hnr fort i· det sidsteAc11-, ilke lau vedblive. Pludfelig at optmde her som Man og Hu sicll U llx:-«1TZ;J, k« Its-L l’(,««; s»zji JH H « »Hi»zuzzcz«; 99 beder kuu om, at Te vil und-Zweite nup» mun T-: Verwu- lil- s bage til Felsenrck, da jcg san vil komme dc1«til.« v »Vi hat« bestemt at reife herfm om sit-c, lmjst sc og faa tager vi direkte til Felscncck.« L i m Dage, « i — - Viola spare-Ie, cnbfkjout hm s Ord ikkc k l)«.-nbs. Its-innen klang iagxe og stjælvcndc· i Nmbhcim reiste sig hurtig. j : »Ein kcil im Ikke forftyrte langen-. J Ub» Ws » Ilge skal jegx lade here im mig, indtit da p.-.q um«-m» - Tenne- Guug fotsogte hmt ikkc ot sage hmsz »F hatt backkksbc btot og vilde gan. « Tn trandte huckhen foran han« ,,.Hugo, du mmer at have Net til at mir vrcd, M - forklciie dig.« ( LU- morke Ojnc fcm bedeude pcm hinn. Nordhcim ins-»die sig om· »Ist-g Irr-ede- ikkc, at jeg hat udmlt et einst On. Tit sngde i Guar, at der vor min du saa uudsiylde dig’.-« Viola reitet-e sig hurtigt. »Jeg undstylder mig ikke,« fugdc hun ko!dk, »d« ikke er mig nogen Skyld bevidst.« »Natur1igvig, hoorfor fna fpilde Okd pga den« Dcrpaa bukkede han enduu en Gang qg gjk Viola fem efker hat-I; san presiede hust fort-Icaruska ne femme-« Der forste Fyrpag paa en Forsoning var-M lig miscykken Naar han ikke jelv vilde —- anden GCM de hun ikke gjøre des forste Sktidt. Og bog sueg de( sm· trykkende Folelse ind i hendes Brny Fortsplig hmeh set hanc mcd hcins Moder: ubemærket hat-de hmk fulng beggez hvilken Omhed og Kjæklighed hovde da lyst »d« hans merke Ojne — hans Ansigt var lige som bleven M ret den-ed Jk »Hm · bebrexcq »Esle hootfou s Nordheiin gik langsotnt hjemad i dybe Tannen D· Gang Viola havde villet faksvare sig, havde dektyskpp ; hans Ojne, nn laa der niøtke Folder paa hang Bande i Af hvad Grund havde Linden advaret han« W ; havde hast vidste osn Bis-las TilstedevcereiseP ! megen Trovcekdighed i hendess vrede Forsvar, og Tauten Betetning stemte overens ined hettdes, og alligevel, h gjerne han vilde tto hende, bestandig tnente han at hat-II dens Ord. Og Naziedda, hans Moders Gjiest, hvokles haode hun lannet dette Gjæstevenskab2 Et bittert Sinil visie sig paa hans Lieben Den ipkj Tanke at advare Moderen, havde dog veeret den kigliz Vel havde han ikke dehøvet at frygte hendes Jndsiydelsepi Fetnande, fra ganske andre Sider havde hnn sinedet Rauh og Planet· Der ins s Jnden han naaede hieni, kon- den, sont netap bestjait gede hans Tanne-, Naziedda, hain i Mode. Hnn var ali og da hnn siI Oje paa ham, gik hun hen til hinn. »Or. Nordheini, tillud niig et Ord. Jeg ved, Te paa Vejen hieni, men jeg inaa taie alene og nfokftyrketm Dein. Kam med ned til Stkaiiden.« Icordheiin adlad i Taushed. Soien var skjult af Skyerne, der langsotnt gledfn ad, Stranden bruste ensformigt. »Jeg maa have en Fortlaking, ag De er det enej Mennefke, der kan hjalpe mig. J Morgeg sit jeg eths der satte niig i den storsie Forbanfelfe. Min Broder, Both· sont jeg formodede var ethvert andet Sted end her, fMI mig." Naziedda sianiese ig saa forstende paa hatte. ,,De oed noget der otn, hvorfot stjuler De det? M Brodes hat i Morge" fotladt Nordemey, hans Bkev lyql italedes: « »Jeg hat her tildragt mit Liis kykkeligste Tib stfanne Dwm er adelagt, hvad jeg haadede, er tilill gjort. Tilgiv, at din nlykkeiige Bruder ikte hat M dig. Nordheim vil give dig enhver videke Fortlaea fom du maatte anste.« Nordheim saa tvivlende paa her-de ,,De tror niig ikke? Dei er agfaa natnkligt.« ! Nazieddus Stein-ne lod nieget forn kniet. ,,De vilde vel nappe viere paa sanisneSted sont FIM de uden at se hende; inen her er hans Brei-; vil De M Ovecbevis Dein felv.« »Tilgiv mig, Banne-Zie; naturligvis tkor ijT nbetinget.« « Ei trinntferende Smil spillede om heudes LEMZ . takte hun Bkevet endnu en Gang henimod hanc. . .,Las det! Og smkcak mig da ogsqq hoorfm Mk oin inin Broders Bist-demule og hvad de inystiIYU oni Lykke og tilintetgfsrt Haab ssal betyde? Worin De ikke fortalt mig noget oin det? Der inaa nasre sin hant naget sh«(kkkeligt; aa, lad tnig ikke pinesks ai")l!12’i’-k-· mig, hvad det er.« ; Hnn lagde beaae beendet paa band Arm oa W M« op Paa hani. « »Bin ndekt)nn«et, Baroneszfe, der er ikte ti nekk Mk Bude-is nagst, an han vil oel ogfaa inart im( HWM Sarg.« »Mei! lwnd Var det?« »Skal icg ssge Dein det?« Pan blev staaende aa faa alnoklia pm heade. . »Nei, det kan nasse Dein not-, at der itkc « VEHM Dei-es Broder nogct ondt; tnere tan jeg ikke figk Tkm"« Manch-da saa farbanset paa han« san finilskLv NIJ « »Ist-a tacker Tem, met-e isil ieg i:e11e1«itt’isriki«: IIILä drt rarer ngsaa Ton-· Jisa bedcr Tcm glennne, III-« 7"sp"« niindct Dein am nogct nbehngcligt, det nai· iktr nun .’-’-"ET««3«' at ajorc Tini ondt.« J -T II-) i! ..d;..i «1««c.»;;:1i:D-i -«’» 1·.";:tel:s.sn :·:.«-:i"i«·1 tin iiilc Tini-id ·,LTii Ti- latc dct væic alt-int. « skan saktc Lian Akaand ti! fine Labc . (Frrtfattcs;s,«s