Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Oct. 13, 1892)
As Adclen. ttriininalfortirlling ni Friede-eint fisrieisrrånh is ttritttt lttt Itttlt (,«wttt·nt) Selditr ttttt tin-i -t ttetn Lit; en ::.ts:tttstt.1«·«L«:tft· Og blev tt.ttteitde otnstt site-, dit lian tit« L ts tut-: tstt Onkel ; dette Mpdc ststttisss tkle its tttkte itsttti its-litt triter Drittens-« tttk lmttitt its-« «- ttst«» »Ist-it nnttt nntnnde dttt ntn tttittizs -«t teilt-site lttndstst rg ikke sont-ne liess n;it«n,« itttde ttttn cum tirtt ott rotiq Its-sinnst Bittntttn lttntde Presstrt Mist-eint- sttntstttst-, on lnrnizsLstse hvtlede sitt-d et lldtttsk tit· den l)ettit1stts sinrtnttetie pttss Ott seletk »Du syneiz nt titrttlettttnh nt detse tlle st« tstt ORka isg ttt kttn Frtt u. Matten listr ist ltsssittts ttist k« instit-de tttnt nnd et fpodsk LiniL » Its-Enden et tsstt tlke nitttt til ttt indi- knig befnli«, on dtlte Otd littt niestett sont en Beiclint ! « Ftihetten tettedts sit nn, littnxz XII-te ltttte; tltizlliudtlntu den oplndttsdis intttt endnn niere. 2lllltttistsel del-erstehe hart sitt. »Jetzt ttot meint-, ttt itn nit nnite ttt littndle intcd ntitt Vilj",« sttitde ltntt. » Tit ist-d, lnntr tin-gen Ninnd tn ltnr til ikke ttt sittlntte txsizt ettdnn sitt-te ng dtiite tttitt til itet ydkt'ste. « Lelditt ttttk iottttttrlitt pttn Skttldt·ette. »Jet; nil trinkt-, ittsnd jetzt sinter for ktodt,« itntrede ltnn. »Ou! det ilte stettttner inneren-) med dine Lstttlrr et tniit tem melig ligegntdigt. Tit tinr jo logsnttt ditr frtt mitt; det uilde altsntt vcere Dttnrskttln ont iett rilde tunc Hettstnt.« ,,Sint!« ttdbrttd Reiher-rein og lnttth Lini- tttkkede sig hnlot igien » Dn tmner endnn nt trods-.- ntig!« Hatt trandte tast lien til Selditt og sttgde nted sagte-, diest set Ctetnnte ttvgle snn Otd til lsnnt. Bttrotnsn sör forttirtet tillmge, Vlodet var neget irrt htt« Kinder-, on hattet Ljne tntr stivt rettede pntt Onkelcm Hon« Leiter denn-gebe sig sont om ltnn vilde innre-; dog ottr « hatt ttte i Stand til at satt et Ord frem. » Tiet er llstttidlted — jcg sorlnnger Beitiser!« ndbrod hatt ettdelig. ,.St’ittsndige! Dritt inig ille til det nderste ! « stinkede F srrcn oprtnt Telditz stintdte sitt bt rt nden nt bilfe statt Frn v. Mitl tc t ltssndeei Datten Firilterren vendte tillntge til Danterne, der tengstelig retttde sit Vlil pnn bunt; tnen de ltnttde ikke Mod til at jpt itt llilllL Jeg lknlder Dein en Fortlttring og vil give Dein den,« inwi- lntn, on lntni:i fngte bewende- Steinme formndte hattet hehr Beim-stellt lhatt fottnlte ttin Brunnens Virddemanl og dettes Fol ger ott tin-rinn- den Vetingelle, lntn ltaode stillet for hinn, og den Trade-, hatt-I Nein- liatide nist. »Ist-n unser ltntts Gierning for ftjtrndig est linr xtiort hat« ttrnelnss, for-di lntn itte tnnde beflntte sig til at assone den« tilfnjede han- »Dein selts, sin irrt lntr merkt for hatttd ! « Frtten rnstete tnrgtende paa Hinschei ,,Mnlten ttilde lntve lsitndlet ligelede-3,« sogde hint. ,.Jtt; tlti ltttn holdt ogfatt striengt tmn M·r«ett,« sont-ein Frihet·ittt. »Den, der satt frcklt kitn lege tned en nngPiges Vierte on tijærliglted —- lntn ——- lten er onstttt i Stand til nnd-re fsiierttittqer ! " Gnnntt bitttde reist sitt vg fjetnet sitt i Taneslted; Mann sxtsin lstnde Mirtke til ltendess Vlettlted on sitzt nted smertelig Rolclse eiter lrcnde. Skttlde hendeel Vierte heller ikle met-c Iistrgyltiztt nwd Selditzk Hatt vom-de ikte nt sporge hendes Moder derein. In lntnsz Vlik imidlertid tnodte Frn v. Mal :ei:«;-, sorstod de strttlst ltinnnden. Hnn ratte ltnin Hattndett og sonde: »Ist-g tnkker Dein se , at Te lnus sagt tnig dette i rette Tid·« »Du our miti Pligt,« svarede Ftiherrem »Seit lienge text er Emtnys Fortnynder, vil jeg handle itnod hende, som »in jeg var hendes Fäden Vi bestmber os io begge for at begrnnde hendes Links-, og jeg hunder, at tti stedse vil blive ettiste deti.« Hatt var kommen til Fods, nien da httn stnlde vende tibttge, lod httn Maltens Heft sadle og paalagde Ridektnrg ten stt ledsage hont ,,fdr at fore Hesten tilbage tned dct sam nte,""' tilloiede ban J ftt Hjette havde dein rigtignol en anden Grund. Da Studitz iorlod hont, havde hatt tilkasiet hatn et trnende, het Txeittldt Blit. Hatt var ikte tengstelig af sig, og dog vilde hun ikke tnpde sitt Nev- alene, da hatt tjendte dennes hede og lidenstabelige Bldd. Da hatt samtnen tned Rideknagten var kommen til Ran dett at den Skov, Vejeti farte gjennein, gav han besten af Sporn-ne og spriengte hurtig af Sted. Den lille Skikkelfe sad fastiSadlen, og den, der aldrig hin-de set hant ride, vitoe ikte have tiltwet hqtn en säadan Behandighed og Sit kkrstetn Hatt bekymrede sig nteppe om Vejen, nien huns staune Die sjgte at giennetntmnge Busiene paa begge Sider itf den. Pludfelig for hatt let jammern da hätt troede at se et Hcved stille frem bog et Tra; hitn tjendte de funklende tig T..t-nstabelig fordrejede Ojne. Heftig stpdte han Sporn-ne i seitens Side, og i faa Spring lagde Dyret Skoven bag M Hatt havde holdt Aandedrcettet tilbage; tm aandede hatt D».«t. Var det en Skusfelfe of den allerede fretnbrydende thirty eller hat-de han otrlelig set sitt Nest Ansigt? Hirn vidkte det ikke selv. —- Nidekntegten havde neeppe væreti Stand til at folge heim. W Ia han kam i Ntrthedett af sit OFon WMIYVT OW sk'-l « ils-Heu og falle-N Tptumetne iil Iltidktntkgtetk »Um un ttll:.iae,« sandt- hmt fett. » Fsg tule is, TM Hymn- hsli satt-; de er beage bebte, end jeg ltandk UOCU tid bei-at lingsnsisnere ptttt.t)jetttvcsjets, da de H lllmsse gn«11neu:l)etede.« Hast aan :Itc:i.t«;:«kgten en Ttikkestillina a. .;ik lau Mk tig nl n: lsscds Im Sankt- a.«-«1 ikte im han« at ltan hat-de set VALE llsstsz DUWD Ema THUI i Efnttetk Tn hatt fnd Pan Veran » d s« set-sc- tii pass, aled hat-H Llne ntssltaatlia hen gieri n«-«.. kam-u. »nur-- ist«- Hosjedet ducke ap der Hut-ap- Hatt handks alsicg i til Nin ladet Asnntnsien faa titdt jsptlletnntz dsa lud den-n- Inaste Willeder npsttgc hoc- lmm, ag hatt for maaeke the nnd al tin Kraft at for-dritte den. For at slippe f« tm den- gtk ltan til Sechs tidligcre end stedtianlig efter at haue unsrigen-It sig ons, at Datene og Vindnetnc var fast ttllukkede. Teaunelig tidlig den folgende Morgen indfandt Politi aslisteat Bitt sig paa Godfet. Ftihetken for untlkaarlig let san-Inten, da han sit Øje paa denae Mand; dog gik han ham hsflig i Mode. «3eg hat looet at nnderrette Dem, hvorledes det gaat med lladerspgelsen san vidt tnin Pligt tillader det,« sagde Piu. »Has- De apdaget Matten-J Moll-er's « spurgte Frihers ten, ldet han liad hanc satte sig og skjød en Stol hen til ham. Han gjutde dette saa hastigt, sont ocn han detved pil de thnle sitt egen Ura. ,,Nej,« snarede Pitt. »DenneForbrydelse hat alle-rede staffet tnig meget Vtydeti, og hidtil har alt mit Arbejde vak tset fotsgiteaes. Akbejdernc hat ikke ttdsprt Mordet, det et nn saa godt sont bevist Batthels er art«esteret, og hans lldsaga stennner ganske overens nted Letttghoffs. Hatt var vistaot den Nat her i Hatten for at overbevife sig otn, Mal ten endnn vat· has Dem; da han intidlettid fau, at der ikke vat· th i noget Bat-elfe, veadte han tilbage. »Eftet" alle de vorige arresteredes Udsagn, der alle stem nter ovet·en-J, vat- dette neesten to Tinter, før Skuddet faldt. Hatt nagtet ltkc, at hatt hat havt en Pistol ated fig, tnen det var Inn i den Hensigt at giøre Malten bange, ikke at dkæbe hatnz dct var den faannc Pistol, sont jeg den folgende Mot gen fandt paa haas Straaleje, og jeg saa straff-, at den Kugle, nted hvilken Matten blev dttebt, ikke var ufkudt af den Pistol.« Friherken havde taus hatt Paa dette, tnedeas hans Oinc fletse Gange nrolig og ntaalntodig for rnndt i VE rel"et. »Jeg hat« ndftkakt tnin Efterforskning ttl alle Konter, « aten det hat« ilke lhkkedes nng at opdage noget sikkertSpor,«« vedbtev Politiassistenten. ,,.Har De itce fattet Mistanse til ttogen?-« »Nej,« fvarede Fischen-ein »Hm De heller itte fundct aoget Spor? ch ved, at Te hat et statpt Oft-N »Jeg hat« ikke fandet noget.« »He. Ftihet·re, jeg hat- overvejet ethvert muligt Tilfæl te; jeg ftnder felv lagen Ro, naar jeg har faaet et saadant Hoetn Kun to Muligheder ftentstiller sig for tnig.« Han holdt inde. ,,Hoilke? Jeg beder Dem, tal,« sagde Matntstein. ,,Enten hat HI· v. Matten selv beteøvet sig Liver, ellek ogsaa. · . . « »Nei, det et· nnntligt,« afbtad den lille Heere hat:t. »Man ntaatte dog have fundet det Vaaben, han hat-de skndt fig tned ! « ,,.tlnnde lkke en Bennehnnnd have sjernet dette i den Hensigt at spare den dodeg Familie sen« Smerten og Stam tnen ? « »Es var den for-ste, der traadte ind i Verrelset, cftcr at Sknddsst our saldct I« ndbmd Freiheit-ein ,,("85nnske tigtig; Malten var Teres V«n, og at De vg snn cr cn Ven as hons Hnsun og Tutter hat« De ester hansz Dod tilstukkcelig bevist. Det vildc dog i Snndhed have vir ket en erdel Beweggrund, der lnnssdc ledet Dem til at fjcrne det Vnnben, ved lsotket lsan honde dtæbt sig.« »Im hat« ikkc gjort dette,« svstreVe Mnunstein og san srejdig pan l)mn. »Hoorfot« sknlde en Mand, der var rig og nlniindclig nsholdt, der leoedc det lyktcligste Fatnilfeliv, der havde et mnntert Sind og ingen Grund til Klage — hont for stulde en saadnn Mund betone sig Livet2 Hnn Hat ikke gjort det ! « ,,.Hvad De der sigek, hat« seg ogsna ersaret,« sagdePitt. »Der sorelaa vitkelig ikke den ringefte Foranledning, sont knnde have drevet He. v. Matten til Selvtnoed, og man kan tmppe antage, at lmn hat gsort dct i en pludselig Sindssot vikring, da der atdkig hat sorekonnnet et lignende Tikseelde i hans Familie. Der blioek altsan knn tilbage den anden Mu lighed.« ,,.Dvilken?« »Ist Kuglen ikke var tilmnkt He. v. Matten, tnen Dem.« Friherren for samtnen og blegnede ved disse Ord; han«-z ane hvilede med et stin Udttyk pna Politiassislenten. ,,Nej — nej ! « sagde han. ,,"·«OenForInodning ligger slet ikke sjernt,« vedblev Pitt. ,So’m De hat tneddelt mig, var Detes Ven søkst kommen til Dem hen inwd Aften, det havdc lkke varet hans Hensigt at blive Ratten over has Dem, De havde beweget ham der ttl, De havde cndog overladt hnntDeres eget Vatelse rg Deees egen Seng. Morderen vidste ikke Bested demn, hnn trængde ind i Vaeelset —- det var om Ratten — han troede at assyre Pistolen paa Dem og hat i Stedet dersok studt He. v. Malten!« ,,Det er ikke muligt ! « udbwd Frihetren, idet han sprang op og urolig gik igjennem Vettelset. »Jeg sorstaar, at denne Tanke beepeer Dem tneget pin lig, sagde Pitt beevligende. »Malten er paa en vis Maade salden sont Osser sor Dem; men ikke den allersjerneste Be brejdelse derom kan kämme Dem, da De naturligvis ikke Innde äne dette. Anse det for en Styteelse af Försynet, der vllde bevate Deees Liol« M Fstihetien gis itemdclecs op vg ned i Vnretiet ttden At sann-. »Na-irr Te cndnn innen :Uiisztankss"k« spittnte Bitt. »Nei, — det tun det heller ikke tunc-N ndbtod Jst-ihn ren on dleo stancndc taran Bitt. »Mit-g lttsdrr Tent, udtcll ikle denne zornivdtung til ttogett. Vil sein v. zljlatten kun nc je pnn intgttden indre Bedrejdetse, hvies hnn eriateer bette; vil ikke den Taufe stedie vpstna hog hendez Hatt cl NO UTV din SkhldI Tn hat« brngt hatn ind I dit Virtclie oxi ind rttniinet hain din Seini! Forhoj ttke den tilnkkelige Frues Stiierte endntt ittet«e!« Hatt havde ndtalt die-»si- Ord i den Itarste Bewegt-Ha »Ist-g vil tie denned san beuge-, det er ntnligt,« fvaiede Pist. »Mitt Vligt tvinger titig dog til at forsvlge dette Spot- tned den start-te Jou, og jeg tat vel hniibe at De vil nttderttvtte tnig deri. Hat- De ingen fejettdes « Den lille Friherre stirrede spargende paa Politiasfislen ten, sont otn hatt ikke ret havde forstaaet Ordene. »Jet; ved ikte,« fvtnede han. »Kan De se ind i ethvert Mennestes Vierte? Ved De, otn ikke den, der kalder sig Deres Ven, netop er fjendtligsindet inod Dein? Er ikke de fleste Mennesker gjensidig Fjender, naar deres Jnteresser ntøde6? Jeg har i hele niin Levetid bestræbet tnig for at vcere retfeerdig tnod andre og har aldrig spurgt efter, oni jeg ! har Fjender — jeg kjender derfor ittgen.« Pitt gjcettede, at Friherren ikke anbent vilde sige hatn Sandheden. »Hu Frihekre, er dct ikte vgfaa Dein om at gjpre, at Morden-n blivcr opdaget og straffet?« spurgte han. Den lille Herre syntes igjen at fare let satnnten, dög fattede han sig fnart. »Ja visselig,« svarede han. ,,Mal«ten var jo niin Ven, og ont han havde vieret tnin Broder, saa kunde hnn ikke have været ntig kjierere. En saadan Gjevning niaa ikke blive usonet.« ,,De har altfaa intet at sige mig?« »Jntet — Jntet,« fvarede Mannftein hurtig og vendte sig bort, sont otn han anskede at afbryde Samtalen. Politiassistenten Forlod hatn. Friherren var hani en Gnade, vg dog havde han af dennes Blegnen og beveegede Vasen faaet fnld Overbevisning Hin, at hans Forntvdning var rigtig. Den Kngle, der havde driebt Matten, var til tænktFrihertenz denne shntes endog at vide, hvetn der havde afskudt den, nie-n hans Mund knnde ikke udtale Mordereng Novu J det han langsomt vendte tilbage til Byen, forfulgte han denne Tante videre og videre og overvejede alle Friher ten-J Forholdz men han kotn itke Maalet nærtnere. Mordet kunde enten viere ttdfvrt af Hervn, eller det var udført af en, der havde Interesse af Friherrens Dad. Hans Tanler rettede sig paa Baron v. Selditz. Hatt vidste, at Baronen var Friherrens inerttteste Slcegtning, og at denne havde indfat hatn til sin llniversalarving. Skulde den lille Herre leve for ltenge for Baronen, hvis uordentlige Liv var hatn bekjendt? Skulde Selditz have tnyrdet hatn for at konnne i Besiddelfe af Forittuen?. . .. Mod hansVilje havdedenneTanke paatreengt sig han« og dog hnn ansaa den svr nnntlig. Sknlde Baronen, hvör let sindig han end var, veere i Stand til en saadan Giernitth Sknlde han, den sidste af en faa gatntnel og ttolt Stiegt, knnne synke ned til at btive en Morder2 Det vat- narpve teenkeligt. Og hvokfor sittlde hatt hav e udfprt en saa for fierdelig Gjeming, da Friherten altid tueget rundhanndet havde forshnet hatn tned Penge og betalt hans G iceld?. . .. Han vilde fvrjage denne Tankez tnen den mengte sig ind paa hatn igjen. Mordet inaatte vcere udfvrt af en, der var nvje fortrvlig Ined Vierelfets Jndretning og vidste, hvor let det var at skyde den lille Skodde tilbage ndefra. Mor deren ntaatte ogsaa have vidst, nt Friherren ikke pl3-jede at aflaase Dørcn otn Ratten, tnen kun fkjod den lille Skodde for, Sittlde ikke Barvncn have vidst dette?. . » Han erindrede de Hestespor, sont han havde betneercet i Haven Morgenen efter Mordet —- stvttede ikke ogsaa disse hnns zorinodning2 — Varonen vat« oin Ratten rede: til Godfet, havde bnndct Heft-n der, indtil hatt havde ndfort Mot«det, og var iaa vendt tildage igjen. " Han inpdtc Friherrens Tjener, der kotn fra thn; han standfede hatn for at bringe en Santtale i Gang nied hain. Uden Bettenkning fortalte Tjeneren, at hatt havde brngt et Brev til Byen. »Ti! Deres Herreez Neu-W sputgte Pitt tilsyneladende ganste ligegyldig. ,,Nej, det varikke tilHr. Baronen,« svarede hatt. ,,Jeg tror nappe, at jeg nagen Sinde konnner til at besorge noget Brev til hain igjen.« »Hvorfor ikle?« »Min Her-re er dleven uenig ined hatn.« ,,Af hvilken Grund Z- « ,,Jeg ved ikke. Tislfældigvis horte jeg, at ntin Herre truede nted at gjøre hain arveløs, og at Baronen strats efter vendte tilbage til. Residenscn i en ineget ophidfet Stem ning.« i »Naar var det?« ’ Tjeneren trenkte efter. »Det var for tre eller ftre Uger fide-M »Var det fsr Hr. v. Malten blev studt?« »Ja vel, Baronen reiste Dagen i Forvejen.« »Er De sikter paa det?« »Ganske sikker.« »Hu De nagen Anelse- otn, hvorfvr Der-es Herre er uenig nied sin Nevø?« »Nei. Friherren ntaa dog have en retfærdig Grund; thi jeg har aldrig set ham faa heftigt bevæget Han truede med at gjjre ham arveløs, og jeg er overbevist am, at han vil giere det; thi naar han en Gang har fattet en Besitzt ning, saa ndsprer han den ogfaa.« ,,Har De tient icenae hos Frihet«rett?« ,,Allerede over otte Aar.« »Hu Friherren tidligere været i Uenighed tned sin Nat-W »Nei, idetmindste hat ieg aldrig hart noget dertilz han var altid venlig imod ham.« i i i ) »Aan Batonen sot-bittet, dn hatt te »Als-get! Hnn vilde itsnle ket, for hMH ytrtt Instru- ikke en Gang Ftttoel ttl ;..t« stijkk gttn hant ttke flete Sporggnmqt tmsp m But-« sok jkttst on sorttetnntelig at hat« ttett httnde unstet den Nut tste http-. lnett k» .o» Intit j Ns chk Ort Hug, Setdtn boede i, kjthom » « Ogtottld, sxttn Pstt kjmdkkl Auigwel E hWI in san te Batotteng Vertelstz da Ist tttnr . blw ktl We . . Rennkten . nnotttetrtth end hatt httvde vetttek. · Vltt hat-H .-»» ; umw, ttt hatt tagte eftet ett Volig s Heu-c og linvde lttgt Pcktkkke kjl B li’ or en tncgkz Monettg . saplte Etage og haode Udgang til den ltuk h kedeH hant endelig nt bevcegc Nentieren sit a Bntoneno Bat-elfe. N Im »Dette er gnnske snaledeg, sum leg spqn o» dok. . ! fett t hatt og tnonfitscde ttted starpt Blik det ttntttttetjqes beliggcnde Vierelse. »Du er lyst og Annweing « gattg til Hat-en er tiltrceksende for en gatnttth sselden goar nd tg dog gjetne nydet lidt hinwer »Batonett er ogsntt meget tilsreda tned dkk give det sta sig,« sagde Retttierett. Pitt trak paa Skuldtenc. ,,Hatt kan tnnulig tagt det- forttydeligt »sp, m J siger hattt, sokdi De forlanger ett højere Leje· HMH betale Dein den, har hatt ganske Uist Fortettett» die se Mal-let Batonen?« »Nej de tilhorer tnig.« »Al: nteget stnukt,« vedblev Bitt, der lot tt1«. stetsdelejt godt otn Værelsets Jndretning, tiagtctt.. : ittteregjeredc hcnn det aller t«ingeste, og hqug Ljeu» s ganske andre Gjenstande. »Der over Sosaett h« Pat« sine Pistoler; He. Varonen et vist ogsttaS sngde Pitt og strakte Haanden hen ester Pistoletttt, ,,De tnan ikke rote ved nogen Ting!« udbrtd ten. »Baronen lider det ikke oJ er meget ttsstjkkts Retnitth Pitt syttteg ganske nt overhøre disseOtd5 thi h allerede ers af Pistolertte i Haanden og besaa den Den Kugle, Maltett var studt nted, lnttde meget . ittd i Pistoletts Lob. ,,Et virkelig sint Arbejde,« sagde han. »Je; ttteget af alle Slagg Banden Se, hvor fint og strlt tet er ittdlngt. Mon den er ladet?« R- tieren sprang forskrækket tilbage. »Jet; beder Dein, hceng Pistolen op pan Vagget sagde statt. Pitt gjotde det stttilettde.· »Der er angsteligete, ettd jeg fvttttodede,« sag"s idet hatt igsen sorlod Vcerelfet. ,,Et saadctttt Banden san siktert sottt en Stoc, ttanr tttan kttn forstattrar det. Barotten et vel ttteget solid?« fosedehtnttti sorslagent StttiL Rentieren stillede uvilkaarlig. »ch er glad over, at hatt ikke er ntitt Son,« it derpan. »Hm! tontttter næsten ikke hjetn ttogett Nat intod Morgen og sovek da sædvanlig til ltenitnot« Alle Herrer as hutts Stand gjor vel lige stta. Ar de ilke, og Penge tnangler de i Altttirtdeliglsed sit-z ont de cre forlegtte for Pettge, giveH det- altidtmt sottt laatter detn tnod uhorte Rettter.« »De eesikerer derved ofte at tat-e det hele,« be Pitt. ,,.Holdt, der saldt tnig ttetop ttoget ind,« ckk sig selo. »De ved vel ikke, ottt Baronen nat ltseth tttcllent den 20de og Zlde Juli?« ,,.Ooorfor?« spurgte Retttierett nyggserrig. »Du angnnr et nfornustigt Væddetttaal, sen blen indgaaet tnelletn slere Ossicerer og eantteim svarede Pitt lcende. »Mig ittteresserer Sogetlk1111 vidt sont Vceddentaalet virkelig var ttfotttttstntt, v spændt paa Udfaldet. Veerten i Kttseen fortaltcttng En Heere-, sotn hatt ikke kjettdte, tttett sont OfficslsW Baron, og et- stildrct for ntig sottt ktt stot«, flullk Z scta det nteget godt knnde være Baron v. Seldtts, lttt paa, at hatt vil gan 25 Mil i 40 Tintet nden ttt inne en eneste Gang.« »Bist et« ntttttligt!« ttdbrad Retttieren. »Jeg tror heller ikkc, at det katt udsot·e5,« IS interessiert-r det tnig nteget at fcta at vide, VMHM sig en saa taabelig Opgttoc.« ,,Og Væddetnaalet er ittdgaaet Ratten ntellth lee Jttli?« »Ja del-« »Da hat« det ikke været Bat-on v· Selbst-N ,,.Hvoras ved De det?« »Juki Bntotten den Nat ikle sotlod Hilfst-« »Sknlde De ester saa lang Tids Fotlob ntut ttoje'? « »Ja, seg oil ogsaa sige Dein, thfMlIIM det. Den 20de var tnin Fsdsselsdag og W book« ttogle Vetnter til mig. Barotten kotn ltjEIn WW og klagede over Jldebeftttdende; hatt ttik M SWH mitt Kotte koge The til stg.« »Tilkaldte De en Lege?« « . »Nei- hatt ottskede det ikke. DittAfSVneu WM være noget bedre; hatt sagde, at hatt oilde fsvls fog ingett ittaatte forstyrke hatn tnere. Mitte VMH VI Klokken 10 af den Grund, for at der knnde blioe gtlm i Hasen Barönen sorlod sarst Settgen den folgcllp s Middag. « « l s »Saa tttaa det vist ttok have vie-eilen Wer s ogsan neeppe, at Baron v. Selditz er en W Wnsxn ger,« svarede Pitt og smilede ligegyldigi Mde delelfen interesserede hånt scerdeles ntegeti Han sorlod Rentieren for at undeM l nysgjcrtige SpsrgsntaaL . f JIMM Hemde Bawtten virkelig iktc met-N Wsk "» tb kun soregivet Jldebesindende for at kntttte bsvll«::1ll Nat ikke havde sorladt os)uset? Hoorledecs Ist-XVI « I ske dette? — Der gaves kntt en Vei (F9ktj.tttes)-l Vg qt bthst