Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Sept. 1, 1892)
s ts] e In e n. T ZEIT-Sodom DTcdafIkds AlNUcIdIIIIIVIIJIIIIIICIIDI sIIaonIr IIIIIIIIIII »Um Arn-»w-oIIIIIdIIIIIIII II. II v. IIIIIJIIIxsx .Ititrncn· Dauuevrom Nebraska. VIIIIIII TIIII IIsIIdIO I ,,:’.’I’oIII«y LI-ch«-)«,»1«IIII Not-, BIIIIt ."-I’oII- IstlIsI I :DI’I—IIIIII-I-I-I VII-Ins »·.3.IjII«III-II· IX-. ch inlIch DAIIIII :«'««:«. AuIcIIlIIx IMII bloI FULL-·- oIII IIIIIIL :.--.: Lende-s III-I III III.I-I II- tIIII III-ob .«III«1III-.slI.I«I lIIIg. J UIIII cIIII ,’IoI«IIIIti-.IIIngI IIIIIIIIJ FoIIcIIdIsIIIII « IIIIIII hIII da III IIIII IIIII·I-.s pas :II), lIoIII IImII IIIIIIbelIS oIIfIII « IIIIIes —- .— s - -----sp-T--- -» - . , TI! IIlIIbesI pcm scIII OlhoIIIIcIIIcI IIIIdIu -SIIcIIII-II« II BIIII foI III-' »W, Istch bIoI III-» Oper. Wolk. foIII pIIssIsI IIt gsplc IIII bckIcIIdI IIch »Ein-um« ,IIIl IIacI .IoIlIIIIgIIIdI faa : lach im tIlscIIdt Itk Ugecz og Ich JIIdfeIIdelsIsII at« 15 Muts I SIaIIIps, I E Uch Ved Udløbet If deIIIII IId IIIIIIIIIH Foricndclfen oIII Iktc distilt pIIIIIIII «"l’.ll«liNl-INS" AGij’1’I(JR. ,«Stch"III-II« kaII befIIUeIJ hos eerIIIIrvIIIc Herrer der som vorc AgeIIIeI II· beIIIqIIdIgois detilat IIIodtage og winkte for Manne-s mIItheIIgI-. R. Ir. Himer- (6eIIeral-Aqent, CedarRIIpIch, Iowa. C. H. IChIsisthIsth TIIIIIIoIII, Nebr. Chr. Jol)IIonI, SUHIIchh Nebe R. I,5hIII"II-IIsI-II, ITIIIIkion Kansas. H.H.(kkuusberg, .I)aIIIpIoII, Nrbr. · O. IS. :siodby, Dch«sield, Tum- Iso., Wis. P. PaIIlsoII, 11.P. Tcpot, (Cth)eIIIIe, Wyo. CrikKIIIIdscII, Tomy, Lanchfter Iso. :I’eb. B. M. Pagen Amm, Unko. Fotogkas IT II Smith. :II«oI-Ih",I«IIIIhIll,OIe Jenß Ieusem 1907, 27 Ave· äVutdeIIe St. Omaha, .)cebr. Athen 6hIIsIeIIfeII, ThIIkIIIaII, Atapahoe Ep» Colo. A. P. Lohnser 810 M. Ave-, Isouucil Muij Iowa. Marias EIIIsseII, Castom Fresuo 6o., Culifotnja. Ptpoemtmkc ellck mangleube Cksemplarer has ved Achstenke IIaar Henvenbelse deroIII stu- itidr. Boghanvler N. Ir. Hanser Cedar Rapids3, Jesuit, er ,,Stjernen«s ssilige GeneralageuL Heut ausartet-Lo kaldgcntcr ög besorger alt Ekspeditionen Vedwreudc mcd femme Autoritct, sont Bladcts lldgivc1«. Alle »Stjcrncu«s Holdcrc pstcnfot Missouriflodcu vil be hsge skiiskgiende Bemling, Bestilling og IosltntziMk om Prooenmme til Mr. Haus«-m For 90 Ccnts sendcr vi ,,S:jcknen« fm Dato indtil 15 Nvobt Duka Tid stmkket fig over the den vigtigc Balgkmnp, sont uu hat« Ztgyndh Pan Ingm nndcn Maade kmt man san alle de- politiskc Nyheder saa billigt i det danskc Sprog. Send 10 Tote-mi- zrimmket ellct Poftal Note for 90 Ets. — Kapitalcns Konnuunismr. W Ftongrcssjniand Hohn Dom-J i ,.’.«lrcim«.) Nutidensis giasngse Politik havdr tidli gere Tage-J xtjirnqsc Politik til Forgjæm setz Ftcnxssridt i Politik fort-Zank Skridt for Ekiidt gjcnnctn otganifctede Partien sm- Tid cftci andcn fiscmstaa i Folge stam- utmcne Vesocrtingetx lldeu Besvcriingcksnssx Titstrhstnrrclse can det· intet nyt »Zum mie. Ton qanste Ver-l denshistorie behaftet-, at Meintester aH btig fjemc de Onkel-, der ttykke dem, faa lange du cis nagen Mulighed for at Use deut. Jngcn enkelt Nkatid kan ef ter Onstc opbyggc et nyt Parti. Det erlangt more fandsynligt, at ct uyt Parti, som fremstaar giennem state of fentige Isipdgtilsælde, vii op by g ge og fsind e en uy Mund til at fotfægte og gjennemfpre detg For-dringen Al politist Fremsiridt stet gjennem ny Partien Mennester gaar fremad, men Partiotganismen Me. Det sprfte po litifke Parti i Amerika var inde fort Monarkict. Man leerte Bornetie at! hespm »Hang Majestæt«, og ,,Gud be vate Kotigen« var Loyalitetens Sang.l Kotigeligt Tyranni avlede et Parti, iotn kmvede »Besværingernes Lindring«. Beivariiigetue blev bog ikke lindrede, og splgelig fremstod UafhængighedensParti. Det fuldbyrdede amerikanst Frihed. Et endet nytPaeti befriedeLandet forMen uesteflaverien Naar ny Partier saaledes er opstaaede pg hat fuldbyrdet sine respektive chew —- ved at fjekne de Besoeeringot, der fremkaldte dem, oploset de sig ikke eller ubtrceder af Tilvætelsenz men deres Ub lige dg patkiotiste Anforere faldee fra Magten eller glemmer maastc sin Pa triotisme. Ny Ledere stille sig i Fron ten as sagek ÆtJ og vellønnede Embr der gjennem »Fcektalspartiet«. Paa denne Mäade bliver et sammelt Parti et pei n f i plø st Patti — et RöwParti — sttttpeit nett en otttnntseret lepettht sont statt-Or t stotttdtu : .·- d e Spottge mthti. « Istt nnd-As .-(·-. : Atttutln te lttxetxzttttcrktw-s..:.:nsele kse .ll;«;—.:ttet» st- ? .·.n.1«’.ttl1ltttiq st« T:"..-..-..s.t« « -:.tt.rttt.»1ttlle l-:».I.t: .t:.-. n« , s« s.:: unt .. ttil »Er-Tit tc;i«.!:t::.;·. .«« usw«-. Ptttrtci s:.-:-·- kt nd t«.;.i Its-H tstet Lsttlttx I:..:: :-. thltcts L «I·:·.;l »nur un lttke et H z;·t:1. Jttxtttttm s.«:.-.:. .’llle ntt lättstttt .’E!t·.ttt.. Eint t-..-c: ptttt Pet .t-tl:t.- ’ll«tll!’t« tlt ’t: set-cis Its t·:t(ct sst :i.t tu, ltt:t ft« ttjott inntttnr nt . tunlltsdt sont : et; tti«t·;c Ntnl ltttt sstdttttcht .lt«nte: ozt «ttttottultsets:sisltl ltsttt.ettt"et. set tt ; IFctslitntttken stttnsttmet en ttts lkt·t-s0ttltttlted, set: islltpnblileng me dte Inn ltdt lset::1. :t: T et et et lon ttnldlgt Versen bektttuei ttted flete Rettig-» ltedet og littestet oq ttttttdtse Anstntt end ttltntndelige Menneslet er ttds«lytet tned T ettttc ltttttttge ttf Vovett skabte Petson et sttrrlere ettd Sttntson oc;. Herknleg til-I ttttttttten Hatt er ntete tytttttntsk endi gtttttle Kong Neotg og mindre barttthjetss tit; end Lllettneskeslttoettet — et tttcegtlgt,s grattht og angribende Uhyt«e, sont i Tag dontttterer Satnsttttdet, Politiken,. Industrien og Dandeletk Bollttske Ptntter ballt-. sitttbe og sljæloei detss :lltrt«utet·else. Betttiledete ttdlyde detsj Besttltttger. Fittttngtneesttet, ’Tt«(ttts;tpot·t-v rnksnet og Industrien seder det need As gister, der lobe op til Villtoner. Tentse tty Slabttittg sendet sit-e Re pttesentttnter til etthtter Stttleegtsltu tttr og til den nctttottttle Konng sor at sordcerve og sotgiste seer Regiertngens lldgattgslilde og gjotc Ret og Skjæl tttellem Mund og Korporatlon ett tthort, otn ikke hart ad utttttlig Ting. Enderg satt Folletg Ort-J og Grund gaar over l Kloertte ptta dette utnællellge Vatttpyre. Tet er nsyttligt, tttett tilllge alle Steds tttkrværende, uitttodstaaeligl ög nangri beligt. Det kan ,,sagspges og lade sag soge«, tttett ktnt aldrig tilsojeg denStrttf, dets Forbrydelse, sortjetter. Mand, Kolnder og Vorn, sont sittlteg skyldlge i Forbrydelser, bllver tttttlktcret, stettgslet eller hcettgt. Denne ny Tyran tttoder ikke ett Gang l Nettett, uden pr. Falk tttagt. Hatt hat« intet Legente og latt sattledes lkle l)attge«3. Blottet for Sant vittiglted katt hatt ikte ltde Attgerens Frevler. llden Sich sont hatt et·, be ktttnter hatt sig inlet ottr et tilkontntende Lin-s Belottttittget eller Sttaffe Vad tttig blttndt tnine Læscte vtelge sent tned de ltateste Hjetner og svcetestej Pengepttnge. Ved et looligt Maglsprogs kttn dissc sorettess i en Personlighed el- l flet Korporation til Fotretningsdrist. s Dette er et ttyt Vtksen sretnkaldt as Lo tsen. Men Lovett can ikke skabe i dette Vase-n hverkett Sjæl ellerSatttvtttlghed. s s Folgelig hat vot tty lnnstlge Skabning settt Gott zde, ttten lngen Sjtrl ellet Satttviltighed. »Den er ikke udsat forSygdom eller Ded, leller for ttogen ns de Ottder, ijdet et lArotttg ttl. Dog matt Gtth Born — Mtettd, Kvinder og Bot-n leve eller da ssotn det tttatttte sig træsse i Forrelnltth Kottkttrmttse nted den nysknlzte Tyran. Dersottt jeg ved et Mirakel skulde sor ette sent, tl eller halvlreds starke Mund t:l ett sysisk Kjtempe, der er uden Sjtel ellet Satttvittigl)ed, og sout hverkctt et ttttdetkttstet Sygdout ellek Ded, og sittl de sltppe hattt los mod Satnsundet fuldt beotebnet ttl Kante-, hoettt vilde da vor-e at strldeg tned harrt. Gjenttetn uketstrrdige Love og Frem ga tgsnmadet ttdplyndres det amerikan ste Folk ittdlll Forartttelfens Gmnser, trods dels bedsle Anstmttgelser see at sikke sig et retmæsftgt Vederlag sör ter lig Bitten. Et Chieanglad offettlig gjorde ttyllg en Llsle over tl40 Milliortæ ret« i Statett Illinois. Disse sårlige Rigdottts-Sattttttetthobnittger blev til ved Hjaslp as Klasse-Leu eller Darm-del ser as Love, ved »de bestyttede Industri ee« og de sokstjellige Forme as Stett-spe kttlatiotter, sont de listige og samt-insg hedslsse saa grundigt kjettde, tnedens Tabene et faldne paa Agerltruget og an dre Industrien Disse er blot Antydnlttger as ttogle af de Trcek og Besvaringer, sont klebee ved Dagetts Politik. De graadige gqmle Partier elskek sit Askotu og vll ikke yde Vielen Er det da til at andres over at Samsundet organiserer sig imød denne ny Tyranskikkelse — denne Kapitalenö KontmuttlsmeP — og at et ttyt pölitist Patti i al Hast opdukker til Forsoar qf ; Samftmdets Interesseer l H ; Den kommende Valgtamp. ’ (»g««.1eie1s:seietsm.) i Nu da den store politiskc Valgkamp jhar tagct sin Begynbelse, og nu da Pat -tierue tuster sig til en Kamp uden Läge i den politiste Historie, faa butde enhver Vælger folge dem, med saa megen Op mærksomhed som mutig. En Rost fka Folcet ladet, og et not Pakt-. er freut-; staat-t, sam, endstscxit nat, ringt-naht og sprmt scf t-: To namh- «1knttiet, stät-rede lsnt opnaact es: Haksas M W , n: set tnl ln er us ten-tanzt stattot t Tut t:-::«mende LÅnizk At-: at few te ahnte Intter et« ;ein:dte-.tne, .-,t seh- mdtosnnm-, .-.: ou et en MnIIzzhts tot at Rolteonnrkt ut bli txe set feste-use tsekt Ist spannt-nd Balg. Te su statt at den Ttk u« nat, da te btnnt ixodt til at tunc Pinzsek tot det nae Parti, ok; det ein«-te Haut-, sont de bat, et, at de entsnn en kott Ltd ved Hnrlp as Benge, politute lItneb vg, Ztntkestrcget can holde tstegseungenok Tajlet, for san tasnge som nmtcgt at ud-I sage Falte-L Tet· sage-o paa alle cnntige Mandek at san Folcet ttt at Hunn- ind igjen, men» det vit dog meppe lnkkex dem langen swtket er vaagent og tmver sin Ret, ogs det nytter ikke at bilde dem ind, at des hat det bedte end noget andet Stedo is Werden og at der er alnnndelig Bel-! stand vg ingen Grund til Klage, da detl modsatte er ttatltgen bevist. Thi me-» deng Landet nnægtelig er gaaet fremadT og Belstanden soroget, saa koinmet dog ikke denne Beistand den Pakt as Besolk. ningen tilgode, sotn hat« stentbragt den,i og dersot set man en saadan lltilf1·edo-s hcd nnellem Arbejderne og Farmerncs som man atdeig for hat« vceret Bidne tiU Ser man hen paa Streiten ved Home stead og anfalo, llrolighedetne i Ten nessee og i Besten, den Mangde as le dige Arbejdere i Byerne og ved Fabri terne, og naar man ved, at mindft fire Femtedele as For-nette, som ejes af vir kelige Farmere, et behaftet med Mott gageo sornden de hundrede as millionek as Dollars paa Chattel Mottgages, saa vil man ikke andres over den politiske Bevcegelse itnellesn Arbcjderne og Far met«ne. De hat« begyndt at indse, at de desvcetke altfor længe har lyttet til po litiskeDemagoger for atholde sig adskictr. De dar nn faaet Ojnene op sot«, at hvad der er Loo for den demokratiske Arbeit-et er Lov for den republikanske ligesaa vel, og at Lovgivning sor den republikanske Former er lige saa gjaldende over for den dentokratiske Former. Te har nu begyndt at indse, at der-es Jnteresser er salles og at dct er nodvendigt at staa sammen. Pcngcmagten hat desvcerre et saadant Hold paa den arbejdende Klasse i Almindelighed at det er haat«dt, og i somme Tilsældc næsten en Umnlig heb, at loorioe sig· Deouagtet er der nn ikke langer Tvivl om, at Pengemag ten i en nat Feemtid vit komme til at opgive en Del af sine nloolige Fortuna heder. At der ikke et noget godt at vente fra de to gamle Pattier, viser klart den fid fte Kongressamling. Et usselt Spit scegteri et det hele, thi uagtet det demo kratiste Flertal i Hufet vat- valgt paa den Betingelse og med Lostet om at ned satte Regjetsingoudgifterne, — hvad ser man saa2 At det ikke blev Nedscettelse, men Foregelse as Udgifterne. Man see det tepublikanske Senat (uagtet det er stik imod repnblikanske Prinsiper) passe re en sriSolomontningslov, og den blev sotkastet as de: demokratiskc Repmsen tanthns, uagtct Flektallet var valgt paa en sei SolvmontniithPlanke; man set Toldlovsorslag vedtaget i Hufet for at blive fokkastet i Senatetz Amt-Optimu Billen passerede Hufet sot at blive lagt paa Hylden i Senatet, o. s. sd. Det er Nesnltatet as den sidste Kongressamling. Og mangen cerlig Demokrat og Newb likanet, sont hat ventet paa at Partiet stulle indsri sine Laster givne soc Valget, maa nu tilsidst indtsmme, at de Weinst per i det republikanste Parti i Lineolns Tid, og de Prinsiper i det demokratiske Parti i Jessersons og Jacksans Tid ikke langer eksistever i Partiet, og at han derive set sig nodt til at trade ud as Partien Aarfagerne tilSolvctsPrisfald. Det paastaaes, at Solvet mit bsgyndt at falde i Pris for 1873, saa at Loven mod Splvumntfodcn vedtoges fom en Folge af dette Prisfald. Markedsprisen paa en Vare, formt lek man os, bestemmes af Tilbud og Ef terspørgsei. Den forncmste Efterspørg sel efter Splv fsr 18721 var tilBrug for Benge. Vi vil se lidt paa Solvets Markt-s pris spr og efter det Aar og fe, om den ne Efterfpsrgsel hat« havt irr-get med Solvets Fald at gjsre. Allerede faa tidligt som 1798 stauiede den engelske Regjering Brugen af Solv penge som looligtBetalingsmiddel i abe gmns et Udstrcekning. J 1865 danuede Frankcig, Italien, Belgieu og Schweitz det saakaldte latin ste Forbund, fom bestaat deri, at bis-se Lande godkjendcr hveranbres Penge sons lovligt Betalingsmiddel i alle fne Ri ger. Forbunbet begrænsede Monmingeu af Sslvpenge. Tett trttntte tltegsertng santntetttaldte en tniet-ttntt.innl Mantlonserentse i VA ttlsit Ist-T Lenne er ttdett nndet Ne 1nltnt, ent· nt rett, set at lttnge Neue HZ sznltitxs L id, »Hm et ktitltlttl Ettsb ttt jettsit..:n:irds.sn«3 ;’lut’.ttsrtn". TH k11«;.ts»«tststt sitt-sicu- stz lldtitlkkrttde Dltl U tntetnnttonnlt Monlsnltenk Ltt dettc nun-o and alt-ne tttltet. Iltttet tsitet l,r-lrst llts ttkste Bi)et« sti: isettse .H.tttdel«.3 ins rzt Log ndttltgete Ettttt til nt snn Nstltsntrnttioden tndfott t de tyttesntntt tum. Tctte snldsorttso t 1871 s-- lsfsx Jst-n strttntttntte Aar er andet entsinn dende t tset tnttr Messenng J 1872 rannede de stnndinnotste Lan de et Montsorbnnd og antog Osttldtnenh soden. Med digse Asendsgserninget sor Lje er tset itle solt-it vansleltgt at indrantnte, nt Zolucts Gttldptig tnantte begynde at vatle hentntod det nedadgnnende, Men vi hat Tal nt holde os til; lnd dein tate. J Senatdottnnentet No. 58 sor den ögde tiongreg sinder vi Salvets Mar tedsprtg i zorhold til Gnld srn de nd ltgste Tiber. Vi vil dog ikle gan tren gere tilbage end tout-. Tette Aar er det satste, hvori en Unse Gttld koster 15 eller flere Unser Salv. Fra dctte Aar og ncd til 1573 nnder sri Salv tnontning nted de Undtagelser, sont vorn sor er nannte, er Gjennetnsnitgprisen paa en Unse Gttld ist«-H Unser Salt-. Lpgnoerne er dels sra Hamburg, dels fra London. Den opgivne Prisz paa en Unse Gttld i tutjtj er IDJI Unser Salt-; i 1872 er den t.'-.u-«;, eller sont det tttere teknisk nd tryktes, Guldprisen sorholder sig til Salvprisen sont I: 15.6-3. En Uttse Gttld er altsna ester 203 Aars Forli-b vcerd vel z Unse niere. Saa nteget fttldt Solvet i dette Tidstunt, da det tttesten stod pntt lige Fod nted Gulden Ihm-r vel dette er et Fald i Splvets Pris, san er det saa lidet og langsomt, at det prak tisk er enshetydende tned Usoranderlig hed. zor at illustrere: Antnger vi at Ncarkedsprisen og lMyntningsprtsen i tutle var lige, san vilde en Gnlddollar og en Salvdollar begge to vcere vcerd lige ntegct ellcr i Solvets Martedspris, at en Salvdollar i 1872 vilde viere saldt til ist-J Centssz 8:t.00 vilde otrre vcerd 82.9·J. Man ntan tillige antage, at Gttldet hat ded ligeyoldt sig nldeles ttsornndret; at det nentlig tostede akkurat lige nteget i Wut at prodttsere tun Cents Guid sont i 1872, noget, sont paa ingen Munde er sandt, dn alle Vaters Pris er i stndigi ttten langsotn Nedgang. Denne Neb-: gnug, naar den er natnrlig, slrioer sigs st-a Menneslets stndige Frentadslrtden is at producere tnere i mindre Tit-. Den l kan ogsan strive sig fra ,,dt)re« Putge,l( tnett der-out cn anden Gang. l Der sortjener at blive bentærtet, at i det her anthandlede Tidsrunt sker det ved· ett kongelig Besltttning, atPengcne gjak res »billigere«· Oprindelig var et Pnnd Sterling tnyntet as et 12 Unsers Pttnd Salv i 20 Shillnth De engelsle Kon ger lig andre Kotiger tont oste i stors Gjtrld. De tog da Tilslugt til den Ub-« oej at prtege stere Shillingg as et Pnnd Salt-; ntnnge as dem prcegede flereHun drede. Det sastsctttes endelig af Georgc 11 at et Bund Sølv skttlde prreges til 66 Shillings, og at et Pund Sterling sont set skttlde indeholde 20 Shillnth En ganske tolossal Ogning af Pengene. Slig er i saa Ord Splvetg Stilling ned til 187;3, da tnatt nted Et blitter sit ter paa, at Solvet er sot »bil1igt« til Penge, skjmtt det har Aartnfntders Hast-d sont sttadan. J 1873, det Anr, der danner Verthe ptntttet i Splvets Historie, tostede en llnse Gnld 15-.92 Unser Salt-; i 1875 16.58; i 1878 17.9. Jaar toster en Unse Guld, hvis Senator Carlisle ta ler sandt, 23.28 Unser Salv. Altsaa losler en Unse Guld efter 19 Aars For lsb 6.36 Unser niere. Dette betyder, It den sannne Splvdollar inar er stritten ned til 68 Cents i Guld. Solvet salder tltsaa ntangedobbelt saa nteget i 19 Aar under Gttldntsntsoden, sont i 203 Aar ander Sølvntentsodem Den Salt-Inang se, sont er i en Dallar, salder i 20321ar ttnder neesten suld Brug as Splvpenge sotn lovligtBetalingsntiddel blot ziCentz tttedens den samtne Salvnteengde under stlk modsatte Love i 19 Aar salder Bis-; Ctg. Naar vore Salt-dollars alligevel gqar sor 100Cettts, sier dette paaGrttnd as Vanens Mast og det Haab, at Re gjeringen ttaarsotnhelst er istand til at indlase dem meb Guld. Dette et i end ttn scerre Ord Selvets Historie paa Ver densmarkedet ester 1873. Spargsntaa let, sont her konnncr s.ent, et; Hat Lav givningen ntod Salvets sulde Brttg til Penge noget nted dette enortne Fald at Hirn-elf Lad Laserett besoare det sor sig selv. Lad ogsaa de, sont siger, at »Sel vets Venner« har til Hensigt at treeve (stqbe) Beistand ved Both Einst MEle vkkg Venner tngcn snndnnPnnltnnd gsøk; ! men at te btot ml sxnlnndie, ntBelstand sdrlæggeci ocD Wu; tln de trot, nt dette Solvet-; Juld : Pin ok: denn-d alle nn-;l die Picdnktet nntstnzztn Gnld tlnldesj wen-ne ni l—7««s-1.:. Tit tildngetolde ngsk Ume et n: Uns-Nie iksnlth Lock unstdi pm alle nndte Producter nf men Hkskkiigk Nun-see stieisntdighed turver dette, dn desilleeiæx·1:»!tc Mcnnesker pro dneercr Guid, on ce, sont ikke produce rer cller monopolkseieiGnldet, man give fnld Bnlntn for dort eneste Gnldcent, de saat Tag i, og nl Foetjeneste, som inldei as en hojcre Guldpri5, gaar der sor i del-es Lonnner, sont enten produce eer eller monopoliseker del. Hois enhver: sit sin Andel i Fordelen as »dyre« Pen ge, var der intet nt ndscette paa dem, men dn our der vel heller ingen, somvil de vide nf de dyre Benge. Hamilton si ger i sin Rapport til Range-essen bl. a. ;» »At nnnullere Brugen as et as Metal-» lerne soc Penge er at indskeænke Betrug-s den as det cirkuletende Middel, og det er jSnstand sor al den Modstand, som stemstaar of Sannnenligningen tncllem Fordelene ved en tilstrcekkelig og Onder ne ved en ntilstrcektelig Pengecirknla-I tion«. Mpntmester Moore figer i 1829 i sin Jndbeeetning til Finantsminister Jnghnnu »Det bot bentærkeS, at sor at holdeGnldprisen oppe snnnnenlignet med Spr hat« man sundet det npdvendigt at sorhpje Gnldetg Beet-di summenlignet med Sold-« Et Bevis for, at Guld vg san hat« nedadgoaende Teitdetct5. Videre siger han: ,,.Ovis en Handels- « nation, som nn ikke bruger Gnld som Penge fremfor Solv, skulde bestem-ne sig til at give Gnldet et sligt Förtrin, vilde dette fremkalde en ny Eftersperg sel, der ikke godt kan tilsredsstilles, og en folsom Stigniug i Guldprisen sam menlignet med Spr vilde bliveFølgen-« Jnghacn siget om de iedle Metaller, mun- de beuge-Z til Penge, ,,at det for aarsager, at deres Vcerdi bliver Gieri stand for politiste Liegnlationeh hvorved Estetspprgselen ester den ene eller den anden sowges elle1«fortnittdskes, og at dersor Prisen sorandeeszi isolge Negjerim gerne-F- Jnteresser eller Forgodtbefindem de«. En Unse Guld af den Finhed, sont vore Penge har, koster pnn alle Marse der i Bei-den nldrig mindre end 818.08, og bemeser Simpeltyen sordi det er den Pris, Gnldet saur, nnar det blivee nmntet; vnr dennc Pris- blot ls Tollen-T vilde Markedsptisen ogsaa vcere den. Solvet har ikke faldt i Pris, sordi det er blevet mindre veerdisuldt siden 1873, end det var for. men sen-di det ved Lov er giert mindre værdifnldt. Kan det san ved Lov gjengives sln statagne Beerdi? (,,-.kormanden«.) Bote Kandidsten Bi bringe her kortfattcde Levnctsskil dringet af tre andre af de independente Kandidater. J. M. Easterling sra Kearney, Folkets Kandidat for States-Scheuer, blev fodt i Morgan Eo» Ky» 1860. Han tilbragtc Dien geaarene paa en Faun. Begge Fortu drene døde inden han blev voksen, og han fandt sig henvist til egen Hjælp. Al lerede vedlldgangen as sit löde Aar hav dc han ethvetvet sig saadanne Hundsta ber, at han knnde over-tage- en Later plado, og han oirkede sont Stolelæreo indtil han blev 22 Aar gacnnteL Ta var det at han oed en Onkelsz Mcdvirt-’ ning fik en Ansættelse sont Skriver i Jn d1«e-Departementet i Washington. Li vet her var ensfortnigt, cg til Adspre delse sluttede han sig til en i Forbindelse med Colntnbia-Unioersitetet staaendeAf tenskole. Hersra udgik han to Aar se nere ined den snridiske Grad. J 1888 gradnerede han sra Martyn College Ined god Karakter. Ved sin Afgangseksainen holdt han en Tale for 5,000 Menne ster, blandt hvetn der sandte-J flerc as New Yorts fretnragende Kritilere, og et le dende Blad i Washington anvendte en halv Spalte paa en rasende Otntale af hant. J de seks Aar, han var i Wash ington, betalte han ikke blot sor sin egen Skolenddannelse nd as sin egen Lomme, Inen havde tillige to yngre Spstte at be tale for, sasntidigt tned at han ndsorte de vanskelige Pligter, sont knytter sig til en Fuldmcegtigs Plads. J 1888 flyttedeEasterling tilKearney, hvot han siden hat praktiseret sont Sag sarer. Han er en af de ledende Ameri eke i Bladet standnnL Han var Medlesn as ettWeaver-zllttb, da den tapre General i 1880 ansorte Greenback-Pattiet, og hat« asPrinsip occ ret Jndependens hele Tiden siden. Otn valgt, vil Mr. Casterling sotn Medlesn as Jernbaneraadet gjgre sit til at besri Folket for Tyranni ogUdsugeri. Pros. H. H. Hiatt, Folkets Kandidat for Skolesnperintem Denn er m of de lækdklitc o s Mmtd, sont nogen Ein-de Was-. dtdnt for dennc »Ist-US IN th lecktewznmldre thgttlang Lhtn, t ls48, og et nlti-.u ste Aar. Ogsaa lmn bleo DER en IFnrnL Hatt ntmhe »»,«’«s:.!t Vklllckklighsd enet-Erdnannte-IF lkslb, Ulcll Fortkldrene nn: DER tnange andre setvloockts Ilick:;«.«, hatt sig igjennent zum-H U « intellent nt holde Stole. Eftck PFOL thn t en Narrn-« de nted Held vtrket sem « offenlige Stole-t- blw ha» West overtage en Stole, der UND-M Studetltek til Sttttssuttivetstth Hiatt overtog dennePlads pg W de den største Stole i Etat-n· grnndigt udførte han sit Arbkjdk ( niversitetet optog hang Eckpwdyw anten. Prof. Hiatt overtog Pladim i« veklærcr ved de offenlige Stoleki ken Bom, Nebr» i 1886. Ha« denne Stilling indtil sibfte Eitequ hatt bleo valgt til Connty SUM dent. J begge Egenstnbcr hzkhu ret højest sukfesfuld. Couutynss er i flere Henfeende bleven fokuka der hans Styx-e. Hatt er k» W troende paa Folkepartiets Prian Hon. W. A. Poyukkk» Folkets Knndidat for Kottgkkszku s. Krebs, blcv fpdtiJUittoisls. opvoksede paa en Fam. Hat-. ek en akadetttisk Uddnttnelse, idet h tnitteredes fra Eureka Collegk i] J 1879 kont hatt til Nebraska ogb1 sig paa den Farnt i Boone CH er hans Hjem. Mr. Poynter hat taget aktiv; alle Farnter-Bevægelserne. Hm Pmsident for den sprste Alliansei ne Co. Hatt valgtes sont AntisMp list til at repræsentece sit County gislatnren i 1884. For to Aar valgtes han til Stats-Senatet m Flertal pan 2000 St. Hanblep sont Senatets Zornwut-. Hangjo Rekord sont Senator, som bald selv og hans Vælgerc kan værefwl Paü det independent Konvntti folk blev hatt nomitteret vedAlU tion, hvilket beoifer den stoteJlltsee Yttdest hatt nyder. Poynter er en fyndig Taler, es Tænker og vil spre en kraftithilgl Hatt er hnjt hævet over sine Modl dater hvad Dygtighed ungern-, ogt anti-ntottopolistifke Kmfter i lntisl bot« forene sig ont ham og sendeht Kongresfen nted stor og over Majoritet. - ils-tu k Ukaka — Ltkm ; h Ombord til Daiimacl Bot Plan ior—Ef-tei«aiiis3 W Ekskiiisioiieriic til Tmmiaik sci Alle Mund ombordl Stiftuwa alle-rede begyiidt og sliittci onilsiis December. Reisen sler med tell sejlciide iiye Daumen-. VII-WHAT gim fia Chicago iiicd specirllilkl Tag, soiii vcd Niagnia stiiiidsii iiok til at yde Pugsagereriie Will at beie det verdeiigberoniic U« Passagcrer og Bagage traut fi· it blinde i) Chicago og i Nüss og iil Bagngc »checkc S« ilsbicalI iienigaacnde til Dainpeicn, vgBl iei·iie undgcmi iiiiilcdcj al B« Ekiio eftei Piiicr oiz meinten iiiiiger. Jeg siilgei Billetiei fm Stanii til Amerika til iiedsaitc Piiiim El foiii onske at feiide cftcr Zlckgtsi tier, vil finde det til sin Forli-W korrefpoiideie iiied mig. TM Vejeii her at beiiicei«kc, at TW Linien ior Ojeblikket ikke inodtllei sagerer fraFiiilaiid, hvoived lass U soiii feiler nied deinieLiiije, harte-. tnulige Sikkeihcd Iiiod noli-m Mitte Lokalugentei puu de its-i Pladseti " Besten sasliicr LWW saniiiie billige Betinqclici ile is Luiidsniænd i dcies icspskkw T« aiibeiales at henoeudc liki M V« der iiigeii Age«it iiiideg uji cnboii fppigsel i·ettet til inig VW « proiiipt og iipiagtigtpis. oniiiiiistdi Petit- ist-EINI TiiiiiielWS-« Eti Leitigth til at beiøqe dig vil bli1«"""««"" IF i Lstciii Pasiide gjciiiiun M "«· « iioiici, fom 6l)icago « JEOUH hat aimiigeict og liooiiili forHalopiis milcll VMWI :1ietiit). T eiioiii du ot! W« « Tliiall spencml laosiJW ·"««’""««;-z («·liicago G Noithmciiiitl W« Jll» liaviiciic oxi Ame-s Ul« 1««".·1« mi« . k- sten, yvem dciiui Um luniic iiiicicsicie, vild"i11’«1« » it (««iitiila-ie, sont qiu i s::!D·-- sv ctninq oni diSie Oliliiisx , —- et J« Tis Seiid eftcr gratiss W ,,Stjeriieii«.