Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Sept. 15, 1892)
As Adclcn. striminalfortcrlliug of Friederich List Inn-« (Ouc1snt Lin Inst-) hmtiau »Jen. skmku W· Its;::kwt:11,' ««-«s»m:«-. :· ttcl lmn Iaktc HZI L III-l MEDIUM IYIDJHH J « , L XI- « UT LHIUt . . ..Ulct tkke t ungettc »Und 1.i!«1«..«-i«· this »·x.;; nrx ljcitct ikkc, nt du c: mutt· Uhu ow- ns, . iiuuscks Bär-min- bit tek sig nd. -"i’ktst·z;ct" kic tu:«u, -.-1. Z its-, ·.:n Mist Die tun snadnnt Iok ut uns-Hymn- nnc sman usouncst du u sandt, der pnn kommt-! okt tltc un.« Orn gnssitk unten- ttsinusnde Pan Hund« »Der mir-c bog onst-« m ins-zu isomst,« nen:nxt«i. l-..n. »Musik« tkte Rom-n nmm tet bettytdw sum Musik« tntd Log-W leldc ist-Il, tutjutn tut-c LE.-.s:«—kiskn«:t ktki 1-.1 -:i.1t, tmvne Bycns Ansic? imm- ILIUM tun-u ozksass txt-n t LUH og Bycn u tu luden tit, nt m Juki nikussy »Amt«-Hi Itnide fordltvc rn .I«Tc.nn1rtn«;l)c.i :-:k.'· ssctdtp ltkit pnn Linn-cum »Man Mu,« funux t· im« »J ctyuru utfnstc ist-inni met du Arm-minnka Hi Inn-ig« tin tm bog sunpcu hat vceket en Spog.« » Pan hnooc nt Henngt nt ptouc Ontclcnxi Lasutetnnnde » oed dtgsc Lu-, ijun haust-cis at dringe ynm ist-un, txt sogspa » hatt betrugtcdc Brodes-Wirst mindre ntwmzH cnen hast hav- ! tagct fnldsnrndtg Hi uf out utlc Mand. ! ! ztiyencn njite W, yans Ljnc Instr ,,C"n öpog, yooc let gjkrtdcr kn ntnsrygtct Dich- gode Nnvu og dingte, sauste cndog osn ycnocci Einl« nobtpo t)un. : «Detercntr1etoo Handtmg at vntoc en Pkgcg Vierte for et ! Vadvcnmatci Stle og jun tgjen forth-de yet-du« Den Hefughcd, hoouned den gamlc Wette hervor ndtatt disie Otd, soutmttcdc snrpten cctd1tz. ,,«3cg tun Ittc iætdr cn jun ynntd Dom over dc1,« jagte han, ivet hnn snnctcdc alte sine ttrckitet. »sama« et Löch denxaalct nmg.:nu I et lystigt Lune, fresntnldt vcd Bitten-« »Der um tjcnc ttlllndityldning, how dct den folgende Dag strntg igjen var btcvet ophævct,« veddleo den ttue zu hetre Hahn-seh »Der er itke stet; i t·otig, npgtern Zustand er det tmme Det cr en stjcktttingsttrc , for yottken mgen Straf rr for streng! Hat-de jeg anattet-, og hnn var tue vcn Gjenitano for et Inndnnt Uæddmmuh iaa vjtdc jeg ctte hvitc, for jcg havve stndt Starken ncd sont en Umde Minc grau Haar stutdc ttte hindre nug den-« Blovrt var veget Ikn Baroneng Kinder-· Rntnmcde hanc Onkclg Qtd ikkc hasn fett-'- Og dog tnroe han jtte fommde du«-. Von yavdc tcjst sig og var trandt hen til Kanten ni Vctnndnc«, em- og nlene for nt tunne vcnve sit Ansigt bon. · »Onket, hvotiok ital vi blive iurige over et Anliggende, sont itkc vitscrc denn-er us to?« fagdc han. »W! du I Dag mke Ined og nflægge Or. v. Matten rt Bring Den gntnlc Ort-te our cttc tn Sind-I ina lnau at aft)1y de Summe-L »Ali«t·s:»nnder,'« sugde hnn Incgct utuotttg, ,,1eg Vtwer Inn vreo over ome Australien ch ynabrve, nun »Es-stets Sen onsan nnbcnt vitdc nævne du, iotn er cctctoiy med sit rette Navn og ittc tage dct i zotjvan He, jeg yer tugivet big anget, iom jcg tnndc anse for Ungdoinsdunrjtavz i et Punkt n- jeg sog Incget s’træ:sg: t utt hvno dec- unng Æren.« »Le« du, tcg nogui Linde onoc Not- Icn ungcstr Plet sidde pnn nnn 2L5·1·c«x«« Ipnrgtc Votum-in »Du hour-r jkg tue-; tin Erkennest-ne hin innig gjott pet, og I den Munde-, un Moder Itnnnncc ktn, Neu der iet lige san nungt pnn Löwen«-« Erwies Weise nn rnneet Lw m tum· nt Intjnsmpc ng jin nann- Its-. »Nu, .cu .1· jc pglnn ui entge,« ingde ynn faulende, idet l)nn um- k:;x)s11tet.t«"tmtttdc1t. »He-g yar tnnste itke nd ttykt tnig ganzt. ugug — nier«nltitme1ngc!« Hut-cis tust-engen flog ocn nur Juyem m. Srtditz korptod san fnnvt at cedc önnnnlen hen paa en anden jSnnand og at antyde, at yan haabede at vinde Ent mys Hjemu Use-sont ndspredt Lege-de hang- Heender tned Avisen, i yvilkcn Artiklen ontBædvetnaalet stodz han ruUede den samtnen fasten-e og kostete, og da stehet-kenn Jagthnnd lpb tæt fotbi Bemndaen, kastede han fppgende need Bladet efter den ligesosn Ined en Pil. Pan havoe opnaaet finden sigt, netnlig at fotyindtr Ontclen frn at læfe Artiklen cndnu en Gang. Freden var tiwejebwgt igjen. Den gatnle Heere nnd gtk igjen at bringe Samtatcn paa Bane og Baronen vuggebe sig i des faste Haut-, at Sagen hetmed stnlde viere afgjort. J sit stille Sind var han vitkelig fort-met paa sin Onkel, fordi denne havde bedmnt Vadbemaalet saa haatdt og kaldt bet en atelps Handlingz han hat-de rigtignok aldrig elstet hom, omendskjsnt hatt havde nydt uenvelig meget godt af hom. Allerede for ntange Aar siden huvde han unstet hans Død og vilde ikke have fanget en eneste Time over hum; thi han var en Person, der tun hat-de sine egne Juteresier for Oje og ikke kjendte Medlidenhed for andre. Den folgende Morgen fad Feiherren endnu i sit Va tctse da Tjeneren foruden Aviserne beugte hqm flere Brei-e cg lagbe dem paa Bot-det. Langsomt tog han hvert Beev i opaanden og betragtede prsvende Abt-essen dg Seglet. Han lf sanbt en noticetelse i at slntte litt til Atem-te Yntzlkeld sra del-v ll winke ozt lldsltist oit lsaode vers Listlse etiniettet sig l1«ittts- ’«:tl i M sltetttiit«:. l ! is Wien lleti lianss L i-. ilenzut Ttd .-i:stet. Les-it «t::.t ( t:i·:i, nt del totn ita ttt-. . im- l- Je der hvet es Lit· tte ellet i «-«i .-"le tnztei t:.sz..tt ,7-.««.l«. Teile. Hund tttttss meet tndehnte .' Hti txtttrx is: : E i·.:t til dettsx Fest .« , txt its-« en tttsl Litllnttxtns :«-- Ufe lnn shnu »i: : . liege-next at Wspe den txninttaxsis :e Ziegeln-. Dut- . -.t n :.s l.tit tt.s.:le sxta :ts:;e-., sit VII-sit treg L- - li» - « - t:;g.1.l««xk.s.szx- ;-:«.t Zweit-. sot it: is t"t . H, n: l ti; ttik dtets 1::" I·:"i t"l«, t det1.:" « »s« ind« k lmikt Lit« :i i«»..-:sk-:: - keine sl — . »O l sit ,7.tliittlie titlst n? -t7" l".:t-«. T ;::c. « sc; lud ist «.s lit-- neue set ltlev d t tm i ti- tt it-: lss::i:; ikit lsttttes .l»).:.i:tt- st"ti.:s.s.:t:«e nieppe a: .. -, Hi .«.-«tita.-tlt:e mittlere iut li.ti:«::L1ne-; lntn hauoc sie-z: ei: nistt Oktijeltnih og ned szlp ai denne lthkech del t .:c i.ie-.il: itzt. Bist-it tut ittt PtoiwiotLLCerthet og ittdehoth den net-sum jututjitng ont Vieedenntnlei on detsz Folger, lige set-s est-:".«.1t«.:mt«ne pxnt de Petsostet«, der havde deltaget ssslnit mit-txt Den lille Frihette op. Tet vat« liatn umn litt n« ts« ) tun-. thstsetcz Jndltold, Og bog lttnde hatt heller ist iugtsx , -:.: Professoren liattde nndertegnet Breott tned sit Ntttsss Hitnst Linn-it haube tttttaget et gattsle nndet lldtkt)k. Mesktsp k«t. tlletcs ipillede et stttept spottende og dog gewinn dins Ti..t’ un Munde-n, haude hatt-J Ansigi itn et heilig, op liststi txt imlsirtet llottni. »Hast itted op og ned i Batelset for at satte en Beihil ttitt;t; teilt tut itnidlsttid tnegetnattsleligt sitt l)ant; thi hatt httttze enttttt ttlstnt tuetet satt heftig sotlat«ttet. Hatt-z So ststcs Eos-« l)-tit—):lcette, sont hatt liavde bestemt til sitt Arviitg, havde handlei san ietelostI litten-litt sinnt-ei lian at viere enig tned sig selo og litldte pa.t Etettetett. »Nun til Hi Bawnm og heb hatn komme til ntig,« beinleee litt-u »Hitttig!« iojede hnn heftig til, da Diene ren, iotiltieltet over hatt-J lldseende, var bleven staaettde et Lieblic. Tit-neun ilede as Sied; thi hatt havde endnn aldrig set sitt Heere saa heftig. Med vladet-ne peeszsede itnod hittanden og holdende Pre vet ltatttpngtig stift, blev den lille Friherre stattende inin i Viel-elfen indtil hang Nevo traadte ind. »Gob Morgen, Onkel!« raubte Selditz til hatn i en munter Tone; nieppe havdc hatt iinidlertid kitstet et Blik paa den gamlesz thtsigt. for hatt blev staaende sdrskmlket. »Hvad et« liet ?« tilsojede hatt spargende. »wes dette Been,« svarede Mannstein koldt. Blodct iotlod Batonens Ansigt, da hans Ljne sat« gienttetn Linie-eine Tette havde hatt ilke ventet; nn gjaldt det at inntle alle sine Krcrstcrz hatt tjendte ja den gatnles strenge Ansigt. Hatt lob sit Lje glide sporgende hettooer hant. »Staat- ntig!« vedblev Friherren i satnme yderst reli ge tolde Tone. Selditx tritt langsomt paa Sknldtette. »De: er desweer sandt,« svarede han. ,,Jeg havde intiblertid ikke vetttet, at Verddetnaalet vilde trcekke saa sletn me Folget eiter sig.« Feiyeereng Lsne skjsd Lytt, hatt-I- Lceber skjeelvede, hans latte Skitkelse syntes at viere vokset; thi hatt stod der fast og intponetenee »Du havde nel ventet, it den uttge Pige dil de le over den Kinltt·ntgstreg!« ttdbwd han. »Du havde vel tret-t, at den bedragne ikke besnd ntere Æte end du? . . «Onkel!« asbtad Baronen hatn, idet hatt for samtnen ved disse Lein »He-Un ilke as dig kan eller vil jeg hore saadanne Ord! Gletn ikke, at jeg et« en Selditz ! « Den lille Ftiherte saa stivt paa hant. »Og jeg er ett Manstein,« soarede han og hervede Ho oedet. ,,Og Mannsteinecne har sen gannnel Tid holdt paa Akten og noje paaset, at ingen, der harte til deees Familie, begik ett skjandig Handlitth »Jeg tttaler ilke disse Orts lættgeee!« sitgde Baronen. Du taaler dem itke?« gjentog Frihereen og traadte nannete hen til sitt Neva. »Hitaber du tnaasle ttt gjore mig bange? Dei Haab vil slan dig sele Jeg havde søtst gan sle lseslnttet at slaa Haanden as dig; intidlertid hat jeg nn sattet en anden Beslutning. Ved du hvis Datter den unge Pige er, ntod hoent dn har handlet saa skjasitdigt?« »Nej,« svarede Seldilz ttodsig. ,,Hnn er Dotter as Gehejmeraad Stein. Hendes Fa der var en Haderstnand og en ndtnærket gob Ven as tnig. Mod hatis Baen hat du handlet saaledesz hendes Hierte hat du sljændig benyttet sont Legeböldl Jkle sor din, men sor den bedragne Piges Skle, for at gjettoprette heit des Æee soelanger jeg, at dn stal legte hettde.« »Jeg vil aldrig regte en bokgeelig Pige,« svarede Selditz. »Du vægrer dig endnuN raubte Mannstein opbragt. »Du, sotn ek ganste afhængig as mig, sont uden ntig er sor loeen! Nu vel, saa vil jeg sige dig noget anbet. Hvis du ikke ægter Pigen, saa faak du ikke en Daler mer as mig, hoerken ntedens jeg lever eller efter niln Dad. Jeg vil gjsre det Teslantettte, sont er opsat til Fordel sor dig, ugylbigt, jeg vil opsætte et andet og gjsre dig arvel-s.« Barosten bed sig i Unberlæbem hans Ansigt var blegt, og i Øjnene laa et lurende og truende Blit. Det var en vanskelig Asgjsrelse, han havde at teæssr. »En Selditz vil albrig regte en boegeelig Pige,« svatede han. »Og en Manstein givee sit Æresotd paa, at han vil udsste sin Teusell« udbrtd Ftiherrm. »Jeg giver dig m Dages Betænkningstidz overvej bet vel og glem ils-, at en Mannslein endnu aldeig har brudt sit glvne Qrd ! « Hatt venbte sig bott. Selditz ilebe ub as Varelset Han, der elleks over-seie be saa rolig, opsyldtes nn as sowie-rede Tanker; kun en Ting stob klart sor hanc, nemlig, at hans Onkel udssrte stn Teufel, hvis han ikke opsylbte hans Vllje. Hans Hovtnod mobsalte siq denne Tanke at regte en bergerlig Pigr. — M »Juki-l — aldtsig!« raubte han« Bilde den gantle glssk hatn ixtoelecsk Var hatt da stentdeleg ashcengig Of hum nmi ltttx totlottede sitt nied Maltens Innres MAX JWIM ilte isasait denne tforlovelse galt ovetstnh naar Enitntt sik Bettes en: lkotiiz Vierdetttttal?« Hatt for tned Hannden over Banden, hum· halt Mke W tit- set-te Virgt; retpua ilede hatt nd as Huka OR bsftllsdk Nitdetcnrgten at todte en Hen. Noate Minntet fu«-le stlwigte ltitn as Sted ita Godset til :liesidensen. Einheit-en stod ved Vindtiet on tun eitet l)atn; hatte-i hei de, tsnstede chnbtyn nat ttnlne alttoilig sammelt. Hatt fitnzt ingen llndfkyldning for sin Netto-:- HUUNEWWVU W i hin-—- L site Heu den stjcrttdig. Bat-Duell vat« den sidste as hktnszs «sis.tttiilje; ftinde en satt gannnel Fliegt synke fM dybkk siVlU Eltle Hvortil stottede Batoneng Hovmod sitt, naar hatt knnde sorglentnie sitt Aste satt tnege:? " Ost satt ttettkte hatt paa den nlykkelige nnge Eige, der TM W iVM FOng us det skjcendige Vteddetnani. Billedet as hendeg Fader, der haode onst-et eti god Ven as han« steg op i hattet SjceL Heime-Z alvorlige Ojne rettede sig bedende p«a hont, sont otn de vilde ftge: Antag dig ntin Datter og heit deg Akte! Hendes Vroder er i Jtalien, Professoren et« ganttttel og svag, jeg overlader det til dig at sone den ovede Kjæltringstteg ! « »Jeg vil det ! « taabte hon, og den, der i dette Ojeblik havde stuet ind i den lille Mands Ojne, vilde have set, at hvad hatt ett Gang hat-de besluttet, det ftod ttrokkelig fast hos dann Hatt sorlod Huset for at adsptede sig ted sitt sædvanlige Virksotnhed, der haode hjnlpet hant til at beere tnangett en Byrde; tttett i Dag hjalp ikke dette Middelz stadig vendte hanc-: Tanter tilbage til Nevøens Vceddentaal, og stadig sik hatt-Z Ærgtelse ny Niering Om hatt end var overbevift om, at Batonen inden tre Dage erklærede sig beredt til at opsylde hans Betingelie og regte Elsa Stein; — thi det ntaatte hatt, da hans ganste Ekåistense afhaag as hatn — saa folte hatt dog, at der for bestandig vat- kommen en Kløst intellent dem, sottt ikke ntete knnde udsyldes ved noget. Hatt vilde have tilgivet hant, oitt hatt i et enefle Aar havde gjort en Gjæld paa 50,000 Thaler —- tnen dette kunde hatt aldrig tilgive og endnn mindre glemme. Da hatt kom hjem til Middagen, spurgte hatt Tjeneren, ont hans Nevo var paa sit Vatelse. »Or. Baronen er redet til Residensen og har besalet mig at sende hans Saget ester, « svarede Tjeneren. El knapt Seknnd satt Friherren overrasket nd. ,,Al), gattsle rigtig —- jeg havde glemt,« sagde hatt derpaa for ikle at lade Tjeneren gjtette, hvad det« var sket, og begav sig til sit Gemat Vär det hans Nevps Hensigt ikke at vende til- I dage? Vilde hatt sætte et trodsigt Hovmod iittod hans Be tingelse? Hatt troede tanske ikke, at hans Trusel var alt-or lig ntent — hatt slulde et«sare, at det var Alvor; thi ogsaa han ktntde viere ubønhørlig, naar Æren kont tned i Spillet. Jtctet Trcek i den lille Herres Ansigt sorraadte, hvctd der soregit i hant; hatt var kun noget blegere end sædvanlig og sntagte nceppe Mad. Hatt havde lært at nndvære man gen Lykke og at bcere Ulykken· For ntange Aar siden havde det vceret hans inderligste Litske at saa Born, sont hatt kunde sorge sor, og til hvem han knnde esterlade sin Fortntte, der sorogedes sra Aar til Aar. Der ester haode hatt mistet sin Httstru, hvent hatt elskede inderlig, og en Tid lang var Livet blevet en Byrde sor hont; tnen satt var hatt igjen kommen sig og hat-de sagt Adspredelse i Bestyrelsen as sit Gods. Hvad der var soregaaet i l)ant, havde han altid holdt hem tneligt, aldrig var en Klage kommen over hatte Lieber; thi hatt holdt ikke as at blive ynket as andre. Dentte Grundsatiting holdt hatt ogsaa sast ved nu. Hverkett nogen as hans Forvaltre eller as Arbejdertte anede, hvad der soregik i hom; hatt var tin sont altid, rolig. Den folgende Dag henimod Asten sont v. Matten i start Oprar ridende op til Friherrens Gabe-. Hatt sprang as He sten og kastedeTotnnten tilRideknægten, der aieblikkelig ind sandt sig· Mannsiein ilede hatn i Mode. »Malten hnad er der paa Frei-de?« spurgte han angste lig, da han strakgi lagde Mark-.- tcl Goldsejercns Bevcegclsc. »Kon-l ind i Dereg Kannner, der — der,« svarede Mal ten, og stred hurtig sokan hacn inb i Værelset og gik der nogle Gange hurtig freni og tilbage, indtil han var san vidt beroliget, at han kunde besvare den gainle Herrcs gjentagne SporgsmaaL ,,Jeg ted i Mai-ges ud paa Marken, hvot jeg hat be skjceftiget et Antal frcinmede Arbeit-ere, sordi inine ikke var tilstrækielige,« fortalte han endelig. ,,Jeg giver Folkene god Lon, tnen sorlanger iigtignok ogsaa, at de steil arbejde dygtig. Snart beincerkede jeg, nt de nirlten ikke hcivde nd tettet det mindste, og da jeg bcbrejdede dein derfor, mmdte flere af Mandene sretn til Inig og sagde, at de slet ikke vilde atbejde mere hvis de ikke sit hpjeke Lon. De fremtom dri stig nied sit Fdrlangende, de andre steinte i ined og omringede mig. Jeg kjendet ikke Frygt og er ikke vant til at leide inig give Fokstrifter paa saadan Vis- og svarcde dein dersor kort og godt, at jeg ikke vilde betale dein Inere eg lige sqq 1idt vilde hindre deni i at hpre op nied Arbejdet. Dette gjotde be straks under Trussletz bog vendte jeg rolig hjein for ikke at inbgybe min Kone og Dotter inmdig Frygt, da de i Mid dags vilde tejse bort paa et Bat Dages Tib· Jeg foktqug sor dem, hvad der var soresaldet og ledsagcde dem endnu et Stykke paa Vejen. »Du var fornnftigt,« ansprte Friherren, »Sqq vidt jeg kjender Deres Hustru, vilde hun overhovedet slet Mel i vare rejst.« Malten syntes ille at hin-e disse Ord. ,,Jeg vilde allerede viere kommen hen til Dein i Eiter middags sor at melde, hvad der er sieh« vedblev han. »Af Mandenes Trnsler sosnmn jeg, at de staar i Forbindclse med Deres Arbejdere, og at disse vil stille de sannne For dtinger til Dein.« Den lille Fkiherke smilede. »Lab dem lange not det,« sparede han. ,,De skql sinke l lige san liben Jmpdekommenhed has mig som has Dem.« ,,).«ad tttig iortalle helt ud,'« verdlk bleo hindret frtt at totttttte hett til DemiEkm sp ted Verfok bvtt fetten-. Da leg var kommean . lattgsotttt red titienttetn den, sprang pxudieug fins hett til tttig vg ttnholdt mitt. De bitthtiplkk«o«t ved thun Bitt-thel-J, den sletttttteste itf dem all; Itzt en Pistol i Hitttttdett Jeg MUM VVS Mk paa EM itttidlcttid ett of de frtekte Katle gtcb tttittsxeir flog jeg hattt ttted Jiidepiskett over Hooedct, « . l: Sporerttc ott fpmttgte af Sied. ch sw« n; to Mund nun-enden Med vildt Skrixt fttlgtkk hat« tted!« tsimbte en. — v Gotskmtu M atti Htllkzt Untq s .—, ,,Lttd hattt viere, hM m tilbage til sit Gottg; da vil vi gribehattt!« into-Tät den. Satt otdt er det altfaa l’ottttttet!.,»MW tttig ett Revolver eller et Par Pistolet, saa ttiljkigstw de tilbage og fe, ottt ett har Mod til at attgkihkmjg. Forbartttclfe vilde jeg ftyde ham nkdzso · Den lille Friherres Ojtte havde under zom faaet et starperelldtryk, der syntes ttæsteit, somom de Lyft til at slutte sig til sitt Ven for samtnen M træde de forvovtte i Mode. Saa faltede halten« slntttittg. ,,Maltett, De stal ikke gjare det, « s Haattdett paa sitt Vetts Arm. »Jo, jo!« udbrod Maltett fretttdeles hefkjg » »Jeg stal vife dettt, at jeg ikte er bange for dem«» »He ved, Maltett, at heller ittc jkg W Frygt,« fvarede Mattttsteitt; ,,dog raader jeg Tkmkj gjore dctte. Bil De tmde itttod dett ovetlegttqug skal itke udscette Dettt for ttogett Fette-; jegtlettterptz1 Httftru og Datterl« »Mccttdette vettter paa tttig, til jeg vettdertillqg »Nu, san vil vi stette deres Taaltttodighed p« — De bliver i Nat her — has tttig.« »Det gttar ikke att.« »Hvorfor itke? Frygter De da for, akzplk Mod til at treettge ittd part Deres Gods?« »Nei, deres Vrede er tun rettet tttod tttitt Pkksk »Haha! og Deres Person beholder jeg herl dett lille Friherre. ,,Maltett, jeg beder Detttsomsl mit Rattdz jeg overvejer i dctte Tilfcelde ttted stom De.« »Mittc Folk venter, at jeg kotntner hjettt.« »Jeg settder et Bud, og De strlver til Dtresst at hatt stal passe godt paa. J Morgen falgerjeg1 tilbage, og htsis da Mcettdene vover at træde osiM stal de etfarc, at Maltett og Mattttstein staat feist og at jeg ikte er faa gettttmel, sont jeg tattste for dem! Nu, slaa til!« Hatt strakte Haandett hettitttod sitt Vett. »Jeg vil gjore det,« svarede Maltett efterett nttertttittg. »Vi tttcnt holde sattttnett; dct tttaatll videre, cttd det aller-ede er kottttttet.« ,,Jeg slutter tttig i alt til Dettt,« vedblevM »Mett sont nu ud paa Verattdaett, et Glas Vinst dre der. Jeg glaeder tnig virkelig over, at jeg hat Ottt Dagett sittder jeg Adspredelse not; tnenAftettet mig ofte lange, da jeg ikke altid har Lyft til atlæfe. »Er ikke Deres Netto her længer?« spurgte M »Don er vendt tilbage til Residettsett.« »Og hatt hat« ikke en Gang sagt tttig Farvel,« Godsejerett. »Hm: kontnter sandfynligvis tilbage iMotg tttterkede Manttsteitt, og gik foratt ud paa Veranda afbryde dettne Samtale, der var pittlig for hum Tjenerett ntaettte bringe Vitt og sit Befalingttl hatts eget Vierelfe i Stand for Gjtestett. De to Mættd, der i tttange Aar havde merkt fad lige over for hinattdett. Den lille Friherre l stjule, at hattbefattdt sig i en trykket Stetttttittg, am attftrcengte sig ttok saä meget. »Hvad er det, sont trykker Deut, Mattttfteitt?" endelig Malten, da hatt bemærkede litt Vetts Vcesett. Den gatttle Herre nolede tned Svaret; ettdelil hatt sitt Ven, hvad der var hattdt, da det alligevcll blive hettntteligt for hatt-. »Der er ett kjter Drottt edelagt for tttig,« kilfs »Jeg hanbede, det vilde lyktes tttitt Neva Ak Vi« Datters Hinte, og hvis voreGodser var tottttteiel kunde de have ntaalt sig nted hver etteste Eiendom Land. Miit Nevo har tilitttetgjort dette Ottka ikte andet tilovers for tttig end at giare alt, HVW ntin Mast, for at gjenoprette den ulyktelige W Ære. Maltett, jeg haaber, at De er ettig ttted tttil Godsejeren var hejst overrastet ved at here den delelfez ogsaa han havde jo onstet, at Seldils W hatts Datter. Hatt behsvede Tid til at fut« stil »De har Ret — De hat Net!« vedblev W ,,Mett hvåd vil De gjare, hvls Barottett iklech Deres Betingelfe?« Vil De virkelig giore bamal »Ja,« sparede Friherrett bestetnt. »Im W Handling for skjændig; hvis hatt itkc ttdfonerbtl min Beslutnittg ttrokkelig. Miit Fortune slal ittel en Monds Haand, der i den Grad hat ZWH Jeg er stolt af, at der ikke heiter ttogett Plkk Paam og hart er tnin Søsters Stein« Matten taug. ,,Det er haardt og dog retfærdigt,« WH- W »H» De givet ham Betættkttittgstid?« »Ti! i Morgen Aften.« »Tror De at hatt vi fülde til Feie?« Pl »Ja; thi naar jeg slaar Haanden af hams ««. vet ethvert Middel til lesophold, da ha« W M rittgeste Fortune mere.« , ,,Mattnstein, de hat maaske ilke tstlet ·" « Beregttittg; vil ttemlig den unge Pigc- W «» m: bka If Deres Neu-, ettdttu kutt ne bel·femme W « hant Haattdett?« ang hüllt (Fortscettes.)