Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Oct. 20, 1892)
S tJ e xs ne n. T stscoom DICdaFIkös Alt LIIIIch oIsIIsIIIIIIIIIIIDI IIIIIIDIIII JIIIdIcIIi IeIIer LIdI Is«-II«-I.IIIdIII:I»III o. I. nahm«-III .cticrncu" Tannevrom Revrastm PrIIIIc IIIII IIIIdIsJ I »MI)III0 LI-ch·s«. PoII Note, VIIIII .’I’IIII- cIlIII IIIIsgIsIIIIcI VIIIIIU ,.LIII-I-III»II«' II del WIIIIIII dIIIIIkr LXIIIV I VIIIIIIIIIII III-III lIloI 81.«.«-’i IIIII LIIIIIII IIIIsII Ihn-« VII III Inn-III- IIIII IIIIIII . III«tIId-JI)I-III IIIIII. ·"I llzIIsI IIIII «IIIIIIIlp-IIIIII·II IIIIIIIIH FoIsIIIIchIIsII III IIIIIII II.I dII III IIImIIIIIsIIs pa» :III, III-III IIIcIII IIIIIIIIIIIII IIIINIII Nach III FIIIIbesI pIIII IIIII III-Im IcsIIIII IIIIdeo «SIII·IIIIII« cI LlIII IoI s -.II», IUII bIoI ISUIII hun. Zwlk IIIIII IIIIIIII III III-It IIII bckIrIIdI IIch ,EIII«IIII-II« ,vII paII ,I-oIlIIIIgI-IIdc IIIII Nabel frItIIIIcIIdI I:311III-I«, og IIIsd sIIIdIeIIdIIIIcII III U III-Ins I HIIIIIIIIS, I N lich-. III-d wabet af chIIIIs iId sIaIIII«6 ,’IoI-I·cIIdI-II’III oIII Ikke bcIIIlI IIIIIIIIII. «I"l’.lleiN ij."’ AcibJN TIER ,,SIII-I"III«II" IIIII dunkles hos cIIckIIIIvaIte dem-I, ch- ioIII Imns Aguncr Ist bIsIIIIIIIdIge de III III IIIobIIIIIr og IIIIIIIIII IoI AboIIIIes unumwuqu R. III-. Haus«-, GeiIeratsAqent, Cedak :IIIIIIIM, Iowa. U. H. IIhIIIIIsIIIth III-mont, Nrqu Chr. JohIIonh MIIIdIsIk Nequ N. ISIIIIIIIIIIIIIIL I51I1I«hoII, IIIIIIIIIS. Id. III. 6IIIIIOIIIIII, Hatnptoth Nebr. II. II. :IkodeI. «T«cI-I-fIIsld, sank Iso» Wis. P. VIIIIIIIIII U. P Depa-, ICIIIIIIIIIIIU Wyo. GIit IIIIIIdIIII Zum-II, I«IIIIIIIIII-I Iso Jed V.M. IIIIIIII , .slIIoII, IsIIlII. Fotogmf U. Is. SIIIIIII, LIIoIIlI UIIIIIhIULIIu Jene ZHIeIIIeIk Wut, 27 .«Ivc. GVIIIdeIIe SI» OIIIaha, Nequ Albert IShIsIIIeIIIcII. ThIII-IIIcIII, VII-apahoc Co» Colo. A. P. JohIIIIsII, Wi III. Ave» IsoIIIIcII BlIIIIs, Iowa. Marias III-Mien, (T-III«IoII, FIISIIII Iso» Californim PIIUIIIIIIIIIII ellcr IIIaIIIIchIbc Etscmplater faas ved LIIIIIIIIIIIII IIaar HcIIveIIdclfe detom steriIIdc. Boqhanvler N. Fr. Haufen, Cedar Rapidci, JoIIIII, II· ,,StjeI-IIeII«s Istlige GIIIcralageIIL Han aIIsIrIthLo kalcigeIIIcr og bcforgcr alt EkspcdiIioIIeII vedwrende IIch IIIIIIIIIe AIIIoriIct soIIII Blachs Ubgich·. Alle »SchI::cII«sI Dolch-c ostenfor Missoutiftoden vil be hage at IIIdIeIIde VIIIIIIIII3, Bestilling ogi Forlaugcnch IIIII PIIIIIIIIIIIIIIe til MI. Hausen. I .P001)le’sl'iu«t)" Natimml ’l’i(-ket For l«t·(ssii1c-nl. GEN. ·IA8. li. WlåAYlsch of 1mm·: For chwsttssthsnh i Gen. .lAs. H. FUQLDS us Vit Hinab For l«t««s«s":(s:-li..1 Eis-st- ts-. T- U. FEUHLTSUN, qunktlu Ums-UT J. li. («UNK l.lN. Dom-Jus F snnty JOHN J. JUNER U Um- (’-,su:1l3·. li, li. HULU(«!(, Hnumä Gunqu W. A (i-UUU-I’l’l’. Hmlxis kaum-y 1’l«!«l"ls".·1 s«Il’-IH«JS()N. U««-«.:n".1 («0ulil)". IT. H. l«lNl(. III-« nion- (·«-uni)«. T. U. «: MERMIS. (’uIn-n,; cuunyx APATLI F()1"(·«-n—1«1«1·. C« Nil-OR .i VAN WYL'1L, Utuocu For Eli-m I1..:k:i;«sx«-I-1«—-;s. c. l) St·ks’lcxxl)1lec, l««·.:.m V nnd-. Fur setz is ry « . Sinn-. J. M. jTAdUULlJNtL lkurlhtlis Vom-U 1s’ut« A11«.U«i«««xsi.! . LU(- AN dlt lUcYNl «1«l).s. Hak- (’». Por«l’1-s-.-s:1« J. Y. Wut-HO. Luxus-usi- counle Pol· Artus ssxstö —u- I«.·-J, V. U Hl’lclt’tcl«lsch. l)0u«.:l:m Uuun:·v. ConnnisssszutrirutPubljwlsunl«sti(115ujlc11ngs, J. M. (iMNNl-I"l"l’, York (-’unnt)". For sus-(-I-1IIli-n jem- uk Public lustruclqu. Il. li. llYA’l"l’. Gaste-« (’uu11t)«. CONGRESSlONAL For cougrcsmcm 6111 Dist» O. M. REM. custus Cout1t,)·." (’-()UN"1«Y. For send-roh T. F. Mc cAK«l’l-1Y. st. Paul. For Reprvsotstath-xs. cllARLBS URALUI.AU, Gage Volk-) For country Attunsz PRÄNK J. TAYLOIL st. Paul. Em- couciU commissionor. J. A. CARLSBBJ Loup FOR-: --.-— san bildet Folk ind, atJernbane takstetnc ingen Rolle fpillek i Besten. Spsrgsmaalet er simpelthem Hvem faar den itsrste Pension? og hpor kjabte Da vid Øllet? Nei, Jernbanetakstetne skulde nok ingen Rolle spille i Besten san lange vi betaler 827 for Transporten af et Ton fsrste Klasses Fragt fra Chicago til Kearney, Nebr» medens Mibdeltah sten, som betckles i be For. Statt-, blot cr Sus! Jernbanetaksterne spille nok ingen Rolle, nei! Hvokfor drager Jernbanerq ues soerste Advokat dg Smsremestep John M. Thurston omkring og med sin frække Tunge forbandet Gud i Himlen og hang forkuede Btm paa Jordan? » Modtager hatt tkke sit tsegeitttcessige matt snedligc Hain-r sot dettts ArbesdeP Host isot otgttniststcr Irr-ibitntskotttpagttiettie i Fdissc Lage tints Atlas-bete i hctttsttelige i Selskabet ttttsd bet rtsklttstedc Fortttaai at tttinsjdc intnts Äolktstmttitt Sollt et Ttstxn tmtt, Jst-( istxtctttkstcrtte ittksen «.»!t«o!lt« spiilrt shtt.tk«·t j »Amt«-c ZittitdtntttW tttodet op met sdett tcpttbltfttttskts VttitistsdkeL Blitbet lbckittget sizi ovet iske ttt kttttitts bringe de ttttdreg Pstttttsto Tickctsz ttttstt bett simpits Pisitttttd ci, at digsts Panier et« sot somi tttede til ttt himte betttle sorAvetteringen as den-g Ticktstg. Thi »P. S.« leoer tkke as Mit-n alt-tun thop her sttlder drt og ind, at hat det tsepttblikatiske Putti ikke ttttdet For ttitt stetttsot andre-, satt hat det dog dette —- at det hat« Pettgette, altib suldt op as Iiittgcttde Mont. Qg detsor bat Vor gese, sottt tt«ot« ptta dett altttagtige Dol larg sltttteiige Tritttttf, trosast statte det repttblikattste Parti. ,,Dttttstetett« i Nemah, Wis» der sot ktttip sent Manneder sidett traadte i Matten med det Maul sor Øje, »a: be lt)sc det politiske Standpunkt sra alleSi der«, hat-, sottt Tiisældet blioer med de fleste sotttttalistiske zrettttottittger i et po litisk Kkattaar, svigtet sitt sørste Kiker lighed, og kaster stg tttt over dett ttteke tttkttetttlige Opgave, at ,,belyse« McKitt leyg,,sStattdptt-ttt« frtt ,,eti Side « Det te Blatt, der i sitt iitdledettde Artikel saa stttttkt tttlte ottt nt ville hstrlpe Arbejdecett forsottte sitt Ret ved at oælge tii Regie tittgcn Mænd as hatts egettStattd, .,sottt. katt tale hatts Sag og sorsvate hatts Net,« trækker tttt tned al mutig JverMa KinletyLovetts llld over Osttene paa Ar beit-tritts, og har ettdogsaa dettTappekhed i sit sidste Nuttter at tut-de freut tttedPecks J ttægte Fretustillittg as Fabriksvirtsötnhe der i New York. Oit oonsistoncy, thott atst a jewei! Gen. Weavet blev advaret, bønfaldt og besnlet til at holde fig brtte fra Pu taski, Tenn. Hans Fjendet ttncde hatn med, at han aldtig iknlde slippc levende dcrsra. Men han er ikke den Mand, det lade sig strame Bcd fin Jndfindelfe blandt hinc optotske Hovedet var han ndsnt for samme Liugfate sont han trad scdr for tredive Aar tilbage hoer Gang hnn drog i Stag; og ved denne Lejlig hed dtog han i Sttid med den samme ophajede T-1ppethed, den stimme urokkeli ge Hensigt til at gjatc hvad han anfet sin Pligt at mete. Ja, tappet et Gene tal Wenociu Vor Standatd-Værct et den yppetste Sttidshette i amerikansk Politik. Se her hvad »Ugebladet« —E en npnrtist Kollega — siget am hatn: » Hund man saa end tnn sige otn zolle pattictg Prtesident Randidat, General Wende-r af Jenka for Knjoneti kan han ikke deskt)ldeg. Pan sin nys ntsluttede Fotedtagg Tut gjemicmSydstatetne hat hatt vieret Gjenstand for mange Fotham nclier og ubefojcde Fotnætntelfer, mcn han hat budt Pablen Ttods sont en Mand. J et vist Connty iTennessee, hvor han tidligcre hat opholdt fig, trac de man med at skyde hanc ned, hvis han vovedc at taletil dem modDetnoktatetne, men Wende-r lod sig ikke stetennne. Han nod frem blandt de Tusinder afBalgete, der have-e indfnndet sig, og sagde dem alt, hond han havde at sige At han ikke dleo fornlempet kan man maafke takke Oinvctnatrn og de besindiche Botgete for, da dc slnttedc sig samtnen ont ham sum en Sitketheds Escotte. Bacil, o du gtnsonnne Mate paa den Fred og Lytta sont tnn Uvidenhed knn skabe. Videnskaben et god not paa sit rette Sted, tnen vi det nittende Aathnn dtedets oplyste Mcnnestet lægget os ef tet en hel Del tnere Videnstad end vi hat godt af. Der et fot megen Lætdom i Vetden; der et for mange dybtgaaende Filosofer, som siddet oppe ont Ratten og opdager stote Sandheder; det gives Ti det naat man fristes til at anste, atVet dens Altemitete vilde lnkke Butiken og gaa nd paa Streite. J Lobet af de senk te Aar hat et Kompagni gatnle flidteVi denstabsmeend havt saa ttavlt med at jage Baciller og opfkteennne nye hvet Dag, at vi nu et bragt paa Randen af en Radielstegjeting og setBacillet i alt, hvad vi anster at spise. Spiser vi et Stykke Pumpkin- Pie, der tidligere var en Livret for mange af os, gyfet vi, thi vi ved, at vi taget Livet i Handetne. Den Stags Pie et nenilig Hjemstavneni for en slot lyietød Bacille nied blisset Hoved, som et sætlig Idelceggende for det menneskelige Liv. Man giver os det Rand, at lade vot Js stege spread vi nyde den, fot detved atdteebe Bacilletnez af sämme Grund bør oi lade vor Kasse fryse til Jötoppe3 Luften vtimlet jo af Baciller, detfor bsr -vi trcekke Vejtet igjennem et Sold; da Vandet er et yctdet Sammempholdgsled for alle Nase-r ag Nationaliteter as Ba LCiller er del sikrefi at torre det grundigt lSolen inden man nyoer det; ja, der Isinder ikke den Tlng paa Spifeiedlen, Hom ikke er befollet as onbsindedc og lloldt beregnendeBaclller, sont sage hvem Sde kunne oplluge, og du« er ikkr langer .noget, der hedhel Vorbei-:- Nlasden ; J de godc gacnlc Oage kunde en Per jun bliue sny og m)be pksorandringetk HMan fik sin Sen-tratle Eugelsksalk, J.Hofsll-.III·:-dr«i1-sbe1« og hvad M nu all . samtnen hedder, og blev alter mil. Men nu bliver Patienten oinringet as en Flok Bldenskabere, sdtn forsikrer, at yan bli oek formret af Baciller — storc grundl ge Baciller Iued Horn i Siden. Saa praoer Videnstabcrne at udrydde Verfl lerne, og det endet i Reglen med, at de udrydde Patienten. Saa optegner de en ny glimrende batteriologist Lejr. Weaver kommen General Weaver, Folkepartiets PM sidentkandidat, og Mrs. Leaie, Ameri cas slørsle kvindelige Taler, vil holde Valgemader i Nebraska paa folgende Sleder og Datoen General Weaverz JNorfolt,-«31te Oktober, J Grund Jsland,1. November, J Lincoln, Iden November, Mrso LOCICZ J Osnaha, 21. Oktober, JAuburn,1.November, J Lincoln, 2. November. Det er al den Tid der kan ofresz men Resortnvennerne i Nebraska vil blive glade ved denne Lejlighed til at høre vor Sags ypperste Forkjæmpere· Dis-se Ma der bliver uden Tvivl de slørste og mest becydningssnlde, sont nagen Sinbe har fundet Sted i Staten. Maderne vil sandfynligvis vare hele Dagen, unt-ta gen Mes. LeafesMøde i Omaha. Stor artebe Parader og Optog vil høre med til Dagsordenen. Vi anmode vore Landstnænd overalt onl, saa oidt mu ligt, at ovekvasre bis-se Moder. Jndcpendent Vælgcrntøder. Gen. Von Wyck taler i Pianis inonth AL. Oktbr., Nebr. City 24. Oktbr., Fairbnty -.«-J. Dicht-, Ehadron al. Oktbr., Wnyne L. Novbr., og iPen der -l. Novlm Hohn H· Panier-J og McRey nolds mlcr i Wayne Iz. Oltbr., Fnllerton L· Novbr., Greeley Center :?-. Novbi«., Ord »l. Noobr., og i St. Paul ä. Noubix W. L. G reen e taler i Plainvieio 21. Oktbr., Norfolk 22. Oktbr., Nebr City 24. Oktbk., Pein Zä. Oktbr., Falls City LU. thln«., Tecnnifeh Is. Oktbr., Beatrice LU· Oktb1«., Tcknnmh Jl. Oktbr. Frentont 1. Novbt-., Lin coln IX. Noobr., Minden 4. Nimm-» og i Aurora ö. Novb1«. Van Wyck ellcr Cronnfc. At Striden otn Guvernørpladsen lis ger inellein Von Wyck og Cronnse, er der ikke leengcr Grund til at betvivle. Morton vilde nnægtelig vcrre lige san kjærkonunen for Korporationeme, sont Cronnse er; nien hans Valg er uinnligt, felv om Korporationer satte hele dercs Styrke ind paa det, og Korporationerne plejer ikke at befuttc sig Incd Umnlighe der. Da Morton blev noniincret, anede niange Dencolrater, at der ,,stcik noget under det«. Dette ,,noget« bliver tyde ligere for hver Dag, der geme- Jem banetne og Solvet-J Fjender stod bag ved Mortons Noniination, og de havde en dobbel Heusigt dermed: at flaa V an Wyck for Guvernor, og Bryan for Kongres inand. Mortons Valgtaler indskrænker sig helt ög holdent til at koste Snavs paa Van Wycks Person og det independent Parti og en forbitret Modstand af den fri Montning. Han har ikke et Ord at sige imod Ckounse. Pan den anden Side har Crounfe ikke et Ord at sige imod det demokratiste Ticket, nien priser detitnod Motton til Skyekne· J sin Slutningstale i Beatrice spenderede han 7 af de 15 Minnter, der stod til hans Råadighed, paa en Lovtale over Mör ton, prisende ham som Mand, foin Ten ker og som patriotist Borger. Det er af yderste Vigtighed, at baade Jndependenter og Detnokkater forstaar den sande Stilling: Morton er i Mar ken for at skulle holde de ærlige Demo kräter i Gelederne san de ikke stennner for Van Wyck, niedens Korporationerne spingek den monopolistiske Fle afDemos kratiet over til Ctounse. Menge Demokrater har allerede gieri nemsiuet Rankerne, og tusinder andre vil inden Balgdagen faa Ojnene op. Der er ingen Tvivl om at de tte Finde — parte as Densokraterne i Nebraka et inde tot- fki Sotvmøntning og en Iowa Jernbanrlon Lg faa fnnrt de sank Lsinene op for, at Morton labcr i Kor porationerneg og Gnldfyrstetncs Akt-in di-, vil tse i tnsindvio sanile sig onI Van Wink Tc independent Valgeie bar gjaie de rcsz Naboer bekjcndt med dtgse Fakto, og ogcrbevise Anti-MnonMay-Demokra tetne otn, at det ligger i derecj Interesse at fteinnse for Von Wyck. Utcpnblikanft. Ja, det er nkepublitansk og antifolke ligt, at fremniede Kapitalistek stal eje Landarealer i de For. Stateiu Og det repnblikanste Parti gjorde Vold paa sine gode gatnle Prinsiper den Dag det første Gang lod den fremniede Pengemand nd btede sine Ejendotnsskjsder over den fkie atneritanske Jordbnnd. Denne Sag bliver jo ineget drsftet nn oni Dagen, og Folkepartiets Pia-; grani indeholder en kraftig Protest itnod fremmedboendes Ejendomsket til ameri kansk Land. Men faa ofte høker man Falk sige: »Vi Inaa dog itke for-hindre fretnmechapitalek at flyde ind iLan det, de ndvider jo vort Pengeinatked, op liver Handelen og bringet bedre Tider.« DetteNæfonnenient er kjønt paaOoerfla den, nien ved ncersnere Efterfyn gaar det i Sinnen Sandheden er, at ndenland sie Falk, sont har Kapital anbragt i Land eller andet her, dewed opnaar en vis Grad af Hexredønnne over os — et Hund-innig der nied Tiden kan blive farlig for vor Frihed. Til Etsenipel: de fremtnede Landejere har begyndt at indfare i vört frie Amerika et Fcestevce sen, der har en beteenkelig Lighed nied deres eget i Europa; og de freunnede Kapitalister, sont hat Penge ttaaende i Jernbaner, Banker o. l., arbejder direk te og indirekte gjenneni Kongressen og de enkelte Staters loogivende Forsain linger paa Gjennemsprelsen af Love, sont vil freinnie deres egne Jnteresfer i deres egne Lande paa Belostning af det amerikanste Folks Interessen Kast et Blik paa Jkland, og se hvad det vandt nied sin Jard i engelsk Eie! Bragte det Velstand i Jrlnnd, at alle dets Jor der og nassten al den starre Ejendoni var i Englands ch? Oplivede det Handel, og bragte det gode Tider2 Nei, tilvisse itch Skasn over Jrlands lindern-ni kelsel Dct horer nodvendigvis nied blandt cn Republiks Hovedopgaver at beskytte dens Befollning niod Uretfcerdighcd vev andre Nationen Det er n rep nb li t«an sk og ndeinokratiskog ufol ke ligt at tillade fresnmede Nationer at anleegge Kapitaler ivort Land eller anden Ejendotn, derved berooende faktige zolk Anledning til Erhvervelje deraf, nndtagcn iniod ubln Betuling. Inkon setnent i hojeste Grad er det, at tillade frenuneddocnde at besidde Ejendonnnei dort Land. Er det dem magtpaaliggen de at besidde Ejendotn her, faar de selv bojcette fig her og tilegne sig Vorgerret. Naar vi altsaa hat Kongresincend ag Looginete, sont stille sig venlig ovekfor fremmedboendes Eje af Land, tpr det vare os et Kjendetegn, at de ikke er den rette Slags Mænd for os, og at de staat under Jndftydelfe af de asterlandske Mo narkiers Pengeniagt. Disfe Rignnknd fra den gninle Berden har allerede Ka pitaler i Millionvis anbragte i ameri kansk Land og Ejendom, og de nbetaler Tnsinder i Bestilkelfespenge til de af vore Lovgivere og indflydelsesrige Miend, soin de kan kjabe til at stille vort Lands Styre under der-es Herrcdaimnc og mis give Folcet deres Graudighed. Politifte Nyhedcr. Lvo Pcnnctcgnjnger as Storpolitikenstssang Det har vakt stor Senfation i politiske Krebse, at man hat opdaget, at den re publikanske Valgkomite i Minnesota hat gjort Forføg paa at opkjobe flere af Fol kepartiets Aviser og faa dcm til at fvigte Dosmelly og erklære sig forKnuteNelsom Bladet »Gcobe« indeholdt nylig Bepi fekne for denne lumpne Sanunemsvcer gelse og leverer Breve og Dokumentcr, som afflører den hele Plan. I I I James Gillespie Blaine, den største Nepublikaner paa Jdrdeu, hat endelig brudt den lange trykkendeTaushed. Hatt hat svælget sin Stolthed sg Skuffelse og taler nu for Harrison som en Mand. ; Hau var Gjæst hos Whitelaw Reid i Fredags paa buntes fyrstelige Landsæde »OphirFarm«·, da man fortalte ham, at Beboerne af WhitePlaius agtede at give ham en Serenadk. »Gut holder jcg en Tale,« sagde Blaine. Og Aftcuen kom, og Folkene kom. Mr. Blaine stod paa Balkonen i sin vante Majestcet og talte, førsi til Ros for Hatrisons Administra tion, og kommst flog han ind paa det. — tthette, at have McstinletpLovett tilSky erne. Den-te Lov sont Blaitte ved sorste Fcetd fordatnle, sotdi den tkte tkasscde Marked for Mel og selten-t, et· tttt estek hatto Metting seer leitet-nett tor alt-tin deltkt national Belltattd. Pnttick «gatt var ogsnn til Ztede on drnltede sig as sitt tisotltgneltge Lilontati t Chiti. Den tttindgttaeltge Chanttcen Tettetv httvde ttatntltgotg ogsait itttssnndet fig, og hatt gao Mirngden en hel Tel Bittighedet til at le sig sordtetvet paa. M I Tien beksendte VictorittClaflitt Woods httll Martin, der i nckrvterende Priest dent-Valgkatnp nhdet den Ære at figu tere sotn Ruhme-Paulus Kattdidat sor Præsidettt, er ankommen sra sit Hjem i England ledsaget as sitt Mund John Martin, cn Bank-r i London. Mrs. Martin ttdtaler, at hun lcettges ester at ter at sorkynde Koinde:Entancipationens Evangelium ira Talet·stolett. Htttt og hendes Mond vil overotere Jttdvielsesse stett paa Verdettsttdstillingett i Chieago, hootpaa hntt agter at holde Valgtaler i den Tid, der et tilbage af Kantpagtten. Hutt hat« strevet sit Modtagelsesbreo og overladt det til Osfenliggjorelse. Blandtl andet hedder det deri: ,,Ntrstett hele vor Gtuttdlov tntta t«evidetes, far Rednittg can Altes-. Seer For. Staters Kon stitution, sottt i sitt Tid var et Monstet sor dett tttest ntoderne Itlegjeringsfotnt paa Jorden, er nn, katt tnan gierne sige, et Mindestykäe as gantle JLtstittttiotteM slls E. H. Evenson skriver i ,,’.)lordtnan den« ottt S. G. Mogan, Folkepartiets Kasdidat for Stats-Sekr. i Syd.-Dak.: J Syd Dakota ser jeg, at Peoples Partiet hat ttotttitteret Hr. S. G. Mo gatt for Statssekretcer-Etttbedet, og jeg tager mig derfor den Frihed ligeoversor ,,Wash.-Postett«-J ntattge Lasere i Dak. at sige et Par Ord til Fordel for hatts Balg. Mr. Mogatt er en Mand i sine bedste Aar. Hatt har en ttteget god Ub dattnelse og ntegett praktisk Etsating i Fortetttittgslivet. Hatt et- en Mand, sont paa Grund as sitt Ligesretnhed og Ærlighed vinder Tillid hos alle, sottt konttner i Berating nted hatn. Mr. Mogan var i sit-. Tid Redaktar as ,,For Fattig og Rig«, sottt udgaves i Madison, Syd Dak., og hatt redigerede Bladet med Dygtighed. Sidett har han vieret anbetroet ansoarsfttlde Stillinger i Fortetningglioet, paa satnnte Tid sont htnt grnttdig har satt stg ittd i Tidens Sporgatnaal, og stndig levetet vedskrev ne Bteve til en Del as vote ntest udbted te norste Vlade. Jeg kjettder von-hone det itte til nogen Nordtnand iSydDak., sont er tnete vierdig eller stictet til at be klcede en Tillidspost end netop Mi-. Mo gan. Jeg vilde ikke sige dette, hvis jeg ikke kjendte saa noje til, hvad jeg taler out. Sotn Demokrat vilde jeg helst att besale en, sottt tilhotte tttit eget Parti, noget jeg ogsatt i Regt-lett gjor. Mett jeg kjender adsttlligt til Farntettteg Kaat ogOtnstcendigheder iDakota og til detecs Klager over, hvor oansteligt det er, at faa valgt terlige og paalidelige Meettd til at ttdsate de osfentlige Hverv. Men Festen er sont osteft ttt sage hog Folket selo. Vi er altsor partiske og sttlde af Fordonttne ntod Mænd as andre Partien Spotgsntaalet er i Regelen ikte ont, hoent et« terlig og dhgtig, nten ttl hoilket Parti detttte eller hitt heim-, og sottt en hver stjonnet bliver Resultatet det«ester. De daatligste dlivet oste oalgt. Nu vil jeg hettstille til Standinaverne t Syd Dakota, baade Nepttblikanere og Detnoktater, otn de ikfe sor en Gangs Skyld kttttde enes otn at stentnte og ar bejde for ett ærlig Mattds Balg, selv ont hatt ikte tilhører eng eget tjeere Parti. Og jeg vel sterlig bede tttine tnange Ben ner i Syd Dakota ottt at tage lidt ot detttlig fat i dette Arbejde og ikke sltta sitt Lid til, at det vil gaa as sig selvz thi da tager de sesl. Qet er netop Aarsagen til, at jeg selt) scrioer disse Littjer, skjønt jeg et- langt botte staztcttnppladsetn Mett jeg kjendet Mr. Mogatt ttteget godt, og skjøttt der ittgett Tviol er ottt, at hatt vit de fale det sont en ttteget stor Ære at blive oalgt, saa ved jeg, at hatt vil men ge sig ittd paa Folt sor at saa etEtttbede. Hvis han bliver oalgt, saa tnaet Etttbedet sage Mattdcn. Folcet tttaa vcelge hatnz thi hatt erjagen Entbedsjeeger. k« Di Den Guds Manti- Falk Giertsen dra ger ont i Mittnesota i Knute Nelsotts, Jernbanekongetnes og Hoedegatnbletttes Tjeneste. Forledett Dag talte hatt iAda over Thetnaet ,,Norskerne i Anterika«, der asslttttcdes tned en Bau til Minne sotas Vælgerbefolktting ottt at stettttne paa Kante Nelson. Pastot Gjettsett tnente, at etthver Norsfeni Statett bnrde vcere stolt as at sc hant sont Guverttør. For nogle Aar tilbage knnde He. Postv ten have talt saalcdes, og hatts Otd pil de have sundet Gjenklang i hver Nord tnands Hjærte. Tidettte har imidlertid forandret ftg, og Falk tned denn Den »lil1e Nordtnattd« soretreelker at staa i Plutoktatietg, i Buzxstmoenksz medens de Reste Not-keck ; M«»·« stunec iig m zkkhkds- » IIIM vægeljen. Dei er den I«toke,;.»«:t lem Klinke og hang Landgmgslsxket den republikuuikr (,33uvcr«plk«»m. finde, at :)cat(om1111etrit Mit-A udjæone den. Nanoimiuezkzz»«.«.« ,,J9sue«, Knute Neuen km » Program, han bydck Ph««««·«;»; gekbefolkning. Ja, hvad undekst Feindes der noget 1 den »p.:b-:« Platform, som givck Haah oMe fra Monopolisterncg Lyrmmkz · TødVeL Deut, sont Manneer Nelfon ji«-st, Itemmek fyk UW » og Aageksystemets Bedvaten. L keiigt not drager en nokskPkasko i StatenMinnesota kjcempendk sp« og derived Bibeholdelfeu aqug » tegimentet! (Nordman.· g Xex T- vem er stemmeherem J Staren Nebraska er Wan ÆJEMEMVILEDLEndo-: Lig Person 21 Aar elle( bekom» har -LYh—olEt-jjgs6—f Maaaevek i eeetj 40 Dage iffCounthkofHJH PITUIML Tetvspspetcllcrhqk som enten er Borger af dessoxg eller har udtaget sine form »Mit senkte end 530 Dage for VIlgdaqksp Jlgere i Poeer 2,500 Jndvaanere er ikke stemmkb gede, undtagen de Eseszkg kkgk hos sine respektive Wachs Bef paa folgektde LoMlede Tage-. 1 dag 19. Oktbr. ; Tvrsdag, -.«:.L Fredag, 4. Novbr., og Loedag, z. pember. People s Party i ok- Da Ilf Christian :l.llichelieii. Flere udniasrkede attiekikaiisteog ske Taleie ere ivrigi besijæitiget oplyfe Folket i dettite Tel af ll ntigaaetide Folkcpctrtiets retftiidig tnakte Platform. Jeg har de sidste 13 llger lioldtl redrag i deime Stat iCotirthiiH-S Skolehuse for miiie statiditiitvitlk tier. Med ;- Undtagelsri talic i fuldt Hus og i et Tilftrlde oliiTil skateti saa stor, at itiatiqc maint sig i at stiia udcn for. Dei store Flettal kii Standm her i S.-Dakota ere iviigc Tcli ,,Jndcpeiidettt Pai·ty« Vevligeliiii er den alittiiidelige Ovcrbetsisiingl Befolknitigeii her i Stat« tii ,,«lle Patty« vil sejrc vcd Talgct i «.’i. ber. Nepublikaitertte hat iioglc ixilclci lei·e i Marketi, itieii her sont atrbct der ne de tivilligetil atdislittcitsl iiuial of virkelig Betydiiitig, le ttæiter de Befolknitigeii unflachtgt bete-Z for Arbejdgklitgseu bettis txt-l Mthitiley-Bill, samt vcdblitik « I die, hvad »thc gloriin old M Gang gjotde for Folkct Some Bevis paa det repitblikunstc Pistt samt dcts Fornenimclic ais lle Soctghed skal jeg ncroiie, titlL Es tot Pettigrrw hat nyliq vcrietorkl setotthidiatier- Reservatiotteii ists Stcitmiet blatidt Jiidiitiieii:e. L sig fotslaa med, at de iiddclte full let, Tasppct ctc im chgisll«s« specielt givtie til dein nfdeitcplslll Parti for paa den Munde atm halvcivilitcrede Jtidianitc lilOUl for sig. Jeg hunder, a: icg malt Mel til at iidholde dct kolchcll Will pagiieu ist« forbi. Beklager megct, at jcg lkkl Wz at besvare miit gamle Mkan Hv. V T. Nielsen im LL ocsdiils Mctt skal tiiaaske gjori san JU« koiinttek hjem til Log links, seliss Venlig .l«1ill·l"ll««« ———-————-—— Aiivendelieii al· Di xlittixistä Hanfbmklm llrtcpluiiu liciiikr iH slet i Atisiqtct, hismtti icq iliilgr hllvde lidt. — Chitilks ttiiillxk Elm St-, DHUUT Zum-, EXKURSIONE Dltiktc til « Skaudina avte afgaar UND folgende Tl)iiigoalli1s« - Postdmllpkkk fta Nein Risiko Islekla den 29. Island den l -H Affen-en fm Chlcttgo llltl It del den Espde Oktobci og teil veinber M M Villige BillclirticL l ittcrc Oplysiiingcr tilfltssiix A. E. JOHXSl)«l" n ti V il(«1-’-« — :IZ hat«-til l';-’-s« UU L Hin-ji Stiwul ll 138 Stati- sue-ot, Nin TM 15 Stato Stkcct, Basis-«