Image provided by: University of Nebraska-Lincoln Libraries, Lincoln, NE
About Stjernen. (St. Paul, Howard County, Nebraska) 1885-1896 | View Entire Issue (June 2, 1892)
txt-s nnzt thlmletx ls :.: E . s TL l i.««:;«c lI tt n r t» Jtttsf ." ". U -- ·.-; , . thstti«tsN-« tu Stillsta .l«nt:s sse « .. - « « c- is · »w- Pt««-7.ttte, sent htttt bessltslsl«« I t Use « t·· s- Utle st« «:-t1t"lt-.: TelltltkclsL Tit ists tt·s«t« lks s« t."t«l1«s:tct«« t)t"’k"t«t«- lutttL »Im-um « ji« net-- tttttlstslttt, ottd ng ll'ok; De hat« gut-oh tut ti: m k--; lsiztsketeo Tttxttet t Fett-z Linn Grad ich-» :--t t«t,.«:t«." »Ur ttnzies Nnttt leg blvl Illtlde gjskc Ilvgel lot Its-« t-x:-tt« sm: litt-te Its-te- T««nt!'« »Im titltn Dem nistttt tot Fett-o tsenltge Deltagelse, men hjtelpe ntttt Inn Te tlke « »Muttlle tttge De stil, l;tt«te »Amt« Snsntnse ttntkte pxtn Hotsedet « ,,«Ot- tntnt ttke sollt-titles over den Interesse, sont leg so let sot Denk-« otsdbltsn ten ft enttnete Konk; »He tnlndek tntg ont en Denken sont sett elslede ott ttlbod, og sont vnt olt tot mig. Ottn un sinnt ttttn Te, og tutt otntreftl ptto sont-ne Alber, dn lntn um Tod«-n dlets tntn bet-ot)et.« Rom-» ndnotste et tnln Ent, tog sit Lommetorkltede stetn og lod, sont httn ttttotttoe ttoths Innern »Du tttot ntnt menet ondt sok Tent,« sagde Susttnne blidt. »Entw- 1st3 stunk-de tntt Bitt-n, steten, hat ntlt Lio Ute ket ntetttst lottteltth tnt iett lotnntet let ttl ot grade oed at ltknke detpntt. Vtssntndtg um«-. jeg ttektle paa ntln flackels Sldonin, og ntntk jeg see en ttttg ttlyzkelig Plge, saa er det, sont ont nttt Ost-ne lkttlde lit·tt"le. »Me» lttd os tkte teile tnete otn tnig og ntin Sorg, tnen otn Deut, ztolen Nttttt De vidfte, hvot gierne jeg vilde vtete Dein ttl Nycte. Te er llltbejdetslh tlle sondt?« »Im Honigs « ,,Mttnske ntnngltt Te tot Ttden Akbejde ? « l »Ju, dcovtette « ! »Du tasttkte ieg tttrsten, litete Barth Atdejdet De t s en Sohnes« »Nei, t tntt Hjetn samtnen tned min Moder og tnin Spsiet«.« »An, De hnr en Mit-der og en Soslek!« Sttsantte sttlkede dybt og sootede: »Jo, og ot ntonglcr alle Arbejde; oote Benge er ntestett slnptte op, og stttt lttn ot tkte en Gang ksobe det totte Brod-· »Me« det et- jo sotftetdeltgt; san tog jeg oltsaa ikke stil, da seg sttgde, ttt De tntntske tmr tneke bedt"ovet, end jeg sottnodede. « »Ja, leg et ttteget ttlylkeltg,« sogde dett nnge Pige, der vor lige ved ttt bttste l Grund. »Stollelo Barth Tse sottjener i Sandhed gode Mennes ! stets Die-un Mtn sttt Tent nu, vtek ved godt Mod og tol Dintlett, det« lod Detn mode ntig t Dag. Jeg vll nn hjtelpe s Dem ttd as Den-o Fotlegttthed.« s Dvortedee det ?« H »Es-einer De tlle, at De unt« Syptge?« »Jo·« »in-new Stett-, ot Te tkle sthodepyttt. Jeg kunde satt sttoko staff-s Dem ett Plato, en ttdnmtket Mon hvok De ttok lnttde tjene site ellet sent Franks ont Dogett.« «Jeg sot ogsoo Modepynt.« »Er det ntttligt?«« »Notsten i » sllats lmr leg atbejdet hoc en deliettdt Da mesltceddetlttde, der ttlltge gav Undetvisning i at sy Mode pyttt, og jeg e:- itte bange sok at pyttte hoillen sont helft HqM »Me» dtt naffek sig da udtnterlet! Hook del glteder mig. Den otntalte Plndo llal blioe Dens, og De vil san det nteget Hob-, tun De tro. Te satte Deus eget Vatelse at st) i og en ttdttnttlct Behandllng i etthoee Henseendr. Er De titftets«t« »Du soeclotnntet tnig tttesien sont en Dt«ont.« «ch, del er Vieleltghed. Endnn i Dog stal De solge med hett til Modehctndletindcn, det- et ntin gode Vettinde og vil dedattdle Deut, sont De vor hettdes eged Dotter. Nu lieh-ver De ille at have Bekontrtngee tot ernttidett. See De, at tttan aldrig ntoa soetvivle. Gaar De satt ind paa mit Foeslog?« »Med Taknetnntelighed og Glade.« »Saa deteogtek vi det sont en osgjokt Sog.« . Den seemmede Kvinde hat-de splllet stn Rolle soc godt, ot den trostyldige Susanne let lod ftg set-e bog Lyset. Det stakkels Born vor satt meget lettere at nett-te, sotn httn i sit Djeerteo Retthed og llskyld altid tilteoede sine Medtnennesler lige saa gode Henstgtets sont dem, httn selv vor desjclet as. Desttden vor httn ved den sidste Tids Nod og megen Sinds benagelse naslen dleoen slsvet, satt at hendes Tonkegang neppe var soa klar sont sor. Vttn sotslolt tun delle, ett httn vllde kunne hjeelpe Modetett og Sssleeen, naar hun kom til at tjene site eller sem Franks ont Degen, og at denne Jud teegt vllde nogenlunde sorslott til detes doglige llndeehold, indtil ogstto Bertha kunde soa Akbejde· xllL Fru Arsene. Der indtkttodte en langetse Pause. Der ester tog den stemmedeKone älter Oel-et og v sputgtu »hoad hedder De, mit Bartt?« »Sttsanne,. « »«ts, det ss Ists-) «?oittantt; nten how dedker Teresz PZJTH - III-Hi .«llt,’«lt’f » Ost Ei tt:·lltl thtts Ruthe-l s« z »t« « t e s s I Es Ilt »Im txsst ist-H ist-litt buethn mm Atti eite. nun Miste-i k« litt Ins sntn Blitccitcder.« ,, Eint-is- tttn Linsk Te et altsnn tt Pacht tin .«' , is '-«-tkt·s:.- Mut queinoder fotldt nurv r: tt’.: tntg I ttnc i-«·.n « t·- unt-ichs Dei .-« » F ts· :- s-. in not-»te, l·-:nt sittlte dttttge nnzi t ! et-. Ant m.-, « .:." f-- -:«rkt.«:st« ntxttt t set mindste; litt-! lttldl NO OIU pstn t«ss:-."«I:jcn :tn-: sistg t stne Atme, og Mist stehen« sont E vat t .l-.’-s.tlt--N«tt« tot nng op og sngde, nt not-J tntzen gjotde Fottsttni wo t::tg, ikm vtlde hnn opdmge nng sont sit Born. Hnn huee allen-re en Taster, tnin SIster Bucht-, der Inn , er nogle Ulstttnedet celdte end leg. Den Gang var jeg Inn l site ellet sent Tage gnntntel.« l »Hutten-» lille Bat«tt!« I »Der dleo gjokt alt for at saa at vide, hvent den dsde Kvtnde var, og hoor sra ieg Iiantmede. Det hjalp ikle, man . ftk slet intet at otde.« I »Du er nteget besyndekligt.« »Ja, bei er en nndetlig Skjeebne.'« »Er dct la..gt her fra, at De blev fanden?« »F Msntervtlle.« »Hu-n er det?« »F Ttpaktementet Somme. J Manetvtlle blev jeg opdtagen, og poa stirkegankden der blev den fremtnedeKvin de, ritnettgvig ntin Singt-ring, hegte-nein Ofte hat jeg beugt Mitttttlotnstek der hen og Kranke sont min Spster og jeg hunde bnndet.« »Og nntn hats aldki.- saaet at Inde, hvad denne Kvinde den-« »Nei, widrig-« ,,Hnode hnn tngen Parpirer nted stg?« »Nei, slet innen-« »Ja, bet er rigtignot ett underlig Skjadne, sont De selv siger.« »So-n Te iet,« vedblev den unge Pige, ,,er jeg ttden Nat-n os, uden Familie; jeg ved heller ikke, hvor jeg er fpdt. Det er ntit sikre Haab, at lllylken nn vil vige sra ntin Mo der, ntin Spster og ung. ,,Mnnge forladte unge Piger et ettdnn langt ntete ulyk keligere end jeg. Jeg nnta ikle kluge over tnin Stiel-ne J min Barndotn var jeg satt lyttelig sont vel ntnligt, Mo«r Fe ltcia hat altid elstet mig hojt. Aldrig har der vætet velszlet et ondt Ord mellent Bertha og mig, vi var sont to virkelige Spstre.« Den stennnede Kvinde var salden i Tanter. Hnn ingttog Snsnnne nted en besyttderlig vedholdende Optttark sonthed »Ho« gamntel er De?« spurgte httn plndselig. »Atlen Anr.« »Amt« Jeg mutte, at De Inn var seksten.« Al »Jeg er godt vg vel atten Aar gamntel; jeg blev fpdt » sidst i Juni Mitwelt i Krigsanret 1870.« Kutten slæloede og for samtnen. »Hvor besynderligt,« ttenkte hun, idet httn veddlev at - stndere den nnge Piges Attsigtstrtek, sont ont hnn i dettt sandt en Lighed, sont hun itte tigtig vidste, hvor hun stnlde den ssre. . »Nei, sagde hun til ftg selv, »det tnna viere en rett til steldig Lighed, og jeg oed virkelig iste, hvorledes en satt lat terlig Forestilling kunde opstaa has mig.« Httn ssjulte et Oieblik Ansigtet i sitte Hættder, tog sig samtnen og sngde nted et salsk Stnil til den nnge Pige: »Jeg hat ntt tun et Spøkgstnaal at gjsre Detn.« »Jet; er villig til at spare Dein« »Vat- De langt her sta?« »Nei, i Velgjsrenhedsgadr. « »Von er den Gabe?« »Am ved Lazare-Banegaarden.« »Du er gnnsle vist ikke langt, ttten dog tangt ttok til, nt De itke kntt gn« der heit, ittdett jeg hat« forestilletDent for mitt Beninde, Ftn Arsene.« »Men jeg vilde gjærne hjem, blot et Ojeblil for — —« »Jeg sorstaar satt godt Detes Onske, kjtrte Barttz nten vier tun rolig, jeg stal selv gaa til Deres Hjem og sortælle Detes Moder og Søster Grunden til Dekes Udeblivelse. Tro mig, de vil dlive glade, naar de heter, hvor heldig De hat vieren Vi nttta tnt notwending gna hen tilKaiwgttde, hvor niin Beninde bor. De gode Pladser er sjeeldne og me get estersimbte; det gjnldek otn at set-hindre, at en anden kotnnter vs i Forkjsdet. Undertiden kan et Par Minnters Tsvett være tilstmkkelig til, at Lykken slipper os ud as Han ’ derne. Desnden stal Fett Arsene nd i Esterntiddag, sna httn matt nsdvendigvis have talt nted Dent ssrst. Hvis De, sont jeg sikkert header, saar Pladsen, satt stal jeg straks med dele det til Deres Slcegninge, og jeg header da, at det vil lykkes os at stnsfe Deres Stifter en lige san god Anscettelse. Er De ntt tilsreds?« »Ja, Frue,« svarede Snsanne. »Lad os san konnne as Sted,« sagde Konen. Da de hat-de gaaet en halv Snes Stridt, spukgte hun: »Maaste er De trat. Skal vi hellere tage en Vogn?« «Nej, Tak; jeg hat hoilet mig tilstreekkelig og kan nu tned Lethed gäa til nairogade.« »Ganste sont De vil, List-e Baru. Lad os da begioe os derhen til Fods.« Rappe en hqlv Time seneke nentede de Kairogade og trnadte ind i en Modehandlersörretning. Butitlen var ikke nieset stor, men smagfuldt udstyrret. Bag Disken sad en yngre sinnt Kvinde og syede. »Er Fett Arsene at san i Tale, Fteken?« spurgte Konnt. »Ja, det tankek jeg not. Frnen er oppe paa ssrste Sal.« Fett et Vierelse bog Butikken gis Konen og Snsanne ad en smal Treppe pp paa firste Sal. De stod nu i en entn L — melta åorsiue med sire forsljellige Der-. Kosten bankkbt pia en as dein. tin nie-get pqntet Stuepige lnkkede Toren op. Jeg ml gxerne tale med Fru Arsene sor at forestille hende den-se unge Pilze-X sagde Kosten. Inn-nennten tnaaue Zusanne nted et ntrgoist Blic, aabneee Tosen til Taglignnen og sagde: »Viel iaa god at tage Plads et Lieblit. Jeg sklll W deuette fernen om Teres Bring Tagligstuen isar meget flnt mableret og suld as smukle ; Blomktetx .. Tet lader til, at Here-z Beninde er tneget rig,« sagde Susannc »Ja,« soakede Kosten; »hnn har zormne og tjener mange Benge. Hnn kan san for sine Hatte, hoad hun oil. Hnn hat« mange, og alle setste Rang-Z Kander. Hun seel ger aldrig Hatte, der er laoere i Pris« end hundrede Franks, s og de sieste kostet endnu meget mere.« s »Au, saa sorstaar jeg not, at httn kan tjene mange . Penge.« - »Da han lsnner sine Sypiger udmeerket. De vil i en hoek Henseende saa det godt her.« »Jeg er tun bange sor, at Fru Arsene ikke oil antage mig.« »Naar jeg anbesaler Dem! Det gad jeg nok se.« J dette Oseblik traadte Stuepigen atter ind. Hun bin kede ad Konten, der sulgte hende nd. Susanne oentede i ncesten et Knatter. Endelia aabnedes Deren paa ny, og en Dame, der salt ud til at viere onitrent syrretyoe Aar gantmel, traadte, led saget as Sasannes Bestytteeinde, ind i Stuen. Det var , Fru Arsene. Hun var hal, slank, endnu smuk og meget . elegant klcedt i en sinnt Morgenkjole as blegrad Sillr. An ; sigtsndtrykket var koldt og roligt. i Den unge Pigc blev ganste forlegenz men hun traadte ! dog uden Kejtethed frem og hilste arbsdig paa den sine Dame, der stod for hende. »God Dag, Froken,« sagde Fru Arsene; »der dog ikke saa bange og flaa ikte Deres smukke Oer ned.« Hun betragtede den unge Pige med Opmcerksomhed og sagde derpaax ,,De ee en meget smuk Pige, og jeg laser i Deres An sigt, at De er en brav Pige, lige saa god sont smuk.« »An, Frue,« sagde den unge Pige stammende, »sig dog —- — —« »Jeg siger tun hoad jeg mener,« svarede Fru Arsene smilende. »Min Veninde har talt meget fordelagtigt otn Dem, men De behsoer ingen anden Anbesaling end Deres eget smukke Ansigt." ,,Jeg havde ikke den Ære at kjende Dem, Feue, « soarede Susanne, ,,og jeg maa viere denne gode Dame meget taknem melig, sordi hun hat sorskasfet mig en saa venlig Modtagelse her.« »Der har Ret, Barn, vi bar altid sele Tatnemmelighed mod dem, der er gode mod os.« »Jeg er ikke utaknetnmelig, Frue.« ,,Deroni er jeg ovetbevist. Min Veninde hat gioet Dem Haab ent, at De tunde san Ansattelse i min Fortset nlng, og jeg er ogsaa oillig til at antage Dem. Hvor De allerede har maattet daje meget, staktels Barn; men jeg stal faa Dem til at glemme det. Ja, jeg ssler, at jeg vil kom me til at holde meget as Dem, sont otn De tunde ocere min Datter.« Susanne var ganske rett. ,,Jmidlertid,« vedbleo Fru Arsene, »ønster jeg, at De soreløbig tager fast Ophold hos mig; jeg bestreeber mig sor, at mine Arbejderster skal betragte detteHus som deres Hient, og jeg antager dem derfor som Pensionierer. De bor her ög spiser ved mit Bord. « . Susanne vendte sig noilkaarlig om til sm Bestytterinde, som om hun vilde sige: ,,Men min Moder og min Spster, som ikke ved, hvor . jeg er; oil der ikke paakomme dem en sorfærdelig Angst for s min Skyld?« L ,,V:r kun roltg, kjeere Barn,« sagde hun til den unge Pige; ,,jeg gaar straks hen til Deres Familie og siger den Besten J Morgen oil De tunne tale med Deres Moder, ) og De stal se, at hun raader Dem til at blioe her, hoor De vil faa alt seit iHuset.« Susanne var ilke ganste tilsreds; men burde hun være sordringsfuld, naar man var saa god imod hende? »An, ja, bed endelig Bertha otn at komme her hen i Morgen, og Moder man helft komme med,« sagde httn sukkende. ,,Sig niig nu, kjeere Barn,« spurgte Fru Arsene afbry dende, Jan De lcese og strive?« »Ja, Jene-« »Af Deres Maade at tale paa kan jeg meet-se, at De hat en Oplysning og Dannelse, sont man sjerlden sin der hos en Sypige.« »Jeg har ogsaa faaet en Del Undervisning.« ,,J Deres Landsby? « »Nei, her i Paris, hoor jeg boede hos min Gudmodek i over et Aar.« ,,.Hvorledes, Deres Gudmöder bor her i Byen?« »Na er hun dod.« »Jeg kan tanke, at De savner hende meget.« »Dersom hun havde levet,« svarede Susanne sukkende, ,,vilde min Moder, tnin Spster og jeg ikke have lidt saa meget.« »Hvad leerte De i den Tid De var her i Paris-W «Foruden Franle leerte jeg Engelsl, Tysk, Tegniug pg at spille paa Klaoer.« ,,Aa, De spiller Klaver.« »Du er tun lidt; jeg er bange for at jeg nu hat glemt det.« »Bi har her to Klaverer, og jeg stal lade det ene flytte ind i Deres Stue, for at De kan one Dem der. Jeg elstek Musik.« »Med Deres Tilladelse vil jeg nu trcekke mig tilbage,« sagbe Susannes Belkytterinde. Hun rejste sig og kygsedk den unge Plge paa begge Kinder. - Pige er en Perle.« - « - . X summte bratt i Gnad ,,Te looer mig ftraks at gaa hen til Moder heade, lwok jeg er, og at min Ssstet maa komm Morgen,« sngde hun grade-ide. »Ja dist, kjære Bam, Ihn blot rolig.« Ftu Arie-ne fulgte sitt jStft Id. » Tat er et lykkeligt Fund,« fang hun; ogsq then »Mu« »Opsamlet paa Gar-ein« »De: sorsnindsker ikke dens Vard.« »Ja, og De glemmek ikke vor Aftale«,« »Ist-j, jeg glemmer ikke vor Aftale, Jakoli Fru Arscne git tilbage til Dagligstueu. »Man Barti,« sagde hun, »kom nu med indj stum, faa skal jeg bagefter vife Dem Dekes Maik Der var imppe forljbet to Timek, fpk Sus stytterinde paa iiy indfandt sig has Frn Arsene, »Mit! kirrte Pige,« sagde hatt til Sufanne, »Hm tale git jeg strats til Velgjskenhedggade for at fortcllei res Moder og Ssster om der-. Plabs De hat faaet. F Ssstek Bektha var gaaet i Byen; men Deus Mpza meget glad over det Held, De hat havt. »Hu-I Mk faaet Bkev fra Manetville, at hendes Fabel-, dek, W Formivdags fortalte mig, i lang Tid ikke havbe ilkevet, bleven syg, og hun vilve nu i Aften tage der ad sinds Spstek for at pleje ham. Hun var meget lylkelig »k, De midlertidig hat faatt etHjem. Hun haabkk m tilbage i Paris am en Uges Tib, og hendes fastka gjælder da dette Has, hvor hun glædek sig til qtgjzuk kjare Plejedatter.« ,,Men kan jeg da ikle,« spukstk M UUSI Pigsq Atlllts gaa til Banegaarden for at sige Fakoel til miu M min Stifter og tale lidt med dem, inden de reifek?« »Toget gaar Klokken halv syv, og nu erKlotteu seksz det oil vcete umuligt for Dem at naa til Banegs i rette Tid·« Ende paa tredje Del. Fierde Del. Berti-a os Susamm I. En Ulylkesdag. J Velgjorenhedsgade begyndte tnan ud paa Eiter dagen at blive ilke saa lidt belyniret over, at den entT sorlpb ester den andeu, uden at Suscinne kom hjemigset Da Moder og Dotter havde spist til Middag— bit tun tort Brod - satte de sig ved Vinduet for at holdtt tned de fokbigaaende. ; »Nam« skreo du sidst til Besteiader?« spntgnt ester en længere Pause »For tre Dage siden, for at nnderrette ham n » sorgelige Stilling, i hoillen vi nu besinder os.« s »Det er nndei·ligt, at du end-In ikke hat faaetS i »Ja, nnderligt.« »Halt plejek jo altid at soare omgaaende·« ,Jeg er ogsaa uwlig; maaske er han syg.« »Du inaa ikke gis-re dig saa mpele Tanker, ljcert der; hvis Bestesader var san syg, at han ikke selv lun ! ve, saa vilde not en eller anden i Manewille unden « derotn.« »Ja, det tcenker jeg ogfaa.« »F Morgen kotntner der nok Brev sra hain.« ,,Det haaber jeg.« Da Klokken slog fein, kunde Felieiä og BekthCIIM I gere blive siddende rolige paa deres Pladser. VMW ! aabnet, og bestandig kigede en as dem nd for at fpthki i den langselsfuldt ventede. Men der var ingen at pjms I fanne kont ilke. Hvad skulde dette betyde? Dei-es Taalinodighed var udtqmt, og Utaalmobi i esterfulgtes as unrevnelig Ftygt. i Enhver kjender den gruelige Rædsel, sont man It f i Ventetiden. Allehaande merke Foresiillinger meld! I den ophidsede Jndbildningskrast soregsgler en de ukIv ste Billeder. Felicia og Bertha var srygtelig forpintk Og M hvad de skulde trenke ellert sige. Uden at nnele et Ord« , om de var bange for at here deres egne Stennner, l de med at sende hinnnden spørgende Blicke. TAMWIVI : dem i Oinene, og de stial sig til at aftssre dem fol« forssrcelke hinanden. Begge havde de den TanlecI ikke turke give Udtryk i Ord, at der nmatte viere til-todt sanne en lIlyIke. Do Klokken var ötte, ca Makket fnkdt IM- VM tvivlelscn neu-. ) I »Hu-ad Inn der doa viere bæiidt mit Bimth l FEUCEO idkk hUU kefsie sig blea oc: rlIstende over bew» Tisse Ord esterfnlqtess of et Udbrnd of Snnrte ; gnv sia til at hnlke bojt Adspklllge Cfsteierne I Hnset bavde set SUIIIIIIU W de vidfie at hnn ikke var kommen hjetn iaIkII UND US Vekkbs Mk Weget bekytnrede Tre ellsk sikkßnl der horte deres Hulken og Klage, kotn ind til dem IS at troste dem Men tille de trosiende Oid befv«l«d« med Gestad og Halten Den nnge Pige var naW SWMY 09 Moderen var bensunken i mark irortvivisI UsIAsdelig gientog Felicim ,.T er nma være tilstodt mit Born en IIllIkkc Ratten brød frem. Felicin, der lcenge hAVde W Og UVWEgsllg, vilde reife sig for nt aabne VIIIDW Pllldselig vaklede hnn sagte-de med AkWIIei Vg faldt enn sotn dsd » Vertha Udsipdte et hiertesfjærende Skklg IV siv til Moderen Hun hvekken wrte sig eller gAV W tth fW sig. Hun var stiv og kold som en dsb (Fpktsc!»ss«"