Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (Aug. 25, 1892)
Af Adclcn. .8i«t·iutinalforttruttm nf Friede t· im »-t«it«dt:«jxt:. H out-H It» Fth (,K«-tltn:t Glitt tin-sein i « « ; ·.·«s:t!s » I. .t·««::t: ftsa bog tttnxt·tt:c«:sf-s1«· »wir-·- .- : x - s. t: «c.i s.0"s-..cke vcd Smtel M K-»«’i-- .’i-Pk·t-s«.(-Jst:stnkt Onts nspzxxth tnkn U en N·t(n ! ti-- He Sftd ti- snk n. .E«ki--1;. »Fsinktt.» f-! u fnis «l·-tttrt-."tsxt, lmnh kit; ihn Noth« sontede Bann-tu ustnt » se It n wn m Mich-ge Tnsnslde at lockt-, tout I tttte Lpskstsf tntte snnt tixtt I Tttrtden on hell til Tntnntetk Jen Inn, nt Ost-then Winde-, sozx .:! Te fnltt iVnndeU ten inmi- Tistesip Asntt·tsttin, »den Ji ten ltittskc kjendt Deut -- tsnr jen kommen to Minnm senkt-g sit-: — I« »Hold Inde!« nibkpd Monds-seien hist-. ,,lanm! Use For-en nnstsnxeun « «.Hnmsot ich-? hin-! nrndet lsisbbels t Instky nnnr vi klntt et oc- bertn Ekel-»Hm its den Ante-, N« ltnr nndgnnctz bei synesz ist«- dn ätzxesnu «.i N tin-, sont tst nknn nnke sur fua Ineget deuten-te Fett nat ( nun Ungdmn sein erfnnst bette. Jeg gtk en Wann og iptbsetede tneh ntine Inmian »in-sitt dig og fttftgthltm its-n Trean es, ttnndte leg Inst hen til Rande-n nf en tut-get lan itzt nnstkt tkt:1.snende Witwe-. Min Widder kntote nun nun-ne; t jun-me Ljelntk ittsznede en Sten, og jcg styttede nfd Mitte Jota-tote huttde nnssxt ntig for fortabtz nien en txt-willig ijæbne vendte let attdet«ledes. Grenene pnn et Tut-, sont skod neben nistet-, optog ntig on berovede Fnlvet detss »Kraft, jeg findt im Wien til Greci og Unacde Horden tin-stei- nden nogen Beskadigelfe. Da min Futter, bleg of Skmlh ad en Onntei ilcde ned i Dulensog ventcde etc finde tnit Legente tnnst ntod .nlippett, lob jeg lmtn muntere i Mode; tbi pan mig hat-de Finder flet ikke giort noget dybt JndtutL Mist sendet bot· nng pna sine Arme til min Modet«, der tnesten var nfnnkgtig. Heftig hnlkendc sink febk hnn tnig i sine Amte-, og frn den Tag of elskedc hun tnig endnn muntere end fot«; hnn sngde, nt jeg paunn vat stjænket hende.« Ontendstjønt denne korle zokntlling ikke var sand, htm be Seldin fortan den sned overUWWe stot« Lethed og t: ed en indteVnnne, og hnn knnde godt unerke, nt den gjorde Jud tn)k. ,,Elfa, vi tssil bctmgte dtg sont tkjtrnkct ocs paa nt),« raubte Wettlter og takte sin tljonnc Nim- Haandctk »Den cneste Beh)nn·tng, jeg hat ljavt, cr, at Skurkken tnnllgvis tnnde have ttadet Tent,« hentsendtc Sclditz til den reddede. ,De ser, n: jcg er gnnslctttttntct«, sourcde Elsa sinnen dc. »Folt«ct ttctc san l;tttttg, at jeg nnsch hat solt Stutt ken. « »Du tnaa ttldtig iglcn gaa og spadfetc alkne i Lunden,« rtmbte Professoren, paa httent lllytken syntcg nt have gjort et dybrte thdttnk end pnn lnniszs Ntccxc »Jet; ntt tkkc for andcn Wann stync tnig t Fami, nn da jeg hat« latt dtn at kjettde,« juatede Glitt bet«oligcttde. Seldttt nndetholdt ng intttjncsnlcs tnrd Professoren, og satt lidet han end interesse-take sig for hinn, san forstod hatt bog nt rette sitt ritt-l hang Jam- og den-ed ninde hatn lot fig. Mcsd Elsa var hatt af Burgstan tin-get t«oltg. Han such sig gnnstc ttgttg, at alle Dem-r giotdc .ltnt« til cn iaa ftnnk Bitte-. set ncd at han ltte gjordc dem-, haabcdc han lettest at afoinde ljcndc Interesse-, tin-r da alle-rede cn Tat netntneligltedsssfalctsc tnyttede hende til l)«.nn. Da han met- nogcn Tid nnbcfnleke Itzt, lmd Werthcr hatn til snatt at besong stg, lnnltet hatt knn alt for gjktne lovede, ocn ogfaa tin-d fnlostasndig tolig Mine. Han lsuntc knnnct jnltlc indetlta; tln ltan havde nn den faste Ooetlntmkitutsg, at hatt oilde vlnde Iit BteddetnaaL Li ge over iorLfftcetcrne fortanghnn, hvor tnegct yan allerede havde out-det. llndvigendc trat hatt pna Sknldrene, naor de spnrgte dann ellrr ogsna spat-ehe han, nt han endnn ikke mtfcta sit Vckdtemaal for tabt. Otte Tage sinkt-c vat« der igjen Militcetkoncert i den sannne Hauen Plan-n, Wutdhoff o-; Cronach sad ved det tamtne Bord og talte otn Grunden til, at Selditz de sidste Dage san tneget bavde undgnaet detes Selslab. »Halt lndfets, at hatt taber sit Væddetnaal,« fagde Cro mch. ,,At detle Ergrek hont, kan man llke forttrnke ham i; hundrede Friedrichszdoker er heller ikke for htnn nogen ube. tydeltg Stun, og begaben hats han blametetsig noget, det vil hatt faa at sple.« »De kjenderdog endanakoncn altfor lldct, Cwnach,« kndvendte Plato-H »ellecm vilde De vlde, at bet for hatn er umuligt at satte den Tuttke, at hatt knnde blamere sig. Hatt hat en altfor høj Mening otn ftg selv. « »Og hvotfor hak han allerede i flete Dage undgaaet Dort Selskab?« spurgte Windhoff. »Du ved jeg ikke; hanö Jntekesfer ligger mig for fjernt og er mig ogfaa altfor ligegyldige til, at jeg stulde have tcnkt over dette Spsegsmaal.« »De holder ikte af Baronen, Platen, og bog er hatt en vindende og nobel Selstabsbroder,« sparede Winbhoff. »De opfatter i Sanphed vokt Vcebdemaal altfor alvorligt. For det sprfle vlc Selditz tabe det, og for det endet vilPigen, selv out hatt virkelig vinder hende og faa igjen haver Fortv velfen, heller ikke de nteb btudt Hinte; thi om bette end htmdtede Gange forelomnter i Romanerne, tror jeg bog ikke paa bet, fokdi jeg ikke kan forestille mig, hvorledes et Hjette san bristr. Alle Anatomer paastaa det samme.« »Denne Feygt har jeg heller aldtig meret,« bematkede Platen. fi — »Ist-, ltttotsot tiar De tst san tin-get tatod Tät-kontinu les « tot-Je Exist« st. l .·« tatH ist L ;«il-lit; Last t:tttte«z at nimmzt o.t. ttt is? .-«t— a« ttttt de kenne Fast-Hals »i: «c i«:.«. biss, L:Ti«ttlt0st," mater-.- Zitsp stot lt · t) « « .»-tt -«-. ruft Tut-« eile-. nitit Miit-, tut is-:« ti h - » l« -.’ » « ««-«.it::;-«t Links-til ins tl· t — «’ lsstt « k: t:.. Pult Istl ttttttlttlrc etl U· . ., -.tt t-.:tk.:1«t lxsrtsfct s"« s." ,- « sit Utt :.«;»tt. tei· tt.t-I:t-t·. ttnttstt Ha l«.tttl. , T - » · s- .--.«.tt«.t tttl itzt-n t«1 Ellen im ai o «. »t« ·"-« it .:««, st- its. ;’«« tut tatltttset ti. ti.·d e es l « « ·· stut tsrt Nitsps :tslt::ts!·.t:tl»c. H« t tlut Texas i)·.e tin Its-unt « z I-« :il!- t« tritte «thtstkt; ins t-) rtt tot lallete h N t « I la t . ·t" lu» .t«"«a: :. -. ti- Ti. »t- t .t)tantcn Dis lslassese t dist. szxtxkltoti anstatt-e sit-, Pakt Ztolen oa ntntnede en Litera tnci txt. Orts sotttots tttc ’lkt«ttett, og dct waret-e hatn, at h.tt; act-» 1231 ils itcttte its ttt litttse Net. Vatonttt tttxactc i dette Lieblik ind i Hauen oeo Sitten ai Nin ists ltettdrsti Listtl Wittdhoss betttasrkede hatn sttakS og sot otttsttattet ots »Hut: hat sandelig gjott det tnttltgt,« ttdbtod han« Selettz litt-te ittttlei.t-e over til dein og satte sig detpaa tilliaentet lFlia og Piosesssotctt tted ued et Botti. Bat-n tsg ist-atmen vat- i Beayttdelsen endog bcstt)t«tede; dtst tm tagen alte-delikt lldsiat for dein at tabe VæddetuaaleL ,,!L:’»å:ttl)osi, hatt tsittdet·,« ttdbtod Palm. ,Platett hat« sa:t:-eltz.t rast-et ten tloget«te, ta hatt i retteTid hat« trnktet sig tilltazte tra Vir"dt-tttattlet.« Plan-it ioatcdt itte paa diose Ord; hatts thtc nat-e itttidlettttt reitet-c paa det Bord, tsed httilket Elsa og Baro ttett sat-. Lgiaa hatt vat- ooerrasket og begreb ikke, how-le dtiå del nat litten-c Zelditz saa httrtiat at giveeProfcgsorettsJ Betjctidtstalt til at uinde hat-o Nieces Fistet«lighed oar der endtttt tsttteltg et ttteget vansleligt Sktidt. Hatt-H Bitt httilede iagttagettde paa Elsa ozs hatto Lim btt n ttat sitt tnete og tnete samtnen. Satt rolig hntt end sont-es, t·aa vat· der dog sot hattt ingen Tvivl langer otn, at htttt atletede intereoscrede sig for Barottett. Hended ch hoilede ttaa hant, n at hatt talte; i hendes Blik laa noget stille forth-tret Seldin spillede ettdttn stetndelesjs den nittte t’egset"ede, den t«olige, ja ttctestett dett kjolige. At dette var Beregniitg, gjtrttede Platett straket. Det var hant nttntligt langer-e at viert- Vidne til, hoorledeo der bleo leget ttted en ttslyldig Pilze-J Hirt-te Hatt reiste sig dersor sor at gan. »Dein oil De hen Platett,« spnrgte Windhoss ,,Hje.tt.« »Ist-t- ltoncetten er ettdt.« »Ja, sog hat« tstovedpine,« svarede han« »Musiken pi ner mitt, og Mennestcne ogsaa; jeg langes cfter tttit roligc Værelse.« Hatt gis bott ttdett at bekytnrc fig, ottt Vettttetne tystede paa Hovedet ad hant. Seldttt traadte hen til Officersrnes Bord. »Nu, statnntetater, hoorledes gaar det?« spttrgte hatt, idet hatt stnilettde strog sit Skjæg. »Ist har ikke set hintan dte i flete Tage-« »Skyldett hat- ette nat-et paa Dereo Side, Selditz,« ndbtod Windhosi ,,Vi hat« oæret samtnen hver Dag. De synco sttldstattdig at nat-e optaget of Dei-es ftnnkke Bekjendt s«It1b.« »Ein tentntelig, ja,« svarede Baronen nted ett tilsreds Mittev »F et er, paa ntin Aste, en hettrioende Pige, ttcestett et Vatn endttn og saa nskyldig, at tttan ntaa le deraf.« »Til sidst oil Te forlibc Tent i hende,« ttdbrod Palm. Baronen rettede sitt lange Skitkelse endtttt hojere i cht't·i. »Jeg vil aldtig sorlibe tnig i ett borgerlig Pige,« sou rede hatt i ett stolt Tone. »Jeg holder ciltfor tneget paa tnittAfre og tnit Naon til, at jeg stttldeneddryde ett Stett-ite, sont tned Rette har bestaaet i Aartttsittder.« »Jeg et« enig ttted Dein; destiagtet anser ieg Deres Vaddettmal sor ittrligt lige over for en sati sinnt Pige,« raabte Windhosi. »Man ntaa elske Pigen, naar tttan set hettde i thtene." »Mit Blod flyder noget roligere,« bemeerkede Bat-mutt. »Desuden hat« hun itke en Gang Fortntte; det vilde altsaa verrc den storste Daorskab, jeg knnde began. Jeg vil over lade den Lykke, at besidde hende, til en attden. — De ser, hvor lidet egoistist jeg er,« tilsojede han stttilettde og vettdte tilbage til Elsa. Nogle Dage senere sad Officererne om Astetten iett Case; Platen var ogsaa til Stede. Bsarotten traadte ittd i en synlig ophidsetsTilstand og raubte til dem: »Jeg har vnndet mit Vetdduttaal, Kannneraterz i Gaar Astes har jeg sorlovet ntig! — Bring Champagttek« henvendte han til Parteit, der stod ved Siden. Windhoss, Palnt og Cronach var slet ikke gladelig over raskede; de havde hundrede Friedrichddorer at betale, og de res Kasser var desnden scedvunlig ikke syttderlig sulde. »Selditz, De matt bevise os det,« raubte Windhoss. »Er ilke mit Æresord tilstrakkeligt sor Den-F« »Ganske visi, men oed et Baddentaal har vi Ret til at sorlange Bevis." »Godt,« vedbleo Baronen. »Lces dette Brei-, som jeg sor« kort Tid siden har tnodtaget sra Elsa. thun kalder mig deri: »Mit: Alexander-« og undertegner: »Din Eise-L Er det ikke et tilsirtekkeligt Bevis ? « Windhoss havde last Brevet. »Sandelig, Pigea elsker Dem!« udbrod han. »Nu, satter dette Dem satt tneget i Forbauselse?« spa rede Betonen. »Du er for-neigt en hettrioende Pige, lut ter Kjeerlighed og Heagioelse; det moter mig, ptla minÆrel Professoren overokdentlig lykkelig, og hvis jeg ikke i Gaar havde opreret meget dehoendig, satt vilde den gomle i sin Glcede over vor Forlovelse have sluttet mig i sine Arme. Hahn, til rette Tid side jeg en Stol imellem ös. Otte Dage vil jeg unde dem den Forttsjelse, san moo Spsgen vir kelig hsre op.« — ————————..———————— Mcv nigende Hin-nie hnode Plnken hpkt paa de scivole Ord. Pan rejne fig. »Ok- VIIUIX fagde han, »Te kalder dem fremdeleg en Zwa »’.Ica!nkligtn«3, i att-· Tage —- tnaaske onsan i fjortm Vil Iskz VJEVW fpogc Hieb den bargcrltg Manne-; efter den Tib m m k-» vix-sehn blivc Alma-, kn Te klender cui-sc AU ihn-lich »T» ml ikte giare Dettc,« induenbte Platen bestem. Lg lnsem fknlbe for-hindre Inig?« raubte Zelt-itz, idet hin »He-de nnc han« tttlukkedc Link- med et hadefnlbt Blik wn Den spargende. « » T sie-J Ale ! « »Hutt» har min Its-re dersned at gjarek Trok De, at den bliver kuknkrt ved en Zpog med en bot-get«lcg?« ,, Te uil oel ikke forstaa mig, Or. Baron,« svarede Plan-n »Jeg troede. at Tseresji LEre vilde iorbyde »Dein at handle snaledeg lige over for en uberygtec Vige, thi at hand le som Tie, er skjcendirt.« s Selditz sprang op, hans Ljne gladede. Han fyntes at viere ubestemt paa, am han stulde ftyrte sig over Platenz men dennes rol;ge, faste Holdning holdt hanc tilbage· »Die-se Ord fordrer Oprejgning,« fagde han med en af Hat-me dcempet Stern-ne. »Ja, jeg hat« udtalt dem i den Hensigt.« ,,Haha, sank en Nidder for en borgerlig,« lød Selditz’ Spot. »He· Baron, da jeg ved, hvorledes De behager at handle, san De ikke mere forncerme mig. Hvis De fordrer Oprejsning, staat jeg gierne tfl Deres Tjeneste.« »Te har Qverilet Dem, Platen,« raubte Windhoff, der var forfkmkket over dcnne unentede Bending. »Seldih, oi skal udjavne alt ved Chainpagnen.« ,,Jeg er den forncermede,« indvendte Baroncn, der ikke fyntcs at von-e utilbojelig til at flutte mindeligt Forlig. ,,Og jeg hat tun udtalt min fulde Overbevisning, « svatcde Platen. »Or- Baronen kjender jo mitNavn og m in Bapcel.« Han hilsede haflig til sine Kammeratek og forlod Ver relset. Ophidfet gik Selditz op og ned i Værelset. Windhoff sagte at berolige hatn. »Vat- rolig, Kammerat,« udbrød Baronen. ,,De er - Vidnc til, hvorledes Platen hat sagt Strid. Det er fande 1ig en ny Stegs Riddercere, han spger at erhverve sig. Han hat sorglemt, hvem jeg er, og at mit Navn er noget celdre end hand; ellers vilde han nceppe have vovet at mede Inig i Mode paa en saadan Maade, —- han vil angre det! Kam Inetat, Te ved, at jeg er fretnmed her; vil De vise mig en Tjeueste?« ,,Med Foruøjelse,« forsikrede Windhoff. . »Vi! De da være min Sekundant ved denne Lejlighed? Vistnok er De hans Ven; imidlertid kan han ikke tage Dein det ilde op, at De yder en tidligere Kainsnetat denne Tie neitc.« ,,Jeg stnar gjetne til Deres Disposition,« spat-ede- Luft namen. »Te oil altfaa overbringe hatn tnin Udfordring pan Pistolen jeg onskcr at se Sagen nfgjort fnnrt og hat« endnn tun en Trug at tilfoje. Da He. Pretnierløjtnanten holder nf at tage en Sag tneget nlvorlig, Inna De ogfaa behand le dette Anliggende tned Alt-or og fastscette Betingeljerne herrs ter; i det hojeste tyveSkkidtåAfstand og selvfolgelig fpcendte Pistolen « »Und os aftale Betingelserne i Morgen tidlig, nnar De er blevui roligete.« »Ti: set-, at jeg allekede er fnldkomtnen rolig. Jeg for sitrek Tem, at det vil være mig en Fotnøjelse at veksle et Par singiet med Hi. v. Platen — tun ikke for Spøg. — Kotn nn, Kammerat, Champagnen staarfærdig; ieg flal vife Tent, nt jeg ikte hat Inifstet Tprften. —- Skaf os starre Glas-H vendte hnn sig befalende til V«e1·ten. »Disse Vce - gerglas er tun for Dunkel-; thi de indeholder Ins-get Skn tn og tun lidet Bin.« Windhofs, Paltn og Ctonnch satte sig hos hnsn i en trytket Stetnning; snatt beugte han dein dog i Munterhed. Han vilde stinkt-, nt Duellen ikke behagede ham, hnn vilde fordrive Tanten otn den ved Bitten, og det lykkedeg hum. Langt nd paa Ratten vendte de hie-n, bernsede of Champag nen, og Windhoff svor vel de ti Gnngc, at Selditz var hans ; bedfte Ben, og at han aldkig ønskede at have nogen bedre. Den folgende Morgen begav Windhoff sig til Plat en for at overbringe hatn Bawnens Udfordring; det var en tnng Gang for hatn, da Ploten var hans Ven. Denne lettede hatn hatt-J Opgave, da han talte nogle Ord, der lod sont enllndtkyldning »Demiskiender tnig, Windhde hvis De trot, at jcg et eneste Lieblik vreded pna Dein af denne Grund,·« sagde Premierlsjtnantem »Batonen er frennned her, og han tnaa have en Sekundant. Det er langt pinli gere for tnig, at ogsaa vi er af forskjellig Ansinecfe nted Hen - syn til Væddemanlet. Vi skal itnidlettid ikke blive Fjender der for, istek da jeg et ganste ooekbeoist ons, at De en Gang vil give tnig Ret.« · »Det ttok jeg næppe,« bemcetkede Windhoff. »Dog — dog,« vedblev Platen i en nasten hidsig Tom-» »De hat en Spsteu hvad vilde De gjake, hvis en Mund . ja, lad tnig sige det sabettt —- hvis en Slyngel giorde hendes Vierte til Legebold for et Bæddetnaal?« »Jeg vilde dræbe ham2« udbtsd Windhoff. »Land lettid vilde dette mre et gansie nndet Tilfeelde,« tilfsjede han. «Bedrag Dem ikke, det vilde mere et gansie lignende j Tilfcelde,« sagde Platen. »Hvis Vaddentaalet Inn var et L Foster af et lysiigt Lune, frentkäldt ved Bitten, hvis det tun ! var en gal Stkeg, iom vist enhver af os hat gjort, saa vilde » jeg viere traadt mindre starpt op itnod Baronen; nten jeg vidsie, ät det hos ham var Beregningz thi han hat« intet l Hjette og ... Dog nei, De er häus- Sekundant. « , »Udtal Dein aabent —- jeg er ogsaa Deres Katnnterat.« »Og ingen Ære,« tilspjede Platen nted Efterttyt. «Jeg tjender ham leengere og bedre end De. Hatt er stolt af sit Nan og sin Fatniljes Stamm-, hatt bkyster sig I— as ji« Akt-h « dog hat han alletede be sm.k».j1k«s dm rtntteste Haandvterter vj Dems, tu jktz talet saa aabent til Denkt km Tillid seg hat« til Tem; optag derso jmz Hatt Ittc ior Inegen Omgang nie-d gut-et scsp , M SH k:!':. an T« We · t lkte Hä, » . » FUde s Lssuldltht tun stttet ptm hat« » Liebm otieiatscde Inn-ist enkelt Ord; detester rat- IM: · « » » . sk tztihz Hain den ag Heim-de ng. Pan tolte, m M Ttiksllen nat stistsat til den folgende TH Plan-n hats-Je anniodet en Kammer-n s out in isttte lninsz Sekundant. Ums ka ni» Itz» » J Ls Ums ,,«ttg kan ikte sige dig, lstmd det« lnu sm» len, iaidi nnt Lid cndnn bindet inig,« LHMZ htun Tet giældet am ethkddetnaal, satn ritt-H itte ladet sig sorene nied en Monds Ins-« — sagt Bat-anni, og der-for ønsket han kakszmzzq tun tilsaje, at dn i init Sted itke vilde have ledecs.« f Ten folgende Morgen begav de sig samtnen h «, . IT He TM lllkl « Lsk this hantla ,- .. » ltt hvar Titelten sknlde tmde Oted Stesien haode etsatet, at Seihjtz W M » Skyttt-, og adoatechlaten am at tageitllefme sannnen. »Du hat jo det satste Stad,« tilfsjkkzz Platm var snldstcendig t«olig. »Med Pistolen hat jeg aldrig havt tnegen M» rede han sntilende. »Jeg stolet detfor mindre pW tiglsed end paa den Sags Retfærdigl)ed, smng sot. fxotovrigt ct jeg sotbetedt paa alt og l;»1kW Anliggendet. Hviss jeg ikte ramtnet Batoticu, »., intet Haab niere; thi jeg ved, at han stydet tot-kratzt jeg venter ingen Staansel as hinn. Der uilde en pinligt for tnigz thi jeg anstct ikke at staa i tiega1’ lighedggjceld til denne Mano.« Te antotn til den bestenite Pladg i Steinan unter sent-te indttaf Batonen og Wittdhojs« kjm Paltn og Cronath der oilde vcete Vidnet til TM Læguk Selditz vilde snneg tolig ög behandle dca bete sein en Bngatelz men hans hurtige Bevasgelin f tun attsat tydelig hans tndre Opt«ot. Hatt lohnt der var nagen Fotanledning dettil. Windhasf ttaadte hen til Platen og sont-zu « Gang at faa en Fotsoning i Stand. »Tag Dei-es Otd tilbagc,« bad han. »Was byde alt, saa at Batonen kan blive fotsonet·« ,,Vel, jeg vil tilbagekalde alt, ethoetl trtextle saasnntt Batonen ettlætet, at hattg Fotlouelie iltc en Spag, nten at hatt vil cegte den unge Pige, htit hatt hat vnndet,« svatede Platen alvorlig og relig. knn under de tnc Bctingelse kan jeg sotandte Inn vistting.« Windhoss trat tvivlende paa Stnldteae, nnd-. Selditz og nteddelte hant Platens Led. , »Tet et en m) Fotinertnelse at anniadc nngen dan Taarskab,« taabte Betonen hast« »Kann onste:« ingen anden Optessning end ved Bande-ts Te saedvanlige Fotanstaltninger blev trinkt-, dantettnl tnaalte Asstanden. Pistoletne blev provide Winthff traadte hen til Platen sot at lade hamo den. Nolig gteb denne Pistolen. »Sigt tolig og langsotnt,« hvistede Steinqu ,,Vent itte sot nteget as mig; tht seg M Skytte,« svatede Platen sinilende. Tet« blev besalet: »Paa Platte-M Jkolignas ten frem, tnedens Selditz sotbittet havde WITH tnod l)inanden. Hatt sorsogte at sniile, Ansigntbl soi·dtejet, hatt-J Haand stjæloede. Hatt hatte n! net, det· pralet ai sit Mod, men ntangler det, Mk der at vise det. Platen haode det satste Stud. Da ltoaniian snlgte han itke det Raad, Stessen havde giv« W tig lostede hanPistolen noesten uden at sigte, Still Selditj sat samtnen. Kuglen havde inndlcrtidi l)ani, nten gik ind i et Tr: lidt lcenger dokte Windhofs sprang heti til Bat-altem da lsan W ste saa ooldsotnt. Det saa nd, sont am der in Btyst var tagt-: en trag-stetig Bytde; thl WMk dybt. ,,Tet hat itte noget at betyde,« lsISVVZM haanende Sutil og gsotde sig scetdig til at skWs , For anden Gang lpd Kontinandootdel. VW tedc han Pistolen og tog onihyggeligtsigle It «· lettid tnodtePlatens satte og rolige Blit, da lsslmä et eneste Ttaek i hans Ansigt haode sorandrct lit egen Ro, hatt-J Haand tystede, og han lob MV Vted paa sig selo, tog han slg sannnen, lafkØVEPil attden Gang ög skjad. Platen vaklede. Stesfen sprang hen til LNIUC iutidlertid igjen optet. »Du et saatet?«· sputgte Stessen sanft-Ekle ,,Ubetydelig — ntin venstre Ann,« FWW Hans blege Ansigt syntes at modsige l)!«-Ts M« Da Sclditz betiiietkede, at yang MOVMFkk saatet nbetydelig, kastede han oted Pistol-n M Os« . · - .8 tsc glennnende ethvert Hensyn til tattnntsznz Jan »Et jaintnetligtVaaben!« udbted th W hen til Palnt og Crottach. Disse spatede ikte. Letgen var ilet hen tilPlaten for at W Den saatede sotutaaede ikke at bevckge Atmklls Liegen havde betørt den, blev hans Ansisk Wall ! ten lagde Matte til det. »Beste: et gjettttettistttdt?« sPUkslU han« Ziegen ttiktede tans.« » »Jeg tænlte mig det,« vedblcv P««"«""« Knglen flog iniod.« »..,,. Jntidlettid havdc Læchl OPFPIskmswswws undetspge Atmen. Benet var PA« We Insdiitl »Ist maa styndc os at tonnnc til BUUIJ Ti ikte sotetage den notwendige Forbitidiitg-« W Vertil lel (Föttittttc«5.l