Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Jan. 26, 1893)
Yawsporasnmatet (1H, Micheli-In fra F» Hausen . ,.».«. W- Tiiien ned til oS i Beckce «;. z«k1«:aet; nie-n leg man sasthal: » . ilke saa anden Rot-staa » ;«..«»k.«Wk ——- og den stk sitt-e end » Hat den endnu as det sidste «3Hkrnen«, naatDe sktioer « sinke Ttd hat de Forelle-de Sta sszsamt asaioetenstjendelse, hom z«z.-.adgiaat paa :3 tnillioner Akt-rei, lzsp Zanthcta Pacisic Co. holder i J- agnldiat. Hvis del kan blive ji«-: paa hajete Steder vtl det lyk «kb«1-.1dcdent, der hat« Penge til « Hatt-, Oksek og Kerk, og dem, Hmhatx Det ek nieget sor heit » Okd at beuge. Det oil ikke mere Jadslydelse paa Arbejdslashe thstanden end en lille Flod der up i Verdenshaoet hat til at over xgvct eller ndtørke en Stat. Den t « bortsarer heller ikke s ate Havet Og Usspdige Band sea mere end sine cWotkkkndscr og saa skal Kunsten jspkna til. Won, at ,,Kapital er satninenho Justiz og Millionæren er ikke den Kapitalist tnen de og jeg nied note Man er ogsaa Kapitalisten« J en pritand hat« de Ret, men knn til Bedltapilalist sorstaar man i Reg kMand, sont cjer saaniegen Kapi- s than ltkc sclo behøoek at ndspre no-l mfundsznyttiglArbejde sor at ernte og sinc. Den Mand derintod, sont khejvc fra Morgen til Asten for at ksig og Familie, — hant kan man um Kapitalist med detteOrds rettei .«ipg. Te siger at del var met-» gt at stge de Ord. Det kan jeg iktei to ont vi tog Ordet Kapitalist iden ’ aaelse; thi hvis Sanisundets Vel rdct, inaa De og jeg vcere lige saa ctil at osslaa vore Hiern, sont vi nge at andre stulde viere. stritten at jeg synes ikke at tunne get godt Resultat sor de inange le Haaadvcetkere og Arbejdssolk, otn stit Land, sont De paaoiste, og til at mangc har begyndt saadon med Hander og dog arbesdet sig op, otn nd Stieglefakt. athoorsor man her er saa inange nagt-I paa Farinene2 Mon ikke de siaanct begynde saa smaat, og saa der var en Mttlighed sor at faas , saa maatte de føge Kapitalisten« rved skassede de sig knn forøgede Ud- ! iForin as Renten Jeg troedes ikle, at det var denMand, sont hav atnegen Kapital, at han knnde kjobe , Koæg og Redskaber samt bygge thase, at der skulde hjælpes; desti ttor jeg knn det bliver et Mindretal in, det brydcr sig om at sartne, saa l ilke satte alt sor store zorhaalp r til at de sorlader Byerne og gioer g yfor de arbejdslase. Nes, det var te, sont intet cjer, der stillde hinl ogdet tror jeg bedst vilde ske paa Munde jeg ausarte. Hvis nogen neaisare en niere praktisl Plan, ltg være dein taknentlig. - Elktioer, at fritLand vil blive en as gligste Betingelser til at lese Arbej Pvtgdntaalet. Jeg siger nei, — «and kan ikke lase Atbejdet«-Sppkgg el, det kan gjore sin Äytth inen in ctlange oil det viere i Kapitalens HEFT-km as Mortgages. Nei, oil leAtbejder-Sparggntaalet, da ar W at glskePrivat-Kapitaln! umn lht den Tag Prioat-Kapitalen ikles tret anste, da et« ArbejdcrsSpakggw « Wit, ncen heller ikke sak. ’ : ( » .».« Hunde « sp Ft i - l l Utielg Nielsen sra Jens Hausen. -L"i. Nielsen vil jeg soare, at jeg Wle sont han tror at Arbejder geaaalet lases ved Jnddragelsen af - M, vil ni lose Arbejder-Spørgs Es lllldt nd, kan dct knn sle ved A f ·«1Ieaf den fri Konkur Jk Ug Stateng Quertagelse ’l:l!j·e:11»ktion en saaoel i Miner og locn Agerbtttg. Hatt tilsojct Mgstnaalct ikke kunde leises as den aIII-trat alle itke er praktille zarntete Ieiseller ttce havde Lyst tilFatnn Dank oilde vel sagtens ikte tvinge asgrlsst fkit Foilk oil ingen tvinge u lliepaa en Ttng, det ikke bar s Waa ltdt sont en arbedean Felka hakkNxct til at leve paa andre-J »g« Dei-n det er noaet tonc ord ålesv naar sorst de Forbold bliuer ;;’«»Okl naar de nat ndstnret tun UT NinoneJJlaade, tsilkss ..««s«k»1 ;«.:"-««lvl· Hat-, iaa dig ill; ltindc lsc »Ja « . Heft litt-n at Etaten ltnrfe ," Ylltkerne ncd Nod-»O Exknxxk » «T»71Wk Spannen tntzk seit ::a«t- : lslwtninzx . Hnlsnt knnde tttt .z.-«: xgxkxsldrexetxdsjEtaten ti-, Etat-In ft- · iudgtexllxvlytxlelvz zaiillrnac nå l,«.; W af:-ictzjeung, der er anlat Lollaren eller Folk, sont ikke hoc· faan Ojncne op for deres eget Vet, can m ikkcs ventc stigr Reforma giennemsoch Den kunde kjsbe chde og lKorn pua de Egmy book det var bil ligst, selv bygge MoUer ut male det Pan og saa sende Melct heu, hook dct skulde bkuges udeu at Tun-Motten vildc med forc storc lldgiftcr. Den kunde kjobe Komik, f. E. i Syd-Dakoto og nom« den ejede Bauerue fcnde dem her tthim nefota uden store Bekostninger. Det vilde ikke forhoje Prisen syudcrlig pr. Ko, hvotimod det vilde fordyre den taugt over dens Værdi for en Former at reife ned og kjøbe en enkelt Ko. Saaledesj ogsaa med Grubningen: naar Stute-H sendet Mastiner uced Tilbehor, saa tun-l de det gjøkes longt billigere end om en Mand gik nd med sin Gtubbehakke og begyndte paa det. . Mr. N. N. striver, ot deckt den Wie-! re Løn og korteke Arbejdstid i Byerne« der tmkker Folk derind. Bel, intet er rimeligere, end at Falk taget det meste og bedsie de kan faa under de nuværende Forhold. Men det vækste er, at de tidt bliver stussede og moder i dets Sted Ar bejdsløshed og Sult, og mange af dem fynker saa dybt at de ikkc Inn reife dem mete Dernæit tommer Oplysningen; men lud os endelig fætte den sont No. l, for hoc Falk fotst Oplysniug om dekeö eget bedste, faa hat det ingenNød, saa stal Samfundet sucm blive entfernten De striver at Michelfens halveForedrag gaat ud over Pmsterne; men hookfor tilfojer De ikke i det sidste af Articlen, hvör De striver om hvorledes Arbejderne kostet deres Stemmer, at saalænge Farsneren ogArbejdeten ladet P r ce f t e n bestemme, hvordan de stal stemme, saalænge kom mer de lige san lidt til sine Nettigheder, som naar Pengemagten faar Lov at be stemtue det. Den sidste Sætning er vi fuldtud enige inu: at Arbejdek-Sporgs tnaalet bliver ikke løst for-end Atbejberne selv hat lært at lpfe det. Og hvorfor? Fordi ingen anden Stand hat fæues Jn teresfer med Arbejderne. Ved Llrbejder forstaas enhvek, soin selv man orbejde; for Faden og chederne, hau være sigFat mer eller Haandvækker, Kunsiner eller Later, ligegyldigt naar han kun udsprer samfundsnyttigt Arbejdr. Land- og Atbcjdetspprgs Untat-L Jeg har hart Christian Michelsen hol de Foredrag over dette Einsie, og jeg hat nn set det famme behandlei i,,Stjernen« af Jens Hansen og Niels Nictsen. Det set ikte nd til, at disse tre ci· hth enige i dette Spprgsmaal, og naar jkg nu som en fjerde Mond — ined Nebaltionens Tilladelfe — kaster mig ind i Treus-ve ret, saa tot jeg maaske ikke regne mig helt enig med nogcn af de tre. Altsaa fire Starrelfer med hucr sit Program. Det fer jo glimrende ud for Arbeidersa gen. Naar man saalcdes kan enes om’ det, maa man snart kuune løse Opga ven? Saale-des kommer man let til at trenke ved at se overfladisk paa Sagen; men tænker man lidt dybete over det, faa for staar man not, at det blcn slræklelig lie deligt, hvis alle tienkte, talte og strev ligeban. Dcrimod er det oplivende, üp lyfende og udviklende, naak der frem lammex forstjellige Atgnmenter, naar enhvcr fremtoannxr med sin egeu ejen donnnelige Fremstilling af det samme Emne. Forstjelligheden, den gjør Livet harmonist og storflaaet. Mcn i vort Arbejde og i vorFothatid ling maa vi væie iordragelige overfor hverandre og arbejde med oirtclig Kjæw lighed og Viljc til at fremme den Sag, vi arbejdet for. Og er det nu Arbei derfpargsmaalet —- cller tettere hele Foltets Ve og Bel, thi dek er i Grunden dct stimme — in cui-leider for, og vier nogenlnnde enige om Beitin og i alt Fald for en DelNiidlerne til denne stoteSugs Frenune, »ja vit de faiftjellige Jndlæg bringe incrr og mere Lys og Klarhed over Fai·l)."ltstne, og med Lnslct om, at det nye Rai-, »Ur-, maa bringe as et godt Sinne srcinud i kenne Sag, nil jeg sige Tat! til de ne Masnd for deres Jndlceg og bebe drin am at komme snart igjen. Ligcleves Tat! til den fiisinbcde Reduk tion, foin biet-er godt Biidflab. Teinast ital jeg tillade mig i al Kart heski at tointne ins-n misd nogle faa af mi nc Tanlti am Art-ejderspatggtnaalet. Tci er nn fis-in ket, sum jeg trat er txt ausk- Fk..-««, man lass at gjare, nein li! EaT .«.«1si::sninz», Organisation. Ltal ui n.-: :!c:.13;st, s:i«::1-ioii«;aniicre os) iizzc sp-: i Of . Zi»cii-1iT-ccitok1"aticti te samt-.- ;7u..i«dts. Nukennt.-nd5ai«bejdct - «": siil sinnst Tcn uiksltc flier ".; :.i1«- op, ag txt-le nun-J Ilethsxce og Op -)E--s·«.i«.· for finc I.’icdmenneilci« bliver kit-- regnet for en almindclig Ge sd)cft. Nielgzliiclscn Urian-, at lkan ikke troi«, at Arbejderspcrgczmaalct tan wies-, uden at Atbejdeten faar ttteteOplyssning, vir- « keltg Fotftaaelse af Stillingcn, san hanj selo likter at tote Ottgctocm f Tette et- nu ogsan tniit Tro· Men tilligc et- jeg ooctbioist ant, at ladet oiOpdtagelsen oglldoillingen skottc sig sclo, sont vi hidtil hat«gjott, saa faar holst-ten den attocrrende eller den niest lonnnendc Sltegt til-die Satttsnndofor hold at se. Og det er knn ved en for nnftig organiseret Satntnensltttning, at vi vil viere i Stand til at ordne og nd fpte et oirkcligt Qplysningo og opdt«a gende Arbejde baade for store og stnaa. Men ved Siden af dette vil et organisc ret Satnfttnd efter Haanden knnne koste sig over flere praktiske Opgaver dedic tørende faavel Landfpprgsniaalet sont Jndustriett. Jeg er enig nted Michelsen i, at det er rent galt, at Negjeringen har givet Landet bott til Spekulation, og jeg trot, at det er fuldt retftrrdigt, otn Fol ket kraoer Landet tilbage. Men tttt oil jeg ogsaa, at vi ital tage Stridtet fnldt nd og fordre, at Landet vitskelig bliver i Folkets Eie, og ikke ett eneste Sltnnp gi ves dort hverken til fattige eller til tige, hoerken paa disfe eller andre Vilkaar. Kort sagt« vi niaa flaa en tyk Stteg over alt det vilalderperfonlig Ejetidottts iret til etStykke Land; thi det hat i Vir Jkeligheden itttet Viert-, hvad enhver Inaa kunne forstaa, ttaat tnan vil tmtte sigx rlgtig out. Nu hat« jcg fttart vcetet her! i Landet i 2 Aar, og ieg har tjobt 80 Akers i Minncfota og vilde helft began tde at farnte strals, jeg kont hertil. Men lforst stal jeg tjene Penge til at betale Landet med, og faa til Bygninger, Drin traft ofv. og derved Itilles Farineribe gyndelsen nd i ett ubestetnt Fretntid Her i Nacine gaar i fnesevis af saadanneFa miljer og venter paa at faa faa tnange Penge strabet sammelt, at de tor vove sig ud til Farrneriet, og det er Falk, iin hjennne i det gatnle Land hat- været ved Lattdvcefenet og helft vilde fortsatte tned det fatnnte her, blot de kuade faa be gyndt. Der er dem, der har kjobt Land for 5—6 eller 7 Aar slden. Der er vel ingen, der trot, at vi bliver bedre Far tnere ved at gaa her og slide paa en Fa brik en halv Snes Aar, for vi kan faa begyndt paa Farmeriet. Mange naar aldrig ttd til Farmett. Her kunde J. Hansens Plan ont at hjaelpe Falk til Farineriet gjote fnt store Nytte og hjælpe baade detn, der vil farnte, og dein, der ilke vil det; thi os, der oil fartnc,« gaar jo bare de andre iVejen her i Byen. Og jeg mater, at vi kunne hjcelpes paa ett ganste simpel Maade og ved en ringe Be kostning fra Regieringens Side. Re gjetingen stulde udstykke Landet paa 80 eller 160 Aters til hoer Familie. Bog ninger og Land fkulde overdrages os tned Brugsret for hele vor Vene tid. Jeg kan ikke sorstaa andet, end at det tnnne viere lige saa behageligt for os, sont naar vi kalder det nor Ejetidont. Vi skal dog alligevel afstaa vor Elen dotngret, ttaar vi dor. Arbeit-straften oed Bygningernes Opførelse kunne vl jo nok selo skaffe, ttaar vi fik ndlevetet Materialet. Her var det nu igjen nob vendigt, at Landets og Falkets Regie ting virkelig var Ejer af Materialet og ilke, sont tut er Tilfceldet, at det er bott gioet til Spekulation Derncest stulle Negjeringett viere Eier eller raade over Befordringstnidlerne, saa de tunne be fordre os frit hen til Landet. Paa den Maade, tnener jeg, at vi ikte behavede ret tnange Penge for at begynde Forme riet. Regjetingen slttlde naturligvis fritage os for at betale Afgift de farfte Par Aar, til vi bleo i Stand til at kun tte betale en rintelig aarligAfgift. Hap de der vieret begyndt paa den Maade her i Landet, iaa vilde vi nu oæset Vidne til en oelstaaende Middelklasfe, ett jcevn pel ftaaende B:follning, baade paa Landet og i Byerne, i Stedet for, at vi nu hat Qltillioncerer, Slaver og Traume-. Det ladet fig natutligtns ikte gjote, at vi saadan i en Haandeoending faar hele Folket eller dets Regjering ind paa en saadan Tantegang og deroed faar det hele Maslineri sat i en anden jSenge. Men til enhoer stor Sag hprer et start zotatbejde, og det er dette Forakbejde, vi stal sage at faa et rigtigtTag i. Forst Organifationen, saa iørger vi at faa et vitkeligt Arbejde i Gang nted Tale, og Skriit og Stolehold, og san maa vi forsøge at danne Kolonier baade med Land- og Jndnstridtift Vi stal one oo i at hjazlpe oLJ silo ftetttnd pna den tnest solide Ntniikn Tet osl ocue licen- end at more Stiejte ellet krybc iot Kapita lifttttie. Lad og hellt-re ptotte tma at tonknrme tned dein, det tnaa tnnnc lade sitt aiot«e; thi det er ttittclizt, jon«1Mt-J a-« .i txu.-cc, at tat Altdkjdslraft et en( Kapital, og jeg oil endogfaa paastaa, als Arbeit-et et« det nieste-, der kan stembtitnl ge Kapital. Ulltsaa det gjceldet bat-e ont,i at vi pag-irr paa denne vor Kapital og faar den gjort ftugtbringende for as felo, og ikke, sont ni an gier, pdslek dcn borts til Kapitalistekne. N. Nielfen beherjder 9.Ikid)elfen, at denne altid er paa Nnkken af Pmsterne. Hvis Nielsen vil serigtig tilbnndc iFors holdem-, vil han not finde-, at dem ikke er san undeung da dek ja et lacust, at Prasterne —- ellek kenne Pmsteskabet, for ikkc at stpde de perfonltgc Herde-tug heder bott, Ver nind sindes — altsam det er Priesteikabet sned den færegne Magi, dem nlnd iidder inde med, der mere end andre Mennesker euer andre Klasset bidknge til at holde Folket i Uvidenhcd og Dtnnhed. Man vil i Reg len altid finde Preenerne pna det kapita lististe wen-same RegjeringssystemsSidr. Pkasiestadet holder paa Tyranni ogSlas veri. Ovid vi vil fretnad til lysere og lykkeligereTilstande, da man vi gaa uden oIn meteskabets indsnceokede Synsbu grebecu Her sned stal jeg slune denne Gang need en venlig Hufen Iit Reduktionen og Bladets Innnge Leser-en Kriftoffck Jenseit. 843 Washington Ave» Nachte, Wis. ItaNytted dansie tolkehoifkölr. Da jtg i sottige No. as »Stjet·nett« laste den venlige otntale as ttot hpjskole as tnandctt nde fta Co;ad, da kom jeg til at tttnke paa, at det« tnaaske kan tntte andte as»Stjet-ttett«glassen-, sont set paa dett lille dattske solkehssstole ttted vclvilje og pttsket den lylte og stetttgttttg. Alle saadantte sittlde oi jo igtttttden oplyse lidt ont skoletts gang og stilling nn og da, faa de saa tneget degbedte knttde ha tte interesse og deltagclse sor os. —- Jeg katt saa oplyse otn, at i oitttct hat« vi 19 katle—l fra Nactne, Wis» 2 sta Wash ington Co., Nebt«., 1 sra Wahne Co., 5 sta Platte Co., l sra Vttlley Co., 1 sra Nebraska City, 1 sta HamiltottCo., og7 her sra otttegttett. — Vi et tneget glade ved at arbejde sattttttett ttted disse katle, ti de giver as det ittdttyk, at de er kom men het totat faa ttoget udbytte as sto lett, og det stal de nok ogsaa saa. Vel et det saadan, at paa 2 —- 3 tnaanedet can man ikle blivc til viöttntnd hvetken her ellet paa nogen attdett stole i verdeu, den væte ttok saa god, —- men alligeoel kan der vel ved aptmetksotnhed og flid naaö en hel del i stete kettttnget ag saa paa en saadatt lott stoletid. Matt tan for ess. saa en ikke nbetydelig hjcelp til bedte at kttnne gjote selo atbejde t·tdett. Matt katt ogsaa saa udviklet og dygtiggjott sig ett htl del i at stritte, i at regtte (i ointet er det f. etc-. en hel slok, sotn tager undervigtting i tttathematik), i at ltese og fotstaa ett gelsk, saa man kan ovetstette det sikkett og bestetttt. Dette sioste hat stot prak tist bttydttittg her i dette land. Der cr ttemlig mange af drin, sont et« kommen hekooet sotn vokstte, sont otd at atlsejtts ho- Atttettkanete faat ltktt ttt tale og saa estethaattden ogsaa ttt lasse sattttteget, at de tatt klare sig iktt auig elltt t en ra man. Men ttaat sattdanne satt blioer fotlattgt til at ooct·stettc, hoad de lceset saa otstsr det fig, at de gj æ t tet dem til menittgen as qtntnttte tttange otd og nd ttyk. Nu, det lau gaa ttted at gjcette, naat tnatt last-r en tomatt ellet lignende — tttett scet nn, man skal lcese en kon ttatt ellcr andre sattdattne ting, hoor det gjcelder otn at forstaa tsrt hvett etteste ord— saa gttar det sandelig ilke ttted gjætttingett, ti det kuttde gjetne tttesse at blioe ett dyt historie. Dersot, siget jeg, er detgodt for vokgtte, dattske katle, sont et kommen hetsom voksne, at de saat nagen undetvisnittg og soelse i at ovetscette ett gelske otdv og udtrylgtnaadet bestetttt og korrekt nden al gjtetttittg. Det etilke no get let arbejde, naar det stal gjøteg godt, tttett det et let atbejde matt bagestet tun have megen gaon og glæde as. Vt hat 6 titnet otn ugen til dette atbejde. Saa hat vi 2 ugentlige timet til ovelse i at sttioe engelsk og I time om ugen t l ett gelsk sptoglæte. Vi hat hatt om, at der sta vie-se klages over, at vi ille hat ett gelsk ttok ved vor stole — vi tttettet itnid lettid, at saalctttge vot skole ikte helt igiemtetn skal vrete engelsk ttten detitttod vate, hvad den kalder sig —-— ett dattsk solkehpjskole, saa et ett saadan klage abe tettiget. Vi vil giote alt, hvad vi kan. ttted de midler, vi tastder ovet, sotat stet te vote elevet ittd iettgelsi, tttett vi oil tkle lade cngeltl lobe as ttted os. Det ettgelske et- deovætte ladet as ttted mattge dantle het«oote, satt matt kttapt tatt Hen de titttt igsett, ttaget fttadtttt ttil ot dog ist-e vaste ttted ttl —- det tst i note azne lattctligt, ja met-te end det. Bi respettes tct lattdets otietttltge jptog og onsket at bltoc gokt hxemme t dct — tttett vt vil væte Tanske, stlo am vi kommet til Rina. Naa, ittdett jcg strittig ottt er det ett gelsle ttok alligevcl ved at lobe as ttted mig — tttett ttn vil jeg saa ogsaa gaa ita det. Og jeg vil saa gjetttage, at skjottt stoletidett er lott, saa det selosplgelig il ke katt ttaas stote glimtettde tittg, saaw kan det nok alligevel lnnne sig sm« en kakl ut komme her, og Ined tiden vil den danske solkehojskole hentde sikkm ogsaa blive besogt ns Inangr- dnnske Nile hon vintek. Her Inn note knrle so taugt let tms san Penge til des end l)jcnisnr, og chsor oil de ogsnn komme-, war sorst sogen kigtigt blivck kjendt og sors·tnnet of dens. Den dunske nngdom hcrooke vil sikkert ikke ret lkkngc statt tillmge sm· den hjeintne i Dmnnark. Den dunske solkehpjsiolr.stnnke begna-1 der at vække opnnerksomhed kundt onu kring hiennne i Entopa. J Oslcnig, i Frankrig, i England dar den merkt otns talt Ineget kösende og unekkjendendc i nogle as de landes stskste Unde- J Nor ge, Soerige ogFinland blioer der stadigt fleke og slere as den slagd skoler Vom for stulde den san ikke blioek kjendt og anerkjendt ogsaa her i »United States« ? Men hoc-n andre end vi danskc dnide vel sarst og frennnest arbesde sor denne tan keP Mcn oi arbesdek bedst sor denne tankc oed en begynde paa det icnellem as selv. Kan vi i narenes lob Ined vor egen nngdmn bevise, at denne slags skoler er bedre soc nngdonnnen end de nannte-wes almindelige, san et jo steiget vnndetj Sau stal vi snart se nogct lignende intel lem thnerikanerne. For tiden er s. ess Nysted hojskole ikke start andet end en Astelad icnellesn de nmnge andre sinke stoler herude i oesten, —- men vi troster os ded, at vi san tit ieventyrene hat« læst ein, hvokdan dct alligevel blev Askelcjd, der vandt prinsessen og det halve konse eige. Ja, vi er ved godt tnod, sordi vi sta digt vinder flere og fleec venner intellesn danske nnrnd og kuinder hernde i vesten, og vi oed, at kau vi sprst san en ne n - nekreds ocnkring os, saa stul skolen nok könnne fresn lidt efter lidt —- det er vennek Ineke end penge, sont tan hjælpe en sag skem og nuvnlig en saadan sag sotn den danske falsche-Molcan lHermed en venlig hilsen! V. C. Strandskov. Sodt Aandedræt, sed Maue, sødt On nnir— alt stannner sra Brngen as De Witts Little Enrly Risers, den bemnte ille Pille. Siebold-n l —- helbrebcr — lecumatismc, l chcstclim Tanvimcrtecy Braut-sam Neuralqin, Forftoppellcv Fort-klimmqu Frostfaaty Hoftefmerien Nugfutcrtrr. Wir MIKwigb mod alle «:-1)gdonune 1 Brystet, Lungen, oq Zinsherr Kuni Original- Pakketu Pris - —---« Gent-. Pris — —- Cum-. Pris --—— ———— Cettts.1 ! i er et af Numka ls-.5«: Izu-Hernach Tiss » driver Mahom-ziemt N as )«k-:«.1nc:,lsnm Un nnd stlil 011 ftmlsktkns Emm Dg irr-tm « alle Ema-H ·. per-Un ersp klig Et«1:·5. v Vltskslrmxsn lsr funkti- In-«11 as .s·5smsk1llllkj( , Alb-stun- l.-. Dcrjcuth ft im ’-1Tl«.1:!l-«u«nsl, M ls.s.1«mr-tl;lnkt H l ile t unt liuntmde Aar- Tcularlsmnbiisnudi1.Vi«:1bxllcss sti- as 1 rot kuzl « l 11 s«·-.«1«1nnvil. T «l Ilszssxlbi Jus 1 E:1-’.mmc, fo ILlll u, « -«-1: l Fors: Jppclksn Tun-Wink- Lovevz «Ix,!« - n, G :.neiu«a·7, lssuliod Rhea -1E-««1e. Denn-Hof Eint Pulver-» -J, Äxkl FORka Rot dskbcr. Ros; fr::, »Amt« Knirscantsningrr os .ch-cr, Hirt-lustige Still-m Stah, Erme, Nimm-tun Dulden Udfleh lrcrflartcdc Meist-Herz Vcerk og Z.s.--ss.«, Jus-»m- i Ilrnsuflcinn Vli nmqulw Ist-s c«: ltkincctinhtwmme llmftlsglscd. V- o.-l;?m .- l·-!nrllm Zions-kn« Tlllewlmmis :ls : mitten - ’«l llllfHZE ,ll l. D. E!.;l’« T. . . · . If le c"- «I «««-« « - Ei Ppr IOJIIIII7"D svx «" . . sit « ( i ";..-".-, .l?...1l . . s s . ! » n r III T·.--(-1-- :«.«« USE-Tit , Sah-l « « - « ’ « ·"I’ l- ’ ls’k’.lt « ! ’ « " s-!« ungu IN » ,.’ .: ,;..::sl.·siu « « ; Er. Peter Fahrney. « III s. Avyns spo» chluqm I -A « Vor-cchicviuetsAgcnler. chknnirvntc Omcrekc anwnietcchgms m fcn Wen Mlnsono Dassspskib6- on Jem vnncbtllct Agcntnt, og jwlgewllctm med alle imnc Musik-H Linn-I paa innnnc Verm gclscr Inm Nachtwqu Wi anbeiale vandsnnrndi dmö respektive kiitriktcr at lnnurntn Iig til dun naar be a tct at kjsbe Brut-tm nnsd hmlkcnfosnhcln jsntje og for Rom on cllrk ch. Linan Liste. nisbnmnd J. Jenseit, RanuinT Wyo ssotogms U. ts. Snntl), Vnnconoer, Wash. Boghandms Mannns Umson, Canon, 6a1. Skonmgek Abmhmn Llsom Lakatnie Miy, Wyo. N. O. Worte-rieth Enrekm Cal. Engbersk Lin-sen äs- ((o., Apotekcre, McPhcrion, Kan. Restanrawr ts. J. wurdqu Scandia, Kan. Kisbsnand Wo. Rasmussem Boelns, Nebr. Skrwbck S.K. Jsrgcnscm Ord, Nein-. O. O. Urnnsbckg, Hamptoin Nebr. Peter Ncliknh North chat Falls, Mont. Charlcs Laffen, Luniber Denlrcx Miles Wy, Mont. 6. ts. Tboinsem Frisco, Utah. Anton E. Manch Jndnstky, Kansas. Sauf-todt Hannibal, St. Pant, Neb. Anton Hausen Upland Nebr. Abs-; Mw " Im Demut-o etc-; Unjcago Mtljcal Institute 157—159 s. Ulnkk si., Miit-new lu. Behaan nnd notice quklghed og Held - xgsrs KLEMM-DE MDDEMMDI samt alle Person«-, sont vcd den-s cgkn lskdtth of Ube cluhiq ed o svs heb paa livilketiomyelst Ildss mmlt a bete Liv— uvvvuafort ig Ielv et hemmeltqt Enthin ginge as cucrtrckdclie as Nahm-n- Lode skuldc nrats taadspøkgc detthmititut Eritt are-! Nin-M shqvomsn »in-d isllck udes Prim i..c) ellcsk Cvckkelik m Tab of Rechts-Ist behand icö ein-r n c Met?odssr nnd aldtt Miste-wi- welk-. Oamlg Ind, om Ists-: uf Svcm der, ville sin e en Irtm IIIle o Lindring lijntttntange Tilskcldet en - »Man i sei redet e. AsDet aisctumtil Sa ea, smd De sitt-r en bar tust ellck does-, beruhen etd i,«-r brhandlcs Den-· III- De must-use Osm- uf Instit umso-set zen uiunpi steh W darin Inn-u Ahn-Minn imsnmq uvm Kvikistm taki ma, at m sskus III III- lwis den blivek or imt euer uriqtjg behand lrt, pack-et de unverkende oq kommende cis-gier. Ill- unslutuqe Udtsntmclikr helbredrs hur tmt oben at hindre den Enge-d Forrmcinqm ZU M Experimenter. stig- sisu sonst-lutes how t ilahessfulsi. It dir es stumm n as It - tiqqevssssietmælser. In Immt Ost-u I » tell-redet o qui-s vid s Insekt cui-tsc om that-du . Smdomstilsckldek hellste-des, iost udke Ikke have tunnist sum-c TY’ Tct mcdjcimtc Äukultet vrd dem Jn stitut er for nmngc Aar oclttcndt nnbcr den ajdødc Tr. Nat-Iris Man-L Du Tr. Markt-, jomckdothkckanvishnnbhs1111c11nucntek, vil Te nude dir-je lmømns Luga- ved dette Institut Koninlutm1m, pmonljg cllek sk1"1stltq,f:1. Monmltu dem lustømtc Insti tut. Luundcr rn- lchvms lsksxbrcdcdtu est-um« Komm-» og Minotaurus-vereler ;?«,".Ikandmr sent med sum-nun Uhu-no Te windet Dem m nogcu Anden. · Ei hemmtde elle Misz kau befn Dem for fremttdise Adel er oq Statt-. iamt okmere Deres Livsqunmc at edmnet im ch voriomhelft og nich bismmassnve Sitten-ed Kon korti fka M.(.«Form.nl M ·-.:-0s.kfterm. cis-Idoqu Luna-Um m. Hm m. s; -«.1.:r.«m tm »l. Inst su· U. LU- ckandiuavisk tun-J. « » - Ins ahnet-sch chicaxo Mir-I Institute 157tilsäls. Mk st« thing-m Ul. For-» .;;·-OHIIII— amlosxcs r-.»-zr-«-:cskabok ) · « - « « kl« j- « lis--1s-".--- .- · . il «:· H! ·s .;»rk«l««1 ksll Mk«. ;«—, is. .s. i-- Jus-.- «: »Bei-I llinst «.,.«« f— i «’« . ’ ’- ;«,« Quid-D links-II Ck lNLSks-.s. --s--. —2.». s , .. J l «..U.«-1«,st Ihm-Il n;n’:—1-Z«i«s ssJI ,- s t-«.-..»· sixulklzwucks ls«t’s«( lss - «7- sk « « « i« usw »Im-lass ,1«,k,. « I- -.«- H s Nslnlls « Unl: ··1«-1i-;-- . s« ’ ." ," Hatt-Zucle susihlss ( .- »s t s - s (-.s«s «s1.-lk»g, thun-pp « - . I- .- »in 1 Lust-U hsnsl —- ii . x--:1s1.-11«-«11m1. sustuls I « «.: H I .. J, I k-. I«1, H. . I 1cl··l«.« l! H««S «- ss ·- ’.. T. F. scientiiio American Agpncy for Tö ocstou PAfEiN cis -«- Fsr ..»s« . - J . M .) (, ;--: .s.v I· . !--·--«- WA- s g· I ’ :. "Q ms « HsJ --«. .-« »H. i: - . ::« · He I Lss cxrkl l T ·«« Istk U-«11 !U-,’·-—k ««. is «· nIW si-. U-« ·s- s-- iYZ Las hu «. · ’U—!’I1!-·4. . H. Just-— Is .y· J ·- « « -U1«- u s' Ef- -«..« STI.00 . ’ x«-«·1.:f!.-».x usw-Un .X««4h-«——» Ul NN A ( 1«1 uuduucs· ist« Ums-uns up. ZU Mit-I Cis-.